Fremskrittspartiets Forhold Til Staten

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Fremskrittspartiets Forhold Til Staten View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Fremskrittspartiets forhold til staten En studie av Fremskrittspartiets styrings- og forvaltningspolitikk fra 1975 til 2009 Masteroppgave i historie av Bjørn Trengereid Olsen Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2011 II Forord To års arbeid er snart over og det er mange som fortjener en takk. Først og fremst vil jeg takke veilederen min Tore Grønlie for gode tilbakemeldinger, smittende engasjement og gode samtaler i løpet av to år. Av deg har jeg lært mye, og dette skal jeg ta med meg videre. Min familie har også vært viktig i denne prosessen. Mamma og pappa som har bidratt med økonomiske midler og oppmuntrende ord. Elisabet for sin korrekturlesing og gode tilbakemeldinger i en ellers hektisk hverdag, og Steinar som har bidratt med flotte samtaler over flere gode middager. Takk til Åslaug for den du er. Takk til alle på seminaret Politikk, forvaltning og arbeidsliv for gode tilbakemeldinger og interessante diskusjoner i løpet av to år. Takk også til medstudentene, og spesielt de på lesesal 119, for artige samtaler som har bidratt til et godt sosialt miljø. Til slutt vil jeg takke Carl Ivar Hagen som velvillig stilte opp til intervju og bidro med nyttig informasjon til denne oppgaven. Bjørn Trengereid Olsen Bergen, mai 20 III Abstract The purpose of this thesis is to explain the Progress Party's relationship to the Norwegian state by analysing the party's management and administration policies and how they have developed from 1975 to 2009. In this context, we asked the questions: what were the Progress Party's management and administrative policies, how they have changed and how they were positioned in relation to the main features of the management and administrative policies development in this period. The analysis covers a number of factors including the party's attitudes towards the management, organization of administrative agency such as ministries, directorates and supervisory boards, and organization of state companies. Our results shows that the Progress Party wanted to control the management through government and administrative law constraints on their discretion and independence, and by strengthening the courts. In addition, the party would reduce and streamline the public sector, and privatize state companies. In relation to the main features of the management and administration policy development, there were several policy fields where the Progress Party stood out. In the process of reducing state control of state companies and supervisory policies, the Progress Party would go further and apply a more comprehensive approach than previous governments. In other areas, such as the ministry policy, the Progress Party’s policies developed similarly to those of other parties. IV Innholdsfortegnelse FREMSKRITTSPARTIETS FORHOLD TIL STATEN ..................................................................................I EN STUDIE AV FREMSKRITTSPARTIETS STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKK FRA 1975 TIL 2009 ..........................I 1. INNLEDNING................................................................................................................................1 1.1 LITTERATUR OM FREMSKRITTSPARTIET OG PROBLEMSTILLING ....................................................................2 1.2 FORSKNINGSLITTERATUR OM STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITISK HISTORIE..............................................7 1.3 REDEGJØRELSE FOR KILDENE ................................................................................................................9 1.4 DISPOSISJON...................................................................................................................................11 2. FREMSKRITTSPARTIETS STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKK I PERIODEN 1975-1981............14 2.1 INNLEDNING ...................................................................................................................................14 2.2 HOVDETREKK I STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKKEN I 1970-ÅRENE....................................................16 2.2.1 Stortingsmeldingens overordnede og konkrete innhold......................................................19 2.3 FREMSKRITTSPARTIETS PROGRAMFESTEDE POLITIKK 1977-1981 .............................................................20 2.3.1 Statssyn................................................................................................................................20 2.3.2 Kontroll med forvaltningen..................................................................................................21 2.3.3 Statens størrelse ..................................................................................................................23 2.3.4 Statlig Eierskap ....................................................................................................................25 2.3.5 Oppsummering ....................................................................................................................27 2.4 ADMINISTRATIVT UTVIKLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSARBEID - FREMSKRITTSPARTIETS REAKSJONER.................28 2.4.1 Effektvisering og rasjonalisering..........................................................................................28 2.4.2 Departements- og direktoratsstruktur.................................................................................30 2.4.3 Oppsummering ....................................................................................................................31 2.5 FREMSKRITTSPARTIET I STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKKEN I 1970-ÅRENE.........................................32 3. FREMSKRITTSPARTIETS STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKK I PERIODEN 1981-1989............35 3.1 HOVEDTREKK I STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKKEN FRA 1981 TIL 1989 ............................................36 3.2 FREMSKRITTSPARTIETS PROGRAMFESTEDE POLITIKK I PERIODEN 1981 TIL 1989 .........................................40 3.2.1 Statssyn................................................................................................................................40 3.2.2 Kontroll med forvaltningen..................................................................................................40 3.2.3 Statens størrelse ..................................................................................................................42 3.2.4 Statlig eierskap ....................................................................................................................46 3.2.5 Oppsummering ....................................................................................................................47 3.3 LANGTIDSPROGRAMMET – FREMSKRITTSPARTIETS REAKSJONER ...............................................................48 3.3.1 En sterkere kontroll med forvaltningen ...............................................................................49 3.3.2 Statens størrelse – Fremskrittspartiets avsosialiseringsprosjekt .........................................51 3.3.3 Privatisering av statlige selskap...........................................................................................52 3.3.4 Oppsummering ....................................................................................................................54 3.4 FREMSKRITTSPARTIET I STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKKEN I 1980-ÅRENE.........................................55 4. FREMSKRITTSPARTIETS STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKK I PERIODEN 1989-1997............57 4.1 HOVEDTREKK I STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKKEN FRA 1989 TIL 1997 ............................................58 4.1.1 Stortingsmeldingens overordnede og konkrete innhold......................................................62 V 4.2 FUNDAMENT FOR FELLESKAP – FREMSKRITTSPARTIETS REAKSJONER..........................................................64 4.2.1 Statssyn................................................................................................................................64 4.2.2 Problemene med forvaltningen ...........................................................................................64 4.2.3 Veien mot en resultatorientert og moderne forvaltning .....................................................66 4.2.4 Oppsummering – problemene og mulighetene med forvaltningen.....................................69 4.3 FREMSKRITTSPARTIETS PROGRAMFESTEDE POLITIKK 1989 TIL 1997 .........................................................70 4.3.1 Statssyn................................................................................................................................70 4.3.2 Kontroll med forvaltningen..................................................................................................71 4.3.3 Statens størrelse ..................................................................................................................72 4.3.4 Statlig eierskap ....................................................................................................................74 4.3.5 Oppsummering ....................................................................................................................76 4.4 FREMSKRITTSPARTIET I STYRINGS- OG FORVALTNINGSPOLITIKKEN FRA 1989 TIL 1997 .................................76 4.4.1 Statsorientert styrings- og forvaltningspolitikk – Fremskrittspartiets motstand og samarbeid med Høyre ..................................................................................................................77
Recommended publications
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012–2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om og utlevering av alkoholholdig drikk på Vinmonopo- representantforslag fra stortingsrepresentantene let forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, på Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, Øyvind Korsberg om lov om endring i lov 2. juni kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt med 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk lov, samt jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. m.v. (åpningstider og salg i forbindelse med hellig- Forslagsstillerne viser videre til at representanter dager) for ulike partier har tatt til orde for å endre lovgivnin- gen på området. Dette mener forslagsstillerne er svært positivt, og de ønsker slike initiativ velkomne. Til Stortinget Forslagsstillerne mener at regelverket, slik det er i dag, skaper irritasjon hos publikum. Forslagsstillerne mener videre at man må tilnær- Sammendrag me seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side, og Det fremmes i dokumentet følgende forslag: at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstider. «I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol- Komiteens merknader dig drikk m.v. skal § 3-4 lyde: Komiteen, medlemmene fra Arbei- §3-4 Tidsinnskrenkning for salg fra derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas AS Vinmonopolets utsalg Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- 08.30 til kl. 18.00. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fast- Stordalen, fra Høyre, lederen Bent settes av departementet.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Meld. St. 12 (2019
    Bestilling av publikasjoner 12 (2019 St. Meld. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Trykk: 07 Media AS – 02/2020 –2020) KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 7 9 7 M 3 ED 0 Meld. St. 12 IA – 2041 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 – 2019 Meld. St. 12 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2018 – 2019 Innhold 1Innledning...................................... 5 4.2 Barne- og familiedepartementet ... 98 1.1 Bakgrunn ........................................ 5 4.3 Finansdepartementet .................... 101 1.2 Årets melding til Stortinget ........... 6 4.4 Forsvarsdepartementet ................. 101 4.5 Helse- og 2 Anmodningsvedtak i stortings- omsorgsdepartementet ................. 102 sesjonen 2018–2019 ................ 7 4.6 Justis- og beredskaps- 2.1 Arbeids- og sosialdepartementet .. 7 departementet ................................ 104 2.2 Barne- og familiedepartementet ... 9 4.7 Klima- og miljødepartementet ...... 108 2.3 Finansdepartementet ..................... 10 4.8 Kommunal- og moderniserings- 2.4 Forsvarsdepartementet ................. 13 departementet ................................ 111 2.5 Helse- og 4.9 Kulturdepartementet ..................... 113 omsorgsdepartementet ................. 14 4.10 Kunnskapsdepartementet ............. 115 2.6
    [Show full text]
  • 17043 St Nr 26 Møte 90-95
    2009 28. mai – En sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. 3167 En gledelig begivenhet Møte torsdag den 28. mai 2009 kl. 10 foreligger søknad om permisjon for representanten Thore A. Nistad i dagene 28. og 29. mai for å delta på Barents- President: C a r l I . H a g e n konferanse i regi av Nordisk Råd i Russland. D a g s o r d e n (nr. 90): Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en sam- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. menhengende svangerskaps-, fødsels- og barselom- 2. Vararepresentanten, Morten Ørsal Johansen innkalles sorg. En gledelig begivenhet for å møte i permisjonstiden. (Innst. S. nr. 240 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 12 3. Morten Ørsal Johansen innvelges i Lagtinget for den (2008–2009)) tid han møter for representanten Thore A. Nistad. 2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om repre- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan-Henrik Fredriksen, Kari Presidenten: Morten Ørsal Johansen er til stede og vil Kjønaas Kjos og Ib Thomsen om etablering av hospice ta sete. (Innst. S. nr. 224 (2008–2009), jf. Dokument nr. 8:37 Representanten Åse Gunhild Woie Duesund vil frem- (2008–2009)) sette et representantforslag. 3. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til helse- og omsorgsministeren: Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:01:48]: Jeg «Det har våren 2009 vært lyst ut anbud i alle de har den glede å fremme et representantforslag fra stor- fire regionale helseforetakene på behandlingsplasser tingsrepresentantene Laila Dåvøy, Dagrun Eriksen, Hans for rusmiddelavhengige. Dette har vært krevende pro- Olav Syversen og meg selv om å øke engangsstønaden ved sesser for ideelle institusjoner som har levert inn til- fødsel og adopsjon fra om lag 0,5 G (ca.
    [Show full text]
  • Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 182 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:5 (2011–2012), Dokument 12:19 (2011–2012) og Dokument 12:26 (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Det vises både i forslag 5 og forslag 19 til at tan- om Grunnlovsforslag fra Per-Willy Amundsen, ken om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre Bent Høie, Trond Helleland, Geir Jørgen Bekke- gjennom årene har fått støtte av bl.a. kommunelovut- vold og Trine Skei Grande om tillegg i Grunnlo- valget (se NOU 1990:13 s. 335–339) og av valglov- ven § 49 om grunnlovsfesting av lokaldemokra- utvalgets flertall (se NOU 2001:3 s. 101–102). tiet, Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Forslag om grunnlovfesting av det kommunale Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Ib Thomsen selvstyret er med ulik ordlyd blitt framsatt en rekke om endringer i Grunnloven § 49 (lokalt selvstyre/ ganger. Forslag om dette er blitt behandlet og avvist lokaldemokrati) og Grunnlovsforslag frå Per Olaf i 1998, i 1999, i 2003, 2007 og sist i 2012. Begrun- Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, nelsen for avvisningen har bl.a. vært at det kan disku- Hallgeir H. Langeland og Aksel Hagen om end- teres om begrepet lokalt selvstyre er et tilstrekkelig ringar i §§ 49 og 75 i Grunnlova (grunnlovsfesting presist begrep for det lokale demokratis stilling i for- av kommunalt sjølstyre) hold til statsmakten. Det har blitt anført at en grunn- lovfesting av det lokale selvstyre kan begrense sta- tens handlefrihet og fleksibilitet, fordi det implisitt i Til Stortinget en slik grunnlovfesting vil ligge at statlige myndighe- ter vil måtte bli mindre detaljstyrende overfor kom- muner og fylkeskommuner.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2012 (PDF)
    12ÅRSRAPPORT 1 INNHOLD STYRETS BERETNING 2012 4 NØKKELTALL 6 VIRKSOMHETS BERETNING 2012 8 HØRINGSUTTALELSE TIL STATSBUDSJETTET 27 ÅRSREGNSKAP 33 NOTER TIL REGNSKAPET 37 REVISORS BERETNING 42 NTOS VEDTEKTER 46 NTOS MEDLEMMER 48 2 3 «Misantropen», Rogaland Teater Foto: Gisle Bjørneby Foto: 4 5 [start kap] ARBEIDSFRED OG STABILE organisasjonene peker ut retningen Foreningens arbeidsmiljø betegnes RAMMEBETINGELSER for samarbeidet – større ansvar som godt, og NTO driver ingen aktivi­ Foreningens oppgaver knyttet til for tariffarbeidet over på Spekter, teter som forurenser det ytre miljø. forhandlinger ble etter styrets opp­ mens den sentrale kunst­ og kultur­ STYRETS fatning godt og forsvarlig ivaretatt politiske interessepolitikken for våre Ved utgangen av 2012 var 40% av også i året som gikk. NTOs overens­ medlemmer fortsatt skal bli ivare­ stillingene i NTO besatt av menn og komster ble ferdig­forhandlet innen­ tatt av NTO. 60% av kvinner. Tar man hensyn til for fristene og uten mekling. Styret stillingsbrøkene blir årsverk fordel­ BERETNING 2012 er tilfreds med at det er et godt og Spekter har etablert et sektorråd for ingen 42% mot 58%. Stillingen som konstruktivt klima mellom NTO og de kultur som vil håndtere overordnet redaktør for www.scenekunst.no var ulike arbeidstakerorganisasjonene. interessepolitikk for sine medlemmer besatt av en kvinne. Ved utgangen NTO ER EN ARBEIDSGIVER- OG INTERESSEORGANI- prinsippet om kunstnerisk frihet og Dermed preges hele tariffområdet av innen kultur og idrett. Styret i NTO av 2012 var 44% av styrets med­ ytringsfrihet også i politisk medvind. få alvorlige arbeidskonflikter, og de vil følge dette arbeidet tett. Styret lemmer menn og 56% kvinner. Av SASJON FOR PROFESJONELLE, OFFENTLIG STØTTEDE fleste av disse løses i minnelighet.
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • 817 S 2006–2007 2006 Møte Mandag Den 4. Desember 2006 Kl. 12
    Forhandlinger i Stortinget nr. 56 2006 4. des. – Dagsorden 817 Møte mandag den 4. desember 2006 kl. 12 slik at kommunelovens øvrige bestemmelser om kjønnsbalanse og valgbarhet, blant annet valg av per- President: E i r i n F a l d e t soner under 18 år, ivaretas.» 9. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dagsorden (nr. 26): om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Lise 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Holmberg, Olemic Thommessen og Bent Høie om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler un- utvidelse av åpningstiden i offentlig sektor der Fornyings- og administrasjonsdepartementet og (Innst. S. nr. 47 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:109 Finansdepartementet, konstitusjonelle institusjoner (2005-2006)) (rammeområde 14) 10. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endrin- (Budsjett-innst. S. nr. 10 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 ger under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2006 (2006-2007)) under Helse- og omsorgsdepartementet som følge av 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen situasjonen i Midtøsten om distrikts- og regionalpolitikken – Hjarte for heile (Innst. S. nr. 35 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 81 (2005- landet 2006) Kapitlene 702, 720 og 732) (Innst. S. nr. 56 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 21 11. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om forslag (2005-2006)) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Løn- 3. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på veg- ning, Martin Engeset og Bent Høie om en kompetan- ne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt seplan for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere fra Odelstingets møte 30. november 2006 (jf. Innst. til pleie- og omsorgssektoren O. nr. 20): (Innst.
    [Show full text]
  • P 2008 3 Lenkesamling[1]
    Trude Langvasbråten i samarbeid med Hege Skjeie og Mari Teigen Likestilling, mangfoldspolitikk og religiøs pluralisme En lenkesamling til regjerings- og stortingsdokumenter 1997-2007 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2008 © ISF 2008 ISF Notat 2008:3 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no Innhold Forord ................................................................................................ 5 Innledning.......................................................................................... 7 Del 1: Regjeringsinitierte dokumenter............................................... 9 Integrering og mangfold ......................................................................... 9 Mangfoldsmeldinga....................................................................... 9 Introduksjonsordningen............................................................... 10 Lov om statsborgerskap............................................................... 12 Utlendingsloven .......................................................................... 13 Handlingsplaner .......................................................................... 14 Spesielt om tvangsekteskap......................................................... 15 Spesielt om kjønnslemlestelse..................................................... 20 Spesielt om barn i utlandet .......................................................... 21 Religiøs pluralisme ..............................................................................
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 6 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 6 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Varamedlemmer: og varamedlemmer til Nordisk Råd For 1-7: 1. Gunn Olsen. 2. Sverre Myrli. 3. Signe Øye. 4. Inger Løite. 5. Tore Nordtun. 6. Gunn Karin Gjul. 7. Torny Pedersen. Til Stortinget For 8-12: 1. Hans Frode Kielland Asmyhr. 2. Kari Kjønaas Kjos. 3. Solveig Horne. 4. Henning Skumsvoll. 5. Vigdis Giltun. BAKGRUNN For 13-15: 1. Erna Solberg. 2. Øyvind Halleraker. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 3. Gunnar Gundersen. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige For 16-17: 1. May Hansen. 2. Magnar Lund Bergo. lyder: For 18: Bjørg Tørresdal. For 19: Inger S. Enger. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjeringsre- For 20: Odd Einar Dørum. presentanter og representanter for Færøyenes og Grøn- lands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. V a l g k o m i t e e n har mottatt forslag fra partigrup- Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- pene til sammensetning av delegasjonen. lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger KOMITEENS TILRÅDING hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Under henvisning til foranstående innstiller Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- v a l g k o m i t e e n Stortinget til å gjøre følgende skjellige politiske meningsretninger gis representasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har vedtak: foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i rådet.
    [Show full text]