Hele Nummeret

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hele Nummeret 4 03 TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE FORFATTERFORENING | NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE | NORSK OVERSETTERFORENING OG UNGDOMSBOKFORFATTERE | NORSKE BARNE- TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE FORFATTERFORENING F0RFATTEREN 0VERSETTEREN ALDELES UTEN TITTEL – TITTEL KOMMER | INGRI LØNNEBOTN: ALL WE NEED IS LOVE – OG EN TITTEL | OLE ROBERT SUNDE: OM TITLER | MORTEN MOI: FORELØPIG HETER DEN ROMAN | ARILD ABRAHAMSEN : WE ARE THE WORLD, WE ARE THE CHILDREN | ØYSTEIN ROTTEM: SVAK FOR TITLER | LISE MÄNNIKÖ: NAVNENE | JO TENFJORD: MITT LIV MED BARNEBØKER | ANNE KARIN TORHEIM: BOKHANDELTESTEN - AKT II| ARNE SVINGEN: DEN VANSKELIGE FEMTEBOKA: IV INNHOLD 4 03 6 14 24 Som en forvist konge Titlenes egne liv Den første kritikk Jeg glemte ryggen; stolpestablete bok- Navn og titler peker mot noe,og ved å Ellers laget jeg ustanselig historier staver,sammenpresset tittel og forfat- gjøre det kan de bli emblematiske. som jeg fortalte mine fire yngre ternavn samt forlagets logo, og restene Navnet blir stående,det virker utover søsken,og av de to yngste fikk jeg min av den omkringliggende illustrasjonen, seg selv.Boktitler får sitt eget liv.Vi første litterære kritikk:Det skal bare som om ryggen er en overgitt plass,så kjenner til dem uten å ha lest boka. være en fare i hvert kapittel! Jeg hadde overgitt at tittelen troner som en Titler er en del av kulturarven, nok smurt litt for tykt på,forteller forvist konge, trangbodd med sin endog løsrevet fra selve boka, Jo Tenfjord trofaste våpendrager – forfatteren, skriver Øystein Rottem. skriver Ole Robert Sunde. INNHOLD:4.Ingri Lønnebotn: All we need is love – og en tittel | 11.Arild Abrahamsen: We are the world, we are the children | 17. Morten Moi: Foreløpig heter den roman | 20. Lise Männikö: Navnene | 22. Arne Svingen:Den vanskelige femteboka IV | 29.Anne Karin Torheim: Bokhandeltesten akt II SPALTER: | Dag Larsen skriver 22 | Pc-terapeuten 22 | Geir Pollen skriver 23 | Brev Etc 35 F0RFATTEREN OVERSETTEREN FORFATTEREN OG OVERSETTEREN | REDAKTØR EINAR O. RISA | E-POST: [email protected] | TELEFON 51 48 33 12 | REDAKSJON: SPØDARBAKKEN 16, 4340 BRYNE Manuskripter må leveres på diskett eller som e-post | Redaksjonen er ikke ansvarlig for innsendte manuskripter UTGIVER: GEIR POLLEN, DEN NORSKE FORFATTERFORENING, RÅDHUSGATA 7, BOKS 327 SENTRUM, 0103 OSLO | [email protected] TELEFON 23 35 76 20 | TELEFAKS 22 42 11 07 | Abonnement kan tegnes gjennom Den norske Forfatterforening | Årsabonnement koster 200 kroner DESIGN & LAYOUT: VALIANT, STAVANGER | E-POST:[email protected] | TRYKK: ALLSERVICE, STAVANGER FORFATTEREN på internett: WWW.SKRIFT.NO/FORFATTEREN DnF Den norske Forfatterforening Postboks 327 Sentrum,0103 Oslo. Telefon: 23 35 76 20 Telefaks:22 42 11 07 Besøksadresse:Rådhusgata 7,Oslo E-post:[email protected] JA, EH? TITTEL? Og så sitter man der, eller står foran forlagsredaktøren, og NBU markedsavdelingen kan stikke hodet inn og spørre: Tittel, og se tungt Norske Barne- bebreidende på de andre, tittel? Katalogen skal trykkes, dere vil vel selge og Ungdomsbokforfattere denne boken,eller? Postboks 261 Sentrum,0103 Oslo. Ja,ja,tittel kommer,og så skjer det et under eller redaktøren trekker ut en Telefon: 22 47 85 70 Telefaks:22 42 53 58 skuff full av ubrukte titler eller lynet slår ned,og så er den der eller har alltid Besøksadresse:Rådhusgata 7,Oslo. vært der,om det nå var Kniven på strupen,Ingen er så trygg i fare,Virgo,Rand, E-post:[email protected] REDAKTØREN SKRIVER REDAKTØREN Fyr og flamme, Lasso rundt fru Luna, Lillelord,Våkne om [email protected] natten og ville noe annet,Vente og ikke se,Etter kaffen,Ål, NO Stengd gitar,Det er greit for meg,Roman 1987, Evig din,T. Norsk Oversetterforening Singer,Tom Rebers siste retrett, Men livet lever, Ingens, Postboks 579 Sentrum,0151 Oslo. Telefon: 22 47 80 90 Gjeld,Gift,Stillheten,Om fjorten dager. Telefaks:22 42 03 56 Eller bare,rett og slett:Hærverk Besøksadresse:Rådhusgt.7,Oslo. Dette skulle handle om noe annet, bokpriser, E-post:[email protected] bransje med og uten avtale, Sindre Guldvog enda en Norsk Forfattersentrum gang, hva er det med den mannen? Han presser seg Postboks 589 Sentrum,0106 Oslo. inn i skriften, her er han igjen og er sint eller oppbrakt Telefon: 23 10 37 80 over høye bokpriser og han peker, nok en gang, mot Sehested Plass der Telefaks:23 10 37 81 Trollet bor, og Trollet har skylden, og så rasler han med tallene. Og jeg kan E-post:[email protected] ikke for det, tanken er der: Om direktør Guldvog virkelig ville, er det noen Besøksadresse:Rådhusgata 7,Oslo. som helst - bortsett fra aksjonærene borte i Sverige – som kunne hindre Vestlandsavdelingen ham i å sette i gang en fryktelig priskrig og redusere Cappelens bokpriser til Postboks 649 Sentrum,5003 Bergen det halve? Det ville vel vinne markedsandeler? Og kanskje ville Trollet Telefon: 55 21 54 40 sprekke av angst eller sinne eller grubling over marginer? Telefaks:55 21 54 44 Forfattere og royalty er det åpenbart ingen som er bekymret over likevel. Besøksadresse:Georgernes verft 3 Har forfattere marginer? E-post:[email protected] Da heller titler. De er der og de lever sitt eget hylleliv, sammentrengt på bokryggene, de er der, og plutselig kan det slå ned: Tittelen har overtatt Midt-Norgekontoret Peter Egges plass 1,7011 Trondheim boken,tittelen lever som om boken allerede var lest. Telefon: 73 51 88 80. Men så er han der igjen, markedsavdelingen, stikker det alltid like Telefaks:73 51 88 29 smilende ansiktet inn på redaktørens kontor og spør – nei, nei det er ikke [email protected] spydig: Denne tittelen? Kommer den i dag? Dere ville selge denne Nord-Norge romanen? Vestregt.48,9000 Troms. En dirrende redaktørfinger over tastaturet, han kan si, han kan rope det Telefon: 77 68 56 68. ut, gjennom døråpningen, helt ut i korridoren kan det lyde: Telefaks:77 68 15 29 E-post:[email protected] Ørretfiske. På Frogner. www.forfattersentrum.no 3 ALL WE NEED IS LOVE – OG EN TITTEL AV INGRI LØNNEBOTN TITTELEN er tekstens døråpner, men hvor ofte og lenge dialektordet wuthering, som folk i nord-England kjente må ikke forfatteren lete før hun finner sitt sesam. som en psykologisk beskrivelse av følelser som utløses av Litteraturen er krydret med anekdoter om hvor ofte til- en, ja, nettopp; meteorologisk storm. Eller James M. feldighetenes spill avgjør jakten på den perfekte over- Cains Postmannen ringer alltid to ganger,Cains debut- skrift. Det hevdes at Samuel Becketts gåtefulle skuespill roman, senere kjent som skuespill, film og opera. Mens vi venter på Godot aldri ble offentlig kommentert Forfatteren selv serverte to ulike historier om hvordan av sin irske opphavsmann. Men Beckett, som bodde i tittelen ble til. Etter avtale med sitt lokale postbud, ga Frankrike og skrev på fransk, skal ha sagt at «If Godot denne to støt med ringeklokken om han kom med were God,I would have called him that».(Som mange vil regninger, og bare ett om posten inneholdt personlige vite er det franske ordet for Gud/God Dieu ). Det sies brev. En nesten daglig leveranse av regninger drev Cain også at han likte franskmennenes ord for støvel godillot – til vanviddets rand, noe som også manifesterte seg i Tittel følger … Men livet lever Om fjorten dager Etter kaffen og føtter spiller jo en viss rolle i stykket hans. Nok en for- manuskriptet. En annen variant fra samme manns klaring – og de lever ved publikums hjelp – er at Beckett munn, er at postbudet ville ringe to ganger om han en gang i Paris la merke til at folk ble stående etter at fel- brakte refuserte manus – og Cain var refusert så ofte at tet med racersyklister hadde passert. Og ganske riktig: Vi han ventet å høre dørklokkens dobbeltstøt hver eneste venter på Godot,var svaret. Monsieur Godot var eldste og dag. Men en dag lød det kun ett ring, og Cain ble så glad siste deltaker i sykkelrittet. Endelig heter det at forfat- at han kalte romanen sin opp etter den pine han tross alt teren en gang ventet på bussen i gaten «Godot de hadde gjennomlevd i arbeidet med å skrive den. Mauroy» – et strøk som var kjent for sine prostituerte. Høflig avslo han tilbudet fra en av kvinnene, hvorpå hun Først og sist tørt spurte om han sparte seg til noe bedre: «Godot, kan Noen forfattere klarer ikke starte selve skriveprosessen hende?» før de har tittelen inne. Andre må vente til de er helt ferdige. Ernest Hemingway påsto at han skrev først, En kamp dernest laget han en lang liste for så å bruke elimina- Selv Adolf Hitler måtte skifte tittel på sin eneste bok. sjonsmetoden. Ofte endte det med at han strøk samtlige Originalforslaget til Mein Kampf var «Fire-og-et-halvt- tittelforslag. års kamp mot løgner, idioti og feighet». Tennessee Williams ventet alltid til han var ferdig med Mange kjenner til Lewis Carrolls levende Alice- en tekst før tittel ble satt. Opphavet til En sporvogn til modell – tiårige Alice – datter av en Oxfordrektor. Hun begjær (A Streetcar Named Desire) var enkel nok,siden to elsket å høre Carroll (alias presten Charles Lutwigde sporvogner daglig krysset forbi huset der han bodde. Dodgson) fortelle om den oppdiktete Alices eventyrlige Den ene var merket Desire,den andre bar skiltet: opplevelser. Alice’s Adventures Under Ground var bokens Cemeteries.Og Blanches første replikk i stykket lyder: originaltittel, senere endret til Alice in Wonderland.Og – They told me to take a streetcar named Desire, then Emily Brontës Wuthering Heights,dette merkelige transfer to one called Cemeteries. 4 Katt på hett Blikktak (Cat on a Hot Tin Roof) sies å ha utspring i Williams far som ofte brukte uttrykket «you’re making me nervous as a cat on a hot tin roof» når han ble stresset.
Recommended publications
  • Rapport Innhold
    RAPPORT INNHOLD 1 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 2 HOVEDPROGRAMMET ...................................................................................................... 4 2.1 Det generelle festivalprogrammet .................................................................................... 4 2.2 PEGASUS – for barn og unge ....................................................................................... 10 2.5 Helårsprogram ................................................................................................................ 14 3 FESTIVALEN I TALL .......................................................................................................... 14 4 MARKEDSFØRING OG INFORMASJON ........................................................................ 17 5 ØKONOMI ........................................................................................................................... 22 6 SAMARBEIDSPARTNERE ................................................................................................. 23 6.1 Samarbeidspartnere og støttespillere ............................................................................. 23 6.2 Nettverkssamarbeid ........................................................................................................ 23 6.3 Kjøpte tjenester .............................................................................................................. 24 7 ORGANISASJONEN ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Selviakttakelse
    EIVIND RØSSAAK Selviakttakelse – en tendens i kunst og litteratur Copyright © 2005 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget ISBN 82-7081-129-7 Grafisk produksjon: John Grieg AS Omslag ved Fagbokforlaget Omslagsfoto: Vibeke Tandberg, Living together #12, 1996 © Vibeke Tandberg / BONO 2005 Foto side 62: Vibeke Tandberg: Bride #2, 1993 © Vibeke Tandberg / BONO 2005 Foto side 75: Vibeke Tandberg, Living together #9, 1996 © Vibeke Tandberg / BONO 2005 Forfatterfoto: Jan Terje Helmli Sideombrekking: Laboremus Prepress AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 – Faks: 55 38 88 01 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no For mer informasjon om Norsk kulturråd og kulturrådets rapportserie: www.kulturrad.no Norsk kulturråds rapportserie omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig interesse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kulturfeltet. Kulturrådet utgir i tillegg en notatserie med mer foreløpig og begrenset siktemål. Rapportserien redigeres av Norsk kulturråds utredningsseksjon og utgis av Norsk kulturråd i samarbeid med Fagbokforlaget. De vurderinger og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning – og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. Forord Selviakttakelse – en tendens i kunst og litteratur er en del av forsknings- prosjektet «Kunstoffentligheter»,
    [Show full text]
  • Festivalrapporten 2015
    RAPPORT 2015 ANNA FISKE BARBRO LINDGREN (SVERIGE) BEI DAO (KINA/HONG KONG) EDOUARD LOUIS (FRANKRIKE) HELLE HELLE (DANMARK) INGVILD H. RISHØI JAN ERIK VOLD (FINLAND) KJELL WESTÖ www.brenneriveien.net design: LARS MYTTING MARGARET ATWOOD (CANADA) SIMEN EKERN WWW.LITTERATURFESTIVAL.NO Innhold 1 Innledning 3 2 Program 4 2.1 Det generelle festivalprogrammet 4 2.2 Pegasus – for barn og unge 12 2.3 Helårsdrift på Litteraturhus Lillehammer 15 2.4 Nettverkstreff for norske litteraturfestivaler 15 3 Festivalen i tall 16 4 Markedsføring og informasjon 20 5 Økonomi 22 6 Samarbeidspartnere 23 6.1 Sponsorer og støttespillere 23 6.2 Kjøpte tjenester 23 7 Organisasjonen 24 7.1 Administrasjon 24 7.2 Styre 24 7.3 Råd 24 7.4 Frivillige 25 8 Forfattere 26 9 Oppsummering og utfordringer 27 Festivalteltet ble en suksess. Her fra en paneldebatt om Bokhandelens falitt. Foto: Bente Fagerlund. 2 1 - INNLEDNING Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene Lillehammer 26. til 31. mai 2015 20-årsjubileet for Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene ble markert med fokus på kinesisk litteratur, Margaret Atwood som Bjørnson-foreleser, bestillingsverket Store hvite bok av Egil Kapstad basert på Jan Erik Volds siste diktsamling, utvidet helgetilbud for barnefamilier og litteraturtorg på Stortorget hvor et belgisk spiegeltelt fra 1800-tallet utgjorde en ny og populær arena. Årets festival hadde 220 arrangementer, og med rundt 400 artister og i overkant av 25 000 besøkende, satte festivalen sitt preg på Lillehammer de seks dagene den pågikk. Som nasjonal knutepunktfestival har Norsk Litteraturfestival ressurser til å skape en omfangsrik festival preget av et høyt kunstnerisk nivå.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • Med Ole Robert Sundes Kalypso
    Om ”å trene opp følbarheten” med Ole Robert Sundes Kalypso Av Erlend Røyset Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2008 Veileder: Drude von der Fehr SAMMENDRAG Masteroppgaven er en lesning av den norske forfatteren Ole Robert Sundes roman Kalypso fra 2006. Man følger hovedpersonen som går tur i Bislett- og Majorstuaområdet i Oslo for å, som det heter i boken, ”trene opp følbarheten”. Kalypso leses følgelig som en diskusjon omkring og et litterært forsøk på å formidle sanselighet. Theodor Adorno, Gilles Deleuze og Félix Guattari utgjør de sentrale estetikkteoretiske holdepunktene. Kalypso s anknytningen til Homers epos Odysseen utforskes. ”men fastlåst i de store nevene (som han(O) prøver å sparke seg ut av) høyt oppe på skuldrene hans og ser (via vannet) at bakken eller bunnen eller vannet skrifter farge (fra akvagrønt eller glassgrønt eller lysegrønt til mørkeblått eller kobolt eller nesten fiolett) og vet (eller snarere aner) at han(B) har tenkt seg dit (der fargen – eller bunnen – er på det mørkeste) for å legge på svøm (mens han klamrer seg fast til halsen?) eller kanskje kommer han(B) til å snu og si at alt sammen var noe han(B) gjorde for å terge ham? eller for å sette han på en slags (manndoms) prøve? eller rett og slett sette ham fra seg og tvinge ham (med sin fysiske overmakt) gjennom naturmetoden (som en hund som instinktivt pga. oppdriften eller livsviljen tryller fram en primitiv flyte-metode) til å svømme?” Ole Robert Sunde, Kontrapunktisk (1987) Stor takk til min veileder Drude von der Fehr.
    [Show full text]
  • Vagant 4 2008 Innmat KUTTA2.Indd
    vagant 4/ vagant # 4 2008 Jonathan Littell | Alain Badiou | Yasmina Reza | Jenny Hval | Svein Jarvoll Anna Hallberg | Øyvind Rimbereid | Odd W. Surén | Marcel Beyer | Cecilie Løveid Gisle Selnes | César Aira | Patti Smith | Tormod Haugland | Das Beckwerk | Ingvild Burkey for for 2008 TIDSSKRIFT LITTERATUR & KRITIKK LITTERATUR kr. 75,- ISBN 978-82-02-29509-7 04 9 788202 295097 retur: vagant, postboks 9200 grønland, 0134 oslo WWW.CAPPELENDAMM.NO Vinduet. bidragsytere Gyldendals tidsskrift for litteratur siden 1947. Nytt nummer kommer 12. desember. Du burde abonnere. Ring 24 14 75 00. marit victoria wulff andreassen, f. 1971. Billedkunstner. anders johansson, f. 1968. Kritiker. Seneste bok: Nonfi ction vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 1 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 2 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- vinduet | gyldendals tidsskrift for litteratur | redaktør audun vinger | no 3 | 2008 | 62. årgang | kr 95,- Å skrive bort skjønnheten Mircea Ca˘rta˘rescu Tor Ulven Jenny Hval intervjuer Mara Lee Mellom minner og drømmer Gravgaver Ulven og musikken Åpner separatutstilling på Galleri F15 i januar 2009. Bor i (2008). Bor i Rissne utenfor Stockholm. Skandinavisk misantropi Inger Bråtveit Ulven på scenen Ane Farsethås om Abo Rasul I dialog med Vesaas Ulven og billedkunsten Ulven som gjendikter Multimal César Vallejo Dikt&Datt Stavanger. Jazz & poesi i Norge 1960–1980 Visjonær, revolusjonær, slagkraftig Vinduetboka Pushwagner En Australiareise revisited Gunnhild Øyehaug Soft City frem fra glemselen Svein Jarvolls eventyrlige roman tjue år etter Venter og blinker audun lindholm, f. 1980. Ansvarlig redaktør i Vagant, driver Sun Ra Vertigo Poesi i det ytre rom Carl-Michael Edenborg sprer bena Vinduetboka Mark E.
    [Show full text]
  • Søkerliste - Midlertidig Stipendordning COVID-19
    Søkerliste - Midlertidig stipendordning COVID-19 OBS! Listen inkluderer dobbeltsøknader Navn Kunstnergruppe Aase Veslemøy Solberg Populærkomponister Aase Veslemøy Solberg Populærkomponister Aase-Hilde Brekke Andre kunstnergrupper Aase-Hilde Brekke Faglitterære forfattere og oversettere Aasne Vaa Greibrokk Filmkunstnere Abigael Rydtun Winsvold Andre kunstnergrupper Ada Einmo Jürgensen Andre kunstnergrupper Adam Leonard Karsen Populærkomponister Adama Barry Musikere Adelheid Aase Skiple Billedkunstnere Adelheid Eshitok Gulbrandsen Skjønnlitterære forfattere Admir Batlak Billedkunstnere Admir Batlak Kunsthåndverkere Adrian Bugge Billedkunstnere Adrian Bugge Fotografer Adrian Fiskum Myhr Musikere Adrian Minkowicz Almada Andre kunstnergrupper Adrian Minkowicz Almada Dramatikere Adrian Minkowicz Almada Skuespillere, dukkespillere Adrian Thesen Populærkomponister Agatha Wara Romero Romero Billedkunstnere Agnar Lirhus Skjønnlitterære forfattere Agnes Draviczky Billedkunstnere Agnes Elin Gabriella Klapp Dansekunstnere Agnes Ida Pettersen Komponister Agnes Lovise Matre Skjønnlitterære forfattere Agnete Maria Forfang Kjølsrud Musikere Agnieszka Maria Foltyn Billedkunstnere Ahmed Badry Aly Gad Billedkunstnere Aida Myrtoula Jena Graf Røe Populærkomponister Aila Georgia Mae Wartel Collins Musikere Aksel Ferdinand Fugelli Skjønnlitterære forfattere Aksel Høgenhaug Billedkunstnere Aksel Jensen Musikere Aksel Octavius Norreen Hauklien Billedkunstnere Aksel Ree Billedkunstnere Alberto Giovanni Palladino Fotografer Alejandro Fuentes Musikere Aleksander Andersen
    [Show full text]
  • Program Litteraturfestivalen 2007-2
    PROGRAM NORSK LITTERATURFESTIVAL SIGRID UNDSET DAGENE U TR O S KA P DEN NORSKE LITTERÆRE KANON FORFATTERE VELGER FILM NORDISKE POETER SKANDINAVISKE MØTER KRIM I PARKEN LUNSJ I PARKEN OPPLYSNINGSTID LITTERATURKIOSKEN TEGNESERIE- VERKSTED OVERSETTERTIMEN FORFATTERNES HUS HAGEFEST STEREO PÅFYLL UNGTEKST 2 PÅ 1 TIME FIRE FORFATTERE OG ET BAND SKOTSK MALTWHISKY SKRIVEKURS KONSERTER TEATER KUNSTUTSTILLINGER ELVEVANDRING PUB TIL PUB BANKNATTA www.litteraturfestival.no 29. MAI – 3. JUNI 2007 2 Innhold Eget barne-/ungdomsprogram 29 16.00 Norman G. Finkelstein. Lillehammer Kino kr 150 8 Kart over Lillehammer 32 16.00 Hjertets Kulturhistorie. Cafe Banken kr 150 11 Kurs og seminarer 56 17.00 Janus Kramhøft og Atle Næss. Skandinaviske møter, Cafe Banken kr 100 39 18.00 Knut Olav Åmås: «Verdien av uenighet» 12 Tirsdag 29. mai Holbøsalen Kulturhuset Banken kr 100 10.00 «En reise med Astrid Lindgren» Konsert i Kulturhuset Banken 30 18.00 STEREO. Mirjam Kristensen m fl leser. Bingo’n kr 100 40 15.00 Påfyllkurs «Sant og saklig» First Hotel Breiseth 58 18.00 Einar O. Risa: «Hvem var Casanova?» 27 17.00 Utstillingsåpning «Tro mot sitt håndverk» Maihaugen 51 Opplysningstid. Lillehammer Bibliotek kr 100 17.00 Utstillingsåpning Kanon Galleri Dreyer XX 18.00 Covershow. Henning Strandens minitrio. Kulturhuset Banken kr 100 46 19.00 Åpningsforestilling. Maihaugsalen kr 250/100 (ikke festivalpass) 6 18.00 «Den unge Sigrid Undset». Kabaret. Bjerkebæk kr 150 59 19.00 Antisemitisme i dag. Debatt, Lillehammer Kino kr 100 9 Onsdag 30. mai 19.00 Nordiske poeter. Erling Kittelsen m.fl leser. Cafe Banken kr 100 38 11.00 Atle Kittang: Hva er en litterær kanon? Galleri Dreyer kr 100 20 19.00 «TYL» Felix 40 11.00 Doblougprisvinnerne leser.
    [Show full text]
  • Samtideninnhold [3–2005]
    samtideninnhold [3–2005] 04 Friheten og valgene • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS Prostitusjon 06 Jeg er Gina • MARTIN GAARDER 16 Valget jeg tok var mitt eget • ESKORTEN PHILLIP I SAMTALE MED WILLY PEDERSEN OG CAMILLA JORDHEIM LARSEN 28 Den prostituerte: offer eller feminist i eksil? • WENCKE MÜHLEISEN Norsk politikk 34 Norge på full fart vekk fra det norske • NINA DESSAU 43 Kampen om venstresidens sjel • HALVOR FINESS TRETVOLL 53 (Pre)posisjon. Om diplomater og politikere i UD • NILS-JOHAN JØRGENSEN 64 Om galskap og rett. Jakten på den nye tids demoner • HALVAR D. PETTERSEN Kongehuset 74 Kongebiografi på ville veier • BODIL NÆVDAL Fotokunst i Samtiden 81 Eline 1994–2005 • METTE TRONVOLL Næringsliv 97 Verdier, visjoner og kroner • ROLF LUNHEIM Kunst og kultur 109 Pondus – en fordomsfull folkehelt • MORTEN HARPER 120 Orakelmanual i artistisk posisjonering • JON ANDREAS HÅTUN 132 De lave flyprisene og Walter Benjamin • DEBATTARTIKKEL AV WENCHE GULBRANSEN Simen Skjønsberg 136 Simen Skjønsbergs poesi • TOR OBRESTAD 146 Simen Skjønsbergs prosa • ESPEN HAAVARDSHOLM www.samtiden.no oppdateres ukentlig: • debatt om Samtiden-artikler i andre medier • artikler publisert bare på nettet leder Friheten og valgene ean-Paul Sartre fyller hundre år,» het det i relsen som resultatet av ens egne, selvstendi- «J en noe misvisende tittel i en norsk ukeavis ge valg, og å motstå fristelsen til å skrive nylig. Det er 25 år siden Sartre døde og ble ansvar og skyld over på krefter og personer fulgt til graven på Montparnasse-kirkegården utenfor ens egen kontroll. Hvis man påkaller i Paris av 50 000 tilhengere. tvingende omstendigheter og prøver å fra- Men joda, han ville såvisst ha fylt hundre skrive seg sin egen frihet, lever man i selvbe- hvis han hadde levd til 21.
    [Show full text]
  • Litteraturen I Norden 2017: Henrik Wivel Lars Bukdahl Mervi Kantokorpi Gustaf Widén Úlfhildur Dagsdót
    NORDISK TIDSKRIFT 2018 – HÄFTE 3 NORDISK NORDISK TIDSKRIFT 2009 – HÄFTE 2 NORDISK Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri utgiver under 2009 sin hundratret- tioandra årgång, den åttiofemte i den nya serien som i samarbete med föreningarna Norden begyntes 1925. Tidskriften vill liksom hittills framför allt ställa sina krafter i det nordiska kulturutbytets tjänst. Särskilt vill tidskriften uppmärksamma frågor och ämnen som direkt hänför sig till de nordiska folkens gemenskap. Enligt Letterstedtska föreningens grundstadgar sysselsätter den sig ej med politiska frågor. Letterstedtska föreningens och Nordisk Tidskrifts hemsida: www.letterstedtska.org Litteraturanmälningarna består av årsöversikter omfattande ett urval av böcker på skilda områden, som kan anses ha nordiskt intresse. Krönikan om nordiskt samarbete kommer att fortsättas. Under rubriken För egen räkning kommer personligt hållna inlägg om nordiska samarbetsideologiska spörsmål att publiceras. Tidskriften utkommer med fyra nummer. Prenumerationspriset inom Norden för 2009 är 250 kr, lösnummerpriset är 65 kr. FÖRFÖR VETENSKAP,VETENSKAP, KONST OCH INDUSTRI Prenumeration för 2009 sker enklast genom insättande av 250 kr på plusgirokonto nr 40 91 95-5. Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri, c/o Blidberg, SE-179 75 UTGIVEN AVUTGIVEN LETTERSTEDTSKA SEDAN 1878 FÖRENINGEN Skå. Prenumeration kan även tecknas i bokhandeln. AVc NordiskLETTERSTEDTSKA säkerhet – Nya prövningar:FÖRENINGEN För medlemmar av föreningarna Norden gäller dock, att dessa genom hänvändelse direkt till redaktionen kan erhålla tidskriften till nedsatt pris. c Karin Söder l Litteraturen i Norden 2017: Tidskriften distribueras i samarbete med svenska Föreningen Norden, Hantverkargatan 33, c Thorvald Stoltenberg 112 21 Stockholm. Tel 08-506 113 00. Äldre årgångar kan rekvireras från redaktionen. l Henrik Wivel c Jan-Erik Enestam Redaktionen: l Lars Bukdahl Nordisk Tidskrift, Box 22333, SE-104 22 Stockholm.
    [Show full text]
  • Om Gyldendal Del 2 – Bærekraft Del 3 – Finansregnskap 3
    Årsrapport 2020 Del 1 – Om Gyldendal Del 2 – Bærekraft Del 3 – Finansregnskap 3 Gyldendals kjernehistorie Gjennom snart hundre år har Gyldendal hatt en sentral rolle i det norske samfunnet. Vårt oppdrag har vært å skape og formidle historier, kunnskap, kulturopplevelser og samfunnsforståelse. Underveis har verden vært i kontinuerlig endring, og vi har endret oss med den. Hele vår historie er preget av en stadig søken etter nye og bedre måter å utøve vårt oppdrag på, fra blysats til kunstig intelligens. Og slik skal vi fortsette å utvikle oss. Vi henter kraft fra spennet mellom vern av viktige verdier og å skape en ny fremtid, mellom å være drevet av våre kunders behov og samtidig forvalte vårt samfunnsansvar. Når verden nå endrer seg raskere og raskere, på alle tenkelige områder, da skal vi fortsatt stå støtt med høy kvalitet og stort mangfold, samtidig som vi utnytter energien og mulighetene endringene gir. Slik vil vi fortsette å bidra med innhold og tjenester som gir nytte og verdi til hele den norske befolkningen. Og slik skal vi fortsette å være til stede for mennesker i alle faser av livet. Del 1 – Om Gyldendal 4 4 Fra tradisjonelt bokkonsern Del 1 – Om Gyldendal Del 1 – Om Gyldendal til digital tjenesteleverandør Gyldendal er det ledende konsernet i den norske bokbransjen, og har virksomheter i alle ledd i verdikjeden, fra forlag og innholdsproduksjon til distribusjon, handel, markedsplasser og tjenester. Vårt hovedmål er å skape og formidle verdier innenfor Noen av våre merkevarer: kultur- og kunnskapsfeltet. Gyldendal står, som mange andre selskaper, i endring. Vi beveger oss fra å være et tradisjonelt bokkonsern til å bli en innholds- og tjenesteleverandør.
    [Show full text]
  • Frå Undset Til Uri: Kva Les Elevane På Vg3?
    Frå Undset til Uri: Kva les elevane på vg3? Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister Guro Stordrange Masteroppgåve i norskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 II Frå Undset til Uri: Kva les elevane på vg3? Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister Masteroppgåve i norskdidaktikk Guro Stordrange III © Guro Stordrange 2019 Frå Undset til Uri: Kva les elevane på vg3? – Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister Guro Stordrange http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne studien forsøker å belyse tekstutval i vidaregåande skule ved å fokusere på kva slags tekstar eit utval norsklærarar oppgjev å ha brukt i si undervisning. Med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006 vart lister over anbefalt lesne forfattarar fjerna frå læreplanen i norsk, og det vart då opp til den enkelte lærar å utføre tekstutval – eit prinsipp som vidareførast i fagfornyinga 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2015-2016, s. 44; Vinje, 2005, s. 73). Kunnskapsløftet la også opp til ei jamstilling av skjønnlitteratur og sakprosa, ei jamstilling fleire hevdar har ført til at skjønnlitteraturen har fått si stilling i norskfaget svekka. Det er mangel på studiar som kan vise kva slags utfall innføringa av Kunnskapsløftet har fått for lesing og tekstutval i skulen (Steinfeld & Ullström, 2012, s. 237-239; Aamotsbakken, 2017, s. 75). For å belyse dette, ynskte eg å sjå kva som kjenneteiknar tekstane norsklærarane oppgjev å ha brukt. Problemstillinga for denne studien har difor vore: Kva slags tekstar oppgjev lærarar å ha brukt i si norskundervisning og kva kjenneteiknar desse tekstane? Datamaterialet består av 142 leselister.
    [Show full text]