DOCSLIB.ORG

Jernbanestatistikk 2016 2 Innhold / Contents

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jernbanestatistikk 2016 2 Innhold / Contents Jernbanestatistikk 2016 2 Innhold / Contents 05 Forord 05 Preface 06 Nøkkeltall 06 Key figures 14 Jerbanetrender 14 Trends 18 Trafikk 18 Traffic 19 Togmengde (person- og godstog) 19 Number of trains (passenger and freight traffic) 20 Antall tog per døgn i storbyområder 20 Number of trains per day in urban areas 23 Utnyttelse av strekningskapasitet 23 Line capacity utilisation 25 Persontransport 25 Passenger transport 27 Reisetid og reiseavstand mellom større byer 27 Journey time and travelling distance between 28 Godstransport major cities 29 Raskeste godstog på hovedstrekninger 28 Freight transport 30 Punktlighet 29 Fastest freight trains on main routes 31 Oppetid og forsinkelsestimer 30 Punctuality 31 Infrastructure uptime related to punctuality 32 Uønskede hendelser and delay hours 33 Jernbaneulykker etter type ulykke 34 Dyrepåkjørsler etter art 32 Incidents 35 Elgpåkjørsler per km bane 33 Railroad accidents by type 36 Driftsulykker ved togframføring 34 Animal fatalities by species 35 Number of moose fatalities per route-km 38 Infrastruktur 36 Train-related accidents 39 Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet 41 Kvalitetsklasser og skiltet hastighet på banenettet 38 Infrastructure 42 Planoverganger 39 Key figures for the Norwegian rail network 45 Strekninger med hastighetsovervåkning 41 Quality categories and line speed 42 Level crossings 46 Økonomi 45 Lines with train speed control 47 Drift, vedlikehold og investeringer 48 Inntekter 46 Finance 49 Offentlig kjøp av transporttjenester 47 Operations, maintenance and investments 48 Income 50 Personal 49 Financial Compensation of Public Service 51 Antall ansatte i JBV Contracts 51 Personalet fordelt på enheter 52 Ledere etter kjønn 50 Personnel 51 Number of employees in JBV 54 Vedlegg 51 Personnel by unit Persontrafikkstasjoner fordelt etter bane 52 Managers by gender 55 Kilder for Jernbanestatistikk 54 Appendix Stations with passenger traffic by line 58 Kontakt oss 55 Sources of railway statistics 58 Contact details 3 4 Forord / Preface Jernbanestatistikken har som formål å presentere de The aim of Railway Statistics is to present the most viktigste tallene som beskriver norsk jernbanesektor. important figures that describing the Norwegian railway Den er til for politikere, ansatte i transportsektoren, sector and is of interest to politicians, employees in the journalister og ellers alle med interesse for norsk jern­ transport sector, journalists and anybody else with an bane. Rapporten er nummer 16 i rekken av tilsvarende interest in the Norwegian railway. The report is number rapporter og gis ut én gang i året. 16 in a series of similar reports issued once a year. I forbindelse med jernbanereformen har sektoransvaret The Norwegian Railway Reform has transferred the for statistikk blitt lagt til det nyopprettede Jernbane­ task of managing sector statistics to the newly created direktoratet. Jernbanestatistikk 2016 er derfor den første Norwegian Railway Directorate. The Railway Statistics 2016 utgaven som utgis av det nyopprettede Jernbane­ is therefore the first edition published by the Norwegian direktoratet. Rapporten viser statistikk over sektorens Railway Directorate. The report presents figures for the siste år med Jernbaneverket før inndelingen i infrastruk­ Norwegian Railway Administrations final year before the turforetaket Bane NOR SF og Jernbanedirektoratet. structural changes of the reform came into force. Nytt for denne utgaven er statistikk over antall utdannet New additions to this report are the number of students på Norsk Jernbaneskole og beløp brukt på offentlige at the Norwegian Railway College and the amount spent kjøp. Antall kursdeltakere på Norsk Jernbaneskole har on Public Service Obligations. The Norwegian Railway hatt en stødig økning de siste årene og fremstår som college has experienced a steady increase in the number et attraktivt utdanningstilbud. of students over the previous four years, and emerges as an attractive field of study. I tillegg til noe nytt, følger rapporten i samme spor som tidligere utgaver med oppdatert statistikk på en rekke The remainder of this edition follows the same generic områder som trafikkmengde, utnyttelse av streknings­ structure as the previous editions with a range of figures kapasitet, infrastruktur og økonomiske nøkkeltall. Dette such as train density, line capacity utilisation, infrastruc­ sikrer statistikkens kontinuitet og relevans, og gjør man ture and financial key figures. This ensures the continuity lett kan følge utviklingen i jernbanesektoren. of the report and enables comparisons with data from the previous editions. Vi i sektoren går en spennende tid i møte med gjennom­ føring av jernbanereform, konkurranseutsetting av nye We are facing an exciting period with the finalization trafikkpakker og arbeid med ny NTP. Trendstatistikken gir of the Railway Reform, the new Nation Transport Plan et godt inntrykk av forholdene de siste 10 årene. Det blir and the competitive tendering of passenger services. spennende å se utviklingen i årene som kommer. The figures for the past ten years indicate a positive trend and it will be exciting to see the development God lesing! over the years to come. Enjoy the reading! Elisabeth Enger Jernbanedirektør / Director of the Norwegian Railway Directorate 5 Nøkkeltall / Key figures Nøkkeltall / Key figures NøkkeltallInfrastruktur / Infrastructure / Key figures Infrastruktur / Infrastructure Jernbanetrender Trafikk1 435 km 4 209 km 4 209 km Uønskede hendelser 1 435 mm 4 208 km 2 459 km Sporvidde (mm) / Kilometer bane / Length of lines Elektrifisert bane med regulær trafikk / Sporvidde (mm) / Kilometer bane / Length of lines Elektrifisert bane med regulær trafikk / Track gauge (mm) Electrified lines with regular traffic Track gauge (mm) Electrified lines with regular traffic Infrastruktur Økonomi Personal 256 km 352 km 3 953 km 3 939 km 269 km 352 km Enkeltspor / Single tracks Dobbeltspor / Double tracks Sidebaner uten regulær trafikk / Enkeltspor / Single tracks Dobbeltspor / Double tracks Sidebaner uten regulær trafikk / Branch lines without regular traffic Branch lines without regular traffic 736 2 577 Tuneler (antall) / Broer (antall) / Bridges (number) Tunnels (number) 754 2 634 Tunneler (antall) / Broer (antall) / Bridges (number) Tunnels (number) 3 610 2 869 741 3 553 2 809 744 Planoverganger (antall) / Av dette planoverganger med regulær Av dette planoverganger med ikke-regulær Planoverganger (antall) / Av dette planoverganger med regulær Av dette planoverganger med ikke-regulær Level crossings (number) trafikk / With regular rail traffic trafikk / With non-regular rail traffic Level crossings (number) trafikk / With regular rail traffic trafikk / With non-regular rail traffic 6 Nøkkeltall / Key figures Nøkkeltall / Key figures Nøkkeltall / Key figures Infrastruktur / Infrastructure Infrastruktur / Infrastructure Infrastruktur / Infrastructure 1 435 km 4 209 km 4 209 km 1 435 mm 4 208 km 2 459 km Sporvidde (mm) / Kilometer bane / Length of lines Elektrifisert bane med regulær trafikk / Sporvidde (mm) / Kilometer bane / Length of lines Elektrifisert bane med regulær trafikk / Track gauge (mm) Electrified lines with regular traffic Track gauge (mm) Electrified lines with regular traffic 256 km 352 km 3 953 km 3 939 km 269 km 352 km Enkeltspor / Single tracks Dobbeltspor / Double tracks Sidebaner uten regulær trafikk / Enkeltspor / Single tracks Dobbeltspor / Double tracks Sidebaner uten regulær trafikk / Branch lines without regular traffic Branch lines without regular traffic 736 2 577 Tuneler (antall) / Broer (antall) / Bridges (number) Tunnels (number) 754 2 634 Tunneler (antall) / Broer (antall) / Bridges (number) Tunnels (number) 3 610 2 869 741 3 553 2 809 744 Planoverganger (antall) / Av dette planoverganger med regulær Av dette planoverganger med ikke-regulær Planoverganger (antall) / Av dette planoverganger med regulær Av dette planoverganger med ikke-regulær Level crossings (number) trafikk / With regular rail traffic trafikk / With non-regular rail traffic Level crossings (number) trafikk / With regular rail traffic trafikk / With non-regular rail traffic 7 NøkkeltallNøkkeltall // KeyKey figuresfigures Nøkkeltall / Key figures LandLand // CountryCountry Land / Country Norge / Sverige / Danmark / Finland / Norge / Sverige / Danmark / Finland / Norway Sweden* Denmark** Finland*** Norway Sweden Denmark Finland 324 450 43 338 74 219 196 68 Areal (1000km²) / Area (1000km²) Togreiser (mill.) / Passenger journeys (mill.) 5,3 10,0 5,7 5,5 3 692 12 924 4 882 3 874 Personkm jernbane (mill.) / Passenger km (mill.) Befolkning (mill) / Population (mill.)**** 15 24 135 18 33 68 8 37 Mengde gods jernbane (mill. tonn) / Freight volume (mill. tonnes) Befolkningstetthet (personer/km²) / Population density (people/km²)**** 4 208 10 876 3 476 5 944 3 141 21 276 2 600 9 597 Kilometer bane / Length of lines Tonnkm jernbane (mill.) / Freight tonne-km (mill.) * Foreløpige trafikktall for gods-, og persontog ** Bane Danmark *** Trafikktall for gods-, og persontog er fra 2014 **** http://www.worldometers.info/population/countries-in-europe-by-population/ 8 Nøkkeltall / Key figures NøkkeltallNøkkeltall // KeyKey figuresfigures Land / Country LandLand // CountryCountry Norge / Sverige / Danmark / Finland / Norge / Sverige / Danmark / Finland / Norway Sweden* Denmark** Finland*** Norway Sweden Denmark Finland 324 450 43 338 74 219 196 68 Areal (1000km²) / Area (1000km²) Togreiser (mill.) / Passenger journeys (mill.) 5,3 10,0 5,7 5,5 3 692 12 924 4 882 3 874 Personkm jernbane (mill.) / Passenger km (mill.) Befolkning (mill)
Load more

Recommended publications
  • Jernbanemagasinet 4 2020.Pdf
    Jernbane- magasinetNR. 4/2020 På sporet av en ny tid? Bane NOR gjør flere grep for å møte framtiden med bedre punktlighet og mer jernbane for pengene. Ansvar flyttes i jakten på smartere løsninger og skarpere kundefokus. PÅ PRØVETUR MØTE MED BANEBRYTENDE Hybrid-tog gir Den nye sjefen Stor kapasitetsøkning ny hverdag for Entur på gang Det aktuelle bildet Signerte for framtiden Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik og arbeidet, og den offisielle signeringen vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er både en anerkjennelse av at de signerte nylig Konnekts styrings- står overfor felles utfordringer, og at dokument. Dermed har det nasjonale løsninger krever felles innsats. kompetansesenteret for samferdsel Senteret vil knytte myndighetene, offisielt fått mandat til å representere arbeidslivet og akademia sammen de to direktoratene i arbeidet med å for å sikre kontinuerlig påfyll av sørge for riktig og tilstrekkelig kom- forskningsbasert og arbeidslivs- petanse i samferdselssektoren. relevant kompetanse. I tillegg vil Konnekts leder Adbul Basit selskapet jobbe for å gjøre samferdsel Mohammad mener det var en viktig enda mer attraktivt for framtidige milepæl å få på plass disse signa- arbeidstakere. turene. Konnekt, som ble lansert 28. februar i år, er godt i gang med FOTO ØYSTEIN GRUE 2 JERNBANEMAGASINET JERNBANEMAGASINET 3 Innspill Puls FOTO: ATB Har du fått med deg at ... … jernbanebudsjettet er Innhold mer enn doblet siden 2013. Budsjettet for neste år er på Nr. 4/2020 32,1 milliarder kroner. For 2013 lå det på 14,4 milliarder Tilpasser seg kroner. 08 Bane NOR tar grep for å … utviklingen i godstra- bedre punktligheten og bygge fikken på bane var positiv rimeligere.
    [Show full text]
  • Green Cargo AB
    Bane NOR SF Postboks 7113 St. Olavs plass NO-0130 Oslo Postboks 4350 2308 HAMAR Besøksadresse: Karl Johans gate 41 B, Oslo Telefon: 22 99 59 00 Att.: Telefaks: 22 99 59 03 [email protected] www.sjt.no Saksbehandler: Kemal Zulovic, 22995958 Vår ref.: 16/328-64 Deres ref.: Dato: 07.04.2017 Vedtak etter klage fra Green Cargo AB 1 Innledning Statens jernbanetilsyn (tilsynet) viser til varsel om vedtak av 19. desember 2016 etter klage fra Green Cargo AB (Green Cargo), og kommentarer til varselet fra henholdsvis Bane NOR SF (det tidligere Jernbaneverket; i det videre «Bane NOR») av 31. januar 2017 og Green Cargo av 27. januar 2017. Klagen fra Green Cargo av 31. mars 20161 gjelder Bane NORs beslutning av 8. mars 2016 om tildeling av ruteleier som ble tilgjengelige som følge av Cargolink AS (Cargolink) sin markedsuttreden i mars samme år. Klagen retter seg spesifikt mot Bane NORs tildeling av det ene av to tilgjengeliggjorte ruteleier på strekningen Alnabru-Trondheim (det omstridte ruteleiet) til CargoNet AS (CargoNet) fremfor Green Cargo. Tilsynet beklager at det har tatt lang tid å behandle saken. Green Cargo har i klagen anført to grunnlag for hvorfor det omstridte ruteleiet skulle ha vært tildelt Green Cargo. For det første mener Green Cargo at tildelingen «ikke er foretatt i henhold til gjeldende fordelingskriterier».2 For det andre mener Green Cargo at beslutningen medfører en «klar forverring av konkurransesituasjonen» på strekningen Alnabru – Trondheim.3 Klagen er fremsatt i medhold av den tidligere gjeldende fordelingsforskriften § 9-4, som etter første ledd oppstilte adgang til å klage til tilsynet over blant annet tildeling av infrastrukturkapasitet.
    [Show full text]
  • Bergensbanen Mot Nye Høyder
    Jernbane- magasinetNR. 1/2020 Vi kjører en av verdens flotteste togturer, og skal sørge for at Bergens- banen blir enda mer ettertraktet. ARNE FOSEN, konserndirektør Vy tog Bergensbanen mot nye høyder Jernbanedirektoratets ferske perspektiv- analyse viser at fjerntrafikken minst vil doble seg når både Ringeriksbanen og dobbeltspor mellom Bergen og Voss er bygd. VESTFOLDBANEN BANE NOR NTP Raskere og billigere Kutter kostnader Mer ut av hver krone Det aktuelle bildet Tøft over fjellet Uvær, mye snø og rasfare førte til at Bergensbanen i februar ble mer stengt enn på lenge. Ved Hallingskeid gikk det et stort snøras som tok med seg både snøoverbygget og kontaktledningsanlegget øst for Kleven bru. De ublide vær- forholdene og rasfaren gjorde at banen ble stengt i mer enn to døgn. Og kort tid etter kjørte et tog seg fast i store snømasser ved Upsete vest for Myrdal stasjon. En stor redningsaksjon ble satt i gang, og toget ble etter hvert frigjort fra snø- massene. Det ble likevel stående inne i Gravhalsen tunnel gjennom hele natten mens snørydding og annen rydding etter raset pågikk. Godstoget på bildet passerer Ustaoset kort tid etter at banen igjen var klargjort for togtrafikk. FOTO: RUNE FOSSUM. 2 JERNBANEMAGASINET JERNBANEMAGASINET 3 Innspill ILLUSTRASJON: MULTIKONSULT ILLUSTRASJON: Puls Har du fått «Ledestjernen med deg at ... i arbeidet er å sikre kundene Innhold … Jernbanedirektoratet Nr. 1/2020 har invitert togselskapene energieffektive til å komme med innspill til gjennomføringen av Trafikk- og klimavennlige Vyer for Bergensbanen 08 pakke 4. Denne pakken Vy ønsker stor trafikkvekst inneholder lokaltog på L1 måter å reise på. på Bergensbanen gjennom 8 Spikkestad/Asker-Lille- TERJE SUNDFJORD blant annet samarbeid med strøm, L2 Stabekk/ reiselivet.
    [Show full text]
  • The Norwegian Railway Museum
    2009 On track for More! Photo: RuneFossum,Jernbanefoto.no Parliament Jernbaneverket in Norwegian Government society Ministry of Ministry of Fisheries and Transport and Coastal Affairs Communications Norwegian Railway Inspectorate Norwegian Coastal Public Road Avinor AS Administration Administration (airports) The national transport agencies jointly Train companies formulate proposals for the National Transport Plan (NTP) Passengers Freight shippers Ownership In 1996, the former Norwegian State Railways (NSB) was split into a train company, NSB BA, and an infrastructure manager, the Norwegian National Rail Administration (Jernbaneverket). Jernbaneverket owns: • Railway lines • Platforms and waiting areas • Stations built since 1996 • Electrification equipment • Signals and interlockings • Traffic control systems • Telecommunications systems Our core processes • Planning, designing and constructing rail infrastucture • Operating and maintaining rail infrastructure • Allocation track capacity • Operational traffic management Our tasks • To provide Norway’s train companies with a safe and efficient transport system • To plan, improve and maintain the rail network, including stations and freight terminals • To manage rail traffic • To plan and produce timetables • To allocate track capacity between different train companies Our core areas • Safety, Punctuality and Customer Satisfaction • Productivity and Quality • Competence and Culture Our organizational structure National Transport Plan (NTP) 2010-2019 The Government’s White Paper for the
    [Show full text]
  • Ulriken Tunnel
    www.aplitop.com APLITOP Case Study TITLE Ulriken Tunnel USER AND COMPANY Company: AZVI Norge Web: www.azvi.es Location: Bergen (Norway) Name: Joan González Pi Position: Surveying Manager / BIM Manager E-mail: [email protected] Main activities: The Azvi Group is divided into four business areas: construction, concessions, real estate developments and rail transport. It has a presence in Europe, America and the Middle East. PROJECT CHALLENGES Azvi has signed the contract with Bane NOR (Norwegian public railway infrastructure manager) to carry out the rehabilitation of the old Ulriken railway tunnel in Bergen, within a period of 29 months. This tunnel was built in the 1960s and runs parallel to the new Ulriken tunnel. The rehabilitation will consist of the widening of the tunnel section, at different points along the 7.6 km length. In order to carry it out, 38,000 m3 of rock must be excavated. In the central 6.2 km of the tunnel, it will be necessary to blast more than 100 sections without dismantling the track. This is a great challenge for Azvi, for which it has designed an innovative technical proposal, which has been highly valued by Bane NOR. The project is totally designed in a BIM environment, which information is available mostly in IFC and XML formats. The rehabilitation consists of expanding the tunnel section and subsequently covering it, leaving a space between the waterproofing and the rock to be able to drain the leaks from the mountain. By having several layers, the tunnel section is a challenge for the control of the execution of the work.
    [Show full text]
  • The DEER-WOOD Project North-Trøndelag County, Norway
    The DEER-WOOD project North-Trøndelag county, Norway Skogeierforeninga Nord (Forest Owners’ Association, North) 1. Background – Nordic/ Scottish Collaboration. In February 1998, Inn-Trøndelag Forest Owners’ Association (I-T FOA, later merged into Forest Owners’ Association North) was asked by the Norwegian Forest Owners’ Federation (NFOF) to participate in a project on Managing deers across multiple land ownerships. The background for the question was: 1) that NFOF had taken the responsibility on behalf of Nordic Council of Ministers to establish cooperation between Scottish and Nordic units in forestry, 2) that an initiative had recently been made by Forestry Commission, Edinburgh, on a collaboration on deer management, 3) that an NPP-funding system had been established. Statistics of elk culled in Nord-Trøndelag county (N-T) show that around 1960 1500 elks were culled annually, 1970 600, since then an even growth so for the recent years the annual number culled has reached 4000 or more. In 1997 the venison value amounted to NOK mio 37, while the road side value of timber harvested was NOK mio 184 (average for the 90-es NOK mio 230). Since early 80-es N-T has had the following aim for deer management: ”The deer management should be practiced in order to obtain the highest possible level of production and of venison. At the same time eventual damage on agriculture, horticulture, forestry and traffic should be kept on an acceptable level. There is a general agreement that the management has been successful regarding raising the number of moose and their productivity. The number now is on a historically speaking high level.
    [Show full text]
  • Competitive Tendering of Rail Services EUROPEAN CONFERENCE of MINISTERS of TRANSPORT (ECMT)
    Competitive EUROPEAN CONFERENCE OF MINISTERS OF TRANSPORT Tendering of Rail Competitive tendering Services provides a way to introduce Competitive competition to railways whilst preserving an integrated network of services. It has been used for freight Tendering railways in some countries but is particularly attractive for passenger networks when subsidised services make competition of Rail between trains serving the same routes difficult or impossible to organise. Services Governments promote competition in railways to Competitive Tendering reduce costs, not least to the tax payer, and to improve levels of service to customers. Concessions are also designed to bring much needed private capital into the rail industry. The success of competitive tendering in achieving these outcomes depends critically on the way risks are assigned between the government and private train operators. It also depends on the transparency and durability of the regulatory framework established to protect both the public interest and the interests of concession holders, and on the incentives created by franchise agreements. This report examines experience to date from around the world in competitively tendering rail services. It seeks to draw lessons for effective design of concessions and regulation from both of the successful and less successful cases examined. The work RailServices is based on detailed examinations by leading experts of the experience of passenger rail concessions in the United Kingdom, Australia, Germany, Sweden and the Netherlands. It also
    [Show full text]
  • 5Th Status Report About the Implementation Progress of the TAP TSI
    Report 5th TAP TSI Implementation progress report - ERA-REP-152 IMPL-2019-03 V 1.0 Making the railway system work better for society. Report 5th status report about the implementation progress of the TAP TSI Drafted by Validated by Approved by Stefan JUGELT Name Felice FERRARI Pio GUIDO Kresimir RAGUZ Position Project Officers Head of Unit Head of Department Date 15/01/2020 02/04/2020 03/04/2020 Signed Signed Signed Document History Version Date Comments 1st draft for the presentation at the TAP TSI 0.1 26/03/2019 cooperation group 0.2 15/05/2019 Inclusion of comments from NCPs 1.0 15/01/2020 Final version 120 Rue Marc Lefrancq | BP 20392 | FR-59307 Valenciennes Cedex 1 / 95 Tel. +33 (0)327 09 65 00 | era.europa.eu Any printed copy is uncontrolled. The version in force is available on Agency’s intranet/extranet. Report 5th TAP TSI Implementation progress report - ERA-REP-152 IMPL-2019-03 V 1.0 Contents Acronyms ............................................................................................................................................................ 4 Reference documents ........................................................................................................................................ 5 Reference legislation .......................................................................................................................................... 5 1 EXECUTIVE SUMMARY ........................................................................................................................ 6 2 Introduction
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Delstrekning Klæbu-Namsos
    Konsesjonssøknad Spenningsoppgradering i Midt-Norge Delstrekning Klæbu-Namsos Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV Juni 2010 Fosnes Høylandet Flatanger Namsos OverhallaGrong Osen Grong Namdalseid Roan Snåsa Steinkjer Åfjord Verran Inderøy Bjugn Mosvik Rissa Verdal Levanger Leksvik Frosta Stjørdal Trondheim Malvik Meråker Skaun Melhus Klæbu Selbu Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering. 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Forord Som følge av behovet for å sikre en stabil strømforsyning, ønsket om tilrettelegging for utbygging av ny grønn kraft samt målet om en felles kraftpris i Norge, er det nødvendig å øke overføringskapasiteten i sentralnettet. Statnett SF legger derfor med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos fra Klæbu transformatorstasjon i Klæbu kommune, via Verdal og Ogndal transformatorstasjoner i henholdsvis Verdal og Steinkjer kommuner, til Namsos transformatorstasjon i Overhalla kommune. Ledningen vil etter ombygging kunne drives med 420 kV spenning. Søknaden omfatter også utvidelse av Klæbu transformatorstasjon samt ombygging av Verdal, Ogndal og Namsos transformatorstasjoner, og nødvendige omlegginger av eksisterende ledninger ved inn- og eventuelt utføring til nevnte transformatorstasjoner. Denne strekningen utgjør et av flere trinn i spenningsoppgraderingen av sentralnettet i Midt-Norge. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Klæbu, Trondheim og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag fylke og Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Statnett har i 2008/2009 søkt konsesjon for en ny 420 kV-ledning fra Namsos transformatorstasjon til Storheia i Åfjord kommune. Videreføring fra Storheia via Snillfjord til Orkdal eventuelt Trollheim i Surnadal kommune ble konsesjonssøkt i mai 2010.
    [Show full text]
  • Representing the SPANISH RAILWAY INDUSTRY
    Mafex corporate magazine Spanish Railway Association Issue 20. September 2019 MAFEX Anniversary years representing the SPANISH RAILWAY INDUSTRY SPECIAL INNOVATION DESTINATION Special feature on the Mafex 7th Mafex will spearhead the European Nordic countries invest in railway International Railway Convention. Project entitled H2020 RailActivation. innovation. IN DEPT MAFEX ◗ Table of Contents MAFEX 15TH ANNIVERSARY / EDITORIAL Mafex reaches 15 years of intense 05 activity as a benchmark association for an innovative, cutting-edge industry 06 / MAFEX INFORMS with an increasingly marked presence ANNUAL PARTNERS’ MEETING: throughout the world. MAFEX EXPANDS THE NUMBER OF ASSOCIATES AND BOLSTERS ITS BALANCE APPRAISAL OF THE 7TH ACTIVITIES FOR 2019 INTERNATIONAL RAILWAY CONVENTION The Association informed the Annual Once again, the industry welcomed this Partners’ Meeting of the progress made biennial event in a very positive manner in the previous year, the incorporation which brought together delegates from 30 of new companies and the evolution of countries and more than 120 senior official activities for the 2019-2020 timeframe. from Spanish companies and bodies. MEMBERS NEWS MAFEX UNVEILS THE 26 / RAILACTIVACTION PROJECT The RailActivation project was unveiled at the Kick-Off Meeting of the 38 / DESTINATION European Commission. SCANDINAVIAN COUNTRIES Denmark, Norway and Sweden have MAFEX PARTICIPTES IN THE investment plans underway to modernise ENTREPRENEURIAL ENCOUNTER the railway network and digitise services. With the Minister of Infrastructure The three countries advance towards an Development of the United Arab innovative transport model. Emirates, Abdullah Belhaif Alnuami held in the office of CEOE. 61 / INTERVIEW Jan Schneider-Tilli, AGREEMENT BETWEEN BCIE AND Programme Director of Banedanmark. MAFEX To promote and support internationalisation in the Spanish railway sector.
    [Show full text]
  • Självkörande Bussar I Stadstrafik
    Självkörande bussar i stadstrafik - förstudie Jan Jacobson, Kari Westgaard Berg, Daniel Bügel, Kristian Flink, Anders Thorsén, Charlotta Tornvall, Mari Lie Venjum RISE Rapport 2018:63 Självkörande bussar i stadstrafik - förstudie Jan Jacobson, Kari Westgaard Berg, Daniel Bügel, Kristian Flink, Anders Thorsén, Charlotta Tornvall, Mari Lie Venjum 1 Abstract Automated buses in urban traffic - prestudy Automated road transport is regarded as a key enabler for sustainable transport. One example is the use of small automated buses as a supplement to already existing public transport services. There are several manufacturers of these kind of buses, and field trials are in progress. The goal of the pre-project is to evaluate the feasibility and criteria for transport with automated buses in two middle-sized Nordic municipalities, Lørenskog in Norway and Borås in Sweden, by analyzing at least two different test-cases in each location. Feasibility, adaptation to existing traffic and conditions for public acceptance are described. The pre-project concludes that automated buses are possible in these two municipalities. Further test and demonstrations should be made. Key words: automated driving, shuttle bus, automated transport RISE Research Institutes of Sweden AB RISE Rapport 2018:63 ISBN: 978-91-88907-06-6 Borås 2018 2 Innehåll Abstract ....................................................................................................... 1 Innehåll .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Development of Minor Late-Glacial Ice Domes East of Oppdal, Central Norway
    NGUBull441_INNMAT 21.04.05 14:58 Side 39 BJØRN A.FOLLESTAD NGU-BULL 441, 2003 - PAGE 39 Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway BJØRN A. FOLLESTAD Follestad, B. A. 2003: Development of minor late-glacial ice domes east of Oppdal, Central Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 441, 39–49. Glacial striations and ice-marginal forms such as lateral moraines and meltwater channels show that a major north- westerly-directed ice flow invaded the Oppdal area prior to the Younger Dryas (YD) Chronozone.Through the main valley from Oppdal to Fagerhaug and Berkåk, a northerly ice flow followed the major northwesterly-directed flow and is correlated with the early YD marginal deposits in the Storås area. A marked, younger, westerly-directed ice flow from a late-glacial dome east of the Oppdal area is thought to correspond with the Hoklingen ice-marginal deposits dated to the late YD Chronozone in the Trondheimsfjord district. In the main Oppdal-Fagerhaug-Berkåk valley, this younger ice flow turned to the southwest and can be traced southwards to the Oppdal area where it joined the remnants of a glacier in the Drivdalen valley. Along the western side of the mountain Allmannberget, a prominent set of lateral, glacial meltwater channels indicates a drainage which turned westward as it met and coa- lesced with the N-S orientated glacier in Drivdalen. The mountain ridge linking Allmannberget (1342 m a.s.l.) and Sissihøa (1621 m a.s.l.) was a nunatak standing up above these two merging valley glaciers. The surface of the inland ice represented by the Knutshø moraine systems at c.
    [Show full text]