Mellom Stemme Og Skrift

Mellom stemme og skrift En studie i Gunvor Hofmos versifikasjon ________________________________________________________________________ Sissel Furuseth Dr.art.-avhandling 2003 Det historisk-filosofiske fakultet Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap NTNU Trondheim Forord Fra vårt postmodernistiske ståsted skulle den norske litterære modernismen utforskes, den ukjente så vel som den kanoniserte. Dette var hovedmålsettingen med forskningsprosjektet ”Norsk litterær modernisme 1930-1960” som ble igangsatt ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU midt på 1990-tallet. Den foreliggende doktoravhandlingen om Gunvor Hofmos lyrikk springer ut av dette prosjektet. Jeg vil framfor alle takke min hovedveileder Petter Aaslestad som i sin rolle som prosjektleder viste meg tillit og støtte til å utarbeide et doktorgradsprosjekt om den kvinnelige etterkrigslyrikken. Petter har i hele prosessen vært en konstruktiv tekstleser som ikke lar kaos skygge for de sammenhenger som måtte finnes, og hans pragmatiske holdning til avhandlings- skriving har vært særlig befriende i sluttfasen av arbeidet. Jeg vil også takke de øvrige prosjektdeltakerne; de fleste av dem yter nå en beundringsverdig innsats på ulike nivåer i det norske skolesystemet. Fra kollega Sarah Paulson har jeg gjennom redaksjonelt samarbeid lært mye om blant annet akribiens verdi. Gjerne skulle jeg ha takket tidligere medstipendiat Arne Fredrik Hansen som knapt kom i gang med sin Orvil-avhandling før sykdom stanset det hele. Arne Fredriks fine egenskaper som kritisk og oppmerksom tekstleser savnes. Til stede som prosjekt- medarbeider og medleser helt siden studietiden har John Brumo vært. Som en særlig god kollega som bidrar med både faglige og praktiske råd, fortjener John en stor takk. I sluttfasen av avhandlingsarbeidet har dette innbefattet verdifull hjelp med redigering av bildestoff. Professor Eva Lilja ved Göteborgs universitet har som medveileder gjort en enestående innsats for å trene opp mitt metriske gehør. Det er ikke hun som skal klandres om denne avhandlingen kommer metrikkfaglig til kort. Eva, i ferd med å utarbeide en større svensk verslære, har presentert meg for en type faglitteratur jeg neppe ville ha funnet fram til på egen hånd, og gjennom hennes lederskap for forskernettverket Centrum för Metriska Studier har jeg hatt gleden av å knytte mange verdifulle nordiske kontakter. Jeg vil særlig takke Jörgen Larsson, Rudolf Rydstedt og Tomas Riad som har bidratt med direkte innspill til mitt avhandlingsarbeid, Mattias Hansson og Lissan Taal-Appelqvist for moralsk støtte når diskusjoner blant varmblodige metrikere har blitt i heftigste laget, samt Christian Janss, Ingrid Falkenberg og Leif Mæhle for hyggelig vertskap da vi i Oslo i høst drøftet metrikkens litteraturvitenskapelige rolle. Unni Langås og Sigrid Bø Grønstøl skal ha takk for å ha innviet meg og Gunvor Hofmo i et større internasjonalt kjønnsforskningsmiljø. Videre vil jeg gi en honnør til Ole Karlsen som ved flere anledninger har invitert meg til de årlige poesi-seminarene på Flisa, en tradisjonsrik begivenhet som er blitt et viktig insitament for norsk lyrikkforskning. Ellers har jeg i ulike faser av arbeids- prosessen satt pris på hyggelige samtaler med Irene Engelstad og Hanne Lillebo på Gyldendal forlag. En takk skal også rettes til Jan Erik Vold som helt i sluttfasen av arbeidet lot meg få innsyn i deler av Gunvor Hofmos etterlatte papirer. 5 Det historisk-filosofiske fakultet ved NTNU har muliggjort dette avhandlingsprosjektet økonomisk gjennom tildeling av et fireårig universitets- stipend. Jeg vil takke prodekanus Sissel Lie som viser et genuint engasjement for forskerutdanningen ved fakultetet, og som har latt Frederik Tygstrup bli en fast gjest ved litteraturstipendiatenes forskerutdanningsseminarer. Mang en avhandling har vokst på det. Sammen med Petter Aaslestad har Sissel Lie dessuten tatt ansvaret for et tverrfaglig skriveseminar for fakultetets stipendiater. Alle som har deltatt der, skal ha hver sin takk for nyttige faglige og tekstlige innspill. Ingvild Folkvord og Knut Andreas Grimstad fortjener en ekstra takk for at de i tillegg til å være gode tekstlesere har vært de perfekte kolleger å dele både frustrasjoner og gleder med. I fakultetsmiljøet for øvrig vil jeg takke Domhnall Mitchell og andre ansatte ved det tidligere Engelsk institutt, som lot meg presentere deler av dette prosjektet på deres forskningsseminar. Der fikk jeg mange nyttige tilbakemeldinger fra en språkkultur hvor metrikk har hatt en mer selvsagt posisjon enn i den norske. Ellers vil jeg takke Magnar Breivik for kjærkomne presiseringer av musikkteoretiske begreper. Jørn Almberg skal ha en særlig takk for å ha sørget for å få Gunvor Hofmos stemme digitalisert og dermed ha åpnet opp for en annen type ’tekstanalyse’ enn det litteraturviteren er vant til å arbeide med. Ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, som i ti år har vært mitt faglige tilholdssted, har jeg følt en god kollegial trygghet for å gå inn i ulike typer arbeidsoppgaver. Takk til seksjonen ’nordisk litteratur’ for nødvendige avbrekk fra avhandlingsskrivingen gjennom undervisnings- og planleggingsarbeid. Instituttleder Frode Helland skal ha en spesiell takk fordi han vet å skape et godt arbeidsmiljø for sine stipendiater og unge medarbeidere. Takk til Britt Andersen for inspirerende samtaler om den elegiske Hofmo, til Knut Ove Eliassen for nyttige avklaringer om Derrida, og til Yngve Sandhei Jacobsen som kommer med sine faglige innsigelser alltid like høflig og diskret. Kristin Ribe skal ha stor takk for å ha bidratt med sine skarpe og konstruktive leseregenskaper helt i sluttfasen av arbeidet. Takk til venner for øvrig, både i og utenfor Trondheim, som har båret over med mitt eremittliv de siste månedene. Janniken Sandnesmo, som i studietiden delte raust sine musikkfaglige kunnskaper med meg, og som gjerne også tok initiativ til de viktige filosofiske samtalene, fortjener en spesiell takk. Avhandlingen ville neppe ha fått en så klar interartiell orientering om det ikke hadde vært for de ’musiske’ mennesker. Til slutt vil jeg da også takke mine foreldre Elna og Hans Olav, som uansett de mest jordnære forpliktelser alltid finner tid til og rom for musikken, mine brødre Jakob og Lars som tar et særlig ansvar for den gode stemningen, og min søster Ellen som har gitt meg noen nødvendige leksjoner i livskunst når Gunvor Hofmos tretthet har blitt for overveldende. Hva utfordringen om å bevare sitt hjerte angår, burde ikke poesi være det verste å beskjeftige seg med. Likevel fikk Einar Økland rett: ”Det var naudsynt å overvinne Gunvor Hofmos dikt”. Sissel Furuseth Trondheim mai 2003 6 Innhold FORORD............................................................................................................................ 5 INNHOLD .......................................................................................................................... 7 KAPITTEL 1. SKRIFTSTEMMEN............................................................................. 11 HOFMO OG STEMMEN ..................................................................................................... 13 HOFMO OG SKRIFTEN...................................................................................................... 16 DEKONSTRUKSJON AV FONOSENTRISMEN....................................................................... 18 DEN POST-GRAMMATOLOGISKE STEMMEN...................................................................... 20 MELLOM DET SUBJEKTIVE OG DET OBJEKTIVE ................................................................ 23 MELLOM KUNST OG LIV.................................................................................................. 26 HOFMO OG LITTERATURKRITIKKEN ................................................................................ 29 BLIKK OG ANROP: «VASEN MED RELIEFF AV DANSENDE BARN» (1951) ......................... 35 DIKT SOM HISTORIESKRIVING ......................................................................................... 43 KAPITTEL 2. VERSET HØRT OG SETT ................................................................. 46 METRIKK OG LITTERATURVITENSKAP............................................................................. 47 VERSIFIKASJON OG LITTERÆR BETYDNING ..................................................................... 51 VERSBEGREPET .............................................................................................................. 56 UT MUSICA POESIS.......................................................................................................... 58 DET FRIE VERSETS UTFORDRING AV VERSLÆREN............................................................ 62 DET METRISKE SPØKELSET ............................................................................................. 68 METRISK NYORIENTERING.............................................................................................. 73 HVA SKAL DISIPLINEN HETE?.......................................................................................... 79 HOFMO OM LYRISK FORM ............................................................................................... 80 TEKSTUTVALG................................................................................................................ 82 NOTASJONSAPPARAT ...................................................................................................... 83 KAPITTEL 3. KONTRAPUNKT................................................................................

Load more