DOCSLIB.ORG

Årsmelding 2017

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsmelding 2017 VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING NORD-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT 2017 Om jordskifteretten Tall fra statistikken: Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker etter jordskifteloven. Jordskiftesaker er 2015 2016 2017 knyttet til fast eiendom, og alle jordskiftesaker Antall slutta saker 65 56 63 har det til felles at de er et redskap for å endre Nye saker 84 52 65 enten selve eiendommene eller bruken av dem og Foreliggende saker 102 95 94 tilhørende rettigheter. I en sak for jordskifteretten Antall parter i sakene 1 193 455 1 446 Km merka grense 369 194 164 kan en f.eks. få fastlagt grenser eller Innmålte grensepunkt 1 587 1 494 889 bruksforhold, bytte areal og bruksretter eller få Areal 1 558 4 736 1 061 fastsatt bruksregler. Km privat veg behandla 40 11,8 72,2 Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Kommunevis fordeling av saker: har kontorsted på Lillehammer. Nord- Gudbrandsdal jordskifterett administreres Slutta saker Nye saker Foreliggende Kommune sammen med Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal 2017 2017 saker 01.01.2017 jordskifterett. Lillehammer 4 4 2 Gjøvik 4 6 6 Sør-Fron 5 7 13 De to domstolene dekker kommunene: Ringebu 5 7 11 Lillehammer, Gjøvik, Sør-Fron, Ringebu, Øyer 1 3 4 Gausdal 4 1 3 Gausdal, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Østre Toten 1 0 4 Nordre Land, Søndre Land, Gran, Lunner, Vestre Toten 3 3 3 Jevnaker, Skjåk, Lom, Vågå, Lesja, Dovre, Sel og Nordre Land 2 6 9 Nord-Fron. Søndre Land 5 3 1 Gran 10 7 9 Lunner 2 2 3 Bemanning Jevnaker 0 1 4 Ved utgangen av 2017 har domstolen 13 ansatte. Skjåk 4 0 1 Lom 2 0 0 Bemanningen fordeler seg på fire saksbehandlere, Vågå 2 0 2 fire ingeniører, fire jordskiftedommere medregnet Lesja 3 3 2 leder og en konstituert dommer. Dovre 0 1 2 Sel 5 8 10 Nord-Fron 1 3 5 En dommer gikk av med pensjon 1.4.2017. Tre Sum 63 65 94 pensjonerte jordskiftedommere har vært innleid på timebasis for å avslutte saker. Deres arbeid Krav om sak for jordskifteretten utgjør om lag 8 månedsverk. Domstolens leder er Både grunneier, fester og den som har rettighet i Britt Rusten. fast eiendom kan kreve sak for jordskifteretten. Offentlige myndigheter kan sette fram krav om sak Arbeidet i 2017 på nærmere bestemte vilkår. Jordskifteretten har avsluttet 63 saker i 2017. Av disse var 46 i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal Kravskjema med veiledning og orientering om og 17 i Nord-Gudbrandsdal. Ni av sakene er jordskifte finnes på www.jordskifte.no. Ta gjerne behandlet av dommer fra annet sokn. kontakt med jordskifteretten om du ønsker mer Jordskifteretten fikk inn 65 nye saker i 2017. informasjon eller veiledning. Dette er en økning fra 2016. Av disse er 50 i Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal og 15 i Nord- Gebyr for jordskiftesaker er pr. 1.1.2018 Gudbrandsdal. Fire saker er overført til annet registreringsgebyr på kr. 5 650, partsgebyr på kr 2 260 pr. part, grenselengdegebyr på kr 2 260 pr sokn grunnet inhabilitet. Ved årsskiftet har påbegynt 0,5 km grenselengde og kr. 75 pr. domstolen 94 foreliggende saker, hvorav 72 i grensemerke Dersom retten settes med med- Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal og 22 i Nord- dommere, kommer godtgjøring til disse i tillegg. Gudbrandsdal. Åtte av sakene behandles av Kostnadene med saken skal etter jordskifteloven dommer fra annet sokn. Det er noe ventetid for å fordeles på partene etter den nytten de har av saken. få saker til behandling. Postadresse Besøksadresse Telefon 61 99 15 00 www.jordskifte.no Elvegata 19 Elvegata 19 Telefax Bedriftsnr. 974 725 983 2609 Lillehammer Lillehammer [email protected] .
Load more

Recommended publications
  • Landbruket I Ringebu Kommune 1 Hilsen Fra Ordfører Landbruket Er Ei Svært Viktig Næring I Ringebu
    Fåvang Bondelag Ringebu Bondelag Foto: Lars Tvete Landbruket i Ringebu kommune 1 Hilsen fra Ordfører Landbruket er ei svært viktig næring i Ringebu. Landbruket er grunnlaget for at det bor folk over heile kommunen, og grunnlaget for mye anna nærings- verksemd. Næringa står saman med den landbruksbaserte industrien for ein Ringebu fjerdedel av den samla verdiskapinga i kommunen. Vi er avhengige av eit aktivt landbruk for å kunne halde oppe det vakre kulturlandskapet vårt. Ikkje minst er det viktig at dei store beiterssursane i utmarka vår blir utnytta, Oppland både fordi dette er fornybare ressurser som bør brukast, og for å kunne behalde dei åpne fjellområda våre. Kulturlandskapet er sjølve grunnlaget for reiselivsnæringa i vår region. Det har vore store omstillinger i landbruket dei siste tiåra. Talet på aktive gardsbruk er kraftig redusert, medan produksjonen på dei bruka som er i drift har auka tilsvarande, slik at samla matproduksjon i Ringebu kommune er ganske stabil. Med kraftig folketalsvekst i landet er det behov for auka matproduksjon framover. Denne produksjonsauken bør Ringebu ta sin del av. For å stimulera til dette er det innført eige ordning i Ringebu med kommunalt tilskott til nydyrking, rydding av beite, grøfting og kjøp av mjølkekvote. Det har kome svært mange søknader på desse ordningane dei to åra vi har hatt dei. Det syner at det er mange bønder i Ringebu som har tru på framtida, og som ønskjer å styrke garden sin ved å utvide produksjons- Ringebu ligger i hjertet av grunnlaget. Det er flott. Gudbrandsdalen. Kommunen har ca. 4500 innbyggere og er en kommune Eg ønskjer landbruksnæringa i Ringebu lykke til med framtidige utfordringar.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent.
    [Show full text]
  • Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR
    Ark.: Lnr.: 1463/13 Arkivsaksnr.: 13/260-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VERTSKOMMUNEAVTALE FOR FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: 1. Vertskommuneavtale 2. Budsjettall for fellestiltak driftsåret 2013 SAMMENDRAG: Rådmannen legger fra forslag til avtale mellom Lillehammer som vertskommune og Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker. Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune samarbeider om fellestiltaket «Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp». Fakta: Kommunestyrene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu har tidligere vedtatt at fellestiltakene som omhandles av denne saken skal organiseres etter vertskommunemodellen (uten nemd). Avtalen utformes med Lillehammer kommune som vertskommune. Ringsaker kommune har sluttet seg til dette. Ringsaker kommunes deltagelse er begrenset til samarbeidet om kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Her reguleres en kommunes (samarbeidskommunes) anledning til å delegere myndighet til en vertskommune for å «… utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning».
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Helseregion Sør-Gudbrandsdal
    Interkommunalt samarbeid om primærhelsetjenester i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Hovedavtale Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal Innholdsfortegnelse 1. Parter ............................................................................................................................................................................. 2 2. Bakgrunn og lovverk ………………………………………………………………………………………………………2 3. Formål…………………………………………………………….……………………………………………………………. 2 4. Om organiseringen av samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal………………………………..3 5. Vertskommune og utviklingssamarbeid ………………………………………………………………………...5 6. Vertskommunensplikter……………………………………………………………………………………….……..…6 7. Samarbeidskommunens plikter…………………………………………………………………………….………..7 8. Prinsipielle saker………………………………..…………………………………………………………………………7 9. Budsjett, regnskap, og økonomiske oppgjøret……………………………………………………………......7 10. Om klage, kontroll og tilsyn……………………………………………………………………………………….….8 11. Om nærmere regler for utvidelse av samarbeidet………………………………………………….………8 12. Varighet………………………………………………………………………………………………………………………8 13. Nærmere regler for uttreden, mislighold, og avvikling av samarbeidet……………………..……9 14. Tvister………………………………………………………………………………………………………………...………9 15. Ikrafttreden og revisjon………………………………………………………………………………………..……...9 16. Dato og underskrifter………………….………………………………………………………………………….…....9 1 Hovedavtale - Helseregion Sør-Gudbrandsdal 1. Parter Avtalen er inngått mellom Gausdal kommune, Lillehammer kommune, Nord-Fron kommune, Ringebu kommune, Ringsaker kommune, Sør-Fron
    [Show full text]
  • Økonomiske Ringvirkninger Av Reiseliv I Hedmark Og Oppland 2005
    Petter Dybedal TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 TØI rapport 863/2006 Økonomiske ringvirkninger av reiseliv i Hedmark og Oppland 2005 Petter Dybedal ISSN 0808-1190 ISBN 82-480-0697-2 Papirversjon ISBN 82-480-0698-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2006 Forord I perioden 1999 – 2002 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI), i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og Statistisk sentralbyrå, forskningsrådprosjektet ”Utvikling av data og modeller til analyse av turismens regionale og lokale betydning”. Dette verktøyet ble laget for å utarbeide (blant annet) fylkesvise og regionale analyser av reiselivets indirekte og direkte virkninger. Med utgangspunkt i dette verktøyet og nyere data for turistovernattinger og forbruk har TØI beregnet de økonomiske ringvirkningene av reiseliv for Hedmark og Oppland og for spesifiserte regioner innen fylkene. Oppdragsgivere er Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, som også har tatt initiativet til undersøkelsen. Oppdraget omfatter også analyser av økonomiske virkninger av hyttebygging og hytteturisme. Resultatene herfra er presentert i rapportens del 2. Rapporten er skrevet av Petter Dybedal, som også har vært TØIs prosjektleder. Jan Vidar Haukeland har kvalitetssikret rapporten og Tove Ekstrøm har stått for behandling av tekst og tabeller og tilrettelagt rapporten for publisering. Oslo, desember 2006 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jan Vidar Haukeland instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag 1 Innledning.......................................................................................................1
    [Show full text]
  • 7. Jernaldergravene I Gudbrandsdalen Og Maktsentret På Hundorp
    7. JERNALDERGRAVENE I GUDBRANDSDALEN OG MAKTSENTRET PÅ HUNDORP Jan Henning Larsen, Kulturhistorisk museum Som jeg skal vise i det følgende, har gravene vært gjenstandsmaterialet. Asbjørn E. Herteigs tilsva- den viktigste kilden til å forstå bosetningen, ikke bare rende arbeid for Toten (1955) er også en klassiker i de østnorske dalførene, men også på flatbygdene. for romertidsforskere. Artikkelens viktigste mål er å systematisere og gi en Bjørn Hougen kom etter sine stilhistoriske stu- samlet fremstilling av gravminner og gjenstandsfunn dier på 1930-tallet til å ta fatt på innlandets jern- fra jernalderen i Gudbrandsdalen. Materialet er stort, alder. Hans store bok Fra seter til gård (1947) er en uoversiktlig og fragmentarisk. Fremstillingen skal også bosetningsanalyse av innlandsdalene. Med den fine tjene som bakgrunn for presentasjonen av funnene av stilføringen er avhandlingen likeledes blitt et klassisk gårdsanlegg ved undersøkelsene i forbindelse med ny arbeid innen norsk arkeologi. Fortsatt må dette regnes E6 gjennom dalen. Hvilke gravfunn og gravminner som hovedarbeidet om jernalderen i Gudbrandsdalen. har vi, og hvilke tidsperioder stammer de fra? Hva Senere har Ola J. Melby (1978) foretatt en omfattende forteller de om samfunnet og bosetningen? Hva vet vi gjennomgang og vurdering av kildematerialet fra den om de store gravhaugene på Hundorp, og hva forteller søndre delen av dalen. de om et maktsentrum her? I de tidligere bosetningsstudiene var områder med graver og gravfunn likestilt med bosetningsområdene, slik som i Bjørn Hougens fremstilling. Vi ser at gravene GRAVENES BETYDNING I STUDIET er en begrenset kildegruppe etter at metoden med AV JERNALDEREN – ET TILBAKEBLIKK maskinell sjakting og flateavdekking ble vanlig. De De siste 25 årene har bosetningsspor fått en stadig tilhører en avgrenset periode av jernalderen.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, Nordre Fron Prestegjeld Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, nordre Fron prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 195 Etternamnsregister ...................... 243 Fødestadregister .......................... 291 Bustadregister ............................. 297 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kommunereform Presentasjon På Åpent Møte På Fåvang Skole 08.01.2015 Regjeringen Har Besluttet Å Gjennomføre En Kommunereform
    Kommunereform Presentasjon på åpent møte på Fåvang skole 08.01.2015 Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform. Stortinget har sluttet seg til dette og til de mål som er satt for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen sier at kommunereformen er en velferdsreform. Den handler om bedre velferdstjenester der folk bor – nå og i framtida. - 2 - Ringebu kommune har valgt å møte utfordringen fra Stortinget og regjeringen ved å mobilisere hele det politiske spektret til samarbeid. Formannskapet og representanter for de partiene som ikke sitter i formannskapet utgjør ei strategi- gruppe for å legge til rette for kommunens veivalg. Gruppa består av Erik Odlo, Sp, ordfører Brede Vestby, Tvl, varaordf. Arne Fossmo, Ap Kristine Valebjørg, Sp Oddrun Søreng, Tvl Mette Haverstad, Ap Berulf Vaagan, V Audun Amundsen, H Mona Lillegård, Frp (erstattet Stein Nerli Morken) - 3 - Regjeringen begrunner reformbehovet særlig i følgende forhold: 1) Befolkningsutviklingen 2) Sentralisering 3) Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger 4) Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene 5) Økte krav til kapasitet og kompetanse 6) Utfordringer for lokaldemokratiet Strategigruppa i Ringebu aksepterer beskrivelsen av dagens kommuner tilstrekkelig til at vi kan gå videre i prosessen. - 4 - Aksepterer vi disse målene? Strategigruppa mener: Regjeringens mål med reformen: Styringsgruppa aksepterer denne delen av målet, men er usikker på om den foreslåtte kommunereformen Gode og likeverdige er den eneste og beste veien til dette målet. tjenester for innbyggerne Kommunereformen alene er ikke tilstrekkelig til å oppnå Helhetlig og samordnet en tilstand av ”helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.” samfunnsutvikling Regjeringen synes å legge en ensidig økonomisk forståelse av begrepet til grunn.
    [Show full text]