Samtideninnhold [3–2005]

samtideninnhold [3–2005] 04 Friheten og valgene • LEDER AV KNUT OLAV ÅMÅS Prostitusjon 06 Jeg er Gina • MARTIN GAARDER 16 Valget jeg tok var mitt eget • ESKORTEN PHILLIP I SAMTALE MED WILLY PEDERSEN OG CAMILLA JORDHEIM LARSEN 28 Den prostituerte: offer eller feminist i eksil? • WENCKE MÜHLEISEN Norsk politikk 34 Norge på full fart vekk fra det norske • NINA DESSAU 43 Kampen om venstresidens sjel • HALVOR FINESS TRETVOLL 53 (Pre)posisjon. Om diplomater og politikere i UD • NILS-JOHAN JØRGENSEN 64 Om galskap og rett. Jakten på den nye tids demoner • HALVAR D. PETTERSEN Kongehuset 74 Kongebiografi på ville veier • BODIL NÆVDAL Fotokunst i Samtiden 81 Eline 1994–2005 • METTE TRONVOLL Næringsliv 97 Verdier, visjoner og kroner • ROLF LUNHEIM Kunst og kultur 109 Pondus – en fordomsfull folkehelt • MORTEN HARPER 120 Orakelmanual i artistisk posisjonering • JON ANDREAS HÅTUN 132 De lave flyprisene og Walter Benjamin • DEBATTARTIKKEL AV WENCHE GULBRANSEN Simen Skjønsberg 136 Simen Skjønsbergs poesi • TOR OBRESTAD 146 Simen Skjønsbergs prosa • ESPEN HAAVARDSHOLM www.samtiden.no oppdateres ukentlig: • debatt om Samtiden-artikler i andre medier • artikler publisert bare på nettet leder Friheten og valgene ean-Paul Sartre fyller hundre år,» het det i relsen som resultatet av ens egne, selvstendi- «J en noe misvisende tittel i en norsk ukeavis ge valg, og å motstå fristelsen til å skrive nylig. Det er 25 år siden Sartre døde og ble ansvar og skyld over på krefter og personer fulgt til graven på Montparnasse-kirkegården utenfor ens egen kontroll. Hvis man påkaller i Paris av 50 000 tilhengere. tvingende omstendigheter og prøver å fra- Men joda, han ville såvisst ha fylt hundre skrive seg sin egen frihet, lever man i selvbe- hvis han hadde levd til 21. juni i år. Jubileet drag. frembrakte en strøm av artikler, bøker, utstil- Skulle ikke dette være en svært aktuell linger og andre markeringer. Hva kan vi si filosofi også i dag, i en tid preget av nye kol- om Sartres aktualitet og hva som står igjen av lektivistiske krefter som skaper nye former Sartre i dag? for ufrihet? Sartres tenkning er også en fri- Han er fremdeles ikonet på en engasjert gjøringsfilosofi. intellektuell, men han er også baksiden av det samme bildet, han legemliggjør de intellektu- åvirket av Sartre er det dessuten mulig elles fascinasjon for ytterliggående politikk. å anlegge et eksistensfilosofisk per- Sartre støttet jo tidvis venstreekstreme poli- P spektiv på f.eks. homofili – hvordan tiske posisjoner. «blir» man homofil, hvordan tilegner man En fortsatt aktuell filosofisk kjerne hos seg en slik orientering? Jeg har aldri hatt Sartre, er den som finnes i møtet mellom interesse for medisinsk og naturvitenskapelig marxistisk tenkning og en frihetsorientert forskning som prøver å finne biokjemiske, ekstensialisme, mellom trykket fra tunge nevrologiske eller andre «forklaringer» på strukturer og den menneskelige friheten. For homofili. Jeg har også alltid vært desinteres- det er en tenkning som bekrefter menneskets sert i den organiserte homobevegelsens orto- frihet og ansvar midt oppe i alt det blir utsatt doksi, hvis eneste gangbare standpunkt er at for av press og påvirkning i konkrete situa- homofili er en «medfødt legning». sjoner. Det strider mot min intuisjon å se homofi- Denne individtenkningen må selvsagt li som medfødt, som «vesen». I stedet kan vi ikke forveksles med en nyliberalistisk tids se denne livsstilen eller orienteringen som «ja» til en markedstilpasset, motestyrt frihet resultatet av frie valg. Ikke ett identifiserbart for den enkelte – som vil gjøre alle unike på valg som potensielt kan endres, men en vel- den samme måten. Den virkelig frihetsfoku- dig lang rekke valg, små og store, bevisste og serte tenkningen resulterer derimot i det ubevisste, over meget lang tid fra tidlig barn- «nei» som enkeltmennesker alltid må si i dom av og oppover i tenårene. Det dreier seg møte med dogmatiske og autoritære beve- om valg både i enkle og mer kompliserte situ- gelser i kultur og samfunn. asjoner, som til slutt gir personen en viss sen- Hos Sartre finnes, for å forenkle, den filo- sibilitet, en spesiell identifisering, en måte å sofiske grunnposisjon som består i hele tiden tenke på, en måte å betrakte verden og tilvæ- å bekrefte ens egen frihet, å se livet og tilvæ- relsen på. samtiden 3 2005 5 Denne posisjonen er et eksempel på valg fra 1970-tallet av, først for Salvador Allendes av det Sartre kaller «et grunnleggende pro- sosialistiske styre, deretter mot militærdikta- sjekt», som skjer på det ureflekterte eller før- turet. Den eneste malurt i begeret for Dorf- refleksive plan. man er at Sartre identifiserte seg med «eks- treme maoistiske posisjoner». jennom Sartre ble eksistensialisme et synonym for individets ansvar for gså Bernard-Henri Lévy har vært G å dyrke sin egen frihet. Som det opptatt av Sartre som en intellektu- heter i Eksistensialisme er humanisme fra O ell på politisk villspor. Etter et 1946: «(…) menneskets skjebne er i mennes- besøk i Sovjetunionen i 1954 erklærte Sartre ket selv (…) det finnes ikke annet håp enn i at befolkningen der hadde full frihet til å handlingen.» Gjennom sine handlinger og kritisere sitt samfunn, og i 1974 besøkte han sin eksistens bestemmer mennesket profilen terroristen Andreas Baader i Stammheim- på sitt liv og det man så måtte etablere av fengselet. Sartre legemliggjør de intellektuel- essens eller vesen. les tendens til å slikke diktatorens støvler, Men mennesket er selvsagt ikke fritt til sier Lévy.– Så hvordan kan vi hylle Jean-Paul hva som helst, det befinner seg alltid i en viss Sartre når han er en av de intellektuelle som situasjon som det må forholde seg til og blir har begått de største feilene? spør han. begrenset av. Frihet oppstår når man tar situ- Fordi, som Dag Østerberg skriver,«Sartres asjonene innover seg og er i dem, som Nor- filosofi er ett lødig alternativ til de her- ges fremste Sartre-kjenner, Dag Østerberg, skende oppfatninger innen samfunnsliv og sier det. politikk.»• Dette er den situerte frihet. Vi skaper ikke vår verden, men velger vårt forhold til den, Kilder ved at vi vedstår oss våre valg, våre prosjek- ter og bekrefter andres frihet i tillegg til vår Jonas Brække: «Siste tango for Sartre», Dagsavisen egen. 19.6.05. Ariel Dorfman: «Adieu to a Philosopher», Los Angeles Er Sartres filosofi blitt gammeldags i dag? Times, ukjent dato, finnes på www.sartre.org/arti- Franske skoleelever og studenter trenger cles. visst knapt lese Sartre lenger, og han er ikke Ingunn Haraldsen: «Eksistensialisme på museum», Mor- noe hett navn på filosofiinstituttet ved Sor- genbladet 18.3.05. bonne-universitetet i Paris. Ja, det har vært et Guri Kulås: «Kva står att av Sartre?», Klassekampen nødvendig karrieregrep for mange stigende 21.6.05. akademiske stjerner i Frankrike å begå Scott McLemee: «A new generation of scholars explores the philosophy and politics of the founder of exi- fadermord og fastslå at Sartre er historie. stentialism», The Chronicle of Higher Education, Men, som Peter Sloterdijk har skrevet: En 21.11.03. tenker må bli gammeldags før han kan få sin Alan Riding: «Remembering Sartre as an ‘ethical com- renessanse. pass’», International Herald Tribune 3.5.05. For akademiske moter er én sak, Sartres Dag Østerberg: «Sartre om ufrihet og frihet», Klasse- aktualitet er en annen, som filosof og som kampen 21.6.05. «universell intellektuell». Et eksempel på hans innflytelse: For den latinamerikanske forfatteren og forskeren Ariel Dorfman ble Sartres bruk av filosofi, Knut Olav Åmås teori og skjønnlitteratur for politiske formål REDAKTØR en inspirasjon for hans eget politiske arbeid Martin Gaarder - Jeg er Gina – Det finnes ikke penger å tjene på gata nå, på grunn av sommerferien. Men- nene som vanligvis kjøper sex av oss, har dratt på ferie med familiene sine. Faen heller! Hva skal jeg gjøre? Gina tenner en røyk, lener seg tilbake i bilse- med å leve opp til. Og nå har det kommet opp tet og sukker: «What a life!» Igjen klager hun noe i tillegg, som gjør at behovet hennes for over det evige jaget etter penger, som styrer penger er ekstra prekært. Det står om hele livet hennes.«Jeg gleder meg til den dagen jeg framtiden hennes. ikke har pengepresset hengende over meg Gjennom kontakten med Gina og hennes lenger. Da skal jeg vise hva denne jenta egent- afrikanske prostitusjonsmiljø i Oslo, har jeg lig er god for.» lært at i hennes verden sier man aldri at for- Siden Gina dro til Europa for å prostituere retningene går bra. For å øke giverviljen fra seg sommeren 2004, har familien hjemme i alle tenkelige hold, og dempe pengekravet fra Nigeria blitt vant til en jevn pengestrøm fra halliken, tegner jentene hele tiden et håpløst henne. En forventning Gina sliter mer og mer bilde av situasjonen sin, uansett hvor mye Prostitusjon er tema for tre artikler i denne utgaven av Samtiden. Det finnes ingen enkel tilnærming til eller for- klaring på fenomenet prostitusjon, og derfor ingen enkle løsninger. Tre artikler forteller tre historier som fra hver sin vinkel utfordrer vår forståelse av den flertydige praksisen prostitusjon er. Martin Gaarder forteller historien til en nigeriansk prostituert i Oslo: «Gina er et trafficking-offer, men på helt andre måter enn vi kjenner fra mediene, med kyniske mannlige menneskehandlere, som tvinger og torturerer.» Willy Pedersen og Camilla Larsen tar for seg et tabu i prostitusjonsforskningen: menn som selger sex til menn – og liker det. Wenche Mühleisen spør om den prostituerte kan være en feminist i eksil, og behandler to hovedposisjoner i forståelsen av prostitusjon, den radikalfeministiske og den postmoderne/postkoloniale. samtiden 3 2005 7 penger som ruller inn. Da hun kom til Norge fått med seg at TV2-nyhetene i en reportasje i oktober 2004, kunne hun sope inn rundt påsto at de afrikanske jentene gikk så lavt ned 8000 kroner på en god dag, fortalte hun meg i pris at alle andre prostituerte ble skviset ut en gang.

Load more