16946 St Nr 25 Møte 85-89
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen. -
Hvordan Norges Forhold Til EU Vises I Implementeringsprosessen Rundt Datalagringsdirektivet
En fremtid under overvåking- Hvordan Norges forhold til EU vises i implementeringsprosessen rundt Datalagringsdirektivet. En diskursanalyse av implementeringsprosessen rundt datalagringsdirektivet slik det foreligger i Stortinget 2007-2012. Are Hauge Braaten Masteroppgave Juni 2013 Universitetet i Bergen Institutt for sammenliknende politikk 1 2 Abstract This master study is a discourse analysis on the Norwegian relationship to the European Union. It investigates this through a discourse analysis of the implementation process on Directive 2006/24/EC about data retention as it is represented in the debate in the Norwegian parliament Stortinget. Directive 2006/24/EC was and is a controversial directive in Norway, and the debate on implementation of this directive was the first time Stortinget debated wether or not to use the “veto” granted in the EEA-treaty. As a result, I argue that through analyzing the discourse on the implementation process, we can aid our understanding of Norway’s relationship with the EU, as it is seen from the Norwegian Storting. The documents that have been analyzed were produced by either members of parliament, ministers of government, the Justice Department and the Foreign Department between the year 2007 and 2012. I find that the dominant discourses are focused on the relationship between individual and state. These are represented by the discourses on privacy, freedom, rule of law, and combatting crime. Other notable discourses are on the relationship between Norway and the EU as it pertains to dependency, solidarity and maintenance of Norwegian sovereignty. Surprisingly, the economic discourse, which is typical for discourse on the EU, has a less central role in the discourse on the implementation of Directive 2006/24/EC. -
Årsmelding 2006 13-11-07 11:20 Side 188
24 - a - Årsmelding 2006 13-11-07 11:20 Side 188 Fortidsminneforeningens gikk tydelig at forventningene til fondet er store blant eiere av fredete hus og anlegg. Fra Stortinget årsmelding 2006 deltok: Gunnar Kvassheim, Venstre, Line Henriette Holten Hjelmdal, Kristelig Folkeparti, Tord Lien, Fremskrittspartiet, Ola Borten Moe, Senterpartiet, Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiet, Heidi Søren- sen, Sosialistisk Venstreparti og Øyvind Halleraker, Høyre. Fortidsminneforeningen deltok også med inn- legg under seminaret «Ungdom og kulturminner – Fortidsminneforeningen har hatt kongelig beskyt- Bitene i kulturminnevernets utvikling og historie» terskap siden etableringen i 1844. H.M. Dronning arrangert av Kulturminnefondet på Røros 20.–21. Sonja har vært foreningens høye beskytter siden november, der formålet var å formidle kulturminne- H.M. Kong Olavs død i 1991. Kongehuset utarbei- vernkunnskap fra dem som har arbeidet lenge på det nye retningslinjer for beskytterskap for orga- feltet, til en ny generasjon. Deltakere fra foreningen nisasjoner i 2005. Beskytterskap vil etter dette bli var Elisabeth Seip og Silja Selfors. vurdert jevnlig, og alle ble bedt om eventuelt å søke Fortidsminneforeningen har prioritert kontakt om fortsatt beskytterskap. Fortidsminneforenin- med politikere. I løpet av året har det vært holdt gen har alltid sett det som en stor ære og glede å ha møter på Stortinget med samtlige partifraksjoner i Dronning Sonja som sin beskytter og søkte derfor Energi- og miljøkomiteen. I disse møtene har vi om videreføring av dette. I januar fikk vi, i brev fra vektlagt: Slottet, den gledelige melding at H.M. Dronningen • Det økende kirkeforfallet. fortsatt vil være Fortidsminneforeningens høye be- • Opptrapping av Kulturminnefondet i henhold til skytter. Beskytterskap er gitt for fem år. -
Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om. -
Talepunkter PK Jun 2013
De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene). -
Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Innst. 252 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:32 L (2012–2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om og utlevering av alkoholholdig drikk på Vinmonopo- representantforslag fra stortingsrepresentantene let forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, på Solveig Horne, Kari Kjønaas Kjos, Ib Thomsen og stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, Øyvind Korsberg om lov om endring i lov 2. juni kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt med 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk lov, samt jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften. m.v. (åpningstider og salg i forbindelse med hellig- Forslagsstillerne viser videre til at representanter dager) for ulike partier har tatt til orde for å endre lovgivnin- gen på området. Dette mener forslagsstillerne er svært positivt, og de ønsker slike initiativ velkomne. Til Stortinget Forslagsstillerne mener at regelverket, slik det er i dag, skaper irritasjon hos publikum. Forslagsstillerne mener videre at man må tilnær- Sammendrag me seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side, og Det fremmes i dokumentet følgende forslag: at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstider. «I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol- Komiteens merknader dig drikk m.v. skal § 3-4 lyde: Komiteen, medlemmene fra Arbei- §3-4 Tidsinnskrenkning for salg fra derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas AS Vinmonopolets utsalg Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Wenche Olsen og Anita Orlund, Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gås- 08.30 til kl. 18.00. vatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fast- Stordalen, fra Høyre, lederen Bent settes av departementet. -
Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga. -
Politisk Regnskap for 2010
VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom. -
Innst. S. Nr. 285 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Innst. S. nr. 285 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:86 (2008–2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- Komiteens medlemmer fra Høyre, sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gun- Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristi- nar Kvassheim, Trine Skei Grande, Borghild Ten- ansen, fra Kristelig Folkeparti, Line den og Lars Sponheim om å klimavaske norsk Henriette Holten Hjemdal, og fra Ven- lovverk og administrative ordninger stre, lederen Gunnar Kvassheim, stiller seg undrende til at saksordfører og flertallet viser til mil- jøvernministerens klimapolitiske redegjørelse i Stor- Til Stortinget tinget 12. mai 2009, og til det som det der ble rede- gjort for angående det forslag som fremsettes i Dokument nr. 8:86 (2008–2009). Det er mulig at det SAMMENDRAG er det meget kortfattede brev fra statsråden til komi- Følgende forslag fremmes i dokumentet: teen datert 8. mai 2009, som er bakgrunnen for denne feilaktige påstanden. "Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en Så vidt disse medlemmer klarte å registrere gjennomgang av norsk lovverk og foreslå endringer nevnte ikke miljøvernministeren forslag eller løfter som bedre kan ivareta klimahensyn og bidra til å om klimavasking av norsk regelverk og administra- oppnå Stortingets mål om reduksjon i klimagassut- tive ordninger med et eneste ord, i den om lag time- slippene. Resultatet av en slik gjennomgang må leg- lange redegjørelsen om klimapolitikken. Det er etter ges fram snarest og senest i forbindelse med framleg- disse medlemmers syn noe spesielt, med tanke ging av Nasjonalbudsjettet for 2010." på at Regjeringen selv gjentatte ganger ikke bare har lovet å iverksette et slikt arbeid, men hevdet at et slikt arbeid er igangsatt. -
EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked. -
Innst. 257 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
Innst. 257 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:112 S (2009–2010) Innstilling fra finanskomiteen om representant- gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- forslag fra stortingsrepresentantene Borghild stein, Jørund Rytman, Kenneth Tenden og Trine Skei Grande om tiltak for å øke Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, bruken av elbiler fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosia- listisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Til Stortinget Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- sen, og fra Venstre, Borghild Tenden, Sammendrag viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget til finanskomiteen i brev av 30. april 2010. Stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Trine Skei Grande fremmet 14. april 2010 følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, «I viser til at det i dag finnes sterke insentiver til å velge Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med elbil. Gjennom avgiftssystemet er elbil fritatt for statsbudsjettet for 2011, opprette en tilskuddsordning engangsavgift, merverdiavgift og veibruksavgift. I for å stimulere til økt bruk av elbiler i offentlig flåte- tillegg ilegges elbil den laveste årsavgiftssatsen. Det drift. finnes også en rekke andre gunstige ordninger for elbileiere, som for eksempel rett til å kjøre i kollek- II tivfelt, gratis parkering og fri passering i bomringer. Til sammen utgjør dette en vesentlig støtte til kjøp og Stortinget ber regjeringen fjerne moms på leasing bruk av elbiler. av elbiler i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2010.» F l e r t a l l e t viser til finansministerens vedlagte brev til komiteen der forslagene fra representantene Tenden og Skei Grande kommenteres. -
Strukturert 156.Fm
Innst. S. nr. 156 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:55 (2005-2006) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- K o m i t e e n mener Hopen videregående skole gjør komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene et verdifullt arbeid. Skolen gir mennesker en ny sjanse Anders Anundsen, Arne Sortevik, Robert Eriksson, i livet og gir ekstra støtte i hverdagen til dem som tren- Harald T. Nesvik og Åge Starheim om å finansiere ger det. K o m i t e e n viser til at sammen med skolen tilbygg ved Hopen videregående skole i Revidert ligger Hopen evangeliesenter, en omsorgsinstitusjon nasjonalbudsjett som fungerer som internat for elevene. K o m i t e e n mener at skolen er et godt supplement til den offentlige skolen. Til Stortinget K o m i t e e n viser til at det i dag er 10 såkalte sær- skilte skoler for funksjonshemmede, rusmisbrukere mv. med til sammen ca. 450 elever. K o m i t e e n vil be SAMMENDRAG departementet komme tilbake til spørsmålet om offent- I dokumentet fremmes følgende forslag: lig tilskudd til disse skolene i forbindelse med statsbud- sjettet for 2007. "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om stat- K o m i t e e n ber departementet i tillegg gi en vurde- lig finansiering av utbygging ved Hopen videregående ring av skoler som tilbyr denne type undervisning og skole etter søknad, begrenset oppad til 3,6 mill. kroner, deres behov for statlig støtte til f.eks. utbygging. i Revidert nasjonalbudsjett for 2006." K o m i t e e n mener rusmiddelomsorgen er et spesielt viktig område.