Det Finnes for Mange Fine Ord I Verden” En Studie Av Sjangerfeltet Kortprosa I Lys Av Kjell Askildsens ”Johannes’ Oppmuntrende Begravelse” Og Tor Ulvens Fortæring
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Det finnes for mange fine ord i verden” En studie av sjangerfeltet kortprosa i lys av Kjell Askildsens ”Johannes’ oppmuntrende begravelse” og Tor Ulvens Fortæring Erlend Fugleberg Bruaset NOLISP350 Mastergradsoppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Våren 2013 Forord I arbeidet med forfatterskapene til Kjell Askildsen og Tor Ulven har jeg lært at man helst skal fatte seg i korthet. Likevel vil jeg vie tid og plass til å takke noen personer som i særlig grad har bidratt til denne avhandlingen. Først og fremst vil jeg takke min glimrende veileder Pål Bjørby for inspirerende diskusjoner og konstruktive tilbakemeldinger. Rettepennen din har vært en viktig faktor for at oppgaven nå har kommet i havn. Jeg ble først kjent med novelle- og kortprosateori gjennom seminarrekken ”Den norske novellen 1800-2000” ved UiB våren 2011, de involverte der fortjener takk for det. Gunnhild og Thomas skal ha takk for gode lesninger og nyttige innspill i sluttfasen av prosjektet. Eirin har bidratt med mye inspirasjon og gode tanker underveis, det er jeg takknemlig for. Korrektur på det engelske sammendraget har Siri stått for, takk for god hjelp med det! Og sist, men ikke minst, vil jeg takke medstudentene mine gjennom tiden ved UiB, og særlig da mine medsammensvorne i masterkroken. BT-quizen og andre avbrekk har gjort at det siste året har vært en bra tid, også sosialt. Bergen, mai 2013 Erlend Fugleberg Bruaset II Innhold Kapittel 1: Innledende refleksjoner…………………………………………………………………………………..1 Kapittel 2: Begrepsavklaringer………………………………………………………………………………………… 3 2.1 Terminologisk mangfold…………………………………………………………………………………… 3 2.2 Kortprosa: to motstridende forståelser……………………………………………………………… 4 2.2.1 Sjangerfelt………………………………………………………………………………………………….. 4 2.2.2 Prosastykke………………………………………………………………………………………………...7 Kapittel 3: Sjangerteori – kortprosa som både strukturelt og tematisk definert størrelse…………………………………………………………………………………………………………………………. 10 3.1 En tredeling……………………………………………………………………………………………………. 10 3.2 Strukturelle aspekter……………………………………………………………………………………….11 3.2.1 Omfangskriteriet som ”minste felles multiplum”………………………………………. 11 3.2.2 Omfangskriteriets potensielle begrensning………………………………………………...15 3.3 Tematiske aspekter………………………………………………………………………………………… 18 3.3.1 Hvorfor tematikk som sjangerdefinerende? ……………………………………………….18 3.3.2 Krav til tematiske sjangerdefinisjoner……………………………………………………….. 19 3.4 Sjangerteoriens posisjon i litterære lesninger…………………………………………………...21 3.4.1 Novelle versus kortprosa – relevansen til analysene…………………………………...21 3.4.2 Refleksjoner rundt det teoretiske landskapet…………………………………………….. 23 Kapittel 4: Resepsjonen til Askildsens forfatterskap……………………………………………………… 25 4.1 Tidligere forskning…………………………………………………………………………………………. 25 4.2 Litteraturhistorisk plassering………………………………………………………………………….. 28 4.3 Mottakelsen av Et stort øde landskap……………………………………………………………….. 29 Kapittel 5: Rendyrket minimalisme – ”Johannes’ oppmuntrende begravelse” i sjangerperspektiv…………………………………………………………………………………………………………...32 5.1 Askildsens litterære strategi: å vie seg til novelleformen…………………………………...32 5.2 Presentasjon av primærteksten………………………………………………………………………..33 5.3 Sjangerteknisk struktur…………………………………………………………………………………... 34 5.3.1 ”Enkelhet” og ”minimalisme”…………………………………………………………………….. 34 5.3.2 Selvsensur som sjangerteknisk redskap…………………………………………………….. 38 5.3.3 Anti-symbolisme………………………………………………………………………………………. 42 5.3.4 Askildsens novelleform – en utpreget skriftlig, litterær sjanger?.......................... 45 5.3.5 Narratologisk analyse med nedslag i ”Johannes’ oppmuntrende begravelse” 46 5.4 Struktur og tematikk som korrelerende sjangerelementer……………………………….. 52 5.4.1 Korte narrativer som uttrykk for fremmedgjøring………………………………………52 5.4.2 Paul som novellekarakter…………………………………………………………………………..54 III 5.5 Den litterære samtiden…………………………………………………………………………………… 55 5.5.1 Askildsen som del av et novellistisk trekløver……………………………………………. 55 5.5.2 Forfatterskapet i lys av dagens samtidslitteratur……………………………………….. 58 5.5.3 Bevegelsen mot Ulven………………………………………………………………………………. 60 5.6 En foreløpig konklusjon…………………………………………………………………………………...62 Kapittel 6: Resepsjonen til Ulvens forfatterskap……………………………………………………………..63 6.1 Tidligere forskning…………………………………………………………………………………………. 63 6.2 Litteraturhistorisk plassering………………………………………………………………………….. 65 6.3 Mottakelsen til Fortæring………………………………………………………………………………... 68 Kapittel 7: Kortprosa som eksperiment – Fortæring i sjangerperspektiv………………………..71 7.1 Ulvens prosa – et uttrykk for ”sjangerrevolusjon”…………………………………………….. 71 7.2 Presentasjon av primærtekstene……………………………………………………………………... 73 7.3 Struktur…………………………………………………………………………………………………………..74 7.3.1 Bevegelsen mellom poesi og prosa……………………………………………………………..74 7.3.2 Kortprosaens særegenhet – skillet fra poesien……………………………………………76 7.3.3 Ulvens prosaiske setningskonstruksjoner – et assosierende og tilføyende redskap……………………………………………………………………………………………………………. 78 7.3.4 Tekstsensur som sjangerrettet grep………………………………………………………….. 79 7.3.5 Narratologisk analyse med nedslag i Fortæring……………………………………………. 81 7.4 Struktur og tematikk som to sammenhengende størrelser i Ulvens kortprosaform………………………………………………………………………………………………………84 7.4.1 Paradisisk materialitet……………………………………………………………………………… 84 7.4.2 En selektiv form i lys av eksistensfilosofisk forankring………………………………. 86 7.4.3 Fredfulle paradis, dialogforakt og paradoksale sjangerbetegnelser…………….. 87 7.5 En sjangerorientert utgang……………………………………………………………………………… 90 Kapittel 8: Avsluttende refleksjoner………………………………………………………………………………. 92 8.1 Sammenfattende kontekstualisering………………………………………………………………...92 8.2 Teoretisk korrelasjon……………………………………………………………………………………… 94 8.3 Konklusjon……………………………………………………………………………………………………... 95 Kilder……………………………………………………………………………………………………………………………… 99 Litteraturliste………………………………………………………………………………………………………. 99 Masteroppgaver…………………………………………………………………………………………………. 105 Avisanmeldelser………………………………………………………………………………………………… 107 Internettartikler og andre kilder…………………………………………………………………………. 108 Sammendrag………………………………………………………………………………………………………………… 109 Abstract…………………………………………………………………………………………………………………………110 IV Kapittel 1: Innledende refleksjoner I et virkelig godt kunstverk skal ingenting være overflødig. Ikke et ord, ikke en strek, ikke en tone. - Tor Ulven1 Kjell Askildsen og Tor Ulven skriver begge ut fra tanken om at kunstverket skal inneha en nærmest klinisk presisjon: Språklig pregnans er et nøkkelmoment i forfatterskapene. Dette legger rammene for denne avhandlingen – primærlitteraturen jeg legger til grunn skapes av to forfattere med en særlig bevisst holdning til formen. Strukturelle komponenter er det viktigste grunnlaget for lesninger i sjangerkontekst, og at forfatterne aktivt uttaler seg om slike spørsmål var det som først gjorde meg interessert i å undersøke deres sjangertilhørighet nærmere. I dette henseende finnes det imidlertid ikke særlig mange fellesnevnere ved forfatterskapene, den pregnante språkføringen er å regne som et unntak. Følgelig vil jeg arbeide ut fra et relativt vidt perspektiv, jeg vil undersøke begrepet kortprosa som sjangerfelt. ”Vi lever i dag i ei tid då rapportane om den korte forteljinga er likeså mangfaldige som dei er forvirrande” (Fløgstad 1974:75)2. Fløgstads metakommentar stammer fra Fangliner (1972)3, og viser behovet for en oppgave av dette formatet. Behovet er tosidig: Det fremgår både ved å se på det terminologiske mangfoldet som Fløgstad beskriver, og gjennom å vise til den eksisterende forskningen tilknyttet de to forfatterskapene. Sjangerdebatten først: Sitatet over er ikke overdrevet – begrepsbruken i kortprosaforskningen er uklar. Jeg ønsker derfor å kartlegge hvordan kortprosa defineres av andre forskere, og samtidig posisjonere meg selv i dette landskapet. Argumentasjonen for å definere kortprosa som et sjangerfelt, fremfor å forstå begrepet som én konkret sjanger, hviler i første rekke på de store strukturelle forskjellene mellom de to forfatterskapene. Disse kontrastene er særlig tydelig i sjangerøyemed: Askildsen skriver hovedsakelig innenfor novellesjangeren, samtidig som Ulvens prosa utforsker et bredt utvalg av sjangre. Tekstutvalget jeg har gjort bærer preg av nettopp dette, tekstene er valgt fordi de er blant dem som i størst grad viser forfatterskapenes ulikheter. Askildsens ”Johannes’ oppmuntrende begravelse”, fra samlingen Et stort øde landskap (1991), er ”en episk prosatekst av middels lengde” (Aarseth 1979:135), noe som er karakteristisk for en novelle. Ulvens Fortæring (1991) er en samling svært korte tekster, av 1 Van der Hagen (1996:270). Askildsen har også uttalt en slik holdning til kunstverket, han siteres i lignende ordelag senere i oppgaven. 2 Sitatet er også brukt i innledningen hos Skei (1978). 3 At årstallene er ulike i de to referansene skyldes at utgivelsen først kom ut i 1972, men at min versjon er fra 1974. Dette gjelder også for en rekke senere referanser. 1 typen jeg senere definerer som prosastykker. I tillegg til at tekstene i sjangerkontekst nærmest er diametrale motsetninger, er det faktum at de kommer ut samme år også et argument for å lese dem komparativt. Askildsen er på dette tidspunktet på slutten av forfatterskapet4, Ulvens prosaforfatterskap er i startfasen5. Dette åpner opp for refleksjoner: Er det slik at Askildsens