100 Beste Norske Dikt En Antologi
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
100 beste norske dikt En antologi den norske bokklubben 100BesteNorskeDikt_materie.indd 3 23.08.2011 19:54:47 Innhold ole karlsen Forord 9 bjrn aamodt Trygd 27 ivar aasen Nordmannen 29 astrid hjertens andersen Hestene står i regnet 31 Frokost i det grønne 32 olav aukrust Fjell-Norig 33 yvind berg Jeg det du ga dette vi etter en lang tequila natt 37 andr bjerke Amor Fati 39 bjrnstjerne bjrnson Over de høye fjelle 41 Åbne vande 43 Salme ii 44 paal brekke Der alle stier taper seg 47 En sang til Navsíka’a 49 olaf bull Fra mezzaninvinduet 69 Metope 71 Violer 74 hans brli Under natt-treet 75 Brystbeinet av et rådyr 76 petter dass HErre Gud! Dit dyre Navn og Ære 77 ellen einan Jeg bor i løksorgens hete hule 81 100BesteNorskeDikt_materie.indd 5 23.08.2011 19:54:47 cecilie lveid Ser min mor i tropesol 147 Arnolfinis brud 148 Skriftstøpersken 151 stein mehren Tristan og Isolde 153 Foreldres kjærlighet 155 Sekund og evighet 156 olav nygard No reiser kvelden seg 159 sigbjrn obstfelder Jeg ser 161 Genre 163 Nocturne 165 ernst orvil Annes bønn 167 Søvn 168 torgeir r. pedersen Det er kråker nok 169 alf prysen Romjulsdrøm 171 Slipsteinsvæilsen 172 Så seile vi på Mjøsa 174 yvind rimbereid St. Petersburg-vatn 177 jakob sande Etter ein rangel 183 Fløytelåt 185 torgeir schjerven Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza 187 egil skallagrimsson Sonetapet 189 einar skjraasen Du ska itte trø i graset 195 Hokken ska’n blonke tel 196 tor ulven Vinduslysene 197 (To keltiske steinskulpturer) 198 Sitt hos meg 199 kristofer uppdal Bloddrope-trall 201 Isberget 203 aslaug vaa Å eiga 207 Moreld 209 100BesteNorskeDikt_materie.indd 7 23.08.2011 19:54:47 halldis moren vesaas No plantar kvinna – 211 Ord over grind 212 Å vere i livet 213 tarjei vesaas Det var ein gong – 215 Farleg vind 216 Innbying 217 aasmund olavsson vinje Ved Rundarne 219 Vaaren 221 Den dag kjem aldri – – 222 jan erik vold Furukonglesang 223 Er du/der du er? 227 Juni hvit, juni mild 228 johan sebastian welhaven Høstsang 229 Digtets Aand 230 henrik wergeland Anden Nat på Hospitalet 233 Til Foraaret 234 arnulf verland Sommernatt 237 Til en misantrop 238 Du må ikke sove 241 Draumkvedet 245 Voluspå 259 Bibliografi og rettigheter 273 100BesteNorskeDikt_materie.indd 8 23.08.2011 19:54:47 diktet lest, diktet hrt! Innledende lyrikkhistorisk skisse Av Ole Karlsen i raunijaR. Er det ikke et underlig og magisk ord å se til? Er det ikke fremmed artet og rart? Og høres det ikke forunderlig magisk ut når vi fremsier det selv med vår moderne uttale? Ordet er fra vårt gamle fellesnordiske språk, kalt urnordisk, og ordet – eller teksten om man vil – er risset inn på en 1800 år gammel spyd odd funnet på Toten, vårt aller eldste ord i skrift. På moderne norsk gjengis innskriften gjerne med «røynaren», også dét er slett ikke uten forundringskraft og lydlig velklang, også dét har med sin gåtefullhet i seg språklige kvaliteter som vi gjerne knytter til poesien. For hvordan lar gåten seg løse? Å røyne er å prøve seg, gjennomleve, bli utsatt for, erfare. Og røynaren er den som gjør alt dette, kanskje het spydet Røynaren, eller kanskje er det spydet som så å si omtaler seg selv som dette. I tillegg til gåtefullhet, mange tydighet, lydlig særegenhet kan vi altså legge til enda flere kvaliteter som vi gjerne knytter til poesien. Om Røynaren er navnet på spydet, så har vi med språklig bildedannelse å gjøre, og om det så å si er spydet selv som kommer til orde (for i poesien kan endog døde ting få stemme), ville lyrikkforskerne kalle det prosopopeia, av mange regnet som det lyriske diktets hovedkjennetegn. Kanskje er den lyrikk- historiske linjen fra Toten ca. år 200 til mestrene innenfor den moderne poesien av og til kortere enn vi forestiller oss. I tingdiktet «Sleggja» (fra Dropar i austavind, 1966) lar Olav H. Hauge slegga føre ordet, så å si med norrøn fynd og klem: «Eg er berre / ei sleggje./ Eg stend der no. / Eg lyt berre til / når det røyner på.» Kortdiktene til Tor Ulven kan også stå som risset i stein, og med sin gåtefullhet og forundrings- kraft vil de bli stående uten noen gang å eroderes fullstendig vekk, slik en av hans 9 100BesteNorskeDikt_materie.indd 9 23.08.2011 19:54:48 forord boktitler – Etter oss, tegn (1980) – også kan minne oss om. Ett dikt i denne boken leser slik: Løynrunene i svaberget, navnet. Men du er i bølge- slagene, som tålmodig sletter ut merkene etter innsiktens kaos, og igjen gjør stein til stein. Nå er imidlertid lyrikken en svært sammensatt og romslig diktart. Og den trenger slett ikke være gåtefull eller det mange opplever som vanskelig tilgjengelig. Lyrikken er heller ikke bare knyttet til bokmediet. Snarere tvert imot. For de norrøne skaldene var lyrikken den fremste blant idrettene; kvadet ble fremsagt muntlig der og da så å si på stående fot når leiligheten bød seg. Det muntlige og det audielle har fulgt lyrikken opp gjennom århundrene, noe vår moderne skriftpoesi fremdeles bærer med seg selv når den fremstår mer for blikket med sin bildedominans. Lyrikklesning kan fremstå som en ensom aktivitet, men lyrikken som diktart når fram også gjennom helt andre medier og kanaler. Lyrikk og musikk er de nærmeste søster kunst arter; lyrikken har i seg språklig-musikalske egenskaper, dikt tonesettes og fremføres og oppleves kollektivt. Norsk lyrikkhistorie kjennetegnes av dette familiære hope havet. Således går det en linje fra Petter Dass’ og Johan Nordahl Bruns salmer til moderne norske rocketekster hos Jokke og Åge Alexandersen, det går en linje fra Edvard Storms bygdeviser på dialekt fra sent 1700-tall til Alf Prøysen, en av totempælene i norsk lyrikkhistorie på 1900-tallet. Vår store litterære arv fra romantikken med Wergeland, Welhaven, Aasen, Vinje og Garborg i spissen, er i stor grad preget av sanglyrikk, ja, andre halvdel av 1800-tallet var korsangens storhetstid. At lyrikken er vår aller mest utbredte og populære diktart, er noe vi altfor ofte glemmer. At mye av vår lyrikk er 10 100BesteNorskeDikt_materie.indd 10 23.08.2011 19:54:48 forord brukslyrikk, tenker vi heller ikke så ofte på. Men ved store begivenheter i livet, i glede eller sorg, tyr vi til diktet. Ved høytider og ved nasjonale feiringer tar vi fram vår sang- skatt, og i trengselstider eller når katastrofer rammer, kan selv dikt og sanger vi trodde var glemt, få fornyet aktualitet og benyttes i stadig nye sammenhenger. Det er således ikke merkelig at eksempelvis Nordahl Griegs «Til ungdommen» nærmest har skiftet sjanger. Fra å være et rent politisk dikt knyttet til nazismens fremvekst på 1930-tallet, har det nå fått status som en nasjonalhymne etter de vonde hendelsene som rammet oss den 22. juli 2011, og noen vil endog la teksten gjennomgå et sjangerskifte til salme og kirkelyrisk brukslyrikk etter denne tragedien. ii I likhet med de fleste norske diktantologier er den du nå holder i hånden farget av en romantisk diktkonsepsjon. I en slik diktoppfatning er det liten plass for lange dikt, og en diktantologi kan selvsagt ikke romme subsjangeren langdikt uten at alle bok- formater sprenges. Likevel må det bemerkes at det løper en lang og distinkt langdikts- linje gjennom norsk lyrikk. Linjen kan tegnes fra Wergelands store diktverk via Vinje og Garborg fram til etterkrigslyrikken, der langdiktet blir en svært så domine- rende sjanger, særlig innenfor modernismen, der den dyrkes i ulike tapninger av sentrale poeter som Paal Brekke, Jan Erik Vold, Paal-Helge Haugen, Eldrid Lunden, Tor Ulven og en lang rekke av våre yngre samtidspoeter. Dette forhindrer imidlertid ikke at tekster fra slike helverk kan antologiseres og få leve sitt eget liv som enkelt- dikt, ja, som mesterdikt, uavhengig av den språklige verkkonteksten de opprinnelig hører hjemme i. «Til deg, du hei og bleike myr» eller «Mot solegla» (Garborg) eller «Steingjerde» (Haugen) er fremstående eksempler på nettopp dette. Men selv om den romantiske diktoppfatningen utfordres blant annet av langdiktet så å si fra det tidspunktet den moderne dikt- og kunstoppfatning etableres tidlig på 1800-tallet, beholder den stadig sitt grep om vår litterære bevissthet, ofte paret med modernismens «make-it-new»-dogme. Undertitlene til Henrik Wergelands berømte diktsamlinger Jøden (1842) og Jødinden (1844), som rommer noen av hans aller mest kjente lyriske dikt, kan leses som uttrykk for denne diktoppfatningen. Jøden har Ni blomstrende Torneqviste som undertittel, mens Jødinden tilsvarende «består» av Elleve blomstrende Torneqviste. Ett dikt er altså én blomst. Enklere kan knapt den romantiske autonomi- og organisme tenkning uttrykkes, en tenkning som følger 11 100BesteNorskeDikt_materie.indd 11 23.08.2011 19:54:48.