Samtidslitterære Alderdommer
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Åpen tilgang Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy Denne boken handler om hvordan aldring og alderdom blir frem- stilt i norsk samtidslitteratur. Hva særpreger de eldre og gamle som fremstilles i denne litteraturen? Hva er det de føler, tenker og opp- lever? Litteraturforsker Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy utforsker hvordan skjønnlitterære verk kan være viktige bidrag til både den Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy private og offentlige diskusjonen av hva en verdig alderdom kan være og til hvordan litteratur om eldre mennesker kan bidra til å utfordre vårt syn på alderdommen. SAMTIDSLITTERÆRE ALDERDOMMER SAMTIDSLITTERÆRE Gjennom bokens ni kapitler gir Bjørkøy nærlesninger av arbeidene til norske samtidsforfattere som Liv Køltzow, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Boken viser hvor- ALDERDOMMER dan den norske samtidslitteraturen utforsker en rekke overganger og endringer som finner sted i alderdommen: fra pensjonisttilvæ- relsen og det nye livet som beboer på sykehjem, til økende krav om «aktiv alderdom» og erfaringer med demens, svekket helse, sorg og ensomhet. Til tross for fellestrekkene mellom slike overganger på- peker Bjørkøy hvordan de litterære personene som gjennomlever dem, er forskjellige; alderdommen er ikke fremstilt som en ensartet fase i livet. På denne måten kan litteraturen bidra til å menneskelig- gjøre fremfor å redusere det gamle mennesket. Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er førsteamanuensis i nordisk littera- tur ved Universitetet i Oslo. Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn. ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-03357-0 Samtidslitterære alderdommer Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy Samtidslitterære alderdommer Oslo, Universitetsforlaget, 2020 Redaksjonelt arbeid © Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, 2020. Boken ble første gang utgitt i 2020 på Universitetsforlaget. Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0. Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kredi- tering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål. Dersom du mikser, bearbei- der eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legal- code.no. Boka er utgitt med støtte fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo, og fra Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat. ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-03357-0 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-03247-4 DOI: 10.18261/9788215032474-2020 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: [email protected] www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS Trykking og innbinding: RenessanseMedia Innhold INNLEDNING . 9 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON – HVA, HVORDAN, HVORFOR . 11 Problemstilling og hvorfor litteratur om alderdom? . 14 Litterære alderdommer – materialet . 17 Avgrensninger, mål og forankring . 23 Utvalg og metode, struktur og innhold i denne boka . 26 KAPITTEL 2 FRA ARBEIDER TIL PENSJONIST . 38 Livsfaseoverganger . 40 Fra verdighet til ydmykelse . 42 Muligheter og begrensninger . 47 KAPITTEL 3 ALDERSDISKRIMINERING . 51 «I hans alder» . 55 Samfunnets tapsprosjekter . 58 Hvordan dø verdig? . 60 Påtatt pliktomsorg . 62 KAPITTEL 4 ALDERDOM OG SYKDOM . 64 On–off-hverdag . 67 Dystopisk eldre samliv – når den gamle blir pårørende . 69 «kroppen er en kloakk» . 73 KAPITTEL 5 ALDERDOMMENS TABUER – SEKSUALITET OG VOLD . 76 Begjær og relasjonell terror . 83 Vold og overgrep . 87 Den gamle som trigger og voldsutøver . 89 Omsorg eller overgrep? . 91 6 INNHOLD | SAMTIDSLITTERÆRE ALDERDOMMER KAPITTEL 6 SYKEHJEMSLIVET . 97 Pleietrengende og pårørende . 99 asymmetriske relasjoner . 104 Sykehjemmet – et sted for utvikling eller avvikling? . 106 Bruker og beboer eller menneske? . 107 Sykehjem og klasseskiller . 109 Engangslegen . 111 Umyndiggjøring og asymmetriske relasjoner . 112 KAPITTEL 7 AKTIVITETSKRAVET – OMSORG ELLER OVERGREP? . 115 Krav om innsats og bedring . 121 Musikkterapi – det beste alternativet? . 125 KAPITTEL 8 Å LEVE MED DEMENS . 128 Fremstilling av demens . 130 Den dementes eksisted . 141 Når den gamle forsvinner, men ikke tingene . 145 KAPITTEL 9 TAP OG SORG . 150 Svekket tilhørighet . 155 Tilknytning, sorg og umyndiggjøring . 158 Et eget rom – enketilværelsen . 164 KAPITTEL 10 DØDEN . 168 Selvmord . 174 Hvorfor selvmordshistorier? . 177 Harstads novelle «til» . 178 Holde ut eller forsvinne? . 179 Fra ektemann til enkemann . 181 «Jeg forsvinner.» Mangel på sosial tilhørighet . 183 Å være en byrde – generasjon overflødig? . 188 Evnen til å gjennomføre selvmord . 190 Selvmordet som redning? . 192 Eldres selvmord – et underkommunisert tabu . 195 Aktiv dødshjelp . 202 Ullmanns Nåde . 203 INNHOLD 7 Kan legalisering fremme bedre omsorg? . 208 Frihet til og frihet fra . 209 AVSLUTNING . 210 Hva skal vi med litterære alderdommer? . 210 Litteraturens muligheter og menneskets aldersløshet . 213 LITTERATUR . 221 DOI: 10.18261/9788215032474-2020-01 Innledning Inom mig bär jag mina tidigare ansikten, som ett träd har sina årsringar. (Tranströmer 1993) Det kan være et privilegium å bli gammel. Alderdommen kan by på stor grad av frihet hvis helsen holder, og den gamle vil med sin kunnskap og erfaring kunne være en ressurs for både samfunnet og familien. Likevel synes Ciceros 2000 år gamle utsagn «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gammel» fortsatt gyldig. Alderdom er for mange synonymt med svekkelse, sykdom og død. I Norsk syno- nymordbok (2014) blir ordet alderdom beskrevet med synonymer som angst, besvær, byrde, defekt, helvete, lidelse, misdannelse, pine, plage, skrøpelighet, smerte, sorg, svakhet, sykdom, tortur, ubehag. Alderdom gir dermed inntrykk av å ramme både de aldrende og de pårørende på en negativ måte. Den blir sjelden forbundet med positivt ladede substantiver. Gjør synonymordboka dermed alder- dommen urett? Hvordan er det å bli gammel og leve som gammel i det norske vel- ferdssamfunnet? Alderdommen kan være mangfoldig, og den rommer mange endringer. Avvik- ling av arbeidsliv og tap av livspartner representerer to store overganger i alder- dommen. Det å tre inn i pensjonisttilværelsen kan være traumatisk for noen, en let- telse for andre. Pensjonstiden kan innebære frihet til å oppleve mye av det man har måttet utsette. Men mange opplever svekkelse, sykdom eller tap av livspartner. Kanskje svekkes det sosiale nettverket. Både mindre og mer alvorlige plager blir en del av hverdagen for mange. Man orker ikke, klarer ikke, vil ikke alt det som kanskje tidligere har vært selve livet. Barn, barnebarn og oldebarn har nok med sitt, og det som fremstår som mye samvær for dem, er ingenting for den som våk- ner tidlig uten å ha noe å rekke. Relasjonelle, fysiske og mentale endringer vil kunne påvirke livskvaliteten, prege vår livsfølelse og aktivere ulike eksistensielle kriser. Men alderdommen kan representere mer enn avvikling og kriser, sorg og elendighet. Livet er ikke slutt idet vi pensjonerer oss. Ikke nødvendigvis idet part- neren dør heller. Vi lever lenger, og det krever samtidig at vi anerkjenner alder- dommen som en livsfase, ikke bare en avviklingsfase. This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode. 10 AASTA MARIE BJORVAND BJØRKØY | SAMTIDSLITTERÆRE ALDERDOMMER Tap av helse utgjør en tredje overgang som kan endre livet markant, for svekket helse gjør mennesket sårbart. Men hva er helse? Det vet vi egentlig ikke, for hel- sen er en tilstand vi ikke tenker nærmere over før den svikter, poengterer den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer ([1996] 2004, 96, 113). Dårlig helse gjør oss sår- bare, og svekket helse i kombinasjon med tap av nære relasjoner, status, myndig- het og frihet vil kunne endre livskvaliteten drastisk. Helsen «er en taus forutset- ning for andre livsprosjekter», fremhever psykiater Finn Skårderud (2019). Skårderuds påstand tangerer kjernen i det som gjør det særlig vanskelig å bli gam- mel. For hva vil det si å leve når mennesket blir prisgitt andres omsorg og velvilje og dermed blir ensidig avhengig av andre? DOI: 10.18261/9788215032474-2020-02 Kapittel 1 Introduksjon – hva, hvordan, hvorfor SAMMENDRAG Dette kapitlet presenterer bokas prosjekt og prosjektets problem- stilling, materiale, utvalgskriterier, metode, begrunnelse og kontekstualisering. «Hvor- dan oppleves det å bli gammel i Norge i dag?» spør geriater Ildri Kjølseth (2014, 18). Det vil avhenge av menneskets sosioøkonomiske situasjon, helse og private relasjoner så vel som av hvordan samfunnet behandler eldre samfunnsborgere. Kjølseth presiserer at det dessuten handler om holdninger (2014, 18). Boka Samtidslitterære alderdommer hand-