Innhold

NSBs forretningside og overordnede styringsprinsipper. . l Hovedtall . 2 Adm dir Kristian Rambjør: Prioritering ...... 3 Styrets beretning...... 4 Organisasjon...... 10 Regnskapsprinsipper . Il Resultatregnskap...... , . .. 12 Balanse ...... 13 Kontantstrømanalyse ... 14 Noter - Trafikkdelen .. 15 Iijørevegens resultatregnskap og noter ...... 19 Internasjonalt samarbeid . . . . 21 Personalet ...... 22 Kompetanse ...... 24 NSB og HMS...... 25 Miljø ...... 26 Jernbanevirksomheten . . . . 28 Persontrafikkdivisjonen ...... 29 Godsdivisjonen . . . 34 Servicedivisjonen . . . . 38 Banedivisjonen...... 40 Biltrafikkdivisjonen ...... 42 Reisebyrådivisjonen , ...... 46 Eiendomsdivisjonen...... 48 Managing Director Kristian Rambjør: Priorities. . . . . 51 . Report of the Board of D~rectors . . . 52

Årsrapporten er redigert ved NSBs Foto: Informasjonsavdeling v/ Stig P Pettersen. Ariders Haakonsen Rune Fossum Redaksjonen er avsluttet 7. april 1994. ; Morten Brun :Iijetil Rolseth Opplag: 7.500 eksemplarer. Svein Graadal Papir: 140 g Cyclus offsetpapir Tone Stenstad 200 g Cyclus offsetpapir Trykk: Godtfreds trykkeri A/ S, Oslo.

Design: Audio Grafisk AS N'SBs forretningside

"NSB skal utvikle, markedsføre og produsere konkurransedyktige:

transporttjenester for arbeids-,• forretnings- og fritidsreisende, slik at de får dekket sitt reise- og opplevelsesbehov.

transporttjenester for bedrifter• og organisasjoner, slik at de kan utøve sin næringsvirksomhet på en økonomisk og effektiv måte.

jernbanetransport med ansvar for egen kjøreveg skal være kjernen i virksomheten. "

Felles verdier i NSB

Utøvelse av lederskap i NSB skal prøves i forhold til:

Og skal være: Fundamentet for en desentralisert styringsfilosofi. Hovedtall

FINANSIELLE NØKKELTALL 1993 1992 Trafikkdelen (mill kr) Salgsinntekter, andre inntekter 4.081 4.098 Offentlige tilskudd 931 750 Offentlige kjøp av ~enester 373 405 Driftsresultat 350 469 Årsresultat -101 259 Investeringer i varige driftsmidler 1.284 810 Kjørevegen (mill kr) Nyinvesteringer 904 889 Drift- og vedlikeholdskostnader 1.496 1.656

ØVRIGE MÅLTALL 1993 1992 Persontrafikk (mill) Reiser 37.,5 35,8 Personkilometer 2.316 2.256 Godstrafikk (mill) Tonn 20,3 18,6 Tonnkilometer 2.368 2.479 Banenettet (km) Banenettet totalt 4.027 4.027 Herav elektrisk drift 2.422 2.422 Dobbeltspor 104 99 Stasjoner (antall) Be~ente ekspedisjonssteder 157 163 Antall fast ansatte pr 31.12. Trafikkdelen 9.626 9.785 ~ørevegen 2.684 2.752 Totalt 12.310 12.537

1993 1992 Gjennom- Rullende materiell (antall) Antall snittsalder Antall Elektriske lokomotiver 150 * 27 146 Diesellokomotiver 86 30 97 Elektriske motorvogner 145 23 137 Dieselmotorvogner 28 17 28 Personvogner 767 23 760 Godsvogner 4.350 21 4. 832 * hvorav 15 innleid 2 Prioritering

Administrerende direktør Økte trafikktall Kristian Rambjør både for persontogene og godstogene viser at vi Tre års planleggingen ga et godt grunn­ til en viss grad har lykkes i lag for gjennomføringen av OL-trafik­ dette arbeidet. ken. NSBs innsats under OL har vist at NSBs prioriteringer eller suk­ suksess oppnås når målsettingene er kla­ sessfaktorer, kan oppsummeres slik: re, rammene gitt og tidsfrister satt. Sikkerhet, pålitelighet, miljøvennlig­ Satsingen bekreftet også jernbanens for­ het og kontinuerlig forbedring. Aret trinn og uutnyttede potensiale: Kork i 1993 viser at vi må prioritere alle disse biltrafikken, tendenser til overfylte luft­ områdene, dersom vi skal vinne i konkur­ rom og forurensning, gjør jernbanen til ransen om kundene. Prioriteringen er det eneste transportmiddel som kan øke klar, og den skal bidra til å styrke NSB transportkapasiteten og redusere reiseti­ som organisasjon. Tiltak skal iverksettes den innenfor akseptable sikkerhetsnor­ og evalueres på basis av tiltakenes bidrag mer på en miljøvennlig måte. til å nå disse fire suksesskriteriene. Klare mål er en nødvendig, men ikke Klare mål krever riktige prioritering­ tilstrekkelig betingelse for suksess i en er som grunnlag for planlegging. I 1993 konkurranseutsatt bedrift. Like viktig er ble Norsk Jernbaneplan for perioden det å kunne prioritere eller treffe valg 1994-1997 lagt fram og godkjent av mellom alternativer. For NSB må ett mål Stortinget. De investeringer som foreslås prioriteres foran alle andre: Sikkerhet. til vedlikehold og nybygg i kjørevegen, På tross av at sikkerheten alltid har hatt vil gi muligheter for bedre punktlighet første prioritet i NSB, opplevde vi i 1993 og etterhvert kortere reisetider. Planen en tragisk ulykke ved Nordstrand i Oslo. er det første nødvendig skritt for at NSB Når ulykker skjer har bedriften som før­ skal bli i stand til å gjennomføre kon­ ste oppgaver å være en aktiv hjelper og tinuerlige forbedringer. Iverksettelse av støtte for de ulykkesrammede og pårør• jernbaneplanens satsingspakke vil også ende. Dernest må bedriften kvalitets­ etterhvert bringe oss i takt med den sikre alle sine rutiner, slik at ulykker kan utviklingen som skjer i jernbaneforvalt­ unngås i framtiden. Det er nedlagt et ningene i våre naboland. betydelig arbeid på sikkerhetsområdet i Gjennom klare mål, prioriteringer 1993. og plan kan NSB settes i stand til bedre å SB ønsker å være kjennetegnet ved fylle sin samfunnsmessige funksjon og pålitelighet. Punktlighet i togframføring­ framstå som en bedrift som oppfyller en er den viktigste faktoren i denne sam­ kundenes ønsker og krav på såvel per­ menheng. Sett under ett har vi oppnådd son- som på godssiden. Når planene er en bedring i punktligheten i 1993. På lagt kreves økonomisk oppfølging og fri­ slutten av året og begynnelsen av 1994, het til å lede bedriften mot klare mål opplevde vi derimot store driftsforstyr­ innenfor klare rammer. Dette er en for­ relser. En foreldet lokomotivpark som utsetning for at NSBs utviklingsprosess ikke tålte den strenge vinteren, var blir konkret og kjennetegnet av sikker­ hovedårsaken til problemene. het, pålitelighet, miljøvennlighet og kon­ NSB ønsker å yte og prioritere ser­ tinuerlige forbedringer. vice overfor alle våre kunder. Med ser­ Økte investeringer, en sunn finansiell vice menes kvaliteten på det tilbudet struktur og forutsigbare økonomisk ram­ våre kunder møter i togene, på stasjo­ mer, vil sette NSB i stand til å hevde seg i nene, i våre busser og reisebyråer, og konkurransen. Da vil NSB framstå som kvaliteten på møtet mellom våre medar­ en bedrift med pålitelige og stadig bedre beidere og kunder. Det er nedlagt et reise- og transporttilbud, til glede og stort arbeid for å bedre servicen i 1993. nytte for våre kunder og samfunnet. beretning

Planleggingen av de store transportopp­ resultatet ligger i kostnadene. Det gene­ gavene under vinterlekene 1994 har pre­ rell~ kostnadsnivået har vært høyere enn get NSB siste året. Den målrettede OL­ forventet. Innleie og vedlikehold av satsingen har gitt gode resultater. materiell for å bedre punktligheten Investeringene til OL representerer vari­ resulterte i vesentlig høyere kostnader. ge verdier. Gjenbruken er på 97 prosent. Videre ble Personalsenteret ikke benyt­ Som offisiell leverandør hadde NSB ret­ tet i den grad som var forutsatt. NSB tigheter til bruken av OL-symbolene. brukte 61 av 156 millioner kroner bevil­ OL-symbolene har satt sitt preg på mar­ get til dette formålet. kedsføringen av både tog-, buss- og reise­ Iqørevegen har i henhold til kontant­ byråprodukter. prinsippet hatt et mindreforbruk på NSB er regnskapsmessig delt i en tra­ 74 millioner kroner. Disse midlene er fikkdel og kjørevegen. I rapporteringen søkt overført til neste år. til statsregnskapet følges kontantprin­ sippet. NSB har lagt om regnskaps- Investeringer og rapporteringssystemene slik at Totalt ble det i 1993 investert for disse for trafikkdelen også base­ 2.188 millioner kroner. Invester­ res på regnskapsprinsippet. I ingene fordeler seg med 1.284 årets regnskap er det der­ millioner på trafikkdelen og for gjennomført en peri­ 904 millioner på kjøre­ odisering av påløpte vegen. Investeringene inntekter og kost­ i trafikkdelen er økt nader. I tråd med 474 millio­ med norsk ner kroner i regnskap- forhold til standard er 1992. Dette er konsekvensene alt vesentlige av endringene investeringer i nytt pnnslpp, presentert materiell til InterCity som en korreksjon av Ekspress-togene og trekk­ egenkapitalen. Overgangen kraft. til regnskapsprinsippet inne­ bar at egenkapitalen ble redu­ Norsk Jernbaneplan sert med 480 millioner kroner. Styrets strategiske plan Ny kurs for Den negative egenkapitalen på 488 Jernbanen var NSBs forslag til Norsk millioner er ikke av betydning for NSBs Jernbaneplan 1994-1997 (NJP), som ble videre drift, da driftsfinansieringen fra behandlet av Stortinget 16. juni 1993. staten er basert på kontantprinsippet. Planen trekker opp målsettingene for Trafikkdelens årsregnskap viser et drift og investeringer i jernbanen i underskudd på 101 millioner kroner. perioden. Den vesentligste årsak til det negative I behandlingen av NJP ga Stortinget 4 .". sitt samtykke til - .. '. Dette er inves- en økonomisk basis­ teringer som vil ramme på 19,8 milliar­ komme hele jern­ der til jernbanen. Inklu­ banenettet til gode. dert i rammen ligger det Gjennom styrets for­ forslag til gjeldssanering på slag, NJP og regjeringens 2,2 milliarder kroner. I tillegg oppfølging vil det være mulig kommer 2,7 milliarder til låne• med en omfattende effektivise­ finansiering av Gardermobanen. ring i NSB. Den totale rammen i NJP er således 22,5 milliarder kroner. Vekst i persontrafikken I NJP fremmes det forslag om ekstra­ Stadig flere foretrekker å reise med tog. ordinær satsing på 5 milliarder kroner til Totalt var trafikkøkningen 4 prosent i forsert vedlikehold og investeringer i 1993, mot 1,2 prosent året før. kjørevegen. Oppfølgingen av satsings­ Persontrafikkdivisjonens samlede inntek­ programmet er knyttet sammen med ter økte med 130 millioner til totalt at andre overføringer i statsbudsjettet 2.515 millioner kroner i 1993. reduseres. I 1993 var det en økning i persontra­ De økonomiske rammer som er ved­ fikken i alle togslag innenlands. Økt tog­ tatt i NJP er avhengig av Stortingets år• tilbud, nye produkter og forbedret ser­ lige budsjettbehandling. Styret har i sitt vice, har bidratt til denne trafikk­ arbeid lagt vekt på at den satsingen som økningen. Konkurransen fra andre er skissert er nødvendig hvis jernbanens transporttilbud er møtt på en aktiv måte. fortrinn skal utnyttes og utvikles, og der­ Den langvarige negative utviklingen som jernbanen skal styrkes i Norge tilsva­ for ekspresstog og nattog er snudd. rende det som skjer i våre naboland og Disse togene hadde en trafikkøkning på ellers i Europa. Styret har særlig fram­ over 30.000 passasjerer eller 1,1 prosent, hevet den økonomiske betydning jern­ mot en nedgang på 1,5 prosent året før. banen har for næringslivet, mulighet­ Lokaltrafikken rundt Oslo hadde en ene til å øke jernbanens transportkapasi­ trafikkøkning på 2,5 prosent, hvilket til­ tet og miljøhensyn. svarer 1.400 nye reisende hver dag. I NJP foreslås særlig investeringer på Dette er en større økning enn i tidligere Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Det år. Lokaltrafikken på Jæren, Jærbanen, foreslås også investeringer i stambanene, har siden NSB introduserte dette tilbu­ og spesielt til Bergensbanens forkortelse. det, hatt en trafikkvekst på 150 prosent. 1. september 1993 introduserte NSB et høyt vedlikeholdsnivå. Totalt har disse nytt lokaltogtilbudet på Trønderbanen. forholdene svekket resultatet i Service­ Trafikkøkningen har hittil vært 40 pro­ divisjonen med omlag 45 millioner sent på denne banen. kroner. Også intercity-trafikken kan vise til Det omfattende investeringsprogram­ god trafikkøkning i 1993. Den sterke met for modernisering av verkstedene trafikkveksten viser at satsingen på de på i alt 238 millioner kroner er i det nye InterCity Ekspress-togene (ICE) har vesentlige gjennomført. Et moderne tilfredsstilt markedets krav. motorvognverksted på Sundland Drammen ble åpnet sommeren 1993. Økt godstrafikk Arbeidet med en framtidsrettet mate­ Godsdivisjonen kan vise til en 5 prosents riellstrategi og bestilling av nytt materiell økning i antallet framførte tonn i 1993. er videreført i 1993. Antallet InterCity Samtidig transporteres godset over korte­ Ekspress-tog er økt til 12, og det er re avstander. Transportarbeidet ble der­ bestilt 20 nye skiftelokomotiver. NSB inn­ for redusert med 1,5 prosent. Økt pris­ gikk for vel et år siden avtale med press har ført til reduserte inntekter og Krupp-Siemens om levering av 12 diesel underskudd i 1993. En vesentlig del skyl­ lokomotiver. I denne forbindelse ble det des ny avtale med LKAB (Ofotbanen). inngått en avtale om industrisamarbeid. Målsettingen er at Godsdivisjonen skal gå NSBs verksted Marien borg i Trondheim i økonomisk balanse i 1994. vil gjennom avtalen styrke sin kompe­ Endrede kundebehov og konkurran­ tanse på verkstedssiden, samtidig som sesituasjonen i transportbransjen med­ verkstedet tilføres ny virksomhet. fører nye og skjerpede krav til NSB. Godsdivisjonen møter disse utfordringe­ Utbyggingsprosjekter ne ved å etablere en bransjerettet orga­ Finsetunnelen ble åpnet 16.juni 1993 og nisasjon. De bransjene det særlig satses vil forbedre driftspåliteligheten over høy­ på er råvare-, skog-, transportør- og fjellet. De viktigste utbyggingsprosjekter næringsmiddel/ferdigvare bransjen. for øvrig var dobbeltsporet Ski-Moss, Arctic Rail Ekspress, ARE, er beteg­ hvor parsellen Ås-Tveter ble tatt i bruk nelsen på et nytt godstog som går mel­ den 8. oktober 1993. lom Narvik og Oslo, gjennom Sverige. I forbindelse med OL ble det foretatt ARE ble åpnet høsten 1993. Målet som en kvalitetsheving av strekningen Oslo - ble satt til satsingen var at ARE skulle gå Lillehammer. Det ble bygget tre nye i økonomisk balanse i løpet av det første krysningspor, mens ett krysningspor ble hele driftsåret. Det er nye kunder som forlenget. Videre er togradiosystemet velger .ARE. Dette nye godstilbudet har utbygd på hele strekningen og strømfor­ bidratt til å øke omsetningen på syningen har gjennomgått full revisjon. Nordlandsbanen med 5 prosent. Positiv utvikling i Biltrafikk- og Punktlighet Reisebyrådivisjonen Det ble iverksatt en rekke tiltak for å Både Biltrafikk- og Reisebyrådivisjonen bedre punktlighetsproblemene som opp­ hadde positivt årsresultat i 1993. sto på slutten av 1993. Blant annet ble I Biltrafikkdivisjonen er det investert det leid inn trekkraft og vedlikeholds­ i fornying av bilparken. I februar 1993 kapasiteteten i verkstedene ble økt. År­ overtok NSB Biltrafikk busselskapene sakene til driftsproblemene på slutten av BSL øst, BSL Vest og østre Halsen året er særlig å finne i at den gamle Rekkevik i Larvik. Videre kjøpte materiellparken ikke tålte vinterens på• Biltrafikdivisjonen 85 prosent av aksjene kjenninger. I tillegg kommer det at den i Ødegaarden Bilrtuter A/S. Over­ gamle materiellparken generelt krever et tagelsene vil ytterligere styrke og koordi- 6 nere NSBs rute- og tur­ bilvirksomhet rundt aksen Oslo­ Kristiansand. Forberedel­ SB Reisebyrå har i sene til en ny 1993 vunnet nye kunder ruteplan for 1994 og omsetningssvikten i 1992 er et viktig ledd i er tatt inn igjen. I august 1993 NSBs omstillings-prosess overtok NSB Akademisk Reise­ og har krevd store ressur­ byrå A/S. NSB Reisebyrå gjennom­ ser i 1993. Markedets krav, førte i oktober 1993 en total re­ samt bedring av togenes punkt­ profilering. Nytt helhetlig designprogram lighet har vært høyt prioritert i er tatt i bruk i hele reisebyråkjeden, og det dette arbeidet. vil framover bli lagt vekt på å bedre byråets tilbud over hele landet. Elektrifisering Styret har i 1993 lagt økt vekt på arbeidet Stasjons utvikling med en videre elektrifisering av jern­ Det er gjennomført en rekke store banenettet. Høsten 1993 ble det igang­ moderniseringstiltak på stasjonene. satt arbeider med elektrifisering av Hamar stasjon gjennomgikk en omfat­ Nelaugbanen. Det arbeides også med tende ombygging og restaurering. På planer for elektrifisering av Nordlands­ Lillehammer ble utbedringen av uteare­ banen. Ved siden av miljøeffekten vil en alene fullført i 1993. I Oslo ble den nye videre elektrifisering av banenettet ha 0stbanehallen åpnet etter restaurering. positive effekter i form av reduserte I mai 1993 ble den nye Slependen holde­ kjøretider, større fleksibilitet i materiell­ plass åpnet. parken og lavere drifts- og ved­ NSB mottok i 1993 statens byggeskikk­ likeholdskostnader. pris for arbeidet med å ivareta gammel byggeskikk ved nybygg og restaurering. Nord-Norgebanen Helse, miljø og sikkerhet Videreføring av Nord-Norgebanen ble NSB styrket i 1993 sitt sentrale apparat behandlet som egen sak i et ekstraordi­ for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det nært styremøte i 1993. Styret var av ble opprettet en egen konsernstab med departementet bedt om å vurdere Nord­ helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som Norgebanen innenfor NSBs samlede pri­ arbeidsområde. Staben skal bidra til økt oriteringer av investeringer i kjørevegen. fokus på kvalitet i hele NSB. Satsings­ Styrets flertall påpekte i sin uttalelse områder framover er sikkerhetsstyring at nytte-/ kostnadsanalysen viser at utbyg­ og sikkerhetsledelse, modernisering av gingen av Nord-Norgebanen ikke vil regelverk, utvikling av bedriftskulturen, være samfunnsøkonomisk lønnsomt. miljøteknologi og kompetanseutvikling. Styret ønsket å prioritere modernisering Ivaretakelse av det ytre miljøet er høyt og effektivisering av dagens jernbane­ prioritert i NSB (se sidene 26 og 27). nett. Styrets arbeid Gardermobanen Det ble avholdt 12 styremøter og foretatt Utbyggingen av ny høyhastighetsbane fra en befaring i 1993. I løpet av året ble det Oslo til Gardermoen og videre til Eidsvoll utarbeidet ny instruks for NSBs styre. er organisert i et eget selskap, NSB Samtidig som et nytt styre ble oppnevnt Gardermobanen A/ S. Selskapet er heleid fra 1.1.1994, ble antallet medlemmer i av NSB, og NSBs styre utgjør selskapets styret utvidet med 1 representant. Thore generalforsamling. Byggearbeidene på Westermoen og Arne Nilsen takket av Gardermobanen starter i 1994. etter 8 år i styret. Bjørg Simonsen, Bjørn Gardermobanen vil gi en kapasitets­ Sund og Tor Espedal ble utnevnt som økning på strekningen Oslo - Eidsvoll, nye styremedlemmer. Arne Rettedal fort­ og vil knytte hele Østlandsområdet til setter som styrets formann, sammen den nye hovedflyplassen. Det er en pri­ med Ingrid Stange som styremedlem og oritert oppgave å legge til rette for sam­ Ove Dalsheim og Roar Aasen som ansat­ bruk mellom Hovedbanen og Garder­ tes representanter. mobanen. Styret har understreket betyd­ ningen av at hele banen fra Oslo til Utsiktene framover Eidsvoll står ferdig innen hovedflyplas­ Styret følger nøye utviklingen i våre sen åpner høsten 1998. naboland og Europa. Det satses store beløp på jernbanen i utlandet. Trans­ Personalet portmarkedet dereguleres, og det åpnes Utvikling av alle ansatte som en ressurs for delvis konkurranse på jernbane­ er et viktig virkemiddel i NSBs omstil­ sporet. Alt dette er trekk i utviklingen lingsprosess. Det legges vekt på å heve som aktualiserer og understreker betyd­ ansattes kompetanse og fremme en flek­ ningen aven satsing på jernbanen også i sibel personalbruk. Det er en forutset­ Norge. Skal NSB kunne møte framtidens ning at omstillingen ikke skal skje ved krav til transporttjenester må det satses hjelp av oppsigelser. Personalsenteret i som angitt i Norsk Jernbaneplan 1994- NSB vil bli et viktig ledd i NSBs videre 1997. Satsingen vil kunne gi økonomiske omstillingsprosess. Personalsenteret gir og miljømessige gevinster for norsk tilbud om videreutdanning og omskole­ næringsliv og samfunnet for øvrig, sam­ ring. Ved årsskiftet var 352 medarbeidere tidig som jernbanen vil øke sitt trafikk­ tilknyttet dette senteret. grunnlag. 1. januar 1994 var det 12.310 fast Tekniske og ressursmessige proble­ ansatte i NSB. Av de 227 personene som mer i kjørevegen og manglende utskif­ sluttet i 1993 gikk 148 av med spesiell ting av eldre materiell medførte drifts­ førtidspensjon. problemer på slutten av 1993. Dette 8 Fra venstre: Administrerende direktør Kristian Rambjør, styrets formann Arne Rettedal, Bjørg Simonsen, Bjørn Sund, Ove Dalsheim, Tor Espedal, Ingrid Stange og Roar Aasen. understreker behovet for en offensiv sat­ duktutvikling og markedsretting av SB sing gjennom investeringer de kommen­ vil fortsette. NSB vil fortsatt arbeide med de år. Styret framhever betydningen av at å finne løsninger på sine utfordringer i NSB tilføres de midler som er foreslått i skjæringspunktet mellom bedriftsøkono­ NJP, inkludert satsingspakken. Dette er misk lønnsomhet og samfunnsmessig en viktig forutsetning for reduserte nytte. driftskostnader i NSB. På tross av at NSB ikke nådde sine I 1993 ble det inngått en avtale om økonomiske mål i 1993 er det gjennom­ grenseoverskridende trafikk. Både nor­ ført en rekke tiltak som legger et godt ske og svenske lokomotivførere kan nå grunnlag for bedret konkurranseevne og trafikkere strekningen Oslo-Gøteborg. styrket markedsposisjon framover. Styret Denne avtalen og samarbeidet med SJ på ønsker å takke medarbeiderne i NSB for godssiden, er eksempler på framtids­ den innsats de har nedlagt i 1993. rettede tiltak i 1993. Arbeidet med pro-

Oslo, 7. april 1994

Arne Rettedal Bjørg Simonsen Bjørn Sund Ingrid Stange Styrets formann

Tor Espedal Ove Dalsheim Roar Aasen Kristian Rambjør adm dir sasjon

NSB har en divisjonalisert organisasjon. administrerende direktør. Konsernstab Det er fire markedsdivisjoner: Person­ Helse, miljø og sikkerhet ble ved en trafikkdivisjonen, Godsdivisjonen, Bil­ omorganisering opprettet i 1993. Den trafikkdivisjonen og Reisebyrådivisjonen. nye avdelingen er et ledd i å samordne Tre divisjoner ivaretar jernbanedrift og og styrke arbeidet innen helse-, miljø- og infrastruktur: Servicedivisjonen, Bane­ sikkerhetsarbeidet. divisjonen og Eiendomsdivisjonen. NSBs Styre består av sju medlemmer, NSBs kjernevirksomhet består av alle oppnevnt av Kongen. To av medlem­ Persontrafikk, Gods, Service og Bane. I mene er valgt av og blant NSBs ansatte. 1993 ble jernbanevirksomheten samlet NSB Gardermobanen Al S er et hel­ under en leder, for å styrke samordning­ eid datterselskap av NSB. NSBs Styre en av Persontrafikk-, Gods- og Service­ utgjør selskapets generalforsamling. divisjonen. NSBs administrerende direktør er styre­ Konsernstabene er direkte underlagt formann.

Styret

r------Administrerende direktør ------, I I I I I I I I KONSERNSD\BER I L_

Jernbanevirksomheten

Biltrafikk­ Reisebyrå• Person­ Gods­ Servic~ Ban~ Eienddrrur NSB divisjonen ~onen trafikk­ ~nen ~nen ~nen ~onen Gardermo­ ~nen banen NS

10 Regnskapsprinsipper

Oenerelt av overgangen til regnskapsprinsippet er Regnskapet presenteres særskilt for presentert som egenkapitalkorreksjon i Trafikkdelen og ~ørevegen. Trafikk­ regnskapet til Trafikkdelen. (Se note delen er underlagt krav til bedrifts­ 12). økonomisk lønnsomhet og rapportering, og Styret har derfor vedtatt at Trafikk­ -Driftsinntekter/ driftskostnaC:ler delens regnskap skal settes opp i samsvar Driftsinn tekter/ driftskosnader er peri­ med regnskapsprinsippet. odisert i henhold til regnskapsprinsip­ ~ørevegen ivaretar samfunnsøkono­ pet. Herunder anses driftsinntekter opp­ miske hensyn og er således Statens øko­ ~ent når varene/ ytelsene er levert og nomiske ansvar. driftskostnader påløpt når varene og Den rapporterer tilsvarende Veg­ ~enestene er forbrukt. etaten. Dette innebærer at ~ørevegen rapporterer i henhold til kontantprinsip­ -Varebeholdning pet. Med bakgrunn i at de to enhetene Handelsvarer er ført opp til anskaffelses­ rapporterer etter forskjellige prinsipper kost med nødvendig nedskrivning for er det derfor ikke funnet hensiktsmessig ukurans. Reservedeler tilknyttet rul­ å presentere et samlet regnskap for NSB. lende materiell er aktivert under drifts­ midler til virkelig verdi. Regnskapsprinsipp for IQ_revegen ~ørevegens aktivitet finansieres gjen­ -Aksjer nom årlig bevilgning over statsbudsjettet. Aksjeinvesteringer vurderes som strate­ Ubenyttede midler overføres til neste giske poster og er derfor klassifisert som regnskapsår, og nettoresultatet vil derfor anleggsmidler. Investeringer i aksjer vur­ balansere. deres til laveste av historisk kost og virke­ Bevilgning til ~ørevegen er i regn­ lig verdi. skapet klassifisert som driftsinntekt. Andre inntekter og utgifter belastes -Valuta etterhvert som de betales. Investeringer Kortsiktige fordringer og gjeld er omreg­ utgiftsføres fortløpende. net til kurs på balansedagen.

Regnskapsprinsipp for Trafikkdelen -Varige driftsmidler Gjennomføringen av regnskapsprinsip­ Varige driftsmidler vurderes til anskaffel­ per innebærer at regnskapsrapporter­ seskost etter fradrag for planmessige ingen skal skje i henhold til god regn­ avskrivninger. skapsskikk. Det er ikke satt opp noe kon­ sernregnskap hvor datter- og tilknyttede selskap er konsolidert inn. NSB har i de to siste år arbeidet med å få Trafikkdelens rapportering i samsvar med god regnskapsskikk. Konsekvensen 11 Resultatregnskap

TRAFIKKDELEN Mill kr Note 1993 1992

Inntekter: Salgsinntekter l 3.443 3.487 Salg til ~ørevegen 265 232 Offentlig kjøp av tienester l 373 405 Offentlige tilskudd l 931 750 Andre inntekter 2 373 379 Driftsinntekter 5.385 5.253

Kostnader: Personalkostnader 3 2.622 2.671 ~øp av varer og tienester m.m. 1.929 1.681 ~øp fra ~ørevegen 53 47 Ordinære avskrivninger 8 431 385 Driftskostnader l 5.035 4.784

Driftsresultat 350 469

Finansinntekter 71 67 Finanskostnader 4 522 277 Netto finanskostnader 451 210

Årsresultat -101 259

Disponering av årets resultat: Mot fri egenkapital -178 209 Fra/ til reguleringsfond 77 50 Sum -101 259

12 Balanse

TRAFIKKDELEN Mill kr Note 1993 1992

Eiendeler: Betalingsmidler 76 65 Kundefordringer 5 327 259 Fordring på KJørevegen 69 28 Andre fordringer 61 64 Varebeholdning 6 35 138 Sum omløpsmidler 568 554

Aksjer og obligasjoner 7 45 33 Varige driftsmidler 8,9 4.858 4.036 Sum anleggsmidler 4.903 4.069

Sum eiendeler 5.471 4.623

Gjeld og egenkapital: Leverandørgjeld 296 293 Gjeld til KJørevegen 67 32 Skattetrekk, folketrygd, mva 158 147 l. års avdrag langsiktig gjeld 10 246 411 Annen kortsiktig gjeld 11 688 144 Sum kortsiktig gjeld 1.455 1.027

Langsiktig lån fra Staten 10 4.392 3.365 Annen langsiktig gjeld 10 112 138 Sum langsiktig gjeld 4.504 3.503

Materialfond 66 66 Reguleringsfond 145 68 Fri egenkaeital -699 -41 Sum egenkapital 12 -488 93

Sum gjeld og egenkapital 5.471 4.623

13 Kontantstrømanalyse

TRAFIKKDELEN Mill kr 1993 1992

Likvider tilført/ brukt på virksomheten: Tilført fra årets virksomhet l) 276 526 Endring i varebeholdninger, kundefordringer og leverandørgjeld 35 -16 Endringer i andre tidsavgrensnings20ster 75 -153 Netto likviditetsendring fra virksomheten 386 357

Likvider tilført/ brukt på investeringer: Investeringer i varige driftsmidler -1.284 -810 Andre investeringer -12 45 Salg av varige driftsmidler 85 101 Netto likviditetsendring fra investeringer -1.211 -664

Likvider tilført/ brukt på finansiering: Opptak av lån (kortsiktig og langsiktig) 1.323 322 Nedbetaling av lån 487 -110 Netto likviditetsendring fra finanSiering 836 212

Netto endring i likvider gjennom året 11 -95 Likviditetsbeholdning 2r 01.01. 65 160 Likviditetsbeholdning .er 31.12. 76 65

l) Fremkommer som følger: 1993 1992 Årsresultat -101 259 Gevinst ved salg av eiendommer og aksjer -54 -118 Ordinære avskrivninger 431 385 Tilført fra årets virksomhet 276 526

14 Noter - Trafikkdelen

. Note l. Fordeling av driftsresultat på virksomhetsområder

Person- Gods Service Eien- Konsern- Reise- Bil- Elimin- Konsol- trafikk dom funksj. byrå trafikk ering idert

Eksterne driftsinntekter 1.726 1.250 231 173 32 148 467 4.027 Interne inntekter 95 53 1.536 242 81 O 32 -2.039 O Offentlig kjøp og tilskudd 694 36 41 O 533 O O 1.302 Salgsgevinst eiendom O O O 53 O O l 54 Inntekter 2.515 1.339 1.808 468 646 148 500 -2.039 5.385

Personalkostnader 670 297 1.140 58 124 83 250 2.622 Varer og ~eneste r 344 457 684 160 210 62 157 -92 1.982 Interne kostnader 1.122 562 171 12 72 2 6 -1.947 O . Avskrivninger 192 65 52 57 9 2 54 431 Netto finansposter ll5 17 73 85 155 -3 9 . 451 Kostnader 2.443 1.398 2.120 372 570 146 476 -2.039 5.486

Årsresultat 72 -59 -312 96 76 2 24 O -101

Note 2. Andre inntekter 1993 1992 Gevinst ved salg av eiendommer og aksjer 54 ll8 Andre driftsinntekter 147 102 Leieinntekter 172 159 Andre inntekter 373 379

Note 3. Personalkostnader og antall årsverk pr divisjon Gj .snittlig årsverk Personalkostnader pr divisjon 1993 1992 1993 1992 Persontrafikk 670 676 2.611 2.622 Gods 297 356 1.170 1.432 Service 1.140 1.170 4.218 4. 342 Eiendom 58 51 249 210 Konsernfunksjoner 124 87 480 259 Reisebyrå 83 85 347 354 Biltrafikk 250 246 1.090 1.063 Sum 2.622 2.671 10.165 10.282 15 Note 4. F'mansposter 1993 1992 Rentekostnader lån fra Staten 454 404 *Tilskudd til dekning av rentekostnader på lån før 1.1.84 -173 Andre finanskostnader 68 46 Sum finanskostnader 522 277

* Tilskudd til dekning av rentekostnader på lån før 1.1.84 er i 1993 inkludert i "offentlige tilskudd" under driftsinntekter med kr 161,4 p1illioner.

Note 5. Kundefordringer Avsetning til tap på kundefordringer utgjør ved utgangen av 1993 kr 22 millioner. (1992 kr 12,6 millioner).

Note 6. Varebeholdning 1993 1992 Beholdning av innkjøpte reservedeler 203 185 Varer i arbeid O 3 Nedskrivning for ukurans -168 -50 Varebeholdning 35 138

Note 7. Aksjer i andre selskaper Mill NOK Mill NOK Vår andel av Selskapets Antall aksjer Bokført verdi Eierandel selskapets Selskapet navn: AS-kapital i vårt eie pr 31.12.93 i % EK 31.12.92. Narvesen Al S 100 164 9 41 186 Transportinvest Al S 32 24 6 7 9 Aust Agder Trafikk­ selskap Al S 5 792.137 9 78 5 Jernbanepersonalets ferie og rekreasjon Al S 3 1.617 2 49 3 0degaarden Bilruter l 1.570 9 85 l Andre aksjer og obligasjoner 10 10 Sum 45 214

16 Note 8. Varige driftsmidler Kontorutstyr maskiner Person- Gods- . kjøretøy vogner vogner Trekkraft Bygninger Total

Kostpris: Kostpris pr 01.01.93 1.103 2.597 909 719 1.954 7.282 Tilgang i året 331 370 36 230 317 1.284 Avgang i året 11 O 90 l 34 136 Kostpris 31.12.93 1.423 2.967 855 948 2.237 8.430

Av- og nedskrivninger: Akk. av- og nedskrivninger pr 01.01.93 659 943 689 291 664 3.246 ~vgang i året 7 O 90 O 8 105 Arets ordinære avskrivninger 130 171 36 37 57 431 Akkumulerte av- og ned- skrivninger ~r 31.12.93 782 1.114 635 328 713 3.572

Bokført verdi ~r 31.12.93. 641 1.853 220 620 1.524 4.858 Avskrivningstid 5år 15 år 15 år 20 år 30 år

Note 9. Investeringer og salg (salgssum) Kontorutstyr maskiner Person- Gods- kjøretøy vogner vogner Trekkraft Bygninger Total 1991 Investert 190 378 3 O 113 684 Solgt l O O O 66 67 1992 Investert 156 314 15 148 177 810 Solgt l O O O 100 101 1993 Investert 331 370 36 230 317 1.284 Solgt l O O O 84 85

Note 10. Rentebærende gjeld Fra 1.1.92 ble NSBs investeringslån opptatt før 1.1.84 gjort rentebærende. 1993 1992 1.års avdrag langsiktig gjeld 246 411 Langsiktig lån fra Staten 4.392 3.365 Annen langsiktig gjeld 112 138 Sum rentebærende gjeld 4.750 3.914

Den langsiktige gjelden til Staten er i sin helhet relatert til finansiering av anleggs- midler. Gjelden til Staten nedbetales i takt med avskrivningene på fysiske anleggsmidler.

Note U. Annen kortsiktig gjeld Avsetninger i 1993 til feriepenger, oppryddingsarbeider, erstatninger m.m. utgjør kr 496 millioner. I 1992 ble det ikke foretatt slike avsetninger (ref note 12). 17 Note 12. Egenkapitalbevege1se Material­ Reguler­ Sum fond ingsfond Fri EK kapital Pr. 31.12.92 66 68 -41 93 ~)vergang til regnskapsprinsippet -480 -480 Arsresultat 1993 77 -178 -101 Pr 31.12.93 66 145 -699 -488

Materialfondet er et rente- og avdragsfritt lån gitt for å finansiere lageroppbygning i NSB. Fondet har eksistert siden 1920. Dets spesielle betingelser har gjort at det i prak­ sis kan ansees som bunden egenkapital. Reguleringsfondet er et fond knyttet til statsregnskapet og er en binding av over­ skudd i NSB. Det akkumulerte resultat i henhold til statsregnskapet skal overføres reguleringsfondet inntil det har nådd en størrelse på kr 200 millioner. Fri egenkapital utgjør differansen mellom egenkapitalen i henhold til statsregn­ skapet og regnskapet etter regnskapsprinsippet (se rtote 17). Overgangen til regnskapsprinsippet har medført en periodisering av diverse inn­ tekter og kostnader i 1993. Da dette må anses som en grunnleggende regnskapsreform er konsekvensen av dette ført direkte mot egenkapitalen. Det vesentligste av beløpene referer seg til periodiseringer av skyldig feriepenger, skyldig lønn og forventede kostnader i forbindelse med oppryddingsarbeider.

Note 13. PensjonsforplikteIser Ansatte i NSB er medlemmer av Statens Pensjonskasse og virksomheten har derfor ikke udekkede pensjonsforpliktelser. '

Antall ansatte omfattet av pensjonsordningen: 9.947 Pensjonspremie for 1993: kr 1B8 millioner.

Note 14. Betingede forpliktelser NSB er selvassurandør og ansvarsbetingede hendelser vil i sin helhet dekkes av virk­ somheten. Nye regler for miljøansvar kan medføre at NSB kan bli stilt økonomisk ansvarlig for å rette opp eventuelle miljøskadelige handlinger gjort før gjeldende lovverk trådte i kraft.

Note 15. Leieforpliktelser Ved utgangen av 1993 hadde konsernet kontraktsfestede leieforpliktelser som med­ førte følgende utbetalinger: Rullende materiell kr 37 millioner. Annet kr 10 millioner. Nivået vil øke i 1994 og 1995 på grunn av behovet for å opprettholde lokomotivkapasi­ teten inntil man har fått levert nye lokomotiv.

Note 16. Godtgjørelser NSBs Styre og administrende direktør er godtgjort med henholdsvis kr 325.000,­ og kr 722.000,-. 18 Note 17. Avstemming mot Statsregnskapet , Ved rapportering til Statsregnskapet skal regnskapet avlegges etter nærmere fastsatte prinsipper. Følgende korreksjoner er i· den forbindelse gjennomført:

1993 Resultat i henhold til regnskapet -101 Reversering av tidligere avsettinger i 1992 -91 Konvertering av utgående balanse 1993 i henhold til statregnskapsprinsipper 269 Resultat i henhold til Statsregnskapet 77

,Kjørevegens .resultatregnskap og noter

Resultatregnskap Mill kr Note 1993 1992 Bevilget over statsbudsjettet l 2.400 2.545 Andre driftsinntekter 2 97 223 Sum driftsinntekter 2.497 2.768

Driftsutgifter 3, 4 2.400 2.545 Tilbakeført statskassen 97 223 Årsresultat Iqørevegen O O

19 NOTER - Ig0REVEGEN

Note 1. Bevilgninger over statsbudsjettet 1993 1992 Bevilgning over statsbudsjettet for regnskapsåret 2.429 2.363 Overført fra forrige år O 139 Overført til neste år 74 18 Overskridelse tilsvarende merinntekter 45 25 Sum 2.400 2.545

Note 2. Andre driftsinntekter Driftsinntekter i KJørevegen omfatter hovedsaklig kjørevegsavgift som belastes Godsdivisjonen. Avgiften fastsettes årlig på kalkulatorisk grunnlag av overordnet myn­ dighet og skal primært dekke KJørevegens trafikkavhengige kostnader. Bakgrunnen er at priser og avgifter for alle transportmidler skal utformes slik at transportbrukerne belastes for kostnader som samfunnet påføres (direkte og indirekte), slik at transport­ behovet dekkes av de transportmidler som kan utføre arbeidet til lavest samfunnsøko­ nomisk kostnad. Avgiften for 1993 er fastsatt til 1,4 øre pr bruttotonn-kilometer.

Note 3. Spesifikasjon av sum driftsutgifter 1993 1992 Eksterne kjøp av varer og tjenester 1.436 1.676 . Interne kjøp av varer og tjenester 183 138 Personalutgifter 781 731 Sum 2.400 2.545

Note 4. Spesifikasjon av sum driftsutgifter på områder 1993 1992 · Nyinvesteringer 904 889 Løpende vedlikehold og reinvesteringer 691 484 Drift 805 1.172 Sum 2.400 2.545

20 Internasjonalt samarbeid

NSB er i dag vitne til en økende grad av Gjennom organisasjonen får NSB god internasjonalisering. Vedtak som fattes anledning til å holde seg informert om på overnasjonalt nivå får konsekvenser utviklingstrekkene i EUs jernbane­ også for utviklingen av jernbanen i politikk. Sammen med de andre forvalt­ Norge. Det blir derfor stadig viktigere ningene vil NSB ha mulighet til å øve for NSB å engasjere seg internasjonalt. innflytelse gjennom drøfting og utfor­ Gjennom aktiv deltakelse i internasjonalt ming av felles holdninger til sentrale samarbeide søker NSB å påvirke og å spørsmål, som vil ha avgjørende betyd­ bidra i den internasjonale utviklingen. ning for oss i framtiden. Den internasjonale jernbaneunionen NSB er også engasjert i et nordisk (UIC) er et samarbeidsorgan for 97 jern­ jernbanesamarbeid gjennom Community baneadministrasjoner over hele verden. of Nordie Railways (CNR). I 1993 og Siden 1922 har UIC, som har hovedsete i 1994 er Norge vertskap - og dermed Paris, arbeidet for å fremme samarbeid sekretariatsleder - for samarbeidsorgani­ bl.a innen person- og godstrafikk, utbyg­ sasjonen. De viktigste samarbeidsorgane­ ging, teknisk harmonisering og høyhas­ ne er det Nordiske generaldirektør-møtet tighet. UIC er også et viktig forum for (GD-møtet), og fagsjefmøtene for de fire utveksling av erfaring og dokumentasjon. utviklingsområdene som er definert i en NSBs administrerende direktør, felles Nordisk utviklingsplan: Strategi, Kristian Rambjør, er valgt inn i UICs persontrafikk, godstrafikk og teknikk. styre som Nordens representant, for GD-møtets viktigste oppgaver er å gi perioden 1994-95. Dette betyr et sterkere forutsetninger og utarbeide visjoner for engasjement fra NSBs side i det interna­ det samarbeidet som skjer mellom de sjonale samarbeidet. UIC har det siste nordiske jernbanene, støtte de forskjel­ året vært inne i en omfattende reform­ lige toppledere i deres arbeid for jern­ prosess, som har hatt til hensikt å effekti­ banens utvikling nasjonalt, samt arbeide visere organisasjonen og samarbeidet. for felles standpunkter og handlinger Denne prosessen vil bli videreført i 1994, internasjonalt. og spesielt vil man ta for seg de ikke­ Arbeidet i CNR har i 1993 særlig vært europeiske landenes og fagkommisjone­ konsentrert rundt de større grenseover­ nes rolle i reformprosessen. skridende prosjektene for hovedforbin­ Community of European Railways delsene i Norden og fra Norden til kon­ (CER) er en undergruppe av UIC, bestå• tinentet, ruteplanlegging for person­ ende av de 12 EU-landene, samt trafikken, internasjonal kombitrafikk for Østerrike og Sveits. CER er en bransjeor­ godstrafikken og felles anskaffelse av ganisasjon, hvis viktigste oppgave er å materiell. drive lobbying mot EU-kommisjonen i På det internasjonale området har spørsmål som angår jernbanen. CER har CNR særlig konsentrert seg om å arbei­ eget sekretariat i Brussel. de for en felles representasjon for de Den økte integrasjonen i Europa gjør nordiske land, der dette er naturlig, sam­ arbeidet i CER svært viktig for NSB. tidig som det er lagt vekt på i økende 8. juni 1993 ble NSB, sammen med Sj, grad å samordne standpunktene slik at tatt opp som assosiert medlem av CER. de nordiske jernbaner opptrer som en Fra 1. januar 1994 ble også det finske blokk i internasjonale fora. Dette har YR, assosiert medlem. Sverige, Finland ikke minst vært viktig i forhold til arbei­ og Norge vil som EØS land komme inn det i CER. under EUs felles transportpolitikk. nalet

NSBs utvikling stiller organisasjonen tetsstyring, miljø og markedsorientering overfor betydelige personalmessige ut­ for 100 ledere innen drift og vedlike­ fordringer. Konkurransesituasjonen og hold. den teknologiske utviklingen stiller nye og store krav til utøving av ledelse, ansat­ Personalsentret tes kompetanse, motivasjon og mobilitet, Personalsentret er en egen enhet i NSB til organisering og arbeidsmåter, sam­ som skal utvikle kompetanse og mobilitet arbeidsforhold og arbeidsmiljø. For å for å unngå overtallighet. Sentret staret kunne følge opp de kravene som 1992, og i 1993 har tilbudene fra stilles til både utvikling og effekti­ Personalsentret blitt videreutviket. vitet har det vært viktig for I .september startet 50 med­ NSB å bygge videre på det arbeidere på NSB-gymnaset. samarbeidet en har hatt I løpet av 16 måneder vil på alle nivåer med de de gjennomføre 6 fag, ansatte og deres or­ noe som vil gi gene­ ganisasjoner. rell studiekompe­ tanse og adgang Utvikling av til universitet ledelse og høyskoler. Lederopplær• Gjennom ing har vært et vik­ Personalsentret har tig innsatsområde i ytterligere 270 NSB­ 1993. NSB startet i sep­ ansatte fått sin kom­ tember et kompetansegi- petanse hevet innenfor vende lederutviklingspro- tekniske eller økonomiske gram for 35 medarbeidere. Pro­ områder på videregående skole grammet gjennomføres bl.a i sam­ eller høyskolenivå. 55 av Personal­ arbeid med Handelshøyskolen BI og senterets medarbeidere gikk i 1993 kan gi en Master-grad. Programmet går inn i nye stillinger i NSB. over 16 måneder, og det er meningen å starte minst et nytt program hvert år. Utvikling av bemanning. Opplæring i en felles plan metodikk Organisasjonen har et sterkt press på seg for konsernet er blitt videreført. Nye til å redusere kostnadene. Dette dreier ledere har fått opplæring, og ytterligere seg også om mer effektiv drift gjennom en gruppe medarbeidere fikk pedago­ redusert bemanning. Ved utgangen av gisk utdanning i å kunne lede, gjennom­ 1993 var det 12.310 fast ansatte, noe som føre og følge opp planprosessen. er 227 færre enn året før. Antallet som Flere av divisjonene har i 1993 satt sluttet i NSB i løpet av 1993 var 536, og igang egne lederutviklingsprogram. av disse gikk 148 av med førtidspensjon. F.eks har Banedivisjonen gjennomført Antallet som har gått av med uførepen­ opplæring innen økonomi, ledelse, kvali- sjon er noe redusert i forhold til tid- 22 ligere år. Antallet Attføringsarbeidet ansatte knyttet til Per­ er en viktig del av sonalsentret økte med ca NSBs satsing på til ar­ 200 til i alt 352 i løpet av beidsmiljø. I 1993 er det ut­ 1993. arbeidet en policy knyttet til dette arbeide. Attføringsarbeidet Mer ryddige avtaleforhold. er en del av lederansvaret. Dette I NSB har det eksistert et svært omfat­ understreker virksomhetens ønske om tende sett av lokale særavtaler. Det å styrke arbeidet med arbeidsmiljø som skapte alt i alt et både tungvint, lite rasjo­ en del av lederansvaret. nelt og lite fleksibelt system. NSB satte i Ved en utvikling av bedriftshelse­ 1991 en opprydning av slike avtalefor­ tjenestens organisasjon, og ved at internt hold på dagsorden. Dette arbeidet resul­ miljø er lagt inn som en del av den nye terte i at antallet særavtaler ble redusert stabsenheten for helse, miljø og sikker­ fra ca 2.500 til under 100 i løpet av 1993. het, er det profesjonelle støtteapparatet på arbeidsmiljøfeltet stryket i løpet av Fokus på arbeidsmiljø 1993. De utfordringer NSB nå er stilt overfor, betyr lett et økt press mot arbeidsmiljøet. En mer markedstilpasset De klassiske yrkessykdommene er blitt organisasjon sjeldnere de senere årene, og denne I løpet av 1993 har flere divisjoner arbei­ tendensen fortsatt i 1993. Asbestekspo­ det med utvikling av egen organisasjon. nering er bedriften i ferd med å få kon­ Et fellestrekk ved flere av disse proses­ troll med, blant annet ved opprettelse av sene har vært å få til en struktur og en et eget register. Hovedutfordringene lig­ ansvarslinje som i sterkere grad tydelig­ ger på ulykker/ yrkesskader, muskel- og gjør innretningen mot marked og skjelettlidelser og psykososiale forhold. bestemte kundegrupper, samtidig som Sykefraværet i 1993 var det samme en opprettholder en rasjonell drifts­ som året før, dvs 6,8 prosent. Det betyr at organisasjon. nedgangen i sykefravær stagnerte. Ytter­ ligere redusering av sykefraværet er der­ for strekt fokusert i konsernets mål for 1994. tanse

Verden står ikke stille - heller ikke NSB. ledelse og prosesstyring. Samtidig må Skal NSB lykkes i sitt arbeid med å utvik­ kompetansen på drift, vedlikehold osv, le seg og sine produkter må læring og opprettholdes og videreutvikles. NSB kompetanseutvikling bli en livsform. trenger også medarbeidere med andre Den organiserte opplæringen i NSB holdninger og verdier enn tidligere. ble etablert i 1889. Fra 1913 fikk opplær• Adferdsendring og kulturendring er et ingsenheten navnet jernbaneskolen. nødvendig ledd i en omstillingsprosess. Gjennom tidene er tusenvis av medarbei­ En viktig del av den NSBs organiserte dere utdannet ved skolen. I de senere opplæringstiltak har i 1993 vært innrettet årene har alle ansatte i NSB på en eller mot å heve de kunnskaper og ferdigheter annen måte vært i kontakt med skolen. som skal til for å gjøre organisasjonen Tidligere var skolen særlig konsentrert markedsrettet. Dette satte sitt preg på en om det jernbanefaglige området. I dag videreføring av den omlegging som var er tilbudet sterkt utvidet. startet opp når det gjelder jernbane­ jernbaneskolens mål er å tilby utdan­ skolens virksomhet og videreutviklingen ningsprogrammer som til enhver tid av samarbeidet med Handelshøyskolen dekker behovene i NSB. Skolen skal BI. 334 NSB-ansatte har i løpet av året bidra til økt faglig forståelse, samtidig avsluttet kurs innen økonomistyring, som skolen ønsker å fremme den markedsføring, forhandlingsteknikk, pro­ enkelte medarbeiders egenutvikling og sjektadministrasjon og logistikk. De fleste interesse for arbeidet. har gått opp til eksamen med gode resul­ NSB jernbaneskolen er et sentralt tater. I 1993 ble det også tatt initiativ til virkemiddel i den omstillingsprosessen en gjennomgang og modernisering av NSB er inne i. Den skjerpede konkur­ sikkerhetsopplæringen. ransen som følger av et marked med I løpet av høsten har ca 2.500 NSB­ færre reguleringer og mindre offentlig ansatte gjennomført et OL seminar over støtte, gir alle NSB ansatte nye utfor­ to dager på Lillehammer. Gjennom dringer. Oppgaven for NSB er å utvikle seminaret har de ansatte fått informa­ en konkurransedyktig bedrift. Det er sjon om ulike aktivitetene under OL og viktig for bedriften å forstå konkurran­ om transportsystemet. I tillegg har det sens vesen og utvikle løsninger i sam­ vært gjennomført ulike opplæringstiltak arbeid med kundene. Orientering om for de forskjellige tjenestegrupper i divi­ kunden, markedet og økonomiske sam­ sjonene. Bl.a har ca 100 NSB ansatte menhenger er essensielle for å få til gjennomført språkkurs i engelsk, tysk og omstilling. fransk. Kunnskap og motivasjon foran For å kunne lykkes i en slik omstil­ NSBs største transportoppdrag var der­ ling må en satse på kulturarbeid og for­ for på topp. andringsagenter. Fra å være gode på drift, vedlikehold, administrasjon og regelstyring, skal kompetansen bli god på marked, kunde, forretningsdrift, 24 NSB og HMS

Arbeidet med for HMS-innsat­ helse, miljø sen, med den og sikkerhet nødvendige (HMS) bygger forbedring som på internkontroll, nye krav til bedrif­ som er kjernen i den ten forutsetter. Mar­ nye tilsynsfilosofien ut­ kedet stiller i dag og i år• viklet av myndighetene de ene framover, nye krav til siste år. Store norske konser­ NSB. NSB som en forretnings­ ner har satt HMS på toppen av rettet og kundeorientert transport­ sin dagsorden, fordi disse begrepe­ bedrift, må møte disse kravene i kon- ne forener oppmerksomheten om kurranse med andre transportbedrifter. skjerpede kundekrav og økt arbeidstriv­ En forutseende og kvalitetsforank­ sel. Resultatet av dette arbeidet er ofte ret ledelse skal utforme et sikkert og mil­ høyere kvalitet, bedre produkter og stør­ jøvennlig transporttilbud som realiserer re lønnsomhet. markedsbehovene, før disse ytrer seg NSBs opprettelse aven egen HMS­ som misnøye eller mistillit. En slik utvik­ stab og satsing på dette området, samsva­ ling stiller andre krav til innsikt, styring rer altså godt med viktige utviklingstrekk og ledelse, organisasjon og prosesser, en­ hos myndigheter og ledende konserner i gasjement og medvirkning, enn de tradi­ norsk næringsliv. Tilsvarende priorite­ sjonelle kravene den gamle, statlige for­ ring finner vi innen EU-systemet og hos valtningsbedriften NSB var trent til å internasjonale selskaper. mestre. Sikkerhet, miljøvennlighet og pålite• Framtiden er nå: Avgjørelser og akti­ lighet skal være viktige kjennetegn ved viteter i dag vil få betydning for NSBs NSB. Dette forutsetter et stimulerende posisjon i begynnelsen av det neste år• arbeidsmiljø, høy trivsel og god helse hos hundre. Det er i den rivende utvikling­ NSBs ansatte. en bedriften er i nå, at NSB har en histo­ NSB har et godt utgangspunkt for risk sjanse til å bygge bro mellom ekster­ HMS-arbeidet sitt: NSBs bedriftskultur ne og interne krav til HMS, internkon­ har vært kjent for sin evne til å ta hensyn troll og kvalitet. Et samspill mellom til vitale behov hos sine ansatte - fra aktiv medvirkning i HMS-arbeidet på alle bedriftshelsetjeneste til forsikringsord­ I11vaer, internkontroll gjennomført i ninger og fritidssysler. Elektrisk togdrift praksis, samt en bevisst og systematisk basert på fornybar vannkraft er i ut­ bruk av kvalitetssikring og kvalitetsledel­ gangspunktet det mest miljøvennlige se, vil styrke SBs organisasjon. transportmiddel som finnes, og sikker­ Gjennom dette arbeidet vil NSB hetsarbeidet har en 140-års tradisjon å legge grunnlaget for å kunne tilby en bygge på. transport med form og innhold, som Oppgaven nå - og i framtiden, er å foretrekkes av stadig flere kunder i det kombinere en utvikling av fundamentet 21. århundre. I forbindelse dringer for med OL på Lille­ NSB. Det gjelder hammer tok NSB .både dagens trafikk­ og Norges Naturvern­ avvikling og ved plan­ forbund initiativ til et legging av nye og moder­ prosjekt, Miljøstafetten. niserte traseer. NSB har hatt samarbeid med Problemet med dagens tra­ bl.a kommunene på strekningen fikk er knyttet både til frem­ for å få ryddet områder inntil spo­ føring av tog og til aktivitetene ved ret. Miljøstaffeten bidro til å bedre enkelte godsterminaler. NSB har i det visuelle inntrykk for de reisende til 1993 kartlagt jernbanestøy på de mest OL på strekningen Oslo-Ringebu. trafikkerte strekningene. Det er også Aktiviteten har vært spesielt stor i Oslo. gjennomført en kartlegging av støyen på De deltakende enhetene i NSB ble til­ alle de større godsterminalene og andre delt Ruskens ærespris. terminaler hvor det har vært klager fra Flere bedrifter har lagt ned et stort naboer. Den støykartlegging som er arbeid i å forskjønne sine områder. Det gjennomført, vil bli brukt til å planlegge er delt ut diplom fra SB og Norges tiltak for å dempe støyen. Naturvernforbund til de bedriftene som Arbeidet med utprøving av lave støy­ har gjort en spesielt stor innsats. Mange skjermer fortsetter, og også på andre fel­ ansatte og frivillige har utført en stor ter innen NSB arbeides det med å finne dugnadsinnsats under Miljøstafetten. frem til tiltak som kan fjerne eller redu­ Deltakerne er blitt tildelt NSBs miljøpins, sere støyen mot jernbanens omgivelser. som ble laget spesielt for anledningen. Det konkrete arbeidet med tiltak i NSB har i tilknytning til Miljø­ form av fasadeisolering og oppsetting av stafetten utarbeidet et omfattende pro­ støyskjermer, vil avvente de varslede for­ gram for å rydde langs jernbanesporet skrifter om luftkvalitetsnormer og støy. og bedre utsikten for de reisende. Når det gjelder nye baner, er bl.a støy Samtidig er det lagt vekt på å utvikle kommet inn som et vesentlig område for bedre metoder for å pleie vegetasjonen NSB og NSB Gardermobanen Al S i for­ langs sporområdene. I dette utviklings­ bindelse med planleggingen av jern­ arbeidet er det engasjert landskapsarki­ banen til den nye hovedflyplassen. Her tekter som har gjennomført landskaps­ har de to selskapene gått sammen om å pleie på hver sin strekning mellom Oslo utarbeide faktainformasjon om jern­ og Ringebu. Prosjektet vil gi grunnlag banestøy på video og i brosjyreform, for for at NSB på en bedre måte enn tid­ å bedre informasjonen og kunnskapene ligere kan ta vare på områdene langs rundt støyproblemene. sporet, også på andre strekninger. I den sammenheng er også proble­ mene med vibrasjoner tatt opp. Det er Støy og vibrasjoner på flere områder igangsatt arbeider som Støy gir enkelte steder betydelig utfor- skal gjøre det mulig å sette standarder, 26 slik at en får startet. bedre kunnskap NSB har om og klarere ret­ engasjert seg ytter­ ningslinjer for det ligere i arbeidet med vi brasjonsdem pende å finne frem til mulige arbeidet. teknologier som kan bru­ kes for å behandle kreosot­ Miljøvennlig materiell forurenset jord og vann. I sam­ Arbeidet med å finne frem til min­ arbeid med bl.a Statens forurens­ dre støyende materiell er blitt gitt ningstilsyn og jordforsk har NSB satt vekt bl.a i forbindelse med forarbeidet i gang et prosjekt hvor man ser på til bestilling av nye skiftelokomotiv. Også hvilken virkning kreosotforurensning har på andre områder arbeides det med å på dyr og planter. Prosjektet vil gå over et finne frem til støysvakt materiell, men par år. Resultatene vil kunne være til slikt materiell er ofte betydelig dyrere hjelp i arbeidet med å finne frem til enn standardmateriell. Den lave utskif­ hvilke krav som skal stilles til mulige tings- og fornyelsestakt for rullende rensetiltak. materiell gjør at det vil gå lang tid før det mest støyende materiellet er skiftet ut. Internkontroll NSB har i 1993 arbeidet videre med inn­ Kreosot føring av internkontroll. Det overord­ NSB har fortsatt arbeidet med kart­ nede internkontrollsystemet er ferdig leggingen av grunnforurensningen på for alle divisjoner og staber, og det arbei­ tomtene etter de nedlagte verkene for des med å få internkontroll til å virke i kreosotimpregnering. Tomten på Råde praksis ute i virksomheten. De sentrale er ferdig kartlagt, og det har vist seg å internkontrollsystemene har vært gjen­ være forurensninger helt ned til grunn­ nomgått og justert i 1993. I dette arbei­ fjellet nærmere 40 meter under bakken. det er det også brukt eksterne krefter for Det er også gjennomført en kartlegging å få inn uhildede vurderinger. etter impregneringsverkene på Lille­ strøm, og arbeidet med å kartlegge for­ holdene på Brakerøya ved Drammen er virksomheten

Samtidig som NJP legger opp til en sats­ telsen aven egen resultatenhet kalt ing på jernbane i Norge, vil NSB operere Jern banevirksomheten . i et marked med nye rammebetingelser Hensikten er å samordne utviklingen gjennom EØS-avtalen. Dette markedet mellom Persontrafikk-, Gods- og Service­ karakteriseres av økt konkurransepress divisjonen med sikte på bedre målopp• ikke bare fra andre transportsektorer, nåelse og konkurransedyktighet for men også for første gang fra andre jern­ jernbanedriften i NSB. baneaktører. Dette setter nye krav til Lederen for jernbanevirksomheten både drift og organisasjon. skal med basis i divisjonenes strategiske, t Hovedutfordringen blir nå å posisjo­ resultatmessige og operasjonelle ansvar: nere NSB til å møte denne konkurran­ - etablere overordnede strategiske mål sen og derved sikre en langsiktig over­ og rammer levelse for virksomheten. - samordne utviklingsprogrammer som Mer enn noen gang tidligere må bygger opp under konsernets hensikt NSB rendyrke sin forretningsmessige og målsetting virksomhet ved en effektiv utnyttelse av - lede og følge opp den totale utvikling­ våre felles ressurser på tvers av organisa­ en innen jernbanevirksomheten. sjonen, samtidig som vi må sørge for å Arbeidsoppgavene har, i tillegg til de utnytte de nye rammebetingelsene til langsiktige og strategiske oppgavene, i NSBs beste. særlig grad blitt fokusert inn mot å I 1993 fikk behovet for koordi- bedre driftssituasjonen, som har vært nert innsats sitt organisasjons­ preget av mange lokomotiver og vogner messige uttrykk ved oppret- ute av trafikk.

28 Persontrafikkdivisjonen

Persontrafikkdivisjonen skal utvikle og vekst på hele 150 prosent markedsføre konkurransedyktige reise­ siden introduksjonen av det tjenester for fritids-, forretnings- og ar­ nye lokaltogopplegget l. januar beidsreisende, slik at disse får dekket sitt 1992. Den høye trafikkveksten i reise- og opplevelsesbehov. intercitytrafikken bekrefter at satsingen I 1993 hadde Persontrafikkdivisjonen på vårt nye InterCity Ekspresstog er riktig. en økning i trafikkinntektene på 130 millioner kroner i forhold til året før. Investeringer De totale investeringene var på 435,9 Trafikkutviklingen millioner kroner i 1993. Dette utgjør Trafikkøkningen i 1993 var 4 prosent, 129,1 millioner kroner mer enn året før. mot 1,2 prosent året før. I 1993 var det Størstedelen av investeringene ble brukt trafikkøkning i alle togslag innenlands. til innkjøp av nytt materiell. I 1992 fikk Spesielt hyggelig er det at tidligere års NSB levert 8 nye InterCity Ekspresstog negative trafikkutvikling på ekspresstog (BM70) . Et nytt sett ble mottat i 1993 og og nattog ble snudd til vekst i 1993. tre nye sett ble levert før OL i 1994. Lokaltrafikken på Trønderbanen kan Videre ble det i 1993 levert to mellom­ vise til 40 prosent trafikkøkning siden det vogner og 8 nye lokaltogsett (BM 69). nye lokaltogopplegget ble introdusert Andre store investeringer var innkjøp og 31. august. Videre fortsatte suksessen på montering av automatisk togstopp (ATS) Jærbanen, som i løpet av 1993 nådde en og togradio i motorvogner.

Trafikkutviklingen pr produkt:

Togprodukt endr. 92/93 endr.91/92 Fjerntog (ekspress- og nattog) 1,1 % -1,5 % Inter City- og mellomdistansetog 7,0 % 4,0 % Lokaltog Oslo-området 2,5 % 1,0 % Regiontogstrekninger: Gjøvikbanen 5,2 % 3,5 % Kongsvingerbanen 16,2 % -2,2 % Rørosbanen 34,5 % -0,2 % Nordlandsbanen 11,6 % 9,1 % Flåmsbana 11,4 % 8,0% Markedet bedre service, kollektivterminaler med Konkurransen fra andre transportalter­ bedre kvalitet og omstigningsmuligheter nativer ble forsterket i 1993. Markeds­ til andre transportmidler. Det siste får en situasjonen varierte noe fra produkt til viktig tilvekst i Trøndelag når den nye produkt. Konkurransen fra bil, buss og fly / togterminalen på Værnes står klar i fly ble møtt på en aktiv måte. Dette har 1994. Kollektivtilbudet i Trøndelag blir resultert i at flere foretrekker å reise med ytterligere forbedret når en ny kollektiv­ tog enn tidligere. terminal i Trondheim blir tatt i bruk.

Lokaltog InterCity- og mellomdistansetog Lokaltrafikken i Oslo-området fikk økt Vårt nye InterCity Ekspresstog er nå eta­ an tall avganger i 1993 og det ble lansert blert i markedet og tilbys på alle et nytt tilbud til månedskortreisende InterCity-strekningene. Dette togtilbudet med behov for overgang til trikk og buss dekker behovet til flere kategorier i Oslo. reisende, og representerer vårt mest dif- Lokaltrafikken i Trøndelag og ferensierte servicetilbud. Etter enkelte Jæren viser hvilke muligheter kollek­ prisjusteringer i 1993, ga tilbudet tivtrafikken har når lokaltogopp­ høy servicekvalitet til en kon­ legget samordnes med andre kurransedyktig pris. InterCity kollektivtilbud. Resultatet Ekspress er blitt et attraktivt blir bedre rutetilbud, tilbud i forretningsmar­ kortere total reisetid, kedet, samtidig som det

30 dekker Person­ behov hos trafikk lanserte arbeids- og fritids­ våren 1993 lavpris­ reisende. tilbudet Joker for Sommeren 1993 første gang på nattog­ ble et nytt pendeltog mel­ produktet, og utvidet lom Mosjøen og Bodø lan­ senere tilbudet til ekspress­ sert - den såkalte Polarsirkel­ togene. Dette tiltaket har gitt pendelen. Tilbudet muliggjør NSB nye kunder, ved siden av at dagsturer med tog til Bodø fra det har bidratt til å fordele trafikken områder så langt sør som Mosjøen. fra høytrafikkdager til dager med min­ dre trafikk. Ekspresstog I 1993 er det arbeidet med et fornyet For ekspresstogene klarte SB i 1993 å servicekonsept for nattog. I nattogene snu den langvarige negative utviklingen i på Bergensbanen, Sørlandsbanen og trafikken til en positiv oppgang på Dovrebanen er det nå mulighet for å Dovre- og Sørlandsbanen, med hen­ sjekke inn i toget tidligere på avgangs­ holdsvis 3 og 2 prosent. På Bergens­ stasjoner, samtidig som det er mulighet banen var veksten mindre, noe som skyl­ for å sove lenger på endestasjonene. des omfattende innstillinger som følge Frokostservering, gratis varmdrikke og av driftsproblemer over Hardangervidda lesestoff i togenes salongvogner inngår i vin teren 1993. I de tre siste kvartaler det nye servicekonseptet. Disse tiltakene kunne også Bergensbanen vise til en er godt mottatt, og ytterligere servicetil­ positiv utvikling på l prosent. tak for våre kunder er planlagt for 1994. Årsaken til den positive utviklingen er økt togtilbud, forbedret kundeservice, Utenlandstog økt satsing på nye produkter, aktiv og U tenlandstogene til Stockholm hadde langsiktig markedsføring, økt fokusering en trafikkvekst på l prosent i 1993. på salg iny organisasjon, økt kompe­ Togene til Gøteborg og videre ned til tanse, bedre tilbringergenester og ikke kontinentet hadde derimot en svikt i tra­ minst at kunder med positive opplevelser fikken på 4,1 prosent. l første rekke var fra tidligere reiser, gjerne reiser igjen. det interrailere som uteble i 1993 på grunn av den store usikkerhet det var i Nattog markedet rundt dette produktet. l årets Også nattogenes negative trafikkutvikling siste to måneder er trafikken større enn ble snudd i 1993. Økningen er god på alle den var året før. Trenden synes dermed banene med unntak av Nordlandsbanen, å være snudd. men her har den nye Polarsirkelpendelen leE-togene mellom Oslo og Gøteborg tatt over deler av trafikken. er i ferd med å innarbeide seg i marke- det. Såvel tilbudet for forretningsreisen­ samme månedene i 1992. Totalt hadde de, som økonomiklassen, er godt belagt dette salgsproduktet i 1993 en omsetning både mellom Gøteborg og Trollhattan og på nær 8 mill kroner, hvilket var en mellom Sarpsborg/ Fredrikstad og Oslo. økning på 72 prosent i forhold til året Trafikken over grensen er derimot fort­ før. satt ikke tilfredsstillende. Nattogene mellom Oslo og København Med NSB til OL '94 og mellom Oslo og Stockholm har fått en I året som gikk la NSB de siste forbere­ vesentlig kvalitetsheving etter at de svenske delser til OL-trafikken. Prosjektet stilte sovevognene (type W5) med dusj og toa­ store krav til samordning på tvers av divi­ lett er satt inn. Belegget i disse vognene er sjonene, og det ble lagt opp til kvalitets­ meget tilfredsstillende. sikring av hele prosessen etter norsk ISO I eksportmarkedet har det vært en standard. bra oppsving i salg av RIT-billetter (Rail I ettertid kan NSB si seg godt for­ inclusive tours). RIT-billetter er billetter nøyd med avviklingen av OL-trafikken til som selges av turoperatører og reiseby­ Lillehammer. Punktligheten på OL-tog­ råer i sammenheng med et helt tur­ ene var meget høy, og over 300 000 opplegg hvor også overnatting reisende valgte disse spesielt opp­ inngår. De største endringene satte togene som transportmid­ har vært i september og okto­ del under OL. Det ble også ber - såkalt skuldersesong - registrert en betydelig hvor økningen har økning trafikken været henholdsvis andre tog og på 125 prosent og andre strekninger 220 prosent i OL-perioden. forhold til de

32 Organisasjon togene rundt Oslo får flere avganger, Persontrafikkdivisjonen omorgani­ og tilbyr nye pendel-kombinasjo- serte virksomheten fra l. sep­ ner. InterCity tilbudet på tember 1993, og videreutvik­ Østfoldbanen blir vesentlig let da sin tidligere innførte bedret, både Jantall produktmodell. Resultat avganger og materiell- og produktansvar ble standard. Her vil koblet sammen, og grunnrutene bli to organisasjons- trafikkert med nivåer ble ICE-tog. fjernet. I 1994 vil Gjen nomfør­ et nytt og for­ ingen ble vellyk­ bedret ruteopp­ ket, og vi ser alle­ legg bli introdusert rede flere gevinster i på Gjøvikbanen. Dette form av enklere rapporte­ vil gi økt antall avganger ringsveier, økt kundeoriente­ Oslo-Gjøvik og kortere reise­ ring, økt salgsfokusering og økt tid. Sammen med ny lokaltog­ profesjonalitet i organisa~onen. modell vil omleggingen innebære Divisjonen har ved siden av å ha en betydelig forsterking av tilbudet i avsluttet servicekurs for ombordper­ hele regionen. Det vil bli satt inn en sonale i 1993, startet et omfattende salgs­ ombygget regiontogvariant av lokaltog ledelses- og selgerutviklingsprogram for type BM 69 på banestrekningen. nærmere 800 ansatte på stasjonene. NSB vil i 1994 møte økt konkurranse Dette tiltaket vil, sammen med utvikling på fjerntogstrekningene med en rekke av nytt salgsinformasjonssystem og tilret­ tiltak: telegging av nye kvalitetssikringsprose­ 28. april 1994 introduseres et nytt natt­ dyrer i salget, legge grunnlaget for økt togprodukt på Dovrebanen. Kundene vil konkurransekraft i 1994. få tilbud om kupeer med dusj og WC, og togene får oppgradert komfort i sitte- og Markedsføring . sovevogner. En egen salongvogn vil tilby 1993 var et aktivt markedsføringsår for kvelds- og frokostservering. Utviklingen divisjonen. I løpet av året ble NSB og på Dovrebanen vil danne grunnlag for reklamebyrået Leo Burnett enten hver den videre produktutvikling av nattog på for seg eller sammen, tildelt hele 23 øvrige banestrekninger. utmerkelser for god markedsføring i Nytt ekspresstogprodukt med bety­ 1992 og 1993. delig forbedret servicekvalitet vil bli introdusert sommeren 1994. Ekspress­ Utviklingen fremover toget vil tilby servering i en ny spisevogn Produkt- og servicetilbudet vil bli videre­ og togene vil få nytt interiør. utviklet i 1994. En stadig utvikling og for­ Salgsinnsatsen gjennom nye produk­ bedring av tilbudet er nødvendig hvis ter vil bli forsterket, og det vil bli tilrette­ toget skal kunne hevde seg i konkurran­ lagt for transport av ski og sykkel. sen med andre transportformer. Stasjonstjenester vil bli forbedret ved at Den nye ruteplanen for 1994 vil gi en det innføres kundeservicesenter og økning i togtilbudet på Østlandet. Lokal- barnefamilietilbud. IVlsJonen• • •

NSB Gods skal utvikle, markedsføre og største transportør ytterligere befestes. produsere lønnsomme, effektive og jern­ Økningen i volum tiltross: NSB Gods banebaserte kvalitetstransporter for opplevde i 1993 en svak nedgang i omset­ industri-, handels- og transportselskaper, ningen. Dette skyldes i første rekke slik at disse får styrket sin konkurranse­ omlegging på Ofotbanen og nedlegging evne. av kis-transporter fra Hjerkinn. I tillegg er bransjen fremdeles preget av over­ Trafikkutvikling og resultat kapasitet og pressede priser. I 1993 gjen­ Det norske transportmarkedet er et kon­ nomførte Stortinget en reduksjon i kjøre­ junkturbarometer, og har i siste halvdel vegsavgiften for NSB Gods, for å tilpasse av 1993 vist en positiv utvikling. For denne til lastebilnæringens endringer i NSB Gods har dette medført en vekst kilometeravgift. NSB Gods har satset i antall transporterte tonn på 4%. aktivt på kostnadseffektivisering. Det totale transportarbeidet Totalt er kostnadene i NSB Gods gikk ned med 1,5%, fordi redusert med nærmere 300 godset ble fraktet over kor­ millioner kroner siden tere avstander i 1993. 1991. Det er nå 400 fær• Årets utvikling bidrar re ansatte som produ­ likevel til at Gods­ serer et noe høyere divisjonens stil­ volum til samme ling som en kvalitet for av Norges kunden.

34 Resultatmessig ledd. Dette gir dette en for­ krever motiverte bedring på nær 200 ansatte som produ­ millioner kroner. Inn­ serer kostnadseffektive tjeningen er likevel ikke løsninger, basert på kun­ tilfredsstillende. Aktiv pro­ dens behov ved hjelp av et duktutvikling og tilleggstjenes­ effektivt produksjonssystem, ter skal sammen med fortsatt kunderettet produktutvikling, effektivisering bidra til høyere lønn­ moderne informasjonsteknologi og somhet. Kravet er at NSB Gods skal gå høyt utviklet kompetanse. Arbeidet i balanse i 1994. Utviklingen hittil gir et med å kvalitetssikre valgte løsninger had­ godt utgangspunkt for at divisjonen kan de derfor høy prioritet også i 1993. nå dette målet. Kvalitetssikringen har også vært et effek­ tivt virkemiddel for å øke produktivite­ Markedsutvikling ten i NSB Gods. Transportbransjen har de siste årene endret seg radikalt som følge av endrede Bransjeretting konkurransevilkår og logistikkens inntog Strukturelle endringer hos kundene stil­ som strategisk verktøy i større bedrifter. ler langt større krav til dagens og mor­ Bransjen har siden 1988 slitt med fal­ gendagens aktører. Ingen er lengre i lende etterspørsel, overkapasitet og pres­ stand til å kunne alt om alle. Bransje­ sede priser. I kampen om rasjonalise­ retting av NSB Gods innebærer økt sat­ ring, stordriftsfordeler og markedsan­ sing på bransjespesifikk kompetanse­ deler har stadig flere transportbedrifter utvikling og en ytterligere styrking av funnet det nødvendig og hensiktsmessig teamarbeidet både i og mellom ulike å inngå ulike former for samarbeid. enheter.

Tilfredse kunder Produkter Tilfredse kunder er en forutsetning for Kontinuerlig produktutvikling er nød­ økt lønnsomhet. Dette stiller krav til vendig for å etterkomme og tilfredsstille kompetanse, kvalitet, lydhørhet og aktiv nye kundebehov. Moderne materiell og produktutvikling rettet mot å tilfredsstil­ teknologi utnyttes aktivt for å utvikle le kundenes raskt endrede behov. NSB produkter både for standardiserte trans­ Gods' grunntanke bygger på at økt lønn­ porter og skreddersydde løsninger. somhet oppnås gjennom kvalitet i alle ARE (Artie Rail Express) er en felles satsing for NSB Gods og SJ. Produktet ble etablert i januar 1993, med full drift fra august, og er spesielt utviklet med tanke på å dekke nord-norske bedrifters krav til fremføringstid, regularitet og pålitelighet. Utviklingen er meget til­ ---- fredsstillende og foran de budsjetter som ble lagt til grunn. ARE dek­ ker regulære transporter mel­ lom Narvik og Oslo gjen­ nom Sverige, 5 dager uken. Det planlegges videreutvikling av pro­ duktet for også å dekke sentrale områder i Europa. Samtidig med opprettelsen av ARE økte trafikken på Nord­ landsbanen. Det er med andre ord­ nye kunder som velger ARE. Containerpendel er et annet sats­ ningsprodukt spesielt tilpasset samlaste­ re og transportørers krav til kort frem­ føringstid, hvor sene lastefrister og tid­ lige lossefrister er viktig. Container­ ser t Expressproduktet begener kunder med utvik­ krav til hurtig godstransport mellom lingspro- Oslo og Bergen, Stavanger og sjekt eta- Trondheim. Dagbasert containerfrem­ blert i samar­ føring innføres fra 1994. Kombinasjonen beid med bl.a av dag og natt fremføring gir kundene 0stfoldtømmer. For­ større fleksibilitet og mulighet for mer målet er å utvikle et effektiv styring av materiellet. system som viser hvor NSB Gods har i samarbeid med SJ og vognene til enhver tid befin­ jernbaneagenter samordnet transportene ner seg geografiske. Dette til og fra kontinentet. Ved å kjøre hele muliggjør tett oppfølging av den togstammer direkte til Italia, 0sterrike, enkelte transport med · hensyn til Sveits og Tyskland oppnås høyere priori­ punktlighet og status. Teknologien tet og raskere fremføring. som anvendes kan videreutvikles til f.eks Ekspressgodsproduktet er utviklet for å registrere og . overvåke temperatur­ å dekke mindre pakkeforsendelser. Fra sensitive transporter. 1. januar 1994 rendyrkes og tilpasses produktet endrede behov og ramme­ Investeringer betingelser i markedet. Ekspressgods­ God kvalitet og kundetilpassede produk­ produktet kombinerer jernbanens raske ter krever kontinuerlig utvikling av mate­ og kostnadseffektive fremføring, med riell og infrastruktur. Et omfattende og distribusjonsbilenes fleksibilitet. målbevisst forandrings- og utviklingspro­ Bruk av moderne informasjonstekno­ gram fortsatte i 1993. Effektivisering av logi er et annet satsningsområde for økt godsterminalene er et viktig ledd i arbei­ service, bedre effektivitet og mer rasjo­ det med å redusere transporttiden, nell bruk av ressurser. AVl (Automatisk bedre servicen og tilgjengeligheten for Vogn Identifikasjon) er et teknologiba- kundene. I alt er det investert nærmere 36 motiver satt i bestilling for levering om 2 til 3 år.

Utviklingen fremover Endringene i transportmarkedet vil akse­ lerere utover i 1990-årene. Overføring og "transport" av informasjon vil i tiden fremover bli en stadig vik­ tigere del av transporttjenes­ tene. Fraktdokumentasjon har tradisjonelt vært komplisert og omfat­ tende, og krevd mye ressurser hos både kunde og transportør. Potensialet for effektivitets­ og kostnadsbesparelser ved bruk av elektronisk informasjons­ utveksling og informasjonsbearbeid- ing er derfor stort. NSB Gods og SJ samarbeider aktivt blant annet for å utvikle integrerte nettverk slik at tollpa­ pirer og informasjon om transporter til 100 og fra Norge kan overføres raskt og millio­ effektivt. ner kro­ Kompetanseutvikling vil være en ner i gods- nødvendig forutsetning for å kunne terminaler i utvikle, gjennomføre og håndtere stadig løpet av 1993. På mer komplekse transportløsninger hos Alnabru utvides ka- større norske og internasjonale bedrif­ pasiteten for con- ter. Innsikt i og forståelse for den tainerbasert trafikk med enkelte kundes produksjons- og vareflyt, tre ekstra spor betjent av to konkurransevilkår og utvikling, krever nye kraner. I Andaisnes og Mo høy kompetanse og erfarne med­ i Rana ferdigstilles nye godster­ arbeidere. Gjennom en satsning for å minaler i løpet av våren 1994, mens heve personalets kompetanse · innen terminalene i Bergen og Mosjøen er logistikk, prosjektadministrasjon, mar­ vesentlig utbedret. kedsføring og økonomi, vil NSB Gods Moderne vognmateriell og containe­ også i framtiden søke å være en attraktiv re gir vesentlig bedre produktivitet. I og profesjonell samarbeidspartner. løpet av 1993 er det levert 25 nye 6-aks­ Deregulering av transportbransjen lede vogner beregnet på containertrans­ gjennom EØS og eventuelt EU, vil gi nye porter. Disse kan frakte opp til fire utfordringer for norske transportører. 7,82 m containere. Ytterligere 56 slike NSB samarbeider aktivt med SJ både vogner vil bli leveret i løpet av 1994. strategisk og operativt for å stå bedre Driftssikre lokomotiver står sentralt i rustet i årene fremover. Spesielt gjelder arbeidet med å kvalitetssikre kundenes dette internasjonale transporter, hvor transporter. En rekke av dagens loko­ selskapene allerede i dag fremstår som motiver er modne for utskifting de neste en slagkraftig nordisk enhet med euro­ årene. For å være i stand til å møte stadig peisk tyngde. sterkere kvalitetskrav er 20 nye loko- rette på lokomotivsituasjonen: ivisjonen - De eldste og svakeste lokomotivene er under utrangering: I løpet av året ble fire EL Il-lokomotiv utrangert. De res­ terene 29 vil utrangeres i løpet av 1994. To Di 3 lokomotiver er utrangert og ytterligere 10 forventes utrangert i 1994. - Det ble innleid tre elektriske lokomo­ tiver, seks diesel kombi-lokomotiver og Servicedivisjonen har i 1993 hatt an­ 14 skiftelokomotiver ved årskiftet svaret for togfremføring og vedlikehold 93/ 94. I januar 1994 ble det leid inn av rullende materiell. Divisjonen har ytterligere 6 elektriske lokomotiver. vært organisert med følgende sektorer: - Det ble ved utgangen av året inngått Drift og vedlikehold, Togframføring, intensjonsavtale om kjøp av 20 nye Verkstedproduksjon og Innkjøp og utvik­ diesel kombi-lokomotiver. I tillegg ble ling. Ved årskiftet skjedde det en organi­ det kjøpt tre elektriske lokomotiver sasjonsendring som skilte ut verk­ type RC-S fra SJ. stedene, innkjøp- og utviklingsenhetene fra Servicedivisjonen. Verkstedene og Verkstedene utviklingsenheten rapporterer direkte til Ca 1/3 av verkstedkapasiteten er beskjef­ Jernbaneselskapet. Innkjøp rapporterer tiget med ombyggings- og modifikasjons­ til konserndirektøren for økonomi og arbeider. De største oppgavene innen finans. dette området har vært ombygging av Divisjonen har hatt en omsetning på region tog og nattog, og utskifting av 1.808 mill kroner som i hovedsak er in­ kabelanleggene på motorvognsettene av ternt salg til markedsdivisjonene. Ser­ type BM 69. I tillegg har verkstedet vicedivisjonen hadde ved utløpet av året Sundland bygget tre styrevogner til BM snaut 4.200 ansatte. Kostnadsnivået i 70 (ICE). Den øvrige delen er sysselsatt divisjonen var i 1993 høyere enn bud­ med vedlikehold av lokomotiver og sjettert. vognparken. Det har i løpet av året vært satt i gang På verkstedet Sundland ble bygging­ en rekke prosjekter for å effektivisere en av nytt motorvognverksted avsluttet divisjonen. Resultatet har vært at fram­ sommeren 1993. Det nye motorvogn­ føringen av tog i dag koster 11-12% min­ verkstedet har muliggjort raskere gjen­ dre enn i 1991. Dette til tross for økende nomløpstid for revisjoner av elektriske problemer med en aldrende lokomotiv­ motorvogner. På verkstedet Grorud har park. det pågått arbeider med nyorganisering Servicedivisjonens OL-prosjekt har av vedlikeholdet for lokomotiv. Dette gjennom hele året arbeidet med å for­ arbeidet har medført at det er gjort store berede divisjonen for best mulig å kunne bygningemessige endringer og nytt og løse trafikkawiklingen under OL. moderne utstyr er anskaffet. Verkstedet Marienborg har blitt auto­ Lokomotivsituasjonen risert som serviceverksted for Krupps I løpet av 1993 har NSB hatt store pro­ diseselmotorer. Intensjonsavtalen om blemer med å opprettholde normal ser­ bestilling av 20 diesel kombi-lokomotiver vice. Årsaken er at flere typer loko­ vil gi verkstedene arbeid i form av under­ motiver har vært tatt ut av drift i for­ leveranser. holdsvis lange perioder. Flere lokomotiv­ Arbeidet med innføring av nytt mate­ typer viser nå klare aldringstegn. rial- og produksjonsstyringssystem for Det er satt inn en rekke tiltak for å verkstedene har pågått gjennom hele 38 året. Systemet forven­ Togframføring tes å være i operativt l 1993 er det viet størst løpet av 1994. oppmerksomhet til sikker­ Verkstedsektorens effektivi­ het, punktlighet og effektivi­ seringsprogram har i løpet av de sering av toggangen. Størst be­ to siste årene medført en effektivise­ tydning for punktligheten har stan- ring på ca 30% for de viktigste deler av darden på kjøreveg og signalanlegg, virksomheten. Dette har skjedd gjennom samt standarden på trekkraften. Det er bedre planlegging og utnyttelse av res­ en stor utfordring å bedre punktlighe­ sursene, samt økning av aktivitetsnivået. ten, samtidig som det gjennomføres sto­ re forbedringsarbeider på kjøreveien. Drift og vedlikehold En nye ruteplan er planlagt i 1993, og Året 1993 har for Drift og vedlikeholds­ skal gjennomføres fra månedsskiftet sektoren vært preget av krav om økt mai/juni 1994. Et viktig siktemål for effektivisering og kostnadsreduksjoner. planleggingen har vært å legge forholde­ Arbeidet har av ulike årsaker blitt for­ ne til rette for økt punktlighet etter rute­ sinket. Ytterligere effektiviseringstiltak vil endringen. bli gjennomført i 1994. I 1994 skal vedlikeholdet effektivi­ seres gjennom etableringen av et "Opera­ sjonssenter". Operasjonssenteret vil bl.a få som oppgave å planlegge og styre det løpende vedlikeholdet på togmateriellet. Lokomotivstallen i Kristiansand gjen­ Punktlighet nomgikk ved årsskiftet omfattende ombyg­ (oppgitt som prosentvis andel i rute ved gingsarbeider med sikte på at den fra våren endestasjonen) 1994 skal fremstå som en moderne og hen­ 1993 1992 siktsmessig arbeidsplass. Samtidig er sto­ Fjerntog 79 80 re arealer blitt frigitt for næringsformål IC Vestfold 76 72 og utleie. I Trondheim er en ny driftsba­ IC Østfold 86 85 negård under prosjektering og bygging Lokaltog (Oslo) 85 81 vil kunne ta til høsten 1994. jonen

Banedivisjonen har ansva­ NSBs tettest trafikkerte. ret for jernbanens infrastruk­ Parsellen har et kostnads­ tur i form av skinnegang og overslag på 130 millioner kr. strømforsyning, samt signal-, sik- Stortinget vedtok i samband rings- og sambandssystemer. Divi- med behandlingen av NorskJernbane­ sjonen skal på en effektiv måte drive, plan at Nelaugbanen skal bygges om fra fornye og utvikle kjørevegen for å bidra diesel til elektrisk drift. Utbyggingen vil til å dekke kundenes behov for moderne koste omlag 45 millioner kr. jernbanetransport. I tillegg har Banedivisjonen mange · større og mindre prosjekter innenfor NSB har i 1993 lagt vekt på å: områder som strømforsyning, signal- ' og - opprettholde det høye sikkerhetsnivået sikringsanlegg og sambandssystemer. - redusere antallet feil i de faste tekniske Dette er utbygginger som bidrar til å heve anlegg kjørevegens generelle kvalitet gjennom - øke produktiviteten. sikrere framføring og færre forsinkelser.

Investeringer Organisasjon og kompetanse Det er brukt 904 millioner kroner til Banedivisjonen har i 1993 hatt et sterkt investeringer i kjørevegen i 1993. Dette fokus på utvikling av økonomistyrings­ er omlag det samme som i 1992. og regnskapssystemer. Den periodiske Investeringer i banenettet gir økt kapasi­ rapporteringen og regnskapsrutinene er tet, reduserte kjøretider og bedre punkt­ formalisert og forbedret. Tiltakene gjør lighet i toggangen. divisjonen bedre i stand til å følge opp Banedivisjonens største investerings­ ressursbruken både i driften og på ved­ prosjekt er bygging av dobbeltspor mel­ likeholds- og investeringsprosjektene. lom Ski og Moss. Arbeidet følger oppsat­ Videreutviklingen av systemene er høyt te planer både tids- og kostnadsmessig. prioritert også i det kommende år. Sporet vil stå ferdig i 1996. Hele prosjek­ Banedivisjonen opprettet fra og med tet har et budsjett på 1,6 milliarder kr. 1993 to nye forretningsenheter, Bane­ Det er startet bygging av to nye bruer service og Ingeniørtjenesten. Disse skal over Drammenselva. Dette er den siste levere varer og tjenester til baneregionene enkeltsporede strekning mellom Oslo og på kommersiell basis, og konkurrerer i sta­ Drammen, og har vært en betydelig flas­ dig sterkere grad med eksterne leveran­ kehals for togframføringen. Arbeidet dører. Styringen skal skje på bedriftsøko­ skal etter planen være ferdig i 1996. nomisk grunnlag, og i løpet av 1993 er Utbyggingen er beregnet å koste 280 det blitt jobbet kontinuerlig for å effekti­ millioner kr. visere driften. Dette er et arbeid som må Ved Skoger i Vestfold er det startet fortsette i 1994. bygging aven 5 km lang dobbeltsporpar­ I løpet av året er kompetansen på sell. Dette er ledd i en plan for betydelig planlegging og prosjektering av store fornyelse av Vestfoldbanen, som er en av utbyggingsprosjekter bygd opp både på 40 sentralt beredt på og regionalt en slik sat­ nivå. Dette har sing. vært nødvendig Planleggings­ for å kunne møte og prosjekteringsar­ den forventede øknin­ beidet vil i 1994 kon­ gen på investeringssiden. sentreres om følgende Det er også lagt ned et bety­ prosjekter: delig arbeid for å utvikle tek­ - modernisering av Østfold• niske standarder tilpasset de nye banen krav til kjørevegen. - nytt dobbeltspor Skøyen-Asker - flere kryssingsspor og linje- Utviklingen framover omlegginger på Bergensbanen Norskjernbaneplan trekker opp linjene - modernisering av Vestfoldbanen for hva som skal skje med det norske - høyhastighetsbane Oslo-Trondheim jernbanenettet de nærmeste fire år, og danner grunnlaget for Banedivisjonens I tillegg til disse prioriteres forsterkning virksomhet i perioden. Meldingen inne­ av strømforsyningen og stasjonsutbed­ bærer en betydelig satsing på utbygging nnger. av infrastrukturen, både i nye og eksiste­ De neste ferdigstilleisene av større rende anlegg. I tillegg til investeringspla­ prosjekter vil skje i 1996, med Ski-Moss, nene krever Stortinget en produktivitets­ Drammensbruene og Skoger-parsellen. vekst på 2% hvert år frem til 1997. Ski-Moss bygges ut parsellvis slik at Investeringsbudsjettet i 1994 er 13% enkeltparseller kan tas i bruk før hele lavere enn i 1993, og for å gjennomføre prosjektet er avsluttet. NJP medfører intensjonene i NJP er det nødvendig store utfordringer for Banedivisjonen i å med en betydelig økning i 1995. bringe jernbane-nettet opp på et vesent­ Gjennom satsing på planlegging og pro­ lig høyere nivå ved århundreskiftet enn sjektering vil Banedivisjonen være for- i dag. Biltrafik • IVlsJonen• • •

Det hendte i 1993 NSB Biltrafikk er landets største trans­ nen og aksjeselskapene var på ca 886 portutøver på vei, med over 900 kjøretøy millioner kroner. * Virksomheten i og over 1.000 ansatte. Hvis en teller med Buskerud, Vestfo'd bilaksjeselskaper der NSB Biltrafikk har Trafikk· og markedsutvikling og Te'emark b'e majoritetsinteresser, disponeres tilsam­ 17,4 millioner reiser ble foretatt med s.ått sammen ti. en men ca 1.400 kjøretøy av 1.800 ansatte. NSB Biltrafikk i 1993. Dette er en økning enhet. NSB Biltrafikk er organisert i fem geo­ på ca l million fra 1992 til 1993, dvs ca grafiske enheter: Lillestrøm, Kongs­ 6% flere reiser. * Sammen med vinger, Drammen, Stavanger og Det er gjennomført en rekke pro­ Stor·Os'o Loka'· Trondheim. duktutviklende tiltak i 1993. I NSB trafikk 'anserte NSB Biltrafikks oppgave er Biltrafikk Drammen er det NSB Biltrafikk å utvikle, markedsføre og gjennomført prøveprosjekter den første produsere konkurranse­ som bl.a innbefatter bedre Superbussen, dyktige reise- og trans­ tilbud for togpendlere ti./fra 05'0. På porttjenester på vei. over Drammen, denne bussen får NSB Biltrafikk dri­ Røyken og passasjerene sin ves ut fra for­ Skoppum sta­ faste p'a55, retningsmes­ sjon. I Lille­ kaffe/te og aviser. sige kriterier strøm har • tillegg kan en få for å bidra øko­ innføringen av kjøpt frokost nomisk og mar­ Superbussen vært ombord. Bussen kedsmessig til NSB en suksess. Omlag 40 b'e en suksess, og som helhet. prosent av de reisende høsten '93 b'e buss med superbussen er tidlige­ nr 2 statt i drift. Resultat re pendlere med bil. En ny Biltrafikkdivisjonen hadde i Servicerute med minbuss i 1993 et årsresultat på 24 millioner Eidsvoll har vist en positiv utvikling. kroner. Divisjonen omsatte for nær I Kongsvinger har et nytt by-buss opp­ 500 millioner, en økning i forhold til legg med lavgulvbuss vært en suksess. fjoråret på 26 millioner. I Stavanger har videreføring av mate­ buss til Jærbanen gitt en ytterligere posi­ I tabellen nedenfor fordeles omsetning­ tiv utvikling. Økt frekvens mellom en pr produkt: Stavanger og Sandnes likeså. I Omsetning Trondheim er det innført felles sonetak­ Rute 349,7 mill ster for buss og tog. Det innebærer at en Gods 98,6 mill kan benytte samme månedsbillett på tog Tur 34,4 mill og buss, samt at overgang blir enklere. Annen virksomhet 16,8 mill Forholdene på Trønderbanen og Sum 499,5 mill Jærbanen kan stå som bevis på at både buss og tog oppnår en økning i passasjer­ Den samlede omsetningen for bildivisjo- antallet, når det samlede kollektiv- 42 tilbudet bedres. er fremdeles preget Et felles trekk for av lav lønnsomhet rutevirksomheten er økt og investeringene innen samarbeid med fylkeskom­ denne sektoren er derav noe mune og øvrige selskaper om forsiktig. markedsføring. I Stavanger er På utstyrssiden ble det i 1993 det eksempelvis utviklet felles rute­ blant annet foretatt utskiftning og hefter for kollektivtrafikken i Sør­ modernisering av dieselanlegg. I Rogaland. Stavanger ble investert ca 1,6 mill kroner Godsvirksomheten viste en liten til utskiftning av elektronisk billetterings­ økning i volum, l prosent i tonn og 3 utstyr. prosent i omsetning. Godsmarkedet er preget av prispress. En del trafikk har Virksomheten i deleide aksjes­ således gått tapt, mens andre anbud er elskaper vunnet. Iqøring for bl.a Postverket og De syv deleide rutebilselskapene hvor NSB Gods har hatt en oppsving. NSB har dominerende innflyeise, hadde Turkjøringen har hatt en volum­ i 1993 en omsetning på 386 mill kroner. økning på ca 25%. En del kan tillskrives Av dette knytter ca 70 % seg til rute­ kjøring i tilknytning til Lillehammer OL. kjøring, mens resten fordeler seg på tur­ kjøring, godskjøring og annen aktivitet. Investeringer Resultatet før skatt var på 14,5 millioner Totale investeringer i 1993 beløper seg kroner. til 63,0 millioner kroner. Av dette knyttet 41,6 millioner kroner seg til fornyelse av Utviklingen framover bussparken. Øvrige investeringer gjaldt Person transportmarkedet har økt med fornyelse av godsbilmateriell og diverse mer enn 2 milliarder passasjerer fra 1965 teknisk utstyr, samt oppkjøp av aksje­ til i dag. Rutebilnæringen frakter i dag poster i to rutebilselskaper. færre passasjerer enn den gjorde i 1965. Det ble kjøpt inn 29 nye busser, 7 laste­ Personbilen har vært vinneren på dette biler, samt diverse annet godsbilmateriell. markedet, og personbilbruken antas I forbindelse med vårt engasjement under fortsatt å øke i årene fremover. Dette er OL '94, er alle nye busser utrustet med en utfordring for oss. NSB Biltrafikk må miljømotor (EDGmotor). Godstrafikken utvikle, produsere og markedsføre tje- nester som dekker markedets behov. I former. Dette er en utvikling NSB takt med at bilen har vunnet frem i mar­ Biltrafikk må tilpasse seg. EØS-avtalen kedet er det offentliges kjøp av rutebuss­ åpner for større konkurranse, men gir genester redusert. Dette er en utvikling oss samtidig økte muligheter. som NSB Biltrafikk også må tilpasse seg. Ferie- og fritidsmarkedet forventes å I dag opererer NSB Biltrafikks rute­ få en vekst i årene framover. I dette biltrafikk i et regulert marked basert på markedet er det en sterk konkurranse konsesjoner innen definerte områder. innenlands på transportsiden. Også på Denne rutetrafikken kan fra 1994 bli lyst dette markedet vil EØS-avtalen medføre ut på anbud. I en anbudssituasjon vil en sterkere konkurranse fra utenlandske såvel nasjonale som internasjonale selska­ selskaper, samtidig som den åpner for per ha adgang til å delta i konkurransen. økte . muligheter for bildivisjonen Godsmarkedet er kjennetegnet av utlandet. overkapasitet og prispress. Framover vil En viktig oppgave i 1994 var å forestå kundenes krav til transportleverandør­ transporten av de ca 8.000 medierepre­ ene bli strengere på alle områder. sentantene under Lillehammer OL. Fra 1994 innføres strengere kjøre- NSB Biltrafikk stillte med 180 sjå• og hviletidsbestemmelser. Vide- fører og 110 busser til å gjen­ re stilles det nye krav til kva­ nomføre dette oppdraget. litetsystemer og logistikk- Dette er det største enkelt­ løsninger. Dette påvir- oppdraget bildivisjonen ker selskapsstruktu- noensinne har tatt ren bl.a i form av på seg, og arbei­ allianser og nye det med å plan­ samarbeids- legge, tilret-

44 tel egge og gjennomføre transportene ga verdifulle erfaringer for NSB Bil. Arbeidet med innføringen av kvali­ tetssikring i henhold til ISO-9.000 stan­ darden vil bli videreført. NSB Biltrafikk tar sikte på sertifisering i løpet av 1995. Divisjonen vil legge stor vekt på økt bruk av informasjonstek­ nologi. Arbeidet med å utvik- le alle deler av organisasjo­ nen vil bli forsterket framover. NSB Biltrafikk vil gjen­ nom nye ruter, anbud og opp­ kjøp være aktiv i strukturendring­ er som vil styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten. Arbeidet med å utvikle NSB Biltrafikk og bilaksje­ selskaper der NSB har majoritetsinter­ esse i retning aven enhetlig rutebilvirk­ somhet, vil bli videreført.

Statistikk NSB Biltrafikk (heleid del) 1993 1992 Antall reiser (1.000) 17.406 16.350 Tonn-gods (1.000) 574 570 Antall årsverk 1.076 1.065 Antall kjøretøy 908 855 Investeringer 63 76,4 Avskrivninger 53,9 52,5 byrådivisjonen

NSB Reisebyrå er en fullservice og nært ning av sivil og militær luftfart i 1992, vil landsdekkende reisebyråkjede. Byrået sannsynligvis bli gjort permanent. består av 28 selvstendige byråer og Il Alle kundegrupper, private som of­ avdelingskontorer. NSB Reisebyrå skal fentlige, fortsetter å være kostnadsbevisste produsere, markedsføre og selge kon­ i planlegging og håndtering av sine reise­ kurransedyktige reiselivstjenester for fri­ budsjetter og anbud om levering av reise­ tids- og forretningsreisende, slik at disse tjenester blir mer og mer vanlig. får dekket sitt reise og opplevelsesbehov. Volumutviklingen viser en fordeling mellom forretnings- og ferie/ fritids­ Resultat markedet på 70/ 30. På ferie- og fritids­ Divisjonen oppnådde i 1993 et årsresultat sektoren forventer bransjen en vesentlig på 2 millioner kroner. Driftsinntektene økning i 1994. viste en nedgang på 0,9% i forhold til 1992, mens kostnadene lå på samme Investeringer nivå. Omsetningen i 1993 var 2% høyere NSB Reisebyrådivisjon har ikke gjennom­ enn i 1993 og nådde totalt 148 millioner. ført større investeringer i 1993. Ved inngangen til 1993 tapte NSB reisebyrå ca 100 millioner i omsetning, Viktige begivenheter i 1993 som resultat av at byrået i 1992 tapte Reisebyrået overtok l. august 1993 aksje­ anbudet om UD og at samordningen majoriteten i Akademisk Reisebyrå A/ S, sivil og militær luftfart ble gjennomført. som er forretningsreisedelen av Kilroy I løpet av året er tapet kompensert. Travel Norge A/ S. Selskapet har en om­ Byrået har vunnet nye kunder, samt to setning på 130 millioner kr og 30 ansatte. store an bud om eksisterende kunder, Selskapet har kontorer i Tromsø, Norske Skog og Statens Forvaltnings­ Bergen, As og på Blindern i Oslo. Fra tjeneste (Oslo Dep) 1. januar 1994 blir byrået drevet av NSB Reisebyrå under navnet UniReiser A/ S. Markedsutvikling NSB Reisebyrå gjennomførte i okto­ l. april 1994 innføres deregulering av ber 1993 en total reprofilering av reise­ luftfarten i Norge, og dette vil sannsyn­ byråkjeden. Dette medførte at samtlige ligvis medføre en ny situasjon for reise­ byråer skiftet fasadeskilt fra 5. oktober. byråbransjen. Konkurransen på de mest Det ble innført ny logo og nytt salgs- og attraktive innenlandske rutestrekninger presentasjonsmateriale ble utviklet. Nye vil bli vesentlig forsterket. Selv om uniformer kommer våren 1994 og et hel­ hovedaktørene SAS og Braathens SAFE hetlig designprogram vil gradevis bli ikke har signalisert noen priskrig, vil gjennomført for hele reisebyråkjeden. dereguleringen utvilsomt avstedkomme I løpet av 1993 er det arbeidet aktivt at gjennomsnittsprisene på innenlands­ med kvalitetssikring av hele reisebyråkje• markedet går ned. den. Det tas sikte på å søke ISO godkjen­ Den prøveordning som ble inngått nelse for et første utvalg byråer i løpet av mellom SAS og Forsvaret om samord- l. halvår 1994. 46 Utviklingen framover Tre byråer i Oslo ble slått sammen i Både deregulering av luftfarten og det 1993. Det ble opprettet et nytt storbyrå, synkende rentenivå vil høyst sannsynlig Oslo Sentrum, med adresse Jernbane­ ha en negativ innflytelse på reise­ torvet (NAL bygget). byråenes inntjeningsevne i 1994. Høsten 1993 ble det også opprettet For NSB Reisebyrå betyr dette at et eget OL byrå på Oslo S, som i tillegg arbeidet med å øke lønnsomheten må til vanlig reisebyråtjenester hadde ansva­ intensiveres, samtidig som arbeidet med ret for reiseopplegget ved Fakkel­ kvalitetsikring, ny IT strategi og forster­ stafetten og store gjesteopplegg for eksis­ ket salgsinnsats fortsetter. terende og nye kunder i forbindelse med OL på Lillehammer. divisjonen

Gjennom utvikling og forvaltning av Hamar stasjon har vært gjenstand for NSB's eiendomsmasse skal Eiendoms­ en omfattende ombygging og restaure­ divisjonen bidra til at konsernet produ­ ring i 1993. Det har her vært en utfor­ serer konkurransedyktige reise- og trans­ dring å forene et fredningsverdig bygg portjenester. Totalt forvalter NSB med kravene som stilles til en moderne 158.000 dekar grunn og 1.080.000 kva­ passasjerterminal. Både Lillehammer og dratmeter bygningsmasse. Hamar stasjon har fått betegnelsen "skys­ En effektiv utvikling, forvaltning, stasjon". En skysstasjon skal være noe drift og utnyttelse av eiendommene mer enn en tradisjonell jernbanestasjon: representerer en betydelig verdiskap­ Det knutepunktet den gamle skysstasjo­ ning som vil styrke konsernet både mar­ nen representerte, skal gjenskapes i en kedsmessig og finansielt. NSB Eiendom moderne og funksjonell form. skal derfor være konsernets kompetanse­ I Oslo ble 0stbanehallen restaurert senter innen eiendomsdrift og utvikling, og tatt i bruk til forretninger og service. se utviklingsmuligheter for eiendoms­ Den var ventehall for de reisende til OL. massen og stille krav til seg selv og resten I tilknytning til Oslo Sen tralstasjon skal av NSB for å sikre en effektiv og forret­ 0stbanehallen gi et komplett service­ ningsmessig bruk av bygninger og grunn. tilbud, slik man finner på en rekke større stasjoner i utlandet. Resultat På Gjøvik er det etablert en ny rute­ Inntekter i 1993 utgjorde 468 mill bilstasjon i tilknytning til stasjonen, og kroner, mot 355 millioner kr i 1992. stasjonsområdet er utbedret vesent­ Resultatet etter finansposter lig. Gjøvik åpnet offisielt som skyss­ viste et overskudd på 96 mil­ stasjon i slutten av januar 1994. lioner kroner, hvilket er Sammen med Statens som året før. I resultatet vegvesen ble det anlagt . inngår salg av eien- kollektivtrafikk-termi­ dom med en nal på Lysaker. I gevinst på 53 mil­ Sandvika er før­ lioner kroner, ste byggetrinn mot 69 mil­ av den nye lioner i 1992. stasjonen tatt i bruk, og hele Investerings­ anlegget skal være prosjekter ferdig i juni 1994. I forbindelse med OL har Nord i landet har NSB modernisert og pusset Trø~1 derban eprosje k te t opp de viktigste stasjonene på medført oppgradering aven OL-strekningen. Lillehammer sta­ rekke stasjoner og holdeplasser, sjon sto bygningsmessig ferdig i foruten at både Mosjøen og Fauske 1992 og utearealene ble fullført i 1993. stasjon fremstår i modernisert utgave. 48 Det største forret­ byggeprosjek­ ningsmessig tet har likevel måte. Hoved- vært det nye verk­ tanken bak organi­ stedet på Sundland sasjons til pasn ingen ved Drammen, som sto er at divisjonen gradvis ferdig sommeren 1993. vil operere i fri konkur­ Andre prosjekter i 1993 ranse. Det vil derfor oppret­ var blant annet ombyggingen av tes produksjonsenheter innen det gamle godshuset i Kragerø til renhold og vedlikehold. Enhet­ et meget spesielt Vinmonopol, res­ enes profesjonalitet blir avgjørende taureringen av Hamar jernbanerestau­ for omfanget av egenproduksjonen av rant til 1922-utseende, og utformingen slike tjenester i fremtiden. av jernbane parken på Skogn stasjon Organisasjonen skal i tillegg styrkes med tilhørende skotthyllbane, bekostet gjennom et mer kundeorientert drifts­ av stedets næringsliv. appårat i alle divisjonens enheter. End­ ringen innebærer færre nivåer i organi­ Aktiviteter og utvikling i 1993 sasjonen, og at ansvar og myndighet leg­ NSBs årlige kostnader til drift og vedlike­ ges til medarbeidere med daglig kontakt hold av bygninger, utgjør betydelige med leietakere. beløp. I samarbeid med NTNF arbeider Store deler av konsernets eiendoms­ Eiendomsdivisjonen med å få redusert masse har meget sentral beliggenhet, og ressursforbruket og øke kvaliteten i drift det har i løpet av året vært arbeidet og vedlikehold av bygninger. Det pågå• aktivt med planer for stasjonsutvikling ende arbeidet har avdekket potensiale og eiendomsutvikling. En aktiv holdning for betydelige besparelser for konsernet, til tettstedsutvikling og et nært samarbei­ og prosjektet videreføres i 1994. de med kommunale organer, skai gi for­ Høsten 1993 fattet konsernet beslut­ deler både til samfunnet ogjernbanen. ning om at Eiendomsdivisjonen skal ha NSB tar sitt ansvar som eiendomsfor­ hovedansvar for bygningsmessig drift. valter alvorlig. Sammen med Riks­ Dette ledet til et større arbeid for å til­ antikvaren er det laget en landsplan for passe divisjonenes organisasjon, slik at vern av 440 jernbane bygninger. NSB drift av bygg kan håndteres på en mer mottok i 1993 Statens byggeskikkpris for innsatsen med å bevare god byggeskikk bruker i sin primære virksomhet. Øvrige ved nybygg og restaurering. NSB-enheters økte kostnadsbevissthet, Innføring av markedsbaserte intern­ krav til kvalitet og sentrale lokaler inne­ priser har bedret utnyttelsen av konser­ bærer store utfordringer for Eiendoms­ nets eiendomsmasse. Overflødige bygg divisjonen når det gjelder å løse konser­ og grunn er solgt eller leiet ut på det nets totalbehov. åpne marked. NSBs stasjonsutviklingsprogram er Eiendomsdivisjonen har ansvaret for kommet langt, men fremdeles gjenstår NSBs grunneiendommer. I 1993 ble det en del. Fredrikstad og Tønsberg vil bli satt av 50 millioner kroner til dekning av fullført i 1994 og Nord-Europas første fremtidige kostnader ved rensing av flyplasstasjon ved Værnes står ferdig i eventuell forurenset grunn. november. Sammen med overtakelsen av drifts­ Utviklingen fremover ansvaret for bygningsmassen vil opp­ Eiendomsmarkedet er fortsatt svakt. Det merksomheten i tiden fremover være kreves stor innsats for å opprettholde rettet mot tilrettelegging og innføring eller øke inntekter fra utleie av aven mer utviklings- og markeds­ eiendomsmasse divisjonene ikke orientert organisasjon.

50 Priorities

Kristian Rambjør, ously to improve service. The increases NSB Managing Director in passenger and freight traffic in part reflect the success of that effort. The successful rail services for the 1994 In summary, NSB's priorities, or Olympic Winter Garnes at Lillehammer facets of success, com prise safety, reliabi­ built on three years of planning. That li ty, environmental compatibility, and showed that clear goals, specific delinea­ continued improvement. In 1993 it was tion and definite deadlines are the com­ obvious that all four facets are vital if ponents of success. It also underscored NSB is to successfully compete for custo­ the advantages and the unexploited mers. The priori ties are clear and will potential of railways. Traffic jams, trends consequently contribute to strengthe­ toward overfull air spaces and pollution ning the NSB organization. Accordingly, all point to rail transport as the only sen­ steps will be taken and assessed in terms sible approach to higher capacity, higher of their contributions to attaining these speed services meeting acceptable safety four facets of success. standards in environmentally friendly Specific goals build on planning ways. which, in turn, bu il ds on prudent priori­ Specific goals are a necessary but ties. In 1993 the Norwegian Railway Plan insufficient condition for success in a for 1994-97 was put before the competitive situation. Assigning priori ti­ Norwegian Storting (Parliament) and es or choosing among alternatives are approved. The investments recommen­ equally essential. Safety is and always has ded in permanent way maintenance and been NSB's prime priority, above all construction perrnit improvements in others. Nonetheless, in 1993 a commu­ punctuality and shortenings of schedu­ ter train accident at the Nordstrand stati­ led travel times. The Plan is the first on in the southeast residential area of essential step that will enable NSB to rea­ Oslo came as a tragic reminder of the lize its goal of continued improvement. need for continual vigilance. Mter an The extraordinary budget of NOK 5 bil­ accident, NSB first must do its utmost to lion for stepped up permanent way aid the victims and their families and maintenance and capital investment will then critically review all safety routines eventually bring NSB in step with railway to prevent recurrence. In 1993, safety developmen ts elsewhere in Scandinavia. activities have been substantial. Clear goals, priori ties and plans will NSB seeks an image of reliability. enable NSB to better fulfil its infrastruc­ From apassenger viewpoint, punctuality ture function and to meet the needs of is the most important component of rail­ passengers and goods shippers. In turn, way reliåbility. So in 1993 NSB actively plans require financial support and the improved punctuality. But towards the freedom it affords work towards clearly end of the year and early in 1994, opera­ defined goals. Then developments are tions were impaired, mo.stly because the tangible and result in the goals of safety, ageing locomotive fleet failed to cope reliability, environmental compatibility, with the winter of record severity. and continued improvement. NSB emphasises service, for all custo­ Stepped up investment, a solid finan­ mers. Service com prises all aspects of the cial base and a predictable economic quality of NSB functions on trains, at sta­ framework will give NSB a competitive tions, on busses and in travel agencies, as edge. NSB will progressively be profiled well as the impressions made by NSB as the supplier of reliable and increa­ personnei in dealing with the travelling singly better rail services, to the benefit public. So in 1993, NSB worked assidu- of its customers and the country. of the Board of Directors

Preparations for transportation services 74 million less than budgeted. A request for the 1994 Olympic Winter Games at had been put in to carry the sum for­ Lillehammer marked NSB activities in ward to 1994. 1993. As an official supplier, NSB was permitted to use the Olympic symbols, Capital Expenditures which appeared widely in train, bus and In 1993, NOK 1,284 million was invested travel agency marketing. The Olympic in the Traffic Sector and NOK 904 mil­ profiling paid off. The investments made lion in the Permanent Way Sector, for a for the Olympic services are lasting, with total of NOK 1,284 million. The Traffic a 97% post-Olympic benefit. Sector investment was NOK 460 million For accounting purposes, NSB is divi­ greater than in 1992, primarily because ded into a Traffic Sector and a Perma­ of the purchases of new Inter-City rolling nent Way Sector. Cash accounts are used stock and new locomotives. in reporting to the national accounts. However, NSB has now changed to Norwegian Railway Plan ledger accounting. Consequently, c ur­ On 16 lune, "New Directions in Rail­ rent income and current costs are divi­ ways," the NSB Board's recommendation ded into periods in the 1993 accounts. for the Norwegian Railway Plan 1994- In accordance with Norwegian accoun­ 1997 was de alt with in the Storting ting principles, the results of the chang­ (Parliament) . The Plan delineates the es are entered as corrections to equity. goals for 1994-1997 railway operations In aggregate, the change to ledger and investments. accounting reduced equity by NOK 480 In dealing with the Plan, Parliament million. The resultant equity deficit has agreed to a base budget of NOK 19.8 bil­ no effect on further NSB operations, as lion, including NOK 2.2 billion dis­ operations are governmentally financed charge of debt. An additional NOK 2.7 and based on cash accounts. . billion in borrowing to finance the The annual accounts of the Traffic Gardermoen Line brought the Plan total Sector show a deficit of NOK 101 mil­ to NOK 22.5 billion. lion. Costs were the prime cause of the The Plan also includes a recom­ deficit. A general cost level that was hig­ mended NOK 5 billion extraordinary her than anticipated, and the leasing budget for stepped up Permanent Way and maintenance of rolling stock to maintenance and investments. Meeting improve punctuality both contributed to this budget entails reducing other trans­ increased costs. Furthermore, the Per­ fers in the national budget. sonnei Centre programme was not used The Plan's aUocated financial frame­ as much as expected, with a turnover of work depends on the annual parliamen­ NOK 61 million, compared to NOK 156 tary processing of The Budget. The million budgeted. Board has focused on the appropriations Cash accounts for the Permanent necessary for the railway to exploit and Way Sector indicate expenditures NOK develop its potential and thereby be 52 strength­ traffic on ened in step the Jæren with railway Line (Stavanger developments else­ southwards to Eger­ where in Scandinavia sund) increased 150% and in Europe. In parti­ since new services were eular, the Board has high­ implemented on l January lighted the economic impor­ 1992. The new services begun tanee of the railway, its capability on l September 1993 NSB on to expand and its environmental the Trønder Line (commuter traf­ compatibility. fic in the Trondheim region) genera­ In particular, the Plan re com men ds ted a 40% traffic increase. investments in the Østfold Line (Oslo Inter-City traffic also grew appreci­ southeast 169 km to the Swedish border ably in 1993, which indicates that the at Kornsjø) and in the Vestfold Line new Inter-City Express (ICE) trains fully (Drammen southward 174 km to Norda­ meet the demands of the market. gutu via Skien). Investments are also recommended in the domestie trunk Goods Traffie Up, Profits Down lines, particularly in shortening the The Goods Division recorded an increase Bergen Line (Oslo west 493 km to of 5% in tons carried in 1993. But goods Bergen). These investments will benefit are now transported shorter distances, so the entire NSB system. total turnover increased by only 1.5%. The Board's recommendations, re ali­ Increased competition eroded receipts zed in the Norwegian Railway Plan and and resulted in a deficit for the year. A supported by the government, will per­ new agreement with Luossavaara­ mit an extensive rationalisation of NSB. Kiirunavaara AB (LKAB) of Sweden for ore transport on the Ofot Line (Norway's Growth in Passenger Traffie northernmost line, 42 km westward from Ever more people prefer to travel by Swedish border at Vassijaure to the ice­ train. Total NSB passenger traffic increa­ free port at Narvik), accounted for the sed 4% in 1993, compared to 1.2% in bulk of the loss. The Goods Division aims 1992. The Passenger Traffic Division to break even in 1994. receipts increased by NOK 130 million Changing eus torner needs and ever to NOK 2,515 million.' keener competition in the transporta­ In 1993, passenger traffic went up in tion sec tor have created new, more mar­ all categories of passenger services. The ked challenges for NSB. The Goods long-term decline in express and night Division has responded by establishing a services reversed, from a 1.5% decrease sector-oriented organisation that initially in 1992 to a 1.1 % increase in 1993. focuses on the raw material, forestry, for­ Commuter traffic in the Oslo region warding and food and finished products was up 2.5%, more than in 1992. Local sectors. The Arctic · Construc­ Rail Express tion Projects (ARE), a new On 16 June 1993, goods service be­ the Finse tunnel on tween Narvik and Oslo the Bergen Line was via Sweden, was opened opened. It will contribute in the autumn of 1993. The to more reliable operations, initial goal is for the service to as it is on the mountain plateau break even after its first whole above timberline and protects the operational year. New eustorners are line from drifting snow. Other vital choosing ARE, and the service has construetion projects included the contributed to a 5% increase in the traf­ extension of double track from Ski to fic on the Nordland Line (Trondheim Moss south of Oslo, where the Ås-Tveter northward 729 km to Bodø; passes Arctic section was opened on 8 October. Circle) . The Oslo-Lillehammer line was upgraded for the 1994 Winter Olympics, Operational Difficulties with three new passing loops, one Towards the end of 1993, NSB faced lengthened passing loop, a new train considerable difficulties in maintaining radio system for the entire line and a normal services, particularly because thorough overhaul of the line power ageing rolling stock failed to cope with supply. the unusually severe winter. Severai steps were taken to improve matters. Loco­ Road Traffic and Travel Agency motives were leased and workshop capa­ Divisions Profitable cities were increased. Nonetheless, the In 1993, the Road Traffic and the Travel ageing rolling stock still required a high Agency Divisions were both profitable. level of maintenance. Together, these The Road Traffic Division renewed factors worsened the Rolling Stock and part of its fleet. In February 1993, NSB Production Division results by about Road Traffic Division acquired three bus NOK 45 million. companies in Larvik: BSL øst, BSL Vest Modernisation of the NSB work­ and østre Halsen Rekkevik. The Division shops, an extensive programme of invest­ also acquired 85% of the shares in ments totalling NOK 238 million, is østgaard Bilruter Al S. These acquisi­ essentially finished. A modern electric tions will further strengthen and coordi­ multiple unit (EMU) workshop at nate NSB's scheduled and tour services Sundland in Drammen was opened in around the Oslo-Kristiansand axis. the summer of 1993. The NSB Reisebyrå (Travel Agency) In 1993, work continued on a long­ attracted new eustorners in 1993 and term materiel strategy and in ordering compensated for the loss of 1992. In new rolling stock. The number of Inter­ August 1992, it acquired Akademisk City Express trains has been increased to Reisebyrå Al S. In October 1993, NSB 12 and 20 new shunting locomotives Reisebyrå completely upgraded its profi­ have been ordered. In 1992, NSB con­ le with a new logo, new sales and presen­ tracted with Krupp-Siemens for the deli­ tation materials, new uniforms and a very of 12 mainline diesel locomotives. coordinated design programme for all The contract calls for counterpart work branches. at the NSB workshops at Marienborg in Trondheim, which both brings in new Stat ion Developments activities and strengthens the workshops' Many station modernisation measures expertise. were completed during the year. The Hamar station was completely rebuilt 54 and refurbished. The grounds of the northward to Narvik at 68°28'N or per­ Lillehammer station were upgraded. haps to Tromsø at 69°40'N, was discus­ The hall of Oslo's 0stbane Station was sed at an extraordinary Board meeting. reopened after its restoration. In May In a majority decision, the Board 1993, the new Slependen commuter rail pointed out that cost-benefit analyses station was op~ ned. In 1993, NSB was have shown that the Line will be socio­ awarded the ational Architectural economically unprofitable. So the Board Tradition Prize for its efforts to preserve e\ected to give higher priority to moder­ traditions in new and restored buildings. nising and rationalising the existing net­ work. New 1994 Timetable In 1993, NSB worked extensive\y on a Gardermoen Line new timetable to be implemented in The building of a new high-speed line 1994, as part of ongoing activities to bet­ from Oslo to the new airport at Garder­ ter meet market demands and improve moen and on to Eidsvoll, has been orga­ punctuality. nized as a separate company, NSB Gardermobanen Al S, wholly owned by Electrification NSB. Construction commences in 1994. In 1993, the Board advanced the electri­ The Gardermoen Line will substanti­ fication of the network. In the' autumn ally increase Oslo - Eidsvoll traffic capaci­ of 1993, electrification started on the ty and will tie the entire region to the Nelaug Line (branch of the Southern new airport. Coordinating Main Line Line to Arendal). Plans for electrificati­ and Gardermoen Line facilities has been on of the Nordland Line are now being given top priori ty. The Board undersco­ drawn up. In addition to its environmen­ res the importance of the entire Oslo - tal advantages, electrified lines perrnit Eidsvoll Line being finished when the higher ave rage line speeds, greater flexi­ airport opens in the autumn of 1998. bility in use of rolling stock, as well as lower operation and maintenance costs. Personnei At 31 December 1993 NSB had 12,310 North Norway Line permanent employees. In 1993, the total In 1993, the Ministry of Transport and number of man-labour years went down Communications requested that the by 245. Early retirement accounted NSB Board evaluate the bu ilding for 148 of the 227 persons who of the North Norway Line as left NSB in 1993. In 1992 NSB part of its investments in initiated aPersonnel Centre Permanent Way. The programme which offers North Norway Line, further education and which is the pro­ retraining. At 31 De­ posed extension cern ber, 352 staff of the network members were from Fauske associated at 67°15'N with the activity, which These are is a vital part of trends In devel- the NSB's ongoing opments which reorganisation. underscore the im­ portance of railway in­ Health, Environment vestments In Norway. If and Safety NSB is to meet future trans­ In 1993, NSB strengthened its port needs, it must have the whe­ central health, environment aud rewithal as recommended in The safety activities by instituting a group Norwegian Railway Plan. The invest- with relevant responsibilities. The ments will generate economic and envi­ group has sections for traffic safety, ronmental benefits for Norwegian busi­ health, occupational environment and ness and the country as a whole, as weU as environmental impact. Topics to be strengthen the railway's traffic bases. addressed in the near future include Permanent Way technical and safety control and management, moder­ resource difficulties and lack of replace­ nising regulations, development of a cor­ ment of ageing rolling stock caused con­ porate culture and developing expertise. siderable operational problems at the NSB has given environmental conservati­ end of the year. In turn, this underscores on high priority. the need for offensive investments in the immediate future. Consequently, the Board Activities Board emphasises the importance of In 1993 the Board held 12 meetings and NSB being aUocated the budget recom­ went on one inspection. New guidelines mended in The Norwegian Railway Plan, for the Board were compiled during the including the extraordinary budget for year. One member was added to the improvements in Permanent Way. This is Board and a new Board was appointed a prerequisite to cutting operating costs. effective l January 1994. Mr. Thore In 1993, agreements were reached Westermoen and Mr. Arne Nilsen vaca­ with Sweden on borderless traffic, in ted their positions after eight years on which engine drivers from either coun­ the Board. Ms. Bjørg Siimonsen, Mr. try may traffic the Oslo-Gothenberg Bjørn Sund and Mr. Tor Espedal were Line. Along with the working agreement appointed to the Board. Mr. Arne with SJ, the Swedish State Railways, for Rettedal continues as Chairman of the goods services, this is one of the long­ Board, whilst Ms. Ingrid Stange continu­ term measures of 1993. NSB will con­ es as a member of the Board, as do Mr. tinue to develop its products and mar­ Ove Dalsheim and Mr. Roar Aasen as kets, and continue to respond to chal­ employee representatives to the Board. lenges in ways that balance business pro­ fitability and social benefits. Future Prospects Although NSB failed to meet its eco­ The Board has closely followed railway nomic goals in 1993, it took many steps developments elsewhere in Scandinavia aimed to better its competitive ability and in Europe, where major investments and strengthen its market position. The are being made. The transportation mar­ Board wishes to thank the entire NSB ket is being deregulated and is being staff for their contributions to the pro­ partly opened for railway competition. gress made in 1993.

56 Kiruna Boden Stockholm

østersund Sundsvall Stockholm

Karlstad Stockholm

Gøteborg Helsingborg København