Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Eva Pitronová Ord som frysende statuer: Gunvor Hofmos ekfrastiske dikt Bakalárska diplomová práca Vedúci práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. 2015 Prehlasujem, že som diplomovú prácu vypracovala samostatne s využitím uvedených prameňov a literatúry. V Brne dňa 29.4.2015 .......................................................................................... Eva Pitronová Jeg takker først og fremst min veileder doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. for hennes engasjement og stimulerende råd. Jeg vil også si takk til alle som har hjulpet meg med både faglitteratur og språkkorreksjon: til prof. Ole Karlsen, Tone Greve Gedde og Erik Andre Juriks fra UiO, vår norsklektor Helene Guldbrandsen og en stor takk tilhører mine venner fra Oslo. Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................5 1. Teoretiske utgangspunkt ..................................................................................................................7 1.1. Ekfrastisk diktning og ekfrastisk kaos......................................................................................7 1.2. Ekfrase og paragone ...............................................................................................................10 1.3. Ekfrase i norsk litteratur .........................................................................................................12 2. Under Sorgens symfonier: Om Gunvor Hofmos liv og forfatterskap ............................................14 2.1. Kvinne ved vinduet: Livet og diktningen i en rask blikk .......................................................14 2.2. Av kaos og stillhet i oss: Om det ekspresjonistiske ..............................................................16 2.3. I himmelens ødslige vase: Om det imagistiske ......................................................................18 3. Ensomhetens bilder: Ekfrasen i Gunvor Hofmos dikt ....................................................................22 3.1. Underlige bilder eller om Hofmos kunstpasjon .....................................................................22 3.2. De bærer bildene på sine skuldre: Visualitet som poetisk metode og det lyriske språket ......23 3.3. Ord til bilder: Den ekspresjonistiske og den imagistiske ekfrasen .........................................26 3.4. Skumringsekkoer: Hofmos ekfrastiske dikt som poetiske dialoger .......................................37 Avslutning ..............................................................................................................................................41 Bibliografi ..............................................................................................................................................43 Resumé ...................................................................................................................................................45 Tekstvedlegg ..........................................................................................................................................47 Bildevedlegg ..........................................................................................................................................56 4 Innledning Den norske poeten Gunvor Hofmo har skrevet et dikt som heter Statue av en dikter. Der skildrer hun en statue i parken ved skumringens lys. Statuen ser opp mot himmelen, til gudslyset, men står selv i mørket og overskygger omgivelsene. Diktet sier noe om både Hofmos personlighet, religiøsitet og interesse for kunst. Hun var en av de mest tragiske forfatterstemmene i Norge etter den andre verdenskrig. Hennes diktning er preget av tapsfølelser og fortvilelse, men er samtidig full av visuelle fornemmelser og refleksjoner over all slags kunst. Selv om hun frøs i hele sitt forfatterskap, var hun ildsjel i bildekunst. Hofmo har viet en god del dikt til bildekunsten i løpet av hele forfatterskapet, og utviklingen som disse diktene presenterer, gjenspeiler også hennes egen utvikling som dikter. De samler alle temaene som var viktige for henne – død, liv, tid, Gud, tap, håp. Hofmos kunstinteresse imponerer meg. Som kunsthistoriestudent møter jeg ofte faglige tekster som drøfter kunst. Men uansett hvor akademiske og detaljerte disse tekstene er, sliter de alltid med en ting. De kan ikke transponere det opprinnelige inntrykket kunstverket har skapt på seeren. Ingen av dem er i stand til å overføre den enigmatiske opplevelsen til leseren. Og hvis en kunstteoretiker likevel vil formidle denne opplevelsen til sine lesere, må han eller hun låne ord og uttrykk fra lyrikken. Hofmos diktning viet til kunst er derfor berikende av flere grunner. Hun tematiserer de mest vesentlige problemene som oppstår når bilde og tekst møtes. Dikt som analyserer, beskriver eller forholder seg til kunst på en eller annen måte kalles ekfraser. Ekfrase er et gammelt ord med en lang historie. Ordets betydning har forandret seg siden det først ble brukt i gamle Hellas og er fortsatt i utvikling. Ekfrastiske beskrivelser og dikt er altså det første temaet jeg drøfter i denne oppgaven. Etterpå retter jeg søkelys mot Gunvor Hofmos liv og forfatterskap. Hofmo er nok ukjent for tsjekkiske lesere, og derfor introduserer jeg hennes to diktningsperioder litt mer nøyaktig. Målet mitt i det siste, tredje kapittelet er å presentere Hofmos ekfrastiske dikt som en enhetlig del av hennes forfatterskap. Jeg vil vise til hennes inspirasjonskilder, begrunne hennes rike bruk av visuelle metaforer, og hovedsakelig drøfte enkelte ekfrastiske dikt. Selv om granskingen for det meste gir et overblikk, vil jeg også se litt nærmere på noen få dikt. På den måten får leserne innblikk i aktuelle ekfrastiske teorier og arbeidsmåter. I denne avhandlingen kommer jeg ikke til å avsløre noe overraskende, men snarere vil jeg presentere dikteren og ekfrasens problematikk til leserne fra det tsjekkiske og eventuelt slovakiske miljøet som har veldig begrenset kunnskap om norsk lyrikk. 5 I den slovakiske utgaven av Hofmos utvalgte dikt skrev oversetteren og gjendikteren Ivan Čičmanec at Hofmo i diktene sine gjennomførte dialoger med visse kunstnere, komponister og forfattere som var hennes hjerte nær.1 Denne tanken gjorde et dypt inntrykk på meg, og jeg måtte tenke nøye over det flere ganger. I alle tilgjengelige analyser snakker litteraturvitere og kritikere bare om ekfrase og dens innvirkning eller dens utforming hos Hofmo. Ordet dialog dukker av og til plutselig opp i tekstene, men det mangler en dypere ettertanke. Til tross for at det finnes mange antydninger i enkelte artikler og bøker om Hofmo, er et dialogisk syn på hennes verk fremdeles ikke utforsket. Derfor vil jeg sette fokus på dialogen mellom Hofmo og de utvalgte bildekunstnerne mot slutten av det tredje kapittelet. Det er klart at Hofmo allerede har vært gransket av mange litteraturteoretikere og kritikere. Jan Erik Vold har viet flere tekster til hennes historie. Samlingen av disse tekstene finnes i en bokform med navnet Mørkets sangerske som skaper et helhetlig bilde av hennes liv. Her relaterer Vold seg til alle de viktigste punktene i hennes forfatterskap. De fleste litteraturforskere forholder seg videre til ham og både støtter opp om og står imot hans meninger. Jeg har også samlet andre viktige tekster og må særlig peke på samlingen av artikler redigert av Ole Karlsen og utgitt under navnet En vei som skumrer mine bilder frem: Om Gunvor Hofmos forfatterskap. Mesteparten av min tekst om ekfrasen (både generelt og hos Hofmo) forholder seg til Ole Karlsens bok Ord og bilete: Ekfrasen i moderne norsk lyrikk. Hans syn på Hofmos dikt er poetologisk og teoretisk. En litt mer tverrfaglig måte å se på Hofmos ekfraser finnes i Camilla Storjord sin hovedoppgave Mellom natt og natt: Ekfrasen i Gunvor Hofmos lyrikk. Også Frode Helland og Astrid Utnes har viet sine artikler til enkelte av Hofmos ekfrastiske dikt. Ekfrasen er et spesielt emne i det skandinaviske miljøet. Astrid Hjertenæs Andersen, Olav H. Hauge, Eldrid Lunden og Frode Grytten har også vekket oppmerksomhet hos kritikere på grunn av sine ekfraser. Når det gjelder diktene selv, går jeg ut fra den nye utgaven av Samlede dikt redigert av Jan Erik Vold2. Alle Hofmos dikt jeg siterer, er tatt fra denne boka med den skrivingen som finnes her.3 Navnene på alle dikt er skrevet i kursiv fordi jeg ikke snakker så mye om diktsamlinger og oppfatter overbruk av anførselstegn som litt forstyrrende. Jeg håper at teksten på denne måten blir mer oversiktlig. Dersom diktene som analyseres i det siste kapittelet, siteres bare delvis, blir de anført i full lengde i vedlegget. 1 Ivan Čičmanec, Únik do skutočnosti, in: Gunvor Hofmová, Smútok príde včas, Bratislava 2001, s.111. 2 Gunvor Hofmo, Jan Erik Vold, Samlede dikt, Oslo 2010, 512 s. 3 Det finnes et eneste unntak som er diktet Underlige bilder, publisert i: Jan Erik Vold – Gunvor Hofmo, Mørkets sangerske: En bok om Gunvor Hofmo, Oslo 2004, s.170. 6 1. Teoretiske utgangspunkt Dette kapittelet har som siktemål å formidle fundamentale interpretasjoner knyttet til begrepet ekfrase. De danner den teoretiske rammen for min avhandling som jeg senere skal bygge min analyse på. Jeg har delt opp kapittelet i tre underkapitler med oversiktlige navn, og hvert underkapittel skal presentere et grunnleggende emne som angår ekfrase. Først vil jeg gi en oversikt over ekfrasen og dens opprinnelse,