DOCSLIB.ORG

Тье Bergen School of Meteorologyl

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Тье Bergen School of Meteorologyl Bulll!tin Amel'ic ТЬе Bergen School , again into the .' spread scientij of Meteorologyl · lowed the еагli in the 1850's :', ТЬе Bergel The Cradle of' modern weather-forecasting Ву Ralph Jewell figure: '•. (1862-1951), 1 , and tl · е'уегу way,]ac With the weather а major factor in the process of survival ofpressure and temperature which . · Bjerkne~' son а and development, it is по surprise that fishermen and it allowed, theproblem of cyclones at the beginn . considered аз а ргоЫет for scien- . sma!! farmers in Westeгn Norway have Ьееп preoccupied Sфооl in 191 се could Ье solved. '•• and Тог Bergl with some sort of foгecasting for century ироп century. It But the [иПег awareness of the · , А! though th was а surprise, however, that the coastal town of Beгgen unexpected complexities of the at-' of t should Ьесоте the cradle of meteorology as atwentieth­ mosphere's behaviour combined .both in workin, with the gr0wing amount of routi­ century science. It was as late as60 years 8go that а small пе work in official meteorological gгoup of researchers - the so-called Bergen School of institutions apparently led to а Mt?teorology - developed а гemarkabIe ilew kind of ,growing pessimism, еуеп apathy,. towards the theoretical problem . weather-forecasting practice. Their effort quickly Ьесате tbe physical dynamics of cyclones the most conspicuous of аll the vaгious initiatives which Essence of the Bergen Schoo! competed to Ьесоте the guiding pгinciple for the massive historical significance is· that it and urgent task of гeconstгucting inteгnational cooperation supplied ап extremely . r~vision of the principles of inmeteorology afterthe FirstWorld War. orology and. that after the Bergen School meteorology did not ТЬе Bergen group made ап the work of the Bergen School, that outstanding contribution to thc thc most thorough of аН transfor­ understanding of а great problem, mations in thc history of mete­ ТЬе author the апотаliез and paradoxes of orology took place .. Ralph Jewell was Ьот in Сот­ which had often divided mete­ wall, England 1910. Не is orologists - the problem ofmiddle­ When telegraphy opencd ир presently Research Fellow 01 the latitude atmosplleric dcpressions. ncw possibilities fqr internation­ Norwegian Research Council]or ТЬе emerging meteorology сотр­ аllу coordinated effort in mete­ SCience and the Humanities оп rised practical innovatibns in [оге­ orology during the 1850's and leave 01 absence .from his post ае ' casting proccdures as' well аз а 1860's тапу governments estab­ the Department 01 phiiosophy, conceptual revision оС the struc- lished official institutions [ог the University 01 Bergen, (о which he ~, ture of cyclones. ~ scientific' nianagement of the new was appointed in 1966. «Polar Front MeteoroJogy», аз opportunities. ЕасЬ participating Beginning М! studies in the the Bergen SchooJ's methods and state had its own pattern of initi­ Natural Sciences, Ьи! provoked Ьу ideas werc calIcd during thc Twcn­ atives and priorities, but the pгac~ philosophical and social problems ties, signallcd thc bcginningof а tiCal usefulness of anticipating аЬои! scimce, Ralph Jewelllurned new phase in thc dcvclopmcnt of storms was seen Ьу аН of thcm and his attention 10 the humanislic . meteorology. 1t is а challenge to thus ihe problem of the dynamics study 01 science, grad~aling ./roт find а way of accounting [ог how of travelling depressions (<<lows», ~he University of Leicesler in 1964 mcteorology was changed as а ог «cyclones») Ьесате established in Philosophy, History 01 Science scicnce, and .how it was, through as the l~ading challenge for scien­ and Psychology. tific rneteorology. The author is nош preparing ]or I Reprinted Ьу permission of the Editor, publication а compie/lensive ас­ Research i/l Non\'ay 1979. Oslo 2, Norway, ТЬеге was а widespread ор­ соиnl and analysis 011he history рр. 1-8. We regret (Ьа! the weather maps in timism that with telegraphy and full color in (Ье original had '10 Ье limited the Bergen School 01 MeteorQlogy. Ьете 10 the most significant colors. the daily synoptic representation 824 Amel'ican Meteol'ological Society 825 into the same kind оЕ wide­ nections of Scandinavian expedi­ rangements which satisficd Ыт scientific decline which fol­ tion-related research, Ье аn­ that his work il1 Leipzig would the earlier surge of creativity nounced the original research Pl'O­ continue undcr favourable conditi­ the 1850's and 1860's,. gramme [гот which the Bergen ons, Bjerknes accepted this ofТeг. The Bergen School had four School's new meteorology иl­ Оп 23 August 1917, Bjcrknes figures: Vilhelm Bjerknes timately sрг;шg. wrote to his friend and confidant 862-1951), who wa,s the senior Bjerknes' great plan, of adopting Svante Arrhenius about the ,,,,,,.,.u',,, and (Ье key personality in the research criteria of physics for developments in his research рго­ ,Jack Bjerki1es (УilЬеlт the scientific handling of the сот­ gramme ир to the departure [гот '1JI',H"'''''q son iщd twenty уеагэ old plex problems оЕ meteorology and Leipzig: the beginning of the Bergen ultimately of weather fогшisting, «Concerning scientific work ЭсЬооl in 1917), Halvor Solberg was stated clearly and firmly in the бnа! year in Leipzig has Ьееn Тог Berg~ron, 1904. As а scientific manifesto it extremely fruitful. For,.., the first Although the most striking in­ was so attractive that it won sup­ time, we have made headwaywith tions of the Bergen School, port from the Carnegie Institution meteorological prognosis based оп in working methods and the­ (support which lasted from 1906 to dynamical principles. How тисЬ огу, were mainly due (о the three 1941), it attracted talented recruits practical significance this might younger personalities, (Ьеу were to· his project, and it helps to have, it is still (оо 800n to say; But only possible within the context of exp1ain why it was Bjerknes who as theory, it looks promising.» Vilhelm Bjerknes' well-established was called to а professorship to Оп 18 December, after his first research strategy and the inspiring lead а new Geophysics Instittite at leadership Ье always seemed: to the Uпivегsitу ofLeipzig where he autumn i Bergen, Bjerknes wrote to Arrheriius: «. we аге really provide. began his tепurе in January 1913. А! Leipzig Ье continued his getting оп with the prognosis рго­ dynamical invеstigаtiоnsипdег Ыеm, using dynamical principles. The Pre-Bergen School conditions which augured well in Up to а certain poinfit is going well, and strangely enough it is Meteorological Research 1913 but which deteriorated after Programmeof Vilhеlпi ту old circulation-theorem which the onset of war in 1914. At Bjerknes . seems to ofТeг moSt, so [аг at аnу Leipzig Вjегiщеs hoped to achieve After showing great talent in rate. But other paths appear to Ье а theoretical sоlиtiоп to the pro­ physics in continuirig the intellec­ opening ир too - competitio;t is Ыет of the atmosphere's dy­ healthy after аН. Therei~ still а tually extremely ambitious рт­ паmics conceived as а problem of long way to go to anything ргас­ grammc of his fa1hei' С. А. Bjerk­ physics. nes who sought 10 'ау new tical, but in аnу case it feels foundations' for understanding satisfying when it turns out that the properties оЕ thc all-pervading The nе", conditions atmospheric phenomena develop medium «ether», in' performing at Bergen accordlng (о the laws of nature.» excellent experimental and theo­ Bjerknes' war-time difficulties These «other paths» were the first retical work as Hertz' assistant at while living апd working in Ger­ hints towards new approaches Воnn, and in his first academic тапу during the war сате (о а in meteorology - approaches in the position аз Lecturer, afterwards head in the winter of 1916-1917. spirit of the Bergen School as Professor, in Mechanics at the ТЬе food shortages and other re­ opposed to Bjerknes'· earlier pr6- . Тесhпiсаl Uriiversity of Stock­ strictions which Ье had to [асе gramme. Ьоlт, Vilhelm Bjerknes Ьесате encouraged family and fricnds to Several factors afТected the тоге and тоге occupied with ех­ arrange [ог Ыт to return to Nor­ emergence of new «strains» of еn­ ploring (Ье research оррогtиnЩсs way. At the same time ambitious quiry within the Bergen-based in meteorology and hydrography developments were' afoot in Вег­ Bjerknes-led group. ТЬе change \vhich had Ьееn dramatically gen, where the oceanographer [~oт the established academic opened ир Ьу hiS. discpvery 'of а Bjern Helland-Hansen was busy тШеи of Leipzig to the тисЬ less (Ьеогет in 1897 сопсегniпg cir­ establishing а new Geophysics In­ [огтаllу academic situation in cu1ation in fluids, Attempting (о stitute within the framework of Bcrgen, (Ье improved access to make the step from а c1assical Bergen Мивеит. Scandinavian meteorological data hydrodynamics of аn idealiscd flu­ Оп 17 March 1917, the council and the influence (jf new colIeagues id, to а physical hydrodynamics of of Bergen Museum sent BjcrkfIes such as the oceanographer Bjern the actual fluid bodics оЕ осеаn its invitation to а specially created HelIand-Наnsеn, аН plaved some . and atmosphere, and supported Ьу second professorship at the Geo­ part in the subtle processes Ьу characteristie «outdoor» соn- physics Institute. After making ar- which new circumstances evoked 826 Уо/. 62, No. 6, June АШgаtеn ЗЗ - the home 01 lhe Bergen School. Siluated оп Ihe edge 01 Bergen 's .fines/ public park оп а rise ofland nеат. Ille town cenlre tMs house providea splendid accommodalionfor Ihe Bjerkneslamily оп Ihe ground jloor аnа for Ihe working of.fices 01 Ihe forecasting ven/ure 01 the Bergen School upslairs оп the jloor аЬоие. The house шаs /ransjerred /0 IheGeophysics Institule Ьу the lоса! shipошnеr J. L. Мошinсkеl ,n 1919. The combination 01 Ihe Bjerknes ftmily living dошnstаirs шith Ihe Bergen School шоrking upstairs mеРnl а 101 10 the young recruits jor шhот Vilhelm Bjerknes шаs а constant source 01 encouragemenl аnа i'l­ spiration, аnа for шhот in ma1V' саш Iheir time ,n Bergen was the .first long slay ашау from ftmiliar сотраn.у аnа surroundings.
Load more

Recommended publications
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Kulturlag m/slagg KULTURHISTORISK HOVE NEDRE, 67/3, MUSEUM SØR-FRON KOMMUNE, UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN OPPLAND Postboks 6762, St. Olavs Plass SARA LANGVIK BERGE / 0130 Oslo OLE CHRISTIAN LØNAAS Oslo 2011 Gård Sted Hove nedre, 67/3 Sør-Fron kommune, Oppland Saksnavn Kulturminne Oppføring av tilbygg til kårbolig Kulturlag Saksnummer (KHM) Tiltakskode/ prosjektkode 2009/12443 760087/ 204830 Eier/ bruker, adresse Tidsrom for utgravning KULTURHISTORISK Sigurd Widme, 2647 Sør-Fron 7. - 10.09.2009 MUSEUM ØK-kart M711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdato UTM sone 32 UNIVERSITETET CG 083-5-4 I OSLO Nord: 6824369,81 øst: 0551013,17 A-nr. C.nr. - - ID-nr (Askeladden) Negativnr (KHM) 128702 Cf34115 Rapport ved Dato Sara Langvik Berge 09.02.2011 Saksbehandler Prosjektleder Jan Henning Larsen Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I forbindelse med bygging av ny kårbolig ble det foretatt en kulturhistorisk registrering på Hove nedre, 67/3, i Sør-Fron kommune. Det ble gjort funn av et lag med bryggestein, kull og slagg, samt et lag som ble tolket som et dyrkningslag (id 128702). Riksantikvaren ga dispensasjon for lokalitet id 128702 med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført av KHM i perioden mandag 7. september til torsdag 10. september 2009. Laget, som Oppland fylkeskommune hadde registrert som et mulig dyrkningslag, ble omdefinert til fundament for en eldre gårdsvei som fortsatt er synlig i terrenget. Bryggesteinslaget med kull og slagg har blitt påfylt i nyere tid, men stammer opprinnelig fra lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Bryggesteinen kommer mest sannsynlig fra en gårdshaug beliggende like vest for tiltaksområdet. Slagget representerer jernfremstilling fra eldre jernalder, men opphavsstedet er fortsatt ukjent.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • 7. Jernaldergravene I Gudbrandsdalen Og Maktsentret På Hundorp
    7. JERNALDERGRAVENE I GUDBRANDSDALEN OG MAKTSENTRET PÅ HUNDORP Jan Henning Larsen, Kulturhistorisk museum Som jeg skal vise i det følgende, har gravene vært gjenstandsmaterialet. Asbjørn E. Herteigs tilsva- den viktigste kilden til å forstå bosetningen, ikke bare rende arbeid for Toten (1955) er også en klassiker i de østnorske dalførene, men også på flatbygdene. for romertidsforskere. Artikkelens viktigste mål er å systematisere og gi en Bjørn Hougen kom etter sine stilhistoriske stu- samlet fremstilling av gravminner og gjenstandsfunn dier på 1930-tallet til å ta fatt på innlandets jern- fra jernalderen i Gudbrandsdalen. Materialet er stort, alder. Hans store bok Fra seter til gård (1947) er en uoversiktlig og fragmentarisk. Fremstillingen skal også bosetningsanalyse av innlandsdalene. Med den fine tjene som bakgrunn for presentasjonen av funnene av stilføringen er avhandlingen likeledes blitt et klassisk gårdsanlegg ved undersøkelsene i forbindelse med ny arbeid innen norsk arkeologi. Fortsatt må dette regnes E6 gjennom dalen. Hvilke gravfunn og gravminner som hovedarbeidet om jernalderen i Gudbrandsdalen. har vi, og hvilke tidsperioder stammer de fra? Hva Senere har Ola J. Melby (1978) foretatt en omfattende forteller de om samfunnet og bosetningen? Hva vet vi gjennomgang og vurdering av kildematerialet fra den om de store gravhaugene på Hundorp, og hva forteller søndre delen av dalen. de om et maktsentrum her? I de tidligere bosetningsstudiene var områder med graver og gravfunn likestilt med bosetningsområdene, slik som i Bjørn Hougens fremstilling. Vi ser at gravene GRAVENES BETYDNING I STUDIET er en begrenset kildegruppe etter at metoden med AV JERNALDEREN – ET TILBAKEBLIKK maskinell sjakting og flateavdekking ble vanlig. De De siste 25 årene har bosetningsspor fått en stadig tilhører en avgrenset periode av jernalderen.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, Nordre Fron Prestegjeld Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 0518 Nordre Fron, nordre Fron prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 195 Etternamnsregister ...................... 243 Fødestadregister .......................... 291 Bustadregister ............................. 297 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Kommunereform Presentasjon På Åpent Møte På Fåvang Skole 08.01.2015 Regjeringen Har Besluttet Å Gjennomføre En Kommunereform
    Kommunereform Presentasjon på åpent møte på Fåvang skole 08.01.2015 Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform. Stortinget har sluttet seg til dette og til de mål som er satt for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen sier at kommunereformen er en velferdsreform. Den handler om bedre velferdstjenester der folk bor – nå og i framtida. - 2 - Ringebu kommune har valgt å møte utfordringen fra Stortinget og regjeringen ved å mobilisere hele det politiske spektret til samarbeid. Formannskapet og representanter for de partiene som ikke sitter i formannskapet utgjør ei strategi- gruppe for å legge til rette for kommunens veivalg. Gruppa består av Erik Odlo, Sp, ordfører Brede Vestby, Tvl, varaordf. Arne Fossmo, Ap Kristine Valebjørg, Sp Oddrun Søreng, Tvl Mette Haverstad, Ap Berulf Vaagan, V Audun Amundsen, H Mona Lillegård, Frp (erstattet Stein Nerli Morken) - 3 - Regjeringen begrunner reformbehovet særlig i følgende forhold: 1) Befolkningsutviklingen 2) Sentralisering 3) Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger 4) Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene 5) Økte krav til kapasitet og kompetanse 6) Utfordringer for lokaldemokratiet Strategigruppa i Ringebu aksepterer beskrivelsen av dagens kommuner tilstrekkelig til at vi kan gå videre i prosessen. - 4 - Aksepterer vi disse målene? Strategigruppa mener: Regjeringens mål med reformen: Styringsgruppa aksepterer denne delen av målet, men er usikker på om den foreslåtte kommunereformen Gode og likeverdige er den eneste og beste veien til dette målet. tjenester for innbyggerne Kommunereformen alene er ikke tilstrekkelig til å oppnå Helhetlig og samordnet en tilstand av ”helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.” samfunnsutvikling Regjeringen synes å legge en ensidig økonomisk forståelse av begrepet til grunn.
    [Show full text]
  • District 104C3.Pdf
    LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER SUMMARY THE CLUBS AND MEMBERSHIP FIGURES REFLECT CHANGES AS OF FEBRUARY 2019 MEMBERSHI P CHANGES CLUB CLUB LAST MMR FCL YR TOTAL IDENT CLUB NAME DIST NBR COUNTRY STATUS RPT DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3277 019519 ÅSNES NORWAY 104C3 4 02-2019 27 0 0 0 0 0 27 3277 019521 BRUMUNDDAL NORWAY 104C3 4 02-2019 41 1 1 0 -7 -5 36 3277 019523 EIDSKOG NORWAY 104C3 4 02-2019 45 0 0 0 0 0 45 3277 019524 ELVERUM NORWAY 104C3 4 11-2018 35 2 0 0 -1 1 36 3277 019525 NORD-FRON NORWAY 104C3 4 02-2019 25 2 0 0 -1 1 26 3277 019526 GJØVIK NORWAY 104C3 4 02-2019 27 3 0 0 -2 1 28 3277 019527 GRAN NORWAY 104C3 4 09-2018 10 0 0 0 -1 -1 9 3277 019528 GRUE NORWAY 104C3 4 02-2019 31 2 0 0 -3 -1 30 3277 019529 HAMAR NORWAY 104C3 4 01-2019 20 0 0 0 -5 -5 15 3277 019530 JEVNAKER NORWAY 104C3 4 02-2019 23 3 0 0 -1 2 25 3277 019531 KONGSVINGER NORWAY 104C3 4 02-2019 24 1 0 0 -3 -2 22 3277 019533 LILLEHAMMER NORWAY 104C3 4 02-2019 25 1 0 0 -3 -2 23 3277 019535 LUNNER NORWAY 104C3 4 10-2018 18 0 0 0 -1 -1 17 3277 019539 NORDRE LAND NORWAY 104C3 4 10-2018 25 0 0 0 -2 -2 23 3277 019540 ODAL NORWAY 104C3 4 02-2019 41 1 0 0 -1 0 41 3277 019543 OTTA NORWAY 104C3 4 11-2018 17 0 0 0 0 0 17 3277 019544 ØSTRE TOTEN NORWAY 104C3 4 02-2019 27 2 0 0 0 2 29 3277 019545 ØYER-TRETTEN NORWAY 104C3 4 02-2019 21 0 0 0 0 0 21 3277 019546 RENA NORWAY 104C3 4 11-2018 29 1 0 0 -1 0 29 3277 019547 RINGSAKER NORWAY 104C3 4 12-2018 36 3 0 0 -5 -2 34 3277 019549 STANGE NORWAY 104C3 4 02-2019 28 0 0 0 0 0 28 3277 019550 STOR-ELVDAL
    [Show full text]
  • Norway, Valdres, Oppland Nord Aurdal Marriages 1692-1815 Pages 1-78 0
    Norway, Valdres, Oppland Nord Aurdal Marriages 1692-1815 Pages 1-78 Parishes B (or Ba) Bang BR Bruflat . H (or Ha) Hedalen 0 Ourdal R Reinlief SK Skrutvold or Schrutvold SV Svenn es U Ulnes or Udnes Parish transcripts extracted and compiled by: Lloyd A. Olson N. AURDAL Varriages 1692-1730 I 1692 June 12 Arne Timandson Fremgaarden & Sigri OlsD 'forsrm 26 Joen Anderson Clemesrud & Sigri RagnilsD Christopher Olsen Berris & Barbara HaagensD Jorgen Pedersen Coltmand & Dus OlsD Aug 17 Niels Borgiersen Piltinøsrud & Goro TostensD Hans O.ensen Tollefsrud & Guro NielsD Torkild Reierson Graat & Gioran AndersD 21 Erik Endresen Maldalen le Sept 16 Gulbrand Erikson & Marith JonsD Kilsrud Knud Halvorsen & ~.arit TostensD at Siverwi 19 Ingebret Olsen Findstuen & ~.aren GundersD Mogens Field & Kari ChristophersD Nov 12 Gulbrand Thorsen Nas & Ingebor OlsD Niels Olsen Ranum & ~iarte TorsD Rolloug Deo 3 Ole Pedersen Bruf'lad li Donna GulbrandsD Soelberg 1693 Jan 6 Hans Hanson overby & Giertrud NielsD Stugaarden * Gulbrand Olson & Sigri TorsD Sucche * Peder Hansen Hogsrud & Kari PedersD · Even Hansen Piltingsrud & Guri OlsD Mar 19 ~a4ø Olaa 6 Qata IClmsl ■D ~ Apr 2 Halvor Hevelsen Smmi & Aase JohansD Broderud 23 Thomas Nielson Oihuus & Groo HerbranclsD * J'une 24 Peder Jonsen Graaf' & Ingri AndersD Aug 26 Knud Hanson & Barbara NielsD Semcle ** Sept .3 Niels Tollefsen & Bagnild SvendsD Stanset Erik Guttormsen stugaard & Anne JonsD Graaf 2.3 Peder Olson Espelien & Groe KnudsD Jafei Oct 1 Ole Erikson Hot & Giertrud PedersD Bestekind 7 Joen Jogerson Thorlun
    [Show full text]
  • GUDBRANDSDALSLAGET STEVNER HISTORY 1909 - Present
    GUDBRANDSDALSLAGET STEVNER HISTORY 1909 - Present YEAR PLACE HISTORIC HIGHLIGHTS 1909 Minneapolis, MN Group formed at Minnehaha Park in Minneapolis, MN and formally organized on Sept 12th, 1909 1910 Minneapolis, MN Pastor Thorkveen first chairman - served until he died in 1923 1911 Minneapolis, MN Elected consultant from each of the 14 parishes in Gudbrandsdal, Norway, plus regular officers 1912 Fargo, ND $200 appropriated for the erection of a Prillar-Guri monument at Kringen, Sel Tour to Norway - Pastor Thorkveen led group of 28 to Norway received Norsk flags from 14 Gudbrandsdal Prillar Guri Monument parishes - King Haaken VII conferred the Order of St. Olaf Kringen, Sel, Norway on Pastor Thorkveen 1913 Glenwood, MN 1914 Minneapolis, MN Over 50,000 Bygdelag members met at the Minnesota State Fair Grounds to celebrate the 100th anniversary of the signing of the Norwegian constitution on May 17, 1814 - American flags sent to Norway 1915 Fargo, ND Over 2000 attended Stevne 1916 Eau Claire, WI Over 2000 attended Stevne - Bygdelagenes Eidvoll where the Fællesraad formed - Lars P. Thorkveen was first secretary constitution was signed 1917 Willmar, MN 1000-1200 attended Stevne - American patriotism emphasized - collected money for the Red Cross 1918 No meeting during WWI 1919 Minneapolis, MN Stevne moved from Fergus Falls to Minneapolis because a tornado ripped through Fergus Falls shortly before meeting 1920 Fergus Falls, MN Presented self portrait to Lars Thorkveen which was sent to Lom. Pipe organ fund started for Sør-Fron Church - gave
    [Show full text]
  • Hauglegging I Sør-Fron – Hva Var De Redd For? Gravfunn, Løsfunn Og Flomskred I Yngre Jernalder
    FAGFELLEVURDERT VIKING, Norsk Arkeologisk Årbok, Vol: LXXXIII (2020), 35–55 ARTIKKEL ISSN 0332-608x – DOI: http://dx.doi.org/10.5617/viking.8266 Andreas Ropeid Sæbø Hauglegging i Sør-Fron – hva var de redd for? Gravfunn, løsfunn og flomskred i yngre jernalder The density of large burial mounds in Sør-Fron shows that interring bodies in earth and stone was an act of great importance to the populace at some point in prehistory. In this paper I analyse grave finds and stray finds to establish when this need was at its most urgent. My results imply that the majority of the mounds date to the Late Iron Age, and show that the mounds had the agency to structure ritual action in the area at this time. Natural disasters, especially in the form of landslides, constituted a constant threat to the farming communities of the area in the Late Iron Age. Drawing on the work of Tarlow (1995), Skre (1996), Gardela (2016) and Eriksen (2019), I argue that constructing mounds was a way of coping with these threats through a manifestation of land ownership and a strategy of “ritual fertilization”. Innledning Fra historiske kilder veit vi at det har vært bemerkelsesverdig mange store gravhauger i Sør- Fron kommune i Gudbrandsdalen. Over halvparten av dem vi kjenner fra beretninger fra 1700-tallet, er blitt fjerna. Ingen av dem er fagmessig gravd ut. Derfor er dateringsgrunn- laget for haugene relativt dårlig. I denne studien analyserer jeg løsfunn og gravfunn fra Sør-Fron for å anslå når bygginga og bruken av haugene i området var på sitt mest omfattende.
    [Show full text]
  • Oppsummering Av Høringsuttalelser
    Oppsummering av høringsuttalelser Videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF 19.04.2021, versjon 1.0 2 Innhold 1. Hovedtrekk fra høringsuttalelsene ................................................................................................ 6 1.1 Utfordringer med dagens sykehusstruktur ............................................................................. 7 1.2 Høringsinstansenes primære og sekundære forslag til sykehusstruktur i Innlandet .............. 7 1.3 Vurdering av prosjektgruppens anbefaling ........................................................................... 11 1.4 Forslag til justeringer og forbedringer .................................................................................. 11 1.5 Kommentarer til høringsdokumentene................................................................................. 11 2. Høringsbrev ................................................................................................................................... 12 3. Oppsummering av høringsuttalelser ........................................................................................... 14 3.1 Kommuner i Hamarregionen ....................................................................................................... 14 3.1.1 Hamar kommune .................................................................................................................. 14 3.1.2 Løten kommune ................................................................................................................... 15 3.1.3 Ringsaker kommune
    [Show full text]
  • The Deglaciation and Vegetational History of a Former Ice-Dammed Lake Area at Skåbu, Nord-Fron, Southern Norway
    The Deglaciation and Vegetational History of a Former Ice-dammed Lake Area at Skåbu, Nord-Fron, Southern Norway INGVILD ALSTADSÆTER Alstadsæter, I. 1982: The deglaciation and vegetational history of a former ice-dammed lake area at Skåbu, Nord-Fron, southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 39-43. Cores obtained from a small peat bog within the area of a former ice-dammed lake show that 1.7 m of sik were deposited during the ice lake phase. The pollen in the silt is dominated by grasses and other NAP. A small transitional zone with coarse gyttja above the silt was radiocarbon dated at 8780 ± 2 10 yrs B.P. The pollen diagram shows Betula and Hippophåe maxima at the dated levd. This date gives a minimum age for the drainage of the lake, and indicates that it existed for only a short period . Contrary to earlier suggestions, a valley fill of trill and sediments at Skåbu was not able to maintain the lake after the deglaciation. In a 2.1 m-thick peat layer, above the gyttja, Pinus is the dominating pollen, indicating the presence of a dense pine forest. The Alnus Rise is radiocarbon dated at 7870 ±80 yrs B.P. Ingvild Alstadsæter, Postboks 7, 5427 Urangsvdg, Norway Introduction A large ice-dammed lake, Storsjøen, is known to have existed in the Vinstra river system during the last deglaciation (Rekstad 1898, Ramsli 1947, Bergersen 1971). Delta terraces at the mouths of inflowing rivers indicate a lake water level corresponding to the lowest point of the watershed to the south (Fig.
    [Show full text]