Vår Diktning
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Coolpeace Syllabi of Disciplines
Revista Română de Studii Baltice şi Nordice / The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies, ISSN 2067-1725, Vol. 7, Issue 1 (2015): pp. 9-68 COOLPEACE SYLLABI OF DISCIPLINES Supported by a grant from Iceland, Liechtenstein and Norway Finanţat prin fonduri donate de Islanda, Liechtenstein şi Norvegia I. Course title ICELANDIC LANGUAGE II. Course structure (Number of hours per summer school session) Summer Practical Level Lecture Seminar school course year A1 9 9 2nd III. Optionality category Imposed Optional Freely chosen X IV. Supervisor Lecture Seminar Application Project Name Carmen Carmen Vioreanu Vioreanu University of University of Institution Bucharest Bucharest Faculty/ Germanic Germanic Department Languages Languages and and Literatures (Swedish Literatures Section) (Swedish Section) Scientific Ph.D. Ph.D. title Assistant Assistant Professor Position Professor Swedish Language 10 | Revista Română de Studii Baltice și Nordice/The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies 7(1) Swedish and Culture Language and Culture V. Objectives The aim of the course is to give the students the basic information about Icelandic language and to develop the students’ ability to formulate easy sentences in Icelandic, both in writing and orally. The course is structured into reading of small texts and their translation into Romanian, introduction into main grammatical features and rules, as well as exercises. VI. Course structure No. hours VI.1. Lectures Lecture 1: Alphabet. 1 Pronunciation. The Icelandic family. Personal Pronouns. The verbs vera and heita. Possessive pronouns, 1st and 2nd person. 1 Lecture 2: Numerals 1-20. Possessive pronouns 3rd person. Where are you from? What is this? The definite article, singular. -
Biblioteket Og Forskningen
Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 4 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4. juni 2008 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4.juni 2008 Redigert av Signe Brandsæter, Knut Hegna, Anita Pedersen Lørdahl og Bård Tuseth Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 © Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 ISSN 1504-9876 (trykt) ISSN 1890-3614 (online) ISBN 978-82-8037-015-0 (trykt) ISBN 978-82-8037-016-7 (online) Ansvarlig redaktør: Bente R. Andreassen Redaksjon: Jan Engh (leder) Bjørn Bandlien Per Morten Bryhn Anne-Mette Vibe Redaksjon for dette nummeret: Signe Brandsæter Anita Pedersen Lørdahl Bård Tuseth Knut Hegna Sats: LATEX ved Knut Hegna Trykk og innbinding: AIT e-dit 2008 Produsert i samarbeid med Unipub AS Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Innhold Forord................................... 5 Beguiling our sorrows: the importance of libraries to research Michael Gorman .......................... 7 Nasjonalbibliotekets forskningsprofil Vigdis Moe Skarstein ........................ 17 Plagieringsproblemet som undervisningsutfordring noen retningsgivende refleksjoner for fagreferenter Eystein Gullbekk .......................... 27 Rapport frå ein granskande fagreferent Jan Olav Gatland .......................... 43 Trondhjem, familien Horneman og historien til en boksamling fra 1750–1850-tallet Elisabeth Eide ............................ 55 “Fra gulnede avisbunker til sprø lydbånd” Nasjonalbiblioteket som kilde til norsk populærmusikk Richard Gjems ........................... 73 Vitenarkiver ved UH-institusjonene – nyttig for forskerne? Leif Longva og Ingvild Helene Torheim Isaksen ......... 81 Kunsten å anvende bibliotek i tverrfaglig sammenheng: fagreferent 3.0 og anvendt etikk Hege Charlotte Faber og Solveig Taylor .............. 95 Hva er det nasjonale i Nasjonalbiblioteket? Marianne Takle ........................... 105 Eksempelets makt. -
Gamme Årgang
Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med lem av byggekomiteer, råds medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal. -
Årsmelding 1997
á Redaktør: Anne-Lise Thomassen Ilhistrasjonar: Foto frå Aalesunds Museum Gratisk form: Eva Christin Laska Trykk: Fakh Fargetrykk Diderhatil g 1920. op2d.°1,rhannes Sponland und, INNLEIING INNHALD Norsk kulturrådhar somhovudoppgåveåstimuleredet Kultur på stedet! 5 profesjonellekunstlivet,styrkjekulturvernetog gjerekunst- og Et foranskutt lyn 7 kulturverdiartilgjengelegeforsåmangesom mogleg. Disponeringa av kulturfondet 9 KulturrådetforvaltarNorskkulturfond,er eit rådgivandeorgan Fotografisk kulturarv i fare 11 for stateni kulturspørsmålogskalta initiativtil nyekulturtiltak. Litteratur og tidsskrift 12 Musikk 16 Norsk kulturfond er ein del avstatskassaogskalbrukasttil kunst Biletkunst og kunsthandverk 20 og kulturvern.Kulturrådetfordelermidlanei Kulturfondetdelspå Kulturvern grunnlagavdei rundt 2 000 søknadenesom kjeminn kvartår,dels Barne- og ungdomskultur 27 på områdeder rådetsjølvmeinerdet er behovfor innsats. Arkitektur og omgivnader 31 Kulturbygg 34 MedlemmeneavKulturrådeter oppnemndeavregjeringaog Kultur og medium 36 Stortinget.Rådetbestårhovudsaklegavrepresentantarfornorsk Kultur og helse 38 kunst- og kulturlivog gir profesjonellekunstnararhøvetil å delta Scenekunst 42 aktivti kulturpolitikken.I perioden 1993-2000er det professor Andre formål 46 Jon Bingsom leierrådet. Utgreiingseiniaga 48 Publikasjonar 51 Rådetarbeidermed litteraturog tidsskrift,musikk,biletkunst og kunsthandverk,barne-og ungdomskultur,kulturvern,kultur- Administrasjonsutgifter 53 byggog scenekunst.Rådethar ogsåsatsapå prosjektinnanfor Delegerte forvaltningsoppgåver -
Martinson Nomadism.Pdf
due punti •• 52 © 2017, Pagina soc. coop., Bari Le avanguardie dei Paesi nordici nel contesto europeo del primo Novecento The Nordic Avant-gardes in the European Context of the Early 20th Century Atti del Convegno Internazionale di Studi Roma, 22-24 ottobre 2015 a cura di / edited by Anna Maria Segala, Paolo Marelli, Davide Finco Per informazioni sulle opere pubblicate e in programma rivolgersi a: Edizioni di Pagina via dei Mille 205 - 70126 Bari tel. e fax 080 5586585 http://www.paginasc.it e-mail: [email protected] facebook account http://www.facebook.com/edizionidipagina twitter account http://twitter.com/EdizioniPagina Le avanguardie dei Paesi nordici nel contesto europeo del primo Novecento The Nordic Avant-gardes in the European Context of the Early 20th Century Atti del Convegno Internazionale di Studi Roma, 22-24 ottobre 2015 a cura di / edited by Anna Maria Segala, Paolo Marelli, Davide Finco È vietata la riproduzione, con qualsiasi mezzo effettuata, compresa la fotocopia. Per la legge italiana la fotocopia è lecita solo per uso personale purché non danneggi l’autore. Quindi ogni fotocopia che eviti l’acquisto di un libro è illecita e minaccia la sopravvivenza di un modo di trasmettere la conoscenza. Chi fotocopia un libro, chi mette a disposizione i mezzi per fotocopiare, chi favorisce questa pratica commette un furto e opera ai danni della cultura. Finito di stampare nell’ottobre 2017 dalle Arti Grafiche Favia s.r.l. - Modugno (Bari) per conto di Pagina soc. coop. ISBN 978-88-7470-580-1 ISSN 1973-9745 Contents Anna Maria Segala, Paolo Marelli, Davide Finco Preface 9 Anna Maria Segala The Dialectic Position of the Nordic Avant-gardes 11 SECTION 1 The Precursors Björn Meidal Strindberg and 20th Century Avant-garde Drama and Theatre 25 Kari J. -
Studie Handbok
STUDIE HANDBOK 1973-7 4 MØRE �G B�M�Il!t IlI� T HIK T �HØG� K � t [ Studiehandbok 1973/74 MØRE OG ROMSDAL DISTRIKTSHØGSKOLE Aarflots Prenteverk - 6101 Volda 1973 INNHALD: Møre og Romsdal distriktshøgskole s. 5 Administrasjon s. 6 Utdanningstilbod s. 6 Opptak og søknad s. 7 Pensum, arbeidsformer, ek&amen, evaluering s. 8 Kompetanse s. 10 Kontinuerleg revisjon s. 110 Frie kurs s. 11 Andre opplysningar s. 11 Studium i Volda: Lokalhistorie s 1'3 Studium av lokalsamfunnet s. 21 Media og kommunikasjon s. 27 Norsk språk og litteratur s. 39 Tysk språk og litteratur s. 56 Velferd og organisasjon, allmenn line s. 62 Velferd og organisasjon, teologisk line s. 69 Btudium i Molde: EDB/Systemering s. 77 Matematikkstudiet s. 89 Transportfagstudiet s. 9·3 Det økonomisk/administrative studiet · s. 129 Møre og Romsdal distriktshøgskole Distriktshøgskolen vart oppretta ved stortingsvedtak '20. juni 1969. Det er ein ny, postgymnasial utdannings institusjon under utprøving. P:r;øveordninga går fram til :1. august 1974. Bakgrunnen for opprettinga av distriktshøgskolar var ·dels kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit ,ønske om å skape alternativ til dei relativt langvarige, ·tradisjonelle studia ved universitetet og høgskolar. Eit -viktig siktemål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studi ·.um. Samstundes skal ei slik utdanning i visse høve kunne ·vere eit utgangspunkt for vidaregåande studium ved ·universitet og andre høgskolar for dei som måtte ønskje ..det. Vidareutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen) opp .summerte i si innstilling nr. 3 frå 1968 føremålet med ,distriktshøgskolane slik: A kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller ,anna tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver j yrkeslivet, å kvalifisere dei som 'har gjennomført gymnas eller "anna tilsvarande utdanning for vidaregåande universi tets/høgskolestudium, å kvalifisere studentar som på førehand har byrja på ·eit universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet, å dekkje trongen for innsikt i bestemte fag, m.a . -
Pensumlister Fordypningsemner I Litteratur, Nordisk 200- Og 300-Nivå, Våren 2005
Pensumlister fordypningsemner i litteratur, nordisk 200- og 300-nivå, våren 2005 På neste side følger pensumlister for de ulike fordypningsemnene i nordisk litteratur på 200- og 300-nivå. Våren 2005 tilbys kursene Biografi og Modernistisk lyrikk. Det er også mulig å bruke emnet ISL102 – Islandsk litteratur og samfunn (og ISL101 – Islandsk språk) som emner på 200-nivå i nordisk. Emnekoder som skal brukes ved oppmelding for 200-nivå: NOLI208: Eksamensformen er semesteroppgave + muntlig eksamen NOLI209: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NB: Studenter på 200-nivå må skrive minst én semesteroppgave. Eksamen i det ene emnet må skrives på bokmål, eksamen i det andre må skrives på nynorsk. Emnekoder som skal brukes ved oppmelding for 300-nivå: NOLI308: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NOLI309: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NB: Studenter på 300-nivå må ta minst én skriftlig eksamen på motsatt målform av den målformen som skal brukes i masteroppgaven. NOLI208/209/308/309 - Biografi Fordypningsemne i nordisk litteratur våren 2005 Faglærere: Jan Inge Sørbø og Per Meldahl. Foreløpig pensumliste: 1.Teori og klassiske eksempler: Marianne Egeland: Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre, Oslo 2000. Klassisk teori/eksempler: Gresk: Aristoteles, Menander Rhetor, Xenophon, Plutarchos, Romersk: Cicero, Svetonius, -
Levende Dikt I Norsk Lyrikk
ANGELIQUE SCHANCHE LEVENDE DIKT I NORSK LYRIKK J.W.CAPPELENS FORLAG INNHOLD Edda-dikt St. Jodoks brød 42 Trymskvadet 7 Juleaftenen 45 Håvamål (utdrag) 13 Til min gyllenlakk 53 Til foråret 54 Folkeviser Liti Kari 16 Johan Sebastian Welhaven Villemann og Magnhild . 17 Sjøfuglen 56 Eg rodde meg ut 21 Nøkken 57 Å vesle Kari vår 22 Lokkende toner 58 Dyre Vå 60 Petter Dass Det tornede tre 62 Den norske dalevise (utdrag) 23 Høstsang 63 Helliget vorde dit navn Den salige 64 (utdrag) 27 Jørgen Moe Johan Herman Wessel Seterjentens søndag 65 Hundemordet 29 Ungbirken 67 Smårim: Du lille vakre Karen Back . 31 Han syntes født til bagateller 31 Ivar Aasen Han åt og drakk 31 Nordmannen 69 Dei gamle fjelli 70 Edvard Storm Til lags åt alle 71 Heimreise frå sætern 32 Her er det land 72 Kveldsalme 74 Henrik Wergeland Dalvise 33 A. O. Vinje Morgensang 36 Blåmann 75 Aftenbønn 37 Ved Rondane 76 Hunden 37 Så skal jenta have det .... 78 Sommerfuglen 38 Tytebæret 78 Renlighet eller Linerlen ... 38 Gamle mor 79 Lat-Hans (utdrag) 40 Blomen min 80 Eksamen i religion 41 Den særde 81 247 INNHOLD Henrik Ibsen Vi vil oss et land 122 Ederfuglen 82 Gøym meg, mor! 122 Vuggevise 83 Borte 83 Anders Hovden Agnes 84 Handi hans far 123 Solveigs sang 85 Forviklinger 85 Anders Vassbotn Å leva 124 Bjørnstjerne Bjørnson Haren og reven 88 Nils Collett Vogt Synnøves sang 89 Var jeg blott en gran — . 125 Morens sang 90 Frossen skog 126 Ingerid Sletten 91 Måneskinn 128 Treet 92 Vårstjernen 130 Over de høye fjelle 93 Elsk din neste 96 Øyvinds sang 96 Sigbjørn Obstfelder Olav Trygvason -
Nyheter Fra Nome Antikvariat 1
Bokormen (Der Bücherwurm). Maleri av Carl Spitzweg (1850). Nyheter fra Nome Antikvariat 1. desember 2017 www.nomeantikvariat.no Nyheter fra Nome Antikvariat Sist oppdatert 1. desember 2017 Her legger vi ut en liten katalog med nyheter ca. en gang i måneden. Det vil dreie seg om ca. 100 titler hver gang. Vi må som vanlig ta forbehold om at enkelte titler kan være solgt. Noen få av titlene i Nyheter kan tidligere ha vært lagt ut i Bokliste, men da uten pris og tilstandsbeskrivelse. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro på billigste måte. Porto kommer i tillegg. Noen ganger kan det være aktuelt med forhåndsbetaling eller oppkrav. God bokjakt! Å stryke i egen tekst er kanskje den viktigste egenskapen en forfatter kan tilegne seg. - Gunnar Staalesen Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider : Onsdag til fredag kl. 11 -16, lørdag 12-15. 2 INNHOLD Nyheter desember 2017 ........................................... s. 4 Nyheter november 2017 ........................................... s. 9 Nyheter oktober 2017 ........................................... s. 16 Nyheter september 2017 ........................................... s. 24 Nyheter august 2017 ........................................... s. 32 Nyheter juli 2017 ........................................... s. 41 Nyheter juni 2017 ........................................... s. 49 Nyheter mai 2017 ........................................... s. 55 Nyheter april 2017 ........................................... s. 61 Nyheter mars 2017 ........................................... s. 69 Nyheter februar 2017 ........................................... s. 76 Nyheter januar 2017 ......................................... s. 84 3 NYHETER desember SKJØNNLITTERATUR - NORSK SKJØNNLITTERATUR Bringsværd, Tor Åge (1976) Apachepikene farer frem over sletten; Blondt hår; Vinden, og andre tekster. Ni nye norske. 1. (Den norske bokklubben, Stabekk). 111 s. -
Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms. -
Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s. -
Eyvind Johnson Och England
Ivo Holmqvist Återhållsamhet, fundersamhet, eftertänksamhet – Eyvind Johnson och England det följande ska Eyvind Johnsons syn på England kommen- teras, det vill säga hans åsikter om det engelska och om vissa I engelsmän, framför allt en handfull författare och en politiker eller kanske rättare: en statsman. En sky av andra vittnen ska också dras in. Något ska dessutom sägas om den andra sidan av saken: om den engelska uppfattningen av Eyvind Johnson och ett par av hans romaner. Det är ett ämne som sträcker sig över drygt femtio år, med start 1922. Fyrtio år senare föreläste han vid en jubileumskongress i Göteborg för Modersmålslärarnas Förening över ämnet ’En författare i sin tid’, om en tjugotvåårings storstilade planer på en internationell publicistisk karriär.1 I början av tjugotalet planerade han och den ännu yngre Victor Vinde att ge ut en tidskrift, Le Salon Littéraire som skulle hålla – som han skrev i ett brev hem – “publiken à jour med den modernaste världsitteraturen, musiken och konsten och de nyaste tankeriktningarna.” Man tänkte sig en enkät bland samtidens skarpaste europeiska hjärnor, och en impo- nerande rad av kända författare kontaktades. Några av dem 1 Tryckt i Modersmålslärarnas Förenings Årsskrift 1962, omtryckt i Personligt politiskt estetiskt (1992). © TijdSchrift voor Skandinavistiek vol. 25 (2004), nr. 1 [ISSN: 0168-2148] 20 TijdSchrift voor Skandinavistiek svarade, och dåtidens störste dramatiker skrev ett roligt brev. Tid- skriften blev aldrig av, men Eyvind Johnson bevarade svaren från de berömdheter som han