Frå Undset Til Uri: Kva Les Elevane På Vg3?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Frå Undset til Uri: Kva les elevane på vg3? Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister Guro Stordrange Masteroppgåve i norskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2019 II Frå Undset til Uri: Kva les elevane på vg3? Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister Masteroppgåve i norskdidaktikk Guro Stordrange III © Guro Stordrange 2019 Frå Undset til Uri: Kva les elevane på vg3? – Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister Guro Stordrange http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne studien forsøker å belyse tekstutval i vidaregåande skule ved å fokusere på kva slags tekstar eit utval norsklærarar oppgjev å ha brukt i si undervisning. Med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006 vart lister over anbefalt lesne forfattarar fjerna frå læreplanen i norsk, og det vart då opp til den enkelte lærar å utføre tekstutval – eit prinsipp som vidareførast i fagfornyinga 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2015-2016, s. 44; Vinje, 2005, s. 73). Kunnskapsløftet la også opp til ei jamstilling av skjønnlitteratur og sakprosa, ei jamstilling fleire hevdar har ført til at skjønnlitteraturen har fått si stilling i norskfaget svekka. Det er mangel på studiar som kan vise kva slags utfall innføringa av Kunnskapsløftet har fått for lesing og tekstutval i skulen (Steinfeld & Ullström, 2012, s. 237-239; Aamotsbakken, 2017, s. 75). For å belyse dette, ynskte eg å sjå kva som kjenneteiknar tekstane norsklærarane oppgjev å ha brukt. Problemstillinga for denne studien har difor vore: Kva slags tekstar oppgjev lærarar å ha brukt i si norskundervisning og kva kjenneteiknar desse tekstane? Datamaterialet består av 142 leselister. Desse leselistene, også kalla fagrapportar, inneheld oversikt over teksttitlar norsklærarar i til saman 142 ulike klasserom spreidd utover Noregs land oppgjev å ha lese med sine respektive klasser. Totalt består leselistene av til saman 5095 teksttitlar. 1152 av desse er unike, noko som seier oss at fleire teksttitlar er felles for fleire leselister. På bakgrunn av ei kvalitativ innhaldsanalyse av datamaterialet er eit av hovudfunna i studien at ei nokså stor mengd av oppførte tekstar er lesne som utdrag. Utdragsbruken viser seg å vere spesielt dominerande ved lesing av lengre tekstar. Studiens andre hovudfunn er at lærarar oppgjev å ha brukt eit vidt spekter av tekstar, der visse enkelttekstar og tidsperiodar er så hyppig oppført at ein kan seie at desse tekstane i praksis er med på å oppretthalde ein skjult kanon i skulen. Det tredje hovudfunnet er at tekstane lærarane fører opp i leselistene i all hovudsak er skrivne av norske menn. Representasjonen av kvinnelege forfattarar aukar i takt med at tekstane har nyare utgjevingsår, men skilnaden mellom kjønna er framleis til stades inn mot samtida. Vidare viser analysane ei tydeleg skeivfordeling mellom oppførte skjønnlitterære tekstar og sakprosatekstar. 86 prosent av det totale talet på oppførte tekstar er skjønnlitteratur, medan 13 prosent er sakprosa. V VI Forord Å skrive denne masteroppgåva har vore det mest morosame eg har gjort på Blindern. No er det over, noko eg synest er leit. Eg vil bruke dette forordet på å takke alle dei som har vore viktige for meg for at dette prosjektet, som har vore med meg sidan starten av 2018, no er i mål. Aller fyrst vil eg takke rettleiaren min, Marte Blikstad-Balas. Frå eg pirka deg på skuldra og la fram mine tankar for denne masteroppgåva i forelesing ein gong tidleg i 2018 har du vore engasjert, noko som igjen har motivert meg. Takk for kyndig rettleiing, tett oppfølging og gode råd. Takk for at du også fekk meg i kontakt med medrettleiaren min Ida Lodding Gabrielsen. Takk til deg, Ida, for litteraturtips og konstruktive tilbakemeldingar. Eg vil også takke alle lærarane som har tatt seg tid til å delta i prosjektet ved å svare på min førespurnad. Takk til tidlegare praksisrettleiar Grete for interessante samtaler om tekstutval i skulen. Takk til avdelingsingeniør Bjørn Sverre Gulheim på ILS´videolabb for teknisk støtte i arbeidet med å få oversikt over eit stort datamateriale. Takk til Torill Steinfeld og Bente Aamotsbakken for litteraturtips. Takk til dei som står meg nær og som har heldt ut med Excel-skravling, og vorte oppdatert på nyare forsking innanfor norskdidaktikkfeltet utan å kanskje ha spesiell interesse for det: vener, søsken, mamma og pappa. Spesielt takk til Ole for hjelp til å løyse tilsynelatande uløyselege Excel-problem saman med meg. Takk til Ingvild og Line for nøysam korrekturlesing. Tusen takk til ”Lunsjgruppa 11:30” for dei alt for lange og morosame lunsjpausane (å le til du grin er livets medisin). Mange fine år på Blindern er snart tilbakelagt. Dyktige undervisarar, praksisrettleiarar og medstudentar på Lektorprogrammet har vore med på å gjere åra her på UiO til dei beste åra i livet så langt. Nå er eg klar for å tre ut av lesesalen, og inn i klasserommet. Takk for no Blindern, plutseleg sjåast me att! God lesing! Oslo, mai 2019 Guro Stordrange VII VIII Innhaldsliste 1 Introduksjon.........................................................................................................................1 1.1 Bakgrunn for val av tema ................................................................................................. 2 1.2 Problemstilling ................................................................................................................. 3 1.3 Avgrensing og omgrepsavklaring .................................................................................... 3 1.3.1 Tekst .......................................................................................................................... 3 1.3.2 Skjønnlitteratur og sakprosa ..................................................................................... 4 1.4 Oppgåva si oppbygging ................................................................................................... 5 2 Teori og tidlegare forsking .............................................................................................. 7 2.1 Kanon ............................................................................................................................... 7 2.1.1 Kanonomgrepet ......................................................................................................... 7 2.1.2 Representasjon og felles referanserammer ............................................................... 9 2.2 Makt og kvalitet.............................................................................................................. 11 2.3 Skulens kanon................................................................................................................. 12 2.3.1 Skulens kanon i møte med den generelle kanon ..................................................... 12 2.4 Kanon i styringsdokumenta............................................................................................ 14 2.4.1 Felles referanserammer i 1990-åra.......................................................................... 14 2.4.2 Skjult kanon ............................................................................................................ 15 2.5 Tidlegare forsking .......................................................................................................... 16 2.5.1 Forsking på bruk av lærebøker ............................................................................... 17 2.5.2 Lesing av høvesvis utdrag og heile tekstar ............................................................. 18 2.5.3 Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa ................................................................... 20 2.5.4 Kva er skulens kanon? ............................................................................................ 21 2.6 Samanfatning av kapitlet................................................................................................ 23 3 Metode ............................................................................................................................. 27 3.1 Metodisk tilnærming ...................................................................................................... 27 3.2 Utvalsprosedyre ............................................................................................................. 28 3.2.1 Eit bekvemmeleg utval ........................................................................................... 28 3.2.2 Innsamlingsprosess ................................................................................................. 30 3.3 Data og analyse ............................................................................................................. 30 3.3.1 Kvalitativ innhaldsanalyse ...................................................................................... 30 3.4 Kvalitet i forsking ........................................................................................................... 33 3.4.1 Validitet................................................................................................................... 33 3.4.2 Reliabilitet ............................................................................................................... 38 3.4.3 Etiske betraktningar ................................................................................................ 40 4 Resultat og analyse ......................................................................................................... 41