Bokvennen Litterær Avis Månedsavis for Litteraturkritikk Og Essayistikk Kr

Bokvennen Litterær Avis Månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– BLA

Intervju. Kirsten Thorup føler Kritikk. Mette Karlsvik, Cecilie Løveid, Årets beste bok, debutant, noen ganger at litteraturen har Leif Høghaug, Kristian Klausen, kvinnelige hovedperson, spist opp livet hennes. Samtidig Joe Brainard, Javier Marías, Anders mannlige biperson, tittel, heller hun mer og mer mot at livet Totland, Jonathan Relling, Elin åpningssetning, bokomslag, som litterært stoff er uendelig. Viktoria Undstad, Sturla Bang, Hilde K. forfatterportrett og anmel- Så da er det kanskje ikke så farlig. Kvalvaag og NRKs nye poesiprogram. delse? BLA spurte og fikk svar. Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 3

Innhold. Kritikk Leder. Juleevangeliet

3 Leder 26 Merete Røsvik Granlund Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om Vandreutstillinger BLA om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første 4 En ekte og god spådom om litteraturåret 2018 27 Birgitte Gustava Røthe Bjørnøy innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. om Mørkerom Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Småstoff av Maren Ørstavik Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids 28 Espen Grønlie om Kommunion 2017 by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg 4 Dikt av Kjersti Bjørkmo 30 Kjetil Røed om Lotusspiserne innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og Prøv i 3 måneder 6 Nyklekket: Sarah Zahid 30 Camilla Chams om Jeg husker hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– for 199,– 7 Strannberg av Samuel Nyholm i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. B LA B LA 32 Leif Bull om Det onde er begynt

kr. 79,– Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk 8 Intervju med Kirsten Thorup Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikkB LAkr. 79,– Abonnér på BLA 34 Hilde Susan Jægtnes om NRKs og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel Intervju. I sin nye diktsamling Intervju. Elleve år etter Gomorra Kritikk. Thure Erik Lund, Per Espen kler Lars Saabye Christensen lever Roberto Saviano fremdeles Stoknes, Christian Kracht, Han Kang, av bagatellene. Han blir ikke under konstant politibeskyttelse. Lars Mæhle, Lars Norén, Pier Paolo foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet lenger begeistret av pynt. BLA har møtt forfatteren. Pasolini, Laura Lindstedt. Personlig, kr. 799,– 10 Essay: Hva jeg snakker om poesiprogram Ordet fanger BLA Intervju. Norges svar på Astrid Lindgren er endelig tilbake med ny bok. BLA møtte Maria Parr Reportasje. Leonard Cohen var en ung poet da han når jeg snakker om å begynne hjemme i barndomsbygda Fiskå. i 1960 fikk sitt første møte med farsrollen. Hans av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner norske stesønn glemmerBokvennen aldri mannen Litterær han Avis kjærlig Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– Institusjon, kr. 999,– Essay. I bøkene til unge norske kalte «Cohne». Dette er historien om Lille-Axel. forfattere er det vanskelig å på en ny roman 36 Jonas Hansen Meyer om finne spor av at Norge nylig ble Essay. Roberto Bolaño. To essay går i dialog med kåret til verdens lykkeligste land. hverandre om temaet ondskap i et av samtidens dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere mest sentrale forfatteskap. Personlig utland, kr. 999,– Reportasje. Bli med til slampoesiens B LA Alltid natt når jeg venter vugge i New York, stedet der Intervju. Maja Lunde vil noe med litteraturen hun politikk, personlige bekjennelser skriver. – Det er nesten ulovlig som norsk forfatter å si det. Snart er hun aktuell med romanen Blå, en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere og feststemning går hånd i hånd. oppfølgeren til Bienes historie. 12 Essay: I velferdsstaten skjærsild Kritikk. Henry D. Thoreau, Ingvild Institusjon utland, kr. 1299,– Burkey, Claire-Louise Bennett, Reportasje. Dikternasjonen Inger Christensen, Bror Hagemann, ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en Somalia – landet der nesten Lotta Elstad, Virginia Woolf, Rune Kritikk. Henrik Nor-Hansens forfatter- 39 Julie Stokkendal om alle kan resitere dikt. Christiansen og Göran Sonnevi. skap er herlig depressivt og fullt av faenskap, mener kritiker Merete Røsvik 12 utgaver i året, fritt levert Essay. Olav Løkken Granlund. Hun har lest alle de ni bøkene Reisop om motbydelige til forfatteren som nå er nominert til 14 Intervju med Leila Slimani Så lenge ingen ser oss krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, kjøpesentre, Olav Thon Nordisk råds litteraturpris. og Dag Solstad. Essay. Hvorfor lese og stadig vende tilbake til en forfatter med en livs- Kritikk. Jan Kjærstad, fiendtlig innstilling? spør Kenneth som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred Arne Borge, Elif Batuman, Moe, som har lest seg gjennom hele Roskva Koritzinsky, forfatterskapet til Stig Sæterbakken. Lars Ove Seljestad, 17 Essay: Jerusalems skomaker 40 Ingrid Senje om Vega – Kampen Lucas Vogelsang. Bestill på abo.blabla.no Intervju. Marie Modiano om bøker på jorden blant mennesker Gud har glede i!» bokhandlere og farens Nobelpris i litteratur. på norgesbesøk? for en ny verden og Under Vipps #35017 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, – Søsteranarkistane 1 Telefon 22 50 04 00 22 Novelle: Mine foreldre og mine barn sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette 43 Årets beste 2017 som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de BLA – Bokvennen Litterær Avis 25 Essay: Kulturkritikk og erta-berta skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå 47 St. Hieronymus. Kort, i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem Postboks 6794 godt og oversatt St. Olavs plass, 0130 Oslo om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det www.blabla.no 47 Det filosofiske liv. Forsøk på å skrape sammen en verdensanskuelse i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de [email protected] hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. 49 Kuriositetskabinettet: Siri Wohrm Med håp om en fredelig jul! 51 To tårn. Atle Grønn om de største tenkerne i sjakkhistorien. Gabriel & Thomas

LITTERÆRE PERLER til jul!

Ansvarlig utgiver Design & Art Direction Annonsering Gunnar Totland Yokoland (Aslak Gurholt, Martin Alle henvendelser om Bokvennen Forlag AS Asbjørnsen og Alejandro V. Rojas) annonsering rettes til: P.b. 6794 St. Olavs plass, [email protected] 0130 Oslo Omslagsillustrasjon eller [email protected] Andreas Samuelsson Besøksadresse: For priser og formater Universitetsgaten 14 Tegninger er laget av se www.blabla.no Telefonnr. 22 50 04 00 Tim Ng Tvedt E-post: [email protected] Abonnement Internett: www.blabla.no Bøker er fotografert av Personlig, kr. 799,– Bankgiro: 1503.45.12318 Jan Brøssen & Log Hurt Institusjon, kr. 999,– Personlig utland, kr. 999,– Redaktører Trykk Institusjon utland, kr. 1299,– Gabriel Michael Vosgraff Moro Amedia trykk AS [email protected] Alle henvendelser om Opplag: 10 000 abonnement rettes til: Thomas Espevik ISSN: 2464-3971-11 Telefon 22 500 400 eller [email protected] ISBN: 978-82-7488-739-8 [email protected] Adresse: Bokvennen (BLA), Korrektur Innsending Postboks 6794 Anniken Skiebe Heiland BLA tar gjerne imot tips og bidrag St. Olavs plass, 0130 Oslo på [email protected], men vær Redaksjonsråd oppmerksom på at det i perioder BLA utgis med støtte fra Maria Navarro Skaranger kan ta lang tid før henvendelsen Norsk Kulturråd og Fritt Ord Olav Løkken Reisop blir besvart. Redaksjonen er ikke Christian Refsum ansvarlig for manuskripter som BLA er medlem av Heidi Sævareid ikke er bestilt. Vi forbeholder oss Tidsskriftforeningen,

FÆDRELANDS- STAVANGER BERGENS Hans Petter Blad VENNEN AFTENBLAD retten til å redigere bidragene, tidskriftforeningen.no, TIDENDE DAGBLADET Gyrid Gunnes samt å benytte hele eller deler portalen til norske tidsskrifter Leif Høghaug av bidragene på blabla.no, som Pål H. Aasen del av publiseringen. Ubenyttede Ida Fjeldbraaten bidrag returneres ikke. Kenneth Moe 4 Aktueltintervju / Der ute Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Poesi 5

Aktueltintervju. Vi ringte 820 97 030 for en Tekst av Thomas Espevik Poesi. Dikt av Kjersti Bjørkmo «ekte og god spådom» for litteraturåret 2018.

Morgenbladet ba ved årsskiftet leserne om å sende inn spådommer – Ukjent norsk forfatter vinner for det nye året. Det ville jeg være med på, men nettskjemaet var Nobelprisen i 2018 ikke tilpasset poesi 102 røde norske ekorn vil dø på veiene. En kvinne vil falle om på trikken. De vil finne puls. Katten hennes vil stikke av og spise sardiner hos et ektepar med en mager datter. – Hallo? Men jeg vil gjerne si noe om ditt forfatter- Interessant! Men tilbake til spådom- Ah, er ikke det litt oppbrukt? Datteren vil trykke ansiktet mot pelsen. skap også. mene. Er det på tide å satse mer digi- Noen vinduer vil lyse hele natten. Hei, du, jeg jobber i litteraturbransjen talt? Burde forlagene prioritere e-bøker – Nei, absolutt ikke. Du skal også skrive mer En partileder vil gå hjem i februars knirkende snø. og ønsker å være forberedt til neste år. Mitt forfatterskap? foran papirbøkene? om kjærlighet. Du har et stort hjerte, du ser De vinterkuttede trærne i alleen vil ligne skikkelser i kø ved en grenseovergang. Kan du fortelle litt om hva som kommer saker og ting annerledes enn andre. En oberstløytnant vil svi grøten han trøster seg med om natten. til å skje? – Ja, du skal fortsette med skrivingen. Nye – Absolutt ikke. Leserne vil også i fremti- Han vil spise likevel. Svelge så stille dører vil åpne seg for deg denne våren. Det den ha en bok i hånden. Det er noe magisk Jaja, nok om det. Har du lest noen gode at kjøkkenklokkens sekundviser dirrer som et værhår. – Du har gitt ut en bok, ikke sant? ser lyst ut. Livet ditt kommer til å forandres. med å stenge av alle elektriske greier og å bøker i år? Sagene kirke vil miste en takstein ned på prestens el-bil. Det eneste du må gjøre er å takke ja. sitte i fred og ro med en bok. Dere som job- Landets tredje største avis vil berge opplagstallet Ja, men det har for så vidt ikke noe med ber med litteratur må aldri slutte å satse på – Ja, jeg leser mange bøker om å lære å med en føljetong om harenes triste sexliv. denne saken å gjøre. Jeg vil gjerne vite Mener du det? papirboken! kjenne seg selv. En risikoanalytiker ligger i sengen sin og drømmer at han er fattig litt mer om bransjen generelt. og må spise grevling. – Ja, og jeg får beskjed om at du skriver på Det skal jeg notere meg. Kan du forres- Noen romaner? «Jeg våknet med jord under neglene», – Kan du være mer konkret? en ny bok nå. Den handler om dragningen ten si noe om hvilke bøker som vil bli vil han mumle under firmaets strategimøte. mellom en mann og en kvinne. Den boken godt lest i Norge neste år? – Nei, ikke romaner, jeg har ikke kommet Hva med forfatterøkonomien? Er det skal du skrive ferdig. dit enda. I jobben min er det viktig at jeg bedre tider i vente? – De mannlige forfatterne vil bli mest lest. leser bøker som gir meg kunnskap. Hvem er det som gir deg disse Menn snakker ikke om følelser, men de kla- September – Det er umulig å si noe om det, for det fin- beskjedene? rer å skrive om dem i bøkene sine. Derfor Ålreit, men nå må jeg nesten legge på, nes så mange forskjellige forfattere med blir bøker fra mannlige forfattere dypere før jeg blir blakk. Ha det bra! Dager, dager og netter med nedbør har fått meg til å tenke på årene i Bergen. helt ulike skjebner. Men nå sier guiden min – Det er min guide. Alle kan få kontakt med og mer interessante. Det vil bli vanskeli- For å roe nervene har jeg sett meg nødt til å følge nrks tjuefiretimers livestreaming noe om Nobelprisen her ... en guide fra den andre siden. gere for kvinnelige forfattere å selge bøker – Ha det bra! av goldenretrievertispen Narnias åtte valper. neste år. Men du må ikke uroe deg sånn for Ai ai, spennende! Blir det endelig Jon Apropos den andre siden: Mange forfat- hva alle andre gjør, du må skrive dine bøker, Klokken 10:00: valpene sover sammen i en stor klump. Fosse som får den? tere befinner seg jo der. Har de noe de du må skrive om det du er interessert i, det Klokken 15:30: valpene sover sammen i en stor klump. ønsker å formidle til oss levende som job- er da du vil komme lengst. Klokken 19:05: valpene sover sammen i en stor klump. – Nei, ikke Jon Fosse. Men den kommer til ber med litteratur i dag? å gå til en norsk forfatter. Ja, men jeg vil helst ikke at denne samta- – Vent litt så skal jeg høre ... De sier at det len skal handle om meg. Hvilke temaer Kjell Askildsen? er viktig at dere som skriver får dere en for- kommer til å utpeke seg i norske bøker November fatterengel. Det finnes. Både forfatterengler i 2018? – Jeg kan ikke si navnet, men jeg kan si og forfatterguder finnes. Jeg blir nervøs av all snøen. Den legger seg på takvinduet og stenger luften ute. Den at det er en ukjent forfatter som skriver – Kjærlighet og pasjon. pipler inn om natten, renner langs veggene og hvisker inkassovarsler i øret på meg. om miljøet, om hvordan vi bruker vår jord. I drømme sto jeg opp og betalte. Det tok fire timer å klippe av meg alt håret som jeg la i en konvolutt og sendte med nabokatten til kontoret for nedsnødde poeters håndfaste tilkortkommenheter. Da jeg spiste frokost kunne jeg se katten fra kjøkkenvinduet. Den satt i bakgården med en skjære i kjeften Der ute. Tekst av Maren Ørstavik

Hver nordmann spiser 1257 dyr i løpet av livet, står det i avisen

Nesten syv okser og kuer. Ingen vil gi ut Anthony Scaramuccis Et utkast av forslaget som Business Insi- Statistikken om lydbøker Factor, fikk massiv ros i pressen, og er blant Tretti griser. memoarer der har publisert på sine nettsider, beskri- Mens den internasjonale e-bok-industrien de mest fullførte lydbøkene, ifølge statis- (Hvis jeg blir nitti, kan vi anta at jeg nå er midt i min sekstende gris.) Skjønt, kan man kalle historien om en kom- ver hvordan boken ville fortelle om Sca- har hatt noen tøffe år, har lydbøkene funnet tikken. Likevel er det bare 50 prosent av Cirka tjuefire sauer og lam. munikasjonssjefs ti dager i stolen i Det ramuccis korte reise gjennom det øverste nye veier med abonnementtjenestenes inn- lytterne som hører den ferdig. Litt over tre rein og hjortedyr. hvite hus for memoarer? maktapparatet, såvel som «tallrike andre tog. Abonnement på lydbøker på mobilen Så hva med klassikerne? James Joyces I underkant av seks småvilt. Anthony Scaramucci, selvtitulert The interaksjoner» med pressesekretærene skulle være nyvinningen som gjorde at vi Ulysses ble fullført av 7,5 prosent av lyt- 1211 kyllinger og annet fjørfe. Mooch, hadde den hittil korteste perio- Sean Spicer og Sarah Huckabee, General kunne lytte til bøker overalt hele tiden. Men terne, mens Tolstojs noe mer tradisjonelle I tillegg kommer mindre mengder kjøtt fra andre dyr den som kommunikasjonssjef for Donald McMaster og visepresidenten, samt his- lesere er en lunefull gruppe. Ny statistikk fortelling, Krig og fred, mistet hele 78 pro- som hester, geiter og kaniner. Trump. I en pitch som skal ha gått ut til en torien bak den dramatiske avskjeden og som nettstedet Audiobooks.com har sam- sent underveis. rekke forlag lover eks-direktøren en åpen skandaleintervjuet med The New Yorker. let fra lydbokapper og onlinelister, viser at Foreløpig ser det ikke ut som forleggere For egen del må jeg her nevne et marsvin i 1994. Grillet. og ærlig «tell-all» om sin tid i Det hvite hus. Scaramucci har ikke bekreftet at forsla- mange sliter med å komme seg gjennom løper til forfattere med statistikken og kre- Det ble servert på rygg på tallerkenen med labbene stivnet i en storslått positur. Men The Mooch får ikke napp. get som Business Insider har publisert er en hel bok før de gir opp. Særlig kan det se ver omskrivning og strammere plot for å Som en magiker etter sitt mest forbløffende triks. I en tekstmelding til nettstedet Busi- hans, men sier til nettstedet at et nytt for- ut som om den politiske litteraturen har holde på leserne. Men innen romantikk- ness Insider, skriver han at han ikke len- slag er på trappene. Her får boka tittelen trøbbel med å holde på leserne. sjangeren har den engelskspråklige lyd- ger har lyst til å skrive en avslørende bok Inside Out (en tidligere versjon skal ha vært Bare litt over 20 prosent av lytterne orket bokgiganten Audible tatt grep. De bruker som potensielt kan skade forholdet hans til I Did It My Way), og skal handle om tiden å høre hele Sir Craig Olivers fortelling om informasjon om hvilke passasjer som blir den amerikanske presidenten og Det hvite etter Det hvite hus. sin tid i Downing Street før Brexit, Unle- mest lest, og kategoriserer dem som «nøk- hus. «For at forleggere skal være interessert Scaramucci er ikke den første eks-kom- ashing Demons. Hillary Clintons lesning kel-deler» – inkludert sex-scener. Dermed måtte det være en tell-all. Ikke én utgiver munikasjonsmedarbeideren til Trump som av sin egen bok What Happened, gjør det kan lytterne hoppe rett til høydepunktet, Kjersti Bjørkmo (1971) er født på Vestvågøy i godtok noe annet. Jeg er en lagspiller, og vil har slitt med å selge inn en bok. Heller ikke bare litt bedre, en knapp tredjedel kom seg og droppe kjedelige introduksjoner. Er det Lofoten, men vokste opp i Tromsø. Hun har studert spansk ved Universitetet i Bergen og bor nå i Oslo, ikke skrive en tell-all», skriver han, ifølge Sean Spicer skal ha fått napp hos forlagene. til slutten. «Suksesstallene» er heller ikke et fremskritt? Hvem vet. hvor hun er jobber i stiftelsen Fritt Ord. I 2014 nettstedet. Likevel var det nettopp dét pit- spesielt lysende. Boris Johnsons person- debuterte hun med diktsamlingen Jeg har prøvd å bli chen opprinnelig inneholdt. lige biografi om Churchill, The Churchill venn med dyrene. 6 Der ute / Nyklekket Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Strannberg 7

Der ute. Nyklekket. Dikt av Sarah Zahid

Kinesisk fantasy på vei til en hylle nær deg Jin Jong er verdens største kung-fu- fantasyforfatter, med over 300 millioner solgte bøker. Men han er nærmest ukjent i det engelskspråklige (og norske) markedet. Fem dikt Nå skal imidlertid fantasyuniverset fra bokserien Legends of the Condor Heroes oversettes til engelsk. Ifølge den britiske avisen The Guardian er det nettopp utfordringer ved oversettelsen – samt en meget Holmlia senter vei 7 kompleks dramatisk verden – som har gjort det var totusenogto at det har tatt lang tid å importere serien til vi løp på gressplenen mellom sperrebåndene det vestlige markedet. Flere oversettere har med en albansk vaktmester i hælene prøvd og gitt opp, men nå har en oversetter åtte mørkebrune søskenbarn med latter i halsen fra det britiske forlaget MacLehose Press * greid å komme i land med den første boka, A Hero Born. Planen er en serie på 12 bøker. jeg tenker på mamma Den første boken handler om Guo Jing, som kommer hjem fra jobb halv fem en fotsoldat i Djengis Khans hær under med røde kinn og kalde hender Song-dynastiet i 1200-tallets Kina. Roma- hårstrå som stikker ut av sjalet nen er skrevet i wuxia-tradisjonen, den «Jenta mi! Lyst på is?» tradisjonelle krigerromanen, og selv om så begynner jeg å gråte historien om Guo er fiktiv, er den histo- * riske konteksten bygget på reelle hendelser. Nord-Kina er i ferd med å invaderes etter vitnemålsutdelingen av Jurchen Jin-dynastiet, og rikets fram- gikk vi rekker på to og to til kirken tid hviler i hendene på en håndfull krigere. jeg hadde vitnemålet i den ene hånda Forfatteren og journalisten Jin Yong og venninna mi i den andre skrev en samling fortellinger om den unge bare vent, Sarah krigeren Guo, og fikk dem utgitt som serie i om fire år er jeg supermodell i New York avisen Hong Kong Commercial Daily mel- og bestevenn med Adriana Lima lom 1957 og 1959. Serien har senere vokst til og deg å omfatte flere bøker, filmer og TV-serier. i kirken sa presten ett eller annet om Jesus Enkelte akademiske oversettelser er blitt og kjærlighet gjort, men det er særlige utfordringer med han hadde en lilla kappe med to broderte kors i gull flertydighet i det kinesiske språket som har over en hvit kameez som rakk ham til tærne gjort litterære oversettelser vanskelig. The noen jenter fra skolen sang på scenen Guardian gir et eksempel: En av Guos kriger- jeg ville også synge egenskaper, direkte oversatt som «de 18 Deilig er jorden eller En stjerne skinner i natt dragedrepende håndbaksangrepene» har til slutt sa presten på kinesisk også en taoistisk referanse, og har dermed en filosofisk betydning så vel la oss be og som en fysisk. alle reiste seg bortsett fra noen pakkiser i hjørnet som hvisket Astaghfirullah Litteraturpris til borgerkrigsroman jeg lukket øynene DCS-prisen er en av de største litteratur- og ba om gode karakterer på videregående prisene som deles ut spesielt til sørøst- enda lengre hår asiatisk litteratur. Hovedpremien er 25 000 og et helt bestemt tall på badevekta amerikanske dollar. Årets pris gikk til tamil- amen ske Anuk Arudpragasam fra Sri Lanka for * boka The Story of a Brief Marriage. Boka forteller den grufulle historien om vi flytta Sri Lankas 26 år lange borgerkrig, gjen- til et rødt hus på Bjørndal i 2014 nom en intim kjærlighetshistorie. Fortel- veiene her er blodfattige lingen finner sted på begynnelsen av 2010- det er alltid iskaldt tallet i det Tamil-styrte området nordøst alle naboene på øya. Unge Dinesh og Ganga skal gifte er rike hvite mennesker seg, midt oppi det som er den blodige kri- de går sjeldent ut gens siste dager. * Prisen ble delt ut ved Dhaka litteratur- festival i Bangladesh i november, og jury- for en stund siden formann Ritu Menon trakk fram romanens om jeg husker riktig «intensitet og detaljrikdom», og hvordan og det ikke bare er noe jeg har funnet på den utforsket «krigens tragiske hjerte med så kjørte vi opp den humpete veien på Bjørndal stillfaren veltalenhet.» det var vinter I et intervju med nettstedet The Rumpus men ikke kaldt sier forfatteren at boka er et forsøk på å for- snøen dalte i slow motion stå hvordan det var å leve på den krigsher- og Chris Martin sang Christmas Lights på radioen jede delen av øya. sjåføren brøt stillheten – Jeg er også tamiler, men jeg vokste opp «la oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve» under privilegerte omstendigheter sør i landet, langt fra krigen. For meg var det mest interessante å prøve komme til en form for forståelse for situasjonen. Å prøve å skjønne hvordan det var å være der. Å forstå for- holdene for menneskene i en krig som like Sarah Zahid er født i 1996 i Oslo. Hun debuterer i gjerne kunne vært min egen, hvis historien 2018 på Flamme forlag med diktsamlingen La oss hadde vært ond mot meg, sier han. aldri glemme hvor godt det kan være å leve. 8 Intervju med Kirsten Thorup Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Intervju med Kirsten Thorup 9

Intervju. Årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, Kirsten Thorup (75), Tekst av Thomas J.R. Marthinsen dynamikken som finnes i livet. At man sier erstatning for reell kontakt. En dag kommer føler noen ganger at litteraturen har spist opp livet hennes. Samtidig noe, og at det deretter forvandles. I det øye- hun over en ganske spesiell videoinstalla- blikket man sier noe, er det jo sånn, da er sjon: En hønemor spiser sitt eget egg etter heller hun mer og mer mot at livet som litterært stoff er uendelig. Så da det sant det man sier. Men så kommer det dager sperret inne i et bur. Kunstneren? er det kanskje ikke så farlig, tross alt. likevel en tilføyelse senere. Eller en nyan- Dattera. En stund senere forekommer føl- sering. Og den kan jo gjerne komme i en ny gende telefonsamtale dem imellom: bok, for eksempel! I dokumentaren sier Thorup også at hun «Jeg så din video Sult i Galleri Guld.» føler hun ikke vet hvordan hun skal skrive «Hva gjorde du?» Siri lød såret som om en bok når hun begynner på en ny en. Tara havde snaget i hendes privatliv. – Hver gang jeg starter har jeg en følelse «Jeg forstod budskapet, skat.» «Mor!» av at dette er noe fullstendig nytt. Så ser jeg skrek hun ind i røret. Tara kunne ikke gjerne senere at det er mer av det samme, rigtig glæde sig over det bandlyste ‘mor’. bare i ny innpakning. For meg handler lit- «Jeg kan bare ikke se mig selv som den teratur om å gå fra det personlige til det kannibalistiske hønemor.» «Det er jo allmenne. Det synes jeg litteraturen/fik- ikke alt i verden som handler om dig,» – Livet er større sjonen kan. Hver familie er jo unik, men vi affærdigede Siri hende. «Jeg har aldrig har likevel mer til felles enn vi er forskjel- trængt mig på, men altid holdt mig i lige, ikke sant. baggrunnen.» «Du kan ikke se dig selv udenfra. Du ved ikke hvor skræmmende * enn privatlivet du kan virke på andre.» Det kan kanskje synes som om mennene glimrer med sitt fravær i romanen. Men Siri jobber febrilsk i atelieret sitt. Og mens de blafrer inn og ut av fortellingen. Inn og hun jobber, spinner tankene hennes om ut av kvinnenes liv. Ganske mange av dem hennes rolle som kunstner. Den er på et vis trenger hjelp. livbøyen for hennes kaotiske sjel. – Det er en rekke menn i Taras liv, men – Det at Siri er kunstner gjorde at jeg ingen av dem blir der. Kanskje ønsker hun bruke av mitt eget, sier Thorup. – Jeg kunne ikke at de skal det? Å hjelpe noen er min- leve ut en side som jeg ikke så ofte snakker dre krevende enn et kjærlighetsforhold, om. Det er også noe av det hun sier som det Du har sagt at du alltid har to spor i skærende og nådesløst forløb, hvor spørgs- redselsfulle ordet omsorgssvikt drar som selv om dattera for lengst er blitt voksen. sier Thorup. ikke er så lett å si høyt. For kunsten skal vel hodet. I det ene deltar du i samtalen og mål om ret og pligt, det private og det poli- en skygge gjennom scenene i boka, hånd Det er en følelse Kirsten Thorup mener vi Mot bokas slutt dukker skikkelsen ikke være større enn livet, vel? Hvem gidder livet, i det andre tenker du på boka du tiske – og ikke mindst kærlighedens styrke i hånd med viljen til å gi dattera alt. Det ikke har hørt så mye om. Foreldrenes dår- Robert opp. Han er den fallerte kunstne- å høre på sånt snakk? Så jeg var glad for å holder på å skrive. Er det sant? og pris – behandles i en stadig mere nuan- er perioder der mora ikke makter å ha ha lige samvittighet overfor voksne barn. Det ren, som av en eller annen, eller flere, uran- kunne skrive ut Siris tanker. Om alt hva det ceret form. ‘Erindring om kærligheden’ er jenta hjemme hos seg. Siri vokser opp som er også en følelse hun ikke er fremmed for. sakelige grunner ender opp med å tilbringe innebærer å være kunstner. Det er jo ikke Dansk litteraturs grand old romanforfatter- en kulsort og viis roman». en uavhengig, sterk jente som har måttet – Da min datter var liten skulle hun i de siste månedene i sitt liv med å spise mid- bare et arbeid, det er en livsform. Jeg synes lady Kirsten Thorup sitter i et stille lokale Fra scenekanten i Helsinki sa en ydmyk klare seg selv i en oppvekst med små kår barnehage, og da benyttet jeg den tida hun dag sammen med Tara i leiligheten hennes. det er vanskelig å svinge seg opp på de høy- hos Gyldendal i Indre København. Hun Thorup: «Det er uvirkelig at stå her på – som hun har blitt merket av. Og faren? var der til å skrive. Man innretter seg jo etter De har drømmen om et liv på scenen til fel- dene selv. Men i en bok kan jeg liksom få smiler under det pasjeklippede mørke håret denne scene i den her store sal. Det er som omgivelsene. Men jeg må si det var litt van- les, selv om den ene har opplevd suksess det ut likevel. Noe kan man bare skrive om. mens hun nikker. Det er godt mulig hun er et beskyttelsesrum, hvor vi er afskåret fra skelig å prestere nærvær der, altså, på vei og den andre ikke. Thorup er enig i at han «Jeg trodde jeg var i gang * 75 år gammel, men hun har et blikk som et den rå virkelighed, som er litteraturens til barnehagen. Det er jo fatalt for barn at skiller seg ut, at han representerer en mer ungt menneske. element». Siden hun debuterte med dikt- med noe ekstremt, jeg, da foreldrene er nærværende. Det er selvopp- blivende mann. Selv om han ender opp Thorup har sagt at hun ofte blir overrasket Foto: Lærke-Posselt – Selv om vi sitter her og snakker, sier samlingen Indeni – udenfor i 1967 har hun jeg skrev denne boka.» holdelsesdriften deres, ikke sant. I ytterste med å ta livet av seg. over hva bøkene hennes har endt opp med hun og fører hendene fram og tilbake i lufta tatt store jafs av denne rå virkeligheten. konsekvens dør de jo hvis foreldrene ikke å handle om, fordi hun selv hadde tenkt at over bordet, så tenker jeg videre på det jeg Fra og med debutromanen Baby i 1967 eta- Faren er den flamboyante frilansfotografen er nærværende. Det har jeg ofte tenkt på, eller kanskje særlig når man ikke ser for- eget liv. Og man blir jo ikke voksen én gang. Det er faktisk to av mennene i Taras liv de skulle handle om noe annet da hun satte skriver. blerte hun seg temmelig raskt som en av Tore som kommer inn og ut av livene deres at min datter gikk ved siden av en zombie eldrene eller barna sine. Det er noe som skjer flere ganger i løpet av som begår selvmord? seg til skrivebordet. de mest leste og mest solgte forfatterne i alt etter hva han evner. Inntil han ender opp hver morgen. livet. Vi blir voksne igjen og igjen. Det skal – Jeg vil kanskje formulere det anner- * Så du er alltid på jobb? nabolandet. med å ta livet sitt. Thorup lar kjærlighets- Thorup smiler ørlite sørgmodig. virkelig noe kraftig til for å rykke oss ut av – Ja. Jeg synes det er vanskelig å forklare. ledes nå. Jeg vet ikke helt om jeg mener I Erindring om kærligheden – som er forholdet mellom hovedpersonene bli pris- – Selv om det er 45 år siden jeg gikk ved I bokas siste del ender Tara opp som hjem- familielivets mønstre og de automatiske Det passet bare til personlighetene deres. det, nemlig. Jeg synes selv jeg i mitt liv har – Ja, det er jeg. Det er en permanent til- hennes nittende bok – tenker en av hoved- met hele livet brytes gjennom. siden av henne sånn, kan jeg merke den løs, etter å ha hjulpet en fremmed, rumensk rollene vi har hatt i familien. Og jeg har opplevd et selvmord selv. Nei, noen andre problemer enn dem som finnes stand. Det er faktisk noen ganger et pro- personene: «At have været så heldig/uhel- – Jeg trodde jeg var i gang med noe dårlige samvittigheten. Den følelsen av hjemløs. Eller hun velger det kanskje. For- nei, du skal ikke … Det er mange, mange i bøkene mine. Prosjektet mitt er aldri 1:1 i * blem at jeg lever i en annen verden. Altså, dig at blive født krævede et svar». Kirsten ekstremt, jeg, da jeg skrev denne boka. At utilpasshet som dårlig samvittighet med- holdet til dattera er så anstrengt at det går år siden. forhold til mitt eget liv. Hva jeg har opplevd nå sier jeg det litt firkantet. Men likevel. Thorups bøker kan leses som et forsøk på å jeg skrev om en mor som er så opptatt av fører. I boka har jeg ført de følelsene helt nesten ett helt år fra mora forsvinner ut i Tidligere i år rullet en dokumentarfilm om Thorup rister avvæpnende på hodet. av store dramaer og unevnelige ting, det Det er især et problem når jeg er godt i gripe ordet og prøve på akkurat det. sin voksne datter som Tara er, og av hvor ut i det ekstreme. Det er mange bøker som de københavnske gater til dattera skjønner Kirsten Thorup over lerretene på danske – For meg er selvmordet en gåte. Hvor- står ikke i bøkene. Det forundrer meg litt. gang med en bok. Da er jeg ikke i stand til vanskelig det er når kontakten mellom beskriver far og mor sett fra barnets sted at hun er vekk. kinoer. På et tidspunkt i filmen sier hun at dan kommer man dit? Jeg føler ikke at det * å prestere et nærvær for dem rundt meg. dem i perioder blir brutt. Verden er jo død – og godt er det! – men jeg ville beskrive – Da jeg oppdaget at Tara ville bli kas- nå som hun har skrevet i så mange år – og ligger i meg, sier Thorup. Å? Uansett om det er i familien eller med ven- Utenfor vinduene er juledekorasjonene for for Tara når dattera Siri ikke er der, sier den voksne forelder. Dels fordi det er så tet ut av leiligheten sin ble jeg glad. For i alle årene lempet fra privatlivet og inn i ner. Det er baksida ved å være forfatter. For- lengt hengt opp, kjøpeglade mennesker Kirsten Thorup. mange indre kamper når man er forelder. det hadde ikke vært noen roman hvis de fiksjonen, føler hun at fiksjonen nesten har Jeg skjønner hva du mener. Det sies jo at – Det ville jo vært mer nærliggende å skrive nemmelsen av å ikke riktig være til stede i sjokker rundt i gatene med bæreposer og Tenk bare på alle de følelsesstrømmene du ikke møtte hverandre igjen. Men da hun spist opp livet hennes. det kommer et tidspunkt i alles liv der om dem! Men fiksjonen beskriver en annen verden. Bortsett fra når jeg skriver. lyder og kaos og alle sine retninger gjen- Men? har. Smerten. Skammen. Det er et stort ord, blir hjemløs, snur det, da fant jeg ut at de – Som forfatter bruker jeg jo mitt eget man vurderer selvmordet. Jeg har aldri verden. Kanskje er den sannere? Fiksjonen nom danskenes hovedstad. På et vis er det skam. Men jeg tror de fleste foreldre føler kunne møte hverandre. Siri har vært vant til liv. Nå forveksler mange jo ofte livet med opplevd det øyeblikket. er satt sammen av noe som ikke henger Da er du helt nærværende? alle dem hun skriver om, Kirsten Thorup, – Mens jeg satt og skrev kom jeg over en på en skam i forhold til ikke å leve opp til at mora alltid er i leiligheten sin, ventende privatlivet. Men livet er mye større enn pri- sammen i virkeligheten, men som passer alle disse vanlige livene som leves. Kanskje artikkel i en avis hvor det sto noe om antal- det store mors- og farsikonet vi har inne i og bestandig hjemme. Nå er hun plutselig vatlivet. Det er alle de reisene man har tatt, Kirsten Thorup rister langsomt på hodet. der, i fiksjonen. Fiksjon minner meg om – Ja, det er jeg. Det er som om nærværet spesielt om de menneskene som følger et let familier hvor det finnes brudd, altså oss. Det er mye foreldre ikke sier til noen. borte. Det er som om mora først blir nær- alt man har lest og hørt, alt man har sett og – Jeg vet ikke. Men for meg er selvmor- drømmer om natta. Der er det jo noe fra i mitt er blitt samlet der. Nærvær er egent- slags sidespor i tilværelsen, de som ikke hvor de av en eller annen grunn ikke ser Og det synes jeg er for lite belyst i fiksjonen. værende for dattera da hun plutselig ikke overhørt, ens eget liv og alt det man får vite det liksom ikke … åpenbart. går, noe fra barndommen, noe som liksom lig et annet ord for energi. Og det krever jager sammen med resten av flokken. Og hverandre. Det var en ganske høy prosent- Thorup skjenker seg et glass vann og er der. Først da er de liksom blitt voksne, om andres liv. Alt bruker jeg. Jeg har brukt har lagret seg. Sånn er det for meg når jeg * enormt mye energi å få liv i en tekst. Man alt som finnes i dem av gleder og av sorger. del, sier hun og løfter et par tunge øyelokk fukter strupen. begge to. Foreldre skal også bli voksne, ikke så mye av det jeg har opplevd. skriver. Og så blir alt forvandlet. Littera- skal jo også ha overskudd til å se: Det jeg Erindring om kærligheden handler om under håret. – Det å være forelder er en rekke av tap. sant. Det er ikke bare barna som skal det. Erindring om kærligheden oppleves som tur er som en slags alkymi for meg. Ting skrev i går, det er bare en død sild. mora Tara og dattera Siri. Livene deres blir Når barna flytter hjemmefra, for eksempel. Kirsten Thorup løfter øyenbrynene og Men hva mente du med at du føler det en befriende roman, til tross for sine tidvis fra alle mulige steder og tider som smelter – fra vekslende perspektiver – fortalt helt Jeg tror jeg har lest samme artikkel. Når de ikke lenger vil henge i mors skjørte- smiler. har spist opp livet ditt? dystre sider. Det kan virke som om Kirsten sammen. Så er spørsmålet om man noen- * fra Tara er en ung jente i en liten stasjonsby Var det ikke hver femte danske som har kanter – ja, eller fars. Det er veldig vanskelig Thorup fester en slags lit til at litteraturen sinne finner gullet. Noe kan tyde på at Kirsten Thorup er used- (ikke ulik landsbyen forfatteren vokste opp brutt med noen i familien? å håndtere et positivt tap. For det er et tap, Et sted i boka – like før hun møter mora – Jeg tror jeg mente at jeg liksom er mer til kan fungere som et fritt rom hvor vi – totalt vanlig god til å arrestere døde sild. Tidligere i) og fram til hun når pensjonistalderen i vår selv om det ikke er trist. Man får jo nærmest igjen – tenker Siri om seg selv at «I løbet stede i fiksjonen. Jeg har liksomhelt mitt fremmede, og uansett hvem og hvordan vi i år ble hun belønnet med Nordisk råds hypermoderne tid. I løpet av den tida har – Jo, det kan stemme. Og det er jo et høyt kuttet navlesnora igjen! For de fleste for- af en uendelig lang nat indser jeg, at jeg eget liv inn i den. Spørsmålet er så: Er livet er – kan møte hverandre. Og dette gjelder litteraturpris for sin siste bok Erindring om livet fart med henne på godt og vondt. Hun tall. Det er tjue prosent, det. Og det kom eldre tror jeg det kommer til et tidspunkt er et barn der er blevet voksent». uendelig? Jeg heller mer og mer til å tro kunst i det hele tatt. I boka blir den voksne kærligheden, som utkommer på norsk til har måttet oppgi sin ungdomsdrøm om å bakpå meg da jeg satt og skrev. Ja, det for- hvor man forstår at barna ikke gidder en det. Hvis man skulle skrive om hele livet Siri etter hvert en anerkjent performan- våren. I juryens begrunnelse lød det blant bli skuespiller, og måttet ta til takke med bauset meg, altså. mer. Sånn gjorde man jo selv også, kanskje – Ja, nettopp. Siri har vokst opp med å være ned til minste detalj, skulle man jo hatt et ce-kunstner. Mor og datter har ikke hatt Kirsten Thorup (f. 1942) er en dansk forfatter annet om årets vinner at hun står bak «en rengjøringsjobber og forefallende arbeid. til og med på en enda verre måte enn ens mor for sin mor. Hun har klart seg selv og ekstraliv å gjøre det i. Så når jeg sier at litte- nevneverdig kontakt på mange år, men av lyrikk, romaner og TV-drama. Thorups * innflytelsesrike forfatterskap har vært sentralt i dansk lang række eksemplarisk vedkommende Men omdreiningspunktet i Taras liv er egne barn. De dramaene som finnes mel- hatt vekkeur fra hun var liten. Det er jo en raturen har spist opp livet mitt, er det bare Tara følger datteras liv fra sidelinja. Vader litteratur siden slutten av 1960-tallet. Nylig ble hun og socialt engagerede romaner» og at boka – fra første sekund – dattera Siri, selv om Ikke sjelden sniker det seg inn en følelse av lom foreldre og barn er et av de sterkeste av grunnene til at hun skjærer båndene til en følelse, tror jeg. Og ikke en realitet. Det fra den ene utstillingen til den neste, som tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2017 for boken hun vant prisen for tegner opp et «hjerte- hun ikke alltid klarer å passe på henne. Det dårlig samvittighet hos Tara i boka. Også følelsesfeltene som finnes. Også selv om Tara. Det blir hun nødt til, for å finne sitt liker jeg godt. At ting er i bevegelse. Den om hun livnærer seg på datteras kunst som Erindring om kærligheden. 10 Hva jeg snakker om når jeg snakker om å begynne på en ny roman Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Hva jeg snakker om når jeg snakker om å begynne på en ny roman 11

Essay. Tekst av Linn Strømsborg

Hva jeg snakker om når jeg snakker om å begynne på en ny roman

I vår fikk jeg stipend for første gang. Bre- og det blir en vane. Jeg skal ikke løpe hver får også høre av faren sin, en far som aldri Linn Strømsborg (f. 1986) debuterte i 2009 Jeg setter meg ned etter å ha ryddet skrive- å gjøre, noen å være sammen med, men det hen nå, selv om jeg bare sitter på samme hadde utgitt mye bra, men mye dårlig også, vet om at jeg var tildelt ett-årig stipend fra dag i sju dager, men jeg skal løpe minst to har fortalt sønnen hvor stolt han er av ham: med boken Roskilde. Hun har gitt ut flere bøker bordet, jeg ser opp fra skjermen og det kommer flere dager, jeg håper det kommer sted når jeg er ferdig. at uten det dårlige, så ville ikke det som var på Flamme forlag, hvor hun også jobber som Forfatterforeningen hadde forsvunnet i ganger i uka, i uoverskuelig framtid. Det er Your books will be in libraries long after blanke dokumentet og forsøker å finne ut flere dager, og jeg skal ikke bruke all den bra heller eksistert. Og jeg liker den tanken markedskoordinator. posten, så jeg var ikke klar over det før jeg ikke det at jeg vil løpe, men det er det at jeg you’re gone. hvor man begynner når man begynner på ledige tida mi på denne begynnelsen, og Gode og dårlige dager til Nyqvist, det med at det dårlige må fin- begynte å få gratulasjoner av venner og vil ha løpt. Jeg vil bli en som løper. Da kan det ikke være all bad, som man en ny roman. Jeg har aldri visst hvor jeg siden, forhåpentligvis, en fortsettelse, det Jeg har gode løpedager og jeg har dårlige nes for at det gode skal oppstå. kolleger. Jeg husker at jeg ble fornærma, Hva er det viktigste for deg? spurte ei sier. skal når jeg først setter i gang. Jeg har først er bare at akkurat nå må jeg rydde plass til løpedager. Men det føles alltid bra når jeg for jeg hadde jo sjekka Statens kunstnersti- venninne meg. Er det å skrive eller å ha Det er sjeldent lystbetont når jeg bipper skrevet en setning, og så skrevet en til, og den, etablere en rutine. er ferdig. Hvis kroppen min og hodet mitt Murakami og jeg og alle andre pend jeg, som alle andre, og jeg fant som skrevet? Er prosessen, selve skrivinga, det treningskortet før jobb, trer de blå plast- etter hvert har jeg hatt mye tekst som enten bare klarte å huske, på ordentlig, hvor dei- Og det er jo ikke som at det å sammenligne vanlig ikke navnet mitt. De må forveksle vi som skriver liker best? Eller skulle vi bare posene utenpå skoene, skifter i garderoben henger sammen litt eller ikke i det hele tatt, Ølene du ikke drakk lig det føles når jeg er ferdig med å løpe, så skriving med løping er genialt, let’s face it, meg med en annen. Jeg gikk til slutt inn ønske at hver kveld da vi gikk og la oss, så mens jeg hører på podcast, gjesper mens jeg men et sted der inne har det vært en histo- Jeg husker Johan Harstad en gang sa, i et ville jeg aldri slitt med å motivere meg for Murakami og mange andre har gjort det på nettsidene til Forfatterforeningen, hvor var det blitt produsert flere nye sider med fyller vann på flaska, går ut og finner trede- rie. Slutt å prøve å skrive en ordentlig bok, intervju eller i en samtale, på Blå eller Litte- å faktisk gjøre det. Men kroppen og hodet før meg, og vil gjøre det igjen, men det slår jeg ble fortalt at jeg sto på lista. Og ganske tekst? Jeg tror mitt svar ligger et sted mel- mølla mi, den nest borterst, foran vinduet, sier redaktøren min til meg, bare skriv. Jeg raturhuset, at før han slo gjennom som for- glemmer ting. Det er derfor man får flere meg hver gang jeg går på tredemølla, eller riktig, der sto navnet mitt. Jeg husker at jeg lom de to; å skrive og å ha skrevet. Det er ikke TV-skjermen, går opp på den og løper har for høye skuldre, jeg er for feig, jeg ten- fatter, så var det ikke så mange som skjønte barn, sa mamma til meg en gang. hver gang jeg setter meg ned; det er kanskje reiste meg, brått, fra bordet hvor jeg satt litt som treninga jeg nå forsøker å få orden og forblir på samme sted i en halvtime eller ker på hva kritikerne vil si, ikke hva leserne at han brukte all tida si på skrivinga. For Jeg har gode skrivedager og jeg har dår- et slit å gjøre det, men det føles alltid bra å sammen med noen venner og redaktøren på, samtidig som jeg forsøker å få orden førti minutter. Det er egentlig mest jævlig. vil føle når de leser, og tristest av alt – jeg hver øl han takka nei til og hver kveld han lige skrivedager, jeg skriver ting som aldri ha gjort det. Så jeg skal ikke si at jeg nyter min. Hjertet mitt hamra i brystet, jeg hadde på skrivinga. Tilfeldigvis samtidig, men Jeg har lest mye om runner’s high, denne tenker ikke på hva jeg vil med det jeg skri- tilbragte hjemme foran maskina for å skrive, kommer til å bli lest av noen andre og jeg løpinga eller skrivinga fra start til slutt hver problemer med å svelge, jeg så navnet mitt jeg tror at gode rutiner et sted i livet kan mytiske følelsen løpere snakker om, som ver lenger. Så jeg trekker pusten og retter ble kompisene mer og mer masete. Men skriver ting som kanskje, etter mye arbeid, gang, noen ganger er det kjedelig, noen stå sammen med de andre forfatterne, og smitte over på et annet. Hvis jeg skjerper visstnok kicker inn når man har løpt en opp ryggen, og så begynner jeg. da bøkene utkom, så var det som om de vil bli en del av en bok en gang. Skriver du? ganger flyter det dårlig, noen ganger skri- jeg husker at jeg rista på hodet og sa, eller meg og løper, så skjerper jeg meg også og stund. Jeg begynner å tro at jeg er immun Jeg løper sakte først, med stigning på skjønte det. Og tok seg i det. Er det dette Spør redaktøren min på melding. Noen ver jeg så svakt at jeg skammer meg, men kanskje hikstet, hvis jeg skal være ærlig: Det skriver. Det henger sammen, om så bare i mot den. Jeg er sliten allerede før jeg har mølla, jeg gjør det vanskelig for meg selv, du har drevet med hele tida? Alle timene, ganger lyver jeg og sier ja, men angrer med det er aldri bortkasta. kan ikke stemme, det må være en feil, før hodet mitt, i bildet av den jeg vil være. En begynt, det verker i beina og kroppen etter fordi da kan jeg belønne meg selv også. For alle ølene han ikke drakk, alle quiz-ene han en gang, for jeg har jo ikke sendt ham noe Det var alltid verdt det. Enten det var en jeg ble omfavnet av vennene mine og måtte som løper. En som skriver. En som får det altfor kort tid, mens jeg løper tenker jeg hver sang jeg har løpt til, så kan jeg trykke ikke rakk, alle konsertene han gikk glipp på lenge. Det tar tid med meg. god tur hvor beina mine fløy over båndet, løpe en runde mens jeg skrek i vårlufta. til. En som har styr på livet. egentlig bare på når jeg kan slutte å løpe, på minusknappen på stigning. Det gjør av, de ble bøker som skal være på bibliote- Jeg løper ikke fort, men jeg løper. eller det var som å dra kroppen bortover en Det var ikke en feil. Jeg fikk stipend. Et Jeg leser ofte om andre forfatteres skri- og når jeg endelig har nådd målet, selv om at jeg lurer meg selv, at jeg lurer kroppen ket lenge etter at han og du og jeg er borte. Og så, på enda en av de mange dagene da gjørmete sti, enten jeg nådde målet mitt før stipend som tilsvarer en halv årslønn for verutiner, når på døgnet de skriver, hva jeg står på samme sted som da jeg begynte, og beina mine som går og går under meg. Jeg står opp tidlig for å rekke å løpe før jeg ikke egentlig vil trene, men trener, opp- tida eller jeg bomma stygt, når jeg ligger på oss som har jobba i bokhandel eller små som inspirerer dem, hvordan de arbeider. når jeg endelig har bikka enten det selvav- Kroppen min tror, fordi jeg senker stignin- jobb og jeg forsvarer det for meg selv, snak- lever jeg min første runner’s high. Denne gulvet der, på den matta, og får igjen pusten, forlag hittil i livet. Hva gjør man når man Jeg har ennå til gode å finne min rutine, talte tidsintervallet eller distansen, så hop- gen nærmere og nærmere flat bakke, at jeg ker ut i lufta i den tomme garderoben, jeg trigginga av endorfiner som visstnok kic- tøyer mens jeg hører på musikk og slår takta får stipend? Man tar et års permisjon fra selv om jeg alt har skrevet noen bøker, men per jeg raskt av tredemølla, tørker av for løper i nedoverbakke. Når jeg løper ute i vet at du ikke vil, sier jeg mens jeg snører ker inn etter å ha løpt så og så fort eller så mot de dunkende beina mine, puster med jobben. Et helt år, selv om pengene ikke jeg har testet ut mange andres. Jeg sto opp neste løper, henter meg en matte og leg- sommerhalvåret liker jeg å løpe på steder skoene, jeg vet at du helst vil spise marsi- og så langt, eller i mitt tilfelle: i 35 minut- magen og kjenner svetten renne ned i nak- egentlig strekker til. Jeg skal klare dette, klokka fem hver dag i en uke for å skrive før ger meg flatt på gulvet mens jeg venter på hvor det er oppoverbakker, slik at jeg kan pan og ligge på sofaen hele livet, runde ter, 5,1 kilometer, på hastighet 9,1 på tre- ken under hestehalen, da husker jeg hvor- tenkte jeg, og snakket med jobben om per- jobb. Men jeg ble bare sittende og se på sol- å få igjen pusten. løpe i nedoverbakkene etterpå. Og på tre- Netflix og bare ha det chill, men du kan demølla. Da jeg avslutter løpinga denne for jeg gjør det, igjen og igjen. Det er fordi misjon alt før sommeren, og nå, et halvt oppgangen heller enn å skrive. En annen Pedro Carmona-Alvarez skriver i boka demølla lager jeg forestillingen om ned- gjøre det etterpå. Du må bare løpe disse kvelden, etter 43 minutter, 6,03 kilometer, det er noe av det beste jeg veit. Å kjenne at år seinere, skal jeg straks ut i denne lenge uke skrev jeg på bar og kafé etter jobb. Det Hjemmelekser følgende setning: «Jeg må overbakker ved å først lage oppoverbakker. tre kilometerne. Så jeg fyller vannflaska og min lengste, raskeste og beste treningsøkt jeg kan bruke kroppen min sånn. At jeg er planlagte permisjonen, sparket i gang med ble for bråkete og mørkt, for lett å kjøpe en skrive, for hvis ikke er jeg en feiging og det Å skrive en halvtime hver dag kan alle går ut og finner meg en ledig tredemølle noensinne, så legger jeg meg nok en gang en kropp i verden, ikke tynn eller veltrent, et forsinka stipend en vårdag i mars. Det øl og ringe en kompis i stedet, for distra- kan man lett bli hvis man bare venter og få til. Det trenger ikke ta hele dagen, bare og så løper jeg. Seigt først, med stigning, på gulvet og puster med magen, mens jeg men en kropp, en som får til dette, som kan har vært lenge til lenge nå. Nå er det ikke herende når det ble fullt rundt meg av pra- venter.» Jeg pleide å ha den setninga til ta den halvtimen, ta den ut av den vanlige så lettere og lettere, og så skjer det. Denne gliser som en dust. Jeg var ikke immun bevege seg sånn, som kan skrive hver dag, lenger lenge til. Det er nå det skjer. tende mennesker. Kanskje min rutine er Pedro hengt opp over skrivebordet mitt. hverdagen, gjør plass til den, sett deg ned og helt vanlige novemberdagen, så løper jeg allikevel. Det skjedde. Når jeg senere på som kan ta seg tida, gjøre en innsats. Jeg har hatt skrivepermisjon før, jeg har å famle fram min egen ved å forsøke alle Nå er det lenge siden jeg har brukt skrive- skriv, ikke tenk, ikke vær feig, bare skriv. Så plutselig fem kilometer. Målet jeg har løpt kvelden forteller en venninne om det, så På skrivebordet mitt hvor jeg nå sit- tatt en måned her og en måned der med andres? Når jeg ser tilbake på bøkene jeg bordet mitt til skriving, det fungerer mer jeg begynner, og selv om jeg ikke veit hvor mot siden 2014. sammenlikner jeg det med folk som har ter hver dag, ligger en bok jeg kjøpte på et ulønna permisjon fra jobben før, for å skrive, har skrevet, så er det eneste fellestrekket at som oppholdssted for nyvaska klær jeg ikke jeg skal når jeg begynner, så begynner jeg. Du trenger ikke skrive bra og du trenger sluppet Jesus inn i hjertet sitt. Jeg vil at antikvariat i København da jeg hadde en for å bo i København og enten begynne på de ble skrevet. De ble til slutt ferdige. Jeg har orket å brette, og lappen med sitatet fra Og plutselig har en tekst jeg ikke trodde ikke skrive mye, sier jeg til meg selv når jeg alle skal løpe, sier jeg, at alle skal oppleve måneds skrivepermisjon for å jobbe med en bok eller fullføre en. Men jeg har aldri har allikevel bestemt meg for å prøve igjen. Pedro forsvant i en flytting for noen år siden. skulle finnes i verden oppstått, og når jeg setter meg ned etter jobb. Du trenger bare det rushet jeg opplevde i dag. Hun ler og det som skulle bli Furuset. Den har titte- tatt et helt år, uten å egentlig ha penger til Hvis skrivinga skal være en del av meg Men jeg trenger ikke å ha det skrevet ned lurer på hvorfor jeg skrev den, så skriver å skrive noe, kanskje er det i dag du finner spanderer en øl. Jeg kan nesten ikke vente len Skriv din satan. Jeg har ikke lest den, det. For ikke å si: uten å egentlig ha en plan. igjen, så må det være noe jeg gjør, hver eller foran meg, den setninga ligger der, all- jeg en annen som svar, og etter hvert, med ut hvem du skriver om? Kanskje det skjer til neste løpetur, men samtidig er det en del men jeg har latt boka ligge godt synlig på For jeg har ikke begynt på ny bok. Ennå. eneste dag. Det finnes ikke helg, det fin- tid i minnet mitt. Det er vanskelig å glemme halvtime etter halvtime, begynner det så noe, kanskje ikke. Og noen dager, akkurat av meg som sier, advarende, at det kommer skrivebordet, med ryggen ut, slik at når jeg nes ikke fri. Hver dag må jeg skrive, om ting man husker, det er lettere å ta ned bil- smått å danne seg sammenhenger. En halv- som den dagen jeg løp fem kilometer for ikke til å bli sånn hver gang. løfter blikket fra skjermen for å stirre tomt En som får det til så bare litt. dene og lappene fra veggen før man flytter. time går fort, og noen dager skriver jeg hele første gang, så skriver jeg noe jeg ikke har Det er heller ikke sånn at man, hver gang ut i lufta og være feig, så skal blikket mitt Jeg trenger rutiner. Jeg må stå opp tidligere Når jeg skriver, så vet jeg ikke hvor jeg kvelden. Jeg takker nei til å gå på konsert, skrevet før og jeg tenker at jeg kanskje er man skriver, skriver noe som funker, noe hvile på den. om morgenen og legge meg tidligere om Må skrive, må løpe skal, men hvis jeg bare begynner i ste- jeg takker nei til kaffe og prating, jeg må på rett spor, at det kanskje skjer noe her, man kjenner er bra, noe å jobbe videre med. Skriv din satan. kvelden. Jeg må løpe mer, og skrive hver Never become a writer, sier Hank Moody i det for å bare vente og vente, så vil jeg i visst utsette den kinoturen vår, og så får jeg at den jeg skriver om plutselig dukker opp Men de gangene det skjer, så er det noe av dag. Det tar visstnok bare sju dager å eta- Californication, it’s like having homework hvert fall komme i gang og den som har kanskje litt dårlig samvittighet for vennene på neste side og den etter der igjen, at jeg det beste jeg veit. Arild Nyqvist skal ha sagt, blere en rutine. Gjør noe i sju dager i strekk, every day for the rest of your life. Men han kommet i gang, må også ende opp et sted. mine, som i vintermørket bare trenger noe kanskje begynner å skjønne hvor jeg skal på svar til Jan Erik Vold som påpekte at han 12 I velferdsstatens skjærsild Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 I velferdsstatens skjærsild 13

Essay. I Henrik Nor-Hansens rapporter vises det tydelig Tekst av Kristin Buvik Sivertsen fram hvordan velferdsstatens maskineri aldri er livgivende.

I velferdsstatens skjærsild

Henrik Nor-Hansen operasjonalisere og oppfylle velferdssta- offentlige Norges rapportskriving, men så og forvaltet liv. Velferdsstaten er allesteds- som fortellingen om Leland brytes opp av. økt kjøpekraft. Likevel fantes en utbredt man utenfor, kommer staten inn som surro- Termin tens overordnede målsetninger om omsorg. er jo dette tross alt skjønnlitteratur. Her ser nærværende, men samtidig distansert og «Vinteren 1982-83 ble man gjort oppmerk- misnøye. Man så at lokalpolitikken gatmor og tetter hullene i tilværelsen. Vel- Tiden Forlag, 2016 86 sider For alle de funksjonærene som befinner seg vi hvordan Lelands gradvise personlighet- uhåndgripelig, som en fjern gud som elsker som på en rekke demografiske anomalier i endret seg. Folk ble opptatt av samferd- ferdsstaten er som en svamp som suger opp ytterst på fingerspissene på velferdsstatens sendring dokumenteres: deg på trygg avstand. Fantoft studentby. Den sosiale strukturen sel og innvandring. På Hommersåk kla- i seg hele livet. Den tar på seg å etablere nye Henrik Nor-Hansen lange arm, kan mandatet fortone seg som Termin. En framstilling av vold i Norge var svekket. Man så at bruken av psykiatri- get dagpendlerne over køkjøring ved relasjoner der de gamle eller primære svik- En kort evaluering av psykososialt stress grenseløst, styrt av en uuttalt forventning «Mye tyder på at Halvor Leland gjen- handler om Kjetil Tuestad som blir utsatt og psykologtjenester økte. Man forsøkte å Hana og i innfartsårene til Stavanger og ter. Den svulmer opp til den rommer hele Tiden Forlag, 2014 65 sider om selvutslettelse. Oppgaven er for stor. nomgikk hormonelle og kjemiske for en grov voldsepisode som 26- åring. Som snu trenden» (Nor- Hansen 2017:80). Denne Sandnes. Mange virket mottakelige for ens livsutfoldelse. Men Henrik Nor-Hansen Vike mener at man i utviklingen av velferds- endringer i hjernen. Han kan ha vært i En kort evaluering av psykososialt stress er analysen er ikke knyttet til Lelands beret- en polarisert og mer forenklet framstil- vrir opp denne svampen når han viser hvor- staten ikke har klart å se sin egen begrens- predisponert for psykiske lidelser. Alle- handlingen også her lagt til Stavanger-re- ning, her trekkes det på andre kilder og ling av de utfordringene samfunnet stod dan pretensjonene om ivaretakelse kollap- Hovedpersonene i Henrik Nor-Hansens to ning. Han skriver at velferdsstatens mål er rede inngangen til eksamensåret varslet gionen, men denne gangen i Hommersåk. det foretas en mer omfattende samfunns- overfor» (Nor-Hansen 2017: 149). ser for romanpersonene. Til tross for den romaner, En kort evaluering av psykososialt tvetydige og utopiske ved at de «foreskri- endret atferd, synliggjort av at Leland Valget av Norges oljeregion nummer en, er diagnose. Det store man setter Lelands liv nitidige registreringen og innsatsen strek- stress og Termin. En framstilling av vold i ver kvalitative tilstander i samfunnet og for viste svekket impulskontroll. Man så neppe en tilfeldighet. Og at bøkene pro- i kontekst. Jo mer penger folk får mellom hendene, ker ikke rapporteringen til. Rapportsprå- Norge, befinner seg i en slags velferdssta- enkeltmennesker som det strengt tatt er nå en utgliding mot økt alkoholforbruk. blematiserer endringene i samfunnene i Parallelt med beskrivelsene av de frem- jo mer selvopptatte og resignerte blir de, ket tilbyr ingen vei inn, men tjener heller tens skjærsild. De er verken innenfor eller umulig å definere presist» (Vike 2004:18). Leland mistet ofte kontroll over egen Stavanger-området etter at oljevirksom- medgjorte kasusene i Termin og En kort synes å være konklusjonen. Det er noe slapt et overordnet formål; statens forvaltning utenfor samfunnet, handlingene deres Kort sagt; velferdsstaten har som mål å oppførsel. Han beskriver blant annet en heten skjøt fart, må sies å kunne avleses evaluering av psykososialt stress, serveres og litt lettvint over disse beskrivelsene, noe av innbyggernes liv. Når du faller ut, vil registreres i all sin tomhet, de er verken bidra til at innbyggerne får et bedre liv, studentfest som skal ha funnet sted ved ganske eksplisitt i begge romaner. Her fra vi pessimistiske sosiologiske analyser av som også gjør dem morsomme. Men i til- alt du gjør registreres, du ivaretas formelt levende eller døde. Til tross for systemets hva nå enn det måtte innebære. Ytelsene Møhlenpris. Leland drakk da igjen for åpningen av Termin: samfunnet rundt personene. Halvor Leland legg er det analyser som klinger litt for vel- ned til hver minste detalj, men ivaretagel- gode hensikter, forebygging og oppfølging, som velferdsstaten gir, skriver han videre, mye. Og forteller her om et nakent, del- blir voksen på åttitallet midt i nyliberalis- kjent i øret på leseren. Sammenkoblingen sen har ikke omsorg for subjektet som sitt renner livet til Halvor Leland i førstnevnte er ikke avgrensbare, men tvert imot mang- vis mørkt kjellerlignende rom, hvor han «På begynnelsen av 90- tallet gikk Norge mens oppblomstring: mellom velstand, selvopptatthet og høy- primære mål. Rapportene er heller til for å roman og Kjetil Tuestad i Termin ut mel- foldige og utflytende. Velferdsstatens ønske stod alene og spydde direkte på murgul- inn i en periode med langvarig økono- repopulisme er en klisjé. Likevel hamrer forhindre framveksten av unyttige innbyg- lom fingrene på de offentlige tjenestene. om å ivareta innbyggerne er omfattende vet» (Nor-Hansen 2017:81). misk vekst. Boligprisene steg. I Stavan- «Reagan-administrasjonen hadde skapt fortelleren seg pliktskyldig gjennom disse gere og dyrke fram medgjørlige arbeidere. I Henrik Nor-Hansens to romaner blir vel- og i Nor-Hansens romaner ser vi hvordan ger og Sandnes ble det stadig verre å ideen om at høyt forbruk på topp etter analysene, som om de må være der for å Kjetil Tuestad og Halvor Leland døm- ferdsstatens modus operandi satt i relieff denne grenseløse omsorgen manifesterer Her ser vi hvor fremmedgjørende språket komme inn på boligmarkedet. Mange hvert ville spres til de fattige, i form av kunne fortelle historien om det moderne mes til evig isolasjon og fremmedhet. De når rapporten som sjanger avkles i all sin seg i en påtrengende registreringstrang. i rapporten er. Særlig oppstår avstanden i unge søkte ut av pressområdene. Hom- økt sysselsetting og økt produksjon, som Norge. Og det er nettopp det de må. Ikke er ofre for statens moralske desentralise- sjelløshet og komikk. For de av oss som Men til tross for all registrering og doku- bruken av ”man” som personlig pronomen mersåk var blant de småstedene som igjen ville gi økt levestandard. Ideen minst for velferdsstatens vedkommende. ring. I romanene blir vi vitne til systemets på en eller annen måte har vært innom mentasjon, blir likevel ikke Nor-Hansens og i de nakne, deskriptive setningene. Når opplevde tilflytting. Befolkningen fikk viste seg å være feil, men gav likevel en De bastante koblingene mellom kapital omgang med Kjetil og Halvors liv, hvordan omsorgsbransjen, blir møtet med Nor-Han- romanpersoner, Kjetil og Halvor, lykkelige. hendelser, som det å delta på en student- gradvis en annen sammensetning (...). politisk høyredreining over hele den og moralsk forfall sammen med resigna- de plasseres i leiligheter, blir tildelt job- sens tekster en morsom og samtidig nedslå- Som allerede nevnt er formen og språ- fest, framstilles på denne måten, opple- Veksten i olje- og gassindustrien forplan- vestlige verden. I stedet for omfattende sjonen eller slappheten i beskrivelsen av ber, innskrives på institusjoner, men denne ende påminnelse om systemets grenseløse ket i Termin og En kort evaluering av psyko- ves Lelands handlinger plutselig som akutt tet seg videre i regionalt næringsliv. Man miljøtiltak kom økonomiske oppgangs- disse, speiler en avmaktsfølelse i møte med forvaltningen er ikke utført av et spesifikt pretensjoner, og samtidig utilstrekkelighet. sosialt stress kanskje det mest karakteris- patologiske. Selv om vi alle har drukket så store sosioøkonomiske ringvirknin- tider, og den politiske pessimismen ble kapitalismens herredømme. Men nylibera- individ. Det er velferdsstatens man som Forskere kaller det «desentralisering av tiske ved romanene. Bøkene er utformet oss fulle på Møhlenpris på et eller annet ger» (Nor-Hansen 2017:125). til en langt mer fortiet nihilisme. Samti- lisme til tross, velferdsstaten vokser, det er snakker. Den medmenneskelige kontak- dilemmaer» når velferdsstaten overlater som rapporter og viser fram, av og til paro- tidspunkt. Dette viser fram avstanden som dig skjøt den globale storkapitalen fart. «bred dekning i de kommunale tjenestene». ten er retusjert bort, omsorgsarbeiderne er ansvaret for sine innbyggere til den enkelte dierer, denne merkelige sjangeren som er skapes mellom rapportør og kasus i dette Her legges premissene for fortellingen om Forbruket økte radikalt» (Nor-Hansen Selv om folk blir mer opptatt av bilkøer usynlige, mens tilværelsens meningsløshet omsorgsarbeider. Når systemet svikter er så utbredt i det offentlige. Som i rapporter språket, og hvordan det potensielt er syke- Kjetil fram ganske klart og tydelig. Hans 2017:81). og mindre opptatt av rettferdighet, vokser blottlegges i alle sine grånyanser. Omsor- det sosionomen, barnevernspedagogen flest, er setningene først og fremst infor- liggjørende og dehumaniserende. historie framstilles som en del av et større velferdsstaten seg større og sterkere når gen som skal finnes i systemet er ikke til å eller hjelpepleieren som må plukke opp mative. De sier noe om hva som har skjedd Rapportstilen viser også fram systemets sosiologisk arbeid. Det framgår også av At fremmedgjøringen som Halvor, men arbeidslinja opprettholdes, og når kapita- spore mellom rapportørens nøkterne linjer. bitene. Henrik Nor-Hansen skriver ikke og når. En kort evaluering av psykososialt notoriske registering. Et grep hos Hansen undertittelen; En framstilling av vold i også Kjetil, er rammet av er forårsaket av lismen fungerer. Velferdsstaten og kapita- I Henrik Nor-Hansens rapporter vises det om å jobbe i helsetjenestene, men karak- stress er en redegjørelse for Halvor Lelands er at rapportene beskriver mer enn det som Norge at teksten er i dialog med forsknings- kapitalismen, legges ikke skjul på i roma- lismen står i et gjensidig avhengighetsfor- tydelig fram hvordan velferdsstatens mas- terene i romanene hans er ofre for en slik liv fra da han sommeren 1988 bodde alene det er rimelig å anta at rapportøren har fått rapporten. nene. Nihilisme er et stikkord. I Termin er hold til hverandre. Dokumenteringen som kineri aldri er livgivende. Systemet er impo- desentralisering av dilemmaer. De havner, i skogen ved Ådlandsvatnet for å drive kjennskap til. Dette skaper ofte en komisk Kontrasten mellom rapportens tørre det oljevirksomheten i Stavanger-regionen Nor-Hansens rapporter gjenskaper, er det tent i møte med det livløse livet. Velferds- av ulike grunner, på utsiden av samfunnet forskning på skogssnegler, fram til han i effekt, men det er også med på å forsterke beskrivelser og innholdet i det som beskri- som ulmer bak Kjetils lidelse. Det tegnes et som må til når velferdsstaten skal drives statens uendelige dokumentasjon bidrar og blir aldri innlemmet i fellesskapet igjen. oktober 2013 plutselig kjører inn i gågata i opplevelsen av rapportørens, og velferds- ves skaper ofte morsomme passasjer som urovekkende bilde av samfunnet Halvor som en bedrift. til en forvaltning av livet, men målet om De befinner seg, for å parafrasere anmel- Stavanger sentrum. Teksten er skrevet som statens, autorale tilstedeværelse og grense- den over, og understreker, i hvert fall for og Kjetil lever i: velstanden øker mens folk I Claus Beck Nielsens selvbiografi fra forbedring av livet i sin helhet, klarer den deren i den danske Weekendavisen, Klaus en rapport utformet på bakgrunn av avhør løse dokumenteringstrang. Registreringen meg, tragedien i disse tekstene. I tillegg går til grunne. I dette utdraget fra Termin 2003, Claus Beck Nielsen, utforsker Nielsen ikke å innfri for sine innbyggere. Rothstein, ved fellesskapets grense. Det i forbindelse med pågripelsen av Leland er både ekstremt omfattende, og samti- viser dette avsnittet hvordan teksten veks- etableres en tydelig kobling mellom vel- hva et menneske er utenfor det moderne store spørsmålet er hvorfor og hvordan de etter hendelsen i gågata. Leserkontrakten dig bidrar den ikke til at noen av perso- ler mellom å legge seg tett opptil Lelands standsøkning, eller kapitalismens fram- samfunnet, eller det formaliserte samfun- Litteratur har havnet i dette grenselandet. i teksten er tydelig og setter tydelige pre- nene får et bedre liv. Mer enn en hjelp, er egne gjengivelser av sitt liv og samtidig får gang om man vil, og degenerasjon av sam- net. Claus Beck Nielsen prøver å leve et liv Nor-Hansen, Henrik. Tre romaner. 2017. Desentraliseringen av dilemmaer for- misser for lesningen. Skal vi ta tittelen på rapporteringen en kontrollmekanisme, en man følelsen av at rapporten bruker andre funnet. uten CPR-nummer eller personnummer. Tiden norsk forlag skyver det moralske ansvaret for perso- ordet, etteraper Nor-Hansen her en sjan- overvåkningsinstans. Den er en maktde- kilder, kilder oppsamlet i et kollektivt vi Det viser seg å være umulig. Uten person- Vike, Harald. Velferd uten grenser. 2004. Akribe forlag nens ve og vel ovenfra og ut til den enkelte ger man kan anta brukes flittig i kriminal- monstrasjon. Den autorale fortelleren, eller eller dem. Noen sitter med informasjon om «Etter millenniumskiftet kom Sandnes nummer er alle samfunnets områder util- omsorgsarbeider. Dette skriver Halvard omsorgen og psykiatrien; evalueringer av rapportøren, er velferdsstatens stemme, hva Leland har foretatt seg, men hvem de godt ut i levekårsundersøkelsene. Det gjengelige for deg. Henrik Nor-Hansen viser Vike, professor og sosialantropolog, i boka kriminelle og forebygging av framtidige og dens blikk, hva den ser, forteller videre, er og hva slags informasjon de sitter på er var bred dekning i de kommunale tje- imidlertid i sine to romaner hvor omfat- Velferd uten grenser. Det overlates til sosi- kasuser. Omfanget på Nor-Hansens rap- hvordan den formidler Halvor Lelands skjult for oss. Denne allvitende instansen nestene. Medianinntekten lå over lands- tende det kan være å ha et personnum- alarbeideren, hjelpepleieren og læreren å porter er kanskje ikke representative for det handlinger, viser fram et gjennomsiktig viser seg også i de sosiologiske rapportene gjennomsnittet og husholdningene fikk mer, å være innrullert i systemet. Faller 14 Intervju med Leila Slimani Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Intervju med Leila Slimani 15

Intervju. Alla har rätt till sin sexualitet utan att bli hotad. Det temat Tekst og foto av Johan Tollgerdt – För jag har aldrig fått några hot, säger Vann Goncourt att författaren måste börja sin bok med berör marockanskfranska Leila Slimani, som är en av de kvinnliga hon och skakar på axlarna. Men det faktum I november 2016 fick Leila Slimani det fran- mycket starka ord om han eller hon ska lyc- att du publiceras hos en fransk utgivare, ska Goncourt-priset. Den som vinner får en kas fånga läsaren ända fram till den allra författare som har mest framgångar i Frankrike just nu. I sina kan det ge en negativ feedback i de mus- enorm klackspark. Dagen efter ligger deras sista sidan. Chanson douce handlar om en böcker avslöjar hon det förtryck som kvinnor och homosexuella limska länderna? – Denna typ av kontrovers böcker i skyltfönstren hos alla de tusentals en excentrisk barnflicka, en vit kvinna som ofta får uppleva i sina hemland. intresserar mig inte. Däremot har det varit bokhandlare som finns i Frankrike. Hon til- är som en ängel. Hon tröttnar aldrig på att viktigt att övertyga min bokförläggare att ldelades prestigefyllda priset för sin andra leka, höjer aldrig rösten, lagar fantastisk sätta ett lägre bokpris i Marocko. Köpkraf- roman Chanson douce. Denna bok kommer mat och städar. ten i Nordafrika är givetvis inte densamma att släppas på norska nästa år. Titeln är i skri- som i Europa. vande stund inte bestämd, meddelar man Barnflicka med dubbel personlighet på förlaget i Oslo. På franska betyder chan- Barnflickan överträffar allas förväntnin- Kräver sexualundervisning i skolan son douce – söt sång. Boken som även ska gar och beter sig som en mor även åt föräl- I marockanska skolor finns ingen sexual- översättas till svenska, kommer där att heta drarna. Men, det är barnflickan som mör- undervisning. «Vaggsånger» alltså «Vuggesanger». Att till- dat de små två barnen i barnkammaren. – Jag beklagar att jag inte talat om detta delas Goncourt priset är många franska för- – Signalerna på hennes galenskap finns i mina böcker. För vissa kvinnor jag inter- fattares dröm. För att ingjuta trygghet innan där förstås, men föräldrarna är så beroende vjuat avslöjar att deras bristande kunska- avslöjandet, tröstade hennes mamma henne av hennes hjälp att de slår bort all oro. per i sexualitet skulle ha förbättrats om med orden: «Vinner du inte nu, kommer du «Inspirerad av en nyhetsartikel, om ett de haft sexualundervisning i skolorna. De istället att få Nobelpriset en vacker dag.» dubbelmord på barn i New Yorks chica Leila Slimani slåss för hade kanske i så fall kunnat undvika vissa kvarter 2012, berör Chanson douce läsaren oförutsägbara situationer. I böckerna ger «Jag känner flera marockanska med en omtumlande styrka. Den beror på Leila främst ordet till kvinnor. Men det bör Slimanis starka berättarkraft som bottnar män som i grund och botten påpekas att även män lider av detta hyckleri i hennes torra och exakta skrivning», skrev gällande sexualitet! är feminister. Särskilt de som seriösa dagstidningen Le Monde samma orättvisor mot kavinnor – Självklart har många män berättat för är pappor.» dag som Goncourt priset förkunnades. mig att de lider av att inte kunna leva vär- – Boken är berättelsen om Frankrike digt. Vissa av dem känner sig tvingade att – Det var gulligt sagt. Faktum är att Gon- idag, om kampen att klättra uppåt i sam- spela ett spel, for att leva upp till en viss roll court priset inneburit mitt definitiva hällshierarkin, förklarar hon. Men vad som anses vara maskulin. Inför sina kom- genombrott som författare, säger hon. händer egentligen med den man eller pisar låtsats de vara virila när de beskriver «Bebisen är död.» Så inleds romanen. kvinna som upplever att han eller hon fal- kvinnan antingen som en jungfru eller pro- Orden chockar läsaren. «Det gick snabbt ler och att livet saknar möjligheter? Leila stituerad. Så lyder koderna de lärt sig. Hon och han led inte», får läsaren veta. «Hans har erfarenhet av ämnet. Redan när vid menar dock att i verkligheten är många storasyster levde när ambulansen kom. 7–8 år ålder upptäckte hon den stora plats män emot detta. Hon hade å andra sidan slagits som ett barnflickor hade i det egna hemmet. – Jag – Jag känner flera marockanska män djur för sitt liv.» tyckte nästan barnflickan var lika viktig som i grund och botten är feminister. – Jag skrev inledningen av boken myc- som min egen mamma. Men samtidigt Trots att 36-åriga författaren Leila Slimani länge sen var en majoritet av de marockan- sig och rapportera missförhållanden, även i sin tur gäller kvinnors sexualitet finns Leila Slimani, född 3. oktober 1981 i Rabat Marocko Särskilt de som är pappor. För de älskar ket snabbt, säger Leila och påpekar att insåg jag också att de var underställda har skrivit ett fåtal böcker, har hon rönt ska kvinnorna analfabeter – medan jag om det går emot seder, traditioner och out- ingen större frihet. De har i praktiken en är författare och journalist. Vann Goncourt priset sina döttrar och vill att flickorna ska vara de tre första sidorna kan vara de mest mina föräldrar. Leila förklarar att barn- 2016 för Chanson douce («Vuggesanger»), som i stora framgångar. Till stor del beror det däremot haft turen att kunna studera, talade lagar. Som om det inte var nog hade enda möjlighet. Antingen att vara oskuld lyckliga och kunna leva i ett samhälle som krävande att skriva. flickan är en kvinna som bor med famil- 2018 kommer att släppas på norska. Aktuell med Sex på att hon öppet tar klar ställning för vissa svarar Leila Slimani som föddes 1981 i dessutom den unga kvinnan fördrivits av eller gifta sig, säger hon. Ett annat pro- och lögner, Marockos sexuella värld. värnar om kvinnors säkerhet. Sedan 1999 – Men jag skrev dem i ett enda andetag, jen, men som inte är i sitt eget hem, som orättvisor i de muslimska länderna. Hen- Marockanska staden Rabat av en fransk/ sin egen familj. blem är aborter. Författaren berättar att bor Leila i Paris och är gift med en bank- på en gång. Under tiden föreställde jag mig uppfostrar barn men som inte är hennes nes böcker handlar gärna om det förtryck algerisk mamma som är läkare och en – Kvinnor som våldtagits blir ofta dub- det varje dag sker flera hundratals illegala man. Paret har två barn. Vid sidan av för- den scenerna i mitt inre. egna. Samtidigt vill föräldrarna att barn- som kvinnor och homosexuella ofta får marockansk pappa som var bankir. Leila belt kränkta i mitt hemland, säger Leila. aborter i landet. fattandet är hon även journalist för tidnin- – Först senare, när jag läste vad jag skri- flickan ska älska barnet så mycket som uppleva i hemlandet Marocko och i andra tar sats för att utveckla sitt svar. Det är givetvis avskyvärt att det är hon som – Jag älskar Marocko jättemycket och gen Jeune Afrique (Det Unga Afrika). vit insåg jag att de höll måttet. Leila anser möjligt. muslimska länder i Nordafrika. får all skuld för våldtäkten. Hon berättar det är därför jag skriver om mitt land och – Marocko utvecklas snabbt. Det har Inte skämmas för sitt ursprung också att det är straffbart att ha sexuella dess invånare. Men jag vill inte längre höra skett en mindre revolution sedan jag var – Istället för att intala mig att välbärgade relationer utan att vara gift i Marocko. politiker som menar att det marockanska barn. Mycket har förändrats till det bättre, människor som jag, borde skämmas och – Det är så strängt att du inte ens har samhället inte är redo att legalisera abort. säger hon. Hon berättar att även om det å hålla tyst, tillägger Leila, så vill jag ta en rätt att kyssa din älskade öppet på gatan. Hur länge ska man acceptera att övergivna ena sidan finns en ungdom i storstäderna plats och försvara våra grundläggande Homosexuella relationer är helt förbjudet. bebisar ibland hamnar i soptunnan? som uppskattar en modern värld och som mänskliga rättigheter. Leila har även protesterat öppet i TV efter är öppet för andra länder, finns det å andra – För alla har rätt till sin sexualitet utan det att två unga tjejer gett varann en kyss Har orsakat polemik sidan kvarstår en mycket stark konserva- att bli hotade, säger hon och betonar ordet och därefter hotats av fängelse i Marrakech. Leila Slimanis «Sex och lögner, Marockos tism och som ibland förstärkts de senaste sin. Leila Slimani är aktuell med Sexe et Det var Omar Arbib, en organisation för sexuella värld» har nått stor framgång. åren, särskilt på landsbygden. mensonges, la vie sexuelle au Maroc, som mänskliga rättigheter, som avslöjade hur – Jag får ideligen brev och epost från ännu inte översatts till norska. Titeln de båda flickorna hotats efter att ha suttit unga muslimer som tackar mig för att jag Vill inte fördöma skulle kunna översättas med Sex och lög- och pussats på ett hustak. De hade foto- för debatten framåt. Så jag är optimist inför – Även om jag inte skriver för att fördöma, ner, Marockos sexuella värld. I många euro- graferats och angivits till polisen av sina framtiden, säger hon. Men samtidigt har så är det viktigt att ställa frågan vilket peiska och muslimska länder har den utlöst egna släktingar. hon fått många fiender. Som bekant är det Marocko vill vi ha imorgon? Leila Slimani en otroligt kraftfull debatt. I boken berättar inte lätt att förändra ett lands mentalitet tar en kort paus. I böckerna uttrycker hon hon om kvinnor och om män, som utsatts Vill stödja homosexuella och vanor. sin åsikt. för trakasserier på grund av att de antingen – Jag är givetvis för att man ändrar lagen – Jag är inte naiv. En bok förändrar – Det är mitt jobb att avslöja de många är kvinnor eller är homosexuella. och tillåter homosexualitet i Marocko. De naturligtvis inte ett samhälle. Men kanske missförhållanden som präglar Nordafrika. – Boken är skriven som korta dagboks- homosexuella måste ha rätten att följa sina kan en droppe i havet växa till en ocean så En viktig förändring som bör ske inom anteckningar efter möten med olika män- kroppars begär. Vårt land lider av en allvar- småningom. Vissa kritiker anklagar henne snar framtid, är att kvinnor givetvis bör niskor, säger hon. Så gott som varje kapitel lig sjukdom, förnekelse. I somras tilldela- dock skoningslöst för att propagera för en bli jämställda med män i de muslimska är berättelsen om en ny människa. Trage- des Leila Slimani «Golden Out» av (Coup dekadent västerländsk sexualitet och att länderna, poängterar hon. dierna är många. I en liten bortglömd by de gueule) en organisation bestående av Slimani därför inte är patriot. De anser att – Men det krävs väl ett visst mod för att någonstans i Marocko, mötte Leila under LGBT-journalister, för att hon har fördömt hennes böcker och resonemang kan skada framföra dina åsikter med tanke på att vi en resa en ung kvinna som sov på gatan. att homosexualitet är straffbart i Marocko islam. lever i en tid som bland annat präglas av Kvinnan hade nästan blivit tokig av psy- samt för att hon försvarar kvinnors rätt att – Ofta är det män som kritiserar mig islamistisk terror? Leila skakar på huvudet kisk smärta – efter en våldtäkt. bestämma över sina kroppar. Leila berät- och även om det ofta är just män som är och säger med svag röst att det inte behövs tar att många dock bryter mot lagarna i det upphovet till alla de här sexuella proble- något speciellt mod för att skriva, utan att Ingen våldtagen kvinna tas på allvar tysta i Nordafrika, vilket skapar en osund men, gäller det att aldrig fördöma någon. det är hennes passion helt enkelt. Kanske – Även om det enligt lag är möjligt att poli- stämning. Personligen så hatar jag inte ens dom, som är hon modig utan att inse det själv. När sanmäla brottet, är det i praktiken omöj- – Många är rädda för att bli angivna, hatar mig, säger Leila. Orden är starka i man träffar en författare är det spännande ligt. Nästan ingen tar en kvinna på allvar straffade eller t o m bli lynchade. Det gäl- sorlet på kaféet där vi träffas över en kopp att försöka förstå varför han eller hon skri- efter en våldtäkt, förklarar Leila. Hon tilläg- ler att inte skaffa sig fiender, berättar Leila express. Det är inte lätt att skrämma upp ver. Så jag insisterar lite grann. ger att myndigheterna inte följer lagarna. som tycker att Marocko i detta avséendet henne. Hon räds till exempel inte att åka – Jag är född i ett mycket fattigt land I offentliga debatter uppmanar hon förvalt- är ett förljuget samhälle. Det är därför hon titt som tätt till Marocko och är där varan- – även om jag själv inte är fattig. För inte så ningar och organisationer att våga stå på använt ordet lögn i bokens titel. – När det nan månad. 16 Intervju med Leila Slimani Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Jerusalems skomaker på norgesbesøk? 17

– Jag är mycket intresserad av dessa tve- med ett skratt. I Sverige träffade farbrorn sadör för Marocko. Jag stänger av datorn – Även pappor och mammor, bröder, Essay. Om jødiske motiver i Bergljot Tekst av Liv Bliksrud tydigheter. sin fru, en kvinna från Finland. Hennes med intervjun och vi sitter tysta i några imamer och företrädare för rättvisa är Hobæk Haffs forfatterskap. En återkommande fråga är den rädsla farbror och finländska fru är bosatta i Aga- sekunder. Sedan börjar vi prata om något ofta besatta av att de unga kvinnorna för- föräldrarna har för att lämna sitt barn till dir sedan många år. annat. För ett tag sedan utsattes en ung blir oskulder och de gör sitt yttersta för någon de inte riktigt vet vem det är. Hon kvinna för ett gruppvåldtäkts försök på att försöka hålla kvar tjejerna och kvinn- försvarar dock rätten att skaffa barnflicka – Blont hår exotiskt en buss. En video som lagts ut på sociala orna i hemmet. Ofta blir de inlåsta. I seri- vilket i vissa länder som i Skandinavien ock – Deras barn gav en exotisk bild på gatan medier har väckt starka reaktioner, inte eteckningsboken visas också en hyresvärd ofta anses vara kränkande för kvinnor med för oss marockaner. Alla vände sig om bara i Marocko utan i hela världen. som frågar den framtida hyresgästen om tanke på att det för tankarna tillbaka till på gatan och tittade. De stack ut efter- intyg att hon är gift. Han är fördomsfull och tiden då det fanns tjänstekvinnor. Leila tyc- som de var så blonda, säger hon med ett Våldtäktsförsök på buss tror att ogifta kvinnor som lever ensamma ker att Frankrike är ganska speciellt land. léende. Jag undrar lite försiktigt om det I filmen ses skrattande unga män eller är ute efter att starta bordeller. En av kvinn- Hon tänker på att den franska lagen inte idag inte känns tungt att flera personer pojkar som sliter och drar i kvinnan som orna på bokomslaget bär slöja. ger kvinnor som nyss fött barn, tillräckligt från Nordafrika utfört terrordåd vid flera skriker och kämpar för att ta sig ifrån deras – För mig är slöja ett förtryck påhittat många månader att vara hemma. Utan de tillfällen. Jag tänker på dådet som drab- våld. Förövarna tar kvinnan på brösten och av män och som går ut på att dominera är tvungna att snabbt återvända till jobbet, bade satirtidningen Charlie Hebdo i janu- försöker få tyst på henne medan övergrep- kvinnor, säger Leila bestämt. Själv skulle om de inte ska förlora den. ari 2015, där flera journalister och tecknare pet fortsätter. Gänget avbryts inte förrän hon aldrig vilja bära slöja. – Eftersom det är svårt att hitta plats på kallblodigt sköts ned, liksom angreppen någon, som inte syns i bild, säger åt dem Jerusalems skomaker ett daghem är många familjer helt enkelt på olika håll i Paris den 13 november 2015, att sluta och låta flickan vara ifred. Debatten om slöja tvungna att anställa en barnflicka, säger däribland gisslandramat i konsertlokalen – Det rör sig om en gruppvåldtäkt på Varför låter du då en kvinna med slöja hon. Bataclan. 130 människor fick sätta livet till allmän plats inför andra människor. Det finnas med i serieboken? undrar jag. sammanlagt den dagen. Den 14 juli 2016 är otroligt chockerande. Jag känner både – Jo, eftersom det finns kvinnor som bär Priset startade en väg till succé kom en lastbil i hög fart och dödade ett ilska och sorg, säger Leila men påminner slöja ute i samhället, är det viktigt att inte på norgesbesøk? Boken har sålts i tiotusentals exemplar. 80-tal personer som var ute på national- om att män som utför sexuellt ofredande utesluta dem ur debatten, svarar hon. Leila Den toppade franska bestsellerlistan i fyra dagsfirande i Nice. När frågan är ställd, på kvinnor givetvis existerar även i euro- är förvånad över att man i Skandinavien veckor och låg placerad i 55 veckor. Leila svarar Leila oväntat så här: peiska länder. Men förr i tiden hade detta ofta har en mycket liberal syn på slöja. Hon var dock «bara» den 12e kvinnan på 113 år – Trots mörkret finns det så många inte kunnat ske i Marocko, säger Leila och tycker det borde råda debatt om förbud av att tilldelas Goncourt priset och «bara» den marockaner och marockanskor som stic- tänker på det oroväckande faktum att de slöja och andra religiösa kläder i skolorna. andra nordafrikanska författaren att få det, ker ut efter att ha gjort bra saker för vär- andra passagerarna på bussen struntade i – Det är väl självklart att man inte öppet efter landsmannen Tahar Ben Jelloun som lden. Leila vänder alltså det negativa till att ingripa för att hjälpa kvinnan. ska visa sin tro, tycker hon och tillägger tidigare vunnit med La nuit sacrée. Fast något positivt, när hon nämner flera fram- – Jag tror passiviteten har att göra med att särskilt barn och ungdomar bör skonas det tänkte hon inte på när det var prisut- trädande personer vid namn, liksom för- att vårt konsumtionssamhälle gått för från det. Hon anser att en muslimsk slöja, delning. Istället var hon rädd för att få ett fattaren Tahar Ben Jelloun. Nyligen sa’ långt. Leila menar att det vi köper och kon- en judisk kippa, eller sikhernas turban kan slag i magen när hon tog sig fram genom Ben Jelloun i Paris-Match: «Gemensamt sumerar har blivit viktigare än de handlin- orsaka konflikter folk emellan. en imponerande väg fylld av kameror och har Leila Slimani en bestämd önska att gar människan utför. – Därför bör de förbjudas i skolorna, En tematikk som setter et særskilt preg på af den aldrende forfatter Bergljot Hobæk selv og leste Det gamle testamente mens de Bergljot Hobæk Haff (1925–2016) var en av vår mikrofoner. berätta om livsviktiga saker. Det gäller säger hon bestämt. Fast hon anser att på Bergljot Hobæk Haffs forfatterskap er knyt- Haff kommer endelig skyggen af Ahasve- andre barna slo ball – «jeg hørte dem rope tids betydeligste norske diktere. Hennes romaner er preget av poetisk fantasi, lærdom og vidd, originale – Ja, jag var gravid och bar en fyra måna- insikten om kvinnor, våld, jämlikhet och Kroppen tyvärr en sexuell produkt gatan bör människor själva få bestämma tet til jødisk historie, tradisjon og identitet. rus selv til syne.» 2 vi vant, vi vant. Selv har jeg alltid syntes at fortellergrep og en egenartet tematikk som gjerne 3 der baby i magen, säger hon och ler. Leila rättvisa. Vi har visserligen olika livserfa- – Ja, och dessutom är det som om kvinn- hur de klär sig. I nesten halvparten av hennes i alt seksten Selv om Den evige jøde fra 2002 er det nederlaget er mer interessant enn seieren.» er knyttet til forholdet mellom det menneskelige og talar hela tiden snabbt och självsäkert. Ifrå- renheter men på sitt sätt har Leila och jag ans kropp blivit till en kommersiell pro- – Där kan man tolerera slöja, tycker hon. romaner er et jødisk motiv til stede i en eneste av Haffs verk som har et jødisk Som dikter står hun på tapernes side. det guddommelige. Mange av Haffs romaner henter gasätter inte sina ord, utan kör på. ändå upplevt samma saker. I synnerhet dukt. Det är förmodligen all porr och sex När jag i slutet av intervjun frågar förfat- eller annen form. Det har ulik betydning hovedtema, er det mulig å følge et jødisk Hun skriver helst om mennesker som majo- inspirasjon og handling fra 1500-tallets Europa. Hun debuterte med romanen Raset i 1956 og avsluttet – Jag tillägnar priset min mamma som gällande Marocko. Jag tänker på att det på internet, bio och TV som bidragit till taren om hon själv är troende, får jag ett og ulik relevans, men det er først i hennes spor fra tidlig i forfatterskapet. Det jødiske riteten opplever som fremmede og som er forfatterskapet med romanen Attentatet i 2004. tagit flyget till Paris. Det är hon som lärt mig där är nästan normalt att acceptera ojäm- denna utvecklingen, tror hon och inflikar barskt svar. nest siste bok, den historiske romanen Den har ulik betydning og ulik relevans, men utstøtt av fellesskapet. Noen er drevet på Mest kjent er hun antagelig for Renhetens pris älska att läsa och skriva. Vi träffas på ett kafé likhet mellan män och kvinnor.» att Marocko är ett av de länder som kon- evige jøde (2002), at motivet tar ut sin fulle i all hovedsak dreier tematikken seg om flukt eller ut på vandring, andre må leve i (1992) og Skammen (1996). Haff mottok en rekke i det kvarter hon bor i, inte så långt från stora sumerar mest porr på internet i världen. Vad tror du på? rett. Romanen utspiller seg i 1500-tallets hvordan jøder har vært eksponenter for eksil med falsk identitet, slik jødene har utmerkelser for sine bøker, blant annet Kritikerprisen i 1962 og 1996, Gyldendals Legat, Doblougprisen, affärsgatan Boulevard Haussmann i Paris. Videosekvensen med våldtäkts försöket – Det har du inte med att göra, säger hon Europa og handler om en forfulgt jødisk far, fremmedhet og utenforskap i eldre og gjort det i århundrer. Haff identifiserer seg «Även pappor och mammor, Det norske Akademi for sprog og litteraturs Ni som besökt i Paris vet säkert att det är där har bland annat uppmärksammats av fränt. Även om tonen är mycket bestämd, som sammen med sin unge datter vandrer nyere tid. Det jødiske kan inkarneres i med dem. I et intervju om Den evige jøde ærespris, Aschehougprisen, Amalie Skram-prisen, de många stora lyxvaruhusen ligger. Hon är bröder, imamer och företrädare hjälporganisationen Touche pas à mon på snudd till otrevlig så måste man sätta fra land til land. Han må skjule seg bak for- jødiske hoved- eller bipersoner i Den sorte kaller hun seg selv «en vandrende jøde», Brageprisen og Anders Jahres ærespris. punktlig till mötet. Vi anlände nästan sam- för rättvisa är ofta besatta enfant (Rör inte mitt barn). Många har in resonemanget i ett sammanhang. 1905 skjellige navn og yrker, inntil han til slutt kappe (1969), Heksen (1974), Renhetens pris og presiserer: «Jeg er litt av en vandrer, om tidigt. Leila tycker det är kallt denna mor- av att de unga kvinnorna engagerat sig för att ta reda på var den skapades i Frankrike lagen om trolöshet. vedkjenner seg sin identitet og våger å ta (1992), Skammen (1996), Den evige jøde, ikke fysisk, så i åndelig forstand».4 Med det gon och kommer klädd i en yllerock, trots förblir oskulder och de gör sitt filmats. Fouzia Assouli, ordförande för Staten och kyrkan skildes åt eftersom kato- «det farlige ordet jeg» i sin munn. Haff kal- eller ytre seg som esoterisk kunnskap og mener hun at hun ikke kan låse seg fast att det samma dag ska bli ca 20 grader. – Det en marockansk kvinnorättsorganisation licismen ansågs ha för mycket makt i samler boken en vandrerroman, hvis mål er livsvisdom (Heksen, Den evige jøde). Det i bestemte posisjoner og tankesystemer, yttersta för att försöka hålla här är ändå ingen riktig värme, tycker hon. har i sin tur försökt leta upp gärnings- hället och i det politiska livet. Därefter har å skrive en ny versjon av myten om den kan også komme til uttrykk som politisk men opplever at hun alltid er underveis Tacka vet jag solen i Marocko. Vi kommer kvar tjejerna och kvinnorna männen. trolösheten format invånarna att sällan ta evige jøde. kritikk og adresseres til staten Israel (Skam- og må videre, mot det ukjente. nu att småprata om lite av varje. i hemmet.» – Som tur är ger många kvinnor inte upp ställning för eller emot en religion. Tron Den evige, eller den vandrende jøde men, Den evige jøde). I alle disse verkene er Bevisstheten om alltid å være underveis så lätt. Som du ser, säger Leila och tittar mig tillhör varje människas privatliv. På så sätt er en velkjent typologisk figur i europeisk den jødiske tematikken åpenbar og mani- kan i en viss forstand karakteriseres som Vad kan norrmän om Marocko? Många vill utveckla Marocko djupt i ögonen, är jag inte ensam i Marocko förmodas inga konflikter blossa upp kring kunst og diktning i eldre og nyere tid. Figu- fest. Men jødiske elementer kan være mer jødisk. Selv om Guds lov er gitt en gang for – I Norge känner ni säkert inte till Marocko Leila Slimani pratar även om ett par fram- om att slåss för alla anonyma kvinnor som religionsfrågor, vilket kanske vår oroliga tid ren har sitt opphav i sagnet om Ahasverus, umerkelig til stede. Det gjelder først og alle på Sinai-fjellet, er jødedommen alltid lika bra som vi känner till er! Ni i norr bör stående marockanska vetenskapsmän själva inte har chansen att hamna i strål- idag kan tjäna på. en skomaker i Jerusalem, som ble dømt fremst romanen Bålet (1962), men et jødisk innstilt på å bli konfrontert med nye situ- veta att vi i syd är mycket öppna. Vi läser samt om Marockos nya «musikdrottning» kastarljuset, till skillnad från mig. I Leila – Det är genom att inte öppet visa sin til en evig og pinefull vandring, fordi han perspektiv kan også spores i romanen Liv asjoner og nye spørsmål og fortolkninger.5 internationella tidningar. Vi lyssnar på Oum. Nyligen gav sångerskan Oum mig en Slimanis lilla men hittills framgångsrika religion som man bäst försvarar det kon- nektet Jesus å hvile seg mot hans husvegg (1958). I disse tidlige romanene fremtrer det Men, som den ovennevnte rabbiner Mel- musik från hela världen, alltså inte bara intervju. Jag plockar fram en selfie tagen på produktion märks även den tecknade fessionslösa samhället och därmed undvi- på veien til Golgata da han kom opp Via jødiske i henholdsvis symbolets og mytens chior skriver, kommer man ikke nødven- på amerikanska artister. Vi tittar på TV från Oum och mig vid det tillfället och visar det. Serieboken Paroles d’honneur – «Heders- ker svåra konflikter, säger Leila Slimani . Dolorosa bærende på sitt tunge kors.1 I Nor- form. Så vidt jeg vet har ingen kritiker fes- digvis frem til et svar. Det er ikke i overens- hela världen och likadant är det angående – Oum är så vacker. Hon bär med stolt- ord». Tecknade serier är en stor konstart i den har Ahasverus-motivet et relativt stort tet seg ved noe som helst jødisk i de to ver- stemmelse med jødisk tradisjon å utarbeide filmen värld. När vi går på kino väljer vi het traditionella marockanska smycken, Frankrike. Leila har skrivit berättelsen som nedslagsfelt i dansk litteratur, fra Baggesen kene, men etter mitt skjønn gir de tydelige faste dogmer, selv ikke i viktige trosspørs- inte tvunget en produktin från Hollywood kommenterar Leila. På fjärde albumet är inspirerad av «Sex och lögner, Maroc- til Blixen, og motivet er viet en god del opp- signaler om den innlevelse i jødedommen mål. Karakteristisk for jødedommen er der- eller från Frankrike. Hon menar att detta «Zarabi» blandar sångerskan Oum vär- kos sexuella värld» och Laetitia Coryn har merksomhet i dansk litteraturforskning. som skulle komme sterkere til uttrykk i for at den ikke stagnerer, men er «stadigt har gjort de intellektuella nordafrikanerna ldsmusik med jazz. Inspelningen är gjord tecknat bilderna. Även den handlar om det I svensk litteratur er det representert i min- Haffs senere verk. fremadskridende».6 Ifølge den norske teo- mycket allmänbildade. Från Norge känner i den lilla ökenbyn Mʼhamid El Ghizlane förtryck som kvinnor ofta får utstå samt dre grad, men det er behandlet av betyde- logen Thorleif Boman er den jødiske for- hon till landets goda ekonomi, oljan, män- i Sahara. Skivan är tillägnad kvinnorna att den bryter mot tabun som handlar om lige diktere som Strindberg, Lagerkvist og «Jeg er litt av en vandrer» ståelse av verden futuristisk og dynamisk, niskornas tolerans och att man accepterat i byn. kvinnors sexualitet. Tunström. I norsk litteratur har motivet Haff bodde mange år i Danmark og var preget av at noe hele tiden er i bevegelse; migration. – För att hitta en utväg ur fattigdomen nærmest vært fraværende i så vel skjønn- godt kjent med den danske Ahasverus-tra- historien er lineær og kan leses som Guds – Det är saker som vi beundrar mycket har många av dem börjat väva mattor där, Kräver oskulds intyg litteraturen som i litteraturforskningen. disjonen. Hun interesserte seg også for pågående prosess – dette i motsetning til hos er, säger hon. – Men givetvis var Utøya berättade Oum för mig under mötet. Vi Leila berättar om läkare som regelbundet Det er derfor ikke til å undre seg over at det jødiske miljøet i København, hvor den greske forståelsen, som er statisk og en mycket hemsk händelse, säger hon kort. lyssnar kort på den inspelningen. Kvinn- har blivande äkta män som patienter och HaffsDen evige jøde vakte større interesse den karismatiske overrabbiner Bent Mel- syklisk, basert på at historien gjentar seg.7 Leila övergår till att tala om sin farbror som orna i ökenbyn väver mattor med hjälp av som kräver ett intyg för att bevisa att deras i Danmark enn i Norge, og at det måtte en chior gjennom en mannsalder var den sen- Bomans teologiske arbeider har vært vik- studerade handelsekonomi i Stockholm på gamla använda kläder och slitna tyger. De blivande hustru fortfarande är oskuld. – Det dansk litteraturforsker til for å plassere trale skikkelse. Men fascinasjonen for den tige for Haffs forståelse av jødedommen, 1960-talet. Hon tar fram mobilen och visar satsar på återvinning. är ett hemskt sätt att förtrycka kvinnor på verket i dets rette sammenheng. I sin anto- jødiske verden hadde hun med seg hjem- og særlig av forholdet mellom jødedom og ett gammal foto taget vid kajen i Gamla – Alltså har man en massa gamla klä- och det är inte klokt att många marockan- logi om jødiske elementer i danske littera- mefra, oppvokst som hun var i et strengt kristendom. Boman søkte å påvise kristen- Stan. Leilas farbror har en «fez» på huvu- der hemma som ingen längre vill använda, ska män enbart vill gifta sig med en oskuld. tur påpeker Mogens Brøndsted at Ahasve- kristelig miljø, hvor «Jødeland» var et hjem- dommens karakter av blandingsreligion, det, alltså en röd hatt med toffs. kan man skicka dem till byn och så väver Men hon säger att de inte är ensamma om rus-skikkelsen glimrer ved sitt fravær i den lig geografisk sted og Bibelen obligatorisk bestående av to religionstyper: en jødisk – Han måste ha varit en exotisk syn för kvinnorna en matta av dem, berättade detta tänkandet, som hon kallar för gam- norske bokheimen helt frem til 2002, men lesning. For Haff var Bibelen lystlesning. og profetisk skapelsesreligion som jøden Stockholmarna på den tiden, säger hon sångerskan Oum, en viktig kulturambas- malmodigt och förlegat. så skjer det noe: «i en bred historisk roman Hun forteller at hun som liten satt for seg Jesus ble født inn i, og en frelses- og for- 18 Jerusalems skomaker på norgesbesøk? Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Jerusalems skomaker på norgesbesøk? 19 løsningsreligion, som var en religionstype hevder at enhver vel gjennomført roman Fortelleren gir seg så til å skildre massesug- som grekerne hadde større sans for.8 I den formidler en utopi, en visjon av tilværelsen gesjonens psykologi og antyder at grufulle dypt personlige roman Skammen lar Haff slik den kunne være.20 I hennes egne roma- begivenheter vil finne sted: hovedpersonens far og overjeg, den fiktive ner er utopien knyttet til forsoning mellom presten Vemund Hov, «låne» både teologisk motsatte, fiendtlige eller fremmede posi- Ja, slik kom ondskapens forutanelse inn vingeflukt, faglig profil og doktorgrad av sjoner, herunder forholdet mellom jøde- i verden, men ennå kan det gå måneder Thorleif Boman.9 dom og kristendom. I romanen Skammen før den finner sin utøver og sitt offer. kommer en slik forsoning i stand gjennom I mellomtiden vil det bre seg en forvir- Håp og forsoning det sene ekteskapet mellom prestedatteren ringens ånd blant folk som ellers har en Generelt kan man si at tiden fra slutten Idun, og den jødiske legen Aron, som hun sunn dømmekraft. Forferdelsens dag vil av 1950-årene og et par tiår fremover var forrådte som barn. Deres kjærlighet blir bli forberedt ved umerkelige forskyv- en periode da nordmenns interesse for også et symbol for håpet om en mulig over- ninger i bra menneskers tankegang. Og jødisk religion, jødiske skikker, synspunk- skridelse av politiske motsetninger, som i når dagen kommer, vil alle står frem ter og holdninger var stigende, og Thor- denne romanen utstrekkes til den politiske i flokk, og vilkårlige ting som solens leif Boman var en av dem som tydeligst situasjon i Israel i 1990-årene. høyde på himmelen. Vindstyrken og representerte denne voksende interessen.10 (De romanene jeg skal ta for meg i det luftens fuktighet vil bestemme ødeleg- Både høyre- og venstreorienterte forfattere følgende kom under den Israel-sympati- gelsens omfang. (s. 11). og intellektuelle var sympatisk innstilt til serende epoken etter krigen, lenge før det jødene og opprettelsen av staten Israel. Da kom på tale å kritisere staten Israels poli- Den «forferdelsens dag» det siktes til er foreningen Norge-Israel ble dannet høsten tikk i Midt-Østen. De innslagene jeg tolker dagen det brenner i huset til skomakeren. 1948, var det med den kulturradikale forfat- som jødiske i de to romanene er positivt ter Odd Bang-Hansen som formann.11 Fra preget av denne holdningen.) Imitatio Christi midten på 1950-tallet og et par tiår frem- Handlingen i Bålet tar form av en allego- over var en god del jødiskinspirert tanke- Frøken Melchior og regnbuen. Et jødisk risk kamp mellom det gode og det onde. gods i omløp i norsk åndsliv. Filosofiske perspektiv på romanen Liv Det gode er representert ved skomakeren skrifter av hasidisten Martin Buber, mar- Fra Haffs debutroman Raset (1956) – en tra- og det onde ved en annen nykommer i xisten Ernst Bloch12 og den jødisk-kristne gisk ekteskapsroman – er det intet jødisk å bygda, sjarlatanen herr Allan. Mellom dem Gabriel Marcel ble oversatt til norsk og melde, men i den andre boken, Liv (1958), står lærerinnen, verkets anonyme hoved- debattert i vide kretser. 13 Også jødisk dikt- åpnes et mulig jødisk perspektiv på gløtt. person, som både er ond og god. Ingen av ning ble kjent i Norge i disse årene, eksem- Boken er en realistisk og psykologisk roman dem er realistiske romanfigurer. Lærerin- pelvis ble nobelprisforfatteren Nelly Sachs’ om den foreldreløse skolejenta Liv. Hun er nen hører helst hjemme i et hekseeven- Eli, et mysteriespill om Israels lidelse og vill, vakker og best i klassen, men hun står tyr. Herr Allan er en farsefigur med lav- diktsamlingen Rekviem for Israel gjendik- utenfor et hvert «normalt» fellesskap og er komiske, diabolske trekk og kan minne om tet av Åse Marie Nesse og vakte beundring klassens mobbeoffer. Liv vokser opp hos middelalderens karikerte djevelskikkelser. i poesikretser. Nesse, som sto Haff ganske to lesbiske tanter. De adopterte henne da Han har negler som små hestehover, voks- nær, markerte seg som en betydelig huma- hun var i treårsalderen og innbiller henne blekt ansikt og forfører bygdefolket med nist og en sterk talskvinne for mennesker at foreldrene døde mens hun var spedbarn. sine sensuelle, slangeaktige bevegelser. som blir trakassert og forfulgt.14 Men sannheten er at Livs far er en ukjent Men så har han også en fortid som bal- Bøkene til de ovennevnte jødiske for- størrelse, og moren sitter i fengsel for drap. lettmester og førstedanser i «den berømte fattere målbærer et metafysisk preget Liv føler en dyp lengsel etter morens kjær- Fisto-balletten» (s. 107). Til slutt rir han fremtidshåp, næret av en utopisk lengsel lighet, som hun har en slags emosjonelle seg nord og ned i den uhyggelige myra etter en bedre verden. I samme ånd virket minner om. Savnet sitter i kroppen som et som omgir bygda. Den ondes antipode, kjente jødiske humanister som var bosatt sug, og hennes «prosjekt» er å komme til skomakeren, kan nok kalle på latteren med i Norge og gjorde seg bemerket i offentlig- klarhet i hvem hun egentlig er. sine uvanlig korte ben, digre overkropp og heten, som forfatteren Max Tau og psy- Den eneste i skolemiljøet som viser et hår som står som «en hjelm av bjørne- kiateren Leo Eitinger, begge flyktninger. henne forståelse er skolens gamle besty- skinn om det lysende ansiktet». Men sko- I 1969 kom den jødiske Holocaust-forfatter rerinne eller rektor, frøken Melchior. Nav- makeren fremstilles i en opphøyd atmos- og fredsprismottaker Elie Wiesel til Norge net Melchior er hebraisk og betyr «Gud er fære av tragedie. Han har et ansikt som er for første gang – på Åse-Marie Nesses for- mitt lys». Åtteåringen Liv er i begynnelsen merket av smerte, men som lyser av god- anledning – og ble en stor norgesvenn.15 En redd for frøken Melchior. Det er noe skrem- het og uskyld: The Wandering Jew and the Last Judgement, gravert av Felix Jean Gauchard (Creative Commons licence). fellesnevner for alle disse jødiske forfatte- mende og fremmed ved hennes fremtoning, res bestrebelser var troen på menneskever- noe som vipper mellom dyr og engel. Hun Det utgikk et lys fra denne merkelige det, respekten for livet og lengselen etter likner en ørn i ansiktet og har hender som mannen som måtte overstråle hans forståelse på tvers av etniske og religiøse klør. Det digre, tørre håret er som en fjær- menneskelige skavanker, hvis han skillelinjer. Utover deres personlige jødiske manke, og hun er drapert i en pelscape hadde noen. Hans blikk var rent og trosholdning var de opptatt av det Max Tau som «nådde helt til skrivebordet og var to ser hun opp profeten Jakobs tolv sønner, nes innerste bolig – den røde strømmen, Livs ønske med tegnet er at det skal tjene kjærlighetssymbol, tegnet for «Kjærlighe- myrer og fjell. Steds- og miljøskildringen er blått og kjente ingen krenkelse. Han kalte en «konfesjonsløs forsoning» mellom sammenfoldede vinger […]» (s. 61). Livs før- forlengs og baklengs. den gule strømmen, den hvite, den blå. barmhjertighet og nåde, for det skal være ten. Den eneste. Den store. Regnbuen fra knapp og stilisert, noe i likhet med Vesaas’ satt fastnaglet til sin høye krakk som et jødedom og kristendom, en slags humanis- ste møte med frøken Melchior utspilles på Til tross for det lyset som omgir henne, (s. 166). «alle de fattige menneskers tegn»: evighet til evighet. Alle menneskers leng- senere romaner. Tittelen henspiller på et bilde på opphøyet menneskelig skrø- tisk inspirert økumenikk. 16 rektorkontoret og er en av romanens mest er frøken Melchior for mye av en biperson sel. Den levende strøm gjennom alle ting.» brennende hus. Det er huset til skoma- pelighet. Han manglet bare naglemer- Slike holdninger løp parallelt med rørende scener. Det har seg slik at Liv alene til å være noen egentlig lysbærer i romanen. Mens hun maler, opplever hun en iden- Et lite barn skal se på det og le. En olding (s.158). Romanen toner ut i et tablå som står keren. En dag kommer han vandrende til kene på hendene etter tidligere lidelse, strømninger i tiden. Etter nazismens fol- har fått skylden for en uanstendig lek som Det skal også vise seg at hun er en tragisk titetsbekreftende nærhet til den ukjente skal famle over det med øynene og felle i lysets og kjærlighetens tegn: «Hans ansikt bygda, hvor han etablerer seg som en dyk- for at han hadde lidd meget, kunne en kemord på jødene midt i et «kristent land» alle jentene har vært med på. Hun venter skjebne. Etter at hun flere år senere tar livet moren: en tåre på det. En landstryker skal legge mot hennes ansikt. Hans hender mot hen- tig håndverker. Men onde krefter er satt i likesom ane. (s. 32). inntraff en pinefull selvransakelse i ulike på skjenn, men bestyrerinnen forstår at det av seg for egen hånd, forstår Liv at denne det i gresset og si til sommerfuglene at nes hender. Trærne rekker sine grener mot spill. Skomakeren blir mistenkeliggjort og kirkesamfunn. En ny økumenisk holdning er begått en urett og sier: kvinnen har vært en ensom og ulykkelig Det var som en dør åpnet seg for henne. det er en stor, levende blomst». (s. 166). dem. Solen sine stråler. Alle tings begyn- demonisert, og det kulminerer i at huset En slik karakteristikk, som spiller på sjele- til jødedommen kom til uttrykk i uttalelser sjel, en fremmed, en outsider, slik som hun Hun kjente at hun ble til. – Mor, hvisket nelse.» (s. 251). hans stikkes i brann av en opphisset mobb. lig renhet, naglemerker og lidelse, gjør det fra ulikt kirkelig hold. Lutheraneren Thor- «Du kan gå ned nå – barnet mitt. «Bar- selv. Lyset eller visjonen kommer her sna- det i henne. Da hånden hennes ble stille I den jødiske symbolverden står regnbuen Historien fortelles i ettertid av en nærliggende å se en Kristus-figur i skoma- leif Boman og den katolske pater Hallvard net mitt», sang det i meg. – Det er det rere til uttrykk i form av et tegn eller et sym- lå det et bilde foran henne på bordet. – fordi den inneholder alle farger – som et Jerusalems skomaker på Norgesbesøk. instans som er nesten påtrengende nær- keren. I samme retning peker hans omsorg Rieber-Mohn fremholdt begge betydnin- aldri noen som har sagt til meg før. Jeg bol. Livs søken etter å komme til rette med Hun løftet det opp og tok det inn til symbol for Gud, og synet av den ledsages i Et jødisk perspektiv på romanen Bålet værende i teksten, og som spiller rollen som for barn og evner som «healer». Han lar gen av Jesu jødiske opprinnelse og slekt- fikk lyst til å klemme meg inn til henne sin identitet har nemlig en spekulativ og seg. – Barnet mitt, hvisket hun. Hun ortodoks jødedom av spesielle velsignelser Haffs prisbelønte23 roman Bålet (1962) en lokalkjent inkvisitor og taler med profe- skolebarna leke i verkstedet sitt og gir dem skapet mellom jødedom og kristendom. og få henne til å si det igjen.» […] Og var «filosofisk» side. Et høyere mål for hennes la det ned på bordet og så på det. – Alle (brakhot).21 Men fordi regnbuen fremviser representerer et brudd med realismen i tisk autoritet. Boken åpner med et forvar- små pedagogiske oppgaver, og han helbre- Begge ivret for at kristne og jøder måtte det klokker som ringte inni meg da hun søken er å finne et universelt symbol, som menneskers tegn? spurte hun seg selv. hele det komplette fargespekteret, symbo- hennes første bøker. Roman står det på sel om ondskap. Det fortelles en passant at der ungjenta Marja for hennes plagsomme komme på talefot med hverandre og forso- sa det». (s. 65–66). hun kaller «alle menneskers tegn». Intet (s. 166). liserer den også menneskelig mangfold og tittelbladet, men boken er heller et slags en eller annen har forsnakket seg og brukt eksem. Han tar seg nesten ikke betalt for nes. Det er karakteristisk for den rådende mindre. Liv har anlegg for å tegne, og i en humanitet. Regnbuens viktigste symbol- moderne eventyr, eller en fabel med skjær ordet «ondskap, og således ... skomakerarbeidet og gjør gratis håndverk- stemningen at Boman dediserte sin siste Om frøken Melchior er av jødisk slekt, rus av inspirasjon maler hun – «skjelvende Her hører vi et ekko fra scenen på rektor- funksjon er imidlertid at den er et tegn på av legende eller lignelse. Som mulige for- stjenester for folk i bygda. Like fullt vekker store avhandling17 til Max Tau, den utrette- sies ikke direkte, men i teksten antydes motstandsløst» – symbolet frem med pen- kontoret mange år tidligere, da frøken Mel- forsoning mellom himmel og jord: Etter bilder har vært nevnt Selma Lagerlöfs nevnt et ord som ikke hører hjemme her, denne virksomheten i det godes tjeneste lige jødiske talsmann for forsoning mellom en metonymisk sammenheng (sammen- sel og farger, som en fantastisk regnbue: chior kalte Liv for «barnet mitt» og fikk syndfloden inngikk Gud en pakt med men- legender og Karen Blixens eventyrnovel- og dermed foregrepet begivenhetenes hat og mistenksomhet: Han var «et av disse konfesjoner og trosretninger.18 heng som går på nærhet) mellom rektoren klokker til å ringe inne i henne. neskene om at det ikke skulle komme noen ler. I likhet med dem er Bålet fylt av en gang. Det lar seg ikke tilbakekalle, og fra menneskene som overalt får liv og legedom Dette er tanker som virket sterkt i tiden, og en jødisk tematikk: rett etter besøket på Jeg lever, akkurat nå lever jeg. Og nå. Scenen med regnbuen er vanskelig å syndflod mer, og som tegn på denne pakten tett stemning og gjennomvevet av enkle nå av vil denne verdens ondskap henge til å blomstre om seg», men som kommer og som er rikelig representert i det bibliotek rektorkontoret er Liv tilbake i klassen hvor Og nå. Kom og dans med meg, kom alle uttyde, men den har karakter av epifani satte han regnbuen på himmelen.22 symboler. Handlingen er ikke tidfestet og som en anelse i den bleke luften over til å oppleve her som overalt ellers, at det Haff etterlot seg.19 De gir også gjenklang i det undervises i Det gamle testamente, og menneskers gråt og glede og dans med og kaster et kjærlig lys over romanens Regnbuen brukes både i denne romanen utspiller seg i et åpenbart norsk miljø på skogbrynet, klebe til godtfolks skosåler aldri er «velkomment å kaste sitt lys på det hennes romaner. Hun tror på utopien og som den mest bibelkyndige i klassen ram- meg. Så kom de strømmende fra hen- grunnleggende identitetsproblematikk. og i andre av Haffs romaner som et mektig et lite tettsted i et avstengt landskap med når de går langs landeveien.» (s. 10).24 verkbrudne i menneskeslekten.» (s. 40). 20 Jerusalems skomaker på norgesbesøk? Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Jerusalems skomaker på norgesbesøk? 21

I resepsjonen av Bålet blir skomake- i dette verket fra 1962 er teksten overdrys- De ikke ta av dem skinnluen her inne i dom, ved å la dem «gå opp i» skomakerens Hølmebakk og Sigmund Mjelve, se Øystein ren unisont sammenliknet med Kristus set av metaforiske signaler om ild og brann. varmen?’ sier lærerinnen og får barna til lidende og lysende skikkelse, kanskje som Rottem: Etterkrigslitteraturen Bind 1, Oslo. Cappelen, 1996, s. 282, 290 og Øystein og tolket som en representant for den type Handlingen utspilles gjerne i skumringen, å skoggerle.» (s. 95.) Mobbingen når nye et uttrykk for det ønske om en fellesreligiøs Rottem: Etterkrigslitteraturen Bind 3, Oslo. fromhet som er blitt kalt imitatio Christi, når himmelen gløder av solnedgangen. høyder når hun foregir å forsvare skoma- dialog som lå i tiden da hun skrev romanen. Cappelen, 1998, s. 290. Kristi etterfølgelse.25 Dette poeng var et I verkstedet sitter skomakeren opplyst av keren mot barnas latter: «Skomakeren kan Med dette synes hun å ta et tematisk grep 14 Se Elisabeth Vallevik Engelstad: Åse-Marie fast refreng i anmeldelsene da verket kom den røde ilden på gruen, mens skyggen da være like bra fordi håret hans likner på som tangerer Pär Lagerkvists tolkning av Nesse. Eit poetisk liv. Det norske samlaget, 2010, s. 187. Engelstad, 2010, s. 187. 26 34 ut og er blitt fulgt opp i Haff-studier og i hans tegner seg illevarslende mot tømmer- en dyrepels» (sst.). Ahasverus-motivet i romanen Ahasverus 15 Se Guri Hjeltnes’ intervju med Wiesel i litteraturhistorien: «At skomakeren repre- veggen. Ved dette synet fornemmer en føl- Et kjennetegn på at ondskapen har fått död. I Lagerkvists verk stilles den lidende Aftenposten 27. 01. 2014, http://www. senterer det gode og er tenkt som en slags som og oppvakt guttunge på stedet at noe innpass i bygda er at folk er blitt mistenk- Ahasverus og den lidende Kristus på linje aftenposten.no/kultur/--A-lytte-til-et-vitne-er- Jesus-skikkelse i miniatyr er overtydelig».27 ondt er i gjære, og plutselig roper han «med somme overfor alt som er fremmed. Usik- som to brødre, begge som uskyldige ofre a-bli-et-vitne-96989b.html 16 Hallvard Rieber-Mohn, Max Tau-bok – en Det kan se ut som om kritikerne har asso- en stemme som likesom ikke var hans egen: kerheten omkring skomakerens opphav for en nådeløs gud: «Han offrar människor. skjebne i tiden. Oslo. Aschehoug 1976 s. 37. siert Haffs skomaker med tittelfiguren i «Det henger noe over deg, skomaker!»». blir brukt mot ham, og folk spør seg: […] Jag vet det, jag som har släpat på hans 17 «Die Jesus-Überlieferung im Lichte der Leo Tolstojs berømte novelle «Den gamle (s. 42). Når brannen endelig inntreffer, lyder förbannelse igjenom tiderna, släpat på den neueren Volkskunde» (1967). skomaker», en skikkelse som ofte er blitt et «forferdelsens rop» mot himmelen, men Var det da noe ved denne mannens som du på ditt kors, men mycket längre än 18 Johan B. Hygen: «Minnetale over sogneprest dr.theol. Thorleif Boman», i Thorleif Boman: 38 tolket som en typisk Kristi etterfølger. Om «da himmelen bøyde seg ned og svarte, var vesen som forutsa at han ikke hadde du.» Det er når Ahasverus innser at det Jødenes Messias, Grekernes Kristus: et forsøk dagen arbeider han flittig, og det lille han den farvet rød og menneskenes rop ble til slått seg ned her for godt? Og var det ikke var Kristus som fordømte ham på Via på å se de religiøse følger av kristendommens har deler han med de fattige som kommer en påkallelse av blod og ild.» (s. 158). kanskje tross alt en liten flakking i hans Dolorosa, at han løses fra forbannelsen og overføring fra jødisk til gresk miljø, Idé og innom verkstedet. Om kvelden leser han i Noe av det som særkjenner Haffs blikk som røbet at han ikke var kommet finner hvile i døden. Likevel gir ikke Lager- tanke, ved Asbjørn Aarnes og Egil A. Wyller (red). Tanum-Norli 1981, s. 186. Bibelen, og hans høyeste ønske er å møte Ahasverus og gjør ham forskjellig fra de vandrende hit av fri vilje?» (s. 33). kvists roman opp troen på at det hellige 19 Nynorsk antikvariat i Tvedestrand, som Jesus. Men slik får han oppfylt ønsket sitt, gjengse versjoner av skikkelsen, er at han finnes i livet selv – «bortom gudarna, bor- har ervervet Haffs boksamling, melder i for frelseren selv har vært hos ham i de fat- er en yngre og «mandig» mann og et helt Dette er en holdning som er kjent i anti- tom allt som förfalskar och förråar det.» 39 mars 2017 at den inneholder svært mye tige menneskenes skikkelse. igjennom godt menneske. Denne varianten semittismens bilde av jødene, hvor usik- Om Haffs Ahasverus ender i døden eller jødisk litteratur og religiøst debattstoff fra etterkrigstiden, Skomakeren i Bålet har nok viktige poe- finnes det belegg for i den første bevarte kerheten omkring deres navn og nasjon i himmelen, gir romanen ikke beskjed om. 20 «Ekstratekster» i Hobæk Haffs Beste. tiske likhetstrekk med den kristne kolle- danske versjonen av Ahasverus-myten, en blir brukt mot den, som et bilde på deres Men etter mitt syn er det ikke urimelig å Gyldendal. Oslo 2005, s. 759. gaen hos Tolstoj, men etter min oppfatning tekst som Haff trolig har benyttet seg av. forvirrede og målløse vandring.35 Forbudte oppfatte skomakerens avsluttende vand- 21 Groth, 2000, 106. kan Haffs skomaker like gjerne tolkes som Den ble trykt i 1631 etter et tysk forelegg fantasier får friere spillerom: ring mot lyset i et utopisk perspektiv, som 22 Og Gud sa: «Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende en figurasjon av Jerusalems skomaker. Hvis fra 1602 og ble gjenopptrykt i Danske Folke- et uttrykk for forfatterens ønske om den som er hos eder til evige tider: Min bue det er en holdbar hypotese, kan denne figu- bøker (1915). Her dukker den evige jøde Men hvem har ikke i sin innerste fantasi «konfesjonsløse forsoning» mellom jøder setter jeg i skyen, og den skal være et tegn ren i romanen fra 1962 betraktes som en opp i Hamburg i 1547 i skikkelse av en fat- sett et uskyldig menneske bli hudstrø- og kristne som i etterkrigstidens Norge på pakten mellem mig og jorden.» Første mytisk forløper til tittelpersonen i roma- tig, bedrøvet, ung pilegrim med langt hår ket for sin renhets skyld? Det er en tanke utgjorde et felles håp. Mosebok 9.12–13. 23 Kritikerprisen 1962. nen Den evige jøde fra 2002, førti år senere. og lang kjortel. Han presenterer seg som vi åpent tar avstand fra, men den fyller 24 Alle henvisinger er til Bergljot Hobæk Haff: Ahasverus, en skomaker fra Jerusalem, som vårt indre med en het og skremmende Bålet. 1962. Gyldendal. Haffs anvendelse av myten om Ahasverus etter å ha vist Kristus bort fra huset sitt, ble vellyst. (s.132). 25 Det er en søken etter fullkommenhet som I hundrevis av år har folketroen hevdet at vitne til Kristi lidelse på korset. Ved dette skal oppnås ved å etterlikne den fattige og lidende Kristus Idealet er beskrevet Ahasverus fremdeles vandrer omkring og ble han fylt av anger og trang til å bøte for Men om skomakeren enn var blitt forfulgt av Thomas à Kempis i hans håndbok for er blitt sett på det ene eller det annet sted. synden. Når han nå er dømt til evig vand- og jaget, «så hadde forfølgelsen aldri klart åndelig liv, De imitatione Christi, et sentralt Motivet er blitt brukt med såvel filosemit- ring, er det for å være et levende vitnes- å trenge inn til det innerste i hans vesen» 1 Ideen er trolig basert på Matteus 16, 28: verk i kristen litteratur siden 1400-tallet. tisk som antisemittisk fortegn.28 Ahasverus byrd mot jødene, så de ikke skal glemme (s. 95). Hans uberørthet av ondskapen pro- «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som Kunnskapsforlagets religionsleksikon 1992, s. her står skal ikke smake døden før de ser 304. er for det meste en eldre mann med kaftan sin skyld i Kristi død og gjøre bot. voserer det mørke begjæret ytterligere: for Menneskesønnen komme i sitt rike», Bente 26 Bare Trønder-avisa, 25.10.1962 assosierer og langt, pistrete hår. Han kan opptre som Men i denne teksten finnes et ekstra det er slike ansikter som skomakerens som Groth: Jødedommen. Pax forlag 2000, s. 148. skomakeren med en «evig vandrende jøde». stakkars tigger, som romantisk helt, som innlegg som er viktig i sammenheng med «kalles uberørte, og som denne verdens 2 Mogens Brøndsted: Indledning til Ahasverus. 27 Rottem, 1996, 444. Rottem følger opp med pilegrim og – i antisemittisk propaganda – Haffs romanskikkelse. Det peker i forson- ondskap ønsker å se pisket til blods». (s. 95). Jødiske elementer i dansk litteratur, Udgivet en hovedoppgave som hevder at «likheten af Mogens Brøndsted. Redigeret av Maria med Kristus-skikkelsen er tydelig og tilsiktet», som en demonisk figur.29 Som kjent var kob- lig og projødisk retning og hevder at Gud Rett før ildspåsettelsen kaster herr Allan Davidsen . Odense 2007. Syddansk Jørgensen 1977, s. 42. lingen mellom Kristi pine og død og jødenes vil Ahasverus vel: «Thi hand haffde angret og lærerinnen en siste og avgjørende mis- Universitetsforlag s. 54. 28 Som bærende metafor er Ahasverus «kanskje angivelige skyld et yndet element i propa- sine Synder / oc hues [hva] hand wuitterlig tanke over skomakeren: at han utnyttet 3 Intervju med Harriet Eide, Dagbladet det beste eksempel på sjablongens betydning gandaen mot jødene. Tidvis kan Ahasverus haffuer giort / det haffuer hand Gud affbe- Marja seksuelt da han helbredet henne for 04.05.2002, s.19. i sementeringen av forestillingen om 4 Ibid. Haff gir sin egen vekslende jødenes kollektive identitet under vekslende komme mennesker til hjelp, men folk blir den [bedt om tilgivelse for]».33 eksem. Ungjenta blir hardt presset i forhør, dikteridentitet et slags «jødisk» tilsnitt: «Vi religiøse og sekulære fortolkningsregimer», forferdet når de hører hvem han er. Uan- I denne teksten blir Ahasverus forstått men på utspørringen svarer hun ganske forfattere tvinges også til mange identiteter, skriver Håkon Harket i Trond Berg Eriksen, sett moralsk fortegn er likevel storheten ved som en lysende ren og uskyldig sjel. Med enkelt: «Han bare så på meg, han lyste på snart den ene, snart den andre. Mann, kvinne, Håkon Harket, Einhart Lorenz: Jødehat. den evige jøde hans isolasjon og utskillelse sin vandring skal han vise verden at uten meg. Det var det eneste han gjorde!» (s. 155). noen ganger ung, noen ganger gammel. Ja, Antisemittismens historie fra antikken til i dag, på mange måter er jeg selv en vandrende Oslo 2005, s. 256. fra fellesskapet og allmennmenneskelige Guds kjærlighet og uten menneskelig felles- I Marjas svar gjenkjennes ordlyden i den jøde». 29 Krohn 2000, ibid. kår, og slik er han en figur så å si skredder- skap har menneskene ikke noe sted å gjøre såkalte aronittiske velsignelse, et formular 5 Bente Groth: «Innledende essay» til Jødiske 30 Jf Liv Bliksrud: «Anarkisme og latter. Et sydd for Haffs poetikk.30 Som nevnt kjente av seg. som avslutter gudstjenestene i den norske skrifter, Verdens hellige skrifter, De norske forfatterskap på sidelinjen, Bergljot Hobæk hun Ahasverus godt fra dansk litteratur, og kirke: «Herren velsigne deg og bevare deg. bokklubbene, 2002, s. X Haff fyller 90 år», Vinduet 4/2015, s.125–126. 6 Bent Melchior, «Forord», Hanne Trautner- 31 Verket inngår i en serie på fire romaner mens hun arbeidet med Bålet, var motivet En vandrer mot lyset Herren la sitt ansikt lyse over deg og være Kromann: Jødedommen, Politikens Forlag Sibyllan (1956), Ahasverus’ död (1960), nylig blitt aktualisert i den svenske dikte- Slik jeg ser det, er det er i dette perspekti- deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og København 1983, s. 5– 6. Pilgrim på havet (1962) og Det helige landet ren Pär Lagerkvists roman Ahasverus’ død vet, som en bærer av lyset, at Bålets sko- gi deg fred». 36 Ved Marjas svar løftes sko- 7 Per Bjørnar Grande: Utviklingsoptimisme. (1964). Jfr.Andreas Skartveit: Gud skapt i (1960).31 maker synes å falle på plass i en helhet av makeren selv inn i lyset. Antropologiske, filosofiske og teologiske menneskets bilete: Ein Lagerkvist-studie, Oslo perspektiver omkring historisk utvikling. 1966. Det norske Samlaget Ser vi på det episke forløpet i Bålet, blir mening. Det er verkets forteller som tolker Etter brannen opptrer skomakeren en Vidarforlaget 2015, s. 74–75. 32 Hekse- og kjetterbål tematiseres i Heksen det tydelig at Haff har gestaltet skomake- skomakeren for leseren, og det som stadig siste gang som en representant for lysets 8 Jf. Thorleif Boman, Jødenes Messias og (1974) og Sigbrits bålferd (1999) og ren i Ahasverus’ arketypiske rolle, som den understrekes, er det lys som omgir ham. krefter. Den halvtullete Gamle-Johannes grekernes Kristus : et forsøk på å se de Holocaust i Skammen (1996). ensomme vandrer. Han er en anonym og Selv når han blir utsatt for forakt, bevarer forteller at han var øyenvitne til at skoma- religiøse følger av kristendommens overføring 33 Fra Sandru Beskriffuelse Om en Iøde / som fra jødisk til gresk miljø, Idé og tanke, ved vaar Fød oc Baaren til Ierusalem / ved Naffn hjemløs skikkelse, som etter å ha blitt utsatt han sitt indre lys, som her, når han hånes keren vandret ut av bygda en natt i måne- Asbjørn Aarnes og Egil A. Wyller (red). AHASWERVS, Huilcken Personligen haffuer for hat og mistanker, blir nødt til å bryte av lærerinnen: skinn. Han var ikke stor av skikkelse, men Tanum-Norli 1981, s, 64–79. væretnæruerendis til stede / da Christus er opp og vandre videre. Ved oppbruddet blir var omgitt av et «forunderlig klart lys», da 9 Tittelen på Vemund Hov fiktive bleffuen Kaarsfist oc indtil denne tid / vdaff han utstyrt med den evige jødes foraktede Det var mot skomakeren du måtte ha det skjedde noe besynderlig: doktoravhandling «Das vor-sokratische den Almectigste Gud / ved Liffuet er bleffuen Denken im Vergleich mit dem hebräisch- oppeholden. Trykt i Danske Folkebøger bd. attributter, kaftan og sekk på ryggen: vendt deg, om du i denne stunden Foto: Gro Jarto christlichen» (Skammen, 1996, s. 117) 1. 1915, København Gyldendal. http://www. skulle ha hentet noe varsel av lærerin- Landeveien tok til å løfte seg langsomt spiller åpenbart på tittelen på Bomans gravgaver.no/folkebok-den-evige-jode.htm Han var reisekledd, og hadde på seg nens væremåte. Han fikk noe forsvars- opp, og hver gang mannen kom til syne doktoravhandling fra 1955 Das hebräische 34 En parallell til skomakerens bjørnehår er denne latterlige knelange koften som løst over seg, uten at det på noen måte i en veisving, var det som han kom van- Denken im Vergleich mit dem griechischen. se frøken Melchiors fjærlignende hårmanke, Dag Thorkildsen (2009): https://nbl.snl.no/ som virker skremmende på tittelpersonen i fikk ham til å ligne en omvandrende berørte hans mandige utstråling. Det drende opp av en himmelstige. Og slik feldige krefter, og at det menneskelige livs- Himmelstige og kors eneste som blir funnet igjen etter skoma- Thorleif_Boman. romanen Liv. Jf. Ovenfor. dvergkall. På ryggen bar han den samme kom et svar av uendelig uskyld fra hans så jeg ham komme og gå, komme og kåret er å være et utsatt individ, truet av en Motstemmen til fortellerstemmen taler i keren i asken etter brannen er nemlig hans 10 Oscar Mendelsohn, Oskar: Jødenes 35 Jf. Eriksen, 1997, s 302. sekken som hadde fulgt ham til dørs, blikk. […] Et menneske som møter som gå, helt til månen gikk under og han katastrofe – en brann eller et ras: verkets avslutning gjennom to bibelske lest, som både er skomakerens attributt og historie i Norge gjennom 300 år. Bind II. 36 Ordene var en hilsen som Moses ga Israels men den hang tynn og tom fra mannens skjebne kommer ofte til å lyse av sin ikke lenger var blant dem som hadde symboler, henholdsvis et jødisk og et kris- hans viktigste redskap. Lesten er ganske Universitetsforlaget 1986, s. 355. leder Aron beskjed om å gi de troende. (4. 11 Mendelsohn, 1986, s. 344. Mosebok. 6. 24). veldige rygg og kunne umulig inneholde usynlige egenart. (s. 45–46). sin gang på jorden. (s. 167). Hver vår ruller det nye kampestein i tent: himmelstigen og korset. Himmelsti- uforandret, og folk undrer seg: «Se dette 12 Jfr Trond Berg Eriksen, 1997, Egne veier. 37 «I den jødiske mystikk er menneskets noe. (s. 159). uren og minner om at mennesket ikke gen, som skomakeren skal ha vandret opp- kluntede verktøy [….]. Se dette korstegn Essays og foredrag. Universitetsforlaget mål å stige opp langs den trapp som På utspekulert vis setter lærerinnen barna Johannes’ visjon blir imidlertid trukket i har noe blivende sted i verden. Men lan- over, står for forbindelsen mellom himmel mot den hvite himmelen.» (s. 162). 1997, kapitlet «Ernst Bloch – homo viator», s emanasjonene, sefirot, utgjør, for å forenes Likeledes ligger det i verktittelen «Bålet» opp mot skomakeren. Langt hår er en av tvil av den mistenksomme fortelleren og deveien slynger ennå en siste tråd gjen- og jord og kan ses som en ekvivalent til det Det er ikke urimelig å tenke seg at dik- 302 – 325. med guddommen eller den guddommelige 13 Buber og Marcel er representert i Cappelens tanke». Zohar. Stråleglansens bok. Fra den 37 assosiative føringer til kjetterbål, heksebål Ahasverus’ attributter, og det hun retter utlagt som et synsbedrag, skapt av løpske nom tilværelsen, og i måneskinn kan det jødiske regnbue-symbolet i romanen Liv. teren Haff, med en slik konkluderende upopulære skrifter, en serie som plasserte jødiske kabbala, 2004. s. 22. og Holocaust, motiver som Haff skulle dikte barnas oppmerksomhet mot, er nettopp fantasier og måneskinn. Fortelleren for- som ut som om den slynger seg like inn Det kristne korset manifesterer seg sammenføring av et jødisk og et kristent seg sentralt i samtidens debatt. Om Marcels 38 Lagerkvist, 1960, s. 124. videre på i senere romaner.32 Men allerede det store og «fremmede» håret hans: «‘Vil sikrer om at livet er en tumleplass for til- i himmelen. (s. 169). i romanen på en mer konkret måte. Det symbol, søker å forene jødedom og kristen- og Bubers inntrykk på bl.a. Sigbjørn 39 Skartveit, 1966, s. 22. 22 Mine foreldre og mine barn Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Mine foreldre og mine barn 23

Novelle. Fra novellesamlingen Siete casas vacías (2015). Novelle av Samanta Schweblin Oversatt fra spansk av Signe Prøis (MNO). Jeg venter, men det kommer ingen instrukser til meg. Charly Men politifolkene vil bare vite hvorfor vi slåss. Brystet til Charly går ut igjen og Marga går opp på rommene en gang til. Jeg følger begynner å utvide seg og et øyeblikk er jeg redd for at han skal hive etter henne, hun går til det som tydeligvis er Simóns rom, så jeg seg over politimennene. Resignert lar jeg hendene falle, sånn som ser etter Lina sitt. Vi bytter rom og leter en gang til. Mens jeg ser Marga gjorde med meg for litt siden, og det eneste jeg oppnår er under senga til Simón, hører jeg at hun banner. at øynene til den andre politimannen fortsetter å se bestyrtet på «Faen i aller innerste helvete», sier hun, så jeg antar at det shortsen som svinger fram og tilbake. ikke er fordi hun har funnet ungene. Kan hun ha funnet forel- «Hva ser du på?» sier Charly. drene mine? «Hæ?» sier politimannen. Vi leter sammen på badet, på hemsen og på soverommet til «Du har jo bare stått og sett på den shortsen siden du kom ut Mine foreldre de voksne. Marga åpner skapene, flytter på noen av klærne som av bilen. Kan du forte deg og melde fra om at det er to barn som henger på kleshengerne. Det er få ting der og alt er veldig ryddig. er savnet?» Det er et sommerhus, sier jeg til meg selv, men så tenker jeg på det «Barna mine», insisterer Marga. Hun stiller seg foran den ene egentlige huset til kona mi og barna mine, det huset som var mitt politimannen og gjentar det flere ganger, hun vil at politimannen og mine barn hus også før, og det går opp for meg at det alltid har vært sånn i skal konsentrere seg om det som er viktig. «Barna mine, barna denne familien, at det har vært sparsomt og ryddig, at det aldri mine, barna mine.» har hjulpet å flytte på kleshengerne for å finne noe mer. Vi hører «Når var sist dere så dem?» sier den andre omsider. at Charly kommer inn igjen, og går gjennom stua. «De er ikke i huset», sier Marga, «de har tatt dem med seg.» «De er ikke i bilen», sier han til kona mi. «Hvem har tatt dem med seg, frue?» «Dette er foreldrene dine sin skyld», sier Marga. Jeg sier nei og prøver å gå imellom, men de kommer meg i Hun dytter meg bakover ved å dunke meg i en skulder. forkjøpet. «Hvor er klærne til foreldrene dine?» spør Marga. Charly ser på henne med hodet på skakke, eller kanskje han bare «Det er din skyld. Hvor i helvete er ungene mine?» roper hun «Snakker vi om en kidnapping?» Hun legger armene i kors og venter på at jeg skal svare. Hun forsøker å forstå. Da snur hun seg brått mot ham og sier bestyrtet: og løper ut i hagen igjen. «Det kan hende de er sammen med besteforeldrene sine», vet at jeg ikke vet det, og at hun må stille meg et annet spørsmål. «Hvor er ungene?» Hun roper på dem på begge sider av huset. sier jeg. På den andre siden av det store vinduet løper foreldrene mine «De er bak huset», sier Charly, «i hagen.» «Hva er det bak de buskene?» spør jeg Charly. «De er sammen med to nakne eldre», sier Marga. nakne rundt i bakhagen. «Men jeg vil ikke at de skal se besteforeldrene sine sånn.» Han ser på meg og så tilbake på kona mi, som fortsetter å rope. «Og hvem sine klær er det, frue?» «Klokka er snart seks, Javier», sier Marga. «Hva skjer når Charly Alle tre ser til begge kanter, men vi får ikke øye på dem. «Simón! Lina!» «Barna mine sine.» kommer hjem fra butikken med ungene og de får se besteforel- «Ser du, Javier, det er akkurat sånt som dette jeg vil unngå», «Er det naboer på den andre siden av de buskene?» spør jeg «Sier du at det er barn og nakne voksne og at de er sammen?» drene sine løpe etter hverandre på den måten?» sier Marga mens hun tar noen skritt unna. «Unger!» Charly. «Vær så snill …», sier stemmen til Marga, på gråten nå. «Hvem er Charly?» spør jeg. Hun går langs utsiden av huset mot bakhagen. Charly og jeg «Jeg tror ikke det. Jeg vet ikke. Det er landsteder der. Tomter. For første gang spør jeg meg om det er farlig at ungene dine går Jeg vet hvem Charly er, han er den store, nye mannen til eks- følger etter henne. Husene er veldig store.» nakne rundt sammen med foreldrene dine. kona mi, men jeg ville satt pris på at hun sa noe om det selv. «Hvordan var turen hit?» spør Charly. Det kan være en grunn til at han ikke vet, men han virker som «De kan jo bare ha gjemt seg», sier jeg, «det er for tidlig å ute- «De kommer til å skamme seg i hjel over besteforeldrene sine, Han beveger hånda som om han dreier på rattet, later som han den dummeste fyren jeg har møtt i hele mitt liv. Marga kommer lukke det.» det er det som skjer.» girer og gir gass med den andre. Hver eneste av bevegelsene hans tilbake. «Og hvem er du?» sier politimannen mens den andre ringer «De er syke, Marga.» er fulle av dumskap og opphisselse. «Jeg går på framsiden», sier hun og dytter oss unna for å gå opp sentralen på radio. Hun sukker. Jeg teller sauer for ikke å bli sur, for å være tålmo- «Jeg kjører ikke.» forbi i midten. «Simón!» «Jeg er mannen hennes», sier jeg. dig, for å gi Marga den tiden hun trenger. Jeg sier: Han bøyer seg fram for å plukke opp noen leker som ligger i «Pappa!» roper jeg mens jeg går bak Marga. «Mamma!» Så nå ser politimannen på Charly. Marga vender seg mot ham «Du ville at ungene skulle få treffe besteforeldrene sine. Du veien og legger dem til side, og nå har han rynket øyenbrynene. Jeg Marga er et par meter foran meg da hun stopper og plukker igjen, jeg er redd for at hun skal benekte det jeg nettopp sa, men ville at jeg skulle ta med foreldrene mine hit, fordi du fikk det for er redd for å komme ut i hagen og få se barna mine og foreldrene opp noe fra bakken. Det er noe blått og hun holder det i tuppen, hun sier: deg at det vil være bra å tilbringe ferien her, trehundre kilome- mine sammen. Nei, det jeg er redd for er at Marga skal finne dem som om det skulle vært et dødt dyr. Det er genseren til Lina. Hun «Vær så snill, barna mine, barna mine.» ter fra der jeg bor.» sammen, og den store beskyldningsscenen som er i anmarsj. Men ser på meg igjen. Hun skal til å si noe, hun skal til å skjelle meg Den første politimannen legger fra seg radioen og kommer bort: «Du sa at de var blitt bedre.» Marga står alene i hagen, mens hun venter på oss med hendene i ut igjen fra topp til tå, men så ser hun at det ligger et klesplagg til «Foreldrene inn i bilen, og herremannen» – han peker på Charly Bak Marga vanner faren min moren min med vannslangen. siden. Vi følger etter henne inn i huset. Vi er hennes mest ydmyke litt lenger fremme og fortsetter mot det. Jeg kan kjenne Charlys – «blir igjen her i tilfelle ungene kommer hjem.» Når han vanner puppene hennes, holder moren min rundt pup- undersåtter og det betyr at jeg har noe til felles med Charly, et slags forvokste skygge i ryggen. Marga plukker opp den fuksiafargede Vi blir stående og se på hverandre. pene. Når han vanner rumpa hennes, holder hun rundt rumpa. forhold. Setter han virkelig pris på selve kjøreturen når han reiser? t-skjorta til Lina, og den ene joggeskoen hennes lenger unna, og «Inn i bilen, kom igjen, det er bare å forte seg.» «Du vet hvordan de blir når du tar dem ut av deres vante omgi- «Unger!» roper Marga opp trappene, hun er rasende, men hun så trøya til Simón bortenfor der igjen. «Det kommer ikke på tale», sier Marga. velser», sier jeg, «pluss den friske lufta … » behersker seg, kanskje fordi Charly fortsatt ikke kjenner henne så Det ligger mer bortover, men Marga bråstopper og snur seg «Frue, vær så snill, vi må forsikre oss om at de ikke er på vei Er det moren min som holder rundt det faren min vanner, godt. Hun kommer tilbake og setter seg på en kjøkkenkrakk. «Nå mot oss. ut på motorveien.» eller er det faren min som vanner det moren min holder rundt? trenger vi noe å drikke, gjør vi ikke?» «Ring politiet, Charly. Ring politiet nå.» Charly dytter Marga mot politibilen og jeg følger etter. Vi set- «Jaha. Så for å invitere deg til å tilbringe noen dager med Charly henter en brus fra kjøleskapet og heller opp i tre glass. «Så ille er det vel ikke, søtnos …», sier Charly. ter oss inn og når jeg lukker døra er motoren allerede i gang. ungene dine, som det i tillegg er tre måneder siden sist du så, Marga tar et par slurker og blir sittende en stund og se ut i hagen. «Søtnos», tenker jeg. Charly står der og ser på oss og jeg spør meg om jeg ville foretatt må jeg også ta høyde for hvilket opphisselsesnivå foreldrene «Dette er virkelig ikke bra.» Hun reiser seg igjen. «Dette er vir- «Ring politiet, Charly.» de trehundre kilometerne med spennende kjøring med barna dine er på.» kelig ikke bra. De kan jo være midt i hva det skal være.» Og nå er Charly snur seg og forter seg mot huset. Marga samler sammen mine i baksetet. Politibilen rygger litt og så kjører vi bort derfra i Moren min løfter opp Margas puddel og holder den over hodet det definitivt meg hun ser på. flere klær. Jeg følger etter henne. Hun tar opp et klesplagg til og full fart i retning motorveien. I det øyeblikket snur jeg meg mot sitt mens hun snurrer rundt. Jeg prøver å holde blikket til Marga «Vi går og ser en gang til», sier jeg, men hun er allerede på vei blir stående foran det siste. Det er badeshortsen til Simón. Den huset. Jeg ser dem, der er alle fire: Med ryggen til Charly, bortenfor at hun ikke på noen måte skal snu seg mot dem. ut i bakhagen. er gul og ligger litt sammenrullet. Marga foretar seg ingenting. for hagen foran huset, foreldrene mine og barna mine, nakne og «Jeg vil gjerne bli ferdig med all denne galskapen, Javier.» Noen sekunder senere kommer hun tilbake. Kanskje hun ikke klarer å bøye seg ned til det plagget, kanskje klissvåte bak det store stuevinduet. Moren min presser puppene «Denne galskapen», tenker jeg. «De er ikke her», sier hun, «herregud, Javier, de er ikke her.» hun ikke har krefter nok. Hun står med ryggen til og det ser ut sine mot ruta og Lina hermer etter henne med beundring i blikket. «Hvis det innebærer at du ser mindre til ungene … jeg kan ikke «Det er klart de er her, Marga, et eller annet sted er de jo.» som kroppen hennes begynner å skjelve. Jeg nærmer meg lang- De roper av glede, men man kan ikke høre dem. Simón hermer utsette dem for dette lenger.» Charly går ut av inngangsdøra, krysser hagen foran huset og somt, forsøker å la være å skremme henne. Det er en bitte liten etter begge to med rumpeballene sine. Noen røsker shortsen ut «De er bare nakne, Marga.» følger bilsporene ned til veien. Marga går opp trappene og roper shorts. Den hadde fått plass på hånda mi, fire fingre gjennom det av hånda mi og jeg hører Marga som skjeller ut politifolkene. Det Hun går forover, jeg følger etter henne. Bak meg snurrer pud- på dem fra toppen. Jeg går ut og rundt huset. Jeg passerer de åpne ene hullet, tommelen i det andre. spraker i radioen. To ganger roper de ordene «voksne og mindre- delen fortsatt rundt i lufta. Før hun åpner, fikser Marga på håret garasjene, proppfulle av leker, bøtter og plastspader. Mellom grei- «De er her om ett minutt», sier Charly på vei mot oss fra huset, årige» til sentralen, en gang «kidnapping», tre ganger «nakne», sitt foran glasset i døra, retter på kjolen. Charly er høy, sterk og ene på to trær ser jeg at den oppblåsbare delfinen til ungene er blitt «de sender patruljen som pleier å stå ved rundkjøringa.» mens ekskona mi slår knyttnevene i ryggen på førersetet. Så jeg upolert. Han ligner han fyren på tolvnyhetene etter å ha pumpet hengt i den ene greinen. Galgen er lagd med joggeklærne til for- «Du og den familien din skal jeg …», sier Marga og kommer sier «du åpner ikke munnen», og «ikke et kvekk» til meg selv, for opp kroppen sin på trening. Datteren min på fire og sønnen min eldrene mine. Marga ser ut gjennom et av vinduene og et sekund mot meg. nå ser jeg at faren min ser denne veien: Den gamle overkroppen på seks henger på ham som to armringer. Charly hjelper dem for- møtes blikkene våre. Leter hun etter foreldrene mine også, eller «Marga …» hans, gyllen av sola, kjønnsorganet slapt ned mellom beina. Han siktig ned, mens han lener den enorme gorillabrystkassa si mot leter hun bare etter ungene? Jeg går inn gjennom døra til kjøkke- Jeg plukker opp shortsen og da flyr Marga på meg. Jeg prøver smiler triumferende og det ser ut som han kjenner meg igjen. Han jorda og uhindret kan gi Marga et kyss. Deretter kommer han mot net. I samme øyeblikk kommer Charly inn inngangsdøra og sier å holde meg fast, men mister balansen. Jeg dekker ansiktet mot klemmer moren min og barna mine langsomt, hengivent, uten å meg og et øyeblikk blir jeg redd for at han ikke skal være vennlig. han til meg fra stua: slagene hennes. Nå er Charly her og prøver å skille oss. Politibilen rive noen av dem løs fra vinduet. Men han rekker meg hånda, og smiler. «De er ikke foran.» stopper ved innkjørselen vår og lar sirenen gå én gang. To politi- «Javier, dette er Charly», sier Marga. Nå er ikke ansiktet hans like vennlig lenger. Nå har han to stre- menn kommer raskt ut av bilen og forter seg for å hjelpe Charly. Jeg kjenner hvordan ungene dunker mot beina mine og klem- ker mellom øyenbrynene og overspiller bevegelsene sine, som om «Barna mine er borte», sier Marga, «barna mine er borte» og så mer meg. Jeg holder hardt fast i hånda til Charly som rister hele det var Marga som styrte ham: Han går raskt fra å opptre rolig til å peker hun på shortsen som henger fra hånda mi. kroppen min. Ungene slipper taket og løper ut. være en handlingens mann, han bøyer seg ned under bordet, han «Hvem er denne mannen?» sier politikonstabelen. «Er du man- «Hva syns du om huset, Javi?» sier Charly og ser rundt over stikker hodet bak oppvaskmaskinen, han spionerer bak trappa, nen hennes?» spør han Charly. hodet på meg, som om de har leid seg et helt slott. som om man bare kan finne ungene hvis man kommer overras- Vi prøver å forklare oss. I motsetning til det jeg hadde trodd «Javi», tenker jeg, «denne galskapen», tenker jeg. kende på dem. Jeg føler meg nødt til å følge hans skritt og klarer virker det ikke som verken Marga eller Charly vil skylde på meg. Samanta Schweblin (f. 1978) kommer fra Buenos Puddelen dukker klynkende opp med halen mellom beina. ikke konsentrere meg om min egen leting. De vil bare ha tilbake ungene. Aires i Argentina. Hun debuterte som forfatter i 2002 med novellesamlingen El Núcleo Del Disturbio. Marga løfter den opp og, mens hunden slikker henne, rynker «De er ikke ute», sier Marga. «Kan de ha gått inn i bilen igjen? «Barna mine har blitt borte sammen med to gærninger», sier I 2010 ble hun utpekt som en av de beste unge hun på nesa og sier: «Minlillesnuppelupp, minlillesnuppelupp». I bilen, Charly, i bilen.» Marga. spanskspråklige forfatterne av tidsskriftet Granta. Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kulturkritikk og erta-berta 25

Essay. Sidsel Mørck kan i år feire 50 år som forfatter. Tekst av Ivar Havnevik 28. november fylte den allsidige forfatteren 80 år. NYTT FRA GYLDENDAL LITTERATUR

«Kanskje høstens viktigste bok.» Erle Marie Sørheim, Dagbladet Kulturkritikk og erta-berta

«Zeshan Shakar plasserer «Her føres det en reflektert og seg helt sentralt på det skjønn- kunnskapsrik debatt om grensene litterære kartet som heter aktuell mellom fiksjon og virkelighet; om norsk samtidsprosa med denne forfatterens balansegang mellom rå og varme debutromanen.» erfaring og diktning. Den er til Forfatterskapet til Sidsel Mørck rommer Stilen her er typisk for det høymodernis- les talespråkrytme, og den kan kultiveres. nedslitte trinn / leker et barn som ingen oppunder 40 bøker, i de fleste sjangre, for tiske 1960-tallet, der diktenes fremste virke- Den dikteriske hensikt er selvsagt litterær ser. / Men det er her / fordi det var her. / Arne Hugo Stølan, VG å bli klok av.» så vel barn som voksne. Her skal jeg feste middel er billedspråket, spillet med meta- nok: å være direkte og entydig samtidig Tiden retter seg aldri ut / og barndom- Ingrid Bentzrud, Dagbladet oppmerksomheten ved diktene, i alt 9 sam- forer og symboler. Nesten hvert eneste ord som diktene er perspektivrike og kaster lys mens hjerte slår bestandig. «Zeshan Shakars debut er både linger over 30 år: 1967–1997. I godt og vel i diktet er bilde på en opplevelse av eksis- over felter som ikke nevnes i teksten, men viktig og litterært vellykket.» «Ei klok og nyttig bok i rett tid.» første halvdel av forfatterskapet var det tens så vel som samfunn. viser seg mellom linjene eller anes som Tilsynelatende er det et enkelt minne som Anne Marethe K. Prinos, Aftenposten Marta Norheim, NRK som lyriker hun var mest kjent og ansett. Allerede året etter styrtet man inn i en virkeområde etter at tekstene er lest. Dette blir generalisert, med høy sannhetsverdi, Etter at den antagelig siste diktsamlingen høypolitisk tid. Det var umulig for et yngre er i samsvar med tidens aktuelle poetiske men lav originalitet. Samtidig ser vi et ZESHAN SHAKAR KAJA SCHJERVEN MOLLERIN for voksne lesere utkom, har barn fått glede menneske å se seg rundt uten å utvikle en stil: Nyenkelheten, som imidlertid hadde eksempel på forfatterens evne til å si noe Tante Ulrikkes vei Vigdis, del for del seg over av nye dikt, mens vi voksne har kritisk holdning til makten, lokalt og nasjo- lett for å gli ut i dagligspråk uten tanke for mellom linjene. Detaljene i det enkle min- kunnet følge utviklingen av prosaforfat- nalt, til foreldregenerasjonens snevre livs- prosarytmen. Her har Sidsel arbeidet hardt, net er nøye utvalgt, for de fungerer i et sosi- terskapet med blant annet en rekke gjen- form, til stormaktenes krigshisseri. I sin og med godt resultat. Hennes enkelhet blir alt perspektiv og maner til solidaritet, midt nomarbeidete novellesamlinger. andre bok, Dager kan vokse, ser vi at Mørck aldri enfoldig. i den allmenne sannheten om det bestan- Tretti år. Hva er det ved diktene som gjør er helt à jour. Det hun er kritisk til, er feno- Men erkjennelsen av hvor vanskelig dige i det flyktige. Enkelheten er finslipt det verdt å ta dem frem på nytt? Bortsett mener som stimulerer til motstand og til dette poesispråket er, har nok ført til at vi til en egen form for skarphet i formulerin- fra at opphavskvinnen er en aktet aktør i arbeid for alternativer. Men det er ikke par- bare har fått to diktsamlinger etter 1980: gene, en distinkt stil som bevarer språkets NOMINERT TIL samfunnsdebatten og i det litterære liv, tipolitikk og organisasjoner som er hoved- i 1990 med Hver eneste natt og i 1997 med klarhet, men som likevel lar teksten røpe BRAGEPRISEN en offentlig person, statsstipendiat, som arenaen for hennes strategi – det er den Vi sover ikke. Det er opplagt hennes to langt mer enn det som synes på overflaten. det uansett er interessant å følge med på? åpne debatt, samtalen, undersøkelsen, i beste diktsamlinger. Diktene tar utgangs- Dette gjelder gjennomgående for begge Diktene er utvilsomt «barn av sin tid», tillegg til diktningen. De nye diktene skif- punkt i de samme analysene av samtid og de siste diktsamlingene. Og hovedtemaene slik forfatteren selv alltid har vært opptatt ter stil, ganske radikalt det også. Billed- samfunn, men perspektivene føres videre er de samme som vi kjenner fra før: Kultur- «… en høyst leseverdig roman av å formidle samtidens politiske og sosi- språket trer tilbake, det presise ordvalget i eksistensielle så vel som i mer psykolo- kritikken er konstruktiv. Alle har mulighe- med en aktuell dagsorden.» «... en fortvilet, svært ale konfliktstoff og av å løfte frem uheldige skjerpes. Nå klargjøres hovedområdene for gisk retning: Begge titlene kan henspille ten til å vokse, bli annerledes, bli fri. Stein Roll, Adresseavisen klok og vakker roman.» konsekvenser av samfunnsstrukturer, spe- forfatterens kritikk og hennes arbeidsfelt: på søvnløshet, og årsaken ligger i diktenes Miljøkritikken er gjerne underforstått i Leif Ekle, NRK/P2 sielt når de rammer dem som er forsvars- det tydelige miljøengasjementet, som ret- tema. Samtidig slippes det til mer varme, de nye diktene, men melder seg i mer filo- løse og sårbare. Men ved gjensynet tjue ter seg mot forurensning, pengemaktmis- omsorg, nærvær: sofiske motiver. Flere dikt tar opp motset- «… en klok roman som synliggjør til femti år etter viser det seg at mange av bruk og krig. Kapitalismekritikk, i pakt med ningen mellom varighet og forandring. hvordan en god bror og elsker «... en sjelden kombinasjon motivene er gyldige – ikke bare fordi pro- ånden fra 1968. Og hun var opptatt av den Hver eneste natt Mennesket har en gåtefull dobbeltrolle i plutselig kan forvandles til av språklig overskudd, blemene er noe nær de samme, men like kanskje mindre opplagte, men for diktnin- virkeligheten – vi er både en del av natu- en terrorist.» desperasjon og sorg.» gjerne fordi diktenes budskap har overfø- gen viktigere, kulturkritikken, som retter Det er så mange som vil si noe / til noen. ren og fiender av den. Erle Marie Sørheim, Dagbladet Turid Larsen, Dagsavisen ringsverdi fra det som den gang var aktuelt, seg mot omgangsformer og væremåter som / Ordene pipler og pipler / fra sår i ansik- I prosaen møter vi en gang imellom den til andre strukturer som danner problem- forhindrer menneskene i å utfolde seg og tene. / Det er så mye som gjør vondt. muntre Sidsel Mørck, den virkelige, glade MARLEN FERRER OLE ROBERT SUNDE felter på 2000-tallet. opprette likeverdige forbindelser med hver- // Det er så mange som ikke hører / de og morsomme personen hun er kjent for Krater Penelope er syk Denne overføringsverdien, eller dette andre. Her har feminismen og den private andres puls / i sin egen. / Det er så mange å være. Er denne siden av personligheten allmenne draget i budskapsformidlingen, likestillingskampen sin selvfølgelige plass. som går forbi. // Det er så mye tid i de virkelig ikke til stede i lyrikken? Jo – den har med diktenes kunstneriske utforming Og selvkritikken tas inn i helheten, den som åpne gravene / mellom oss. / Det dør en er der i rikt monn, i diktene for barn. Her å gjøre. De ser så enkle, så enkle ut, og de er oppstår når problemene er erkjent, men dag hver eneste natt. // (1990) forenes melodisk og rytmisk glede med god så lette å forstå umiddelbart, men så viser ikke fører til handling. og solid belæring. Det er ikke sant at barn det seg at de beste har en ekstra klangbunn, Stilen er slett ikke uten metaforer – men de vil ha seg frabedt belæring, de er fullt klar setter i gang en tankerekke eller serie følel- Enighet er omhyggelig utvalgt og slipt til i betyd- over at det er mye de skal sette seg inn i for ser som tilfredsstiller leseren langt ut over ningsdannelsen. Som verb: «ordene pipler å bli store og skikkelige mennesker. Og da det som den gang var «aktuelt». Som vinen og kveldene fløt / mens vi og pipler», «det dør en dag» – ikke svært foretrekker de viser og vers framfor kjeft og De fleste diktene uttrykker et ganske talte sammen / om sulten nøden fryk- originale metaforer, men de blir forsterket pugg av sentenser. Og Erta-berta-visa og strengt normsyn, de ser på verden omkring ten – // som vi sank i dyp lun enighet / og av allitterasjon og rytme. Som substantiv: dens mange vise-søsken har tatt sin plass i som et vanskelig sted å bebo, og folk er ikke avmakt // helt til én reiste seg opp / for «de åpne gravene» – et mangetydig bilde barnekulturen. (Så spørs det om den hadde slik mot hverandre som de burde være. å handle // og egen unnlatelse hvisket / straks man begynner å fundere på menin- vært akseptert i dagens krenkelseskultur…) Likevel vet forfatteren at forandring er talte / ropte / fra den tomme plassen. // gen. Men det bildet som gjør sterkest inn- Forfatterskapet er i pakt med seg selv, mulig, både av samfunnet og av mennes- Da sprang vi frosne inn i andre emner / trykk, er ingen metafor, ikke noe bilde på i stil og innhold, og karakteristisk for sin kene, når det trengs. Det er et dilemma det og dyp lun enighet, // mens den blodrøde noe annet, men en påpekning av felles- ungdommelige opphavsdame. Noe er skre- «‘Antydningens kunst’ er sjølve går an å dikte på. vinen fløt. skapet i menneskeheten ved hjelp av teg- vet for sin tid, noe for vår, noe for framti- adelsmerket for god novellekunst, Mørck debuterte med diktsamlingen net på livet selv, blodet. Det har oppstått den også. Sidsel Mørcks aktiviteter strek- og med «Blodbøksommer» har «Medrivende om to frakoplete Et ødselt sekund i 1967. Det første diktet Sekstiåtterstilen kulminerer i En mykere et symbol. ker seg langt ut over diktningens felt, og Vidar Kvalshaug vist at han personer som fra hver sin verden lyder slik: morgen fra 1977, der særlig de feministiske I den siste samlingen, fra 1997, har for- hennes arbeid på samfunnsfeltet er både forstår seg på den kunsten.» møtes i håpløsheten.» motivene får bredt uttrykk, og dette er sig- fatteren fullført sitt lyriske opus. Da kan anerkjent og – i dag – ukontroversielt. Hen- Jostein Sæbøe, Romsdals Budstikke Jan Askelund, Stavanger Aftenblad Anelse naler som slo an i tiden og førte til et sjel- dette sitatet gjengis som en konklusjon, nes bekymring har preget hennes arbeid dent godt salg med to solide opplag. med tilbakeblikk, situasjonsopplevelse og fra første stund, og bekymringen har båret VIDAR KVALSHAUG MARJAM IDRISS Famle etter lys / forgjeves / gjennom Nå har Sidsel Mørck fullt utviklet en per- retning framover: frukter. Hadde hun vært virkelig despe- Blodbøksommer Jannikeevangeliet år av tåke. // Men et ødselt sekund / se sonlig stil. Den beveger seg lenger vekk fra rat, da hadde hun kanskje gitt opp, og vi livets konturer / skjære inn i en død bak- modernistisk symbolstil over mot et para- Det som var ville vel ikke ha sett noen slik anerkjen- grunn. / og nesten // flerre et svar / ut doks: dagligtalen som lyrisk virkemiddel. nelse, ikke slike resultater. Hun har ikke Følg oss gjerne! facebook.com/Gyldendal.no gyldendal_no av himmelen. // Før tåken igjen / siger Det er på et vis ulaseggjørlig. Dagligtale Det som var / slutter aldri å være. / gitt opp. Hun har tatt ansvar. Og har fått tung, / og verden kryper inn / i altfor er ikke lyrikk, men prosa. Sidsel vet like- I skjeve hus med smale vinduer, / i gårds- andre til å ta ansvar. Diktene, i bruk, har trange dager. vel om en dypere puls i språket, som kal- rom med lukt av rå mur / og trapper med vært med på det. 26 Kritikk: Vandreutstillinger Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Mørkerom 27 Ikoniske dikt Tekst av Merete Røsvik Granlund Å bli til gjennom andre Tekst av Birgitte Gustava Røthe Bjørnøy

Cecilie Løveid har skrive ei diktsamling så sterk at ho med rette Mette Karlsvik skriver om et symbiotisk far-datter-forhold, uttrykkjer frykt for å ende som eit «sønderkysset», kvinneleg ikon. og framkaller et univers som både er storslått og skjørt.

Cecilie Løveid kunsten vidarefører historiene om verke- ikkje berre i andre, og ho spelar på mørkare og ferdigmatmerket Fjordland, og let dik- Mette Karlsvik Vandreutstillinger lege, kompliserte menneske med vonde strengar enn dei komiske. I diktet «Søn- tet slutte med linja «Mikroen sa pling», får Mørkerom Dikt Roman Kolon, 2017 lagnader: «Bildene gir oss aldri fred. / De derkysset» gjer ho sin eigen tvil og ambi- eg merkelege tankar som eg ikkje heilt veit Samlaget, 2017 76 sider glefser vakkert / som svaner. // Der Stoff, valens eksplisitt: om eg kan stole på; om lettvinte meinin- 219 sider aus dem die Kunst entsteht.» «(...) jeg noterer «Nelly / fremskjuler en gar tenkt ut på eit guterom og spreidde via Det første diktet i Cecilie Løveids Vandre- Det kan stå som ei oppsummering av det tilståelse», stryker over et tullete ord. Frem- internett som dødelege virus. «I am because you are» utstillinger burde brukast i lærebøker som Løveid gjer i denne diktsamlinga, som er ei skjuler. / Tåpelig.» Løveid tar også opp koplinga mellom – Siri Hustvedt, What I loved døme på korleis poetisk språk kan skape bok full av historier. Som tittelen Vandre- Finst det andre som skriv sånt? Eg anar kunstnarleg gjerning og aktiv deltaking i fleire lag av meining: utstillinger og det omtala diktet tydar på, ikkje, men når eg les det her, tenkjer eg like- krig når ho i diktet «Siste Nordahlversjon» En anmeldelse bør som kjent ikke røpe for er mange av dikta såkalla ekfrasar, altså vel at det er typisk «løveidsk» og, endå meir; skriv om Nordahl Grieg, som døydde under mye av handlingen i en bok, men noen gan- Noen av 18. oktober-maleriene tekstar som skildrar kunstverk. Men pre- typisk kvinne som tvilar på seg sjølv uan- eit tokt i bombefly over Berlin. Det er kvass ger må man ta andre hensyn, for å løfte Gerhard Richter, 18. oktober, 1977, 1988. Olje fikset «vandre»- gir også assosiasjonar til sett kor god ho er. Med andre ord noko eg kritikk av den militære deltakinga hans når fram viktige tema. Derfor: en avslørings- på lerret, 15 malerier. ordet vandrehistorier, og understrekar at kan kjenne meg igjen i, utan å vite verken ho skriv: «Han skal skrive krigens vakreste advarsel her. verkelege menneske eller hendingar som om Løveid faktisk tvilar på seg sjølv eller dikt om kjærlighet / over Berlin, har han Mette Karlsviks bok Mørkerom hand- 1 // En menneskekø snodde seg ti blir tradert frå kunstverk til kunstverk og om eg er god til noko. Det kan eg ikkje skrive tenkt.» Så kan ein diskutere om det er rime- ler om en kvinnes oppvekst og forholdet ganger rundt // Neue Nationalgalerie vidare til andre tekstar, som denne, raskt utan å straks ville stryke det. Og slik kan leg å kritisere ein diktar for å våge sitt eige til en far som dør midt i livet. Det blir tid- // da bildene kom til Berlin. // Gerhard blir noko anna og meir – eller mindre – enn ein altså halde på. Tåpeleg, men treffande. liv i ein krig som vi alle er letta over at dei lig antydet at han ikke kommer til å leve Richters Baader-Meinhof-malerier, // røynda det heile starta med. Dette diktet, «Sønderkysset», tek ut- allierte, og ikkje det tyske naziregimet, så lenge, gjennom setninger som «fram- femten i tallet, basert på fotografier, gangspunkt i eit forfattarportrett gjort av vann. Men ved å skrive om kunstverket Nie leis kjennest ikkje noko annleis. Framleis i hellig // henging hang hengt. // Det Komikk og hikke Helge Skodvin, av Løveid sjølv, skjøna eg wieder Krieg av Käthe Kollwitz i same dikt, ser alt ut til å følgje sin vanlege fart». His- så ut som om køen ville løfte huset. // Kritikk inngår i ei slik reduserande tra- etterkvart. Ho skriv om sjølve fotografe- løftar ho fram offera for krigshandlingane torien om faren og datteren blir fortalt i Jeg ville se Gudrun. // Å være nær og dering. Uansett kor samvitsfull ein er, får ringa, men òg om poeten Nelly Sachs og han deltok i. Kollwitz er kjend for teikningar første- og andre person, og dette forsterker rammes inn, å være nær og rammes. ein aldri omtala alle tema, verkemiddel relasjonen hennar til kjende forfattarkolle- som skildrar lidingane til kvinner og born relasjonen dem imellom. Men selv om det // Først Jugendbildnis, et maleri av og nyansar i ei diktsamling. Kritikk er ein gaer som Gunnar Ekelöf og Paul Celan. Slik under krigar tidleg på 1900-talet. Huset finnes et adskilt «du» og et «jeg» i boka, har et barn, bare et barn, // i hvert fall sjanger for påstandar og kategorisering: tek Løveid igjen opp kor lett kvinner som hennar vart bomba og mykje av kunsten de to et nærmest symbiotisk forhold. Mette en svært ung Ulrike Meinhof. // Hun «Godt» eller «dårleg». «Dette er sentrally- utmerkar seg blir gjort til muse eller ikon. øydelagt i 1943, same år som bombe- deler farens interesser og blikk på verden, kunne vært meg, da jeg hadde // grønn rikk», «dette er tingdikt», «dette er konsep- Ho let oss sjå både lengten etter å bli «tatt på flyet med Grieg i vart skote ned over same og når hun mister ham, mister hun også ruskinnskåpe. // Mirakelkommisjonen tuell poesi». «Dette er tankedikt», vurderte kornet» i eit godt portrett og angsten for at by. Kommenterer Løveid indirekte disku- sin forankring i tilværelsen: «Minnet om arbeider. // Noen prøver å trykke eg å skrive om Vandreutstillinger. Men så eit bilete er alt som vil bli ståande igjen – og sjonen rundt tildelinga av Ibsen-prisen til deg døyr i meg. Eg gløymer kven du er, og alle de magiske øyeblikkene Mette og faren Eg har visst med meg ein heil del kjærleik.» egen fortelling og framkalle minner også leppene mot bildet. blei eg i tvil. Er det kanskje meir kjensle- gradvis bli viska ut av beundrande kyssing. Peter Handke? Det er berre min assosia- kven eg er. I ettertid ser eg at det er kva eg deler. Samtidig er det lett å bli melankolsk Enkelte språklige bilder er så forslitte at de er det). Og kanskje er dette et lite vink til dikt, eller sansedikt? Det er også dikt fulle sjon, men eg trur ikkje det er ein fullsten- er. Eg blir til i møtet med den andre.» Det på vegne av en tid da alt var nytt og spen- burde ha en rød varseltrekant på seg. den tidligere nevnte Roland Barthes, som Språket i diktet verkar daglegdags, her får av referansar til litteratur og kunst, er det Kunstverk og brotsverk dig urimeleg tanke. er kanskje ingen oppsiktsvekkende innsikt nende, og jeg for min del ble stadig minnet mente at vi alltid benytter oss av allerede vi fakta om ei kunstutstilling og vi møter eit då «lærde» dikt? Det er dikt med samfunn- Ikkje utan grunn: Løveid har vore ein av Konklusjon: Dette er den skarpaste, var- at vi formes av våre foreldre og de vi lever på den amerikanske poeten Louise Glücks Interessante dynamikker etablerte narrative og språklige strukturer diktareg som fortel om opplevinga si. Søkjer sengasjement – er dei dermed «politiske»? dei mest unisont lovprisa norske poetane maste, vittigaste og rikaste diktsamlinga tett på, men det er likevel en viktig innsikt ord: «We look at the world once, in child- Det er flere interessante dynamikker i når vi skriver, og at det derfor er problema- ein opp kunstnaren og dei nemnde titlane Og så kjenner eg at eg er klar for å la kate- etter at ho på 2000-talet kom til sjangeren eg har lese sidan Nils Chr. Moe-Repstads å ta vare på i individualismens tidsalder. hood. The rest is memory.» Her kan man denne romanen. Som nevnt er boka en tisk å peke på en forfatter som en isolert på nett, finn ein både bileta det er snakk om goriane kollapse, eg begynner til og med å frå den like lovpriste dramatikken. Éin av Wunderkammer (27 kataloger) i fjor. I tillegg også trekke paralleller til Karl Ove Knaus- utforsking av jeget og duet, om hvor det enhet. Barthes ble upopulær for å ha tråk- og informasjon om dei to kvinnene som er bli lei av sjangrane og mine eigne påstan- grunnane til det, og samtidig ei understre- har Løveid innimellom ein folkeleg klang Magiske øyeblikk gårds årstidskvartett, hvor han forsøker å ene begynner og det andre slutter, i tillegg ket på den romantiske myten om forfat- nemnde: Gudrun Ensslin og Ulrike Mein- dar om at dei er i ferd med å flyte saman i king av kvifor vi treng diktarar blant oss, i formuleringane som gir henne breiare Mørkerom ligger tett opp til forfatterens skrive fram barnets nysgjerrige blikk på til at den undersøker det forgjengelige min- teren som det genierklærte individet (en hof. Begge vart dømde for drap og terror- ei uendeleg rekkje hybridar. Dette er tekst, finn vi i diktet som meir enn nokon annan appell, eller kva skal ein seie om linjer som egen biografi, i likhet med flere av hen- verden, med den voksnes språk. net og kunsten som forsøk på å fastholde myte som for øvrig lever i aller beste vel- isme saman med resten av Rote Armee tenkjer eg, det er eit utval ord som er sett tekst har klart å setje ord på det umoge- «Du vil bare se serier»? Og er det ikkje eit nes tidligere romaner (i hvert fall av de øyeblikk. En tredje dynamikk er forholdet gående), men man kan jo snu på det, som Fraktion, ofte kalla Baader-Meinhof-ban- opp i ei bestemt rekkjefølgje! Det får halde. lege etter 22. juli 2011: Tanken på gjernings- herleg temperament i formuleringar som som ikke handler om Island). Vi møter en Språkbevissthet mellom kunst og virkelighet, og hvordan Karlsvik gjør. Vi støtter oss på hverandres den, og begge gjorde sjølvmord i fengselet. Men det gjer det sjølvsagt ikkje. mannen. Diktet Straff skil seg brutalt ut av «de fryder henne til innleggelse»? Og kva Mette som forsøker å holde fast på minnene Det finnes både en sterk språkbevissthet kunsten gjennom sin opphøyelse også lyver historier slik vi støtter oss på hverandre i At dei har blitt ikoniske for ettertida, kom- Ein kunne sagt at Løveids dikt er så gode samanhengen i samlinga ved å ikkje ta for skal ein seie om ein fantasi som produserer om faren, samtidig som hun prøver å for- og en språklig rytme i Mørkerom. Karlsvik og tar bort nyanser: «Når du prøver å foto- livet, og på denne måten kan mening ska- menterer diktaren ironisk i dei to siste lin- fordi dei er alt dette, dei er både utprega seg eit kunstverk, men eit brotsverk. Sidan bilete som «et selvopptatt skip med barokke skjønne verden gjennom å fryse øyeblik- leker for eksempel med det norrøne ordet grafere henne, blir det svarte for svart, det pes. Dette er dessuten en fruktbar måte å jene: «Mirakelkommisjonen arbeider (…)». politiske (første avdeling er kalla «Politisk det alt er kjent – nesten ikonisk? – og også bryster»? Heldigvis har Løveid alt fått Brage- ket. De to deler en lidenskap for fotografi «hug», som dekker både minne, tanke og kvite for kvitt. I eit blaff hugsar du bryl- forstå religionens kraft på. I sitatet ovenfor Når ein veit at Ulrike Meinhof døydde teater»), utprega intellektuelle, utprega publisert i Dikt 2001–2013 (2013), seier eg prisen. Måtte det solide renommeet ho alt og natur, og drar på ekspedisjoner rundt følelse. Da faren dør tenker Mette at hugen laupsdagen. Den mørke kjensla i magen. ser vi også at Mette tillegger faren motiver ved henging, kan ein plutseleg oppdage sanselege, utprega intuitive og utprega per- ikkje meir om det. I staden vil eg peike på har manifestere seg i endå fleire prisar! omkring på det vakre Nord-Vestlandet. er syk, og at hvis hun skal bli hel igjen, må Mange draumer seinare kjennest alt lyst og gjennom å kamuflere spørsmål som påstan- ein ny dimensjon ved diktet: Køa snor seg sonlege. Dei er først og fremst Løveid sin eit av dikta ho følgjer opp med. Karlsvik lykkes i å mane fram dette land- minnene bli friske. Å bruke språket på lett, alt blei mogleg og bruda di: den heilt der, hvilket igjen understreker det skjøre rundt nasjonalgalleriet som tauet rundt ein distinkte måte å sjå og snakke om verda på, «Fjordland» handlar om det plan- skapet, med passasjer som denne: «Vågen denne måten er en styrke som er særegen rette.» På imponerende vis vever Karlsvik forholdet mellom virkelighet og minne, og hals. Måleria, som er basert på fotografi, med uventa vendingar og ikkje minst ein lagde minnesmerket som aldri vart noko er rein. Havet er klårt som glas. Havbotn for litteraturen. Vi ser at det finnes forbin- her sammen minne, livsløgn, kunst, sann- ikke minst mellom jeget og duet. heng på veggen, noko som er sterkt under- humor som fortøyer dei store ideane i kvar- av, «Memory Wound» av Jonas Dahlberg. liknar himmel. Boblene der nede: byer. delser vi ikke er klar over, eller at noe vi het og behovet for å være en del av en større I fjor la jeg merke til at flere norske utgi- streka i bøyinga av verbet: «i hellig / hen- dagen som hyssingen på glinsande gassbal- Men i diktet vert det realisert likevel, som Sanden: den grå himmelen. Eg fokuserer trodde var forbundet kanskje ikke er det fortelling, der dager som bryllupsdagen velser (merkelig nok bare av kvinner) var ging hang hengt». Dermed får det ein uhyg- longar. Av og til er den ironiske humoren ved eit under. Og så må ein jo berre elske manuelt. Fokuserer forbi havyta. Lar hav- likevel. Utfordringen med denne språk- skal huskes som en dag da alt var riktig. opptatt av å gi det biologiske en større plass geleg dimensjon når ho så skriv: «Det så ut meir som ei nål som kan punktere både det Løveid, som då kan finne på å skyte inn, i botn vere det skarpe og knipsar». Boka er bevistheten og forsøkene på å forskjønne Mot slutten av boka, rett før farens død, i samtidslitteraturen. Man kan se at krop- som om køen ville løfte huset» – som eit rep eine og det andre oppblåste ikonet: ein så alvorleg samanheng: «Underet var tettpakket med språklige bilder og natur- verden, er at fallhøyden blir stor. Det kan blir behovet for å være en del av en stor for- pen og andre levende organismer har en som løftar ein kropp etter halsen. Dyrkinga «Sigbjørn Obstfelder sitter i et stilig her- selv forundret.» skildringer, og forfatterens blikk for detal- nemlig fort bli svulstig eller platt. Gene- telling tematisert eksplisitt, og forfatteren fremtredende plass hos samtidsforfattere av desse kvinnene i kunsten dømer dei til reværelse og tenker / på kloder sammen Det tenkte underet kan vere eit uttrykk jer og alle slags naturvitenskaplige feno- relt er dette en godt skrevet bok, men noen nyanserer forestillingen om at religionens som Gunnhild Øyehaug, Victoria Kielland å dingle til evig tid, som forflata, ufullsten- med andre lidenskapelige menn, / de ser for «poetic justice», eller ein kan tolke det men, fra zygote til fikservæske, bidrar til formuleringer burde kanskje fått en ekstra narrativ kun har en terapeutisk funksjon i og – av året – Therese Tungen. Karlsvik dige reproduksjonar av menneska dei fak- ut som løkdrevne planter. / De avtaler å som at det tapet minnesmerket skulle kon- at leseren også opplever denne verdenen runde i språkvasken, som for eksempel da livskriser: «Ser du etter den raude tråden i skriver seg her inn i denne trenden, og i et tisk var. møtes på en annen klode. / Jeg står og kik- kretisere (ved å fysisk fjerne ein bit av land- som forlokkende. Men som forfattere alltid Mette oppdager Roland Barthes’ klassi- historia di. Ser du etter di forteljing i andre slikt univers er det lett å få øye på hvor sterk Les ein dei følgjande fem delane av ker inn på de dampende åndsmennene, skapet) alt har merka landet vårt. Og ein av har minnet oss på, så er alt dette forgjen- ker Fragmenter av kjærlighetens språk og forteljingar, tenkjer på dei heilage skrif- den gjensidige avhengigheten i naturen er, same dikt, er det likevel ikkje eintydig kri- hvordan / skal jeg tegne dette?» (Frå diktet dei som har bidratt til det, er mannen som gelig, og selv fotografier vil etter hvert bli forteller at den gir henne et nytt språk for tene. Ved å kjenne dei heilage skriftene set og at vi mennesker også er natur; fullt og tisk. Løveid gjer nemleg det same som ho «I en eventuell tegneserie. Skisser til ruter under pseudonymet «Fjordman» skreiv tek- slitte og smuldre opp. Farens tidlige død og kjærlighet. Her skrus lesernes forventnin- du deg sjølv i samanheng. Det er ikkje det helt avhengige av hverandre. Jeg er glad skuldar målaren for: Ho brukar Meinhof for Sigbjørn Obstfelder».) star som gav ugjerningsmannen eit ideolo- frykten for å miste minnene er imidlertid ger naturligvis høyt opp, og jeg kan derfor same som å tru.» Forfatteren får her fram for at disse bøkene blir skrevet, og jeg tror og Ensslin i kunsten. Kritikken rammar Åh, det er komikk som treff akkurat gisk fundament. Så når Løveid vidare kom- det som gir denne fortellingen en nerve, og ikke bli annet enn skuffet når avsnittet føl- det intertekstuelle aspektet som nesten de bør leses av alle som går rundt og tror også henne sjølv, men ho avsluttar med der han skal, det er så ein kan pådra seg binerer referansar til minnesmerket, diktet disse mørke rommene i fortellingen gjør ges opp av dette: «Sjela mi tar form på papi- alltid er til stede i kreativ virksomhet (og at vi lever så moderne liv, på egne individ- linjer eg tolkar som at det er naudsynt at hikke av begeistring! Men Løveid pirkar «Landet som icke är» av Edith Södergran at vi som lesere setter ekstra stor pris på ret framfor meg. Ho tar form som eit hjarte. nå bør det være åpenbart at å fortelle sin tilpassede, digitale skyer. 28 Kritikk: Kommunion 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Kommunion 2017 29

Tekst av Espen Grønlie Alt i alt blir boka påfallende hermetisk, praten om «damer» og «bilar». Som når Dette er i sannhet en lukket om sin egn «hemmelighet», en hem- Kaufmann sier: «Visste dekk forresten at melighet man må ta seg i å lure på om over- eg strauk te førerprøva? Fleire gonger. Eg hodet er der. Er det en form for hemme- strauk fleire gonger. Strauk.» kryptisk bok! lighetskremmeri Høghaug driver med, en Jeg opplever faktisk at disse dramatiske form for salg av oppdiktede, således kan- fragmentene har potensiale nettopp som Hvis formålet med Kommunion 2017 er å samtidig skuffe skje egentlig tomme, hemmeligheter? Og dramatikk. Når Dramatikkens hus nå på og utfordre leseren, er boka vellykket. Men er den god? hvem er ment å lese boka? Det er fristende ny satser på en ordning med såkalte hus- å stemple den med modernismens berømte dramatikere, Linda Gabrielsen, Mari Hesje- forakt for publikum. På samme tid er det dal, Fredrik Høyer, Monica Isakstuen, Maja noe liksom «folkelig» over diktene flere Bohne Johnsen, Camara Lundestad Joof, steder. Rolf Kristian Larsen og Arne Lygre, er blitt Det er i sannhet en kryptisk bok! Jeg utpekt for perioden 2018/2019, vil jeg opp- nøler med å betegne den som vellykket. fordre både Høghaug selv og Dramatik- Leif Høghaug nytt åpner seg, og det plutselig viser seg at God ville jeg i hvert fall ikke kalt den. Men kens hus til å tenke på ham som kandidat Kommunion 2017 – ja, det kunne faktisk skje noe nytt og uven- utfordrende, det er den. Og kanskje er dét i neste omgang. For Høghaug er utvilsomt Poesi Samlaget, 2017 tet selv i vår tid, der kapitalismens primat faktisk bokas fremste formål: Å vise oss en litterær begavelse. Men er han på riktig 106 sider framstår urokket og derfor også urokkelig. hvor vanskelig det er, spranget fra hverda- hylle som poet? Slik jeg ser det, blir talen- Tittelen og teksten på magebåndet gjør gens venting og stillstand til det historiske tet hans kastet bort på unødig hermetiske Allerede på «magebåndet» som omslut- det fristende å plassere Høghaugs bok mot nivået der grunnleggende samfunnsmes- forsøk i Kommunion 2017. ter bokpermene til Kommunion 2017 nev- en tilsvarende politisk-teoretisk horisont. sig endring virkelig blir mulig. Men det er nes «Lenin 1917» og «Luther 1517». Her er Men svarer boka på slike forventninger? og blir noe tvungent over en slik tolkning. Joyce og Pound det liten tvil om at poeten har nokså ube- Jeg oppfatter ikke at den gjør det: Snarere Som nevnt er boka delt i to deler. I overgan- skjedne historiske ambisjoner med sitt skuffer den forventninger om noe eksplisitt Dramatikeren Høghaug gen mellom de to delene er ikke bare Ray- verk: Jubileumsåret for reformasjonen og politisk innhold overhodet, og jeg innbil- Mest tilgjengelig er atten såkalte «scener» mond Williams sitert, det er også gjengitt for den russiske revolusjonen er utvilsomt ler meg at poeten må være bevisst nettopp som står innimellom de mer rendyrkede et fotografi av en Kristus-skulptur. Delene ment å klinge med som en basso continuo dette: at boka hans på sett og vis omhand- diktene. Her er det snarere dramatikk i har tittelen «Før» (med undertittel «Men gjennom hele boka. Tittelen er slik sett et ler nettopp denne skuffelsen. Og i forlen- kortform vi møter, når dialogen utspiller gudane søv framleis») og «Etter» (med gullkort. Den utdypes i overgangen mel- gelsen av det: at boka omhandler andre seg mellom tre herrer: Clausner, Bauer og undertittelen «Røyster»). Heller ikke denne lom bokas to deler, gjennom et sitat fra former for skuffelse, nemlig de med tiden Kaufmann. De tre figurerer for øvrig også på inndelingen får jeg særlig mye ut av. den britiske sosialisten og kulturteoreti- talløse skuffelsene folk på den politiske bokas magebånd, som gjengir Robert Geiss- I begge av bokas deler antydes det at keren Raymond Williams. Ifølge ham er venstresiden har måttet erfare, ikke minst lers litografi fra 1872, basert på dødsdans- noen av diktene er pastisjer, et av dem heter det en nær sammenheng mellom ordene skuffelser over at revolusjoner der målet er sekvensen i Marienkirche i Lübeck (tilskre- rett og slett heter «Pastisj (etter olaf bull)». communism, communist og communion: å skape fellesskap grunnet på likhet, utar- vet maleren Bernt Notke, cirka 1440–1509), Et annet dikt har tittelen «Canto (weston «the Communist gives (the Communion ter til hierarkiske diktaturer. som gikk tapt under bombingen palmesøn- loomis)», der navnene i parentes er mel- Table) a higher signification, by holding En såkalt skuffelsesestetikk som tilsvar, dag 1942. Vi ser på en av scenene: lomnavnene til den amerikanske poeten it as a type of that holy millenial commu- eller er en illustrasjon på, venstresidens Ezra Pound. Og i diktet kan vi lese blant nitive life» – med andre ord er det en sam- politiske skuffelser? Ja, faktisk – så utpøn- Clausner: Sovjetunionen? Sovjetunio- annet: «Amerika. Fascismen. Ein europeisk menheng mellom nattverdens hellige fel- sket forekommer Høghaugs prosjekt meg nen knela te slutt meinte eg. hingst. Gedigen europeisk hestkuk. Hugse lesskap og det fellesskapet som ligger i å være. hendingar. Som denne.» Akkurat dette frag- kommunismens ideal. Kaufmann: Sovjetunionen knela. Te mentet, med alliterasjoner og det hele, fen- Noe slikt antydet Leif Høghaug også, Arbeidere i alle land, les dikt? slutt. Ingen kan tvile på at Sovjetuni- ger, en smule, syns jeg. Men hva betyr det? i et arrangement på Deichmanske bibli- Samtidig fins det forbindelser mellom Høg- onen knela. Sjølvsagt knela Sovjetuni- Ezra Pound ble fascist, så mye vet jeg, og jeg otek på Grünerløkka i Oslo, da han sa at haug og eksempelvis Žižek. Blant annet når onen. vet atskillig mer også, for Pound har i alle han oppfattet det slik at folk, når de går i Høghaug i et dikt skriver «Kristus Lenin år vært blant de poetene som har interes- kirken, i kirkerommet nærmest innstendig Joe Hill». Joe Hill var en svensk-ameri- Bauer: Og tviler ikkje. Ingen tviler på at sert meg mest. Men jeg får ikke så mye ut ber om at kommunismen må bli gjennom- kansk fagforeningsaktivist og dikter som Sovjetunionen knela. av dette diktet heller. Pound er ellers kjent ført, men later til å ha glemt hva de nett- ble anklaget for mord og henrettet i novem- som en hermetisk dikter, men hos ham opp har bedt om så snart de går ut av kir- ber 1915. Til fagforeningen sendte han en Clausner: Sovjetunionen knela slik den springer det i det minste fram noen uslå- ken igjen. De mulige parallellene mellom siste hilsen: «Ikke kast bort tid på å sørge forfylla ektemannen knela då elskaren elige passasjer en gang iblant. Jeg savner kristendom og kommunisme er definitivt – organiser dere.» åt kona då. Han / elskaren / naken og slike passasjer hos Høghaug. verdt å utforske nærmere. I en artikkel i tidsskriftet Agoras tema- edru klar te dyst i ektesenga. Men «åkken tør / preike over vår tid?» nummer om Žižek (2–3/2012) kommer lit- Det er godt spurt. Svaret er så avgjort ikke Nykommunisme og messianisme teraturprofessor Gisle Selnes inn på noe Kaufmann: Åkken ektemann? Leif Høghaug. Han motstår den mulige Høghaug er da heller ikke alene om å utfor- Žižek skriver om Joe Hill som «kristolo- Tilsvarende kristologisk-politiske sub- preika eine ta oss. / «Og eg ha kje nåkka Manifest? i forelskingas revolusjonære au-augne- fristelsen til å preke, akkurat slik James ske slike paralleller. Umiddelbart er det gisk figur». Utgangspunktet er Alfred Hays tiliteter kunne man kanskje vente seg av her å gjørra!» Nix me / hadde ittno der Et dikt som «Manifest (me skal ikkje døy blink / eller gæern som ein tvikjønna Clausner: Veit kven dekk snakkar om. Joyce, Høghaugs store ideal, gjorde det fristende å begynne å snakke om «nykom- dikt «I Dreamed I Saw Joe Hill Last Night» Høghaug. Men saken er altså at det stort å gjørra. Men ein annan // preika: «Kan i natt)» har kanskje en løfterik tittel. Men blome og / ute av stand te å gjere det Veit båe kven dekk snakkar om. Skjeg- (Høghaug er i gang med det – mer eller munisme» (som hos Slavoj Žižek og Alain fra 1930, tonesatt fem år senere av Earl sett framstår svært vrient, hvis ikke umulig, jo bli her viss æ vil.» Og ville / oss bli? skuffer, slik jeg leser det: naudsynte sånn! / plopp! plopp! plopp! get / gråsprengt / ikkje? mindre vanvittige – prosjektet å over- Badiou), ikke minst ettersom Høghaug har Robinson. En linje i sangen lød opprinne- å trekke linjer mellom den messiansk-kom- «Rekk opp handa den som vil!» / Den i eit høgst alminneleg / mjølkeglas. Du sette Joyces Finnegans Wake (1939) til vært assosiert medlem av det lille intellek- lig «Joe Says: What they forgot to kill went munistiske tematikken, som det altså er eine og den andre viste teikn / tridje / Visst er det sant du: tenkjer på deg alt prøvde alt du vart fortald / du burde Bauer: Det. Veit dekk. norsk, eller mer presist gjendikte det til tuelle kollektivet med det store navnet Sen- on to organize». forfatterens egen påstand at boka behand- fjerde / gav seg over. Sånn. Me blei der. / me / kunne snakke om. Skilnader som prøva ropa høyrer røyster vene hadelandsk!). Joyce var sjelden eller aldri tralkomiteen, som i fjor utga Det kommu- I Less than Nothing (2012) skriver Žižek ler, og de faktiske diktene som står å lese i Katter sov men framleis eine ta oss der / skilnader / betrakta daude menner kål- Kaufmann: Veit? du og du veit men eksplisitt politisk. Her skilte han seg mar- nistiske manifest i fersk norsk språkdrakt, om da Paul Robeson i 1952 var blitt nek- Kommunion 2017. boms på nummer åtte. Kvar sin benk sju bønder prestar / andre gjæve verdsfrel- stygge røyster etterliknar vene stygge dekk? kant fra Pound. Litteraturkritikeren Mar- med nettopp Høghaug som oversetter. tet å reise utenlands for å synge, og sang / katter og / den eine ta oss den herre. sarar sant: me kunne / snakke du lenge vene / stygge. Visst er det sant du alt: jorie Perloff har analysert forholdet mel- Det finnes dertil flere påstander på det denne sangen ved Peace Arch-monumen- Det gjeng noe i tunet og vel om alt vi meinte / hadde hendt vi kunne / snakke: om alt hadde hendt Clausner: Tenk no. No. lom Pound og Joyce i sin bok The Dance nevnte magebåndet: «Denne boka krinsar tet i staten Washington. Da endret Robe- La oss gå til et eksempel. Det er verdt å Ja, altså? Jeg blir overhodet ikke klok på måtte hende her der måtte hende / her i vide føkkings verda: of the Intellect: Studies in the Poetry of the kring eit gamalt framlegg om / messia- son verselinja til «What they can never kill merke seg at skråstrekene står i original dette diktet. Slik sett er det representativt dette eine ordet / «alt» me skulle gjerne Kaufmann: Naken og edru klar te dyst. Pound Tradition (1985), med vekt på hvor- nisme / åssen heilag øydelagde fortid ver- went on to organize». Žižek understreker at teksten. De er altså ikke noe jeg her setter for mye i denne boka: Jeg vet simpelthen tenkjer me laug mykje kvar gong vi sagt dette: eine ordet / ein gong te og endå Åkke seng? dan Pound blandet liv og verk, eksempli- kar no skapar framtid. Viss fellesskapen denne subtile endringen brått gjør at san- inn for å markere linjeskift. Teksten i boka ikke hva jeg skal si om det. Rett nok ser snakka / saman likevel daude menner ein og nok ein gong. fisert ved hans brev som på mange måter kallast død / mogleg du å vekkje døvve fel- gen dreier seg om den «udødelige dimen- er såkalt blokkjustert. Hva som er hensik- jeg at det er tegn på god språkbeherskelse kålbønder / prestar andre gjæve verds- Clausner: Ektesenga. Den kongelege likner hans diktning, mens Joyces brev er lesskapen opp att?» Er det altså slik å for- sjonen ved mennesket», ånden. Žižek ten med skråstrekene, er mindre åpenbart. her. Poeten skriver kanskje godt. Men det frelsarar åkken / veit kva dei driv med Hva får leseren ut av dette? Jeg bare spør. ektesenga. Der / klar te dyst igjen. I ekte- formelle og glassklare, helt ulike hans litte- stå at det er en form for moderne «messi- utlegger dette på hegeliansk maner: «Når Men de skal vel leses som pauser av et eller er ikke dermed sagt at dette er et vellyk- nett no du? åkken? / Nei du tenkjer kan Et senere dikt har tittelen «Avhandling senga. Den kongelege. Knela. rære verk. Dette rant meg i hu da jeg var og anisme» Høghaug er ute etter å påkalle? frigjøringssubjekter organiserer seg, er det annet slag. Dere kan jo vurdere selv: ket dikt. hende fortida verkeleg / er ein bodberar (alle skreiv det same)». Denne tittelen fes- hørte Høghaug prate på det nevnte arran- I så fall bringer det lett tankene til folk «ånden» selv som organiserer seg gjennom Vi merker oss ellers at tittelen på diktet komande dagar verkelege ter jeg meg ved: Selve denne ideen om at Noen henvisninger til Sovjetunionen til gementet på Deichmann Grünerløkka. For som Walter Benjamin og Jacques Derrida. dem». Eller som Selnes skriver: «Den Hel- Forteljing (i samla flokk) – Forteljing – er navnet på en slags sjan- alle skriver det samme, eller at alle skriver tross, heller ikke dette kan sies å innfri løf- da var tonen hans tilgjengelig og tilforla- Sine forskjeller til tross må de to tenkerne lige Ånd – det vil si den siste rest av gud- ger, mens undertittelen – (i samla flokk) komande dagar og du mi tørre sukkerert: likt, blir ofte sagt å være noe den moderne tene om noe politisk. I andre av scenene telig – ja, det var som om Høghaug, som sies å dele en forestilling om det messian- dommelighet som er igjen etter «Guds død» Oss hadde ittno der å gjørra. Katter sov – er mer lik en tradisjonell tittel. Poeten / berykta belgfull storhending jau på alle / poesien vil motvirke. Og Kommunion 2017 framstår dialogen først og fremst som en det levende mennesket han er, ønsket å ske forstått som et løfte om en framtid der (korsfestelsen) – manifesterer seg som et / på kvar sin benk. Me talde åtte benker har tilsynelatende invertert forholdet mel- barnebarns lepper det hadde vørri noko: / er utvilsomt uforliknelig: Denne boka likner karslig samtale mellom tre kanskje litt kommunisere, rett og slett hadde lyst til å noe vesentlig faktisk vil kunne hende. Noe egalitært fellesskap av kjempende sub- sju / katter kvar sin benk. Så satt den lom sjanger og emne. Slik er det hele veien kome attende seie alle ord ein gong te å! / ingen annen. Det er kanskje en prestasjon i forsofne bekjentskaper. I en av dem spør bli hørt og forstått. Jeg må innrømme at slikt er det den dag i dag mulig å drømme jekter – et kommunistisk kollektiv, med eine ta oss / boms på nummer åtte. «Sjå gjennom boka. Som om boka er en samling ein gong te! det hadde verkeleg vørri noko seg selv. I hvert fall får vi tro at det har vært Clausner «Kva / må gjerast?», et ekko av jeg skulle ønske at mer av den holdningen om: Et uprogrammerbart tidspunkt der noe andre ord.» / herre sit eg / boms! på nummer åtte» eksempler på ulike sjangere. / så høyr kødden som ikkje er schizofren et mål for Høghaug. Lenins berømte spørsmål. Men ellers går kunne sive inn i hans verk. 30 Kritikk: Lotusspiserne Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Jeg husker 31 Bredspektret om kunsten Tekst av Kjetil Røed En huskemaskin Tekst av Camilla Chams og kjærligheten Hva innebærer det å huske? Hvorfor fester noen hendelser seg, mens andre forsvinner? Dette er noen av spørsmålene Kristian Klausen iscenesetter det lokale den amerikanske poeten og kunstneren Joe Brainard i verdenskunstens teater. utforsker i sin bemerkelsesverdige bok Jeg husker.

Kristian Klaussen gir teksten en besynderlig dreining. Det fiksjonsuniversene som spilles ut. En rytme ter og drømmer seg gjennom verdens- Joe Brainard York-skolen, som på 50- og 60-tallet utfor- Jeg husker forsøkene på å imponere «kjærlig hilsen, Jesus» på baksiden. Lotusspiserne skaper en friksjon i forholdet mellom dikt- som både rykker dem sammen og driver kunsten og andre steder fra en bar lokalt Jeg husker dret den tradisjonelle forståelsen om hva butikkansatte ved ikke å bry dem med Han sa at han var venn med Allen Noveller Oversatt av Nils-Øivind Haagensen Cappelen Damm, 2017 ning og virkelighet som omgjør de omplas- dem fra hverandre. her i Norge. Antagelig Drammen. Da er Flamme Forlag, 2017 litteratur og kunst var ved å dra veksel på om hva noe koster. Jeg gjør det ennå. Ginsberg. 176 sider serte skikkelsene til redskaper for å tenke det fint med selskap av verdenskunsten 135 sider surrealisme, abstrakt ekspresjonisme og Jeg husker jeg var stormforelska i en kunst fra en annen vinkel enn vi vanlig- Litterært maskespill. og leve seg inn i andre steder, ikke sant? eksperimentell musikk, men også pop- fyr, og fantasier om å slippe alt og bare Det er neppe tilfeldig at Ginsberg blir nevnt Kristian Klaussens novellesamling Lotus- vis gjør. Provins og sentrum, New York og Men Marion dukker også opp – nok en Det er fint med samtalepartnere som Tom Jeg husker er den andre av Joe Brainards kunst. Jeg husker er derfor ikke et tradi- dra på tur sammen (kanskje til solfylte i akkurat denne sammenhengen; foruten spiserne er en barokk leseropplevelse. Jeg Drammen, flyter over i hverandre og stok- gang, er det riktig å si – for dette er en Waits, Leopold Bloom og (en ung) Mickey (1942–1994) bøker som er oversatt til norsk sjonelt erindringsverk, en roman med en California) og begynne et helt nytt liv seksualiteten har de to også andre felles- tar meg, igjen og igjen, i å virkelig bli over- kes om på en slik måte at vi ser dem begge, kvinne som figurer i alle disse novellene, Rourke også, selvfølgelig (som alle dukker av Nils-Øivind Haagensen, og hans mest klar struktur, mål og mening, men en kon- sammen. Bare at han, uheldigvis, ikke trekk. De mange gjentagelsene danner i lik- rasket av spennvidden i Klaussens forestil- dobbelteksponert. Og er det ikke slik, aner direkte eller indirekte. Er det samme fru- opp i nest siste og siste novelle). kjente. Da boksingelen Liv og død ble over- septuell roman om hukommelse. Brainard var forelska i meg. het med i Ginsbergs Hyl, en slags rytme, lingsverden. I den første novellen møter det meg at forfatteren vil frem til, at det vi entimmer? Etter hvert som jeg leser opp- Gjennom alle stedfortrederne utvider satt og utgitt i 2012, skrev Terje Thorsen i er ikke er opptatt av å si at noe er ditt eller en bevissthetsstrøm av ord. Flere av Brai- vi en hovedperson som har en del likhets- kan lære av kunst ikke er sperret inne i den står det stadig flere forbindelser, ja, til og Klausen både sin egen og leserens hori- sitt forord at han hadde stjælt fra den flere datt, men av livets realiteter, som de er. Siri Hustvedt omtaler boka som en assosi- nards minner er imidlertid ikke bare knyttet trekk med forfatteren selv. Han er bosatt i geografien den har blitt laget i, eller utspilt med forskjellige stillag veksles det mellom, sont. Det som binder sammen alle disse ganger enn han kunne huske. Romanen Og i dette tilfelle – som han husker dem ativ kjede – en huskemaskin – og har brukt til hans eget liv eller sin generasjons beste Drammen og reflekterer, rimelig frenetisk, seg i, men kan fraktes rundt, til stedet du noe som skaper en særegen stemning i tek- litterære og stilistiske maskene hovedper- mangler ikke fans, en av dem er Paul Auster. – som her: den aktivt i sitt arbeid med psykisk syke. hjerner, men til bestemte årstider, steder, rundt hvem han er og hvorfor han skriver. befinner deg, hvor enn det er? Slik betraktet stene (selv om den ikke nødvendigvis er så sonen – om det da er en hovedperson – er «In simple, forthright, declarative senten- «Når pasientene og jeg skriver våre egne mennesker, matvarer, klær, filmer, sko- Svaret på disse spørsmålene finner han i er ihvertfall Klausens noveller forbilledlige lett å plassere): forelskelsen i en kvinne ved navn Marion ces,» sier Auster om Brainards hovedverk: Jeg husker noe av det første jeg «Jeg husker» skjer det noe forbløffende», ler, kirker, kroppsdeler, drømmer, ferier, en stadig mer sikker, hellig, overbevisning fraktmekanismer. som knytter i hop både drøm, fiksjon, «he charts the map of the human soul and husker. En fryseboks. (I motsetning skriver hun i Den skjelvende kvinnen – eller spøker, som berører alle menneskeliv. I et om at han er reinkarnert, nærmere bestemt [...] og helt på slutten av vår sammen- kunst og virkelighet. Det er en impone- permanently alters the way we look at the til et kjøleskap.) historien om nervene mine (2011). Det for- brev til poeten Anne Waldman beskriver er han en fjern slektnings gjenkomst. Han Variable geografier og identiteter. komst der på gulvet, støtte hun ut en rende øvelse, må jeg si, selv om jeg aldri får world. I Remember is both uproariously bløffende Hustvedt referer til er det som Brainard det på denne måten: «I feel very skriver og utfolder seg i kjærlighetslivet, Og det er ikke bare Drammen som bearbei- høy lyd av vellyst og strakk armene ut helt tak på hvor Klausen vil føre oss med funny and deeply moving. It is also one of Eller sånn: skjer i kroppen når man skriver: «For van- much like God writing the Bible. I mean, mener han, fordi hans slektning ikke fikk des på denne måten. Også Bergen betrak- over hodet som om hun ble korsfestet dette maskespillet. En smule selvforel- the few totally original books I have ever ligvis når jeg skriver», sier hun «vet jeg ikke I feel like I am not really writing it but that gjøre noen av delene. Men så er det Dram- tes gjennom den utenlandske kunstnerens av orgasmen, hænger en kanin i ørene, skelse forkludrer nok bildet en smule – han read.» Jeg husker (for mye vin) forsøkene på hvordan jeg vil avslutte setningen når jeg it is because of me that it is being written. mens-forfatteren Sigurd Christansen han synsvinkel – nemlig tegneserieskaperen dens skind er perlegråt og den hænger kunne med fordel ha penslet ut noen flere Brainard var en allerede kjent kunst- å forlate restauranten på elegant vis. begynner på den, men når ordet husker først I also feel that it is about everybody else as er en reinkarnasjon av, finner han ut, når Gary Larsons. Også her er det en forelskelse skiftevis ubevægelig og gjennomrystet orienteringspunkter for leseren underveis. ner da romanen kom ut i 1970. Han malte, Som igjen vil si: i en serie av relativt står på siden, dukker en tanke opp i meg. En much as it is about me. And that pleases me. han lokaliserer de sentra stadig flere sam- på gang – med en viss Marion – men denne af trækninger og afmæktige spjæt, [...] Men jeg klarer ikke gi reservasjonene sær- lagde kollasjer, kostymer og tegneserier i rette linjer. erindring leder ofte til en annen. En assosi- I mean, I feel like I am everybody. And it’s svar mellom koordinatene i sitt eget liv i gangen er det ikke Larsons gale verden, altså lig mye rom mens jeg leser – jeg må inn- tillegg til å skrive. Han hørte sammen med ativ kjede oppstår.» Ved å bruke det enkle a nice feeling. It won’t last. But I am enjoy- Drammen og Christiansens. mannens tegneseriekunst, som sniker seg Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det rømme det – for når det fremføres med et Frank O´Hara, Ted Berrigan, John Ashbery, Jeg husker at jeg ga for mye driks. Jeg grepet å begynne hver setning med ordene ing it while I can.» Det å kunne forestille For undertegnede er det en særegen inn i vestlandsbyens geografi, men kun hans er samme person, en mannsfigur med slikt språklig og motivisk overskudd er det Ron Radgett og Kenward Elmslie, til grup- gjør det ennå. «Jeg husker», aktiviserer Brainard leserens seg selv som en annen, som enhver, gjør erfaring å lese Kristian Klaussens novelle- navn. Kan det være en dobbeltgjenger, eller interesse for kunst og litteratur, som sit- bare å hengi seg til teateret. pen av skribenter og malere kjent som New minne på en måte som gjør det mulig å fore- Brainards minner både gjenkjennelige og samling Lotusspiserne, rett og slett fordi jeg noen som tilfeldigvis også heter det samme? stille seg fortiden og fremtiden på nytt. Kan- tilgjengelige som her: også er fra Drammen. Det er ikke ofte dette Jeg vet ikke, men også i denne novellen fore- skje er det fremfor noe dette som har gitt har noe å si for kritikkene jeg skriver, men går det en dobbelteksponering, selv om det romanen den kultstatusen den har i dag. Jeg husker at jeg hadde julegavelista dette er faktisk første gangen jeg leser om er av mildere art enn Krasner/Pollock-no- klar innen desember måned. min hjemby i litterær form, samtidig som vellen, som forankrer det forestilte og det En strøm av setninger jeg skal skrive om det. faktiske mer konkret i geografien. Jeg sav- Boka består av en strøm av setninger som Jeg husker at jeg var redd for å få noe ner nok en klarere forankring mellom kunst ikke følger hverandre kronologisk, men fra en som jeg ikke hadde kjøpt noe til. Pollock i Drammen. og liv her – det er jo det som gjør Dram- har en eklektisk struktur. En prøvende og Det som gjør boka ekstra besnærende er mens-Pollock så effektfull – men grepet er søkende form. Brainard assosierer fritt, Jeg husker hvordan det var å komme hvordan Klausen tar for seg mer eller min- likevel fascinerende. Forsøker han å ekspe- fra barndommen og frem til sin egen tid; hjem etter julegavehandel og så glede dre verdenskjente navn og plasserer fortel- rimentere med forskjellige grader av fiksjon fra oppveksten i Tulsa, Oklahoma i 1942 til meg over alt jeg hadde kjøpt. lingene om dem i nettopp Drammen. Ta for versus virkelighet, tro? Er det balansekunst- New Yorks gater i 1970. Der møtte han Frank eksempel bokas tredje novelle, Mural, som ner mellom lille Norge og Det store utland O’Hara for første gang og utforsket seksua- Brainard beveger seg med beskrivelser som handler om Jackson Pollock og Lee Krasner som utprøves? Dette står ikke helt klart for litetens grenser som her: dette bort fra det rent selvbiografiske min- og forholdet dem imellom. En så til de gra- meg – og kunne muligens vært skjerpet net, mot mer allmenngyldige erfaringer og der amerikansk duo transporteres i novel- ytterligere fra Klausens side. Jeg husker homsebarer. hendelser. Det gjør boka til en fornøyelig len til gater i Drammen, som jeg kjenner så Det som fascinerer mest med disse for- leseropplevelse, men også til en påminnelse godt. Den innledende forelskelse og kurtise tellingene er ihvertfall den gradvise glid- Jeg husker å lene meg opp mot veggen om alt man glemmer. mellom Pollock og Krasner har byen ved ningen mellom steder og mennesker. I «De i homsebarer. elva som kulisse. Aller mest interessant siste, fortapte diktene til Delmore Schwartz» Hukommelse og glemsel blir dramaet når også kunsten plasseres – som er en heller obskur amerikansk poet Jeg husker å stå rett opp og ned i Når man leser Brainards bok får man raskt – helt bokstavelig – på gateplan, som når og novelleforfatter – møter vi nok en kunst- homsebarer. følelsen av at han husker alt, mens man Pollock – som både i novellens og den his- ner, en forfatter denne gangen, som martres selv har glemt en hel del. Det er nok neppe toriske virkelighet, var forelsket i Krasner av både sine manglende evner til å fullføre Jeg husker plutselig å bli klar over tilfelle, for et tema Brainard i liten grad tar – utenfor Rådhuset i Drammen (må det vel sin siste diktsamling og håndtere et stigende «hvordan» jeg holder sigaretten på opp, er glemsel. Hukommelsens skyggeside. være). Det er ikke bare en forestilling om et rusproblem. Men først er han i New York, homsebarer. Det meste av det vi opplever forsvinner jo. maleri, heller, men et helt konkret kunst- dernest er han – uten at jeg helt vet hvorfor Sånn sett er glemselen vår venn. Glemse- verk, som nevnes i teksten: – i København. Jeg husker at jeg mislikte meg selv len hjelper oss til å sortere ut noen høyde- I tillegg kommer Pollock igjen på banen, fordi jeg ikke sjekket opp gutter som punkter så vi kan huske dem bedre, skape Her er den, sa han. Å fy faen, sa Lee og ikke personen, riktignok, men kunstver- jeg mest sannsynlig kunne ha sjekket sammenhengende fortellinger om oss selv stirret på asfalten. Lavender mist (1950). ket som vi allerede har møtt i foregående opp fordi jeg var redd for å bli avvist. og andre. Brainard gir oss med sin huske- Olje, husmaling, aluminiumsmaling på novelle: «Vi planla å ta bussen ut, til Lou- maskin en hjelpende hånd. Han bringer lerrett. 221 X 299,7 cm. National Gallery isiana, der de hadde en stor Jackson Pol- Jeg husker at jeg en dag bestemte meg oss som i Nils-Øivind Haagensens diktde- of Art, Washington. lock hengende, Lavender Mist, et bilde som for å skjære gjennom alt det pisset but Hender og hukommelse (1998), tilbake hadde vært på turné i Europa, som jeg var og bare gå bort til gutter jeg likte og dit ingenting hender så vi kan erfare virke- At forfatteren nevner kunstverkets faktiske spent på, jeg hadde aldri sett en Pollock i si «Har du lyst til å bli med hjem?» ligheten på nytt. Jeg husker svarer kanskje tilholdssted (ja, det henger faktisk i Was- virkeligheten.» og gjorde det. Men det lyktes ikke. derfor ikke på spørsmålet om hva hukom- hington) samtidig som han dikter videre Korrespondanser av denne typen er det Bortsett fra én. Og han var full. Dagen melse er, men den minner oss på at livets om dets forestilte novelle-forankrede sted mye av – og de skaper en rytme mellom etter la han igjen et bilde av Jesus med realiteter var like viktig før som nå. 32 Kritikk: Det onde er begynt Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Det onde er begynt 33 En ulydig marionett Tekst av Leif Bull

Javier Marías utforsker hemmeligheter, løgner og slibrige menns maktmisbruk i årene etter Franco, i denne elegante og beklageligvis dagsaktuelle romanen.

Javier Marías satt utgjør en imponerende figur: en Kultur- til alle tider.» Og, er det fristende å legge til, så klart, som heller sammenligner henne Det onde er begynt mann i full vigør, æret og begjæret, en alle steder: Spania, Hollywood eller TV2s med mannlige tjukkaser fra filmhistorien, Roman Oversatt av Knut Ofstad mann som trives best foran et takknemlig redaksjonslokaler. som Oliver Hardy eller Zero Mostel fra Forlaget Press, 2017 publikum av beundrere og andre undersåt- Spelemann på taket. Slemt!) Hetsen fra 428 sider ter. Som i attenhundretallsromaner invite- Frivillig hukommelsestap Muriel sender henne stadig ned i depres- res vi til å lese hans fysiske fremtoning som Aldrende snuskegubbers seksuelt ladete sive episoder av varierende intensitet, På første side av Det onde er begynt, Javier en nøkkel til mannens vesen, og unge Juans maktmisbruk kan i disse dager fremstå som samtidig som hun forblir lenket til ham Marías’ nye roman på norsk, innleder for- beundrende, men avslørende beskrivelse et nærmest ahistorisk fenomen, evig som – mer av sine egne standhaftige følelser for telleren med noen betraktninger om his- av sjefen når et slags toppunkt i skildrin- vinden og havet, men det antar også en mer ham enn av landets daværende skilsmisse- torien som skal fortelles, om hvordan det gen av den sjørøveraktige øyelappen han historisk spesifikk dimensjon i Det onde er forbud, et yndet diskusjonstema blant som hendte ham den gangen for noen tiår bruker, i det som må være en av dette ti- begynt. Den landsomfattende hedonismen romanens kvinneskikkelser. Da en ven- siden, da han var ung, kan inntreffe frem- årets ypperste parenteser: er anno 1980 paret med en nasjonal uvilje ninne konfronterer henne om hvorfor hun deles: mot å grave for mye i fortiden. Det er ikke velger å bli boende med en mann som hater (Det lignet bakelitt, og man fikk lyst lenge siden de fleste sverget troskap til den henne (og de Vere lytter med strak hals i For det skjer meg fortsatt, om det da ikke til å tromme på det med overflaten av nå avdøde og forkastede diktatoren, men bakgrunnen, «med blikket løftet fra arbei- er det samme som aldri slutter. Og like- neglene for å vite hvordan det kjentes, nå kan den mest lojale fascist-apparatsjik det», den sniken), er hun klar: «Jeg fore- ledes vil jeg tro at det kan inntreffe, det noe jeg naturligvis aldri dristet meg til skryte på seg en fortid som dissident, mens trekker å bli værende og dø i hans bleke som skjedde med van Vechten, og også når det gjaldt min arbeidsgivers øyelapp, en lekker ambassadejobb under det gamle avglans fremfor å leve i lyset fra alle de annet som hendte den gangen. Det må men jeg visste til gjengjeld hvordan det regimet kan pakkes inn på nytt som «eksil». levende.» ha funnes van Vechten’er til alle tider, og lød, for innimellom, når han var nervøs Av hensyn til den nye tids sosiale harmoni Assistenter og andre underordnete blir det blir ikke slutt på dem, de vil fortsette eller irritert, men også når han tenkte er alle forberedt på å la sånt passere; å leke gjerne tatt for gitt etter en stund, slik at å finnes, menneskenaturen later aldri seg om før han felte en dom eller avgav detektiv med fortiden til en velansett bar- menneskene de tjener ikke lenger legger til å endre seg, hverken i virkeligheten en erklæring, med tommelen hektet i nelege, som til alt overmål har mottatt mye særlig merke til dem. Det er en effekt de eller i fiksjonen, de gjentar seg selv opp armhulen som om den var miniatyr- ros for sitt heltemodige pro bono-arbeid Vere vet å utnytte seg av, der han lusker gjennom århundrene, disse to tvilling- pisken til en offiser eller en rytter som for regimefiendtlige familier under dikta- rundt i bakgrunnen og suger til seg infor- sfærene, som om de begge var blottet inspiserte sine tropper eller sine ride- turet, krever derfor en stor grad av finger- masjon. Han legger seg for vane å følge etter for fantasi og ikke visste råd for uråd hester, gjorde Muriel nettopp dette, nem forstillelse. Beatriz når hun går ut på egen hånd, og (begge er de levendes verk, forresten; trommet på den harde øyelappen sin Muriels høviske bekymring for ryktene oppdager slik at hun dyrker sine egne hem- det finnes kanskje mer oppfinnsomhet med den hvite kanten av neglene på om van Vechten stilles i ukledelig relieff en meligheter. Det baller på seg på alle kanter. blant de døde), det er til tider som om vi den ledige hånden, som om han påkalte kveld de Vere i det skjulte blir vitne til et Kort tid etter tilspisser oppdraget fra bare finner behag i ett eneste opptrinn assistanse fra det ikke-eksisterende eller stygt opptrinn mellom Muriel og hans kone, Muriel seg; han skal ikke lenger bare obser- og én eneste beretning, slik de aller min- defekte øyeeplet; han må ha likt lyden, Beatriz, en natt de Vere overnatter hos dem. vere den berømte barnelegen, men ta ham ste barna gjør. og den var faktisk ganske fin, tapp tapp Den høyreiste, yppige og struttende Beatriz med ut på byen, skryte av egne damehis- tapp, men det var litt vondt å se ham (dette er en roman hvor det mannlige blikket torier, jo grovere og mer respektløse jo Kledelig falsk beskjedenhet, kanskje – men henvende seg til intetheten på denne ofte problematiseres, og aldri hviler) ban- bedre, for å se om han biter på og røper først og fremst en klar toning av flagg: Dette måten, inntil man vennet seg til denne ker en kveld på hos Muriel, lettkledd og ute egne svin på skogen. Den feterte regissø- er en roman om evige anliggender, hvor geberden hans.) etter litt ekteskapelig hanky panky, bare ren er Hitchcock-fan, og det er noe utpreget tradisjonen, både i virkeligheten og i fiksjo- for å bli avvist på det mest sjikanøse. I det hitchcocksk over fellen han setter. Samti- nen, for å parafrasere litt fra sitatet oven- Det er litt av en setning, representativ for daglige forekommer Muriel de Vere «å være dig har de Vere sin egen agenda, og blir en for, står støtt. En roman, og da mener jeg Marías’ forseggjorte, elegante stil, buktende en av de mest rakrykkede, elskverdige og stadig mer ulydig marionett i Muriels spill, en roman, med (for det meste) oppdiktede, som en kvelerslange rundt sitt bytte, og den rettferdige mennesker» han noensinne har som ironisk nok baserer seg på å utnytte men tredimensjonale figurer som navigerer utgjør i seg selv et fyldig portrett av en for- truffet, noe som får oppførselen mot Bea- menns innforståtte lojalitet overfor hver- en omhyggelig konstruert handlingskurve midabel skikkelse med et like formidabelt triz til å virke enda underligere. I løpet av andre – oppsummert på ikke spesielt godt hvor kjærlighet og hat, liv og død er selve ego, en dreven regissør av sitt eget liv så vel opptrinnet kommer det frem at Muriels amerikansk som bros before hos. «Ikke plag drivstoffet. Jeg er med. Etter hvert som som av en lang rekke filmer. Øyelappen mer rasende avvisning skyldes noe hun gjorde meg med dine egne initiativer», lyder en tid- handlingen folder seg ut, skal imidlertid enn antyder at vi her har å gjøre med det mot ham for mange år siden, og som han lig instruks fra Muriel til de Vere om hvor- En vellaget dry martini vate tragedie avløses av rykende fersk elen- i akademia og kulturlivet, hvor namedrop- heller musikalsk og kledelig. De samme fortellerens ord om evig gjentakelse anta amerikanerne kaller en magnificent bas- overhodet ikke er villig til å tilgi: dan han skal gripe saken an, en beskjed som Marías benytter seg av adskillige meng- dighet etter kort tid: ping og utmattende faktakunnskaper for- adjektivene kan brukes om den norske en utilsiktet, men like fullt uhyggelig aktu- tard, en sjarmerende pirat på livets åpne klinger mer og mer ironisk etter hvert som der omskiftelig ironi i denne fortellingen, søksvis omsettes i erotisk kapital i møte språkdrakten, som er konservativ uten å alitet, et foranskutt ekko av de siste ukenes hav. Så minner da også Muriel de Vere om Jeg håper det blir jeg som gravlegger de Vere følger sine egne spor, uavhengig av hvor lite er som det først kan fremstå, Det beste er kanskje å trekke på skul- med yngre kvinner, og hvor sladderen kan bli gubbete og stiv. mediebilde. guttefilmhelten og festvoldtektsmannen deg, for jeg har ingen garanti for at du hva sjefen ønsker, og i hvert fall uten å holde hvor verkende hemmeligheter ligger på drene og godta det og forbigå det i taus- sette enhver bygdesyklubb til skamme Alt i alt byr Det onde er begynt på ufor- Errol Flynn. ikke gnikker deg mot liket mitt mens ham oppdatert. Etter hvert som han mak- lur rundt hvert hjørne, like ved å bli opp- het, akseptere at slik er verdens gang. – ikke minst fordi sladderen her hand- skammet mye roman for pengene, for å Oh, kulturmannen! Som Muriels assistent får de Vere et det ennå er varmt eller kanskje når det ter å innsmigre seg hos van Vechten, trer daget, og hvor fortelleren jevnlig tar forbe- «Thus bad begins and worse remains ler om berømte filmprodusenter, Kenne- henfalle til forbrukerjournalistikkens Fortelleren, Juan de Vere, med ekko av det underlig oppdrag: Muriel har hørt noen er blitt kaldt, det spiller vel ingen rolle det frem et stadig klarere bilde av en mann hold, ikke minst for å beskytte seg selv: «Det behind», lyder Shakespeares ord på dy-klanen og FBI. Også det omfangsrike begrepsverden et øyeblikk. Her er este- spanske ordet for sannhet, verdad, hvilket rykter om en gammel venn, den nevnte for deg. Herregud, det er som om du som vet å utnytte sin privilegerte posisjon er mulig at det var noe slikt som skjedde» engelsk. Bare ved å godta det med et romanplottet er bestrødd med fargesterkt tisk nytelse så vel som psykologisk inn- burde skjerpe skepsisen til den mest god- van Vechten, en berømt barnelege. Rykter ikke registrerer det som skjer, som om for å tilrane seg seksuelle tjenester. Og etter eller «Sannsynligvis benyttet heller ikke skuldertrekk er det verste virkelig forbi, og hollywoodsk stjernestøv, med sine sikt, kunst og underholdning i skjønn troende leser, ser tilbake til 1980 da han selv om nedrige handlinger i skarp kontrast til du i flere år ikke har husket gårsdagen, hvert som de Vere borer dypere i hva som hun akkurat disse ordene.» Som overset- for da tilhører det i det minste fortiden. mange overraskelser og krappe vendin- forening. Marías, som har et stort publi- var i begynnelsen av tyveårene. Franco har vennens plettfrie, ja funklende renommé. som om du hver kveld sletter alt det for- foregår, også etter at Muriel har bedt ham ter Knut Ofstad informerer i en innledende Og så begynner bare det onde, det som ger, forvorpne menn og treske kvinne- kum både i Spania og internasjonalt, nev- vært død i fem år, og nærmest hele Spania Muriel kan ikke selv konfrontere vennen; utgående fra minnet. Når skal du gi deg? om å la hele saken ligge, blir det dessuten kommentar, er tittelen hentet fra Ham- ennå er i vente. mennesker. Resultatet er godt voksent nes ofte i Nobel-diskusjoner, og kan kan- dyrker en hedonistisk letthet: «samfunnet bare å spørre om disse ryktene er sanne vil klart at det som først fortoner seg som et let: «Thus bad begins/and worse remains og mildt berusende, som en vellaget dry skje regnes som en sterkere kandidat nå som sådant hadde ristet av seg tekkelighe- skape en ubotelig rift i vennskapet, hvor Som Rose Royce så smektende sang: Love høyst privat drama, dypest sett handler om behind.» Der norske oversettelser pleier å Dersom det skulle være noen tvil: Evnen martini. som den tilsvarende populære og litterært ten som diktaturet hadde innstiftet fra dag vennen vil stå igjen som den fornærmede don’t live here anymore. Det blir ikke den hvordan Franco-regimets tentakler ålte seg tolke «and worse remains behind» dithen at til å trekke på skuldrene og godta det Effekten forsterkes av språket, som er utadvendte Kazuo Ishiguro har vunnet. én, det var en bekymringsløshetens tid, part. Derfor tilfaller det de Vere å observere siste slike scenen fra et ekteskap de Vere inn i hver krik og krok av folks liv, inkludert verre er i vente («og verre kommer», heter som har skjedd er ikke spesielt utbredt kunstferdig meislet ut og – så vidt jeg kan Uansett skal Press ha honnør for å gi ut en tid med grensesprengning og trass.» de van Vechten, for å se om det er noe i ryktene bevitner, og beundringen for Muriel får under dyna. de Veres jakt på sannheten det i André Bjerkes språkdrakt), er roma- hjemme hos Muriel og Beatriz. se, siden jeg ikke leser spansk – ivaretatt denne forfatteren på norsk; forhåpentlig- Vere jobber på denne tiden som assistent om at han «skal ha oppført seg uanstendig konkurranse av det unektelige begjæret dreier seg heller ikke bare om van Vechtens nens og den gjengse spanske tolkningen Iblandet den seriøse utforskningen med finfølelse av Knut Ofstad. Som nevnt vis vil Det onde er begynt selge godt nok til for den anerkjente filmregissøren Eduardo overfor en kvinne, eller muligens flere.» For han føler for Beatriz, hvis MILF-ete fysiske ugjerninger, men vel så mye om ekteskapet motsatt: at det verste er over. Disse linjene av erindring, sex og makt, serverer også er setningene gjerne lange og slyngende, at neste norske Marías-utgivelse blir selve Muriel, som så vidt har rundet middags- det er sånne rykter det er snakk om, selv- attributter hylles i rapsodiske ordelag mellom Muriel og Beatriz. Hvordan kan noe lyder som et stadig syrligere refreng gjen- Marías fornøyelige skildringer av mannlig uten at det oppfattes som en pliktskyldig hovedverket, trilogien Tu rostro mañana. høyden i sin store karriere, men som fort- følgelig: «det må ha funnes van Vechten’er romanen gjennom (men ikke av Muriel, gå så fullstendig til helvete? nom teksten, hvor hver lille eller store pri- jåleri av slaget man først og fremst finner botsøvelse ved modernismens alter, men Løp og kjøp, folkens. Det er snart jul. 34 Kritikk: Ordet fanger Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Ordet fanger 35

Tekst av Hilde Susan Jægtnes helst som formidlet bøkene på en måte som O. Nødtvedt og Gro Dahle trekkes inn som I andre sending utforskes poesi skrevet da hun kun klarte å uttrykke seg på engelsk Utvannet whisky til folket var forståelig for meg, i motsetning til om referanser. Både Rasmussen Osazuwa og på dialekt. Etter en introduksjon til fore- og spansk. Ideen til den særegne nynorsk- det var brukt mange faguttrykk som jeg Høyer fremfører dypt rørende og muntlig gangsmannen på dette felt, Øyvind Rim- formen hun skriver på oppsto ifølge henne ikke forbinder med noe siden jeg ikke har virtuose spoken word-bidrag som egner seg bereid, og hans banebrytende, ofte kopi- da hun ble skjelt ut av en skrivelærer fordi – en kritikk av NRKs studert litteratur.» glimrende til radioformatet. Tekstene min- erte diktsamling Solaris korrigert, møter vi nynorsken hennes var så dårlig at den ga ner en del om teatermonologer grunnet Catherine Blaavinge Bjørnevog og Morten ham mareritt. Idet hun begynte å forfatte et poesiprogram Ordet fanger Rene Instadikt bruk av tydelig fortellerposisjon, autentisk Langeland, som skriver på mer eller min- svar til den sinte læreren via tekstmelding, I Ordet fanger kan sammensetningen av de fremføring og klassisk dramaturgi. dre stiliserte dialektformer. Andre samtids- slo hun spontant over til en slags nynorsk- to programlederne oppfattes som et forsøk poeter som har gjort det samme trekkes parodi som hun senere rendyrket til sin Som et tillegg til Diktafon ville P2s nye poesisatsning på å kombinere litterær tyngde og tilgjen- Søppel, hinduer og venusberg frem i en dialektquiz som den tredje gjes- unike nynorskform, og som hun har fått Ordet fanger vært en kjærkommen gave, men som gelighet. Endre Ruset er en anerkjent poet Sterkest inntrykk gjør Rasmussen Osazuwas ten, språkforsker Arne Torp, blir utsatt for, betydelig medieoppmerksomhet, anmel- en erstatning føles programmet for grunt og utvannet. som ifølge introduksjonen «farter kloden beskrivelse av jeg-personen i diktet Ufri- der han må gjette seg frem til dialekttilhø- delser og opplesningsoppdrag for. rundt som poet,», er diktanmelder for Dag- villig fargerik: «Jeg er den ufrivillig farge- righeten til Erlend O. Nødtvedt, Cornelius bladet, og brukes hyppig som samtaleleder rike, ville være som alle andre, men visste Jakhelln, Aina Villanger og Bendik Vada. En forundringspakke i litteraturarrangementer med livlig enga- ikke hvordan jeg skulle forandre den altfor Ikke alle poeter kan lokke med at å lese sjement og faglig dybde. høye latteren min, den altfor høye latteren Dialekt i fortid og fremtid deres dikt vil oppleves som «en forund- Ellen Wisløff har utmerket seg som lan- min som tok med seg søpla på vei ut, det Selv har Arne Torp oversatt juleevangeliet ringspakke», slik Morten Langeland beskri- dets største poesiformidler med sin Insta- som var overflødig, det som ikke ble for- til et fiktivt norsk skriftspråk slik det kunne ver sine dialektdikt. Nok en gang melder gram-konto @renpoesi, som nyter nær løst, taperen som ler altfor høyt er mes- sett ut på 1500-tallet dersom vi ikke hadde spørsmålet seg: Er ikke poesien nok uten 86000 følgere. I kjølvannet av suksessen ble ter på å gråte lydløst.» Slampoeten trekker vært i den språkforurensende unionen med tilleggseffekter? Hvorfor skal NRK operere «Utsikten til mellommenneskelighet og Å gjøre det smale bredt løftes frem er friskere og annerledes enn det som Odd Nordstoga, Håkon Bleken og Kari Wisløff redaktør for tre diktantologier. At frem Inger Hagerups Kafékjærlighet som et Danmark. Mest av alt høres teksten ut som under markedsliberalistiske forutsetnin- empati er mørkere enn en Tor Ulven-ord- «Man skal gjøre det smale bredt» lyder umoderne, tungrodde stigmaet som mange Bremnes skal være spesielt godt egnet til en sosial medietjeneste basert på deling av dikt som har gjort stort inntrykk på henne, et fornorsket islandsk i setesdalsk tone- ger om kjøpergrupper og mersalg når det sky i en manglende horisont. Men sånn vil et velbrukt mantra blant medarbeiderne lekfolk forbinder poesien med, den harske å anbefale og tolke verdenslitteratur, eller bilder skulle kunne egne seg som en platt- og sannelig blir man ikke i opplesningen fall, og ganske riktig tilkjennegir Torp at gjelder formidlingen av noe som i essens ikke jeg prate til folk.» i NRK. Men NRKs løfte om å erstatte eimen av diktanalyser i norsktimene eller til å reflektere rundt sin egen leseropple- form for diktformidling var det neppe noen av klassikeren påminnet en spoken word- han har tatt utgangspunkt i bibelteksten skal være flertydig, mangedimensjonert Sitatet er hentet fra diktsamlingen Grøn- Diktafon med en fornyelse innen poesifor- gamle menn med skjelvende knær og løv velse? Det kan virke som om programmets medieforskere som forutså. Til gjengjeld poet i bruken av rim, rytme og poengterte på islandsk, og så erstattet en del ord med og sannhetsbærende av langsiktig verdi? landssutraen av Fredrik Høyer, som gjes- midling for å treffe en bredere målgruppe, i håret som babler om sin tapte ungdom. intensjon er å fungere som ambassadør av preges mange «Instadikt» av knapphet, til- observasjoner. norske former. At noen poeter bruker formidlingsvenn- tet første sending i NRKs nye poesipro- var langt fra beroligende for de som var til- Et blikk på gjestelisten avslører 19 navn, litteraturklassikere, ikke som en plattform gjengelig språk og gjenkjennelig hverdags- Høyer briljerer med en selvrefsende Mens Torp jobber med det han kaller lige, salgbare virkemidler burde ikke være gram Ordet fanger. Programleder Endre freds med Diktafons prioritering av dybde hvorav mindre enn halvparten er poeter i der etablerte samtidsforfattere presenteres drama med en hang til floskler. Samtidig utblåsning om sin manglende evne til å språklige fortidsutopier, etterstreber Lan- et problem, så lenge de ikke erstatter og Ruset brukte Høyers slampoesistrofe som og litterær kvalitet over lytternes antatte tradisjonell forstand, dvs. utgitte poeter og fortolkes inn i de norske stuer. kan det argumenteres med at appetitten for få draget på dama på kafé ved hjelp av det geland fremtidsutopier i sin diktning basert overskygger mer gimmickløse poeter som et springbrett inn i en diskusjon om hvor- ønske om lettvint underholdning. med poesi som hovedbeskjeftigelse. Resten I så måte virker programmet vellyk- floskler kan bane vei for mer avansert les- velutrustede, men midlertidig deaktiverte på fenomener han observerer i samtiden, flertallet ignorerer. vidt det fantes «en motsetning mellom Så hvordan velger NRK å prate til folk er en forvirrende blanding av musikk- ket: Min 70-år gamle mor ringte begeis- ning etter en tilvenningsperiode. Med god- snakketøyet: «Jeg kan rime fast en hindu også han inspirert av Øyvind Rimbereids den tunge skriftpoesien og det muntlige om poesi i 2017? Denne vurderingen er artister, videokunstnere, spoken word- tret etter å ha sett de to første sendingene vilje kan man hylle Wisløff for å utdanne på et vindu på en sommerdag.» Og utdraget oppdiktede fremtidsspråk i en datamas- Poetiske støttehjul uttrykket.» basert på de to første sendingene i det nye og slampoeter, pluss en komiker og en og sa at hun ville foreslå for lesesirkelen en hel nasjon til å bli poesilesere etter at fra en av Høyers største inspirasjonskilder, kinklingende engelsk/tysk/gammelnorsk Neste sending er bebudet å handle om Dilemmaet om tilgjengelighet på bekost- ukentlige poesiprogrammet Ordet fanger, språkforsker. Her finer man kjendis- sin å ta for seg Antoine de Saint-Exupérys rasen var nær utdødd. Bertrand Besigye, får tale for seg selv: «Det hybrid i Solaris korrigert. Hvorvidt Rim- sangtekster. Her trekkes analogien om ning av dybde og omvendt er sterkt tilstede ledet av Instagram-poesiformidler og poesi- navn som Pernille Sørensen og Maria Mena Den lille prinsen etter å ha sett Odd Nord- blodfylte brølet i buksa / mot ditt ventende bereid beskrev utopier eller dystopier er et utvanning enda lengre. Sangtekster er lett i vår stadig mer hyperaktive og overfladiske antologiredaktør Ellen Wisløff og poet side om side med anerkjente poeter som stogas anbefaling. Da jeg spurte om hvor- Poetgull venusberg.» annet spørsmål, men det er ingen tvil om tilgjengelige, skrevet for å fordøyes umid- samtid. Hvordan skal man uttrykke viktige Endre Ruset, samt listen over gjestene i Aasne Linnestå, Gro Dahle, Helge Torvund for hun ble så engasjert, sa hun at Brenner Med Ellen Wisløff som superformidleren at hans bidrag har inspirert et vell av ny delbart, emosjonelt forsterket og forklart av og komplekse sannheter uten å fremmed- fremtidige sendinger. og Morten Langeland. var en «seriøs og genuint litteraturinteres- og Endre Ruset som det poesifaglige ali- Udrikkelig whisky diktning som sprenger grenser for bruk av den akkompagnerende musikken. Riktig- gjøre mottakeren? Eller, sagt i kontekst av sert som sitter i en rolig atmosfære og deler biet er det i Ordet fanger duket for en utfor- Men når bølgen av beundring for impone- dialekt, hybridspråk og fremtidsscenarier/ nok kan sangtekster også ha poetisk dybde, denne anmeldelsen: Hvordan skal NRK Der ingen skulle tru Heseblesende uberørt tanker om bøker med to andre som også er sking av det norske diktet anno 2017. Så rende muntlige prestasjoner har lagt seg, science fiction (mens aksepten for brudd i som eksemplifisert av den folkekjære Leo- prate til folk om poesi? Det nye programformatet er på 1 time, og Som et sidespor kan det nevnes at NRKs genuint litteraturinteressert.» Hun mente langt virker programmet hensiktsmessig står grunnspørsmålet igjen: Er ikke poesi psykologisk realisme fortsatt oppleves som nard Cohen og Nobelpris-vinner i litte- sendes søndager mellom 10 og 11. Ved før- nye litteraturprogram, Brenners bok- at utvekslingen ga henne noe hun kunne strukturert: Hver sending er underordnet i seg selv nok? Eller blir poesi i sin reneste lav av denne anmelder). ratur Bob Dylan. Men etter tre sendinger På tapende front ste øyekast er profilen uklar: Programleder hylle, tar utgangspunkt i at programleder ta med seg videre, «i motsetning til mange et poesirelatert tema, som forklares og kon- form for mye for folk? Tror NRK at poesi med fokus på effekter som støttehjul for Poesi er en urgammel kommunikasjons- Wisløff annonserer at hensikten er å ta for Hans Olav Brenner inviterer hovedsakelig andre heseblesende programmer der jeg tekstualiseres av programlederne. Gjestene er en dyr whisky som må vannes ut for at Nynorsk mareritt den poetisk uerfarne, som Mary Poppins’ form som skal formidle subjektive sann- seg poesi i Norge anno 2017 ved å oppsøke ikke-forfattere inn i studio for å anbefale en sitter igjen helt uberørt når programmet er intervjues om sin tilnærming til poesi og folket skal orke å drikke den? Man får lyst På sin side skrev Bjørnevog sin debutsam- metode «Ta litt sukker på skjeen, så går heter, individuelle skjebner, universelle poesien i alle kriker og kroker, «der ingen bok som har hatt stor betydning for dem. slutt.» Da jeg spurte om hennes interesse får lese utdrag fra sine verker. Sendingene til å påpeke at selv en helt vanlig bar tilbyr ling på et oppdiktet, overdrevet nynorsk medisinen ned,» blinker de populistiske spørsmål, teorier og tvil. Poesi skal frem- skulle tru at nokon poesi kunne oppstå». Denne anmelderen stusser litt over anta- var relatert til Nordstogas kjendisstatus, avrundes med innslaget Poetgull, der gjes- kundene både whisky og mer lettdrikke- som en reaksjon på at hun «mistet språket» varsellampene. Og apropos utvalget av stå så nakent eller tilslørt som poeten selv Vinklingen antyder at poesien som skal gelsen om at ikke-litterære kulturkjendiser svarte hun at «det kunne vært hvem som tene får presentere et dikt fra en poet som lig rom & cola. i en periode på seks måneder etter barsel, gjester til poesiprogrammet: Hvorfor er ønsker, boltre seg i språklige og dramatur- har betydd mye for dem. Innslagene bindes over halvparten ikke-poeter? Synes ikke giske virkemidler for å skape originale rom sammen av en levende og oppriktig sam- NRK at samtidspoeter er lettfordøyelige for filosofisk og psykologisk fordypning. tale mellom programlederne og gjestene, nok til radiobruk? Men som produkt for masseforbrukerne som Wisløff og Ruset håndterer ypperlig: Som et tillegg til et reelt poesipro- er poesien på tapende front. Norsk poesi- De timelange sendingene går fort og gir en gram ville Ordet fanger vært en kjærkom- produksjon lener seg økonomisk på inn- appetittvekkende innføring i både tema- men gave. Men som erstatning for Dik- kjøpsordningen og stipendordninger, og ene og gjestene. tafon oppleves det nye programmet som bare unntaksvis vil en poet nå frem til et et påbygningskurs i en poesiutdanning større publikum. Lave omsetningstall og Prestasjonsfokus der grunnkurset er fjernet. Som statska- beskjedent engasjement blant «folk flest» Første sending handlet om slampoesi og nal har NRK et ansvar både for formidling har ført til redusert spalteplass i masseme- spoken word, som legger stor vekt på den av samtidspoeter til folket og for poesiens diene for litteraturrelatert stoff. muntlige fremføringen, og gjerne bru- overlevelsesvilkår. Fordi NRK er driftet ker rim og rytme med begrenset bruk av på lisensavgift og ikke reklameinntekter Aksjon for Diktafon undertekst, ofte med politisk innhold og/ burde de våge å satse på den dybdebe- Tidligere i år annonserte NRK at de skulle eller et personlig, narrativt preg. Gjestene handlingen som poesisjangeren fortjener, legge ned sitt eneste poesiprogram Dikta- presenteres på NRKs nettside som «kriti- ikke på å fri til minste felles multiplum for fon, en 30-minutters sendeflate der Annelita keryndlingen Fredrik Høyer og verdens- å beholde seere. Meinich inviterte samtidspoeter og gjen- mesteren (i slampoesi) Evelyn Rasmussen diktere til å lese og snakke om aktuelle Osazuwa». NRKs betoning av det suksess- Sånn vil ikke jeg prate til folk diktsamlinger. Nedleggelsen utløste sterke rike og sensasjonelle understreker fokuset For hvem er egentlig målgruppen? I forsø- protester i litteraturmiljøet, som uttrykte på publikumsappell og prestasjoner av nær ket på å treffe bredt i sin nye diktsatsning skuffelse over NRKs tilsynelatende kne- sportslig karakter, som speiler nordmenns står NRK i fare for å utdefinere forfattere fall for en forflatende populisme. Og i mai tendens til å velge sport over såkalt finkul- og litteraturakademikere – samt alle med gikk Stuntpoetene anført av Thor Sørheim tur i underholdningsøyemed. Og begrepet humanistisk bakgrunn, lærere, journalister og Torgeir Rebolledo Pedersen til aksjon «kritikeryndling» kan i Høyers tilfelle føles og andre tekstkyndige. Det er direkte ufor- foran NRK-huset mot Diktafon-nedleg- noe overdrevet, da han først og fremst fikk svarlig av en statlig organisasjon å slå beina gelsen. Dette skjedde parallelt med NRKs medieomtale for teateroppsetningen av under akademiske tradisjoner og profesjo- oppsigelse av avtalen om standardhonorar Grønlandssutraen, og ikke diktsamlingen nelle aktører som andre statlige instanser for opplesninger, som ennå ikke er fornyet. som sådan. har bygget opp og legitimert. Imidlertid tilbakeviste NRKs kulturredak- Endre Ruset leverer en grundig og kunn- De fleste barer ville mistet lisensen på å tør Marius Hoel at reforhandlingen av avta- skapsrik innføring i disse sjangrene, som prakke utvannet whisky på kundene. Er det len med Forfatterforeningen var relatert ikke nødvendigvis er så kjent i Norge. Aner- slik dere vil bli husket i kampen mot mar- til beslutningen om å legge ned Diktafon. kjente poeter som Allen Ginsberg, Erlend ginaliseringen av samtidspoetene, NRK? 36 Kritikk: Alltid natt når jeg venter Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Alltid natt når jeg venter 37 Årets beste debutant Tekst av Jonas Hansen Meyer

Jeg skulle gjerne ha slaktet denne boken med tanke på hva Jonathan Relling har gjort mot meg, men i sannhetens og litteraturens navn, håper jeg likevel Det litterære Råd skjenker ham Tarjei Vesaas debutantpris.

Jonathan Relling unnelsen min nok en gang vekket. For der øynene hennes da hun pakket opp gaven, med i kollektivet mens Samantha kommer Alltid natt når jeg venter jeg har vært travel med å jakte etter likes kjente jeg en fryd som jeg tror kan sam- seg hjem til Sagene på ustøe ben. Roman Fata Morgana, 2017 på Facebook de siste årene, ved å legge ut menlignes med en romanforfatters stolt- Boken er bygget opp med parallelle 222 sider bilder av datteren min, omtale bøker jeg het når denne leser en positiv anmeldelse handlinger, annethvert kapittel er viet har lest og filmer jeg har sett, har Relling av sin roman. Jonas og Samantha. I andre kapittel føl- Forfattere er et misunnelig folkeferd: Selv tydeligvis bøyd hodet og jobbet frem en Av årets debutanter er det, så vidt jeg ger vi Samantha som våkner dagen etter jeg som beveger meg i leseverdenens ytter- roman som er noe av det sterkeste jeg har har fått med meg, særlig tre stykker som uten å huske all verden. Hun var full, hun ste sirkler, jeg som ikke engang er forfatter lest på mange år. har blitt trukket frem som unge og eksep- hadde tatt MDMA, men hun har et vagt enda, og som – gud forby – kanskje aldri blir sjonelle av ulike kritikere. Disse er alle på minne om at da Jonas begynte å fingre det. Jeg, som de siste årene har hatt nok å Å rulle i sin egen selvmedlidenhet min alder. Jeg tenker på 35 år gamle Erik henne inne på rommet, forsøkte hun å si gjøre med å ved hjelp av min lærerjobb for- Jeg skal ikke trette leseren mer ved å rulle Eikehaug med James Franco spytter når ifra at hun ville vente, men både på grunn sørge min tre og et halvt år gamle datter, meg i min egen selvmedlidenhet, det er han snakker, 34 år gamle Marie Landmark av en form for innøvd høflighet – hun er samt støtte min samboer i avslutningen av ikke spesielt tiltrekkende, dessuten må vi med Hendelser uten navn og 35 år gamle vant til å ikke skulle «skape en scene», hun hennes medisinstudier, har kjent misun- komme til saken, selve anmeldelsen, men Zeshan Shakar med Tante Ulrikkes vei. Om har hatt en streng far – men også på grunn nelsen brenne i meg flere ganger i år. Først jeg vil først bare nevne at for å bli nomi- Eikehaugs roman skriver Arne Hugo Stølan av hvor ruset hun er, får hun seg ikke til å da Runa Fjellanger ga ut sin elegante og nert til Tarjei Vesaas’ debutantpris, må man i VG: «Litteraturåret 2017 har så vidt begynt, gjøre motstand. De to historiene utvikles i mørke På motorveiene på selveste Oktober være 35 år eller yngre det året boken blir gitt men det føles ikke spesielt dristig allerede hvert sitt spor. Vi følger Jonas som treffer Forlag. Dernest da Thomas Espevik ga ut ut. Jeg er i skrivende stund 35 år, og kan nå å spå at James Franco spytter når han flere jenter på nachspiel i kollektivet på sin originale og rystende Hva ville Johannes med andre ord aldri vinne ettersom jeg ikke snakker kan bli en av årets viktigste nor- Bislett. Han mestrer det sosiale spillet på gjort? på frekke Flamme Forlag. Det er ikke har gitt ut noen bok i år. Det eksepsjonelle ske romandebuter.» Mari Nymoen i littkri- jusstudiet og klarer også å henge med fag- det at jeg ikke mener Fjellanger og Espevik og litt irriterende med Relling er at han er tikk.no skriver om Landmark: «Landmark lig. Samantha derimot sliter. Det er blitt fortjener sine plasser på parnasset. Det er hele ti år yngre enn meg. Ikke bare har han er født i 1982 og dermed akkurat innafor vanskeligere å konsentrere seg, hun grå- heller det at jeg studerte med disse to på klart det jeg ikke har klart, å skrive en gnis- aldersgrensa til Tarjei Vesaas debutant- ter uten å forstå hvorfor. Hun treffer Jonas forfatterstudiet i Tromsø fra 2014–2016, trende roman, han har til alt overmål gjort pris. Jeg tror hun er en sterk kandidat.» igjen på frokostkjelleren og reagerer med vi var klassekamerater, vi leste hverandres det hele ti år før meg. Han leder så grundig Og Erle Marie Sørheim skriver i Dagbla- hjertebank og hyperventilering. Hun snak- tekster, støttet hverandres prosjekter, og i livets kappløp at ja, hva skal man si? Dette det om Shakar: «Kanskje høstens viktigste ker med sine venninner i JURK som er dermed minner deres fullførte utgivelser svir faktisk ekstra mye, for jeg har alltid bok». Eikehaug, Landmark og Shakar har bekymret for henne. Hun blir spurt om meg på hvor langt unna en virkeliggjøring hatt konkurranseinstinkt, og Vesaas-prisen alle skrevet romaner med kvaliteter, men hun ble voldtatt. Hun svarer at hun ikke min egen bok er. Selv om det er det eneste var liksom det jeg skrev for, det var den jeg jeg mener Relling går dem en høy gang og vet. De fortsetter å spørre. Etter noen uker jeg virkelig vil, sliter jeg med å få skrevet siktet meg mot. Jeg var på god vei med et at det er han som bør vinne Tarjei Vesaas anmelder hun. Ryktet går på jusstudiet, noe som helst. Det har vært tungt for meg manus, men så ble samboeren min uven- debutantpris i år. og konvolutten fra politikammeret i post- å se hvordan de har fått oppmerksomhet tet gravid, jeg fikk andre ting å tenke på, og kassen til Jonas sjokkerer ham. Romanen og anmeldelser, hvordan de har fått være jeg ble fanget i hverdagen, fanget i et alvor, Slutty nurse ruller opp en demrende innsikt, har han DJ-er, konferansierer, ja endog redaktører, fanget i en middelmådighet jeg, om jeg skal Den ene hovedpersonen i Alltid natt når gjort noe galt? På hvilken måte forsterker i kraft av sine utgivelser. Men misunnelsen være ærlig, har skammet meg over. Jeg har jeg venter heter Jonas, og er en 24 år gam- omgivelsene Samanthas følelse av å være overfor Espevik og Fjellanger er ingenting vært desperat. Desperasjonen! Du er lam- mel jusstudent i Oslo. Det er for øvrig et et offer, og Jonas’ skyldfølelse over å være i forhold til den misunnelsen jeg følte da met, lammet! Lærerjobben lammer deg, så artig poeng at hovedpersonene i debutro- en overgriper? Noe særlig mer skal jeg ikke jeg leste Jonathan Rellings Alltid natt når er det hjem til et nyfødt barn, et barn som maner nesten alltid har navn som slekter avsløre her, men romanen drøfter viktige jeg venter. Det er så vidt jeg kan holde meg du elsker, men som også lammer deg, og du på forfatteren. I Erik Eikehaugens James aspekter ved overgrep, skyld og skam. sammen. kan knapt bevege deg. Ikke til venstre, ikke Franco spytter når han snakker, heter Det må sies: Jeg har en relasjon også til høyre! Til venstre, der er datteren din hovedpersonen Kenneth. Det er to stavel- Det hemmelige til denne forfatteren. I 2013 deltok vi på som skal ha mat og en trøtt samboer som ser akkurat som Erik, og det er vokalen E. Hva er vel en roman annet enn en mys- et skrivekurs i regi av Jan Kjærstad på Lit- forsøker å få tatt anatomieksamen mel- I Zeshan Shakars Tante Ulrikkes vei, heter teriereligion? Hva er vel det sentrale i en teraturhuset i Oslo. Vi kom i prat, delvis lom ammetoktene, til høyre, der ligger 60 den ene hovedpersonen Mohammed, greit roman annet enn en hemmelighet som blir fordi kjæresten min fulgte meg den første – SEKSTI – bokmålstekster og venter på å nok, men den andre hovedpersonen heter avslørt og setter relasjonene til hovedperso- dagen og kjente igjen Relling fra medisin- bli vurdert, hvorav hver vurdering tar opptil Jamal. Nok en gang to stavelser, og en lik nen under press? I det som regnes for den studiet, hilste på ham og introduserte oss, 45 minutter, og når du endelig – ENDELIG vokal. I Marie Landmarks Hendelser uten første moderne romanen, Cervantes Don men også på grunn av en viss likhet i skri- – er ferdig med disse 60 bokmålstekstene, navn, har ikke hovedpersonen et navn, så Quijote, er det omverdenen som forstår noe vestil. Vi hadde begge skrevet en novelle venter 60 – SEKSTI – nynorsktekster som den kan jeg ikke si noe på. Men mønsteret hovedpersonen ikke gjør: hemmeligheten om en ung mann på en fest, og vi var begge også skal vurderes. Situasjonen er så fast- går ofte igjen. I Rellings tilfelle er det pus- er at Don Quijote ikke er en ridder, at det inspirert av Raymond Carver, noe Kjærstad låst som den kan bli, og det eneste man kan sig hvordan han valgte å kalle opp den ene gamle øket ikke er en stolt hest, at vind- også påpekte. gjøre er å bite seg fast. hovedpersonen sin etter meg, det kan ha møllen ikke er en drage. Romanens energi Jeg er likevel ikke inhabil. Relling til- Min lille trøst har alltid vært dette at vært tilfeldig, men jeg har tenkt at siden stammer fra misforholdet mellom hoved- hører nemlig den litt sjeldne klassen av jeg har min lille datter, det har jeg alltid jeg og Relling møttes på Jan Kjærstad skri- personens selvforståelse og omverdenens. mennesker som ikke bruker Facebook, tenkt når jeg har sett disse romanforfat- vekurs, og Jan Kjærstads magnum opus er I Kafkas Prosessen er det domstolen som noe han for øvrig har til felles med tre nor- terne debutere en etter en, at jeg har i hvert jo de tre bøkene om Jonas Wergeland, så vet noe om K. Hele hans tilværelse dreier ske forfattere som regnes som Nobelpris- fall lille Hedvig. Ettersom jeg ikke har fått tror jeg faktisk det har vært noe ubevisst seg om å komme ut av situasjonen, uten at kandidater, jeg tenker på Knausgård, Fosse skrevet noe særlig de siste årene, annet enn i spill her. han egentlig vet hva det er. Hans forbry- og Askildsen. Relling og jeg har på grunn av enkelte innleveringer på disse skrivestu- Jonas er uansett jusstudent og allerede telse forblir skjult for ham, men hemme- hans manglede Facebook-profil ikke opp- diene jeg har deltatt på, har det å forsørge på første side møter han Samantha på et ligheten er drivverket. rettholdt kontakten. Vi ville nikket til hver- Hedvig og min samboer vært min glede i nachspiel i kollektivet hans på Bislett. Det I Arv og miljø av Vigdis Hjorth har andre på gaten, tror jeg, men ikke noe mer. livet, det har vært mitt lys. Da vi kjøpte et er Halloween og Samantha har kledd seg ut hovedpersonen blitt utsatt for incest (eller Jeg har i det hele tatt ikke tenkt noe særlig rosa dukkehus fra Disney til henne på hen- som sykepleier (eller slutty nurse, som hun har hun det?) og hemmeligheten skaper på Relling siden skrivekurset, ikke før både nes treårsdag, et nokså dyrt dukkehus, som selv sier), Jonas som en zombie. De ender vantro og mistenksomhet. jeg og kjæresten min ble minnet på hans vi egentlig ikke hadde budsjett til, men som opp på soverommet hans. De har sex, de Jeg kunne fortsatt eksemplene, for det eksistens da romanen Alltid natt når jeg samboeren min greide å få til rabattert pris sovner og våkner kleine dagen etter. Jonas samme mønsteret gjentar seg i flere sterke venter kom ut nå i november. Da ble mis- på grunn av sitt medlemskap i BR, og jeg så high fiver Hjalmar og Helmer som han bor romaner i en rekke ulike variasjoner: En 38 Kritikk: Alltid natt når jeg venter Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Så lenge ingen ser oss 39 hemmelighet som setter hovedperso- skjule dette for faren, ville romanen byg- Relling var som student, om det var noe Tekst av Julie Stokkendal nens relasjoner under press. Derfor er en get opp en tydeligere emosjonell kapital. særlig tid til overs til å skrive som medisin- Nært og modig fra roman en mysteriereligion og lesningen Likeledes mener jeg relasjonen mellom de student, og kjæresten min fortalte noe mot- av en roman et rituale i den samme religi- to hovedpersonene Mohammed og Jamal villig at de hadde vært i samme kollokvie- onen. Kvaliteten på romanen henger nøye kunne vært gjort mer ut av. gruppe. Jeg forsøkte å få vite mer, men offerets perspektiv sammen med kraften i hemmeligheten, I Landmarks Hendelser uten navn er hun unngikk temaet. Da jeg senere så på hvilke konsekvenser hemmeligheten får, hemmeligheten delvis ulykker hoved- noen bilder av kjæresten min på Facebook, Anders Totland har skrevet en sterk og ubehagelig ungdoms- hvordan hemmeligheten blir holdt skjult personen skal komme til bunns i, delvis oppdaget jeg et fire år gammelt bilde hvor roman som setter fokus på hvor viktig det er at ofre for overgrep for de uinnvidde, og etterhvert hvordan hovedpersonens tilknytningsproblema- hun stod på en teaterscene sammen med blir tatt på alvor når de åpner opp om det som kan være nesten hemmeligheten blir avslørt, gradvis, del- tikk. Det virker allikevel som om romanen Relling. Jeg konfronterte henne med det. vis eller helt. ikke egentlig er interessert i sitt eget melo- Når var dette, spurte jeg? Fire år siden, umulig å snakke om. Betyr dette at jeg tar til orde for det melodrama. Relasjonene til de ulike mennene svarte hun. Det viste seg at samboeren dramatiske? Ja! En roman er, og bør dypest forblir vage, arbeidsulykken blir aldri opp- min hadde spilt med Relling i medisiner- sett være, et melodrama. Selv nyromanens klart. Boken er preget av en fragmentarisk studentrevyen omtrent på den tiden vi ble viktigste verker, som i sitt vesen skulle være form, og prosaen sikter mot det poetiske, sammen. Anders Totland Ikke helt troverdig finale et opprør mot den tradisjonelle romanlo- kanskje mer enn det romanaktige. Man Hvorfor holdt du dette hemmelig, spurte Så lenge ingen ser oss På folkehøyskolen møter Jon Vilja, som Ungdomsroman gikken, handler om hemmeligheter som kan fint se for seg at poetene i Det litte- jeg. Så du ikke skulle bli sjalu, sa hun. Gyldendal, 2017 blir en nær venninne. Hun tror på Jon når setter relasjoner under press. Tenk bare rære råd vil la seg begeistre, men det er Sjalu? Ja, vi flørtet litt på medisin- 128 sider han igjen tar sjansen på å betro seg til noen. på Robbe-Grillets Sjalusi, som i sitt lynne synd at hemmelighetene i romanen ikke studiet, forklarte hun. «Det er alltid dei vaksne sin feil» sier hun er den minst melodramatiske boken man blir melket mer. Jeg ville ikke vite mer, men samtidig En av fjorårets mye omtalte utgivelser og hjelper ham med å plassere skylden rik- kan tenke seg i det den kun registrerer en Eikehaugs James Franco… er den ville jeg vite alt. Hadde de kysset? Jeg holdt var Gro Dahle og Svein Nyhus’ bildebok tig sted. Og i en slags finale, hvor Vilja, Jon, rekke detaljer sett gjennom en persienne, romanen som kommer nærmest å ta sitt meg tilbake fra å spørre, og regnet med Blekkspruten, om Gullet som blir utsatt Lukas og Ole står på gårdsplassen foran fol- men som på et annet nivå handler om en eget melodrama på alvor. I første del av at hun ville fortelle hvis det var noe jeg for seksuelle overgrep av storebroren sin. kehøyskolen, tar Vilja et lydopptak i skjul sjalu ektemann og mistanken om utroskap. romanen møter vi hovedpersonen som burde vite. Overgrepene skildres ved å gjøre blekk- mens Jon får Ole til å røpe seg: Betyr dette at jeg holder fram det pate- ung homofil mann som ikke lever opp til En måned senere, idet jeg skulle til å sprutmetaforen konkret i både tekst og tiske, det b-film- og såpeserieaktige? Ja, på «mannsidealet» i det røffe guttemiljøet i skrive på denne anmeldelsen, da jeg lette illustrasjoner, og slik blir det mulig å for- Men for svarte, sa Ole. – Du seier ikkje en måte. Men samtidig ville du vel neppe Skien. Det er mange fine ansatser her til etter en kvittering for den gamle laptop-en midle en overgrepshistorie til barn. I høst noko til Lukas om oss. (…) – Om oss? sa kalle Cervantes, Kafka eller Hjorth for pate- melodrama! Bra! Svakheten er at romanen min, fant jeg tre brev brettet sammen lig- er Anders Totland aktuell med ungdoms- eg (…) – Du veit kva eg meiner, gjentok tiske, b-film- og såpeserieaktige roman- hele tiden skal videre, videre, videre mot gende i det gamle skatollet til min kjæreste. romanen Så lenge ingen ser oss, som hand- Ole. – Me held det for oss sjølve, det me forfattere? Det jeg peker på her, er ganske nye innfall og referanser og, bortsett fra i Brevene var fra Relling, skrevet til min ler om Jon som blir utsatt for overgrep av gjorde, sant? enkelt en jernlov. Hvis du er romanforfat- første del, ikke dveler lenge nok til virkelig samboer. Det eldste brevet var fire år gam- stefaren sin. Romanen henvender seg til ter og ikke har lyst til å skrive om hemme- å la hemmeligheten få sette sitt merke, sitt melt. I brevene var Relling påfallende opp- et eldre publikum enn Blekkspruten gjør, Folkehøyskolelivet kunne med fordel vært ligheter som setter relasjonene til hoved- avgjørende preg på hovedpersonen. tatt av vår datter. Og det virkelig merke- men skriver seg inn i samme rekke av svært etablert grundigere før det ble bakteppe for personen din under press, er det omtrent Men romanen som virkelig har tatt sitt lige var at Relling hadde vært med på å viktige bøker om incest og overgrep. Der finalen, som på sin side dessverre frem- som å være en bokser som ikke vil slå mot- eget melodrama på alvor er Rellings Alltid spleise på det rosa dukkehuset vi hadde Nyhus og Dahle bruker blekksprutmeta- står litt lettvint. Å oppta hemmelige lydfi- standeren sin. Hemmeligheten er roma- natt når jeg venter: Hovedpersonens hem- gitt til Hedvig på treårsdagen. Det var ingen foren som et fortellergrep, blir overgrepene ler er et velkjent triks, som ikke virker helt nens indre motor. Det er hemmeligheten melighet er som for Oedipus, ikke tilgjenge- rabatt samboeren min hadde forhandlet i Totlands roman beskrevet uten et slikt troverdig som avslutning på denne roma- som avgjør romanens fynd. Ja, jeg vil gå så lig for ham selv. Han er en overgriper, uten seg frem til gjennom sitt medlemskap i BR. filter. Leseren kommer helt tett på hand- nen. Hvorfor går de ikke til politiet eller langt som til å si at om det ikke er en hem- at han selv vet det. Ikke før voldtektsan- Det var Relling som hadde vært med på å lingen og overgrepene fordi det er offeret til internatets husmor, som har hjerte for melighet i romanen, så er det ingen roman: meldelsen dukker opp i postkassen settes kjøpe gaven! som har fortellerperspektivet. Jon forteller Jon? Er lydopptaket nødvendig? Ole røper En mann uten godt humør er ingen bus�- erkjennelsesprosessen i gang hos Jonas, enkelt og usentimentalt om voldsomme heller ingen detaljer, og ordene hans er noe sjåfør, et hull uten smult omkring er ingen men leseren har kjent til hemmeligheten Hva i all verden? episoder, det er ingen malende skildringer kryptiske med tanke på hvor stor vekt de smultring, og prosa uten en hemmelighet lenge og sett hvilke konsekvenser kvelden Jeg tenkte tilbake. Det hadde gått veldig av hverken indre eller ytre landskaper. I ste- tillegges. er ingen roman. fikk for Samantha, og samtidig hvordan fort da samboeren min og jeg ble sammen. det for å formidle følelser knyttet til over- Er det hemmelige et kriterium forlags- Jonas lever livet sitt videre i uvitenhet om Graviditeten kom liksom så fort, og vi grepene, beskriver han kroppssansninger. #MeToo redaktører går etter når de skal anta manus? hva som har skjedd. Hemmeligheten og brukte jo alltid kondom. Jeg hadde ikke Det er fortettet handling i korte scener med Selv om jeg opplever at romanen avsluttes Nei, åpenbart ikke, men det burde de kan- leserens merkunnskap om hovedperso- stusset noe mer over det den gangen, jeg knapt språk, noe som står i effektfull kon- Om kveldene ligger Jon og venter på at Ole at hvem som helst kan endre seg, noe som noe forhastet, overbeviser Så lenge ingen skje? Er det hemmelige et kriterium juryer nen, blir i Rellings roman virkelig gjort til tenkte at sæden min var sterk, det gjorde trast til den tematiske tyngden. Totland tar kanskje, kanskje ikke, kommer og legger gjør romanen ekstra skremmende. ser oss med et nærgående og modig por- til ulike litterære priser styrer etter? Neida, gjenstand for en undersøkelse, ja, det er meg stolt. Nå satt jeg der med brevene fra sjansen på at ungdommene han skriver til, seg i sengen hans. Det er vond, rå lesning. trett av et offer. Jon er også svært troverdig men igjen, kanskje de burde? Er det hemme- hemmeligheten som er selve romanstoffet. Relling i hånden og alt raknet rundt meg. kan håndtere den ufiltrerte virkeligheten. Mange av overgrepsscenene stopper Betroelsene får konsekvenser skildret selv om selve plottets troverdig- lige noe kritikerne verdsetter? Nei, egent- Romanen utforsker muligheten for om man Kunne det altså være at Relling var faren brått og avsluttes i et slags handlingsmes- Jon prøver å fortelle moren om overgre- het enkelte steder er litt tynt. Boka set- lig ikke. Hvem er det da som bryr seg om kan ha en voldtekt uten en voldtektsmann. til Hedvig? Denne datteren jeg har brukt Utrygt hjem sig tomrom, et mørke: pene, men hun blir rasende og ber ham ter et skarpt lys på viktigheten av både å det hemmelige? Jo, det er ikke de profesjo- Dersom min hypotese er riktig, at det er de siste tre og et halvt årene på å oppfos- Jon bor alene med moren sin, som er alko- slutte med «pisset» sitt. Han bestemmer bli trodd når man forteller om overgrep, nelle leserne, men leserne som leser for forvaltningen av det hemmelige som avgjør tre. Var jeg blitt lurt? holisert og psykisk syk. Hun trer aldri tyde- – Ikkje snakk, snøvla Ole. Han pressa seg derfor for å ikke fortelle det til noen og på hvordan det å ikke bli tatt på alvor, sin egen fornøyelses skyld, og det er disse kvaliteten på en roman, burde det ikke da Jeg tok meg i å ønske at jeg aldri hadde lig frem som karakter, noe som underbyg- seg inn i meg. Eg kneip saman auga. andre – han er sikker på at ingen vil tro kan gjøre overgrepsopplevelsen om mulig leserne som til syvende og sist teller, det er være lett å skrive en god bok? Det raske funnet de brevene. Hadde jeg bare kunnet ger den emosjonelle distansen hun har til Håpte berre at eg ikkje ville hugsa det ham. Denne beslutningen kommer litt enda mer traumatisk. Blir man ikke trodd, disse leserne som avgjør hva som blir stå- svaret er jo, at det burde vært ganske lett. fortsette å tro at alt var som det skulle! Men sønnen sin. Jons hverdag handler om å som skjedde vidare. brått, spesielt fordi moren tydelig forstod er sannsynligheten kanskje større for at ende. Uten en lyst, uten en dragning mot Det lange svaret er nei, for romanen må det kunne jeg ikke. Ikke nå. Jeg valgte å avkode morens humør og være på vakt, hva han snakket om. Men når man reflek- man tar skylden og skammen på seg selv teksten, da er boken fort glemt om fem år, ikke bli for «tenkt», for cerebral, man må sende inn en DNA-test til et laboratorium slik man ofte kjenner det fra barn som har Det kan leses som et uttrykk for hvordan terer over hvor stort sviket hennes er, er det eller mister tillit til mennesker, slik Jon er eller kanskje allerede neste høst, og uten en «skrive» romanen, det hele må flyte ut i i USA, og venter fortsatt på svaret, men vokst opp i ustabile hjem på den ene eller Jon under og etter overgrepene dissosierer, lettere å forstå slutningen han trekker. Jeg langt på vei til å gjøre. Noe av det høstens hemmelighet blir dragningen svak. Hem- språket som blod i blodårene, det må skje jeg vet nok hva utfallet blir. Jeg vet ikke andre måten. At hjemmet er uvanlig, kom- og hvordan han befinner seg i en tilstand er allikevel interessert i hvilke overveiel- #metoo-kampanje har vist, er at åpenhet meligheten i en roman er dermed magne- naturlig. Og også her har Relling truffet om jeg noen gang kan tilgi henne. Vil jeg mer fint til uttrykk da Jon spør besteven- hvor det ikke finnes språk. Slik underbygger ser han gjør seg om å fortelle det til andre. kan omgjøre noe av skammen som mange ten som kobler leser og bok. blink, han skriver frem et reflekterende og noen gang kunne elske Hedvig som min nen Kevin om han vil bli med ham hjem, og formen og stilen det store alvoret i handlin- Hva med å si det til Kevin, bestevennen overgrepsofre opplever, til noe kraftfullt. undrende språk som gjenfinner moralske egen datter? Og hvilket ansvar hadde Rel- Kevin blir «rar i ansiktet». Men en morgen gen; det finnes opplevelser så voldsomme som langsomt forsvinner ut av romanen? Men åpenheten krever at man blir tatt Debutantene dilemmaer selv i de små handlingene. Ta ling i denne situasjonen? Burde han ikke står det en mann på kjøkkenet og flipper at det kun er tomhet og mørke som kan gi Etter en fotballtrening går Jon i sort og på alvor og lyttet til, ellers kan den raskt I Shakars Tante Ulrikkes vei finnes det flere for eksempel denne passasjen fra en tidlig ha gjort seg til kjenne og hjulpet meg med pannekaker. Ole er morens nye kjæreste et bilde på hvordan det føles å være i dem. slår ned en lagspiller. I garderoben etterpå bli til skam igjen. Viktigheten av dette hemmeligheter som får konsekvenser for morgen på Deli Deluca på Bislett: «Jonas å avsløre maskeraden? og bringer etterlengtet overskudd og har- Overgrepene kaster et ubehagelig lys setter Kevins far, Kjartan, seg ned med ham blir også ekstra påfallende når man leser hovedpersonene. For eksempel Moham- snappet en plastgaffel fra disken mens han Vel, vel. Disse drøftelsene tilhører uan- moni inn i huset. Og ikke lenge etter at Ole bakover i romanen – var dette planen hele og får ham til å åpne seg. «Av alle vaksne Totlands roman med Dahle og Nyhus’ Blekk- meds stipend, som han vil holde hemme- nikket til den lett overvektige jenta i kas- sett mitt privatliv og er ikke relevante for flytter inn, blir moren gravid. tiden? Varmen og overskuddet Ole kom inn eg kjende, var Kjartan den greieste.», sier spruten i bakhodet. Der Gullet blir trodd lig for de andre studentene. Dessverre blir sen med et unnskyldende, men samtidig selve bokanmeldelsen. Kanskje setter opp- med i Jon og morens liv, forekommer plut- Jon. Jeg undrer meg litt over at han betror med en gang, og derfor kan begynne å gli- ikke hemmeligheten gjort til gjenstand for flørtende blikk, som om han ville si: Jeg lysningene Jonathan Relling i et dårligere En ny type hverdag begynner selig hult. Men jeg er nysgjerrig på hvor- seg til en karakter man knapt er blitt pre- tre igjen mot bokas slutt i det man kan lese en mer vedvarende, insisterende dramatur- vet at jeg burde kjøpe noe for å få lov til å ta lys som menneske, men det skal ikke ta i fra Fire år senere blir Jon, som nå er blitt 15 for det går fire år før det første overgrepet sentert for. Når jeg ikke vet noe om rela- som en begynnende helbredelsesprosess, gisk utvikling. Romanen ender opp med å denne gaffelen, men jeg håper det er greit ham hvor dyktig han er som forfatter. Jeg år, invitert med på campingtur av Ole. Han skjer. Er det troverdig? Har det vært andre sjonen deres, blir det at Kjartan etterpå må Jon gjennom en lengre reise. Heldig- fortelle ganske rett fram om to interessante at jeg tar den llikevel. Den lett overvektige anbefaler Alltid natt når jeg venter på det synes de fortjener litt kvalitetstid sammen. tegn til at den gode stefaren har dette i seg? ikke forstår alvoret i det Jon forteller ham vis fortsetter han å prøve. Da Jon åpner seg karakterer, men melodramaet uteblir. For jenta smilte tilbake og lo.» sterkeste og håper den finner veien under Men campingturen blir opptakten til jevn- Kan det være fordi Ole ikke er interessert og går til Ole med informasjonen, også litt for Vilja og hun tror ham, er reaksjonen eksempel viser det seg i slutten av romanen mange juletrær i år. lige overgrep. Det snikende ubehaget som i yngre gutter? Det er vanskelig å forstå mindre rystende å lese. Men konsekven- hans både rørende og forståelig: Han tror av Mohammed ikke har fullført sin Bachel- Brevene fra Relling pipler frem mellom linjene når man for- hvordan Ole fungerer, noe som gjør at han sen av betroelsen blir stor. Ole beslutter ikke på at hun tror på ham. Heldigvis syn- oroppgave. Dette får leseren vite samtidig Da Rellings roman utkom tidligere i år, står at Ole har baktanker med invitasjonen, fremstår både kompleks og uforutsigbar. at Jon skal tas ut av skolen og sendes et år ker det inn til slutt. Reisen videre får man med faren til Mohammed. Hvis leseren ble jeg først glad på hans vegne. Jeg viste og hvordan relasjonen langsomt endrer For hvem kan man stole på hvis ikke den på folkehøyskole. I bagasjen har Jon med ikke ta del i, men skylden er plassert der derimot hadde fått vite hemmeligheten Dagbladet-artikkelen til kjæresten min, seg etter hvert som overgrepene blir del varme stefaren man har kunnet stole på seg angsten for at lillebroren Lukas nå tar den skal, og forhåpentligvis kan Jon etter tidligere og sett hvordan Mohammed måtte og av nysgjerrighet spurte jeg om hvordan av hverdagen, er skrevet svært godt frem. så lenge? Det kan være en måte å antyde hans plass. hvert begynne å glitre, han også. 40 Kritikk: Vega, Under Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kritikk: Vega, Under 41 Den mørke fremtiden Tekst av Ingrid Senje

Hva er det ved dystre fremtidsfortellinger som gjør at de appellerer sånn til ungdom? To av årets dystopiske ungdomsromaner kan kanskje gi en pekepinn.

Elin Viktoria Unstad dette er definitivt en av grunnene til at sjan- Theodosius’ yngste sønn, og flørten med innbyggere slumper til å forelske seg ute- Vega – Kampen for en ny verden geren appellerer til ungdom. De dystopiske den rufsete Sally, sønnen til en av leder- lukkende i folk som er i familie med viktige Ungdomsroman Cappelen Damm, 2017 fortellingene er ofte lette å leve seg inn i, skikkelsene i Grevlingene. lederskikkelser. 367 sider de tilbyr en slags virkelighetsflukt som får Det er først og fremst de begrensede Til tross for at diktatoren Theodosius er dagens problemer til å virke bagatellmes- energiressursene og det autoritative styre- utstyrt med en tragisk bakgrunnshistorie Sturla Bang og Hilde K. Kvalvaag sige. Samtidig har dystopiene potensiale til settet som gjør Nyhåp til et dystopisk sam- om tapt kjærlighet, er verdenen relativt Under – Søsteranarkistane 1 Ungdomsroman å være noe mer enn ren underholdnings- funn, der internett og elektroniske hjelpe- svart-hvit i Vega: lederne er onde og makt- Samlaget, 2017 litteratur. De kan også fungere som øye- midler er noe som tilhører fortiden. Elektri- syke, opprørerne er rufsete og idealistiske. 251 sider åpnere, få leserne til å reflektere over de siteten skrus av hver kveld når portforbudet Selv om venninnen Kornelia og kjæresten potensielle følgene av så vel blind tilro til starter, og med solcelledøden innføres det Alex kommer med små motspill om at sam- Det står dårlig til på jorda. Vi trues av kli- myndighetene som klimaproblematikk, dessuten stadig nye restriksjoner, slik som funnet kanskje er best som det er, er det maendringer og overbefolkning, av flukt en tematikk som kanskje kjennes ekstra aldersrestriksjoner på sykehusoperasjoner. hele tiden tydelig hva Vega kjemper for: et og atomkrig, av stadig mer omfattende aktuell nå i etterkant av klimatoppmøtet i De strenge reglene forvaltes av de to sty- friere samfunn med en jevnere fordeling av nettovervåkning. Man skulle tro det var Bonn, COP23. Det er ikke lett å bryte med ringsorganene Myndighetene og Firmaet, ressursene. I Under er kategoriene derimot nok av realistiske problemer å ta tak i normene man er opplært til å følge, men og forsvares med behovet for å opprett- mer utflytende. i ungdomslitteraturen, likevel kan det dystopiske ungdomsromaner viser viktig- holde ro og orden: i historien spøker nemlig virke som om ungdommer foretrekker å heten av å tenke selv, og at også enkeltin- den store Energikrigen og De røde dagene, Blodtapping og kunstig intelligens lese om en virkelighet som er enda mør- dividet har makt til å gjøre en forskjell. De der moren til Alex ble drept av opprørere. Hilde Kvalvaag er en erfaren ungdomsbok- kere. Dystopier, historier som skildrer frem- beste dystopiene tegner ofte opp katastro- Vega er inndelt i fire deler, med opp- forfatter, som også har flere utgivelser for tidige skrekksamfunn, har lenge vært en fescenarier bygget på reelle trusler, frem- tellingen av solceller som strukturerende voksne bak seg. Under, som er første bok pågående trend i litteratur for ungdom, tidssamfunn som er skremmende, men element: i en planlagt trilogi, er imidlertid hennes med Suzanne Collins’ filmatiserte Døds- som også kjennes sannsynlige. første utgivelse sammen med ektemannen lekene-trilogi (2008–2010) og Veronica Samfunnene som tegnes opp i de to ung- Aktive solceller nå: 79 083 062 Sturla Bang. Roths Divergent-serie (2011–2013) som domsromanene jeg skal komme nærmere Ved forrige telling: 85 753 502 Det er et komplekst samfunn Bang og viktige foregangsfigurer, og med blant inn på her, Vega av Elin Viktoria Unstad og Reduksjon: 6 670 440 Kvalvaag har bygd opp i Under, med ele- annet Amund Hestsveen og Torborg Under av Hilde Kvalvaag og Sturla Bang, tar menter av cyber punk og flere overraskende Iglands Beta-trilogi (2014–2016) og Sigbjørn begge utgangspunkt i reelle trusler, hen- Solcelledød er et originalt tema, og den vridninger på både gjengse oppfatninger Mostues I morgen blir alt mørkt (2014–2016) holdsvis krig om begrensede energires- overhengende faren den symboliserer fun- av teknologiutvikling og på det klassiske som kjente norske eksempler. Dystopiske surser og utrydning som følge av over- gerer godt som spenningsskapende ramme. dystopiscenariet. Historien finner sted romaner skildrer tiden etter et sammen- dreven elektronisk krigføring. Historiene Likevel spiller ikke Unstad helt ut poten- «etter de store utryddingane», i en frem- brudd, enten det er snakk om en miljøka- finner sted etter katastrofen, i gjenopp- sialet i rammen. Solcelledøden går aldri tid der nøklene til produksjon av ny tekno- tastrofe, atomkrig eller politiske konflikter, bygde industrielle samfunn uten planter så langt at den blir noen reell trussel, og logi har blitt oppdaget og siden glemt igjen, og finner ofte sted i samfunn som er infra- og dyr, der himmelen er grå og skitten og det kommer heller aldri noen forklaring slik at den beste teknologien har et slitt preg strukturelt eller miljømessig nedbrutte, og ressursene begrensede og strengt kontrol- på hvorfor solcellene slutter å fungere eller og omtales som «gammel tek». Zeijang- preget av autoritære styreformer. lerte. Hovedpersonene Vega og Ela lever hvorfor de ikke kan repareres. Dette er bare Volvo er inndelt i ulike soner, der kvin- En god dystopi bygger på en original i autoritative samfunn med lite person- én av en rekke teknologiske snarveier i Vega nelige arbeidere bor under slaveliknende liknende drone, og «Grøna Engor», lede- felt. Landskapene fremstår som levende det gøy», er språket i Under rikere og mer ser av Vega varierer fra terningkast seks idé, men oppskriften er ellers ganske stan- lig frihet, der hverdagen kjennetegnes av – ting bare skjer, tilsynelatende uten behov forhold mens de blir utnyttet som arbeids- ren for undergrunnsbevegelsen, som etter og sanselige i Bang og Kvalvaags språk- interessant. Bang og Kvalvaag benytter og formuleringer som: «Den var spenn- dard: en ung hovedperson blir, på grunn monotoni og strenge rutiner. Handlinge- for underbygning. For eksempel får vi aldri kraft av den diktatoriske «moren» Ingmor. hvert viser seg å være en kunstig intelligens: drakt, likevel er det iblant vanskelig å følge seg av både kinesiske og svenske gloser, ande og eg hadde aldri lyst til å legge den av en tilfeldighet eller fremprovosert av nes startskudd er dessuten lagt til sær- noen forklaring på hvordan den revolusjo- Beskjedene fra Ingmor blir jevnlig vist på «#Grøna Engor. Melding til #rotta Lokali- bevegelsene til karakterene og se for seg samt egenkomponerte ord som «nanTat», frå meg. (…) Eigentleg passar den til alle en dramatisk hendelse, tvunget til å gjøre lig krevende situasjoner: I Unstads sam- nerende strømkilden til Vegas tante funge- store hologramskjermer, der hun med inn- tet6024 Grøn Sektor: Iverkset plan #821- hvordan de skiftende landskapene henger «infoSekt» eller «drabbane», og skaper slik leseglade sjeler.» (Viktoria, Luster Ung- opprør mot det autoritative styringsorga- funn Nyhåp, en kompakt by med omkring rer, hvordan Vegas tegning er relevant for smigrende stemme formidler smått urovek- 314 med minnebille frå Undergrunnsrørsla. sammen. Riktignok er Under utstyrt med et språk som er særegent for universet de domsskole) til terningkast tre og formule- net i samfunnet han/hun lever i. Ofte får 60 000 innbyggere, er byens eneste ener- utviklingen av den, eller hvor den henter kende slagord som «I Zeijang-Volvo held vi Ingmor si vekslande vanrøkt og utnytting av et visuelt tiltalende kart over den under- har bygget opp. Ordtilfanget er impone- ringer som «Språket i boken var dødt, opp- hovedpersonen en viktig rolle i opprøret, og gikilde, millioner av solcellepanel, i ferd kraften sin fra – Vega plugger enkelt og greit kvarandre i hendene». Brudd på de strenge byen til personleg vinning nærmar seg eit jordiske metroforbindelsen og de ulikt far- rende uttenkt og godt integrert, og omfat- brukt og kjedelig. (…) kjærlighetsscenene slik blir fortellingene også heltefortellinger, med å bryte sammen. I Bang og Kvalvaags den vesle sylinderen inn i strømsystemet, reglene straffes med blodtapping. kritisk punkt. Tida modnast. Det trengst gede sonene i for- og baksatsen, men kartet tende nok til at boka er utstyrt med en var så dårlige. Det kom til ett punkt hvor med plass til så vel konkurranseelementer Zeijang-Volvo, et arbeidersamfunn lagt til der den forsyner et helt sykehus med elek- Det nye Zeijang-Volvo er bokstavelig talt berre ei lita jente for å velte store lass. Høyr fremstår som kryptisk og lite hjelpsomt, ordliste bakerst, med tidvis nokså drøye jeg nesten kastet boken i veggen.» (Runa som temaer som identitetssøken, vennet framtidig Kina, sliter diktatoren Ingmor trisitet: «Så trykker jeg 05 og Enter før jeg bygget oppå det gamle samfunnet, som fuglen synge.#» De knappe beskjedene, som uten sonekodene som brukes i teksten. definisjoner av banneordene og fornær- Beate, Granmoen oppvekstsenter). skapsproblematikk og gryende kjærlighet. med å få produsert nok av et foryngende venter mens jeg holder pusten. Lungene ligger delvis oversvømt under gulvene og først fremstår som kryptiske og mystiske, Kanskje er det tenkt mest som en stem- melsene hovedpersonen stadig tyr til, som Helhetlig sett er Vega en spennende, Det begynner å bli en del av denne typen protein hun henter fra blodet til arbeiderne mine føles tunge som bly mens maskinen kan nås ved hjelp av et hemmelig system av men som senere viser seg å være viktige ningsskapende visuell effekt? f.eks: «èrbi – jævla idiot eller innavla tom- men noe oppskriftspreget dystopisk dystopier nå, og de kan unektelig sies å i distriktet, og truer derfor med å legge ned suser kraftigere og teller seg oppover. Lam- luker og sjakter som – ja, nettopp – under- brikker i plottpuslespillet, tilfører spenning Under er relativt krevende lesning, med sing (lit. ‘dobbel-fitte’; generell fornær- roman, der hovedpersonens valg mellom likne litt på hverandre. I min egen tidlige hele distriktet. pen i taket lyser sterkere og sterkere mens grunnsrørsla er de eneste som har kjenn- og mystikk til handlingen samtidig som få stabile festepunkter i plottet, og mange ming)». begjær og «ekte» kjærlighet står frem som ungdom ble jeg imidlertid aldri nevne- den teller. Til slutt står det at produksjonen skap til. Hva som egentlig har skjedd med de understreker datamaskinenes sentrale åpne spørsmål: Hva er egentlig Elas pro- Det Vega mangler i språklig og plottet dypere og mer problematisk dilemma verdig plaget av mangelen på variasjon i Energikrise og trekantdrama er 100 prosent. Og rommet bader i lys. Det det gamle samfunnet er uklart i Under, for rolle i plottet. sjekt? Vil hun egentlig lede opprøret, eller messig originalitet, gjør den likevel delvis enn kampen mot det diktatoriske styrings- favorittserien min: den nærmest evigva- Plottet i Vega, som er Elin Viktoria Unstads funker faktisk!». der Kornelias bestemor fungerer som for- Universet Bang og Kvalvaag har bygd vil hun først og fremst bare redde søste- opp for i spenningskapning. Både Vega organet i Nyhåp. Under, derimot, er en fler- rende Grøsserne-serien av R.L. Stine. Det debutbok, er i utgangspunktet nokså enkelt: Unstad gjør mye riktig i Vega. Hun lyk- klarende instans og kilde til historisk fakta opp er lett å leve seg inn i, med Ela som en ren? Hvem kan hun stole på? Samtidig er og Under er i hovedsak spenningsdrevne dimensjonal fortelling der hovedvekten var spenningen som stod i sentrum, og Etter å ha blitt vitne til at forskertanta hen- kes for eksempel godt i å skildre utviklin- i Vega, er leseren stort sett overlatt til seg troverdig og engasjerende hovedperson kompleksiteten i universet og karakterenes romaner, og begge lykkes godt i å holde ligger på etableringen av et rikt og kom- muligheten til å bli litt skremt og deretter nes dør i en (fabrikkert?) ulykke, får Vega gen Vega går gjennom, fra stilltiende aksept selv for å forstå konteksten i Under. Dette som fungerer som festepunkt i en verden skiftende motiver en klar styrke ved boka, drivet oppe hele veien, med kort avstand plekst univers. Det er kanskje urettferdig trekke et lettelsens sukk over at det tross oppgaven om å passe på oppfinnelsen hen- av maktfordelingen og reglene i Nyhåp, til gjør Bang og Kvalvaags roman til mer kre- der lojaliteten er skiftende og uklar: Barn- og ettersom den kun er den første i en tri- mellom actionscenene og hyppig bruk å skulle sammenligne en debutant med en alt ikke var min virkelighet jeg leste om. nes, en ny strømkilde som har potensiale til erkjennelsen av at hun har blitt løyet for. vende lesning, men den insisterende inn- domsvennen Skåne er på feil side i kon- logi, er det grunn til å tro at prosjektet vil av cliffhangers. Mens plottet i Under er erfaren forfatter som Kvalvaag. Om de to Og hvis noen skulle tenke at denne typen å vende om på hele maktbalansen i Nyhåp. Samtidig bruker hun mye plass på å eta- forståttheten gir også større troverdighet flikten, medlemmene av undergrunns- bli klarere utover i serien. komplekst, tvetydig og uavsluttet, er plot- skal settes opp mot hverandre, er det like- formelpreget litteratur er et rent ungdoms- Med den eldste sønnen til diktatoren Theo- blere elementer som er lite relevante for til fortellerstemmen. bevegelsen viker unna blikket til Ela og tet i Vega ryddig og enkelt å følge. For- vel Under som kommer seirende ut av duel- fenomen, trenger man ikke gå lenger enn dosius Fenn i hælene, må hun frakte den til plottet, som Vegas plassering i skoleran- Mens synsvinkelen ligger jevnt hos Vega den kunstige intelligensen Grøna Engor Ulike målgrupper skjellene i kompleksitet vil nok gjøre at len. Der Unstad har skrevet en ungdoms- til krimhylla i bokhandelen for å finne en byens undergrunnsbevegelse, Grevlingene, geringene eller det kompliserte systemet i Vega, veksler den fra kapittel til kapittel i har utydelige motiver. Ela krysser store Språklig sett skiller de to romanene seg romanene appellerer til ulike typer lesere: roman som innfrir sjangerforventningene, parallell innenfor voksenlitteraturen. Men som vil bruke den til å starte et anarkistisk med sommerkandidater – informasjon Under, mellom hovedpersonen Ela, under- dessuten distanser gjennom romanen. Hun også tydelig fra hverandre. Mens språket Mens erfarne fantasy- og sci-fi-lesere vil har Bang og Kvalvaag lyktes i å skape et trenger dette å bety at det ikke er rom for opprør. Oppdraget kompliseres imidlertid som kjennes mer som sjangernødvendig- grunnslederen Vida og Elas barndomsvenn beveger seg gjennom en rekke soner både i Vega er knapt og refererende, med enkel foretrekke Under, kan det tenkes at Vega dystopisk univers som er fascinerende og nyskapning i sjangeren? ved at Vega blir fanget i et trekantdrama: heter enn som faktisk relevante elementer Skåne, i opplæring til å bli Volp (styrings- under og over jorda, og konteksten skif- og tidvis klisjéfull metaforikk: «Øynene vil treffe bedre hos mindre erfarne lesere. engasjerende i seg selv, noe som må sies å Spenning er et viktig virkemiddel også hun slites mellom forholdet til den pene i plottbyggingen. Det er også en påfallende politi). Mellom kapitlene gjengis den kodede ter fra stinkende fabrikkhaller til mose- hans er som på et rovdyr, som om han når Denne differansen speiles også på Upri- være et lite kunststykke innenfor en sjan- i den dystopiske ungdomslitteraturen, og og pliktoppfyllende Alex, diktatoren tilfeldighet at Vega i en by med ca. 60 000 kommunikasjonen mellom «Rotta», en rotte- grodde tunnelsystemer og skjulte skog- som helst kan angripe meg bare for å ha sen.no, der ungdommenes egne anmeldel- ger der det meste allerede er utforsket. Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Årets beste 43

BLAs beste 2017.

Årets beste bok, debutant, kvinnelige hovedperson, mannlige biperson, tittel, åpningssetning, bokomslag, forfatterportrett, anmeldelse. Vi spurte noen av våre kritikere og fikk svar.

Jonas Hansen Meyer Cecilie Takle Ine Lavik

Beste bok? trykt i gull. I sitatet gjør Kierkegaard narr Beste bok? Beste bok? Landskap i Eksil – Dikt av Bertolt Brecht, av Heibergs uttrykk «hva tiden fordrer». Keeperen og havet av Maria Parr. Uten Kristin Berget: Og når det blir lyst blir det gjendiktet av Johan Grip. En deilig, liten Heiberg så det som sin livsoppgave å intro- tvil. Tror mange av medlemmene i juryen helt fantastisk. pocket med hundrevis av Brecht dikt på dusere det Københavnske publikummet for Brageprisen er enige med meg. Jeg leste norsk. For alle som syns Georg Johannesens for Hegels filosofi. I 1844 mente Heiberg at hele boka på vei til og fra jobb den dagen Beste debutant? gjendiktninger er litt for mye Georg Johan- tiden fordret at det Københavnske publi- den kom ut. (Og ja, jeg gråt en skvett.) Therese Tungen: Ein gong var dei ulvar. nesen, og Den norske lyrikklubbens Brecht- kummet snudde seg mot stjernehimmelen utgivelse fra 1999 er utilgivelig uhåndterlig og astronomien for å kurere sitt tungsinn: Beste debutant? Beste kvinnelige hovedperson? i sitt lange, merkelige format. Har ikke lest mange nok. Å kalle det en «hovedperson» er kanskje «I Grunden indseer jeg nu, at Prof. Hei- litt søkt, men likevel: Jeget i Asta Olivia METTE Beste debutant? berg og jeg ere enige i, at han har Ret Beste kvinnelige hovedperson? Nordenhofs Det enkle og det ensomme, som Jonathan Relling med Alltid natt når jeg i Hovedsagen, Hovedsagen er nemlig Lena i Keeperen og havet. Steike, for ei kul kom ut i Anna Kleivas oversettelse i år. venter. Elsker denne boken, hater forfatteren. den, at han har tilfredsstillet Tidens For- dame! dring ved sin forgyldte Nytaarsgave. Den Beste tittel? Beste kvinnelige hovedperson? eneste Forskjel der er imellem os, er m: Beste mannlige biperson? Nevnte Bergets og Tungens bøker har flotte Cathy i Elmet av Fiona Mosley. Elsker H: t: vor Mening om hvad Tidens For- Trille i Keeperen og havet. Steike, for en titler. Ellers er jeg svak for den poetiske INGVARTSEN denne boken, hater åpningssetningen. dring er. Prof. H. mener, at det er Astro- god venn! klangen i tittelen Klompelompe. Strikk året nomie. Dette betvivler jeg. Min Mening rundt. Beste mannlige biperson? er, at Tiden fordrer en særdeles elegant Beste tittel? Preben i Hasj og høykultur av Tobias Nordbø. og nitid Bog i forgyldt Bind med saa Keeperen og havet. Beste åpningssetning? Preben skriver en master om Solstad og lidt som mulig paa Siderne, eller for Fra Mørker mørke mørkt krystallar av Ann Michelets fotballbøker! at udtrykke mig bestemtere, Tidens Beste åpningssetning? Jäderlund, oversatt av Gunstein Bakke og Fordring er: at blive tagen ved Næsen. «Kine lå på benken på kirkegården og lot Gunnar Wærness: «Kvite syng dei nesle- to come (extended) Beste tittel? Saaledes forstaaet, har Prof. H. aldeles intenst være å tenke på svømming.» (Bobla blada». Skal liksom liksom-passet ditt bety noe? tilfredsstillet Tidens Fordring.» av Siri Pettersen). 26.–28. januar Utgitt av Minotenk. Jeg har ikke fått lest Beste bokomslag? denne enda, men jeg har alltid likt denne Beste forfatterportrett? Beste bokomslag? Juliane Ruis Aude så rørsle kan synast, Karpe Diem-linjen, og som tittel på en anto- Jeg har en kandidat, men er det ikke mest En moderne familie av Helga Flatland. utgitt på Samlaget. Design: Magnus Osnes. logi med tekster om integrering og nor- en fornærmelse å bli nevnt i dette svaret? ske verdier av ti unge nordmenn- og kvin- Her har man gått hen og i sitt ansikts sved Beste forfatterportrett? Beste forfatterportrett? ner med flerkulturell bakgrunn, virker den skrevet og gitt ut en bok, men det som blir Siri Pettersen, hun ser alltid både lur og Madame Nielsen fotografert av Sofie Ama- uhyre velvalgt. trukket frem er forfatterportrettet? Jeg ser klok ut på bilder. lie Klougart, på omslaget til romanen Det også at mine svar ellers stort sett består av høyeste vesen. Beste åpningssetning? mannlige forfattere og det ville dermed Beste anmeldelse? «In a city swollen by refugees but still vært sexistisk dersom jeg hadde en kvinne Hmmm. Beste anmeldelse? mostly at peace, or at least not yet openly på denne plassen, derfor velger jeg å tie. Sam Leiths anmeldelse av Knausgårds «Om at war, a young man met a young woman Men jeg kan avsløre såpass at min kandidat Beste månedlige norske litteraturavis? høsten» i The Guardian. Det er kanskje in a classroom and did not speak to her.» er en kvinne i slutten av tjueårene og at jeg ;) bare det at det kjennes forfriskende med Fra Exit West av Mohsin Hamid. Dessverre har tilfredsstilt meg selv flere ganger med en ikke-panegyrisk omtale av Knausgård viste det seg at boka som helhet ikke levde dette bildet. Med «tilfredsstilt meg selv», i utlandet. Men en anmelder som bru- helt opp til forventningene i anslaget. mener jeg at jeg har stirret inn i øynene til ker hardcorehiphop-duoen Insane Clown Vi er omgitt av seksualiserte bilder av kvinnen på bildet, stirret og sett og forsøkt Posse som referansepunkt får uansett min kroppen. Muligheten til å skru av er Beste bokomslag? å uteske hennes litterære essens i betydnin- respekt. nesten borte. Hvor går skillet mellom Jeg vil ikke være uhøflig eller rakke ned på gen fange hennes livssmerte slik jeg mener det private og offentlige og hva er Billetter og informasjon: denne enquetten, men jeg må ærlig inn- å sanse den i hennes øyne på fotografiet. Beste månedlige norske litteraturavis? egentlig individuell seksuell frihet? dansenshus.com rømme at jeg gir blaffen i bokomslag. Med BLA, vel! all respekt altså, men WTF? La meg her få Beste anmeldelse? sitere Søren Kierkegaard som i sine jour- Ola Jostein Jørgensens anmeldelse av Blå naler gjorde narr av J.L. Heibergs årbok av Maja Lunde i BLA #10. Urania som ble gitt ut med et pappbind overtrukket med hvitt glanspapir og påtrykt Beste månedlige norske litteraturavis? en rikt ornamentert gullramme på både for- BLA og bakperm. All typografi på omslaget var 44 Årets beste Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Årets beste 45

Kenneth Moe Birgitte Gustava Røthe Bjørnøy Espen Grønlie Merete Røsvik Granlund

Beste bok? Beste åpningssetning? Beste bok? Beste bokomslag? Beste bok? Beste forfatterportrett? Beste bok? funke, men eg er svak for rytmen og den Identitet, av Thure Erik Lund. Jeg har Kommer ikke på noen gode åpningssetnin- Tung tids tale av Olaug Nilssen. Kristin Storrustens Barsel (men tør ikke Den ferskeste føden og det friskeste fraspar- Unektelig et «portrett» i særdeles overført Eg har fleire favorittar, men den beste akku- nærmast bibelske tonen i starten av Rune ikke lest så mange nye norske romaner i ger. Jeg benytter anledningen til å sitere lese boka, i frykt for å bli evig vaksinert ket står Gunnar Wærness og Henrik Skotte betydning, men jeg hørte Hanne Lillebo på rat no er Cecilie Løveid: Vandreutstillinger Christiansens roman Fanny og mysteriet år, men Identitet er en av de beste bøkene Julie Mendel igjen, fra midt inni boka: «Jeg Beste debutant? mot formeringsbehov). Foto: Bjørn Wad. for (Brødet og Eselet, Del likt). radioens Program 2 snakke om sin Obst- (Kolon). Sterke dikt, skarp kritikk, stor i den sørgende skogen (Oktober): «Sakte, jeg har lest punktum. ved heller ikke, hvor interesseret jeg er i den Therese Tungen (Ein gong var dei ulvar). Design: Kristin Storrusten. felder. En biografi – det får holde! ... Eller komikk! sakte. Alt dette strevet. For ingenting opp- sol, der tilbydes.» Denne kommer også høyt opp på beste tit- Beste debutant? mente dere kanskje beste forfatterbilde? står av seg selv. Verken den iherdige solen Beste debutant? tel og omslag. Beste forfatterportrett? Av de utallige debutantene jeg ikke har lest i Beste debutant? eller det mest ubemerkede livet nede i hav- Danske Julie Mendel med Relikvie. Utdrag: Beste bokomslag? Kan ikke si at jeg ser så nøye på dem … år, er nok Therese Tungen den jeg først ville Beste anmeldelse? Den som har imponert meg mest, er Hilde dypet ble skapt uten besvær, uten nåde». «Engang var jeg pænere, kan du leve med Enten de nye utgavene av The Pelican Beste kvinnelige hovedperson? oppsøkt (Ein gong var dei ulvar). Morten Langelands selvkritiske anmel- Johansen med diktsamlinga En foreløpig Heller ikkje litteraturkritikken, er eg freista det. Jeg er en skræmt og sindssyg kvinde Shakespeare, eller Fitzcarraldos design- Hedda Møller i Jeg nekter å tenke av Lotta Beste anmeldelse? delse av Casper André Luggs Det store svaet verden (Vigmostad og Bjørke). Men det må til å leggje til. Romanen er også ein sterk nogle gange. Jeg vil gerne være en god konsept: blå tekst mot hvit bakgrunn på Elstad. Hvordan kan man ikke elske en «Fremtiden i noens hender». Jan Grue om Beste kvinnelige hovedperson? i Klassekampen Bokmagasinet. seiast at eg har lese få prosadebutantar i år. kandidat til Årets beste – og tittelen er fin! pige, og jeg vil ikke være bange for at miste essays og hvit tekst mot blå bakgrunn på noenogtretti, kjærlighetssørgende frilan- Homo deus av Yuval Noah Harari. Hans Den svimlende ubalanserte og samtidig dig hele tiden på den her nye, på den her skjønnlitteratur. sjournalist og digital-junkie som prøver demaskering av den bejublede forfatteren smått geniale Aaliyah (Lars Petter Sveen, Beste månedlige norske litteraturavis? Beste kvinnelige hovedperson? Beste bokomslag? vagtsomme måde, og jeg vil ikke være gal. alle abortråd hun kan finne på internett? er så god at den fortjener litt sitering: Fem stjerner). Her føler jeg at Le Monde diplomatique Den råaste er 79 år gamle Mali Fredrikke Rønnaug Kleivas Western desert (Samlaget). Man skal tage nerverne alvorligt. Man skal Beste forfatterportrett? burde hevde seg, men så blir den diskva- Sjursen i Ingvild Holviks Premien for alt Slåande fargebruk som får tankane til å omfavne menneskene med et fast tag og Portrettbilde eller portrettintervju? Beste mannlige biperson? Foucaults prosjekt besto i å fremme Beste mannlige biperson? lifisert på målstreken fordi den ikke er en (Samlaget). Ei sterk andrebok. vandre. Design: Magnus Osnes. gøre dem mindre nervøse.» Den mytiske og mystiske Jon Fosse i Vest- motmakt gjennom ordene, å vise at ting Jeg tror det må bli Berge i Jan Kjærstads «litteraturavis»! En skam! Beste anmeldelse? landet. Hans utsagn blir bare gjengitt som kunne vært helt annerledes. Det påfal- Berge – mye, blant annet tittelen på roma- Beste mannlige biperson? Beste forfatterportrett? Beste kvinnelige hovedperson? Ikke en enkeltanmeldelse, men et feno- «…», fordi han har en slags gudefunksjon i lende med Harari er i hvor stor grad han nen, tyder riktignok på at han er hovedper- Kelnaren i Matias Faldbakkens The Hills Det må berre bli alle bileta av herrane som «Hun der inne i hovedhuset» i Identitet, men: Det er interessant å lese om Louis Erlend O. Nødtvedts nydelig karikerte ver- både kritiserer og målbærer en helt sen- son, men i eget liv og i verden for øvrig er (Oktober) er eigentleg både forteljar og gøymer seg bak nemninga Brødet og eselet kona til fortelleren Hallandsås. Hun vir- CKs nye film I Love You, Daddy nå etter sjon av Vestlandet. tral samtidig diskurs, nemlig den lett- han en utpreget biperson (er vi ikke alle?) hovudperson, men som klassisk, evig i Del likt (Oktober): Henrik Skotte og ker kanskje ikke som en hovedperson, men avsløringene. Alle filmkritikere er plutse- fordøyde, kommersialiserbare veven biperson fortenar han prisen likevel. Gunnar Wærness aka Doktor Donk og Not hvis det er sant som Hallandsås insisterer lig enige om at det er en forbindelse mel- Beste tittel? av ideer. Den aforistiske stilen lar ham Beste tittel? King Cole. Rett nok viser ingen av dei ansik- på, at «hun der inne i hovedhuset» driver lom liv og verk. Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av ikke utvikle noen dyptpløyende reson- Leif Høghaug, Kommunion 2017. Beste tittel? tet, men dei viser tissen. og redigerer i tekststrømmen, så er hun jo Rune Christiansen. Litt skuffa over boka, nementer, men den lar ham pepre tek- Eg synes det er mange keisame, korte tit- på en måte det allikevel? Jeg tar alltid det Beste månedlige norske litteraturavis? men titler, det kan han. sten med sitatvennlige, tilsynelatende Beste åpningssetning? lar i samtidslitteraturen, difor vil eg gjerne Beste anmeldelse? Thure Erik Lunds fortellere sier for god fisk. Dere er nå søte. kloke fraser som «sukker er blitt farli- «Idéhistorie kan være så mangt, og det har dra fram Christian Heyerdal si omsetjing av Kremt ... her har eg ikkje følgt spesielt godt Beste åpningssetning? gere enn krutt» og «målet med å stu- sine ulemper.» (Ellen Krefting, Espen Scha- klassikaren Hannkatten Murr – hans liv og med. Men ei fint komponert bokmelding Beste mannlige biperson? «God was dead: To begin with.» Fra Ali dere historie er å løsne fortidens grep». anning, Reidar Aasgaard (red.), Grep om meninger, som også inneholder kapellmester som også er kunnskapsrik og velformulert, Det følger av dette at Hallandsås er den Smiths Winter. Den kom nettopp i pos- Eller som Nietzsche sa: «Don’t be evil.» fortiden). Johannes Kreislers fragmentariske biografi er Anne Merethe Prinos: «Kronen på ver- beste mannlige bipersonen. Stakkaren blir ten og jeg har ikke lest den enda, men jeg Og: «Just do it!» på tilfeldige makulaturblad. (Bokvennen). ket» (BLA nr. 7/2017) om Merete Alfsens forbigått i og av sin egen fortelling. hadde store forventninger til åpningset- Beste bokomslag? Men av alle dei korte titlane i år er Hare- omsetjing av Mrs. Dalloway (Pax 2017). ninga. Både fordi det er Ali Smith og fordi Beste månedlige norske litteraturavis? Matias Faldbakken, The Hills. hjerte (Oktober) av Ingrid Melfald Hafredal Beste tittel? den forrige boka hennes, Autumn, begynte I hvert fall ikke BLA!  Design: Richard Øiestad (KVNST), den beste. Beste månedlige norske litteraturavis? Nørdesvaret: Pragmatism as a Way of med setninga: «It was the worst of times, it BLA! Ingen over, ingen ved sidan av! Life. Norsk skjønnlitteratur: Rant 1 av Jon was the worst of times.» Beste åpningssetning? Og – ja ... ingen under, heller. Refsdal Moe. Eg må utvide til fleire setningar om det skal Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 St. Hieronymus / Det filosofiske liv 47

St. Hieronymus. Kort, godt og oversatt. Tekst av Per Qvale BLA Riderytme

Som tenåring leste jeg franske bøker på de Boulognes alléer, fulla av blommor.» Var «Par une belle matinée du mois de mai, Bois de Boulogne.» Og: «Par une belle mati-

Bokvennen Litterær Avis Månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– svensk, det var noe med syntaksen (sub- det ikke også en variant med « … som prun- une élégante amazone parcourait, sur une née de mai, une svelte amazone montée stantiveringer, partisippbruk) og ikke minst kade av blommor»? Og at den aspirerende superbe jument alezane, les allées fleuries sur une somptueuse jument alezane par- «BLA er herlig ambisiøs og det franskspekkede vokabularet, som bidro forfatter ville skrive «på en kolsvart fux», du Bois de Boulogne.» (…) – Ce n’est là courait les allées pleines de fleurs du Bois BLA gjennomført med glød og snært.» til en fransk atmosfære og følelsen av kon- ganske uvitende om at fuks betegner en qu’une approximation. Quand je serai de Boulogne.» Mens jeg har vanskelig for genialitet. En setning i Camus’ Pesten, i rødlig hest, og ikke en hesterase? Dette var arrivé à rendre parfaitement le tableau que å høre denne rytmen – det skal vel være –Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad flere variasjoner, har festet seg i hukom- hva denne Grand beskjeftiget seg med når j’ai dans l’imagination, quand ma phrase anapest – i den svenske setningen. Forøv- melsen. I den svenske oversettelsen (til han ikke i sitt embede førte statistikk over aura l’allure même de cette promenade au rig har vel Grand like lite greie på gangar- Elsa Thulin) lød den snart slik: «En vacker den pestrammede byens stigende antall trot, une-deux-trois, une-deux-trois, alors ter som på hesteraser og farvebetegnelser. morgon i maj red en elegant amazon på dødsofre. Det er den aller første setnin- le reste sera plus facile et surtout l’illusion For om amasonen skal ride i trav, må hun Abonnér på BLA en magnifik fux genom Bois de Boulogne’s gen i manuskriptet han bakser med – og sera telle, dès le début, qu’il sera possible ride i totakt, ikke i tretakt. Red hun i tre- Intervju. Kristian Klausen: – Jeg synes Personlig, kr. 799,- blommande alléer.» Og snart slik: «En vac- flere setninger blir det ikke. Han kommer de dire: «Chapeau bas!» takt, må hun ha galoppert. Nå er jeg spent ofte jeg hører at det er to temaer norske forfattere ikke tør å ta i, nemlig islam og ker morgon i maj red en smärt amazon på ikke lenger enn til å fundere over åpnings- Grand vil altså ha frem traverytmen, på om også Pesten, i likhet med Fallet, skal 22. juli. Min roman tok tak i begge deler, Institusjon, kr. 999,- og ble oversett. en magnifik fux genom Bois de Boulogne’s ordene. Hans uttalte mål er å skrive et verk eller som det står på svensk: «samma rytm komme i ny versjon på norsk – og om ama- Personlig utland, kr. 999,- blommande alléer.» Det er den lite ord- som forleggeren må ta av seg hatten for. som en ridtur i trav – ett-två-tre, ett-två-tre.» sonen da kommer til å bevege seg i lett trav Essay. Britiske Kate Tempest er en hardtslående og refsende stemme som hage funksjonæren Grand som har satt seg Rytme, for ikke å snakke om klangfarve Og det får han vel til, Grand eller Camus, eller sprengride – anapestisk – gjennom retter et skarpt søkelys mot de små og Institusjon utland, kr. 1299,- store krisene verden befinner seg i. 12 utgaver i året, fritt levert den oppgave å gjenskape ekvipasjens trave- og alskens vokal-og bokstavrim, er viktige mer eller mindre, i de ulike variantene: alleene i Boulogne-skogen. Kritikk. Brødet og eselet, Jon Refsdal rytme i setningsmelodien. Og neste utkast: virkemidler for en ambisiøs skribent – den «Par une belle matinée de mai, une svelte Moe, Linda Klakken, Maja Lunde, Tadeusz Różewicz, Zbigniew Herbert, «En vacker morgon i maj red en smärt ambisiøse oversetter ikke unntatt. Jeg sjek- amazone, montée sur une superbe jument Veselin Marković. Bestill på abo.blabla.no amazon på en praktfull fux genom Bois ker originalen, Grands første utkast lyder: alezane, parcourait les allées fleuries du Vipps #35017 Telefon 22 50 04 00 Det filosofiske liv. Forsøk på å skrape Tekst av Kenneth Moe BLA – Bokvennen Litterær Avis sammen en verdensanskuelse. Postboks 6794 St. Olavs plass, 0130 Oslo blabla.no [email protected] Den viktige materien

Prøv i 3 måneder På vei hjem fra Café Tati. Natt etter enda gode tanker, men at dagen ellers hadde og oppmerksomhet. Jeg lever engstelige den ikke bare er mer av det samme – at jeg for 199,– en bortkastet dag. Jeg stopper for å notere vært bortkastet – og at jeg trenger vaner. dager. Formløse dager som glir mellom fin- ikke engang kan forestille meg hva frem- en tynn, hvit katt. Notatbok-livet er van- Jeg skrev ingenting om hva som hadde gjort grene. Det handler kanskje om å finne en tiden inneholder. Jeg trenger den forestil- skeligere enn jeg trodde. Det er hele tiden dagen bortkastet eller hva slags vaner som rytme mellom planene og det å gi slipp på lingen like mye som jeg trenger forestillin- et spørsmål om skal–skal ikke notere. Man kunne gjort den mindre bortkastet. dem. Jeg skriver uten å vite svaret eller gen om retning. legger merke til de samme tingene igjen og Men det er selvfølgelig nå mens jeg redi- engang å late som om jeg vet svaret. Jeg er Én ting vet jeg: Det finnes mulighe- igjen. Det blir en fetisjering av den ytre ver- gerer at jeg kan ta et skritt tilbake og for- ikke klar for å gi opp planlegging. Jeg må ter i det jeg nettopp har skrevet som jeg den, når det jo skulle være en måte å strekke stå dagen sånn at jeg kan lage bedre dager fortsette å planlegge. Men jeg må begynne å ennå ikke ser. Det finnes muligheter til å meg ut mot den og åpne meg opp. Notat- fremover. Er det noe jeg vil lære meg å planlegge for skjønnhet istedenfor målopp- gå dypere eller videre. Kanskje gjør jeg det

boken konfronterer meg for det meste med forme – mer enn gode setninger – så er nåelse. For skjønnhet i tid. Men hva er det? en dag. Kanskje har jeg allerede gjort det Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– Bokvennen Litterær Avis Ny månedsavis for litteraturkritikk og essayistikk kr. 79,– min egen enfoldighet. Men kanskje åpnin- det gode dager. Jeg vil bort fra time mana- Hva er skjønnhet i tid? En viss temporal ele- når du leser dette. Og det finnes detaljer B LA B LA B LA B LA gen for verden nettopp ikke var mulig i gement, jeg vil bort fra tid som bokser og ganse – en viss eleganse i bevegelsen gjen- omkring notatene som jeg har glemt, eller notatøyeblikket, kanskje den først er mulig kvanta på et daglig skjema. Jeg vil over til nom tid. Et riktig ... nei, et skjønnhetsfrem- som jeg ennå ikke har løyet frem. Og det

Reportasje. Leonard Cohen var en ung poet da han i 1960 fikk sitt første møte med farsrollen. Hans Kritikk. Henrik Nor-Hansens forfatter- norske stesønn glemmer aldri mannen han kjærlig her og nå, mens jeg sitter og redigerer nota- tid som kunst. Jf. en kjent metafor for å mende syn på minner og fremtidsdrømmer. finnes visdom jeg ikke er vis nok til å se. skap er herlig depressivt og fullt av Intervju. I sin nye diktsamling Intervju. Elleve år etter Gomorra Kritikk. Thure Erik Lund, Per Espen kalte «Cohne». Dette er historien om Lille-Axel. faenskap, mener kritiker Merete Røsvik kler Lars Saabye Christensen lever Roberto Saviano fremdeles Stoknes, Christian Kracht, Han Kang, Granlund. Hun har lest alle de ni bøkene av bagatellene. Han blir ikke under konstant politibeskyttelse. Lars Mæhle, Lars Norén, Pier Paolo Essay. Roberto Bolaño. To essay går i dialog med til forfatteren som nå er nominert til hverandre om temaet ondskap i et av samtidens lenger begeistret av pynt. BLA har møtt forfatteren. Pasolini, Laura Lindstedt. tene. Kanskje det å notere bare er å legge lage film: Sculpting in Time. (Jeg har aldri Og en renhet i blikket på det som er fremfor Jeg er for lukket – eller jeg er ikke lukket Nordisk råds litteraturpris. mest sentrale forfatteskap. Intervju. Norges svar på Astrid Essay. Hvorfor lese og stadig vende Lindgren er endelig tilbake med Maja Lunde vil noe med litteraturen hun Intervju. tilbake til en forfatter med en livs- ny bok. BLA møtte Maria Parr skriver. – Det er nesten ulovlig som norsk forfatter merke til det jeg alltid legger merke til, det lest Tarkovskijs bok. De tre ordene i den meg her og nå. Blikket vil hele tiden pirke nok, jeg er for ukonsentrert. fiendtlig innstilling? spør Kenneth hjemme i barndomsbygda Fiskå. å si det. Snart er hun aktuell med romanen Blå, Moe, som har lest seg gjennom hele oppfølgeren til Bienes historie. Essay. I bøkene til unge norske forfatterskapet til Stig Sæterbakken. forfattere er det vanskelig å jeg allerede er mottakelig for – mens redige- engelske tittelen forteller meg mer enn borti tingene istedenfor å kjenne på dem og Jeg vet ikke. finne spor av at Norge nylig ble Intervju. Marie Modiano om bøker kåret til verdens lykkeligste land. bokhandlere og farens Nobelpris i litteratur. Reportasje. Bli med til slampoesiens ringen av notatene blir som en selvkritikk hele bøker.) forme dem forsiktig. Kanskje jeg må forme Jeg rives og slites mellom filosofiens og vugge i New York, stedet der politikk, personlige bekjennelser og feststemning går hånd i hånd. av blikket jeg hadde da jeg noterte. Skjønnhet i tid har ingenting å gjøre med ved ikke å forme – forme ved å inneholde. poesiens idealer. Denne konflikten er litte- Kritikk. Henry D. Thoreau, Ingvild Burkey, Claire-Louise Bennett, Inger Christensen, Bror Hagemann, Lotta Elstad, Virginia Woolf, Rune Kanskje er det først mens jeg redigerer hva man får gjort eller ikke gjort, men hva Være formen jeg søker. raturens essens. I alle fall i den litteraturen Christiansen og Göran Sonnevi. at jeg endelig åpner meg opp for det som man gjør viktig og mindre viktig, og hvor- Jeg vet ikke. som betyr mest for meg. I velsignede øye- skjedde da. dan man former den viktige materien. Det I enkelte språks romlige tidsmetaforer blikk går begge opp i en høyere enhet. Det Jeg noterte ikke engang hvordan katten har med oppmerksomhet å gjøre: Hva befinner ikke fremtiden seg foran, men begynte med en katt jeg brydde meg nok så ut. Når jeg prøver å se den for meg nå, burde jeg ha gjort viktig den dagen i Lisboa? bak oss. Fortiden befinner seg foran, for om til å notere, men ikke til å notere om flere måneder senere, er den tynn og hvit, Hva burde jeg gjøre viktig nå? den har du allerede vært gjennom, den kan den var hvit og tynn eller om den hadde men detaljene bekreftes ikke av notatet. Jeg har ikke ferdighetene ennå. Jeg er du se utover som et tilbakelagt landskap. en annen farge og fasong. Jeg noterte bare: «Katten smyger gjennom ikke tidskunstner nok til å leve uten pla- Det får meg til å tenke på fremtiden som utelivet – et nattdyr blant nattmennesker.» ner. Jeg forstår ikke tiden og hvordan man et nervepirrende tillitsfall bakover i det I tillegg noterte jeg at jeg hadde hatt noen former den, eller forbindelsen mellom tid ukjente. Det får meg til å tenke at fremti- Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 Kuriositetskabinettet 49

Kuriositetskabinettet. Merkverdige gjenstander og Tekst av Siri Wohrm fortellingene de bærer i seg. Basert på en serie Foto av Jørn Aagaard Flamme Forlags utstillinger kuratert av Aslak Gurholt og Øivin Horvei. Singelklubb

En bokklubb for alle som liker å lese En mann som drikker øl

Pappa var alkoholiker og døde som følge av mange års misbruk i 2008. Han var en kunstnerisk og fingernem mann, og dette er et av hans mange arbeider som gjerne En boksingel er en bok på ble til over noen øl eller glass med vin. Etter pappas bortgang var dette en av tingene under 40 sider, som kan jeg arvet, og den er i dag en av mine kjæ- inneholde alt fra poesi til reste eiendeler. essays. Singlene er så korte Skulpturen forestiller en mann som at du garantert har tid til å drikker øl. Den ble laget i 1984, mens mamma var gravid med meg. Pappa brukte lese dem, og de utgis i så stort sett materialer han hadde i umiddel- små opplag at de like sikkert bar nærhet. Mannen er bygget opp av et kommer til å bli utsolgt. ståltrådskjelett med et slags plastisk mate- Alle som liker å lese, kan like riale modellert rundt, jeg mener pappa sa det var sikaflex. Bordet, krakken og ansiktet en boksingel. er laget av vinkorker, mens krakkens bein er av fyrstikker. Mannens leopardbukser er klippet (uten samtykke) fra et av mammas Som medlem av Singelklubben leopardskjørt. Pappa laget skulpturen da han var 31 år får du utgivelsene sendt rett og ennå ikke særlig preget av sitt alkohol- hjem til deg før de kommer i misbruk. Det var heller ikke skulpturen, bokhandelen. som forestilte en mann som satt vanlig på en krakk med et glass øl. Med årenes løp gjennomgikk pappa og skulpturen et for- Pris per bok: fall i takt med hverandre. 29 år senere har kr 70,– (medlem) mannen som drikker øl seget ned fra skje- kr 80,– (ikke-medlem) lettet sitt, og han ligger mer enn han sitter over bordet. Rompa hans har seget over krakken slik at de nå går i ett. Bli medlem: www.flammeforlag.no Siri Wohrm er kunstner.

Flamme Forlag Bokvennen Litterær Avis — Nr. 11/12, 2017 To tårn 51

To tårn. Om de største tenkerne i sjakkhistorien. Tekst av Atle Grønn

Mette KarlsviK Mørkerom

«Mørkerom er blitt en både kompleks og rørende fortelling om nære familieforhold og om betydningen av å bli sett med kjærlighet og forståelse.» Turid Larsen, Dagsavisen Carlsen og de andre «... vekkjer trong til å verkeleg sjå seg sjølv og dei rundt seg. ... Vi reflekterer kvarandre; ta vare på lyset det gir.»

Pris kr 329,– kr Pris Eivind Myklebust, Klassekampen

For mange år siden, under en skitur i Nord- Hvordan plasserer så 27 år gamle Carlsen marka, fikk jeg det som i frostrøyken fram- seg i kongerekka med 16 klassiske verdens- sto som en god idé. Jeg skulle skrive en mestere siden 1886? Sjakkspillere elsker bok om en for det brede publikum ganske rangeringer (rating), men sammenlikninger ukjent nordmann: Magnus Carlsen. Rik- over ulike tidsepoker er ikke uproblematisk. leif HøgHaug tignok fantes det allerede en liten biografi Likevel, her følger et forsøk på rangering av «Sjakkvidunder» om 14-åringen, skrevet verdensmestrene etter noen sentrale sjakk- av mentoren Simen Agdestein i 2005. Men faglige kriterier: Kommunion 2017 ideen min var annerledes – jeg ville ikke ha det klamme norske perspektivet, men Størst naturtalent KoMeDie (veD naMnlause havet ein staD) det brede sjakkhistoriske. Jeg kontaktet Capablanca, Carlsen, Petrosjan Russlands fremste sjakkanalytiker, stor- Må skunde oss / ner te stranda samla driv- mester Sergej Sjipov, som skulle være min Best intuisjon ved steinar skjel byggje / huset oss hønse- medforfatter. Carlsen, Capablanca, Karpov Vi kom imidlertid raskt fram til at tids- hovud lova / å byggje. Kor / går raskaste punktet for en slik bok var galt. Først måtte Mest universell spillestil vegen? kven / flaug her før? kan hende Carlsen bli verdensmester. Og nå, fire år Spasskij, Carlsen, Fischer etter at han detroniserte inderen Vishy nokon kjem flaksande gjev oss ei hand ein Anand i Chennai i 2013, føles det fremde- Mest nyskapende les galt. Først må Carlsen legge opp. Kasparov, Botvinnik, Carlsen

fot? men sjå kva har vi her? kva kallar me 279,– kr Pris Carlsen selv sier heldigvis ingenting av dette? brukast kan det vel? og finn vi no interesse om sitt eget spill. Jo mindre han Best til å analysere motstanderens heimen oss hønsehovud vart lova å finne? sier, jo klokere framstår han. Det er kunst- psykologi neren og forfatterens dilemma. Kunstne- Lasker, Carlsen, Karpov ren har ingenting å tjene på å kommentere sitt eget verk – i hvert fall ikke så lenge en Beste konkurransenerver selv har ambisjoner om å skape snarere Carlsen, Kasparov, Karpov enn å fortolke.

mørker mørke mørkt krystallar mørker mørke mørkt a e Marie suitar Min krig, Jenny Sjakkspalten «To tårn», som jeg nå opp- Størst arbeidskapasitet g og ho eg kunne ha vore g og ho eg kunne nn Jäderlund summerer, har likevel gitt meg muligheten Kasparov, Anand, Kramnik i et mindre format til å plassere Carlsen i en komparativ sjakkhistorisk kontekst. Jeg har Best teoretisk skolert t l unedal undquist lagt hovedvekten på Carlsen og de russisk- Kasparov, Kramnik, Euwe språklige sjakkikonene: Rubinstein og Kortsjnoj; samt verdensmestrene Botvinnik, Best forsvarsteknikk Smyslov, Tal, Petrosjan, Spasskij, Karpov, Petrosjan, Anand, Smyslov Kasparov og Kramnik. Andre verdensmestere som ofte trek- Beste angrepsspiller kes fram i forbindelse med Carlsens stil, Tal, Kasparov, Alekhin er «psykologen» Emanuel Lasker (verdensmester i hele 27 år fra 1894 til 1921), naturta- Dypest variantregning

Pris kr 269,– kr Pris 269,– kr Pris 269,– kr Pris lentet fra Cuba, José Raúl Capablanca (ver- Kasparov, Alekhin, Fischer densmester 1921–1927) og Vestens andre Foto: Ralf Roletschek store sjakkgeni, Robert James («Bobby») Best teknikk Fischer (verdensmester 1972–1975). Smyslov, Karpov, Petrosjan Så hva er konklusjonen etter ett år med Carlsen–Karjakin, siste VM-parti i omspillet i New Gjendikta av Gunnar Utval og gjendikting ved Gjendikta av Ingrid Z. BLA? Jeg er fascinert av hvordan Carlsen Best i sluttspill York, 2016. Hvit trekker dronningen til h6. Svart kan slå dronningen med bonden eller kongen, men og «den norske sjakkskolen» har oppstått Capablanca, Carlsen, Smyslov Wærness og Gunstein Ruth Lillegraven. Aanestad. blir uansett matt i ett trekk av et hvitt tårn. fra intet og utfordret den legendariske Bakke. sovjet-russiske sjakkskolen. Sjakk under Størst vinnervilje Carlsens regime er sport – også med vekt- Carlsen, Fischer, Botvinnik legging av fysisk trening – og konkurransenerver av stål snarere enn vitenskap. Men Så kan man si hvem som er «best» av de 16 verdensmestrene, som alle har sitt system, verdensmestrene? Ja, det kan man. Men vil alltid måtte være eksepsjonelt gode på først må Carlsen legge opp. de fleste områder av sjakken (sjakk som samlaget.no vitenskap, kunst, variantregning, teknikk, Atle Grønn er professor i russisk intuisjon osv.). ved Universitetet i Oslo. Gi bort tusenvis av bøker til jul!

Lydbøker på mobilen