Med Ole Robert Sundes Kalypso
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Om ”å trene opp følbarheten” med Ole Robert Sundes Kalypso Av Erlend Røyset Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2008 Veileder: Drude von der Fehr SAMMENDRAG Masteroppgaven er en lesning av den norske forfatteren Ole Robert Sundes roman Kalypso fra 2006. Man følger hovedpersonen som går tur i Bislett- og Majorstuaområdet i Oslo for å, som det heter i boken, ”trene opp følbarheten”. Kalypso leses følgelig som en diskusjon omkring og et litterært forsøk på å formidle sanselighet. Theodor Adorno, Gilles Deleuze og Félix Guattari utgjør de sentrale estetikkteoretiske holdepunktene. Kalypso s anknytningen til Homers epos Odysseen utforskes. ”men fastlåst i de store nevene (som han(O) prøver å sparke seg ut av) høyt oppe på skuldrene hans og ser (via vannet) at bakken eller bunnen eller vannet skrifter farge (fra akvagrønt eller glassgrønt eller lysegrønt til mørkeblått eller kobolt eller nesten fiolett) og vet (eller snarere aner) at han(B) har tenkt seg dit (der fargen – eller bunnen – er på det mørkeste) for å legge på svøm (mens han klamrer seg fast til halsen?) eller kanskje kommer han(B) til å snu og si at alt sammen var noe han(B) gjorde for å terge ham? eller for å sette han på en slags (manndoms) prøve? eller rett og slett sette ham fra seg og tvinge ham (med sin fysiske overmakt) gjennom naturmetoden (som en hund som instinktivt pga. oppdriften eller livsviljen tryller fram en primitiv flyte-metode) til å svømme?” Ole Robert Sunde, Kontrapunktisk (1987) Stor takk til min veileder Drude von der Fehr. Takk også til Nikolai, Kjell-Anders, Lars Tore, Tonje og andre som på forskjellig vis har hjulpet til. Innhold Kapittel 1: Bladenes latter. Innledende lesning..................................................1 (1.1) Walter Benjamin og bladenes sorg............................................................................ 2 (1.2) Fra bladenes sorg til bladenes latter .......................................................................... 4 (1.3) Det poetologiske........................................................................................................ 6 (1.4) Oversikt over masteroppgaven .................................................................................. 7 Kapittel 2: ”Å trene opp følbarheten”. Adorno, Deleuze og Guattari................8 (2.1) Adorno: Mimesis som etisk og estetisk anliggende .................................................. 8 (2.2) Deleuze & Guattari: Komposisjon som sanselig øvelse.......................................... 11 (2.3) Naiv lesning............................................................................................................. 14 (2.4) Kritisk versus naiv lesning ...................................................................................... 16 (2.5) Naiv kritikk. Følbarhet som formidlingsanliggende................................................ 20 (2.6) Konklusjon, metodevalg.......................................................................................... 22 Kapittel 3: Formidling av følbarhet...................................................................24 (3.1) Semikolon................................................................................................................ 24 (3.2) Samtale .................................................................................................................... 36 (3.3) Kontrapunktisk ........................................................................................................ 46 (3.4) Bliven-dyr................................................................................................................ 56 (3.5) Å lytte til den stille susens bok................................................................................ 61 Kapittel 4: Odyssevs og Kalypso.........................................................................67 (4.1) Kalypso i Odysseen ................................................................................................. 67 (4.2) Hukommelse og estetisk erkjennelse....................................................................... 69 (4.3) ”Å trene opp følbarheten” som overskridende historieskrivning ............................ 71 (4.4) Kalypso-motivet i Kalypso ...................................................................................... 75 (4.5) Poseidon i Kalypso . En kritiker ............................................................................... 80 (4.6) Sanselige gjentagelser. Intertekstualitet .................................................................. 84 (4.7) Om bladenes vekslende humør. Leseropplevelsen.................................................. 91 (4.8) Leseren som protagonist.......................................................................................... 97 Oppsummering .................................................................................................101 Litteratur...........................................................................................................103 (Alle sitat er gitt enten på nordiske språk, på engelsk eller på fransk.) Kapittel 1: Bladenes latter. Innledende lesning I denne masteroppgaven gjør jeg en lesning av Ole Robert Sundes Kalypso (2006). Til å begynne med gir jeg en kort beskrivelse av utgivelsen. Deretter leser jeg en scene fra boken, og bruker dette som inngang til min videre lesning og mine problemstillinger. Kalypso er den syvende frittstående romanen i et selvbiografisk romanprosjekt som ble innledet i 1984 med den lange teksten historie .1 Boken viderebringer og -utvikler flere formmessige og tematiske trekk fra det tidligere forfatterskapet. I likhet med Sundes øvrige romaner, så kan Kalypso fremstå som rimelig forvirrende og kaotisk, i hvert fall hvis ens målestokk er en konvensjonell realistisk roman. Å forsøke å ta seg frem i lesningen med tanke på å nå frem til et budskap, via en intrige, drevet frem av dramatiske personer og kausale årsakssammenhenger, det vanskeliggjøres. Dette til tross, boken starter nærmest som en kriminalroman, og tilsynelatende innbyr til å bli ”oppklart”: Hovedpersonen, som har umiskjennelige likheter med forfatterens biografi, legger ut på en av sine daglige spaserturer på sporet av ”et forklaringens lys” (Sunde 2006: 5). 2 Med litt godvilje kan man også si at Kalypso er Sundes mest lettleste roman, i hvert fall hvis en sammenligner den 126 sider lange boken med hans tidligere bøker, for eksempel den øyensynlig mer formkomplekse Naturligvis måtte hun ringe (1992) på 390 sider. I denne sistnevnte må man jobbe hardt for å holde styr på ”den røde tråden” i handlingsgangen, hverdagsodysseen fra hovedpersonens soverom til arbeidsrom, slik Eivind Røssaak viser i sin hovedfagsoppgave. 3 En slik forvanskning av ”handlingen” er enda mer ekstremt utført i den lange teksten historie (1984), hvor ”den røde tråden” er en person som ser på et bilde, og så legger det fra seg. Kalypso s odysse i Oslo, mellom Thereses gate på Bislett og Bogstadveien på Majorstua, er til sammenligning veldig mye lettere å følge. Og når det innledningsvis i boken fortelles at spaserturene er ment å skulle hjelpe ham, en forfatter, å fornye seg og skrive kortere setninger, så kunne en kanskje lures til å tro at Sunde, som i sitt tidligere forfatterskap 1 den lange teksten historie ble utgitt uten sjangerbetegnelse, og kan både beskrives som et langt dikt, og, slik som i listene over tidligere utgivelser foran i hans senere bøker, som en ”kortroman”. Kalypso kommer også uten sjangerbetegnelse på kolofonsiden, men forfatteren selv har omtalt boken som en roman i flere intervju, samt at den benevnes som en roman i oversikten over tidligere utgivelser i den boken som kom etter Kalypso , Jeg er et vilt begrep (2007). Kalypso innehar også mange av de litterære kvalitetene man gjerne tilskriver andre sjangre, særlig lyrikken og essayet. I tillegg til sine romaner har Sunde per høst 2008 også gitt ut to diktsamlinger (hans to første utgivelser), to kortere prosasamlinger og fire essaysamlinger. 2 Alle henvisninger til Kalypso i masteroppgaven føres heretter løpende i teksten slik: ( K [sidetall]). 3 Røssaaks oppgave fra 1994 er den eneste hovedfags- eller masteroppgave før min som omhandler Ole Robert Sundes forfatterskap. 1 også er kjennetegnet ved få eller ingen punktum, endelig skal skrive mer anskuelig og etterrettelig. Men Kalypso s form, med de digrederende bevegelsene som konsekvent truer med å avspore ”fortellingen”, ligner Sundes tidligere romaner. Og slik en med kjennskap til det øvrige forfatterskapet burde mistenke, så er hovedpersonen i Kalypso svært lite opptatt av å oppløse det store mysteriet. Istedenfor virker han mer interessert i å bedrive minutiøs beskrivelse av sin hverdagslige og ved første øyekast trivielle livsverden, samt å forfølge de tankesprang som denne aktiviteten avføder. Resultatet blir en leseropplevelse som ikke beveger seg imot orden og oppklaring, men speiler virkelighetserfaringens gjenstridighet. Men hovedpersonens gjøren og laden er ikke dermed sagt å være bare håpløst retningsløs. Faktisk har han noen helt konkrete retningslinjer for hva han skal foreta seg under sine spaserturer. For det første skal han (1) tenke på sin datter : ”… på dine turer, så kan du [hovedpersonen, far] tenke på meg [datter], hvorfor, som om du skrev en bok om meg, eller tenkte på meg som noen i en bok”. Han skal også (2) trene opp følbarheten , som det heter et sted ( K 21), ved å følge sitt eget