DOCSLIB.ORG

Hva Leser Vi? En Vurdering Av Litteraturens Rolle I Fem Sentrale Læreverk for Ungdomsskolen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hva Leser Vi? En Vurdering Av Litteraturens Rolle I Fem Sentrale Læreverk for Ungdomsskolen Hva leser vi? En vurdering av litteraturens rolle i fem sentrale læreverk for ungdomsskolen Ida Marie Haugli Oslo, våren 2012 Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning i norsk Institutt for Grunnskole- og faglærerutdanning Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus «Mennesket kan ikke lese innenat mer» (Bjørneboe, 1976) Sammendrag Oppgaven drøfter litteraturens rolle i norskfaget, med utgangspunkt i en dokumentanalyse av fem læreverk for ungdomstrinnet, skrevet etter Kunnskapsløftet 2006. Med hovedforankring i litteraturdidaktisk resepsjonsteori, undersøkes tekstantologienes litteraturutvalg, samt medfølgende oppgavesett til to av tekstene. I oppgavens første del drøftes læreverkenes litterære tekstutvalg. Utvalget er først og fremst analysert gjennom å avdekke tekstantologienes kjernepensum, som jeg har valgt å kalle skolekanon. Her blir alle skjønnlitterære tekster talt opp, og med utgangspunkt i frekvensen på tekstene og forfatterne som opptrer hyppigst, utledes det én liste kanontekster og én liste kanonforfattere. Listenes innhold blir så drøftet ut fra både didaktiske og kulturelle innfallsvinkler. Skolekanon knyttes først og fremst til ungdomsleserens preferanser og behov, men analysen berører også skolekanons historiske utvikling, samt forholdet til den allmenne kanon. Jeg bruker tidligere læreplan for grunnskolen L97, og Bente Aamotsbakkens kanonutledning i videregående fra 2003, som sammenligningsgrunnlag for skolekanons utvikling. I siste del av oppgaven, blir oppgavesettene til to av antologienes kanontekster analysert. Her tas det utgangspunkt i eksisterende teori om oppgaveanalyse, men analysene knyttes også til teorigrunnlaget og funnene redegjort for tidligere i oppgaven. Hovedfunnet når det gjelder tekstutvalget, er at skolekanon ikke er noen statisk størrelse, men endres og tilpasses skolepolitiske tendenser og litteraturdidaktiske strømninger. I en skole som har blitt mer elevorientert, ligger det litterære utvalget nå nærmere elevenes egen verden, enn det har gjort tidligere. Når det gjelder litteraturoppgavene finner jeg at disse derimot ikke endrer seg. Det viktigste funnet i denne analysen, er at oppgavene i liten grad evner å bidra til den litterære kompetansen didaktisk teori ønsker å fremme hos elever. I II Forord Å skrive en masteroppgave er et ensomt prosjekt. Det har vært en reise som både har bydd på frustrasjon og motløshet, og til slutt oppturen, når reisen nå er over. Når den ferdige oppgaven endelig foreligger er det noen personer som har vært uvurderlige støttespillere, og bidratt til at jeg tross alt ikke har reist helt alene. Først av alt fortjener min oppmuntrende, konstruktive og kunnskapsrike, veileder Sylvi Penne en stor takk. Uten hennes innspill ville ikke denne oppgaven, slik den er i dag, vært en mulighet. Også mine flinke medstudenter Marlen, Lija, Elin, Anette, Synnøve, Siri og Johanne, som har fattet interesse for prosjektet, og bidratt med faglige innspill og god stemning på arbeidsrommet, har vært viktige i prosessen. Særlig fortjener Johanne Husebye en spesiell takk, som også har korrekturlest oppgaven. Det samme gjør masterstudent i barnehagepedagogikk, Erik Eliasen, som har gitt meg en grundig innføring i statistikkprogrammet SPSS. Sist, men ikke minst, takk til Karl, som har vært tålmodig og positiv underveis. Også mine snille foreldre som har bidratt til variasjon i kosten og ellers god støtte, fortjener en takk. Oslo, mai 2012 Ida Marie Haugli III IV Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG ................................................................................................................................................. I FORORD .......................................................................................................................................................... III KAPITTEL 1: INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING ............................................................................................. 1 DISPOSISJON ........................................................................................................................................................... 1 KAPITTEL 2: TEORETISK FORANKRING .............................................................................................................. 3 LÆREBOKAS AUTORITET ............................................................................................................................................ 3 KANON .................................................................................................................................................................. 4 SKJØNNLITTERATUR I NORSKFAGET .............................................................................................................................. 6 LITTERÆR KOMPETANSE .......................................................................................................................................... 10 HVEM ER UNGDOMSLESEREN? ................................................................................................................................. 15 NOEN PERSPEKTIVER PÅ ULIKE TYPER LITTERATUR ......................................................................................................... 21 OPPSUMMERING ................................................................................................................................................... 29 KAPITTEL 3: MATERIALE OG METODE ............................................................................................................. 30 METODE .............................................................................................................................................................. 30 MATERIALET ......................................................................................................................................................... 31 KAPITTEL 4: LÆREVERKENES LITTERATURUTVALG .......................................................................................... 40 KUNNSKAPSLØFTETS «KANONFORFATTERE» ................................................................................................................ 40 KUNNSKAPSLØFTETS «KANONTEKSTER» ..................................................................................................................... 44 OPPSUMMERING SKOLEKANON ................................................................................................................................. 50 TREKK VED DET SAMLEDE LITTERATURUTVALGET ........................................................................................................... 52 KAPITTEL 5: SKOLENS OPPGAVEKULTUR ........................................................................................................ 57 OPPGAVETRADISJONEN ........................................................................................................................................... 57 OPPGAVETYPER ..................................................................................................................................................... 58 KAPITTEL 6: LÆREVERKENES OPPGAVER ........................................................................................................ 63 OPPGAVER TIL KRISTIN LAVRANSDATTER- KRANSEN ...................................................................................................... 63 OPPGAVER TIL «KAREN» ......................................................................................................................................... 72 OPPSUMMERING OPPGAVER .................................................................................................................................... 76 KAPITTEL 7: HVA INNEBÆRER FUNNENE? ....................................................................................................... 80 LITTERATURLISTE ........................................................................................................................................... 83 VEDLEGG ........................................................................................................................................................... I V VI Kapittel 1: Innledning og problemstilling Formålet med studien er å kartlegge og diskutere litteraturen og tilhørende oppgaver i norsklæreverkenes tekstsamlinger for ungdomsskolen, utgitt etter Kunnskapsløftet 2006 (heretter også benevnt som LK06). Studien har et bredt nedslagsfelt og vil belyse både kulturelle og didaktiske aspekter ved det litterære utvalget og oppgavene til disse. Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i at flere studier viser at lærebøkene i norskfaget i stor grad definerer hvilke litterære verk som er gjenstand for litteraturundervisningen i klasserommet. Utover å virke bestemmende på valg av verk, har lærebøkene også mye å si for hvordan det arbeides med litteratur gjennom føringer som ligger i oppgavene knyttet til verkene. Det er et uunngåelig faktum at lærebokas autoritet er stor, både når det gjelder innhold og metodikk. Ved innføringen av ny læreplan i 2006, forsvant forfatteranbefalingene ut av læreplanen. Dette medførte større frihet for forlagene, med tanke på hvilke tekster som kunne innlemmes i utvalget. Imidlertid avdekker kartlegging og studier av ungdoms leseferdighet, at mange har begrenset kompetanse når det gjelder lesing av skjønnlitterære tekster. Har dette sammenheng med skolens litteraturundervisning? Forskningsspørsmålet mitt blir som følger: Hva kan utvalg og oppgaver fortelle oss om litteraturundervisningen
Load more

Recommended publications
  • Bokvennen Julen 2018 18 90
    Bokvennen julen 2018 18 90 Antikvariatet i sentrum - vis à vis Nasjonalgalleriet Bøker - Kart - Trykk - Manuskripter Catilina, Drama i tre Akter af Brynjolf Bjarme Christiania, 1850. Henrik Ibsens debut. kr. 100.000,- Nr. 90 Nr. 89 Nr. 87 Nr. 88 Nr. 91 ViV harharar ogsåoggsså etet godtgodo t utvalguuttvav llg avav IbsensIbIbsseens øvrigeøvrrige dramaer.ddrraammaeerr.. Bokvennen julen 2018 ! Julen 3 Skjønnlitteratur 5 #&),)4)!+&#!#)( 10 Sport og friluftsliv 12 Historie og reiser 14 Krigen 15 Kulturhistorie 16 Kunst og arkitektur 17 Lokalhistorie 18 Mat og drikke 20 Medisin 21 Naturhistorie - og vitenskap 23 Personhistorie 24 Samferdsel og sjøfart 25 !"#$" $$"$! # " Språk 26 %#$""$" " Varia 27 NORLIS ANTIKVARIAT AS Universitetsgaten 18, 0164 Oslo norlis.no 22 20 01 40 [email protected] Åpningstider: Mandag - Fredag 10 - 18 Lørdag: 10 - 16 Søndag: 12 - 16 Bestillingene blir ekspedert i den rekkefølge de innløper. Bøkene kan hentes i forretningen, eller tilsendes. Porto tilkommer. Vennligst oppgi kredittkortdetaljer ved tilsending. Faktura etter avtale (mot fakturagebyr kr. 50,-). Ingen rabatter på katalog-objekter. Våre kart, trykk og manuskripter har merverdiavgift beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift. Vi tar forbehold om trykkfeil. Katalogen legges også ut på nett. Følg med på våre facebook-sider (norlis.no) eller kontakt oss om du vil ha beskjed på e-post. Søndager: Bøker kr. 100,- Trykk og barnebøker kr. 50,- Neste salg på hollandsk vis fra torsdag 10. januar 2018. 1 18 90 Nr.Nr. 173173 - kr.kr. 2.500,-2.500,- Nr.N 1 - kr.k 1.250,- 1 250 Nr.Nr. 89 - kr.kr. 300,-300,- Nr.N 19 - kr.k 425,-425 Nr.NNr 23 - kr.kkr 300,-300 Nr.
    [Show full text]
  • Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
    samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak.
    [Show full text]
  • Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
    cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s.
    [Show full text]
  • Diktartavla 2020 Til Hilde Myklebust
    Foto: Ingvil Skeie Ljones 18-05-2020 13:00 CEST Diktartavla 2020 til Hilde Myklebust Olav H. Hauge-senteret og Hardanger folkemuseum heidrar Hilde Myklebust med Diktartavla. Når Myklebust får si diktartavle på Diktarstien på Utne 12. september, går ho inn i rekkja av viktige poetar i vår tid. Etter at Olav H. Hauge mottok prisen i 1993, har sentrale norske lyrikarar kvart år blitt heidra på Diktarstien ved Hardangerfjorden. Hilde Myklebust (f. 1979) debuterte med diktsamlinga Berre dagar seinare i 2005, og har sidan gitt ut tre diktbøker. Den siste Kvar ein fugl, kom i 2018. Ho har også skrive fleire barnebøker i samarbeid med illustratørar. – Myklebust har markert seg gjennom ein utprega lyrisk forfattarskap i stadig utvikling. Vi er med glade for å gi Diktartavla 2020 til ein ung og markant poet med ei særeigen poetisk røyst, seier dagleg leiar Geir S. Netland ved Hauge-senteret. I Hilde Myklebust si diktverd finn ein utprega varleik til omgivnader og naturteikn, og eit sterkt omsyn til både dyr og menneske. Under det heile ligg ei uro og eit medvit om ei kald og hard røynd, i løpet av få skriftteikn og linjer kan hendingar skje og stemningar snu. – Slik viser diktinga til Myklebust ei haldning, ei lytting, og ein respekt for naturen og alt som lever, seier konservator Stein Arnold Hevrøy ved Hauge- senteret. Diktardagen er eit årleg arrangement der ein norsk lyrikar blir heidra med ei inngravert diktartavle med eit utvald sitat av vinnaren. Prisen er eit samarbeid mellom Hardanger folkemuseum og Olav H. Hauge-senteret. Av tidlegare prisvinnarar finn ein markante poetar som Halldis Moren Vesaas, Jan Erik Vold, Kolbein Falkeid, Eldrid Lunden, Jon Fosse, Cecilie Løveid og Øyvind Rimbereid.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • Pensumliste NOLI102 – Litteratur Etter 1900 Vår 2005
    Pensumliste NOLI102 – Litteratur etter 1900 Vår 2005 For student: I denne pensumlista er eit tilstrekkeleg og tilrådd pensum allereie markert med kryss. Legg du opp denne lista, treng du ikkje levere liste til instituttet. Studentar som vil legge opp andre verk, må sjølv fylle ut ei pensumliste og levere ho til instituttet innan 1/4–2004. Studentar som ikkje har levert eiga liste innan denne fristen, går opp etter den ferdig utfylte lista nedanfor. Denne blir då grunnlag for eksamen og munnleg eksaminasjon. 1 Litterære tekstar a) Lyrikk Om lag 60 sider nordisk lyrikk frå perioden etter 1900. Forfattarane/tekstene nedanfor må vere med. Kryss av der det er val mellom fleire dikt. Johannes V. Jensen: ”Paa Memphis Station” (1906) (4 s.) Olaf Bull: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Om Vaaren” (1909) (3 s.) [ x ] ”Metope” (1927) (3 s.) Pär Lagerkvist: ”Ångest, ångest är min arvedel” (1916) (1 s.) Edith Södergran: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Dagen svalnar ...” (1916) (1 s.) [ x ] ”Vierge moderne” (1916) (0,5 s.) [ x ] ”Landet som icke är” (1925) (1 s.) Kristofer Uppdal: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Bloddrope-trall” (1919) (3 s.) [ ] ”Sauros-skratt” (1919) (2 s.) [ x ] ”Isberget” (1920) (4 s.) [ x ] “Vaarkveld” Olav Nygard: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”No reiser kvelden seg” (1923) (1 s.) [ ] ”Til son min” (1934) (2 s.) [ x ] “No kjem dei att” (2s) Gunnar Ekelöf: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Blommorna sover i fönstret” (1932) (0,5 s.) [ x ] ”Eufori” (1941) (1,5 s.) Karin Boye: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Ja visst gör det ont” (1935) (1 s.) [ ] ”Bön til solen” (1935) (1 s.) Erik Lindegren: Eitt dikt.
    [Show full text]
  • Havet Døden Og Kjærligheten En Dikt- Antologi Ved Per Arneberg
    HAVET DØDEN OG KJÆRLIGHETEN EN DIKT- ANTOLOGI VED PER ARNEBERG DEN NORSKE BOKKLUBBEN Forfatter: Dikt: Hentet fra: Side Alf Larsen Lenge hørte jeg dødens skritt En tangkrans 6 Alf Larsen Havbraket hørte jeg igjen i kveld Høsthav 7 Henrik Wergeland Historikeren Munthes sorte katt Skrifter I—VIII 8 Alexander Kielland Havet Garmann og Worse 10 Arne Garborg Haust Haugtussa 12 Per Sivle Nu var det gjort Viser og Kvad 13 Aasmund O. Vinje Når ikkje lenger du elska kan Dikt 14 Sigbjørn Obstfelder Orkan Samlede Skrifter 15 Sigbjørn Obstfelder Eva Samlede Skrifter 15 Sigbjørn Obstfelder Genre Samlede Skrifter 16 Knut Hamsun Søvnen og døden Det vilde kor 18 Knut Hamsun Skjærgardsø Det vilde kor 19 Olav Aukrust Einsleg Dikt i samling 20 Olav Aukrust Kven er du, Kvende Dikt i samling 22 Kristofer Uppdal Fara Vel! Hestane mine 23 Olav Nygard Velkoma, Natt Dikt i utval 25 Olav Nygard Eg ligg her seglbudd Dikt i utval 26 Olav Nygard Etter ein andlåt Dikt i utval 27 Tore Ørjasæter Den minne-bundne Viljen og lagnaden 28 Tore Ørjasæter Helios Elvesong 29 Hans-Henrik Holm Ei malmfuru Jonsoknatt 30 Alf Larsen Døingbukten Utvalgte dikt 31 Herman Wildenvey Den siste Samlede dikt 33 Herman Wildenvey Som en der kommer fra fest — Samlede dikt 34 Olaf Bull Guirlander Samlede digte 35 Olaf Bull Paul Gauguin Samlede digte 37 Arnulf Øverland I havgapet Samlede dikt 39 Arnulf Øverland Ved inngangen Samlede dikt 40 109 Forfatter: Dikt: Hentet fra: Side Arnulf Øverland Budstikken På Nebo bjerg 42 Gunnar Reiss-Andersen Til rors, Columbus Prinsen av Isola 44 Gunnar Reiss-Andersen
    [Show full text]
  • Prisverdige Debutanter
    Prisverdige debutanter En kvantitativ analyse av vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris Karoline Holsæter Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Veiledet av Thorstein Norheim UNIVERSITETET I OSLO Vår 2014 Karoline Holsæter 2014 Prisverdige debutanter – en kvantitativ analyse av vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris Institutt for lingvistiske og nordiske studier http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag I 2014 ble Vesaas-prisen utdelt for femtiende gang, og så langt har 52 debutanter blitt tildelt prisen. Hvem var de? Hva skrev de? Og hvordan gikk det med dem etter at de hadde vunnet prisen? Denne oppgaven er basert på en kvantitativ analyse av alle vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris. Ut fra resultatene jeg har fått gjennom undersøkelsen, har jeg studert tendenser innenfor prisen og forsøkt å forklare dem i et institusjonshistorisk lys. I den kvantitative undersøkelsen har jeg kartlagt kjønnsfordelingen blant prisvinnerne, hvilken sjanger de skrev i og på hvilken målform, hvilke forlag som utga bøkene deres, hvor gamle de var da de ble tildelt prisen, om de har gått på forfatterskole eller ikke og hvordan det har gått med dem videre i forfatterskapet. Hensikten har vært å studere prisvinnerne, og historien til Tarjei Vesaas Debutantpris, samt undersøke tendensene som har oppstått i prisens 50 år lange historie. III Takk Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Thorstein Norheim, for konstruktiv kritikk og gode tilbakemeldinger. Takk til Snorre, samboeren min, som har vært der for meg gjennom hele skrivetida. For hans tålmodighet og gode vennskap når ensomheten har blitt stor. Og takk til familien min for støtte og oppmuntring.
    [Show full text]
  • Halldis Moren Vesaas Poetessa E Traduttrice. La Forza E La Vitalità Di
    LEA - Lingue e letterature d’Oriente e d’Occidente, n. 5 (2016), pp. 37-47 DOI: http://dx.doi.org/10.13128/LEA-1824-484x-20019 Halldis Moren Vesaas poetessa e traduttrice. La forza e la vitalità di una voce femminile nel Novecento norvegese Sara Culeddu Università degli Studi di Firenze (<[email protected]>) Abstract Halldis Moren Vesaas is one of the most renowned voices of twentieth century Norwegian poetry. Loved by the reading public and studied at school, her work is still able to bring lyrical poetry to the general public. Halldis Moren was an important and committed public figure, constantly active during the critical times of her country; her work has been central to the consolidation of the New-Norwegian language and she was also an extremely talented translator. This article comprises an introduction to the author, a selection of poems translated into Italian and a conversation with Guri Vesaas, Halldis Moren and Tarjei Vesaas’ daughter. Keywords: Guri Vesaas, Halldis Moren Vesaas, New-Norwegian poetry, translation, women’s writing 1 - Ritratto di Halldis Moren Vesaas (anni 1970). Fotografo sconosciuto. Archivio di famiglia ISSN 1824-484X (online) http://www.fupress.com/bsfm-lea 2016 Firenze University Press 38 sara culeddu 1. Introduzione a Halldis Moren Vesaas: la poetica e la lingua dell’innovazione Halldis Moren Vesaas (1907-1995) è una figura centrale della letteratura e della vita culturale norvegese del Novecento, che si è conquistata una po- sizione di grande rilievo nel canone letterario nazionale con una scrittura per molti versi originale e pionieristica. Un primo tratto distintivo che segna sia la formazione che la produzione dell’autrice è di carattere “geografico”: nonostante l’assidua frequentazione e gli stretti rapporti con il mondo culturale di Oslo, Halldis Moren è infatti profondamente legata agli ambienti e alla vita della pro- vincia norvegese.
    [Show full text]
  • Nyheter Fra Nome Antikvariat 2
    Bokormen (Der Bücherwurm). Maleri av Carl Spitzweg (1850). Nyheter fra Nome Antikvariat 2. november 2015 www.nomeantikvariat.no Nyheter fra Nome Antikvariat Sist oppdatert 2. november 2015 Her legger vi ut en liten katalog med nyheter ca. en gang i måneden. Det vil dreie seg om ca. 100 titler hver gang. Vi må som vanlig ta forbehold om at enkelte titler kan være solgt. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro på billigste måte. Porto kommer i tillegg. Noen ganger kan det være aktuelt med forhåndsbetaling eller oppkrav. God bokjakt! Å stryke i egen tekst er kanskje den viktigste egenskapen en forfatter kan tilegne seg. - Gunnar Staalesen Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider : Onsdag - fredag kl. 11 - 16, lørdag 12-15. 2 INNHOLD Nyheter november 2015 ........................................... s. 4 Nyheter oktober 2015 ........................................... s. 11 Nyheter september 2015 ........................................... s. 19 Nyheter august 2015 ........................................... s. 27 Nyheter juli 2015 ........................................... s. 33 Nyheter juni 2015 ........................................... s. 39 Nyheter mai 2015 ........................................... s. 45 Nyheter april 2015 ........................................... s. 51 Nyheter mars 2015 ........................................... s. 58 3 NYHETER november 2015 SKJØNNLITTERATUR - NORSK SKJØNNLITTERATUR Hoem, Edvard (1993) Engelen din, Robinson. Roman. (Oktober, Oslo). 261 s. 8vo. Orig. bd. Meget fin. Nr. 003806. NOK 90. Mælandsmo, Ingebjørg (1978) Og flommen kom. (Cappelen, Oslo). 250 s. Originalbind med smussomsl. Opptrykk av en revidert utgave fra 1949. Et par små rifter i omsl., et par sider med litt smuss. Fin. Nr. 003785. NOK 85. Sandel, Cora (1958) Kjøp ikke Dondi.
    [Show full text]
  • 100 Beste Norske Dikt En Antologi 
    100 beste norske dikt En antologi den norske bokklubben 100BesteNorskeDikt_materie.indd 3 23.08.2011 19:54:47 Innhold ole karlsen Forord 9 bjrn aamodt Trygd 27 ivar aasen Nordmannen 29 astrid hjertens andersen Hestene står i regnet 31 Frokost i det grønne 32 olav aukrust Fjell-Norig 33 yvind berg Jeg det du ga dette vi etter en lang tequila natt 37 andr bjerke Amor Fati 39 bjrnstjerne bjrnson Over de høye fjelle 41 Åbne vande 43 Salme ii 44 paal brekke Der alle stier taper seg 47 En sang til Navsíka’a 49 olaf bull Fra mezzaninvinduet 69 Metope 71 Violer 74 hans brli Under natt-treet 75 Brystbeinet av et rådyr 76 petter dass HErre Gud! Dit dyre Navn og Ære 77 ellen einan Jeg bor i løksorgens hete hule 81 100BesteNorskeDikt_materie.indd 5 23.08.2011 19:54:47 cecilie lveid Ser min mor i tropesol 147 Arnolfinis brud 148 Skriftstøpersken 151 stein mehren Tristan og Isolde 153 Foreldres kjærlighet 155 Sekund og evighet 156 olav nygard No reiser kvelden seg 159 sigbjrn obstfelder Jeg ser 161 Genre 163 Nocturne 165 ernst orvil Annes bønn 167 Søvn 168 torgeir r. pedersen Det er kråker nok 169 alf prysen Romjulsdrøm 171 Slipsteinsvæilsen 172 Så seile vi på Mjøsa 174 yvind rimbereid St. Petersburg-vatn 177 jakob sande Etter ein rangel 183 Fløytelåt 185 torgeir schjerven Allah Akbar. Bønn for barna i Gaza 187 egil skallagrimsson Sonetapet 189 einar skjraasen Du ska itte trø i graset 195 Hokken ska’n blonke tel 196 tor ulven Vinduslysene 197 (To keltiske steinskulpturer) 198 Sitt hos meg 199 kristofer uppdal Bloddrope-trall 201 Isberget 203 aslaug
    [Show full text]
  • Musikk. Bildende Kunst: Jo Eggens Ekfraser
    Ole Karlsen MUSIKK. BILDENDE KUNST: JO EGGENS EKFRASER I I 1955 gjenoppvekket den østerrikske stilforskeren Leo Spit- zer det da i litteraturvitenskapen sovende ekfrase-begrepet og ga det følgende forklaring: Ekfrasen er «the description of an objet d’art by medium of the word» (Spitzer 1955: 218). Siden den tid og særlig i de siste 20 – 30 årene har ekfrasedisku- sjonen pågått med betydelig engasjement, og en rekke fors- kningsarbeider har kommet til også innenfor den nordiske litteraturvitenskapen. Den teoretiske diskusjonen omkring ekfrase-begrepet har særlig vært viktig innenfor lyrikkfors- kningen, og i internasjonal forskning så vel som innenfor den nordiske kan det knapt være tvil om at både teoretisk tendens og praktisk forskning har fulgt i kjølvannet av Spitzers legen- dariske definisjon. Ekfrasen er «the description in verses of an objet d’art», skriver G. Kurman (Lund 1993: 214) og avgrenser dermed ekfrasen til lyrikken som kunstart, mens James A. W. Heffernan i Museum of Words. The Poetics of Ekphrasis lar sin definisjon romme det meste både av skrift og visuell kultur: «ekphrasis is the verbal representation of visual representa- tion» (Heffernan 1993: 3). Selv har jeg i flere arbeider knyttet an til denne hovedtrenden i ekfraseforskningen, men jeg har i likhet med mange andre følt et visst behov for avgrensning av den tekstmassen som bør inngå i ekfrasebegrepet om det skal benyttes som analyseredskap innenfor sjanger- og dikt- studier. Mitt pragmatiske bud på definisjon har derfor vært slik: Ekfrasen er «estetisk handsama verbal representasjon av 213 Ole Karlsen estetisk handsama visuell representasjon» (Karlsen 2003: 16), vel vitende om at også denne forståingsmåten er problematisk i forhold til blant annet abstrakt kunst, arkitektur, m.v.1 Felles for de definisjonsbestrebelser som er nevnt så langt, er at de alle utgår fra at ekfrasens gjenstand må være hentet fra bildekunsten eller fra det området som gjerne kalles visuell kultur.
    [Show full text]