Diktartavla 2020 Til Hilde Myklebust

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Foto: Ingvil Skeie Ljones 18-05-2020 13:00 CEST Diktartavla 2020 til Hilde Myklebust Olav H. Hauge-senteret og Hardanger folkemuseum heidrar Hilde Myklebust med Diktartavla. Når Myklebust får si diktartavle på Diktarstien på Utne 12. september, går ho inn i rekkja av viktige poetar i vår tid. Etter at Olav H. Hauge mottok prisen i 1993, har sentrale norske lyrikarar kvart år blitt heidra på Diktarstien ved Hardangerfjorden. Hilde Myklebust (f. 1979) debuterte med diktsamlinga Berre dagar seinare i 2005, og har sidan gitt ut tre diktbøker. Den siste Kvar ein fugl, kom i 2018. Ho har også skrive fleire barnebøker i samarbeid med illustratørar. – Myklebust har markert seg gjennom ein utprega lyrisk forfattarskap i stadig utvikling. Vi er med glade for å gi Diktartavla 2020 til ein ung og markant poet med ei særeigen poetisk røyst, seier dagleg leiar Geir S. Netland ved Hauge-senteret. I Hilde Myklebust si diktverd finn ein utprega varleik til omgivnader og naturteikn, og eit sterkt omsyn til både dyr og menneske. Under det heile ligg ei uro og eit medvit om ei kald og hard røynd, i løpet av få skriftteikn og linjer kan hendingar skje og stemningar snu. – Slik viser diktinga til Myklebust ei haldning, ei lytting, og ein respekt for naturen og alt som lever, seier konservator Stein Arnold Hevrøy ved Hauge- senteret. Diktardagen er eit årleg arrangement der ein norsk lyrikar blir heidra med ei inngravert diktartavle med eit utvald sitat av vinnaren. Prisen er eit samarbeid mellom Hardanger folkemuseum og Olav H. Hauge-senteret. Av tidlegare prisvinnarar finn ein markante poetar som Halldis Moren Vesaas, Jan Erik Vold, Kolbein Falkeid, Eldrid Lunden, Jon Fosse, Cecilie Løveid og Øyvind Rimbereid. – Diktarstien formar no ein lyrisk hellegang med heile 28 dikttavler som prydar det vakre museumstunet her på Utne, avsluttar styrar Agnete Sivertsen. For meir informasjon: Dagleg leiar Olav H. Hauge-senteret, Geir S. Netland, tlf 90 03 82 86 Det Norske Samlaget er eit kultur- og kunnskapsforlag som gir ut litteratur på nynorsk. Vi gir ut omlag 100 titlar kvart år av norsk og omsett skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker, dokumentar- og faktalitteratur, ordbøker og læremiddel for høgare utdanning..

Copy Link

Recommended publications

Bokvennen Julen 2018 18 90
Bokvennen julen 2018 18 90 Antikvariatet i sentrum - vis à vis Nasjonalgalleriet Bøker - Kart - Trykk - Manuskripter Catilina, Drama i tre Akter af Brynjolf Bjarme Christiania, 1850. Henrik Ibsens debut. kr. 100.000,- Nr. 90 Nr. 89 Nr. 87 Nr. 88 Nr. 91 ViV harharar ogsåoggsså etet godtgodo t utvalguuttvav llg avav IbsensIbIbsseens øvrigeøvrrige dramaer.ddrraammaeerr.. Bokvennen julen 2018 ! Julen 3 Skjønnlitteratur 5 #&),)4)!+&#!#)( 10 Sport og friluftsliv 12 Historie og reiser 14 Krigen 15 Kulturhistorie 16 Kunst og arkitektur 17 Lokalhistorie 18 Mat og drikke 20 Medisin 21 Naturhistorie - og vitenskap 23 Personhistorie 24 Samferdsel og sjøfart 25 !"#$" $$"$! # " Språk 26 %#$""$" " Varia 27 NORLIS ANTIKVARIAT AS Universitetsgaten 18, 0164 Oslo norlis.no 22 20 01 40 [email protected] Åpningstider: Mandag - Fredag 10 - 18 Lørdag: 10 - 16 Søndag: 12 - 16 Bestillingene blir ekspedert i den rekkefølge de innløper. Bøkene kan hentes i forretningen, eller tilsendes. Porto tilkommer. Vennligst oppgi kredittkortdetaljer ved tilsending. Faktura etter avtale (mot fakturagebyr kr. 50,-). Ingen rabatter på katalog-objekter. Våre kart, trykk og manuskripter har merverdiavgift beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift. Vi tar forbehold om trykkfeil. Katalogen legges også ut på nett. Følg med på våre facebook-sider (norlis.no) eller kontakt oss om du vil ha beskjed på e-post. Søndager: Bøker kr. 100,- Trykk og barnebøker kr. 50,- Neste salg på hollandsk vis fra torsdag 10. januar 2018. 1 18 90 Nr.Nr. 173173 - kr.kr. 2.500,-2.500,- Nr.N 1 - kr.k 1.250,- 1 250 Nr.Nr. 89 - kr.kr. 300,-300,- Nr.N 19 - kr.k 425,-425 Nr.NNr 23 - kr.kkr 300,-300 Nr.
[Show full text]
Rapport Innhold
RAPPORT INNHOLD 1 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 2 HOVEDPROGRAMMET ...................................................................................................... 4 2.1 Det generelle festivalprogrammet .................................................................................... 4 2.2 PEGASUS – for barn og unge ....................................................................................... 10 2.5 Helårsprogram ................................................................................................................ 14 3 FESTIVALEN I TALL .......................................................................................................... 14 4 MARKEDSFØRING OG INFORMASJON ........................................................................ 17 5 ØKONOMI ........................................................................................................................... 22 6 SAMARBEIDSPARTNERE ................................................................................................. 23 6.1 Samarbeidspartnere og støttespillere ............................................................................. 23 6.2 Nettverkssamarbeid ........................................................................................................ 23 6.3 Kjøpte tjenester .............................................................................................................. 24 7 ORGANISASJONEN ..........................................................................................................
[Show full text]
Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak.
[Show full text]
Supplement, 2015 - 21
Nr. 2 - supplement, 2015 - 21. årgang ”Dikspalten’s ti-årskavalkade” - Vol 2 MEDLEMSBLAD FOR NORSK FORENING FOR INFEKSJONSMEDISIN Side 3 -pest-POSTEN REDAKSJONEN - Ansvarlig redaktør : Arild Mæland Infeksjonsmedisinsk avdeling Innhold: Oslo universitetssykehus Ullevål [email protected] - Medredaktør : Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål [email protected] Dikt, - Kulturredaktør : Bjørn Myrvang bare Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål [email protected] - Redaksjonssekretær : dikt! Jon Birger Haug Seksjon for smittevern Sykehuset Østfold [email protected] - Annonsesjef : “pest-POSTEN” utgis fire ganger i Trond Bruun året, og distribueres til alle som er Infeksjonsmedisinsk avdeling medlemmer av NFIM Haukeland universitetssykehus [email protected] Adresse: Arild Mæland, Infeksjonsmedisinsk avd. OUS Ullevål EN STOR TAKK GÅR TIL 0407 Oslo KULTURREDAKTØR Telefon: 22 11 92 86 BJØRN MYRVANG : Telefax: 22 11 91 81 E-post: [email protected] UTEN HAM, INGEN DIKTSPALTE ! ISSN: 080 - 2510 -pest-POSTEN Side 4 10 år med Diktspalter Jeppe Aakjær s. 6 Solveig von Schoultz s. 8 Johnny Cash s. 10 Einar Solstad s. 12 Alexandr Pusjkin s. 14 Carl Michael Bellman s. 16 Tove Ditlevsen s. 18 Agnar Mykle s. 20 På-Helge Haugen s. 22 André Bjerke s. 24 Arild Nyquist s. 52 Charles Baudelaire s. 26 Omar Khayyam s. 54 Henrik Ibsen s. 28 Tarjei Vesaas s. 56 Eeva Kilpi s. 30 Edvard Munch s. 58 Dorothy Parker s. 32 Hannes Pétursson s. 60 Arnljot Eggen s. 34 Francois Villon s. 62 Bjørnstjerne Bjørnson s. 36 Nicolás Guillén s. 64 Jens Bjørneboe s. 38 Pete Seeger s. 66 Norsk Folkevise s. 40 Alf Prøysen s.
[Show full text]
Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s.
[Show full text]
MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
[Show full text]
Pensumliste NOLI102 – Litteratur Etter 1900 Vår 2005
Pensumliste NOLI102 – Litteratur etter 1900 Vår 2005 For student: I denne pensumlista er eit tilstrekkeleg og tilrådd pensum allereie markert med kryss. Legg du opp denne lista, treng du ikkje levere liste til instituttet. Studentar som vil legge opp andre verk, må sjølv fylle ut ei pensumliste og levere ho til instituttet innan 1/4–2004. Studentar som ikkje har levert eiga liste innan denne fristen, går opp etter den ferdig utfylte lista nedanfor. Denne blir då grunnlag for eksamen og munnleg eksaminasjon. 1 Litterære tekstar a) Lyrikk Om lag 60 sider nordisk lyrikk frå perioden etter 1900. Forfattarane/tekstene nedanfor må vere med. Kryss av der det er val mellom fleire dikt. Johannes V. Jensen: ”Paa Memphis Station” (1906) (4 s.) Olaf Bull: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Om Vaaren” (1909) (3 s.) [ x ] ”Metope” (1927) (3 s.) Pär Lagerkvist: ”Ångest, ångest är min arvedel” (1916) (1 s.) Edith Södergran: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Dagen svalnar ...” (1916) (1 s.) [ x ] ”Vierge moderne” (1916) (0,5 s.) [ x ] ”Landet som icke är” (1925) (1 s.) Kristofer Uppdal: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Bloddrope-trall” (1919) (3 s.) [ ] ”Sauros-skratt” (1919) (2 s.) [ x ] ”Isberget” (1920) (4 s.) [ x ] “Vaarkveld” Olav Nygard: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”No reiser kvelden seg” (1923) (1 s.) [ ] ”Til son min” (1934) (2 s.) [ x ] “No kjem dei att” (2s) Gunnar Ekelöf: Eitt dikt. Vel mellom: [ ] ”Blommorna sover i fönstret” (1932) (0,5 s.) [ x ] ”Eufori” (1941) (1,5 s.) Karin Boye: Eitt dikt. Vel mellom: [ x ] ”Ja visst gör det ont” (1935) (1 s.) [ ] ”Bön til solen” (1935) (1 s.) Erik Lindegren: Eitt dikt.
[Show full text]
Hva Leser Vi? En Vurdering Av Litteraturens Rolle I Fem Sentrale Læreverk for Ungdomsskolen
Hva leser vi? En vurdering av litteraturens rolle i fem sentrale læreverk for ungdomsskolen Ida Marie Haugli Oslo, våren 2012 Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning i norsk Institutt for Grunnskole- og faglærerutdanning Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus «Mennesket kan ikke lese innenat mer» (Bjørneboe, 1976) Sammendrag Oppgaven drøfter litteraturens rolle i norskfaget, med utgangspunkt i en dokumentanalyse av fem læreverk for ungdomstrinnet, skrevet etter Kunnskapsløftet 2006. Med hovedforankring i litteraturdidaktisk resepsjonsteori, undersøkes tekstantologienes litteraturutvalg, samt medfølgende oppgavesett til to av tekstene. I oppgavens første del drøftes læreverkenes litterære tekstutvalg. Utvalget er først og fremst analysert gjennom å avdekke tekstantologienes kjernepensum, som jeg har valgt å kalle skolekanon. Her blir alle skjønnlitterære tekster talt opp, og med utgangspunkt i frekvensen på tekstene og forfatterne som opptrer hyppigst, utledes det én liste kanontekster og én liste kanonforfattere. Listenes innhold blir så drøftet ut fra både didaktiske og kulturelle innfallsvinkler. Skolekanon knyttes først og fremst til ungdomsleserens preferanser og behov, men analysen berører også skolekanons historiske utvikling, samt forholdet til den allmenne kanon. Jeg bruker tidligere læreplan for grunnskolen L97, og Bente Aamotsbakkens kanonutledning i videregående fra 2003, som sammenligningsgrunnlag for skolekanons utvikling. I siste del av oppgaven, blir oppgavesettene til to av antologienes kanontekster analysert. Her tas det utgangspunkt i eksisterende teori om oppgaveanalyse, men analysene knyttes også til teorigrunnlaget og funnene redegjort for tidligere i oppgaven. Hovedfunnet når det gjelder tekstutvalget, er at skolekanon ikke er noen statisk størrelse, men endres og tilpasses skolepolitiske tendenser og litteraturdidaktiske strømninger. I en skole som har blitt mer elevorientert, ligger det litterære utvalget nå nærmere elevenes egen verden, enn det har gjort tidligere.
[Show full text]
Litteratursosiologi
Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet) Sist oppdatert 05.03.21 Litteratursosiologi Litteratursosiologi omfatter undersøkelser av alle koblinger mellom litteratur/bøker og samfunnet. Det er studiet av litteratur og lesing som sosiale fenomener og av ulike aktører og funksjoner i litteraturens “kretsløp” i samfunnet, dvs. de sosiale og institusjonelle rammene for litteraturen. Alle spørsmål som gjelder virkningene mellom litteratur og samfunn er relevante. I tillegg til sosiologi overlapper litteratur-sosiologien med forskningstradisjoner og -områder innen fag som historie, antropologi/etnologi, psykologi og statistikk. Litteratursosiologer undersøker litteraturens samfunnsmessige betydninger (Arnold og Sinemus 1983 s. 400). Et mål er å “understand the totality of the artistic experience within the totality of social experience” (Duvignaud 1972 s. 47). I litteratursosiologi forskes det – historisk situert og kontekstualisert – på lesing, skriving og all annen bruk av litteratur innen et nettverk av sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle strukturer og dynamikker. Dette omfatter all produksjon, spredning og lesing/bruk av litteratur, bl.a. “the nature of writing as a social institution and of reading as a social activity.” (Hawkes 1977 s. 159) Det kan skilles mellom “produksjonssosiologi” som gjelder verkets tilblivelse og “publikumssosiologi” som gjelder mottakelse og resepsjon (Walter Dadek i Heinze m.fl. 2012 s. 147). “The sociology of literature concerns itself chiefly with what might be called the means of literary production, distribution and exchange in a particular society – how books are published, the social composition of their authors and audiences, levels of literacy, the social determinants of ‘taste’. It also examines literary texts for their ‘sociological’ relevance, raiding literary works to abstract from them themes of interest to the social historian.” (Eagleton 1976 s.
[Show full text]
Dag Solstad Carl Frode Tiller
RAPPORT 2011 TEMA BYEN “Slik bekreftes det – er det WWW.BRENNERIVEIEN.NO noen som sier – den hypotese at ethvert menneske i sitt sinn bærer på en by, som er skapt utelukkende av for- skjeller, en by uten figurer og former, som utfylles av de enkelte konkrete byer.” ITALO CALVINO – Usynlige byer. KOLBEIN FALKEID DAG SOLSTAD JAN KJÆRSTAD RAGNAR HOVLAND CARL FRODE TILLER ROY JACOBSEN KARIN FOSSUM TONE HUSE THORVALD STEEN BEATE GRIMSRUD THOMAS HYLLAND ERIKSEN HALLGRÍMUR HELGASON (IS) ANE DAHL TORP COLM TÓIBÍN (IE) (TR) HOVEDØEN SOCIAL CLUB ASLI ERDOGAN (FI) (ZA) KJELL WESTÖ ANDRÉ BRINK MONIKA FAGERHOLM (FI) (AU) TERRY EAGLETON (UK) KATE MORTON KNUT NÆRUM JAN VARDØEN JORALF GJERSTAD ARNE HJELTNES MARIA AMELIE ERLING DOKK HOLM HANS ROTMO WENDY GUERRA MATHIAS EICK K ??? ? ? ONSER ? ? ? ? ? ? # T FILM POESI INSPIRASJON DEBATT! DIALOG VELKOMMEN TIL EN STOR FESTIVAL I EN LITEN BY! MER INFO: LITTERATURFESTIVAL.NO LITTFEST_poster50x70.indd 2 FOREDRAG 25.03.11 12.51 InnhOld Innledning 3 Festivalen i tall 4 Tema og program 6 Pegasus – program for barn og unge 8 Informasjonsarbeid 10 Samarbeidspartnere 12 Organisasjonen 13 Økonomi 15 Tema 2012: Penger 16 Artister 17 INNLEDNInG Mer enn 500 tilskuere fulgte Dag Solstad på hans vandring gjennom Lillehammer og Roman 1987. Foto: Leslie Begby/LKK For 17. år på rad ble byen Lillehammer preget av forfattere, artister og engasjerte festivalgjengere i alle aldere den siste uken i mai. Det var også BYEN som preget årets festival. I vårt rikholdige program så vi på byen gjennom litterære, historiske, politiske og sosiologiske briller. I serier som Bytriangelet, Byrekka, Litterære vaganter og Byens tak, inviterte vi til forfattermøter, samtaler og debatt omkring urbanisering, byplanlegging, arkitektur, slum, kriminalitet og flanørens vandring gatelangs for å nevne noe.
[Show full text]
Havet Døden Og Kjærligheten En Dikt- Antologi Ved Per Arneberg
HAVET DØDEN OG KJÆRLIGHETEN EN DIKT- ANTOLOGI VED PER ARNEBERG DEN NORSKE BOKKLUBBEN Forfatter: Dikt: Hentet fra: Side Alf Larsen Lenge hørte jeg dødens skritt En tangkrans 6 Alf Larsen Havbraket hørte jeg igjen i kveld Høsthav 7 Henrik Wergeland Historikeren Munthes sorte katt Skrifter I—VIII 8 Alexander Kielland Havet Garmann og Worse 10 Arne Garborg Haust Haugtussa 12 Per Sivle Nu var det gjort Viser og Kvad 13 Aasmund O. Vinje Når ikkje lenger du elska kan Dikt 14 Sigbjørn Obstfelder Orkan Samlede Skrifter 15 Sigbjørn Obstfelder Eva Samlede Skrifter 15 Sigbjørn Obstfelder Genre Samlede Skrifter 16 Knut Hamsun Søvnen og døden Det vilde kor 18 Knut Hamsun Skjærgardsø Det vilde kor 19 Olav Aukrust Einsleg Dikt i samling 20 Olav Aukrust Kven er du, Kvende Dikt i samling 22 Kristofer Uppdal Fara Vel! Hestane mine 23 Olav Nygard Velkoma, Natt Dikt i utval 25 Olav Nygard Eg ligg her seglbudd Dikt i utval 26 Olav Nygard Etter ein andlåt Dikt i utval 27 Tore Ørjasæter Den minne-bundne Viljen og lagnaden 28 Tore Ørjasæter Helios Elvesong 29 Hans-Henrik Holm Ei malmfuru Jonsoknatt 30 Alf Larsen Døingbukten Utvalgte dikt 31 Herman Wildenvey Den siste Samlede dikt 33 Herman Wildenvey Som en der kommer fra fest — Samlede dikt 34 Olaf Bull Guirlander Samlede digte 35 Olaf Bull Paul Gauguin Samlede digte 37 Arnulf Øverland I havgapet Samlede dikt 39 Arnulf Øverland Ved inngangen Samlede dikt 40 109 Forfatter: Dikt: Hentet fra: Side Arnulf Øverland Budstikken På Nebo bjerg 42 Gunnar Reiss-Andersen Til rors, Columbus Prinsen av Isola 44 Gunnar Reiss-Andersen
[Show full text]
Prisverdige Debutanter
Prisverdige debutanter En kvantitativ analyse av vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris Karoline Holsæter Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Veiledet av Thorstein Norheim UNIVERSITETET I OSLO Vår 2014 Karoline Holsæter 2014 Prisverdige debutanter – en kvantitativ analyse av vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris Institutt for lingvistiske og nordiske studier http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag I 2014 ble Vesaas-prisen utdelt for femtiende gang, og så langt har 52 debutanter blitt tildelt prisen. Hvem var de? Hva skrev de? Og hvordan gikk det med dem etter at de hadde vunnet prisen? Denne oppgaven er basert på en kvantitativ analyse av alle vinnerne av Tarjei Vesaas Debutantpris. Ut fra resultatene jeg har fått gjennom undersøkelsen, har jeg studert tendenser innenfor prisen og forsøkt å forklare dem i et institusjonshistorisk lys. I den kvantitative undersøkelsen har jeg kartlagt kjønnsfordelingen blant prisvinnerne, hvilken sjanger de skrev i og på hvilken målform, hvilke forlag som utga bøkene deres, hvor gamle de var da de ble tildelt prisen, om de har gått på forfatterskole eller ikke og hvordan det har gått med dem videre i forfatterskapet. Hensikten har vært å studere prisvinnerne, og historien til Tarjei Vesaas Debutantpris, samt undersøke tendensene som har oppstått i prisens 50 år lange historie. III Takk Først og fremst vil jeg takke veilederen min, Thorstein Norheim, for konstruktiv kritikk og gode tilbakemeldinger. Takk til Snorre, samboeren min, som har vært der for meg gjennom hele skrivetida. For hans tålmodighet og gode vennskap når ensomheten har blitt stor. Og takk til familien min for støtte og oppmuntring.
[Show full text]