á Redaktør: Anne-Lise Thomassen Ilhistrasjonar: Foto frå Aalesunds Museum Gratisk form: Eva Christin Laska Trykk: Fakh Fargetrykk
Diderhatil g 1920. op2d.°1,rhannes Sponland
und, INNLEIING INNHALD
Norsk kulturrådhar somhovudoppgåveåstimuleredet Kultur på stedet! 5 profesjonellekunstlivet,styrkjekulturvernetog gjerekunst- og Et foranskutt lyn 7 kulturverdiartilgjengelegeforsåmangesom mogleg. Disponeringa av kulturfondet 9 KulturrådetforvaltarNorskkulturfond,er eit rådgivandeorgan Fotografisk kulturarv i fare 11 for stateni kulturspørsmålogskalta initiativtil nyekulturtiltak. Litteratur og tidsskrift 12 Musikk 16 Norsk kulturfond er ein del avstatskassaogskalbrukasttil kunst Biletkunst og kunsthandverk 20 og kulturvern.Kulturrådetfordelermidlanei Kulturfondetdelspå Kulturvern grunnlagavdei rundt 2 000 søknadenesom kjeminn kvartår,dels Barne- og ungdomskultur 27 på områdeder rådetsjølvmeinerdet er behovfor innsats. Arkitektur og omgivnader 31 Kulturbygg 34 MedlemmeneavKulturrådeter oppnemndeavregjeringaog Kultur og medium 36 Stortinget.Rådetbestårhovudsaklegavrepresentantarfornorsk Kultur og helse 38 kunst- og kulturlivog gir profesjonellekunstnararhøvetil å delta Scenekunst 42 aktivti kulturpolitikken.I perioden 1993-2000er det professor Andre formål 46 Jon Bingsom leierrådet. Utgreiingseiniaga 48 Publikasjonar 51 Rådetarbeidermed litteraturog tidsskrift,musikk,biletkunst og kunsthandverk,barne-og ungdomskultur,kulturvern,kultur- Administrasjonsutgifter 53 byggog scenekunst.Rådethar ogsåsatsapå prosjektinnanfor Delegerte forvaltningsoppgåver 54 kultur og næring,arkitekturog omgivnader,kulturog medium, Fråsegner 54 og kultur og helse.Kulturrådetprioritererstørreeingongstiltak Konferansar 57 og forsøksprosjektsomfellutanforordinærestøtteordningar. Prisar 58 Kontakt med andre organ 59 Kulturrådetheld til i det gamleMilitærhospitalet,einfreda Råd, urval og administrasjon 60 trebygningpå GrevWedelsplassmidt i Oslo. Liste over innkjøp og loyvingar 66 Jon Bing, leiar for Norsk kulturråd KULTUR PÅ STEDET!
Norskkulturråd understreker var 1997 spennende. ofteden egenverdisomkunst F Detor Norsk var det Kulturråd første året og kultur har i dagenssamfunn. for et nytt råcLhvor mange av Ikkeminst i «kunnskapssam- de tretten medlemmene også funnet»er det viktigå fremheve var nye. Blant de nyefinner vi kulturliveti bygdog by som en rådets nestleder Khalid Salimi, viktigdel avmiljøet.Kultur- kjent fia sitt arbeid somjour- nalist og leder av Antirasistisk rådethar storeforhåpningertil senter I april tiltrådte Ole den innsatsensom gjøresinnen- Jacob Bull som ny direktør for rammenavsatsingsområdet (i Halvclan Skards permisjon). «Kulturog helse»,hvorminst Frem til da hadde underdirek- 6n kommune frahvertfylke tør Guri Skjeldal fungert. Det deltar,og hvorde mangetiltak var derfor med nye medlemmer og prosjektet«Openscene»somet «fyr- vilkunne munne ut i en opp- nye ambisjoner rådet trådte sam- tårnsprosjekt».Idette prosjektetvil slagsbokforgodeideerog men. Det NorskeTeatretåpne sin scenefor viderevirksomhet. flerkulturelleproduksjoner,ogdermed Ett avinnsatsområdenerådetønsketå forhåpentligvisbidratil å styrkebroen Fordet er ikkenok med friskluft og styrke,vardet flerkulturelle.Under inn i institusjonerfor skapendeog vakkernatur for at man skalkunne gi ledelseavKhalidSalimier det blitt utøvendekunstneremed en mang- dem som arbeideri morgendagens arbeidetfremen strategisomvilbli foldigkulturellbakgrunn.Vi håper kunnskapssamfunn,vekstvilkår.I satt ut i livetfra 1998.Men allerede ogsåpå at dette skalåpnedørenefor lokalpolitikkenmåman leggevektpå førdettevalgteKulturdepartementet et likesammensattpublikum. at folkogsåi fritidenskalkunne ha et
ld 5 Jon Bing, leitarrfor Norsk kuItioT/id. foto: Mimsy Moller
godt og rikt liv:Kulturtilbudmå prio- Utviklingsmiljø. Vårtfirma vil Kunstog kultur er ikkeunødvendig riteres(levendeteaterkan ikkefor- engasjereengruppepå4-6 ingeni- pynt ellerløsningpå et fritidsproblem. midlesoverflernsyn,barelevende ørertil infordrende utviklings- Det er en integrertdel avutviklingeni arbeid ifirbindelse med nye meto- bilder),byensestetiskemiljømå gis derfor varslingav brann, basert samfunnetvårt- et sterkt,levendeog en bevisstutforming,helsetilbudetbli på måling av karbonoksid Vi kan sunt samfunn.I en tid da budsjetteri kvalitativtgodt osv. dessverreikke tilby spesielthøy fylkerog kommuner utfordrerkultur- lønn, men gruppen vil lokaliseresi en sørlandsbyhvor man vil kunne sektoren,er det viktigå fremheveat Personligtror jegvi alleredekan spore tilby kjøp av bolig (skipperhus) kultur ikkekan båsesinn i en sektor, denne utviklingen.Det vilikkeførst innen gangavstandfia utviklings- den er «sektorovergripende»,den an- avdelingen. Byen har et vennlig og fremstværeenkeltmenneskersom miljø, godeforhold fir frilufisliv, gårallestrivselog mulighettil opple- på egenhånd flyktertil holmereller særligseilingogfiske. Det er velseog egenutfoldelse. flell,men bedriftersomsøkerå ut- barnehagerogskolerinnen gang- Å styrkekulturener derforet forebyg- avstand Ingen trafikkproblemer, nytte mulighetenefor å danne ingen nevneverdigfirurensing. gendehelsetiltak- men selvsagtnoe grupperutenforhovedkontoret. Hurtigbåt til Osloca2 timer, lett langtmer: Det gir levendesamfunn, Tenkdereen annonseomtrent atkomstfor videre kommunikasjon engasjertemenneskerog ikkebareen til utland. Bill mrk Kultur på som denne: stedet! tryggere,men en mer spennende fremtid.
Dette lilleeksempletantyderhvasom kanværeen muligutviklingoveret par tiår.Redigergjerneeksempletså det passerfordet sted du selvvilskal utviklesog byggesegsterkere. jON BING Leiar
6 Ole Jacob Bull NORSKKULTURRÅD-ETFORANSKUTTLYN
Innenfor Kulturfondetsrammer kultulfaglig kvalitet vilviverneogvedlikeholde, Sikringog stadig av høyeregrad kunst- og av men fremforalt stimuleredet offentlig tilgjengelighet er helt skapendeog eksperimenterende. grunnleggende i alt Norsk Men likeviktiger det at det nye Kulturråd foretar seg. Det er blir formidlet,at de ulike nedfelt som prinsipper for musikkformenefinnerhensikts- arbeidet i administrasjon, fagutvalg og råc4 og er gått messigespillesteder,atikke- hver enkelt av kulturrådets institusjonell dansog drama- medarbeidere i blodet. tikk blir oppført på scenersom er i stand til å nå et størrepubli- En grunnleggendetankebak kum, at nyeog etablerteformer opprettelsenavdenne institu- innenforbilledkunstenblir sjonenvarat flereog flereskulle presentertpå dertil egnede fåopplevekunst og kultur avhøy arenaerog at leserei allealders- kvalitet.Vi kompromisserikkepå gruppermøter den nyenorske kvaliteten,selvom vi har denne litteraturenpå måtersom opp- dypt demokratiskeambisjonen levessom meningsfylt. knyttet til vårvirksomhet.Tvert imot. Uten denne forvaltningenav Kulturrådetsulikeinnkjøps-og et kvalitetsbegrep,vilvårt kulturliv støtteordningertar siktepå å og i nesteomgangvårt demokrati støttedet skapende,men ogsåå bli fattigere. formidledet mangfoldavfor- mer som kommertil uttrykk på gjøreverdifulleerfaringermed overfø- kunstensog kulturensområde. Det ringsverditil andreområderavsam- arbeidetsom pågikki 1997for å funnet. Kulturrådetvilvidereførede OleJacob Bull. dire4,to ,Vor,k kul;umul Folograf. Mimsy Moder styrkearrangørkompetanse,videre- initiativog den forsøksvirksomhet utvikleformidlingsnettverkogfinne som har pågåtti 1997, førstog fremtil nyevisnings-ogspillesteder, fremstder det dreiersegom å betone vilfortsettemed økt intensitet.En kunstensegenverdi,menogsåder sentralmålgruppei dette arbeidetvil hvor kunst og kultur inngårsom som førværebarn og unge.Økt til- midleri bestrebelsenepåå skapeet gangpå kunst- og kulturopplevelser bedresamfunn.Kulturrådetønskerå avalleslager en forutsetningfor at videreutvildesin rollesom foranskutt den oppvoksendeslektkan skaffeseg lyn i arbeidetfor høynetkvalitetog erfaringersomgjørdem i stand til å økt tilgjengelighetogønskerå bidra mestretilværelseniet samfunnsom aktivt til at det settesen fornuffig forhåpentligvisvilgi fantasienog dagsordenfor kultur-Norgemot år kombinasjonsevnen,menogsåinn- 2000. levelsesevnenenrenessanse.
I forholdtil ny teknologiserNorsk kulturråddet som sinoppgaveå re- OLEJACOBBULL presentereen humaniserendeimpuls. Direktør Vedå utforskemøtet mellommennes- ke, kunst og teknologi vilvi kunne
8 DISPONERINGA AVKULTURFONDET
HOVUDFORDELING 1997 For 1997løyvdeStortinget159,6millionarkronertil Norskkulturfond, Vedkongelegresolusjon12.02.97bleimidlanefordekepå dei ulike arbeidsområdatilKulturrådet.Endelegfordelingsynerdei endelegetala etter noko omdisponeringmellomavsetjinganeiløpet avåret. TaIet på Samla (Tal i 1000 kr) Avsetjing 1996 Avsetjing 1997 Område søknader søknadssum Litteratur Andre Formål 148 35 924 373 Innkjspsordningane 63 000 64 650 Arkitekturog omgivnader 61 20 552 454 - vaksne (20 300) (30 000) Barne-og ungdomskultur 99 10 078 015 barn (20 900) (21 000) Biletkunstog kunsthandverk 356 34 125650 Tidsskrift 2 300 2 300 Friesceniskegrupper 405 158497 993 Musikk 8 000 8 000 Kulturog helse 10 2 025 000 Biletkunst/kunsthandverk 8 700 8 700 Kulturog medium 4 1 290 000 Kulturvern 12 100 12 100 Kulturog næring 4 700 000 Barnog ungdom 7 500 7 650 Kukurbygg 40 30 614 040 Kulturbygg 8 800 8 800 Kukurvern 257 83 764 688 Kultur og næring 2 000 Litteratur 295 12 436 725 Arkitekturog omgivnader 2 500 2 500 Musikk 350 40 000 000 Kulturog medium 1 000 1000 Scenekunst 208 24 578 607 Kulturog helse 4 000 4 000 Tidsskrift 69 3 991 732 Scenekunst SUM 2306 464 879 277 frie sceniskegrupper 18 300 20 100 - andretiltakscenekunst 3 300 3 505 Andreformål 10 668 14 139 Utvalout reiinr 2 200 2 203 Administras'on 5 100 * Post 11 frå 1997 SUM 159468 159647 9 á FOTOGRAFISKKULTURARVI FARE
Norsk kulturråd har dei siste 25 åra vore ei viktig drivkraft i arbeidet for å ta vare på norske fotografi. I perioden 1993-96 blei det løyvd i alt kr 537 000 til eit prosjekt for å kartleggje, tilstandsvurdere og kome med framlegg til betringar av forholda i norske fotosamlingar. Prosjektet har vore ei direkte oppfølging av dei tiltaka som blei føreslått i Kulturrådet sin verneplan for fotografi frå 1992. Hovudrapporten frå Fotokonserveringsprosjektet blei ferdig i 1997 og indikerer at så mykje som ein tredjepart av den norske fotografiske kulturarven står i fare for å gå tapt for ettertida, først og fremst på grunn av utilfredsstillande oppbevaringstilhøve.
Ein reknar med at det i dag blir oppbevart i overkant av 40 millionar historiske fotografi i offendege og private fotosamlingar i Noreg. Dette materialet representerer ein særs verdfull visuell dokumentasjon av urviklinga i det norske samfunnet og livet og historia til folket vårt frå fotoapparatet kom i 1840-åra og fram til i dag. Som ein konsekvens av dei urovekkjande resultata frå det nemnde prosjektet og med tanke på oppfølging av tiltaka som er føreslått i hovudrapporten, har Kulturrådet vedteke å opprette ei arbeidsgruppe for fotobevaring.
Kulturrådet har valt å sette fokus på nettopp fotobevaringsproblematikken i denne års- rneldinga. Vi rettar ein takk til Aalesunds Museum/Fylkesfotoarkivet i Møre & Romsdal, som har stått for både urval og utlån av det eldre fotografiske materialet som er nytta. LITTERATUROGTIDSSKRIFT
Førebels er det lite som tyder på ein unge syner kor viktig det offendege en- nedgang i talet på skjønnlitterære ut- gasjementet er når det gjeld å utvikle givingar. Som i 1996 har rådet mot- ein eigen litterær sjanger med norske teke meir enn 280 påmeldingar til originalutgivingar. Norsk kulturråd har vaksenbokordninga, medan talet på i fleire år søkt om å f ei tilsvarande påmelde titlar til barne- og ungdoms- separat ordning for omsett skjønnlitte- 1997 blei eit turbulent år for bok- bokordninga har auka noko. Endeleg ratur for barn og unge for at forlaga bransjen. Dei store bokhandlar- titteltal kjem til å liggjeføre når anke- skal satse meir på slike bøker. kjedene og eit par forlag utanfor Den nemndene har avslutta arbeidet sitt. Internasjonaliseringa av samfunnet må norske Forleggerforening freista å For å halde kostnadene så låge som Ogkunne vise seg i boktilbodet til desse erobre nye marknader og opne for nye mogleg blei det henta inn nye pris- aldersgruppene. salskanalar. Bransjeavtalen for bok- tilbod på distribusjonen av kultur- omsetning blei oppsagd av forleg- fondbøkene. Ved årsskiftet 1997-98 «DEN NORSKE BILETBOKA» gjarane i mai, og dei to partane har har A/L Biblioteksentralen oppdraget Dette var tittelen på ei utgreiing som eitt år på seg til å bli samde om mel- med å setje i stand og sende ut både oppdragseininga BRODD ved Høg- lom anna skuleboksalet og faste bok- dei norske og dei omsette bøkene. skolen i Oslo, Avdeling for bibliotek- prisar. Norsk kulturråd har delteke i fag, gjorde for Norsk kulturråd i 1996- fleire møte med avtalepartane for å bli Innkjøp av faglitteratur for barn og 97. Referansegruppa, fagutvalet for lit- orientert om siniasjonen, og vil halde unge heldt fram i 1997, og også dette teratur i rådet og dei involverte partane kontakten for å sjå om vilkåra for bok- året blei det endelege titteltalet 21. arbeidde mykje med korleis ein kan gi utgivingar vil endre seg i samband Ordninga har funne si form, og vur- den norske biletboka betre vilkår i med dei omstruktureringane som går dering av søknadene går greitt. Det konkurranse med andre medium som føre seg. aukande talet på fagbøker for barn og nyttar bilete som ein viktig ingrediens. LITTERATUROGTIDSSKRIFT
Andreas ErtresvJg(d. 1928), eller «Storvågen, som han vart bonde ogbygningsman)afrd Haram kommune pi Sunnnuw. Bildet er tatt kring 1925. Fotogmf Ukjent • lagarnkir: FylkesFOTOarkivet
På bakgrunn av utgreiinga og høy- neserieopera «Blob!»skapt (libretto og ringsrunden vedtok rådet å leggje om teikning/scenografi v/Steffen Kverne- produksjonsstøtta til biletbøker, og land, komposisjon v/Ole Henrik Moe som ei prøveordning i tre år å opne jr). Operaen og utstillinga vandra i dei for innkjøp av biletbøker utan nyskri- nordiske landa og var ein del av den ven tekst. Samstundes blei rapporten store litteratursatsinga i Tyskland om send til Kulturdepartementet med eit hausten. Kvaliteten på norske seriar ønske om at det blir oppretta ei sær- held no internasjonalt nivå, og også skild innkjøpsordning for ny norsk il- norske dagsavisersyner interesse for å lustrasjonskunst for barn, unge og trykkje dei, anten som daglege striper, vaksne. Vi vil kome attende i mel- seriar i helgevedleggeller som følje- dinga for 1998 med ei vurdering av tongar som går i kortare periodar. Sjølv korleis dei nye prøveordningane har om rådet ikkje gir direkte tilskott til verka. avisseriane,er nok utviklinga her eit resultat av at serieskaparane har fått be- «BLOB!» tre arbeidsvilkår dei siste åra. Rådet har I samband med den nordiske teiknese- hatt som mål å skape meir publisitet rieutstillinga «Serinord»,som blei vist rundt og større etterspurnad etter nor- under den internasjonale teikneserie- ske seriar,og det målet må langt på veg festivalen i Angouleme i Frankrike i ja- kunne seiast å vere nådd. nuar 1997, blei også verdas første teik- LITTERATUROGTIDSSKRIFT
ne nå ut til heile landet. Med tilskott støtteordninga generelt, og dei gjorde difor frå Statens bibliotektilsyn og Norsk ikkje nokon store endringar i fordelinga av kulturråd har prosjektansvarleg Aud støtta i 1997 samanlikna med praksis frå Nordgarden Grimstad hausten 1997 tidlegare år. reist rundt i halve landet og kåsert om LITTERATUR PÅ NETTET og presentert dei nye prosabøkene. Ho Kulturtidsskriftmiljøet verkar stabilt, og det er Norsk kulturråd fekk i 1997 dei første er leiar for Kulturrådet sitt vurderings- verken stort fråfall av gamle, eller særleg til- søknadene om støtte til forsøk med å utval for prosalitteratur (innkjøpsord- vekst av nye tidsskrift. Tidsskrifta slit med dår- presentere litteratur via Internett. Til ninga for vaksne). Tilbodet er gratis og leg økonomi og stor økonomisk eigeninnsats. no er det berre Bergen offentlegebiblio- gjeld eit allment publikum, men ting- Det er også eit stort gap mellom det tidsskrifta tek, i samarbeid med Norsk Forfattar- ingane må gå gjennom det lokale fol- søkjer om, og det beløpet Kukurrådet kan sentrum Vestlandet, som har utforma kebiblioteket. På heimesida til løyve. eit prosjekt der forfattarar med biblio- Fredrikstad kommune på Internett grafi og tekst-smaksprøver blir presen- finst informasjon om prosjektet. I slutten av 1997 tok tidsskriftgruppa for seg terte på nettet. Biblioteket har lagt stor retningslinjene for støtteordninga og reviderte vekt på eit visuelt og arkitektonisk TIDSSKRIFT desse. Det skal no vere klarare kva tidsskrift godt utforma nettbibliotek, som skal Fordelinga av tidsskriftstøtta har vore som kan ta mot støtte innanfor ordninga, og kunne tene lesarar over heile landet. gjennomført etter vanleg etablert kva tidsskrift som fell utanfor. Endringa tek til praksis. å gjelde frå 1998. Rådet vedtok i 1997 å redu- Fredrikstad bibliotek og kommune sere innkjøpsstøtta frå kjøp av 200 til 100 års- tok i 1997 initiativ til eit prosjekt med Nye medlemmer i Tidsskriftutvalet abonnement, som skal spreiast som smaksprø- litteraturformidling i nærmiljøet, men ønskte å bruke det første arbeidsåret ver til potensielle faste abonnentar. ønskte Ogat dette tilbodet skulle kun- sitt til å setje seg inn i tidsskrifta og LITTERATUROGTIDSSKRIFT
Året i tal litteratur Året i tai —tidsskrift
Avsetjing 1997 kr 64 650 000 Avseing 1997 kr 2 300 000 (endeleg fordeling kr 64 465 657) (1996 kr 2 300 000) (endeleg fordeling 1996 kr 63 807 884) Talpå søknader 69 Talpå søknader 295 (1996 89) (1996 265) Samla søknadssum kr 3 991 732 Samla søknadssum kr 12 436 725 (1996 kr 6 379 746) (1996 kr 14 879 000) Sjå elleslisteoverløyvingarbak i årsmeldinga. Midlane blei nytta slik
Innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur for vaksne kr 30 000 000 Innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge kr 21 000 000 Innkjøpsordninga for omsett skjønnlitteratur kr 4 000 000 Innkjøpsordninga for ny norsk faglitteratur for barn og unge kr 3 300 000
Kunstnarleg illustrerte barnebøker - kr 800 000 Teikneseriar kr 650 000 Andre tiltak barnelitteratur kr 900 000 Klassikarstøtte kr 600 000 Nynorsk litteratur kr 1 350 000 Omsetjarbonus kr 450 000 Andre litteraturtiltak kr 1 600 000 Til saman kr 64 650 000
Sjå elleslisteoverløyvingaroginnkjøp bak i årsmeldinga. MUSIKK
Kulturrådetfinansiererårlegei mengd det musikkpolitiskeproblemetvi har tingingsverk,ogeropptekeavat fiest sålengevi manglareiensemblestøtte- moglegfårhøyreverkasomblir kom- ordning. ponerte.Forå sikregjenbrukavsam- tidsmusikkenhar Kulturrådetstøtta OSLO SINFONIETTA ensemblesomhar nyeverkpå reperto- Evalueringaavensembletsiverksemd aret,og somønskjerå utvikleden lågførevåren 1997,og varsværtposi- kunstnariskeprofilenog kvalitetensin. tiv.Ho konkluderermed at Oslo Norskkulturrådshovudmålfor Sinfoniettaer akta someit ensemble musikkområdeter å støtteden MUSIKKENSEMBLE på høgt profesjoneltinternasjonalt «skapande»delenavnorskmusilddiv, I 1997 har Kulturrådetetablertei nivå.Ensembleter det einastei Noreg og veremed på å verneden norske støtteordningfor musikkensemble vedsidaav BIT20 ensembleti Bergen, musikkarvenog gjerehan tilgjengeleg. som har synteit potensialfor drift på somdekkjereit avdeiviktigasteom- Kulturrådetskalstimuleretil kvalitet høgt kunstnarisknivå,på samemåte rådainnanforkunstmusikki vårt og utviklinggjennomå støtteprosjekt somordningafor friesceniskegrup- hundreår,sinfonietta-repertoaret,i og enkelttiltaksom er fagkg forankra, per.Erfaringamedsøknadsrundeni mellomklassemellomkammer-og og som er nyskapandeinnanforsin år synteat 1 millionkronervaraltfor orkestermusikk.Med bakgrunni dette sjanger. lite,jamvelfor ei prøveordning. løyvdeKulturrådetkr 650 000 til eit Kulturrådethar diforsett av2 millio- fjerdeår avetableringsperioden Når forsøksprosjektog enkelttiltak nar kronertil prøveordningafor 1998. (1998). blirvurderte,blir det spesieltsett på Ein slikaukevilsendeeit viktigsignal fieirkulturelletiltakog formidlings- til løyvandestyresmakterom at tiltakfor barn og unge. Kulturrådetprioritererhøgt å løyse MUSIKK
SlÅTTAR FOR VANLEG FELE sommaren 1997, blei det gjort greie Norsk folkemusikksamling sitt arbeid for målsetjingane og ambisjonane for med prosjektet «Slåtter for vanlig prosjektet, og dei manglar ved fele»,som dekkjer dei eldste slåtte- prosjektorganiseringa som har prega typane i heile flatfeleområdet i Noreg, resultatet av prøveprosjektet. er avslutta ved utgangen av 1997. Det er planlagt sju bokutgivingar i denne Med bakgrunn i konklusjonane i serien. Band 1, 2 og 3, som omfattar rapporten reknar Kulturrådet Musikk- Oppland (2 band) og Sogn og dilla-prosjektet som avslutta. Dei mid- Fjordane, er komne ut. Band 4, 5 og 6 lane som er att av avsetjinga til prøve- for områda Hedmark, Møre og prosjektet, blir omdisponerte til fono- Romsdal og Trøndelag er enno ikkje gramprosjekt for barn og unge. ferdige. Rådet har til saman løyvd kr 1 090 000 over tre år til prosjektet. ,VAR NORSKE MUSIKKHISTORIE» Det er meir enn 25 år sidan det sist
, ‹MUSIKKDILLA›, blei skrive ei samanfattande framstil- Musikkdilla-prosjektet var ei samling ling av norsk musikkhistorie. «Vår musikktiltak for barn og ungdom i norske musikkhistorie» vil bli ein samarbeid med Rikskonsertane og publikasjon på fem band. Til kvart NRK. Etter ein intern gjennomgang band vil det følgje med to CD-plater har Kulturrådet gjennomført ei med musikkdøme, som skal bli ein misjonsitemne på Eidep Norchnore1944-45. Brorne Akowlfog(dinnar ekstern evaluering av prosjektet. I «lydantalogi». Bøkene vil bli veldig Gautink fekk prøve moRkktnstrument ogposererber stoltefor fOtognifin. evalueringsrapporten som låg føre godt utstyrte med biletmateriale som Fotogrof PederHalaas • Eigar: Eide Sogelag.Arkiv: FylkesE010arkivet
M MUSIKK
Jazzsjangeren har til no blitt behandla at bruk av ny teknologi blei vurdert, svært forskjellig frå andre musikk- særleg på distribusjonssida. Som ei former på høgt nivå. orientering i saksfeltet og for å kon- kretisere problemstillingar nærare ut- Rådet løyvde kr 250 000 til arrangør- arbeidde Arvid 0. Vollsneseit arbeids- speglar historia. Kulturrådet har samla utvikling til kvar av dei fire nyetabler- notat som er nr. 7 i rådet sin notat- løyvd kr 500 000 til prosjektet over te regionale jazzsentra (til saman serie. Det låg føre ved årsskiftet 95/96. ein periode på fire år. 1 million kroner). Kulturrådet ville no 17. juni 1996 arrangerte Kulturrådet prioritere jazzsjangeren, og dessutan ein dagskonferanse om fonogram- NORSKJAZZFORUM/ kom St.prp. nr. 1 (1996-97) med på- bransjen, der forvaltninga og represen- REGIONALEJAZZSENTER legg til rådet om å sjå nærare på dei tantar for bransjen blei inviterte. Etablering av regionale jazzsenter og praktiske, økonomiske og organisa- eit nytt Norsk jazzforum har lenge toriske sidene ved å styrkje spelestader Med bakgrunn i dette og den nye vore ei viktig sak i jazzmiljøet. for jazz. Departementet tok det Og teknologiske røynda løyvde Kukurrådet har ikkje sett det som si opp i tildelingsbrevet til Kulturrådet Kulturrådet kr 200 000 til utgrelinga oppgåve å finansiere drifta av desse. for 1997. «Produksjon og distribusjon av norske fonogrammer innen smale genre». Det Kukurrådet har i si høyringsfråsegn FONOGRAMSTRATEGI faglege ansvaret for utgreiinga blei lagt til rapporten «Improvisasjon sett i Fagleg utval for kultur og medium og til Institutt for medievitskap ved system» - om etablering av Norsk musikkutvalet tilrådde overfor rådet i Universitetet i Bergen. Utgreiinga skal jazzforum stilt seg bak målsetjingane november 1994 at det blei laga ei ut- liggje føre i februar 1998. om å kome fram til tiltak som kan greiing av fonogramproduksjon og betre situasjonen for norsk jazz. distribusjon i Noreg. I det låg det Og
18 im.