Innst. S. Nr. 262 (2002-2003) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. S. Nr. 262 (2002-2003) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen Innst. S. nr. 262 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:88 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Odd Roger Enoksen, viser til Doku- tingsrepresentant Marit Arnstad om at det innføres ment nr. 8:88 (2002-2003) om at det innføres rekrutteringskvoter for ungdom i fiskerinæringen rekrutteringskvoter for ungdom i fiskerinæringen. Denne saken behandles parallelt med St.meld. nr. 20 (2002-2003) strukturtiltak i kystfiskeflåten. Det som er Til Stortinget allment for begge disse sakene er at det må bo folk på kysten for at det store verdipotensialet som ligger der skal kunne utløses både i dag og i fremtiden. Dagens SAMMENDRAG ungdom er framtidens arbeidskraft, og det er viktig at Intensjonen med et forslag om å innføre rekrutte- fiskerinæringen profilerer seg på en positiv måte slik at ringskvoter er å gi de som ønsker å jobbe som fiskere dette er noe ungdom ønsker å satse på. en mulighet til å gå inn i fiskerinæringen, uten at dette Gjennom bedret økonomi og økt evne til fornying av skal gå på bekostning av lønnsomheten hos de øvrige flåten vil denne stå sterkere og samtidig kunne opprett- aktørene i næringen. holde sin posisjon. Det er også viktig å fokusere på res- Kravet for å få tildelt rekrutteringskvote må være sursfordelingsspørsmålet når det gjelder fiskeriforvalt- fagbrev innen fiskerifag eller annen relevant kompe- ningen. Det vil i seg selv sikre en stabil og langsiktig tanse og en øvre aldersgrense på 25 år. En rekrutte- ressursfordeling mellom fartøygruppene. Råstoffet må ringskvote bør ha en begrenset gyldighetsperiode, for ivaretas og arbeidet for å bedre kvaliteten må stadig eksempel begrenset oppad til maksimalt ti år. forbedres. Dette arbeidet vil på sikt gi større lønnsom- Følgende forslag fremmes i dokumentet: het for driften av fartøy. Komiteen mener at en sterk, fremtidsrettet flåte som ivaretar disse formål, er av "Stortinget ber Regjeringen innføre rekrutterings- uvurderlig betydning for om ungdom har lyst til å satse kvoter, for ungdom i fiskerinæringen, med en begrenset på næringen. gyldighetsperiode. Ordningen med rekrutteringskvoter Komiteen ser at det er flere problemstillinger som bør basere seg på et kvotefond som bygges opp av deler reiser seg i forhold til ungdom i dagens fiskerinæring. av de kvotene som inndras til staten." Næringen er preget av overkapasitet, og det har lenge vært tverrpolitisk enighet om at fangstkapasiteten må tilpasses tilgjengelig ressursgrunnlag for å oppnå en KOMITEENS MERKNADER bærekraftig utvikling. Dette betyr at ved knappe kvoter Komiteen, medlemmene fra Arbeider- og utilstrekkelig inntjening går utfordringene bl.a. på partiet, Bendiks H. Arnesen, Grethe hvordan antall båter kan reduseres. Dette medfører at Fossli, Aud Gaundal og Rita Tveiten, fra debatten rundt hvordan vi samtidig skal dele ut nye Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kris- kvoter til yngre eiere som vil inn i fiskeryrket bærer tiansen og Michael Momyr, fra Frem- preg av andre argumenter. Komiteen ønsker å presi- skrittspartiet, fung. leder Øystein Hed- sere at en logisk rekkefølge ved å redusere antall drifts- strøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk enheter og dermed bedre driftsgrunnlaget og inntje- Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, ningsevnen til gjenværende fartøy nettopp vil være at fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Ander- grunnlaget for å få ungdom inn i næringen øker. sen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senter- Komiteen ser samtidig at det kan være ulike opp- fatninger i begrepet rekruttering. Er rekruttering at 2 Innst. S. nr. 262 – 2002-2003 man starter med egen tråler og konsesjon eller er det Komiteen mener at rekrutteringskvoter for ung- snakk om sjark med kvote. Forskjellen er stor i forhold dom reiser flere omfattende problemstillinger og ber til kapitalkostnadene. Det er også mulig å spørre seg derfor Regjeringen utrede konsekvensene av en even- om begrepet rekruttering er å betrakte som mannskap tuell rekrutteringsordning for ungdom hvor følgende på et fiskefartøy. Komiteen ser at definisjonen på å forhold vektlegges: rekruttere ungdom er av betydning for problemstillin- gen, og heller til at det i rekruttering ikke trenger inne- 1. vurdering av effekten av tidligere rekrutteringsord- bære egen tråler og egen konsesjon. ninger, Komiteen ser at for kystsamfunnene har ungdom- 2. konsekvensene i forhold til eksisterende deltaker- men en viktig rolle. Det er viktig å bevare og videreføre og reguleringsbestemmelser, en livsstil og en kultur som er karakteristisk for kyst- 3. vurdering av hensiktsmessigheten av tidsavgren- samfunnene. Mange har drevet med fiske i kombina- sing, og tidsavgrensningens eventuelle lengde, sjon med andre næringer. De er ikke heltidsfiskere, 4. vurdering av hensiktsmessigheten av øvre alders- men driver dette i tillegg til annen virksomhet. En vide- grense på 25 år, reføring av denne tradisjonen er viktig. Komiteen ser at dette er et verdivalg den enkelte må ta, og det er og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet viktig at det ikke legges hindringer i veien for å kunne måte. holde på disse tradisjonene. Samtidig ser komiteen at for at ungdom skal satse på å leve etter gamle tradi- Komiteen viser ellers til brev av 3. juni 2003 (ved- sjoner, må enkelte forhold legges til rette for det slik at lagt) fra Fiskeridepartementet. ungdom selv ønsker dette. Komiteen ser det som viktig at i forhold til satsing KOMITEENS TILRÅDING på ungdommen er det helt vesentlig at det konstruktive Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité. arbeidet som pågår i forhold til skoleverket og høyere utdanningsinstitusjoner videreføres. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til Når det gjelder det konkrete Dokument nr. 8:88 dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende (2002-2003)-forslaget, er komiteen av den oppfat- ning at dette er et positivt tiltak. Et tiltak som må ses i v edtak: en større fiskerisammenheng. Komiteen ser det som en klar målsetting å kunne få opp andelen av ungdom Dokument nr. 8:88 (2002-2003) - forslag fra stor- som søker til næringen. Dette har stor betydning for tingsrepresentant Marit Arnstad om at det innføres næringen på sikt. rekrutteringskvoter for ungdom i fiskerinæringen - vedlegges protokollen. Oslo, i næringskomiteen, den 11. juni 2003 Øystein Hedstrøm Rigmor Andersen Eide fung. leder ordfører Innst. S. nr. 262 – 2002-2003 3 Vedlegg Brev fra Fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 3. juni 2003 Dokument 8:88 (2002-2003) - Privat forslag fra Å iverksette ordninger og legge til rette for å få ung- stortingsrepresentant Marit Arnstad dommen inn i fiskeryrket er en god tanke, og et mål Jeg viser brev av 28. mai 2003 fra næringskomiteen ikke bare for stortingsrepresentant Arnstad, men også angående Dokument 8:88 (2002-2003). Næringskomi- for den sittende Regjering. Når det gjelder hvordan teen ber om Fiskeridepartementets vurdering av forsla- man best når målet kan det imidlertid være en viss get innen tirsdag 3. juni klokken 0900. meningsforskjell. I Dokument 8:88 (2002-2003), privat forslag frem- Det er ikke slik som man kan få inntrykk av at den satt av stortingsrepresentant Marit Arnstad foreslås det eneste veien inn i fiskerinæringen er via eget fartøy at (sitat): "Stortinget ber Regjeringen innføre rekrutte- med kvote. Tvert i mot mener Fiskeridepartementet at ringskvoter, for ungdom i fiskerinæringen, med en det kan være meget lærerikt for ungdommen å få være begrenset gyldighetsperiode. Ordningen med rekrutte- mannskap om bord på fartøy sammen med erfarne fis- ringskvoter bør basere seg på et kvotefond som bygges kere før man eventuelt går til det skritt å anskaffe seg opp av deler av de kvotene som inndras til staten." eget fartøy. Bakgrunnen for forslaget er at det etter Arnstads vur- Etter Fiskeridepartementets vurdering er spørsmålet: dering er vanskelig for nye aktører, og særlig ungdom, Hvordan sikrer man best at det faktisk finnes arbeid å få innpass i fiskerinæringen. Intensjonen med forsla- som mannskap om bord for fiskefartøy for disse ung- get om å innføre rekrutteringskvoter er å gi de som dommene? Det gjør man sannsynligvis best ved å ønsker å jobbe som fiskere en mulighet til å gå inn i fis- skape et godt kvotegrunnlag, og slik sørge for god kerinæringen, uten at dette går ut over de øvrige aktø- lønnsomhet for de som gis adgang til å delta. rene i næringen. Når det gjelder forslaget om at rekrutteringskvotene Den foreslåtte ordningen baseres på et kvotefond ikke skal gå på bekostning av de øvrige aktørene i som bygges opp av de kvotene som hvert år inndras til næringen, og forslagene om at det bør bygges opp et staten ved at personer går over til andre yrker, pensjo- kvotefond av de kvotene som hvert år inndras ved at nerer seg, eller at kvoter faller bort på grunn av passi- personer går over til andre yrker, pensjonerer seg, eller vitet. at kvoter faller bort på grunn av passivitet, har Fiskeri- For å unngå at det legges ytterligere press på det departementet følgende merknad: øvrige kvotesystemet, anføres det at en rekrutterings- Det er i 2003 svært få kvoter som faller bort som ordning må være tidsavgrenset for de ungdommene følge av at personer går over til andre yrker eller pen- som tildeles kvoter, og at disse må skaffe deler av inn- sjonerer seg. Personer som eier et fartøy med adgang til tekten sin fra fisket i gruppe II. 10 års gyldighet anty- å delta i et eller flere fiskerier sørger gjerne for å selge des. fartøyet før de skifter arbeide eller pensjonerer seg. Kravet for å få rekrutteringskvote er foreslått til å Når det gjelder bortfall pga. passivitet, minner vi om være fagbrev eller annen relevant kompetanse og en at det aktivitetskravet vi gjennom en årrekke hadde i de øvre aldersgrense på 25 år. deltakerregulerte fiskeriene i kystflåten i all hovedsak er fjernet fra reguleringene. Etter at disse gjennom en Fiskeridepartementets merknader årrekke hadde fylt sin funksjon, erfarte vi at kravet til Før 1990, da torskefisket ble lukket, kunne den som aktivitet medførte et kunstig høyt aktivitetsnivå i deler måtte ønske det etablere seg med eget fartøy i kystflå- av flåten, utelukkende for å sikre deltakeradgang kom- ten.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 119 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 119 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:131 (2002-2003) Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud holm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folke- Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en parti, Rigmor Andersen Eide og Olaf helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfor- Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger dringer Enoksen, viser til Dokument nr. 8:131 (2002-2003) om å be Regjeringa om å legge fram ei stortingsmel- ding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna Til Stortinget sine utfordringar. Komiteen vil peike på dei store ressursane som ligg langs kysten vår. Komiteen vil vidare peike på SAMANDRAG kva verdiar dette vil gje til landet om ein utnyttar dei på ein fornuftig og gjennomtenkt måte. Dei ressursane Kystpolitikk er den samlende politikken overfor hele som er fornybar må ein hauste på ein berekraftig måte, kyst-Norge. Den allmenne nasjonale politikken ligger i og ein må tenkje vel igjennom korleis ein utnyttar dei bunnen og er det aller viktigste også for kystområdene. ressursane som ikkje er fornybar. En del kystområder i landet har en positiv utvikling og Komiteen vil òg vise til at kystpolitikk er noko vekst, mens situasjonen i andre av våre kystsamfunn nå mykje meir enn fiskeripolitikk. Som dokumentet nem- er vanskelig, og samfunnene står overfor mange og ner så omhandlar det mykje meir, m.a. fiskeri, havbruk, store utfordringer framover. For å utnytte kystens store landbruk, skipsfart, samferdsel i vidaste forstand, olje, potensial må det satses på det eksisterende næringsliv, gass, reiseliv, mineralutvinning, offentleg tenesteyting, og det må etableres nye bedrifter for derigjennom å øke offentleg forvaltning og struktur, landskapsvern, og verdiskapingen i våre kystsamfunn.
    [Show full text]
  • Oluf Langhelle WTO-Forhandlingene: Norske Fiskeri – Og Landbruksinteresser I Skyggen Av Utviklingslandene
    Ingen del av denne rapporten kan reproduseres i noen form uten skriftlig tillatelse fra Rogalandsforskning ©. RF – Rogalandsforskning. http://www.rf.no Oluf Langhelle WTO-forhandlingene: Norske fiskeri – og landbruksinteresser i skyggen av utviklingslandene RF Rapport 2005/088 Prosjektets tittel: Fiskerinæringen, landbruket og WTO- forhandlingene, fase II Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Forskningsprogram: Marked og samfunn ISBN: 82-490-0358-6 Gradering: Åpen RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 Ingen del av denne rapporten kan reproduseres i noen form uten skriftlig tillatelse fra Rogalandsforskning ©. Forord Denne rapporten utgjør sluttrapporten på et prosjekt som i realiteten tjuvstartet med deltakelse på WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999, men med formell prosjektstart i 2000. Fokus i første del av prosjektet - spenningen mellom fiskeri- og landbruksinteressene i de internasjonale forhandlingene i WTO – er videreført i denne rapporten. Første del av prosjektet ble avsluttet med en prosjektrapport (Langhelle, 2001). Den foregående rapporten kan med fordel ses i sammenheng med denne. Det har på mange måter vært et sammenhengende prosjekt i en fase to fra 2002. Rapportene skiller seg fra hverandre ved at denne rapporten i større grad har fokus på utviklingen i de internasjonale forhandlingene. Også denne rapporten har likevel ”to-nivå spill” som en sentral del av analyseverktøyet. Denne rapporten hadde ikke vært mulig å skrive uten omfattende hjelp og støtte fra en rekke institusjoner og personer. Norges forskningsråd har finansiert arbeidet med rapporten gjennom forskningsprogrammet Marked og samfunn. Utenriksdepartementet har stilt opp på intervjuer, forespørsler og vært behjelpelige med å sette oss i kontakt med andre lands delegasjoner. En spesiell takk går den norske delegasjonen i Genève som tok godt imot oss høsten 2004.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 157 S 2000-2001 2001
    Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2001 21. mars – Muntlig spørretime 2339 Møte onsdag den 21. mars kl. 10 Det er bred enighet om at det er nødvendig med refor- mer i petroleumssektoren for å øke verdiskapingen, slik President: Hans J. Rø sjorde at vi kan få mer ut av Nordsjøen. Nå er imidlertid norsk politikk så fragmentert at det er sterkt ønskelig å bygge Dagsorden (nr. 66): bred enighet som kan stå seg. 1. Spørretime Jeg har forstått det slik at også statsministeren har - muntlig spørretime ønsket å få til en bred enighet mellom flere partier, men - ordinær spørretime (nr.17) det synes nå plutselig å være oppgitt fra Arbeiderpartiets 2. Referat side. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor har han Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for nå gitt opp sin idé om at vi bør få en bred enighet om pe- Vest-Agder fylke, Anne Berit Andersen, har tatt sete. troleumspolitikken? Statsminister Jens Stoltenberg: Mitt og Regjerin- Valg av settepresident gens hovedmål med den omleggingen av det statlige eier- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en skapet som vi har lagt fram for Stortinget, har dels vært å settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det få til en bedre og mer effektiv forvaltning av olje- og som vedtatt. gassressursene på norsk sokkel. Derfor mener vi at noe Presidenten ber om forslag på settepresident. bør forvaltes mer aktivt av selskapene, og det har vi fore- slått. Men i tillegg har det vært å sikre statens, felles- Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per skapets, inntekter, fordi dette er inntekter som vi bruker Ove Width.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 192 S 2001–2002 2002 2843 Møte Tirsdag
    Forhandlinger i Stortinget nr. 192 2002 28. mai – Løyvingsendringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets område 2843 Møte tirsdag den 28. mai kl. 10 Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og President: I n g e L ø nning 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Dagsorden (nr. 88): Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 1. Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingsend- 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar- ringar mv. for 2002 på Samferdselsdepartementets tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi- område nutter. (Innst. S. nr. 180 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 50 Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning (2001-2002)) til replikkordskifte med inntil 5 replikker med svar etter 2. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra innlegg fra medlemmer av Regjeringen. stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Erik Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på Knudsen, Per Erik Monsen og Gjermund Hagesæter talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på om fritak for ideelle organisasjoner fra å betale kon- inntil 3 minutter. sesjonsavgift for bruk av sambandsutstyr som er nød- – Det anses vedtatt. vendig for å kunne utføre aksjoner som har til hensikt å redde liv og helse Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): (Innst. S. nr. 184 (2001-2002), jf. Dokument nr. Denne samleproposisjonen inneheld mange saker, til 8:104 (2001-2002)) dels store saker. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet stil- 3. Innstilling fra sosialkomiteen om ny universitetskli- ler seg noko kritisk til at såpass store saker som omleg- nikk i Trondheim ging av produksjonsavdelinga til Statens vegvesen samt (Innst.
    [Show full text]
  • 12. November 2000 I Folkets Hus, Oslo
    V E D T A K S P R O T O K O L L fra Det norske Arbeiderpartis 58. ordinære landsmøte 9. – 12. november 2000 i Folkets Hus, Oslo. Torsdag 9. november 2000: SAK 1 – ÅPNING Landsmøtet startet kl 11.00. Landsmøtet åpnet med følgende kulturelt program: Gruppa "Baba Yaga" med Annbjørg Lien, feler, Bjørn Ole Rasch, tangenter, Roger Tallroth, gitarer, Rune Arnesen, perskusjon og Hans Fredrik Jacobsen, fløyter framførte forskjellige melodier. Thorbjørn Jagland takket de medvirkende og overrakte en langstilket rose til hver enkelt. Deretter framførte han følgende minnetale: Partifeller. Siden vi sist var samlet til landsmøte i Arbeiderpartiet, har flere av våre sosialdemokratiske venner i inn- og utland gått bort. Lørdag fikk vi meldingen om at stortingsrepresentant Anneliese Dørum er gått bort, etter kort tids sykeleie. Hun var inne i sin fjerde periode som fast representant for Akershus Arbeiderparti på Stortinget, og hadde bak seg nesten 30 år med aktiv politisk innsats. Hun var utdannet adjunkt, og det var mangel på barnehageplass for sønnene hennes som først gjorde at hun engasjerte seg i politikken. I 1971 ble hun medlem av Ullensaker herredstyre, og i 1975 ble hun medlem av Akershus fylkesting. Samtidig ble hun medlem av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat, hvor hun ble nestleder i 1981. Anneliese var et varmt menneske, alltid i godt humør, og hun hadde alltid tid til å lytte på folk. Ved Anneliese Dørums bortgang har vi mistet en uredd og engasjert politiker. Ved Aase Lionæs sin bortgang har arbeiderbevegelsen mistet en av sine fremste kvinnelige pionerer. Hun var Arbeiderpartiets kvinnesekretær fra 1936 og medlem av sentralstyret.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 9 (2002-2003) Årsmelding Til Stortinget Fra Styret for Pensjonsordningen for Stortingsrepresentanter
    Dokument nr. 9 (2002-2003) Årsmelding til Stortinget fra styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter Årsmelding fra styret for Pensjonsordningen for Pr. 31. desember 2002 var det i alt 357 pensjoner stortingsrepresentanter for budsjettåret 2002 til utbetaling, 253 alders-/førtidspensjoner, 101 enke- /enkemannspensjoner og 3 uførepensjoner. Til pensjoner var det for 2002 bevilget kr Til Stortinget 56 600 000. Det ble under kap. 41, post 1, utgiftsført I samsvar med § 10, tredje ledd, i lov av 12. juni kr 57 481 646,50. Utgiftene inkluderer administra- 1981 nr. 61 om pensjonsordningen for stortingsrepre- sjonskostnader1 som for 2002 utgjorde kr sentanter, legger styret herved frem melding for bud- 1 383 358,50. sjettåret 2002. Pensjonsgrunnlaget i nærværende pensjonsord- Styret hadde i tiden 1. januar til 31. desember ning følger av den til enhver tid gjeldende årlige 2002 følgende sammensetning: godtgjørelse som fastsettes av Stortingets lønnskom- Medlemmer: Varamedlemmer: misjon med samtykke fra Stortinget. 1. Sigvald Oppebøen 1. Aud Gaundal Pensjonsgrunnlaget 1. januar til og med 30. sep- tember 2002: kr 520 000. Fra 1. oktober 2002: kr Hansen 545 000. 2. Heidi Larssen 2. Trond Helleland For deltakelse i 12 storting ytes det av denne pen- 3. John I. Alvheim, 3. Lodve Solholm sjonsordning full alderspensjon lik 66 pst. av pen- leder sjonsgrunnlaget. 4. Heidi Grande Røys 4. Bendiks H. Arnesen For den som har hatt kortere funksjonstid enn 12 5. Odd Holten 5. Magnhild Meltveit storting, skal alderspensjonen reduseres i forhold til Kleppa det antall storting representanten har deltatt i. Det ble i 2002 holdt to styremøter. I årets løp var det en tilgang på 51 pensjonister, - herav 46 med al- derspensjon/førtidspensjon, og 5 med enke/enke- mannspensjon.
    [Show full text]
  • Strukturert 4.Fm
    Innst. S. nr. 4 (2001-2002) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd Til Stortinget Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 For 15-17: 1. Jan Petersen. 2. Ansgar Gabrielsen. 3. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige Kjellaug Nakkim. lyder: For 18: John Dale. For 19: Karin Andersen. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjeringsre- For 20: Gunnar Kvassheim. presentanter og representanter for Færøyenes og Grøn- lands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og KOMITEENS TILRÅDING Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger Under henvisning til foranstående innstiller v a l g - hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. k o m i t ee n til Stortinget å gjøre følgende Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- vedtak: skjellige politiske meningsretninger gis representasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd rådet. velges for ett år: Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen utpeker blant sine medlemmer det antall representanter som de ønsker." Medlemmer: 1. Berit Brørby. Forrige valg til rådet ble foretatt av Stortinget 20. 2. Jens Stoltenberg. oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 3 (2000-2001), med sup- 3. Aud Gaundal. pleringsvalg 7. desember 2000, jf. Innst. S. nr. 54 4. Asmund Kristoffersen. (2000-2001), og sammensetningen er følgende: 5. Britt Hildeng. Medlemmer: Berit Brørby, Hill-Marta Solberg, Erik 6.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 129 S 2001–2002 2002 1919
    Forhandlinger i Stortinget nr. 129 2002 13. mars – Muntlig spørretime 1919 Møte onsdag den 13. mars kl. 10 Samtidig ber jeg om en raskest mulig referatsaksbe- handling av dette Dokument nr. 8-forslag, og at innstil- President: I n g e L ø nning lingen lyder på at det behandles etter forretningsordenens § 28 c. Dagsorden (nr. 61): 1. Spørretime Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil – muntlig spørretime fremsette et privat forslag. – ordinær spørretime (nr. 13) 2. Referat Jan Arild Ellingsen (FrP): På vegne av representan- ten André Kvakkestad og meg selv ønsker jeg å fremme Presidenten: Representantene Asmund Kristoffersen, forslag om at det opprettes et riksdekkende polititilsyn Trine Skei Grande, Ivar Østberg, Aud Gaundal og Mor- som skal erstatte SEFO samt være et organ som behand- ten Lund, som har vært permittert, har igjen tatt sete. ler publikums klager på tjenesteutførelsen i politi- og på- Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk- talemyndigheten. nad om sykepermisjon for representanten Gunhild Øyan- gen fra og med 13. mars og inntil videre. Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget. et privat forslag. – Det anses vedtatt. Første vararepresentant for Sør-Trøndelag fylke, Ola Siv Jensen (FrP): På vegne av Harald T. Nesvik og Røtvei, er forhindret fra å møte under Gunhild Øyangens meg selv vil jeg fremme forslag om skattelette ved teg- permisjon på grunn av sykdom. ning av privat behandlingsforsikring for å redusere syke- fravær og sykelønnsutbetalinger. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Andre vararepresentant, Tore Nordseth, innkalles for Presidenten: Representanten Per Erik Monsen vil å møte i permisjonstiden.
    [Show full text]
  • 2002 1502 Møte Torsdag Den 7. Februar Kl. 10 President: Jørgen
    1502 7. feb. – Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn 2002 Møte torsdag den 7. februar kl. 10 – Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. President: Jørgen Kosmo Dagsorden (nr. 48): Sak nr. 1 1. Innstilling fra justiskomiteen om etterforskning av Innstilling fra justiskomiteen om etterforskning av seksuelle overgrep mot barn seksuelle overgrep mot barn (Innst. S. nr. 76 (2001- (Innst. S. nr. 76 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 52 2002), jf. St.meld. nr. 52 (2000-2001)) (2000-2001)) 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi- Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehand- denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 lingen ved fylkesmannsembetene minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: (Innst. S. nr. 82 (2001-2002), jf. Dokument nr. 3:12 Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, (2000-2001)) Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar- vedrørende praktisering av adopsjonsloven tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi- (Innst. S. nr. 81 (2001-2002)) nutter. 4. Referat Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter Presidenten: Representanten Heidi Sørensen vil innlegg fra medlemmer av Regjeringen. framsette et privat forslag. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på Heidi Sørensen (SV): På vegne av representantene inntil 3 minutter . Inge Ryan, Hallgeir H. Langeland og meg selv setter jeg – Det anses vedtatt.
    [Show full text]
  • Dokumentet I Pdf-Format
    St.meld. nr. 50 (2002–2003) Nordisk samarbeid Innhold 1 Innledning ................... 5 6.15 Forbrukerpolitikk .............. 75 6.16 Ernæring og mattrygghet ....... 77 2 Grensehindringer mellom de 6.17 Likestilling .................... 79 nordiske land ................ 7 6.18 Justissektoren ................. 83 6.19 Informasjonsteknologi .......... 88 3 Oppfølging av Nordisk Råds 6.20 Flyktninger og migrasjon ........ 88 rekommandasjoner ........... 11 6.21 Administrasjon og forvaltning .... 89 4 Det nordiske 6.22 Det utenrikspolitiske samarbeid . 90 regjeringssamarbeidet med 6.23 Utenrikshandel ................ 92 Nærområdene ................ 16 6.24 Forsvar ....................... 93 4.1 Ministerrådets 6.25 Utviklingssamarbeid ............ 93 Nærområdeprogram ............ 16 6.26 Samiske spørsmål .............. 96 4.2 Arktisk Råd ................... 17 4.3 Barentsrådet .................. 20 Vedlegg 4.4 Østersjørådet .................. 22 1 Statsminister Kjell Magne 4.5 Nærområdene i vest ............ 24 Bondevik: Innlegg i generaldebatten, Nordisk Råds 54. 5 Annet tverrsektorielt sesjon 30. oktober 2002 ......... 98 samarbeid .................... 26 2 Statsminister Kjell Magne 5.1 Statsministrenes samarbeid ...... 26 Bondeviks tale ved åpningen av 5.2 Samarbeidsministrenes arbeid, Nordisk Råds 54. sesjon 29. budsjett og administrasjon ....... 26 oktober 2002 .................. 100 5.3 Europeiske spørsmål ........... 28 3 Vedleggstittel kommer senere . 102 5.4 Barn og ungdom ............... 30 4 Forkortelsesregister ............ 103
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 211 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 211 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:84 (2004-2005) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor- Kathrine Slungård, fra Sosialistisk Ven- tingsrepresentantene Lodve Solholm, Gjermund streparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Hagesæter, Per Sandberg og Øystein Hedstrøm om Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler Grimstad og Einar Steensnæs, og fra Sen- landsdekkende terpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at innretningene på virkemidlene i Innovasjon Norge er en budsjettsak, og at saken enten må reises i forbin- Til Stortinget delse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett eller i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. F l e r t a l l e t foreslår derfor at forslaget avvises. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener at virkemidlene som er til- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- gjengelige gjennom Innovasjon Norge i for stor grad partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- styres av distriktspolitiske hensyn, som næringspoli- h o l m , viser til at dagens virkemiddelapparat gjennom tisk gir et lite effektivt virkemiddelapparat. Med Innovasjon Norge har en distriktsinnretning som gjør at dagens innretning er det mange bedrifter og ideer som mange bedrifter i sentrale strøk nedprioriteres angå- ikke får den nødvendige bistand og starthjelp fordi man ende bistand og starthjelp. D i s s e m e d l e m m e r har tilhold i sentrale strøk av landet og av denne grunn mener at ved å gjøre flere av Innovasjon Norges virke- ikke kvalifiserer for en rekke av Innovasjon Norges midler landsdekkende, vil man kunne få en større nyt- virkemidler.
    [Show full text]