STUDIE­ HANDBOK

1973-7 4

MØRE �G B�M�Il!t IlI� T HIK T �HØG� K � t [

Studiehandbok 1973/74

MØRE OG ROMSDAL DISTRIKTSHØGSKOLE Aarflots Prenteverk - 6101 Volda 1973 INNHALD:

Møre og Romsdal distriktshøgskole s. 5 Administrasjon s. 6 Utdanningstilbod s. 6 Opptak og søknad s. 7 Pensum, arbeidsformer, ek&amen, evaluering s. 8 Kompetanse s. 10 Kontinuerleg revisjon s. 110 Frie kurs s. 11 Andre opplysningar s. 11

Studium i Volda: Lokalhistorie s 1'3 Studium av lokalsamfunnet s. . 21 Media og kommunikasjon s. 27 Norsk språk og litteratur s. 39 Tysk språk og litteratur s. 56 Velferd og organisasjon, allmenn line s. 62 Velferd og organisasjon, teologisk line s. 69 Btudium i Molde: EDB/Systemering s. 77 Matematikkstudiet s. 89 Transportfagstudiet s. 9·3 Det økonomisk/administrative studiet · s. 129

Møre og Romsdal distriktshøgskole

Distriktshøgskolen vart oppretta ved stortingsvedtak '20. juni 1969. Det er ein ny, postgymnasial utdannings­ institusjon under utprøving. P:r;øveordninga går fram til :1. august 1974. Bakgrunnen for opprettinga av distriktshøgskolar var ·dels kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit ,ønske om å skape alternativ til dei relativt langvarige, ·tradisjonelle studia ved universitetet og høgskolar. Eit -viktig siktemål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studi­ ·.um. Samstundes skal ei slik utdanning i visse høve kunne ·vere eit utgangspunkt for vidaregåande studium ved ·universitet og andre høgskolar for dei som måtte ønskje ..det. Vidareutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen) opp­ .summerte i si innstilling nr. 3 frå 1968 føremålet med ,distriktshøgskolane slik: A kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller ,anna tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver j yrkeslivet, å kvalifisere dei som 'har gjennomført gymnas eller "anna tilsvarande utdanning for vidaregåande universi­ tets/høgskolestudium, å kvalifisere studentar som på førehand har byrja på ·eit universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet, å dekkje trongen for innsikt i bestemte fag, m.a . . estetiske fag, utan at dette heiveges tek sikte på å kva­ lifisere for yrkesliv eller vidaregåande studium, å utfylle funksjonar i samband med etterutdanning. Men den nye høgskolen har og ei distriktspolitisk målsetting og kan bli eit verkemiddel m.a. ved at han ;gir ungdom frå regionen utdanning på eller- nær heim-

5 staden, ved å gi studietilbod som tek direkte sikte på yrke i den regionen distriktshøgskolen er plassert og ved studietilbod som er tilpassa det personalbehov ein har i distrikta slik at bygdene betre blir i stand til sjølvutvikling og til å influere på samfunnsutviklinga. I Møre og Romsdal vart distriktshøgskoleundervis­ ninga sett i gang hausten 1969 i Molde og hausten 1971 i Volda. Distriktshøgskolen i Møre og Romsdal er såleis desentralisert. Bakgrunnen for dette er eit vedtak i fyl­ kestinget 4. mars 1969. I samsvar med dette vedtaket gjekk Stortinget inn for utprøving av ein desentralisert høgskole i Møre og Romsdal og gjorde samstundes ved­ tak om at Volda/Ørsta burde bli hovudsentret og admi­ nistrasjonssenteret for skolen.

Administrasjon

Møre og Romsdal distriktshøgskole har eit styre· på 7 medlemer. 3 av desse er oppnemnde etter framlegg frå fylkesutvalet, 1 etter framlegg frå lærarane og 1 frå studentane, medan Kyrkje- og undervisningsdepartemen­ tet gjer framlegg om 2, den eine frå universitet/høgskole, den andre frå fylket. Regionen er såleis sterkt represen­ tert i styret. Ved sida av styret er det oppretta eit Rådsmøte for distriktshøgskolen med 20 medlemer som kjem saman ein eller to gonger i året. Rådsmøtet skal ha represen­ tantar frå alle delar av fylket og vere eit forum for de­ batt og informasjon om distriktshøgskolen. Den daglege leiar av skolen er direktøren. Han er sam­ stundes sekretær for styret. Det er eit prinsipp at studentane skal ha valde rep­ resentantar i alle organ, utval og komitear som arbei­ der med faglege spørsmål, administrative saker og den vidare utvikling av skolen.

U !danningstilbod Volda: 1) Lokalsamfunnet - lokal planlegging - 2) Lokalhistorie

6 3) Media og kommunikasjon 4) Norsk språk og litteratur 5) Tysk språk og litteratur: 6) Velferd og organisasjon, allmenn line 7) Velferd og · organisasjon, teologisk line

Molde: 1) ØDE/Systemering ,2) Matematikk 3) Transportfagstudium 4) Økonomisk/administrativt studium \

Opptak og søknad

Studentane vert opptekne på grunnlag av studentek­ samen eller anna kvalifiserande utdanning. Med anna kvalifiserande utdanning meiner ein teoretisk opplæring eller praksis etter 9-årig grunnskole som ein finn rele­ vant og -god nok for det studiet studenten søkjer om opptak til. Søkjarar med studenteksamen blir opptekne på grunn­ lag av eksamensresultatet. Det blir gitt tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning og praksis. Det - er såleis viktig å nemne slik utdanning og praksis i søknaden og å dokumentere det ved vedlegg. Søknader om opptak blir vurderte av ein opptakskomite for kvar studieretning. Dersom det melder seg fleire søkjarar til ei line enn skolen kan ta opp, står dei .med og utan artium prinsipi­ elt likt. Opptak vil då skje slik at gruppene blir repre­ senterte i forhold til det totale antall søkjarar i dei to gruppene. bpptak direkte til 2. år kan i einskilde høve korne på tale, t.d. når søkjaren kan dokumentere at han har til­ strekkelege førkunnskapar, praksis og/eller utdanning som svarar til eller er likeverdig med pensumskrava for 1. år. Opptak til 2. året blir vurdert særskilt og kjem berre på tale når det er ledig plass og kapasitet til det. Søknad skriv ein på eige skjema som ein får ved å vende seg til skolen. Søknader til studia i Volda skal sen-

7

Pensum, arbeids[ormer, eksamen, evaluering og kompetanse

Den viktigaste skilnaden mellom tradisjonell skole­ undervisning og undervisning ved ein høgskole er at studentane ved høgskolen sjølve i langt større grad er ansvarlege for utdanninga si. For dei fleste studieretnin­ gane gjeld det at større eller mindre delar av pensum er meint til sjølvstudium, medan lærarane konsentrerer undervisninga si dels om sentrale, dels om meir spesielle emne innan studiet. Studia ved DH-skolen har normalt ei tidsramme på eitt eller to år, men det er studentane sjølve som avgjer om dei vil leggje opp studiet sitt etter denne ramma. Pensum: Dei fleste studia er lagde opp slik at pensum er delt inn i obligatoriske fag og valfag. Det obligatoriske pen­ sumet er felles for alle, medan studentane sjølve vel så mange valemne som planen krev. I nokre høve og be­ stemte kombinasjonar kan einskilde valfag bli obligato­ riske. Ein viser her til studieplanane. Omfang av pensum vil variere noko frå kurs til kurs, men vil normalt liggje på omkring 400 sider for eit 2-po­ engskurs, 700 for eit 3-poengskurs og 1000 for eit 5-po­ engskurs.

Arbeidsformer: Dei viktigaste undervisningsformer ved DH-skolen er førelesingar og seminar. I førelesingane gjennomgår ein sentrale emne frå pensum, medan seminargruppene helst arbeider med meir �vgrensa stoff og problemstillingar. Seminara vert leidde av faglærarane, men føreset at studentane deltar aktivt med innleiing til diskusjon framlegg av stoff eller oppgåveløysingar o.s.b.

8 Frammøte til undervisninga er i prinsippet friviljug, men særleg når det gjeld seminara, er det viktig både for ein sjølv og dei andre i gruppa at kvar student kjen­ ner ansvar for å bu seg og å delta aktivt i arbeidet og diskusjonane. i førstninga av det einskilde studiet blir det gitt rett­ leiing i studieteknikk og, orientering om studieopplegget. Studentane bør så snart som mogleg skaffe seg oversyn over viktig litteratur og hovuddraga i det stoffet som vil bli gjennomgått i løpet av semesteret, slik at han kan legge opp ein rasjonell arbeidsplan. Lesesalen og biblio­ teket ·bør vere den sentrale arbeidsstaden for det indi­ viduelle studiet. [)et er ønskjeleg at studentane også utanom den regu­ Jære undervisninga samarbeider i mindre studiegrupper. Lærarane vil hjelpe til med å setje i gang slike grupper for dei som ønskjer det. Elles· er det viktig at det er god kontakt mellom stu­ dentar og lærarar. Ein vil såleis oppmode studentane om å rådføre seg med lærarane når dei har behov for rett­ leiing i faglege spørsmål.

Eksamen og evaluering: Ved DH-skolen kan ein anten ta eksamen i einskilde emne eller fageksamenar som femner om fleire emne. Til vanleg er det faglæraren som eksaminerer i det fag eller emne han har undervist i. Sensorane blir oppnemnde av Sentralutvalet for iDH-skolane og kjem frå univer- siteta og høgskolane eller andre kompetente institusjo- nar. I einskilde fag vil andre evalueringsformer enn tradi­ sjonell eksamen kunne korne på tale, t.d. semester­ rapportar, seminararbeid og særoppgåver. Når det gjeld evalueringsformer, viser ein til plan for dei ulike studie­ retningane. Dei som ikkje greier eksamen i eit fag, eller ønskjer å utsetje prøva, har høve til å gå opp til eksamen i faget seinare. Prinsipielt vil altså ein student kunne velje sin eigen progresjon i studiet, innanfor dei grenser som om­ synet til kapasiteten ved høgskolen set. Karakterskalaen går frå 1.0 til 6.0. Beste karakter er 1.0. Kandidatar med dårlegare resultat enn 4.0 har ikkje

9 bestått eksamen. For einskilde emne kan forma «stått» eller «ikkje stått» nyttast.

Kompetanse

Det er to former for kompetanse som kjem på tale: a. vidare studiekompetanse, b. yrkeskompetanse. Når det gjeld vidare studiekompetanse, kan studiet ved distriktshøgskolen gå inn, eventuelt bli godskrive som del av vidaregåande universitetsutdanning. Ein vil såleis kunne starte eit akademisk studium ved distriktshøgsko­ len. (Ein går då ut frå at studiekompetansen elles er i orden). Yrkeskompetanse: Distriktshøgskolane skal primært gi studietilbod som står fram som alternativ til uni­ versitets- og høgskolestudium. Dei er dermed sjølvsten­ dige utdanningsvegar med sin eigen generelle kompe­ tanse. Ein meir definert kompetanse vil etablere seg utfrå dei røynsler arbeidslivet sjølv etterkvart vil få m.o.t. folk med utdanning frå distriktshøgskolen. Røynslene til no gir grunn til å vente at sjansane for kandidatar frå distriktshøgskolen vil vere gode og varierte innanfor dei yrkesområde utdanninga tek sikte på. Like viktig som yrkeskompetanse er dei reelle kvali­ tetane som studiet tek seg mål av å utvikle: kunnskap og orientering, trening, kritisk vurdering og holdning, evne til sjølvstendig planlegging og gjennomføring av arbeidsprosjekt.

;Kontinuer/eg revisjon Studieopplegga vil naturleg nok stadig vere gjen­ stand for kritisk nyvurdering. Dette er i samsvar med høgskolens intensjonar og dessutan på mange måtar praktisk nødvendig i ein oppbyggings- og utviklings­ periode.• Endringane vil gjelde både fagleg innhald, pensum og struktur. Ei av dei viktigaste oppgåvene for studentar

10 og lærarar vil vere å samarbeide om planlegging og gjennomføring av slike endringar og om nye studie­ opplegg.

Frie kurs Dei fleste førelesingane er opne for alle interesserte, og det er høve til å ta einskilde delar av studia som vi­ dareutdannings- eller suppleringskurs. E'in blir i slike tilfelle registrert som deltids-student og har høve til å avleggje eksamen i kursa eller få vitnemål om å ha del­ tatt i undervisninga. Ei av oppgåvene til distriktshøgskolen er å gi sær­ skilde undervisningstilbod til folk i regionen. Dette kan anten vere vaksenopplæring, vidareutdannings- og etter­ utdanningskurs eller kurs ein tilbyr utan at dei beinve­ ges tek sikte på yrke eller vidaregåande studium. Til no har Møre og Romsdal distriktshøgskole gitt ei rekkje slike tilbod. Kursa -har vore lagde til ettermid­ dagen eller kvelden. Nokre av desse kursa har ein gitt på skolen, andre ute i distriktet, og ein vonar å kunne utvide denne sida av verksemda. Desse kursa er opne for alle. Hausten 1973 vil ein prøve å sette i gang eit seks vekers kurs for deltidsbibliotekarar. Dette kurse vil vere ope både for studentar og andre interesserte.

Andre opplysningar Volda: Distriktshøgskolen held til i eige undervisnings- og administrasjonsbygg ved Vikebygdvegen. Skolen har fire auditorium, fleire grupperom, media- og TV-studio, bibliotek med lesesal, studentkontor, velferdsrom, kafe­ teria m.v. All undervisning går føre seg i dette bygget. Skolen og biblioteket er opne frå kr. 800 til kl. 2200. · Molde: Distriktshøgskolen har lokale i Romsdalsgt. 5 med kontor for administrasjonen og undervisningspersonalet. Her er vidare bibliotek, kantine, studentkontor, skrive-

11 stove og EDB-rom. '.Ein har lesesal i same bygget, men nyttar og leseplassar i ,Folkebiblioteket. Undervis­ ninga går føre seg dels i Romsdalsgt. 5, dels i Rutebil­ sentralbygget, 3. etasje.

Hybelformidling: I Volda er det ein studentheim med 140 hyblar. Elles er det vanleg at mange studentar leiger husvære hos pri­ vate. Skolen i Molde har hybelbygg med 84 hyblar. I Volda er all hybelformidling sentralisert i Hybel­ kontoret, Volda Gymnas. I Molde vert hybelformidlinga administrert av stu­ dentane og ein vender seg til Studentkontoret, Roms­ dalsgt. 5, 6401 Molde. Hybelkontora er opne frå 10. august.

Statens lånekasse for utdanning: Studentar ved distriktshøgskolane kan søkje om ut­ danningsstønad og utdanningslån. Søknad om stønad skriv· ein på fastsett skjema som ein får ved å vende seg til studentkontoret ved skolen. Når det gjeld utfylling av søknad, er det viktig at ein svarar nøyaktig på alle spørsmål. Alle vedlegg av vitnemål og attestar må vere i rettkjend avskrift. Når det gjeld søknadsfrist og meir detaljerte opplys­ ningar, viserein til særskild brosjyre frå Statens lånekas­ se for utdanning, Økernveien 145, Oslo 5.

1� LOKALHISTORIE

Lokalhistorie med globalt perspektiv

Studiet er lagt opp som ein kombinasjon av lokalhisto­ rie, allmennhistorie og lokalsamfunns-sosiologi. Føre­ bels er lokalhistoria stort sett avgrensa til norsk lokal­ historie, men lokalhistorisk studium i andre land og an­ dre verdsdelar vil bli' trekt inn i den grad det er ønskje­ leg og mogeleg. Ein siktar såleis mot å lage eit lokalhi­ storisk studium med globalt perspektiv .

. Emnestudium Det historiske studiet vil i stor grad konsentrere seg om avgrensa emne og emnekombinasjonar med særleg vekt på kulturhistorie, sosialhistorie og økonomisk hi­ storie. Ein vil leggje vekt på studiet av sambandet mel­ lom det vesle samfunnet (bygda, byen, landsdelen) og .sentralstyreorgana i fortid og notid. iDet er naturleg at det distriktet skulen ligg i, og dei stadane studentane kjem frå, vil stå sentralt i arbeidet med emne frå norsk historie, men dette vil i høg grad vere avhengig av den litteratur som finst for ulike områ­ de.

Arbei.dsmåtar Seminar og oppgåveskriving vil bli mykje brukte ar­ beidsmåtar under studiet. Ein vil oppmuntre studentane til sjølvstendig arbeid (skriving av semesteroppgåver) som eventuelt kan gå inn som ein del av eksamen. Det vil bli arrangert fleire korte og ein lengre ekskursjon

13 som ein del av studiet. Studentane må rekne med å dekke størstedelen av desse utgiftene sjølve.

Opptak Vanlegvis vil minimumskravet for opptak til lokalhi­ storiestudiet vere eksamen artium eller lærarprøva, men i særtilfelle kan ein gjere unntak frå denne regelen. Søk­ nadsfristen er 25. juni.

Kompetanse Ein tek sikte på at studiet skal bli godkjent som like­ verdig med grunnfag og dermed kunne gå inn som ein del av ein cand.mag.-eksamen ved eit universitet. Det vil då også kunne brukast som vidareutdanning for lærarar.

Pensum Pensum kan ikkje leggjast heilt fast på førehand, men i hovudsak vil det bli

14 Kortare kurs Spesielle område innan studiet som arkivkunnskap og gotisk skrift vert dekte ved kortare kurs. Ein vil i nokon mon nytte gjesteførelesarar.

Eksarnen Ved slutten av andre semester (siste delen av mai) vert det halde eksamen. Den består av to skriftlege prøver, kvar på 8 timar, og ei munnleg prøve. På vitemålet vert det ført ein karakter for alle prøvene samla.

Pensumliste i lokalhistorie

Innføring i Historiestudiet

A. Historisk metode: Sivert Langhalm: Historisk rekonstruksjon og begrunnelse (ca. 100 s.)

B. Lokalhistorie: 1. Johan Hvidtfeldt: Håndbog for danske lokalhistorikere. s. 1-3. 2. Arne Bergsgård: Lokalsoge og landssoge. 3. Andreas Holmsen: Lokalhistorie og folkeopplysning. Hei­ men Bd. 8 hefte 11 s. 264--266. Bygdebøker. Heimen Bd. 8 hefte 4 s. 145-148. 4. Einar Hovdhaugen: Lokalhistoria og kulturvernet. (I Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Univf. s. 261-267.) 5. Halvdan Koht: Rikshistorie og lokalhistorie. Heimen Bd. 9 hefte 3. 6. Inge Krokann: «Bakom konungarna rør seg ett folk» Heimen Bd. 7 hefte s. 273-283. 7. Paul Leuilliot: Forsvar for lokalhistorien. Heimen Bd. 14 hefte 6 s. 273-283. 8. Leif Midthaug: Den lokalhistoriske og, ætthistoriske gran­ skinga. Heimen Bd. 10 hefte 11. s. 385-390. 9. Lars Reinton: Lokalhistoria i dag. Heimen nr. 3 1970 s. 103. Litt om historie og lokalhistorie i Amer-ika. Heimen Bd. 9 heite 10 s. 480-486.

15 10. Hans Try: Lokalhistorie i skolen? Heimen Bd. 14 hefte s. 321-330. Meir om lokalhistorie i skolen. Heimen 1969 XIV 513-527. 11. Rolf Fladby: Den lokalhistoriske forskning og universi­ tetet i England. Heimen 1972 XV s. 577-584. 12. Hans Try (red.): Lokalhistorie i skolen (ca. 100 s.) 13. Linoel M. Munby: Lokalhistorie i England. Heimen Bd. XIV s. 489.

Tilhøve og omskifte i det norske bygdesamfunnet på 1800-talet

A. Allmenn norsk historie Edv. Bull: «Nordmenn før oss» s. 174-254. Sv. Steen: «Det gamle samfunn» a. 7-82. Frå. «Utvalgte essays» art.: «Vi ser oss tilbake» s. 93-139. Inge Krokann: Det store hamskiftet (95 s.) Andreas Holmsen: Frå.: Gard, Bygd, Rike»: art.: Kulturfor­ skriftet i Noreg kring midten av 19-hundretalet» s. 9-22

B. Lokalhistorie Jørn Sandnes: Frå.: «Sn&-saboka Il»: kap.: Bygdesamfunnet i støpeskjeen» s. 177-226. «Frå sigden til skurtreska». s. 226-267. Edv. Bull m.fl.: Av «Eidsvoll Bygds historie» BI, 2. del. Kap.: «Folket i bygda» s. 135--188. «Staten krever» s. 188-209. «Framsteg gir» s. 209-233. «Framsteg i jordbruket» s. 362---372. «Jernbanen kom­ mer» s. 427-440. «Jordbruket legges om» s. 440-453. «På flyttefot» s. 453-473. «Herredstyret møter en ny tid» s. 473-495. «Jaabækianere» s. 495-507. «Industri­ bygda Eidsvoll» s. 507-538. «Handelsjordbruket organi­ seres» s. 538-553. Jon Leirfall: Av «Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene» BI. del II. Kap.: «Husmennene i bygdesamfunnet» s. 185--192. «Økonomi og livsvilkår» s. 192---196. «Alderdomen» s. 196-198. «Ei ny tid» s. 198-201. Lars Reinton og Sig. S. Reinton: «Folk og Fortid i Hol,> Il Kap.: VIII Fattigdom og fattighjelp. Tjuving. s. 439- 478.

16 Kap�: IX. Sjukdom og hygiene. Dokterar og jordmødrer. s. 453--478. Kap.: X. Folket. Seder og skikkar. s. 482-546. Henrik Bartnes: «Det gamle Beitstaden». Det folket les s. 481-489. Foreningslivet s. 489-496. Brennevinet og folkelivet. s. 521-532.

Overgang til lokalt sjølvstyre i Noreg på 1800-talet A. Allment: A. Bergsgård: Norsk Historie 1814-1880. Kap. Stortings­ pol. 1833-37, s. 117-126.

B. Bygdene: Sverre Steen: «Lokalt selvstyre i Norges bygden (utdrag) Jon Leirfall: «Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene» Bind I, del II. kap. «Rettsstell og øvrighet» s" 430-467. Jørn Sandnes: «Snåsaboka Il», kap. «Det kommunale sjølv­ styret». 2. 75-116. Edv. Bull: «E'idsvoll bygds historie» B.I, 2. del s. 372-423.

C. Byane: «Trondheim bys historie» b. 3. 1. Knut Mykland: «Fra Søgaden til Strandgaten». Kap.: «Familie, forening og kommune», s. 122-148. Kap.: «Kommunen og mennesket» s. 224--270. 2. Sverre Steen: «Byen mellom fjellene» kap.: «De bestem­ mende i byen» s. 259-271. 3. Andreas Ropeid: «Hønefoss» Kap.: «Kommunen i det 19. årh.» s. 274--321. (utdrag). 4. Arne Odd Johnsen: «Kristiansunds historie» Kap.: «Kom­ munalt styre og stell i en overgangstid.» s. 58-95. (ut­ drag av kap.)

Arbeidarmiljø og arbeidarrørsle i Noreg fram til 1920-åra Berge Furre: Norsk historie 1905-1940 I Mot eit industrisamfunn (s. 13-'----70) II «Den nye retning» i arbeidarrørsla s. 105-124. III Krise og kløyving i arbeidarrørsla s. 155-163.

2. Studiehandbok. 17 Edv. Bull: Arbeidermiljø ,under det industrielle gjenno'mbr,udd Arbeidsmåter og metoder: s. 1-15. Fra vass-sagen til storindustri ved Sarpsfossen, s. 272--374. Konklusjoner og hypoteser s. 361-374. Enten: Edv: Bull: Norsk Fagbevegelse (200 s) (Eller: Ein­ hart Lorenz: Arbeidarbevegelsens historie 1789-1930)

Norsk historie fram til ca. år 1800, med hoviidvekt på dei økonomiske og sosiale tilhøva

A. Allmenn historie Edvard Bull: Nordmenn før oss, s. 29-174. Andreas Holmsen: Norges historie, s. 131-464.

B. Bygde- og byhistorie I. Jørn Sandnes: Snåsaboka I. Bygdehistorien fram til år 1800: 1. Gammelnorsk tid (1000-1350) s. 107-127. 2. Mannedauden og ødetida (1350-1536) s. 127-150. 3. Tida 1536-1700, s. 150-243. 4. 1700-åra. s. 243-350. Eidsvoll Bygds Historie, frå band I 1 og I 2, av Andreas Holmsen og Rolf Fladby: frå band I 1: side 186-360, frå band I 2: side 5-135. II. Sverre Steen: Bergen ....., s. 15-187. III. Som tilleggslesnad legg kvar student opp ca. 150 sider by- eller bygdehistorie frå eigen heimstad/eige distrikt innanfor tidsromet før år 1800.

C. Artiklar og utdrag, med særleg vekt på jordeigedoms­ histor-ie før år 1800 Jørn Sandnes: Kilder til b,usetningshistorien i den eldste tida. Heimen XIV, s. 3-20. Kåre Lunden: Om årsakene til den norske bon-::lefridomen. Ein økonomisk-historisk forklåringsmåte. Heimen XV, s. 213-222. Svein Tveite: Overgangen frå lensstyre til embetsstyre i Noreg. (1500-1700), Heimen IX, s. 470-479. Knut Mykland: Et historisk problem i ei bygd i Råbygde­ laget, Heimen XIII, s. 86-96. Håkon Hovstad: Vekst - men neppe velstand, frå «Den Norske Turistforenings Arbok» 1971. s. 41-49. Andreas Holmsen: Desse artiklane frå boka «Gard - Bygd - Rike»:

18 Problemer i norsk jordeiendomshistorie. s. 72----98. Det _gamle gards- og grannesamfunnet i Norge, s. 98-110. .Jordeigedomstilhøva i gamal tid, s. 123-135. «Gårdene» i den gamle matrikkel, s. 135-160. Gard og jordegods i gammal tid. Fra opphavstid til ø'gardstid i ei lita opp­ landsbygd, s. 179-222. Overgangen til selveie i Norge. s. 222-238 .

N .orsk historie i mellomkrigsåra

.Berge Furre: Norsk historie 1905-1940, s. 124-155 og s. 185-327. Hans F. Dahl: Norge mellom krigene, eit kapittel om kom­ munane. .Jens Arup Seip: Fra embetsmannsstat til ettpartistat, s. 7-43. Enten:. .Harald Hals: Eidanger bygdehistorie Il, s. 297-379. Eller .Jens Christian Hansen: Notodden, s. 196-272.

Kjelder Kvar student legg opp 50 sider kjelder frå norsk hi­ :storie.

Lokalsamfunns-sosiologi 1. Ramsøy (red.): «Det norske samfunn», kapitla om folke­ setnaden, norsk økonomi og dei politiske institusjonane. :2. Enten Brox, Ottar: «Hva skjer i Nord-Norge?» (utval) eller Brox, 0. (red.): «Norsk landbruk - utvikling eller avvikling? (utval) .3. Hjellum, T. (red.): «Vestlandsplanen». Artiklar av Ulv- seth og Hjellum. -4. «Innstilling om Fylkesplan for Møre og Romsdal« (utval). 5. 50-100 sider artikkelstoff etter fritt val. 'Til saman ca. 400 sider .

Eksamensordninga for Lokalhistorie. Det vert halde to skriftlege og ein munnleg eksamen i ,slutten av andre semestret. Dei to skriftlege eksamens­ _prøvene vert kvar på 8 timar.

19 Det må vere minst ein dag mellom dei to skriftlege prøvene. Den munnlege prøva vert halden når dei skrift­ lege eksamenssvara er vurderte. Første eksamensdagen skal det skrivast ei samanhan­ gande oppgåve over eit oppgjeve emne. Kandidatane vel ei av to oppgåver. Andre e1' ':l.mensdagens skal det sva­ rast på tre av seks gjevne oppgåver. Ei av dei tre opp­ gåvene skal vere innan lokalsamfunnssosiologi. Alle studentane må skriva ei semesteroppgåve i ek­ samenssemesteret. Studentane kan sjølve velja om dei vil la semesteropp­ gåva gå inn som ein del av endeleg eksamen. Dei studentane som let semesteroppgåva telja til ek­ samen, vil til , munnleg eksamen verta prøvde innafor emneområdet for semesteroppgåva. Dei studentane som ikkje let semesteroppgåva telja til eksamen, vil til munnleg eksamen kunne prøvast i heile det pensumet dei legg opp i lokalhistorie. Kvar kandidat legg fram ei eksamensmelding som inneheld opplysningar om pensum, ekskursjonar, felt­ arbeid og semesteroppgåve. Denne meldinga må leverast til faglærar innan 1. mai. På vitnemålet vert det gjeve ein karakter. Ein brukar talkarakterar slik at beste karakter er 1,- og dårlegaste ståkarkter er 4,-. Når det gjeld andre reglar for eksamen, viser ein til det generelle eksamensreglement for Møre og Romsdal Distriktshøgskole, Volda.

20 Studium av lokalsamfunnet

'l'I Studiet er to-årig. Første året er eit meir allment sam­ funnsfagleg studium, andre året vil ein gå inn på lokal samfunnsplanlegging og spørsmål som reiser seg i sam­ band med slikt arbeid. Studentane kan bli tekne opp direkte til andre års :studium dersom dei kan dokumentera tilsvarande kunn­ .skapar som det som studiet første året gjev.

Målsetting:

Gjennom studiet skal studentane få innsyn i tilhøva -for menneske og lokalsamfunn i bygd og by. Hovudvekta blir lagd på stoda i bygdene. Studiet skal vera problem­ •orientert og gje forståing av kva konsekvensar ulike po­ litiske endringar og utviklingsliner fører med seg. Studiet er altså primært eit samfunnsfagleg studium. Men om ein skal få ei adekvat forståing av stoda i dag, må ein og leggje vekt på den historiske utviklinga. Studentane vil gjennom studiet få konkret kunnskap -om korleis det planleggingsapparatet som ein har i sam­ funnet arbeider og kommuneadministrasjonen_ handsa­ mar planlegging- og økonomiske spørsmål. Studiet tek sikte på å utdanne kandidatane til arbeids­ .oppgåver innan 1planlegging og administrasjon blant anna i kommunar og andre offentlege planleggingskon­ tor og konsulentkontor. Det vil kunne gå inn som ein del .av t.d. eit samfunnsfagleg studium på universiteta.

21 Studiet første året

1. Sosiologiske emne (1) Etter ei drøfting av omgrepet lokalsamfunn gir ein med grunnlag i konkrete døme eit oversyn over utviklinga av ulike typar lokalsamfunn, sett i samanheng med endringane i næringsliv, teknologi og økonomisk poli-· tikk. Hovudvekta vil likevel bli lagd på elementær sosi­ ologisk teori og arbeidsmåte. Særleg vil ein arbeide med emne som busetnad, næringsliv, politisk liv, skolestell, organisasjonar, religiøs og kulturell verksemd med til­ knyting til lokalsamfunnet, endringar i folkesetnaden og årsaker til desse. Studentane vil få høve til å analy­ sere materiale om m. a. politiske og kulturelle holdningar innanfor ulike grupper i lokalsamfunnet, og sjølve få. øving i å utarbeide spørjeskjema for innsamling av lik­ nande materiale til bruk i studiet. Det sosiologiske kur­ set vil strekke seg over heile studieåret.

Litteratur Allmenn sosiologi: Allardt og Littunen: Sociologi. Sth. 1968. N. Ramsøy: Det norske samfunn (utdrag).

2. Deskriptiv statistikk og samfunnsfagleg metode (3)' Føremålet med kurset i statistikk er å lære studentane· å bruke statistikk i samfunnsvitskapleg problemstillin­ gar. Ein tek føre seg organisering, sentraltendens, sprei­ ing og standardavvik, elementær sannsynsrekning, utvalsteknikk, hypoteseprøving, lesing av tabellar og kritisk vurdering av statistisk materiale. Ein vil m.a. nytte materiale som har relasjon til ein primærkom­ mune eller ein region (fylke). Den metodiske delen av kurset går inn på ulike mo­ dellar som blir brukte i samfunnsvitskaplege fag. Stu­ dentane får øving i formulering av problemstillingar og hypotesar, definisjon av omgrep og innføring i ulike me­ todar i datainnsamling, noko praksis i databearbeiding (koding, kodeskjema, EiDB).

22 Litteratur: Ottar Hellevik: Forskningsmetode i sosiologi og statsviten­ skap. Oslo. 1971.

3. Sosialøkonomi (6) 'Studentane vil få elementær innføring i marknads­ økonomi, vidare tar ein føre seg desse emna innanfor makro-økonomien: nasjonalrekneskap, nasjonalprodukt og sysselsetting, forbruk, investering, etterspørsel og tilbod, prisutvikling og inntektsfordeling, kredittmarknad og kredittpolitikk, målsettingar og verkemiddel i den økonomiske politikken. I· velferdsteorien vil ein særleg drøfte problematikk omkring omgrepet velferd, om mål­ ing av velferd, arbeidsinnsats, produksjon og velferd, og velferd og økonomisk politikk. I samband med dette em­ net kjem ein inn på visse hovudtypar av økonomisk sy­ stem, og det rike samfunn kontra u-land. Særleg vekt vil ein legge på situasjonen for primærnæringane her i landet, teoriar om lokalisering av bedrifter, busetjing og inntektsskilnader mellom distrikta, vidare drøfte målset­ tingar og verkemiddel i lokaliseringspolitikken. Dette stoffet vil ein knyte mest mogleg konkret til aktuelle forhold i ein vald region.

Litteratur: F. L. Holte: Sosialøkonomi. Oslo. 1967. P. Munthe: Den økonomiske sirkulasjon (utdrag) L. Johansen: Offentlig økonomikk (utdrag)

4- Stats- og kommunalkunnskap (4) Undervisninga vil ta sikte på framstilling av det orga­ niserte statssamfunn og einskildkommunane som lekk i dette, og av dei politiske-, sosiale og kulturelle tilhøve i samfunnet. Det formelle lovgrunnlaget og den eksiste­ rande praksis i offentleg administrasjon vil også bli tatt opp. Undervisninga vil bli lagd opp i tre kurs, ein allmenn del som vil gå først over ca. 1 mnd. Deretter kjem ein teo­ retisk og ein praktisk del. Kursa vil i hovudsak få dette innhald: a. Den allmenne delen. Ved hjelp av politisk teori og organisasjonsteori vil ein drøfte offentlege forvalt-

23 ningsorgan og -verksemder. Vidare tar ein opp kva rolle ulike samarbeidsorgan og interesseorga­ nisasjonar spelar i samfunnet. Siktemålet med kur­ set er å gi allsidig og generell innføring til ei føl­ gjande og meir konkret framstilling. b. Den teoretiske delen. Dei eksisterande oppbygnin­ gar i samfunnet av politiske-, sosiale og kulturelle institusjonar blir tatt opp med tanke på klarlegging av årsaker og verknader. E[n kjem inn på tilgang og fordeling av økonomiske og andre ressursar og på den funksjons- og maktfordeling som her er opp­ stått. c. Den praktiske delen. Etter ein del historisk bak­ grunnsstoff om norsk forvaltning kjem ei fram­ stilling av det formelle lovgrunnlag for norsk stats­ og kommunalforvaltning. Saksgang og arbeidsmåtar innan forvaltning på ulike plan vil bli tatt opp med sikte på praktiske opplysningar til nytte for ar­ beid innan eller i kontakt med offentlege etatar. Litteratur: Torgersen: Norske politiske institusjonar. Stokke: Beslutningsprosessar i norsk forvaltning. Blegen og Nylehn: Organisasjonsteori. Engh/Tofte: Kommunal forvaltning. Kjellberg: Kommunal politikk. Mjeldheim: Politiske prosessar og institusjonar. Eckhoff: Vtviklingsliner i norsk statsstyre og forfatningsrett. FrihangenfBruland: Forvaltningslove� og kommunal saks- behandling. Stavang: Maktbalanse og parlamentarisme. Engh og Tofte: Kommunal forvaltning. Cappelen og Ervik: Sosiale oppgaver. Leiv Mjeldheim: Politiske prosessar og institusjonar. Oslo 1969 Joralv Moren (red.): Institusjoner, organisasjoner og politikk (Stensil. Univ.for!. 1969.

Studiet 2. året

Studiet 2. året er tverrfagleg i si form, og vil bli lagt opp slik at studentane blir konfronterte med dei ulike

24 sidene av planleggingsarbeidet, målsettingsspørsmåla, konfliktane, planprosessen og tekniske spørsmål i plan­ leggingsarbeidet. Målet er at studentane skal få klårare omgrep om offentleg politikk og dei verdiane som kjem inn i samband med offentleg tiltak, slik at dei betre for­ står korleis ein kan oppnå adekvate beslutningar som er mest mogleg innbyrdes konsistente. Undervisninga vil i det heile bli lagt opp i form av seminar, med aktiv deltaking og ansvar hos studentane. Det vil dessutan bli lagt vekt på at studentane får tid til å arbeide med spesielle oppgåver, som vil telje med i evalueringa av studiet. I det heile vil ein legge opp til ei studieform som mest mogleg samsvarar med det arbeid 1 studentane tek sikte på.

1. Planlegginga· i samfunnet (12) Kurset «1Planlegginga i samfunnet» er eit 12 poengs kurs som strekkjer seg over heile andre året. I tillegg kan ein skrive ei 4 poengs oppgåve knytt til kurset, slik at det då tel 16 poeng. Kurset har 5 hovudemne som vil få omlag jamstor plass. .., 1. Regional økonomi. Dette er ei vidareføring av kur­ I set i sosialøkonomi. Ein legg særleg vekt på dei økonomiske tilhøva i det området skulen ligg i, med sikte på å skjøne betre samanhengen mellom stoda her, i andre delar av landet og i landet som heil­ skap. 2. Planleggingsapparatet i Noreg. Her vil ein gje eit oversyn over det offentlege planleggingsapparatet og lovverket som regulerer dette. Vi kjem inn på framveksten av økonomisk og fysisk planlegging i Noreg. Dinest går ein inn på fysisk og økonomisk planlegging på ulike plan i samfunnet (nasjon, landsdel, fylke, region, kommune) og på kva for måtar og kor sterkt dette virkar inn på samfunns­ utviklinga. Studiet vil i stor mon bli lagt opp som ei drøfting av konkrete plandokument.

3. Planlegging og politiske interesser. Her legg ein vekt på kva for politiske interesser som virkar inn på planlegginga (den fysiske og den økonomiske)

25 • og kva for interesser ho tener. Også denne drøf­ tinga blir knytt til konkrete plandokument. 4. Arealforvalting. Her legg ein vekt på å gi ei innfø­ ring i kva areala kan nyttast til, korleis dei kan dis­ ponerast og korleis kommunane kan gjennomføra areal-utnyttingplanar. 5. Lokalsamfunnsplanlegging. Ein vil her knyte trå­ dane attende til lokalsamfunnssosiologien, drøfte kva slags planlegging og samfunnsendringar lokal­ samfunn av ulike slag har behov for og korleis ein skal nå fram til dette. Ved sida av næringslivet i lokalsamfunna vil ein leggje vekt på velferd, miljø og lokal kultur.

2. Valemne. ( 4) Skolen vil organisere seminar i desse hovudemna: 1. Distriktsutbygging i Noreg og andre land. 2. Tettstadsutvikling og hovudrammene for byplan­ legging. 3. Naturvern og planlegging. Studiet innan det valde valemne vil vera relativt fritt og knytt til visse arbeidsoppgåver og studieprogram. De­ taljplanlegginga vil vera ei oppgåve for dei lærarane som har ansvaret for opplegget og dei studentane som vel emnet.

3. Seminaroppgåve (4). Seminaroppgåva kan ein anten knyte til kurset plan­ legging i samfunnet eller det valemne ein vel. Arbeidet kan vera eit planleggingsproblem av lokal­ eller regional natur. Oppgåvene kan løysast i samarbeid med opptil 2 andre studentar eller åleine. Oppgåvene skal drøftast i felles seminar slik at det heile tida skjer ei utveksling av kunnskap og vunne røynsler.

Litteratur: For mange av kursa er pensumlister og anna litteratur enno ikkje oppgjevne. Dette vil bli gjort før kursa star- . tar opp.

26 (MEDIA OG KOMMUNIKASJON

I. Generell målsetting. Av ein utdanningsperiode på to år vil ein nytte omlag 2/3 av tida til teoretiske studium av media og 1/3 til praktisk innføring innanfor eitt spesialfelt. iMed omsyn til kompetanse reknar ein med at stu­ diet skal gi ei teoretisk utdanning som svarar til mel­ lomfag ved universiteta, og ei praktisk innforing for arbeid innan eitt mediafelt. Studiet vil gi oversyn over dei ulike media og deira utvikling, kvar

Il. Kurs og undervisningsplanar. ,studiet er samansett av spesielle kurs og av valfag. Studentane får gjennom valfagtilboda høve til å orien­ tere seg mot felt

27 1. året - hausten

Undervisningsplan

Innføringskurs: 1 time førelesing i veka i ca. 10 veker.

Psykologi (3): 3 timar førelesing og seminar i veka fram til ca. 10. desember. Ca. 700 sider pensum.

Sosiologi (3): Som for psykologi.

Valfag: Vanleg arbeidstempo gir rom for ca. 4--5 poeng til val­ fag i haustsemesteret. Ein vil rå dei studentane som ik­ kje skriv godt på maskin, til åta eit kurs i maskinskriv­ ing. Kurset blir arrangert av skolen, men gir ikkje po­ eng.

Eksamen: Skriftleg eksamen eller anna form for prøve i desember.

Kursinnhald

Innføringskurs Eit innføringsgurs for dei nye studentane gir orientering om distriktshøgskolen, skolen og miljøet, studieteknikk og ei kort innføring i dei grunntema eit mediastudium femner om. Kursmål: Kontakt, rettleiing, orientering, motivasjon.

Psykologi Kursmål: Innføring i grunnleggjande psykologi, kjenn­ skap til psykologisk terminologi og psykologiens funk­ sjon. For dei som vil sette seg grundigare inn i psyko­ logi, er det høve til å ta valfaget sosial-psykologi.

Sosiologi Kursmål: Oversyn over dei områda faget omfattar. Inn­ føring i sosiologisk terminologi og metode. Studentane

28 får dessutan vere med på eit avgrensa sosiologisk felt­ arbeid.

Valfag:

Pedagogikk (2) Kursmål: Innføring i pedagogikk som vitskap og ei ov­ ersikt over dei pedagogiske disiplinane, innføring i gene­ rell undervisningsmetodikk og orientering om aktuelle skole- og utdanningsspørsmål.

Sosialpsykologi (3) Kursmål: Kurset gir eit oversyn over normale og avvik­ ande åtferdsmønster i den menneskelege gruppe og vur­ derer dei faktorane som verkar inn på menneskeleg grup­ peåtferd i ulike samanhengar. 1

Statistikk (3) K1!,rsmål: Innføring i statistisk metode, analyse av statis­ tisk materiale og trening i innsamling og systemering av data.

Sosialøkonomi (3 + 2) Kursmål: Kurset tar sikte på å gi oversyn over dei vik­ tigaste økonomiske prosessane i samfunnet, samstundes som ein tar opp til vurdering dei ulike økonomiske system og dei teoriar som ligg bakom desse.

1. Aret - våren

Undervisningsplan

Språk/orming og bruk av språket i media (3) 3 timar førelesing og seminar i veka til ca. 15. mai Ca. 500 sider pensum. Praktiske øvingar.

Kommunikasjonspsykologi (2) eller Kommunikasjons­ sosiologi (2) 4 timar førelesing og seminar i veka. Ca. 400 sider pen­ sum. Kurset sluttar ca. 15. mai.

29 Praktisk seminar l (AV/film), (radio/fjernsyn) (2) 4 timar førelesing/øvingar i veka til ca. 1. mai.

Praktisk seminar lI (trykketeknikk) (2) 4 timar førelesing/øvingar i veka fram til ca. 1. mai.

[)esse praktiske kursa 1. året vil gjere studentane bet­ re budde til å arbeide innan sitt felt sommaren etter 1. året. Dette vil og gi studentane kontakt med praktisk media-arbeid på eit tidleg tidspunkt. I særlege høve kan ein gi praktisk innføring i haustsemesteret 2. året.

Kursinnhald

Språkforming og bruk av språket i media Kursmål: Studentane skal trenast i språkforståing og i praktisk språkbruk gjennom ei rekkje analyseoppdrag og praktiske øvingar - skriftleg og munnleg. Kurset vil ta for seg språket i trykksaker, film og radio.

Kommunikasjonspsykologi Kursmål: Ei innføring i kommunikasjonslære der praktiske øvingar (kasusanalyse) er med i opplegget.

Kommunikasjonssosiologi Kursmål: Ei innføring i korleis sosiologiske faktorar verkar inn på kommunikasjonsprosessane.

Valfag

iDersom det er behov for det, kan skolen arrangere ma­ skinskrivingskurs og språkkurs om kvelden ( engelsk el­ ler tysk). Undervisninga er gratis, men gir ikkje poeng.

Organisasjonsteori og forvaltning (3) (del av 5-poengs-kurset) Kursmål: Kurset vil gi oversikt over norske politiske institusjonar, politisk praksis og innføring i offentleg forvaltning og saksbehandling.

30 Emnelesing Kursmål: Kurset gir høve til ekstra lesing (i samråd med faglærar) i eitt av emna for dette semesteret.

2. Aret - hausten

Generell målsetting for 2. året Om hausten vil ein konsentrere seg om mediateore­ tiske spørsmål og prøve på å gi eit kort oversyn over heile mediafeltet. Frå desember startar ein opp med un­ dervisninga innanfor dei ulike spesialiseringsfelta.

Ein vil konsentrere-opplæringa i alle fordjupningsfelta omkring tre hovudaspekt: 1. Teoretisk djupsnitt i det valde spesialiserings­ området. 2. Produksjon innanfor spesialiseringsfeltet. 3. Evaluering a) av eigne produkt, b) av andre studentar sine produkt, c) av profesjonelle produkt.

Undervisningsplan

September - november: Kommunikasjonsteori og mediakunnskap (8) Etter tre veker med planlegging og repetisjon av praktisk mediaproduksjon, tar ein for seg dei ulike te­ ma innanfor kurset, slik at kvart hovudtema blir studert ei veke gjennom førelesingar, gruppearbeid med skrift­ lege rapportar og plenumdebatt i slutten av veka.

Valfag

el: dette semesteret bør ein på grunn av arbeidsmengda elles ikkje ta meir enn eitt valfag.

Eksamen: Sjå under 4. semester.

31 Desember: Oppstarting av fordjupningskursa.

Kursinnhald

Kommunikasjonsteori og mediakunnskap Kursmål: Oversyn og forståing av menneska sitt for­ hold til massemedia. Vurdering av prosessane og teori­ ane. Oversyn over kommuniksjonshistoria frå situasjon­ en i primitive samfunn til framveksten av det multi­ mediasamfunnet vi har i dag, og ei skisse av utviklings­ tendensane. Oversyn over ulike mediatypar og ideologiar og korleis desse verkar på det internasjonale, nasjonale og lokale planet. Oversyn over den etiske og juridiske sida ved bruk av massemedia - toleranse - objektivitet - representa­ tivitet - dokumentasjonsnivå. Oversyn over nyhets- og informasjonsspørsmåla, regio­ nalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjennomslagskraft for dei ulike media og korleis presisjonsnivået kan aukast gjennom samordning av dei. Oversyn over media og den plass dei har i den vanlege undervisninga her heime og i utlandet. Media som hjelpe­ middel og som analyseobjekt. Oversyn over mediaforskinga, hovudproblema denne forskinga arbeider med og dei mest vanlege metodane som er brukte. Oversikta skal vere av prisippiell og praktisk karakter.

Emnelesing (2) gir høve til ekstra lesing (i samråd med faglærar) i eitt av emna for dette seminaret.

Filosofi og ideologi (2). Kursmål: Grunninnføring i filosofisk tenking og over­ syn over dei mest sentrale filosofiske og ideologiske tankemodellane.

Massemedia i u-land (2). Kursmål: Oversyn over mediastrukturar og media­ problem i den tredje verda og gjennomgåing og vur-

32 dering av ulike mediaprodukt laga i �-land. Dette val­ faget blir gitt i samarbeid med Direktoratet for Norsk Utviklingshjelp.

Slutten av 3. og heile 4. semester

Desember - juni:

Spesialisering og praksis (10) Frå byrjinga av desember tek dei gruppevise spesiali­ seringsstudia til. (Sjå kursmål for dei einskilde spesiali­ seringsgruppene s. 8).

Framtidsplan og arbeidsmetodar Med utgangspunkt i oversiktsførelesingane gjer ein djupsnitt innanfor spesialiseringsfeltet samstundes som ein øver med produksjon. Einskilde førelesingar og pro­ duksjonsopplegg kan ulike grupper eller alle gruppene ha saman. I januar, mars og april blir det plenumsmøte for grup­ pene der dei drøftar sine røynsler. (Sjå elles side 8 om kursmål for dei einskilde spesialiseringsgruppene. Inn­ anfor desse rammene !agar kvar faglærar sitt detalj­ opplegg for å dekkje dei kursmåla som er sett opp.) I februar blir studentane plasserte i praksis på ulike stader. Dei skal føre dagjournal og delta i arbeid. Ein person frå arbeidsstaden skal vere med på evaluering av innsatsen. Studentane har i praksisperioden kontakt med skolen.

Eksamen - evaluering 2. året · I ei skriftleg oppgåve skal studentane handsame me­ diaproblematikken generelt (3. semester-opplegget). Stu­ dentane !agar produksjonar (kommunikasjonsteorigrup­ pa - analyse, rapportar) innanfor sitt spesialiserings­ felt og eit utval av desse blir levert seinast 1. juni for evaluering. I tillegg til dette tel praksisrapporten og eventuell samtale med studentane om det framlagd� ma­ terialet. Ei skriftleg oppgåve i 4. semester er frivillig.

3. Studiehandbok. 33 Fellesstoff 4- semester [)ei juridiske og etiske spørsmål i samband med mas­ semedia, (prisipielle aspekt, copyright, avgiftsføresegner osv.) Fellesstoffet blir tatt opp i samband med plenums­ møta i januar og april.

Kursmål for dei einskilde spesialiseringsgruppene

I A.V. Omgrepet A V-midlar - audiovisuelle undervisningsmid­ lar - kan brukast i ulik tyding. Her blir omgrepet brukt i vid tyding der film- og fjernsynsproduksjon og bruk av desse er inkludert. Det blir høve for studentane til å spesialisere seg på eit av dei to hovudfelta - generell A5V (undervisning og informasjon) eller TV /film. Studentane som vel denne fordjupningsgruppa vil ha ein god del felles undervisning. Spesialiseringa vil bestå i at dei konsentrerar sitt studium og sin produksjon in­ nan det eine eller det andre av dei to hovudfelta.

A. Kursmål for generell AV: Studentane skal kunne bruke AV-utstyr i undervis­ nings- og/eller informasjonsopplegg og kunne planlegge og produsere AV-materiell av ulike kategoriar og på ulike nivå.

Spesifisert målsetting: - kunne bruke ulike A!V-middel - kunne bruke produksjonsutstyr - øving i å velje ut og vurdere kV-utstyr og -mate- riell - ha kjennskap til ulike teknikker innan fotogra­ fering - kunne produsere lysbilete med lyd/musikkkommen­ tar - kunne produsere overheadtransparenter og andre typar av AV-undervisningsmateriell - utvikle multimediaopplegg og/eller instruksjons­ kurs for bruk av A,V

34 kunne legge opp ein enkel AV-administrasjon (i samband med skole, bibliotek, industri o.s.v.) kunne lage Arv-opplegg - for lagsarbeid - for vaksenopplæring - for vanleg klasseundervisning AV i moderne pedagogisk metodikk

B. Kursmål for TV/film-opplæringa.:

Spesifisert målsetting: Studentane skal: - kjenne lover og reglar som gjeld for sending av fjernsynsprogram - kjenne produksjonsgangen innan fjernsyn og film - kunne bruke enkelt film- og fjernsynsutstyr - kunne stå føre avviklinga og leie opptak av intervju og mindre debattar, med eller utan illustrasjonar i fjernsynstudio - kunne lage filminnslag og korte filmreportasjar - kunne lage manuskript og produksjonsplan for dokumentarprogram - kunne dekkje eit intervju med bilete - kunne utarbeide manuskript (synopsis, opptaks- bok, kameramanus) til ulike produksjonsalternativ - kunne forme produksjonsplan. li Radio

Mål for radio-opplæringa: Gjere kandidaten kvalifisert til å ta på seg free-lance­ oppdrag eller arbeid ved radiostasjonar.

Spesifisert målsetting: - kjenne dei lover og reglar som gjeld for radio - kjenne den teknikk som blir brukt til å lage_ radio- program - akustiske forhold - kunne bruke enkel apparatur - kunne utføre enklare redigering

35 - kunne ta opp intervju og reportasjar under ulike forhold - kunne lage forskjellige typar intervju (faktainterv­ ju, kontroversielt intervju, underhaldningsintervju, portrettintervju og stemningsintervju) - kunne lage enkeltreportasje - kunne utforme, komprimere og lese meldingar og rapportar - kunne avvikle ein plateprat - kunne lage eit samansett program. - feature (inkl. høyrebilde). Under dette oppsetting av ma­ nuskript og køyreplan m. v. sette opp kostnadsoverslag

Ill Journalistikk Studentane skal få innføring i dei ulike formene for presseformidling, få kjennskap til produksjonsteknisk, økonomisk og politisk struktur i pressa, og innsikt i grunnleggande problem i avisjournalistikk. Dei skal vi­ dare få opplæring og øving i ulike sider av journalistisk arbeid, med særleg vekt på rutiner i avisredaksjonane. Studentar kan få hjelp til å arbeide særskilt med presse­ fotografering og fotojournalistikk. Praksis i større og mindre aviser, blad eller magasin.

Spesifisert målsetting: - kjenne dei lover og reglar som gjeld for arbeid i trykksakmedia - teknisk terminologi og ulike typar av trykkproses­ sar. - kunne lage notisar, referat, ulike typar intervju, reportasjar, kommentarartiklar, kronikkar og re­ digere desse for trykking med korrekt manus­ oppsett. kunne lage overskrifter, ingressar og bildetekstar, og omforme eller forkorte tekstar. - ombrekking, val av skrifttypar, bildeskjering, kjenne grunnprisipp i layout. - kunne bruke og forstå korrekturteikn og gjennom­ føre vanleg korrekturlesing.

36 - få kjennskap til dei særskilte arbeidstilhøva som ... kan gjelde i journalistikken . - få oversyn over spesielle problem og tilhøve som finst i små, mellomstore og store aviser, og dei spesielle spørsmåla som knyter seg til magasin­ produksjon. - kunne lage notisar, referat� ulike typar intervju kommentarartiklar, kronikkar, reportasjar og re­ digere desse for trykking med korrekt manus opp­ sett - kunne bruke og forstå korrekturteikn - kjenne grunnprinsippa i layout - få oversyn over dei spesielle problema og tilhøva som finst i ei lita, middels, stor avis, og dei spesielle spørsmål som knyter seg til magasinproduksjon.

IV. Informasjonsarbeid Studentane skal kjenne ,til kva det inneber å drive informasjon og PR-arbeid, lage pressemeldingar, bedrifts­ blad, større trykksaker, tidsskriftsartiklar til bransje­ blad. Praksis i bedrifter og/eller offentleg administra­ sjon.

Spesifisert målsetting: - kjenne lover, skrivne og uskrivne reglar og mål­ settingsprinsippa for intern og ekstern. informa- sjonsverksemd - kjenne til dei ulike teknikkar innanfor trykksak­ media, radio, fjernsyn og AV. - kjenne struktur og rutine for arbeidsprosessar in­ nanfor bedrifter, organisasjonar og offentleg for­ valtning - oversikt over dei spesielle problema ein står over­ for i informasjonsarbeid på mindre stader - lage ulike typar av informasjonsmateriell, planleg­ ge bruken av desse einskildivs eller i kombinasjo­ nar - ulike trykksaker frå notisar og brosjyrer til be­ driftsblad, årsmeldingar, jubileumsskrift etc. - lysbileteseriar, småfilmar, stordias - stillbilete i ulike storleikar og utsnitt

37 oppsett av ei enkel utstilling med modellar, bilete, kassettar osb. planlegging av seminar, konferansar, interne opp­ læringskurs etc.

V. Kommunikasjonsteori Dei studentane som spesialiserer seg på dette feltet, vil få metodetrening og meir generell trening i kritisk mediateknikk. Gruppa vil i samband med nærkringkas­ tingseksperimentet få undersøkingsoppdrag itilknyting til dette. Elles skal studentane ha kjennskap til forskinga innanfor media i Noreg og i utlandet og ha sett seg inn i eit eller fleire forskingsopplegg og dei metodane som er brukte. Spesifisert målsetting: oversikt over grunnproblema i mediaforskinga metodekurs lagt opp i samråd med Universitet i Bergen utarbeiding av spørjeskjema - planlegging og gjen­ nomføring av enkle undersøkingar - analyse av ein forskningsrapport - arbeidsopphald ved Universitetet i Bergen eller andre stader for å sette seg inn i arbeidsopplegget ved eit forskningsinstitutt for media.

38 Norsk språk og litteratur

Studiet svarar i omfang og nivå til grunnfag i norsk ved universitetet. Normal studietid er såleis eitt år, men ein student er ikkje bunden til å fullføre studiet innanfor denne tidsramma. Det ·er høve for deltidsstudentar å ta einskilde delar av studiet særskilt, og andre kan også følgje undervis­ ninga så sant det er plass til det. Opptaksvilkåra er dei same som for distriktshøgskolen generelt.

Mål for studiet: Gjennom førelesingar, seminar og sjølvstendig arbeid med stoffet skal studentane tileigne seg sentrale kunnskapar om norsk (nordisk) språk og litteratur i fortid og notid, og dessutan få metodisk oppøving i dei ymse disiplinane av studiet. Eit særskilt kurs i under­ visningslære vil bli gitt for dei som tek sikte på arbeid i skolen.

Kvalifisering: Studiet er likeverdig med grunnfag og er lagt slik til ret­ te at det kan gå inn som del av ei vidaregåande universi­ tetsutdanning. Studiet kan også høve for studentar som tek sikte på arbeid i presse, kringkasting eller fjernsyn. Studiet gir kompetanse som eittårig vidareutdanning for lærarar.

Innhald og omfang: Omfanget av pensum er fastsett utfrå krav som er rimelege å setje for eit studium innanfor ei normalramme på eitt år. Jamført med eit vanleg grunnfagsstudium i

39 norsk (nordisk) er det lagt noko mindre vekt på det hi­ storiske stoffet, til føremon for moderne språkkunnskap og litteratur. Studenten har i nokon mon høve til sjølv å setje saman sitt eige pensum, både ved å velje andre verk enn dei som er nemnde i planen, og ved dei seminar som høg- skolen gir tilbod om.

·Pensum er delt inn i to hovudområde: Eit litterært og språkleg fellespensum og eit seminar­ pensum av språklege og litterære emne. Set ein heile pensum til 20 poeng (eit mål for omfanget), vil felles­ pensum utgjere 14 poeng og seminarpensum 6 poeng.

Fellespensum '' · 71··;v. :'! består av ein språkleg del og ein litterær del, som er om lag like store i omfang. Den språklege delen femner om følgjande disiplinar: språkvitskap og fonetikk, gramma­ tikk, språkhistorie og gammalnorsk, målførekunnskap, svensk og dansk språk. Den litterære delen dekkjer lit­ teraturkunnskap og eit utval skjønnlitteratur og essayis­ tisk stoff.

Seminarpensum er det stoff som blir gjennomgått i seminar. Av eit samla seminartilbod ved høgskolen vel kvar student 2 språklege og 2 litterære emne. For dei som tek studiet som vidareutdanning for lærarar, er kurset i undervis­ ningslære obligatorisk. Desse studentane vel 2 seminar i tillegg til kurset.

Eksamen: a. Språkleg fellespensum: skriftleg prøve, 8 timar b. Litterært fellespensum: skriftleg prøve, 8 timar Desse prøvene blir haldne ved slutten av studiet, nor­ malt i første veka av juni. Den eine dagen skal kandida­ ten nytte nynorsk, den andre bokmål. c. Seminarpensum: munnleg prøve ved slutten av kvart semester i dei (det) seminar som kandida­ ten har følgt. For dei som tek kurset i undervis­ ningslære, blir det ei kortare skriftleg prøve ved slutten av studiet. (Nærare omtale under pkt. C.)

40 Det er høve til å ta deleksamen for deltidsstudentar. For dei skriftlege eksamenane i fellespensum nyttar ein same karakterskala som for grunnfagseksamen, dvs. tal­ karakterar med ti-dels gradering frå 1.0 til 6.0, der 4.0 er siste ståkarakter. li For seminarprøvene er karakteren (Be)stått eller Ikkje (be)stått,. for undervisningslæra gjeld skalaen Særs godt - lkkje godkjent. Andre evalueringsformer kan kome på tale.

A. Fellespensum Fellespensum utgjer om lag 2/3 av det totale pensum. Språkkunnskap omfattar elementær språkvitskap og fonetikk, gramma­ tikk, gammalnorsk, utsyn over norsk språkhistorie, mål­ førekunnskap, og eit kurs i svensk og dansk språk. I til­ legg kjem øvingar i språkforming. 1. Språkvitskap og fonetikk: Borgstrøm: Almen sprogvidenskap. Kort utg. 1961. Vanvilt: Kort innføring i fonetikk. 1965. 2. Grammatikk: Nemninga grammatikk er brukt i si vidaste tyding. Studiet vil omfatte språket som system (språkstruktur) og språket i funksjon, dvs. språket som sosialt feno­ men. Studentane vil få ei innføring både i tradisjonell grammatikk og i nyare analysemetodar. Det vil bli drive systematiske øvingar i «språkiaktagelse» med grunnlag i autentiske tekstar frå ulike område, t.d. presse, reklame, religiøs språkbruk, dikting, offisielle dokument osv. Det er viktig at studenten opplever kor­ leis språkbruken varierer med situasjon, intensjon, so­ sial samanheng, og like eins går inn for språkleg sensivi­ tetstrening.

Pensum: a) Morfologi/ordlære Beito: Nynorsk grammatikk, kap. Dei einskilde ordklassene, s. 152-325.

41 Hellevik: Norsk på ny, kap. Ordtilfanget, s. 132-192. En bok om ord, kap. Lydoppfatning og språkgjengivelse, s. 47-114. Hjelpebok: Berulfsen: Norsk grammatikk. Ordklassene.

b) Syntaks Vinje: Kompendium i grammatisk analyse, kap. FunlGsjons­ analyse, s. 19-98. Bruaas: Eksperimentell analytisk lingvistikk, kap. Elemen­ ter av en strukturalistisk grammaUklG og stilanalyse, og kap. Om en posisjonsanalysemodell for norsk setnings­ struktur, s. 11-57. Hjelpebøker: Erik Hansen: Sprogiagttagelse. Leiv Heggstad: Norsk grammatikk, større utgåve. Annelise Munck Nordentoft: Hovedtræk af dansk gra­ matik. Syntaks. Olav Næs: Norsk grammatikk. Elementære strukturer og syntaks.

c) Språket i funksjon/praktisk språkbruk Blakar: Språket som maktmiddel eller avsendaren som ak­ tiv skapar (Tidsskr. f. samfunnsforskning 1972 (bd .. 13) Hellevik: Det rette ordet. Vinje: Norsk språk, kap. Sprttket som effektivt kommuni.ka­ sjonsmiddel, s. 12-32. Hjelpebøker: Hambro, Rudenberg, Svortdal: Språket i funk­ sjon Hans Jørgen Schiødt: Sproget i funktion Vinje: Moderne norsk

3. Språkhistorie og gammalnorsk: Studiet av språkhistorie og gammalnorsk blir mest mogleg knytt til tekstgjennomgåing. Pensum er: Snorre Sturluson: ca. 20 s. av Gylfaginning eller Olavssaga. Vemund Skard: Norsk språkhistorie I. 1967. Lundeby og Torvik: Sprdket vårt gjennom tidene. Dag Gundersen: Fra Wergeland til Vogt-komiteen (utdrag). Seip: 2 artiklar or Norsk og nabosprdkene. 1969. Som hjelpelitteratur: E. G. Larsen: Norrøn gramatikk og oppgitt artikkellitteratur.

42 4- Målførekunnskap: Ein krev kjennskap til dei viktigaste dialektkjenne­ merka og

5. Svensk og dansk språk: Studenten skal kjenne lydlæra og formlæra i svensk og dansk i store drag. Brønsted: Dansk, for nordmænd (hjelpebok). Wessen: Svensk gramatik for norrmiin (hjelpebok). For lydlære og øving i uttale: grammofonplater. Dei litte­ rære tekstane som blir nytta, blir tekne frå pensum i svensk og dansk litteratur. Dessutan les ein noko sakprosa, t. d. aviser.

Litteraturkunnskap

Dette omfattar litteraturhistorie og litterær teori. Både det litteraturhistoriske og det litteraturteoretiske stoffet knyter seg først og fremst til den litteraturen som blir lagd opp, men det vil også bli gitt særskilde overskriftsførelesingar. Studentane legg opp:

Edvard Beyer: Norsk litteraturhistorie. 1970. Ei mindre dansk og svensk litteraturhistorie. Willy Dahl: Stil og struktur. Elseth og Ramsfjell: Gull og glitter, s. 5-57 (om novella). Bjørklund, Håkonsen, Krohn-Hansen: A lese dikt. Jon og Rolf R. Nygaard: Dikt og form. 1970.

Skjønnlitteratur og essayist-isk litteratur

Utvalet er sett saman slik at dei einskilde epokane er representerte (men med hovudvekt på tida etter 1880), at hovudgenrane er med og at begge målformene har med eit representativt utval. Essay-litteraturen skal først og fremst tene til å gi den kulturhistoriske og ide­ historiske bakgrunnen for studiet, og samtidig vere ei innføring i essayet som litterær genre. I denne delen av studiet skal studenten gjennom in­ tensive analysar oppøve evna til å forstå og lese littera-

43 tur, og samstundes få grunnlag til å kunne setje verket inn i ein sosial- og kulturhistorisk samanheng. Pensum omfattar følgjande verk (sidetal i parentes):

1. Norrøn litteratur (i omsetjing): a. Av Snorre Sturluson: Ca. 20 sider av Gylfaginning og 20 sider av Olavssaga (den eine teksten blir lagd opp på originalspråket som del av gammalnorskstudiet). b. Soga om Gisle Sursson (80) og Soga om Ramnkjell Frøys- gode (40) C. Voluspd (8) d. Trymskvida ( 4) f. Egil Skallagrimsson: Sonetapet (3) g. Or Gamal norsk homiliebok: Stavkyrkjepreika (5)

2. Folkedikting og folkeminne: Eit utval folkeviser, eventyr, segner og anna tradi­ sjonsstoff på om lag 40 sider.

3. Frå den dansk-norske felleslitteraturen: a. Holberg: Jeppe paa Bierget eller- ein annan komedie b. Eit utval salmar og dikt på ca. 15 s. (Dass, Kingo, Bror­ son o. a.) c. Wessel: Kierlighed uden Strømper.

4. Perioden 1800-1890: a. Mauritz Hansen: Novellen (10) eller Luren .(10) b. Wergeland: eit utval dikt på om lag 20 sider c. Eit utval dikt på om lag 20 sider av andre diktarar (Wel­ haven, Moe, Aasen) d. Vinje: Vaarstigen og der nordigjenom, Huldra (or Ferda­ minni) e. Bjørnson: Arne eller ei anna bondeforteljing. Eit utval dikt på om lag 20 sider. f. Ibsen: To skodespel frå tida 1879-1899. g: Jonas Lie: Et samliv eller ein annan roman, event. ei samling eventyr or «Trold», ca. 120 sider. h. Kielland: Garman & Worse eller ein annan roman, even­ tuelt ei samling «No·velletter» på ca. 120 sider, eller Kris­ tian Elster: Tora Trondal

44 5. Tida etter 1890: a. Garborg: Fred. b. Hamsun: Pan eller ein annan roman frå 1890-åra c. Undset: Jenny eller eit utval noveller og/eller artiklar på ca. 120 sider d. Duun: Samtid eller Menneske og maktene e. Eit utval dikt på ca. 40 sider av Uppdal, Nygard, Aukrust, Bull, Øverland, Wildenvey. f. Eit utval artiklar på ca. 60 sider frå 1920- og 1930-åra. g. Eit utva1 noveller på ca. 60 sider, der Lie, Kinck, Falk­ berget og Duun bør vere representerte. h. Sigurd Hoel: Møte ved milepelen eller Trollringen i. Vesaas: Ein av desse .romanane: Fuglane, Is-slottet, Brannen, Bruene. j. Dag Solstad: Irr! Grønt! eller Svingstol eller ein annan roman. k. Paal-Helge Haugen: Anne 1. Eit utval noveller på ca. 60 sider der Mykle, Borgen, Ve­ saas, Nedreaas, Cora Sandel bør vere representerte. m. Ei heil diktsamling av ein av desse lyrikarane: Tor Jons­ son, Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas, Rolf Jacobsen, Paal Brekke, Astrid Hjertenæs Andersen, Gunvor Hofmo, Stein Mehren. Andre lyrikarar kan og korne på tale. n. Eit utval dikt på ca. 40 sider der minst halvparten skal vere frå tida etter 1960. Også svensk og dansk lyrikk kan vere representert. o. Eit utval essays på ca. 60 sider (helst om litteratur) frå tida etter 1940.

6. A nnan nordisk litteratur: Bortsett frå islandsk skal denne litteraturen lesast på orginalspråket. a. Strindberg: Ett dromspel eller Dodsdansen 1. del, eller Fad­ ren, eller eit drama av Par Lagerkvist, eller eit dokumen­ tarlitterært verk av ein yngre forfattar (t. d. Enquist, Sundman, Lidman) b. Eit utval eventyr av H. C. Andersen eller eit verk av t.d. Branner, Rifbjerg, Martin A. Hansen, eller eit verk av William Heinesen. c. Laxness: Frie menn, eller Salka Valka eller ein annan ro­ man (i omsetjing).

45 Semesteroppgåver frå pensum: I løpet av studiet skal kvar student skrive minst 1 litterær og 1 språkleg oppgåve med emne frå pensum. Etter samråd med faglærar kan ein og skrive om eit emne (litterært eller språkleg) som ligg utanom pensum. Oppgåvesvara blir drøfta saman med studenten, eller i grupper. Gode oppgåvesvar kan gå inn i ein essay-serie som høgskolen kostar og distribuerer.

B. Seminarpensum

Kvar student vel 2 språklege og 2 litterære seminar av eit større tilbod. Kor mange seminar som kan gjevast kvart år, er avhengig av studenttal og lærarkrefter. Seminartilbodet vil bli gitt før studiet tek til. Dei stu­ dentar som tek studiet som ei vidareutdanning for lærar­ rar, vel 2 seminar i tillegg til kurset i undervisningslære (sjå punkt C), som er obligatorisk for desse studentane. Deltakartalet i kvar seminargruppe bør ikkje vere lågare enn 6 og ikkje høgre enn 15. Emna for seminara kan skifte noko frå år til år. Tanken bak seminara er å gi studentane høve til å fordjupe seg i eit avgrensa emne, som dei sjølve kan velje fritt innanfor ei gitt ramme, alt etter interesse og føremål for studiet. Frammøtet til seminara er obligatorisk. Kvart seminar er på om lag 30 timar. Ein del av seminara blir gitt av lærarar ved Volda lærarskole. Nedanfor følgjer eit oversyn over slike seminar som høgskolen ønskjer å ta opp.

Språklege seminar.

· 1. Språket i funksjon. Dette seminaret er ei vidareføring av det tilsvarande emnet i fellespensum. Studentane vil få ei elementær innføring i kommunikasjonsteori og språkpsykologi, semantisk analyse og logikk, språket i kombinasjon med fargar eller andre visuelle element osv., og ut frå dette studere språket i ei rekkje ulike tekstar som: reklame-

46 tekstar, reisebyråtekstar kontra reportasje, politiske partiprogram, avisreportasjar og artikkelstoff om kon­ troversielle politiske saker, dekningsgrad av ei spesiell sak i ulike aviser, religiøse tekstar, lokalavisstoff, pop­ tekstar, ulike meldingar av same bok, lærebøker m.m. Litteratur (med pensum) vil bli oppgitt før seminaret tek til.

2 . .Norsk språkpolitikk i vårt hundreår. Ein vil søkje å setje dette temaet inn i ein allmenn kulturhistorisk, sosial og politisk samanheng og prøve å vise kva for krefter som har vore verksame bak ut­ forminga av denne språkpolitikken. Sentralt i seminaret står Einar Haugen: «iRiksspråk og folkemål. Norsk språkpolitikk i det 20. århundre». Vidare vil ein drøfte - Vogtkomiteens innstilling. Studentane bør også lese Skirbekk, Fidjestøl, Hageberg (red): Kultur og kontrast og Blelæn: Om norsk sprogstrid.

-3. Norske dialektar i går og i dag. Seminaret er ei utdjuping og ei vidareføring av visse -delar av fellespensumet i språkkunnskap, og er dess­ utan ein freistnad på å kartlegge viktige språksosiolo­ giske sider ved talemålsutviklinga i dag.

Litteratur: Olav Beito: Mdlføre og normalmål (10 tekster), Hallfrid Christiansen: Norske dialekter, hefte S, Skirbekk, Fidjestøl og Hageberg (red): Kultur og kontrast, dessutan utvalde artiklar etter nærare avtale, t.d. Bjørkum: Vert det norske målføret borte? (Syn og Segn 1967), Nordland: Språknormer hos Oslo-barn (Maal og Minne 1954), Omdal: Noen karak­ teristiske tre7�k ved det høgre talemdlet i Stavanger - jam­ ført med folkemti,let (Maal og Minne 1954), Beito: Nokre drag i hallingmdlet i eldre og nyare tid. Blom og Gumperz: Om kodeskifte i et norsk lokalsamfunn (i Larsen m. fl.: Språk­ sosiologi. Univ.for!. 1972).

4- Frå fonem til setning. Pensum er: Eva Sivertsen: Fonologi. Fonetikk og fonemikk for språk­ studenter. 1967.

47 Kofoed: Sprog og sprogvidenskap. En oversikt over syns­ punkter og metoder i moderne lingvistik. 2. udg. 1971. Nordentoft: Hovedtræk af dansk grammatik. Syntaks. 1970.

5. Nyislandsk. Studentane skal lære seg islandsk uttale, kunne lese og oversetje islandske tekster og kjenne hovuddraga i moderne islandsk grammatikk. Lærebok er Eskeland, Heggstad, Stefånsson: Lærebok i islandsk. Frå denne boka blir det lagt opp tekstar på om lag 30 sider, dessutan ein del avisstoff.

Andre språklege seminar som kan vere aktuelle. 6. Nyare grammatiske analysemodellar. 7. Ivar Aasen som språkforskar. 8. Nynorskens historie. 9. Transformasjonell generativ grammatikk.

Litterære seminar.

10. Diktaren og bygdesamfunnet. Det viktigaste føremålet med dette seminaret er å vise forholdet mellom tema og sosial røyndom i eitt eller fleire verk av norske forfattarar. :min del sosiologisk og kulturhistorisk bakgrunnsstoff kan bli gitt i samarbeid med lærarane i sosiologi og lokalhistorie ved høgskolen.

Litteratur som kan korne på tale: Kristofer Uppdal: Vandringa Vinje: Ferdaminne Andersen: I Cancelliraaderes dage Inge Krokann: Blodrøter. Amalie Skram: Hellemyrsfolket. Bjørnson: Magnhild eller Synnøve Solbakken. Olav Aukrust og Tor Jonsson: eit utval dikt og artiklar Obrestad: Sauda! Streik!

11. Dokumentarlitteratur. '.I: seminaret vil ein ta føre seg utviklinga av dokumen­ tarlitteraturen med hovudvekt på utviklinga i 1960-åra.

48 Målsetjinga for eit dokumentært verk bør klargjerast, t.d. om det eksisterer- eit skilje mellom den dokumen­ tarlitteraturen som vil skildre røyndomen for å gripe inn i han, forandre han, og den litteraturen som nyttar doku­ mentasjonen med skildring som hovudføremål. Verk som representerer overgangsformer til fiksjon bør vere med. I samband med seminaret drøftar ein ulike syn på for­ fattarens rolle i samfunnet.

Lærarar og studentar vel fire av Sara Lidman: Gruva. Zapffe: Lyksalig Pinsefest. Per Olof Sundman: Ingen fruktan, intet hopp. Paulsen: Du, menneske? Thorkild Hansen: Slavenes kyst. Oscar Lewis: Sanchez' barn. Grørroset: Anna i ødemarka. Studentane skal også kjenne hovudsynspunkt i debatten om dokumentarlitteraturen, t. d. i Vinduet 1966 (hefte 2) og 1969 (hefte 2 og 3), Profil 1969 (hefte 2, 3), artikkelsamlinga Dikt og sak, utg. av Det norske studentersa�unn 1967, Moderne prosa, red. Haugen, Obrestad, Økland, 1968, og Norsk litterær årbok 1911.

12. Vesaas-seminar. Desse verka blir gjennomgått og er pensum: Romanar: Det store spelet Kimen Huset i mørkret eller Bleikeplassen Dessutan 1 av dei to romanane som ikkje blir lagde opp fellespensumet.

Noveller: Aldri jortelja det, Nils Fet, Laurdagskveld, Tusten, Ein modi9 -maiir, Hesten frti, Hogget.

4. Studiehandbok. 49 Dikt: Regn i Hiroshima, Båten, Trollgras, Borg og feste, Det ror og ror, eller eit anna utval etter avtale. Hjelpelitteratur: Chapman: A sanse det slik det er, Ei bok om Tarjei Vesaas, Bok-klubbens utgåve av Kimen, Skrede: Tarjei Vesaas, ymse tidsskriftartiklar.

13. Ibsen-seminar. Desse verka blir gjenomgått og er pensum: 1 historisk drama eller Peer Gynt eller Brand 2 drama frå perioden 1879-1890 1 drama frå perioden 1890-1899 Ein legg opp verk som ikkje er fellespensum. Hjelpelitteratur blir oppgitt ved val av verk.

14. Poesi og samfunn. Seminaret skal prøve å klårgjere i store drag dik­ tarens oppfatning av si rolle i samfunnet, og samfun­ nets holdning og forventning overfor diktaren til ulike tider og innanfor ulike kulturkrinsar og samfunns­ system. Tekstgrunnlaget blir eit utval på om lag ·1'60 sider av: a. modernistisk lyrikk (norsk, svensk, dansk) b. dikt frå den romantiske tradisjonen i europeisk dikting c. nokre skaldedikt (i omsetjing), eller anna europeisk mel­ lomalderdikting d. døme frå nyare sovjetrussisk dikting e. døme frå asiatisk (japansk, kinesisk, indisk) og afri­ kansk lyrikk. Handbøker: Skartveit (red.): Fra skald til modernist. Dik­ terens rolle gjennom tidene. 1967. Utdrag frå: Teorier om diktekunsten. Fra Platon til Goldman. 1970.

15. Moderne lyrikk. Seminaret er ei vidareføring av emne i fellespensumet og skal gi vidare øving i moderne diktanalyse og noko grundigare kjennskap til ulike retningar i moderne ly­ rikk. Hovudvekta· vil ligge på studiet av representative lyriske tekstar frå tida etter 1960. Ein legg opp eit utval på om lag 120 sider. Forfattarar som kan vere representerte: Hans Børli, Paal Brekke, Erling Christie, Olav H. Hauge, Peter R. Holm, Harald

50 .Sverdrup, Georg Johannesen, Per Bronken, Stein Mehren, Kate Næss, Jan Erik Vold, Einar Økland, Paal-Helge Haugen, Kjell Heggelund, Arvid Torgeir Lie, Arnljot Eggen, Knut Ødegård. Læraren og studentane står nokså fritt i val av forfattarar og -dikt. Deltakarane skal også følgje med i dagspressa for å vere orienterte om nye diktsamlingar som kjem ut og korleis dei blir vurderte. Dei bør også prøve seg som bok­ .meldarar, t. d. i lokalpressa. Parallelt med seminaret vil ein stimulere deltakarane til sjølve å forme lyriske tek­ .star so� basis for drøfting av korleis dikt blir til, form­ problem, intensjon og vurderingsproblem.

Hjelpelitteratur: .a. Bokkritikkar i dagspressa. b. Artiklar i tidsskrift, t. d. i Vinduet og Profil . . c. Hejlskov-Larsen: Om at læse moderne poesi. ,d. Kittang og Aarseth: I,,yriske strukturer.

16. Olav Duun. Seminaret gir oversyn over utviklingsfasane i Duuns -dikting, tematisk og stilistisk, men samlar seg først og fremst om ein analyse av Medmenneske-trilogien, Etter­ ·mæle og Samtid eller Menneske og maktene (den av dei .som ikkje går inn i fellespensum).

Litteratur: Roar Eide: Fra Vonlausheimen til Solstrand. Edda, 1967. Kari Johanne Dalen: Olav Duuns Samtid. 1971. Åsfrid Svensen: Sammenbrudd og livsfortolkning i Duuns Menneske og maktene. Edda, 1970. Leiv Fetveit: Overlevingsevna i Olav· Duuns Menneske og maktene. Norsk litt. årbok, 1966 . .Jostein Fet: Sjølvsviket - eit motiv i Olav Duuns dikting. Syn og Segn, 1966.

17. Aslaug Vaa. Aslaug Vaa gir i sine dikt og skodespel vesentlege svar på spørsmålet om ein kan nå fram til det andre .mennesket, kva slags menneske ein må vere for å kunne ,det, og kva som hender i møtet.

51 I seminaret undersøkjer ein tekstar av Aslaug Vaa frå denne synsvinkelen. Litteratur: Leif Mæhle: Frd bygda til verda. 1967. Martin Buber: Ich .und Du. Gabriel Marcel: Utkast til en fenomenologi av «å ha». Minervas kvartalsskrift, 1964 IV. Hans Skjervheim: Gabriel Marcel sin analyse av «å ha» og «å vera». Minervas kvartalsskrift, 1964 IV.

18. Folkeminne. Seminaret i folkeminne har to siktemål: 1) ei utviding av og fordjuping i emnet folkedikting i fellespensum, og 2) ei vidareføring som skal gje innsyn i folketradisjon allment og vekselverknadene mellom folketradisjonen og det samfunnet han lever i. Det tradisjonsstoffet ein arbeider med, vil vere knytt til folketru, skikk og tru i samband med sentrale område i menneskelivet og arbeidslivet eller høgtider i året og i menneskelivet, og til folkedikting som segner, eventyr, folkeviser, ordtøke, gåter og stev. I seminaret gjennomgår ein sentrale teoretiske pro­ blem som ein ser i samanheng med eit utvalt tekstmate­ riale med sikte på ei allmenngjering og ei forståing av prinsipielle sider ved folketradisjonen. Pensu.m Til ei første innføring kan ein nytte Iørn Piø: Folkeminder og traditionsforskning, Kbh. 1971 (evt. Olav Bø: Utsyn over norsk folkedikting, Oslo 1972). Hovudtyngda av det teoretiske pen­ sum vil likevel ligge på det ein gjennomgår i seminaret. Ein legg opp eit representativt utval av tradisjonsmateriale. Ikring 1/3 av dette bør vera individuelt valt i samråd med faglæraren. Utvalet skal totalt femna om ikring 30 s. segner (fabulat og memorat), ca. 60 s. eventyr, ca. 30 s. folkeviser (av dette minst ei i urestituert form), og ikring 10 s. folkeleg smådikting (ordtøke, gåter, stev, rim). I emna folektru og skikkar vert det materialet og den drøftinga ein har hatt i løpet av seminaret å rekne som pensum.

19. Samar i norsk litteratur. Seminaret gjennomgår følgjande:

52 a. Korleis samar er blitt framstilte i romanar av Falkberget, Duun, Lie, Hamsun og i Petter Dass' dikting. b. Samisk folkedikting. Studentane legg opp ein antologi på 20 sider. c. Matti Aikio, bakgrunn og dikting, med særleg vekt på raseproblematikken. Fire romanar blir lagde opp: I dyre­ skind, Ginnungagap, Hyrdenes kapel, Bygden på Elve­ neset. Tekstgrunnlag: ein antologi på 150 sider som er sett saman av studentar og lærarar ved høgskolen.

20. Analysar av leseverk. Ein gjennomgår lesebokas historie frå P. A. Jensen til i dag, med studium av tekstutval og pedagogisk tilrette­ legging. Av leseverk frå notida konsentrerer ein seg om Thorbjørn Egners og Gyldendals lesebøker, med analysar av kvar enkelt serie og jamfører dei med Nordahl Rolf­ sens og Austlids lesebøker: stoffutval, tilrettelegging for dei ulike alderssteg, illustrasjonar m. m. Gruppa arbeider ut eit kompendium av seminaropp­ gåver om emnet. 21. Barne- og ungdomslitteratur. Føremålet er å gjere studentane kjende med represen­ tativ barne- og ungdomslesnad, og gi dei innsyn i problem .som vedkjem litteraturformidling til born og unge. Dei 10-12 barne- og ungdomsbøkene som ein legg opp og drøftar, er valde ut med tanke på å gi eit breiast mogleg spektrum av genren, med omsyn til lesealder, samfunnsbakgrunn og sosiale holdningar i bøkene, og lit­ terær kvalitet. Også eventyr, barnerim og ·serielittera­ tur er med. Deltakarane leverer seminaroppgåver som grunnlag for drøftingane. Desse kan vere individuelle arbeid eller gruppearbeid.

Aktuelle tekstar: Defoe: Robinson Crusoe, Jørgen Moe: I Brønden og i Kjærnet, Per Sivle: Sogor, Bernt Lie: Svend Bidevind, Zwilgmey­ er: Anniken Prestgaren, Halvor Floden: Furuberg-Finn, Elsa Beskow: Arets saga, Thorbjørn Egner: Folk og rø­ vere i Kardemomme by, Aimee Sommerfelt: Veien til Agra, Carolyn Keene: Frøken Detektiv, Finn Havrevold: Grunnbrott, Kristen Thesen: Samma det bare tida går.

53 Litteratur: Hagemann: Barnelitteraturen i Norge inntil 1850 Hagemann: Barnelitteraturen i Norge 1850-1914 Skjønsberg: Kjønnsroller og miljø i barnelitteratur Sletvold: Barna og litteraturen Ørjasæter: Massemediene og barneboken Stybe: Fra Askepot til Anders And. Børnebogen i kultur­ historisk perspektiv Rasmussen: Barnet og Bogen. Pædagogiske og metodiske kommentarer _ Klingberg: Barnlitteraturforskning. En introduktion

22. Pedagogisk drama og mime. Målet for kurset er å gi studentane ei grunnutdanning i uttrykksformer som kvalifiserer dei til å undervise i pedagogisk drama i grunnskolen, folkehøgskolen eller ved andre institusjonar som gjer bruk av liknande ska­ pande verksemd, og elles til å stå føre drama og mime som fritidsaktivitet for barn og vaksne. Hovudpunkta i kurset blir: 1. Gruppearbeid med ymse innfallsportar til drama for ungdom med frigjeringsvanskar som tema. 2. Leik med ord, lyd og ting. 3. Rørsleforming, Pantomime, Improvisasjon, Meto-­ disk opplegg, Ymse leikformer med skapande drama­ tikk. 4. Integrasjon med andre aktivitetar og fagområde. [)eltakarane treng inga erfaring frå teaterverksemd eller liknande for å velje dette kurset. Kurset går over eitt semester med om lag 50 timar­ i alt. Eksamensform: gruppeeksamen.

a. Undervisningslære

Kurset blir gitt av 'Volda lærarskule og svarar i om­ fang til 2 seminar. Dei som tek kurset, må altså velje 2· seminar i tillegg. Planen er i store drag identisk med den som blir nytta. for den 1-årige vidareutdanninga i norsk ved lærarsku­ lane: Ein praksisbolk på 12 dagar er lagd inn i kurset i siste semesteret.

54 Desse emna blir gjennomgått: 1. Målsetjinga for faget norsk i grunnskolen. Allmenn mål­ setjing, drøfting av delmål, drøfting av læreplanar. 2.' Allmenn metodikk for norskfaget. Historikk, læreplanar, planlegging, læremiddel, arbeidsformer, evaluering. 3. Psykologisk bakgrunn. Readiness for norsk, sansar og persepsjon, språkutvikling, språk og personlegdom, fak­ torar i språkutviklinga, individuelle skilnader, lærevan­ skar· og hjelpetiltak, utviklingspsykologi. . 4. Lytte og tale. Trening i å lytte og tale, det reseptive og det ekspressive, ulike media og ulike framstillingsformer, referatteknikk, frie samtalar, forteljing, skildring, fore­ drag, diskusjon, pedagogisk drama. 5. Lesing. Psykologisk bakgrunn for opplæringa, sansane sin funksjon, lesemognad. Leseopplæringa. - Arbeid med tekstar. Oppleving, informasjon, påverknad. Skjønnlitte­ ratur, sakprosa. - Pedagogisk tilrettelegging av stoff frå ulike genrar. - Sidemålet. - Språk og litteratur åt grannefolka. - Bibliotek og lesestove. 6. Skriftleg framstelling. Friare arbeid. Norsk i dagleglivet. 7. Språklære. Funksjonell, grammatikkundervisning. Ortografi.

Handbøker: Sigrun Vormeland: Steg for steg i norsk. 1967. Angelique Schanche: Morsmål. 1968. Emneundervisning og studieteknikk. En pedagogisk metodikk. Utg. av Forsøksrådet. 1970. Metodikkhefte til dei første lesebøkene: Kari Wessel: ABC-bøkene, Bråstad: Nå leser vi, Thaugland/ Aga: Da klokka klang (1969), Vormeland: Reisen til alababa, Asheim: Jeg leser selv (1970), Ed.felt: Stille­ lesing, Dahlin: Studieteknikk, Blomberg: Lara, Zasa, skri­ va, Kristensen: Læsningens psykologi (Kbh. 1959 og sei­ nare), Erik Hansen: Sprogets mekanisme (Kbh. 1968).

Eksamen: 'Skriftleg eksa.men på 5 timar ved slutten av semeste­ ret. Målform etter fritt val. Ein meir detaljert plan for kurset kan ein få ved å vende seg til høgskolens sekretariat.

55 Eittårig studium � tysk

Studiet svarar til grunnfag ved universiteta. Undervis­ ninga, inntil 16 timar i veka, vil omfatte grammatikk og fonetikk, gjennomgåing av litterære pensumtekster, «Landeskunde» (geografi, historie, økonomiske, sosiale, kulturelle forhold), skriftlege øvingar og konversasjon. Studentane bør også delta i kollokviegrupper som vil bli etablerte i tillegg til den regulære undervisninga.

Litteratur og litteraturhistorie

Ved øvingar og førelesingar over litterære tekster vil studentane få ei innføring i ein del av dei verka som blir lesne. Føresetnaden er at studentane forstår teks­ tene reint språkleg. Dessutan skal tekstgranskinga i un­ dervisning, ved sjølvstudium, og innanfor ramma av litterære kollokvium øve opp litterær forståing. Ved hjelp av eit litteraturhistorisk oppslagsverk som Frenzel/ Frenzel: Daten deutscher Dichtung og ei litteraturhistorie som Krell/Fiedler: Deutsche Literaturgeschichte skal studentane lære å setje dei ulike verk inn i deira littera­ turhistoriske samanheng.

A. Pensum i prosa. Pensum i prosa omfattar 16 verk. Etter konferanse med faglærar kan ein byte ut eitt eller fleire av desse: Goethe: Vrfaust. Schiller: Maria Stuart. Kleist: Der �erbrochene Krug. Tieck: Der blonde Eckbert. Heine: Die Harzreise.

56 Buchner: Woyzeck. Droste-Hu.Ishoff: Die Judenbuche. Stifter: Brigitta. Gotthelf: Die schwarze Spinne. Keller: Romeo und Julia auf dem Dorfe. Mann: Tonio Kroger. Brecht: Mutter Oourage und ihre Kinder. Borchert: Draussen vor der Tur Durrenmatt: Der Besuch der alten Dame. Frisch: Homo Faber. Auswahl zeitgenossischer deutscher Prosa (Text: Das Atelier, Fischerbucherei Band 445)

B. Pensum i lyrikk. Goethe: Prometheus, Ganymed, Auf dem See, Wandrers Nachtlied, Ein Gleiches, An den Mond, Der Erlkonig, Der Zauberlehrling. Schiller: Die Kraniche des Ibykus, Das Gluck, Nanie. Holderlin: Menschenbeifall, Lebenslauf, Halfte des Lebens. Brentano: Der Spinnerin Lied, Auf dem Rhein, Lore Lay. Eichendorff: Sehnsucht, Waldgesprach, Mondnacht, Der Abend, Zwielicht. Droste-Hu.Ishoff: Mondesaufgang, Das Spiegelbild. · Heine: Ich weiss nicht, was soll es bedeuten. Morike: Um Mitternacht, Auf eine Lampe, Denk es, o Seele! Meyer: Eingelegte Ruder, Schwu.Ie, Im Spatboot, Schwarz- schattende Kastanie, Movenflug, Der romische Brunnen. Heym: Der Krieg, Der Gott der Stadt. Trakl: Trubsinn, Verfall, Klage, Grodek. Rilke: Der Panther, Das Karussen, Romische Fontane. Benn: Einsamer nie -, Reisen, Abschied, Ein Wort. Brecht: Erinnerung an die Marie A., Die Liebenden, Legende von der Entstehung des Buehes Taoteking auf dem Wege des Laotse in die Emigration.

På grunnlag av ei kortfatta tysk litteraturhistorie og eit litteraturhistorisk oppslagsverk blir de'!: dessutan kravd: a. kjennskap til viktige særdrag ved dei sentrale epo­ kane i tysk litteraturhistorie frå og med «Aufklarung», b. meir inngåande kjennskap til dei forfattarane som er nemnde i pensumet.

57 Pensumet i lyrikk finn ein i antologien Echtermeyer/ von Wiese: Deutsche Gedichte.

Språkstudiet Målet for språkstudiet er å tileigne seg grundig kjenn­ skap til moderne tysk og god tame i skriftleg og munnleg bruk av språket. Studentane bør frå første stund arbeide mykje med praktisk tysk, lese aviser og tidsskrift, og delta aktivt i den undervisninga som går føre seg på tysk. Undervisninga omfattar konversasjon i grupper, om­ setjing, grammatikk og fonetikk (med språklaboratori­ um) . Men studentane må også på eiga hand arbeide med øvingar i tilknyting til undervisninga og det dei les. Som hjelpemiddel i arbeidet kan ein t. d. nytta:

Wahrig: Deutsches Worterbuch. Duden - aerien Der Sprach-Brockhaus Siewert: Tyske uttrykk. Kristiansen: Tips for tysk (norsk-tysk fremmedordliste) Schmitz/Bjørnskau: Tyske preposisjoner. Meil/Bjørnskau: De sterke og uregelmessige verber i tysk. Bjørnskau: Oppgaver i tysk grammatikk for studenter. Worter rund Wendungen, Worterbuch zum deutschen Sprachgebrauch. Større norsk-tyske/tysk-norske ordbøker. Sagen: Kortfattet innføring i det tyske lydsystem. Siebs: Deutsche Hochsprache. Worterbuch der deutschen Aussprache. Duden 6: Ausspracheworterbuch.

Grunnbok i grammatikk ·er Reiten: Tysk grammatikk, men både for det praktiske og teoretiske språkstudiet krevst inngåande kjennskap til større grammatikkar som t. d.: Schulz/Griesbach: Grammatik der deutchen Sprache. Lide(Magnusson: Tysk grammatik. Jung: Grammatik der deutchen Sprache. Jørgensen: Tysk grammatik. Duden 4: Grammatik der deutschen Gegenwartssprache.

58 eller tilsvarande verk. Pensum er dessutan det gramma­ tiske stoffet som blir gjennomgått i førelesingar.

Landeskunde Studiet av Landeskunde fell i tre deler: 1. Kunnskap om forholda i BRD og DDR på det so­ siale, politiske, kulturelle og økonomiske området i dag. 2. Kjennskap til Tysklands nyare historie og kultur­ historie med særleg vekt på tida frå Bismarck til i dag. 3. Kjennskap til Tysklands geografi. Størst vekt har kunnskapen om forholda i dag i dei to tyske statane, og det er derfor nødvendig at studen­ tane også les tyske aviser og tidsskrift (t.d. «Der Spiegel», «Die Zeit», «:Sliddeutsche Zeitung» og «Neues Deutschland_»). Hjelpebøker: Die Bundesrepublik Deutschland stellt sich vor. R. Sellgrad/B. Sellgrad: So leben wir. M. Carlberg/T. Carlberg: Deutsche Gegenwartskunde. W.Kopke (Hrsg.): Berichte aus Deutschland. DDR - 300 Fragen, 300 Antworten. H. Arndt ro.fl.: Blick in die DDR. R.H. Tenbrock: Deutsche Geschichte. Muller/Schantz: Deutsche Geschichte im europiiischen Zusammenhang. W. Gossmann: Deutsche Kulturgeschichte.

Eksamen Ein føresetnad for å kunne gå opp til eksamen er at kandidatane ha� levert minst to skriftlege oppgåver, ei litterær og ei språkleg. Oppgåvene · bør helst skrivast innanfor ramma av kollokvium eller seminar. Studentane skal leggje ved eksamensmeldinga ei pen­ sumliste, der det blir gjort greie for dei lærebøkene dei har brukt, den tyske litteraturen dei elles har lese og den undervisning dei har følgt. Pensumlista må vere godkjend av ein av faglærarane i tysk.

59 Skriftleg eksamen Til eksamen vil det bli gitt tre skriftlege prøver: Første dag: Skriftleg prøve i grammatikk (8 timar; på norsk el­ ler tysk). Oppgåva vil vere samansett av eit bo­ vudspørsmål og nokre bispørsmål.

Andre dag: Skriftleg prøve i praktisk tysk (8 timar). a) Ei omsetjing av ein ukjend norsk tekst til tysk ( ca. 250 ord) b) Anten: Nokre spørsmål i tilknyting til pensum i Landeskunde (på tysk) eller: Eit kortare essay på tysk innanfor pen­ sum i Landeskunde ( val mellom forskjellige oppgitte emne).

Tredje dag: Skriftleg prøve i litteratur og litteraturhistorie (8 timar). Oppgåva vil vere ein interpretasjon av ein eller fleire tekstar frå pensum (ein kan velje mellom to oppgåver). Teksten (tekstane) -skal setjast inn i sin (deira) historiske samanheng. Det kan i tillegg stillast nokre spørsmål frå resten av pensum, frå litteraturhistoria og om litterære omgrep. Alt skal skrivast på tysk.

Munnleg eksamen Det vil bli halde ei munnleg prøve på tysk. Her blir kan­ didatens tame i tysk uttale og evne til å tale tysk prøvd, først og fremst i tilknyting til emne frå Landeskunde.

Evaluering Det blir gjeve ein karakter for kvar eksamensdag, i alt fire delkarakterar. På vitnemålet blir det sett ein ka­ rakter. Ved omrekning til denne karakteren har dei fire delkarakterane same vekttal. Karakteren blir utrekna med ein desimal som blir høgja dersom den følgjande desimal blir 5 eller høgre.

60 Ved greidd eksamen er karakterane: laudabilis prae ceteris (1.0 - 1.5) laudabilis (1.6 - 2.5) haud illaudabilis (2.6 - 3.2) non contemnendus (3.3 - 4.0) ,Studentar som på ein eksamensdag har fått dårlegare karakter enn 4.0, har ikkje greidd eksamen i tysk. For dei set ein ingen talverdi. Studentar som ikkje har greidd eksamen i eit fag (jfr. eksamensreglementet punkt 4, 1. ledd), kan melde seg til ny prøve i faget. (Jfr. eksamensreglementet punkt 6). '.Endeleg karakter vil ikkje bli utrekna før kandidaten har greidd eksamen i alle faga.

Fagmetodikk og praksis

Det blir gjeve eit kurs i tysk fagmetodikk som omfat­ tar teori og praksis. Med dette kurset er tyskstudiet god­ kjent som årseining i lærarutdanning. Kurset blir avslutta med ein eksamen på 4 timar. Ein nyttar same karakterskala som for tyskstudiet.

61 Velferd og organisasjon, allmenn line

A. Målsetting

1. Studiet skal gi eit breitt samfunnsvitskapleg grunnlag gjennom eit års teoretisk studium i psykologi, sosiologi og pedagogikk. 2. Ved åla studiet i stor grad vere emne- og problem­ senteret, og ved å leggje ein praksisperiode inn i stu­ diet, er målet at studentane betre skal bli i stand til å løyse konkrete, praktiske problem i ein yrkessituasjon. 3. Ved å la ein stor del av studiet skje i grupper, der kvar students vurdering er avgjerande for gruppa sitt utbyte, er målet at engasjement og kritisk haldning til lærestoffet vil auke, og at studiet vil vere med å øve opp til betre sosial funksjonering. 4. Ved å la de andre året vere eiit fordjupningsår og eit spesialiseringsår, der studentane til ei viss grad kan velje si fordjuping mot yrke med ein stor komponent di­ rekte miljøarbeid eller mot ein meir administrativ funk­ sjon, vil studiet gi kompetanse og kvalifikasjonar til sær­ skilde yrkesfunksjonar, samstundes som ein får kompe­ tanse for vidare studiar.

B. Studieform -:- arbeidsmåte

Målsettinga får konsekvensar for studieforma. Stu­ diet er direkte sentrert om sentrale samfunnsproblem. Tradisjonelle førelesingar vil ta ein forholdsvis liten del av studietida, medan det vil bli lagt stor vekt på meir aktiviserande og engasjerande arbeidsformer. Døme på slike studieformer er arbeid i større eller mindre grup-

62 per. Innan for dei forholdsvis vide ramer som denne stu­ dieplanen drar opp, har studentane stor fridom til å leg­ gje opp arbeidet slik det fell naturleg, og saman med lærarane avgjere kva innhald studiet skal ha. Målsett­ inga gjer at det fell eit stort ansvar på studentane sjølve, som her kanskje har større sjansar enn vanleg til å vere med på å forme sitt eige studieopplegg. Ein ventar at studentane skal studere, i den forstand at dei reiser problem, søkjer informasjon og foretar vurderingar, utan kanskje å vere så fast leidd av førelesingar, pensum og eksamen som vanleg.

1. Semester. Samfunnsvitskaplege fag (9). i[ første semester vil det bli ein del førelesingar for å gi eit nødvendig, teoretisk grunnlag for det seinare studium. iDet viktigaste blir utvikling og drøfting av sen­ trale omgrep innan kvart fag, men det er viktig at ho­ vudvekta blir lagd på mennesket i sosiale samanhengar, kommunikasjon og sosial funksjonering. Ved sida av førelesingar, vil det bli arbeidd med stoffet i grupper. Følgjande førelesingsrekkjer er planlagde: 1. Psykologi (3) 2. Pedagogikk (3) 3. Sosiologi (3) Ved slutten av semesteret skal studentane gå opp til skriftleg eksamen i desse faga.

2. Semester. Samfunn og grupper i samfunnet. Emne- og problemsentrert studium om samfunnet og for­ skjellige grupper sin situasjon i samfunnet. Faga frå første semester dannar det naturlege grunn­ lag og vidare kjeldestoff til studiet i andre semester. !Dette semesteret blir delt inn i fire emne, som ein for­ søkjer å belyse ut frå dei ulike faga i den grad dette er relevant og interessant for problemstillinga. Lærarar og studentar diskuterer her innhald og opplegg for studiet tidleg i semesteret. Dei 4 emna som · semesteret vil bli delt inn i er:

Emne 1: Det norske samfunnet. I 4--5 veker tar ein for seg m. a. utdanningssystemet, rettsvesen, sosial- og helsevesen, særleg det psykiske helsevern.

63 Emne3: Avvikargrupper og funksjonshemma sin situa­ sjon. Tar opp born og ungdom sin funksjon i samfunnet, fysisk og psykisk utvikling, tilhøve til heim og for­ eldre, tilhøve til skule og utdanning, fritidsbehov i rela­ sjon til fritidstilbod o.s.b. Tid 4-5 veker.

Emne 2: Barn og.ungdom sin situasjon. Ein tar her opp dei tilhøve diverse avvikargrupper lever under i vårt samfunn, særleg fysisk og psykisk funksjonshemma, diverse tapargrupper, stoffmisbru­ karar, kriminelle, menneske med arbeidsvanskar o.s.b. Tid: 4-5 veker.

Emne 4: Vaksne og eldre sin situasjon. Tar opp vaksne og eldre sin funksjon i samfunnet, utviklinga fram til alderdomen, eldreomsorg og insti­ tusjonar for eldre, isolasjon o.s.b. Tid: 3-4 veker.

Arbeidet vil skje mykje i grupper, og for at studen- tane skal bli engasjerte i stoffet og ta stilling til dei spørsmål som blir reiste, vil dei ta ansvar i undervis­ ninga ved å stille med innleiingar og å gi gruppearbeids­ oppgåver.

Kurs i forskningsmetode. Ei førelesingsrekkje og eit tilhøyraHde praktisk kurs i forskningsmetode vil gå over heile semesteret. Her vil ein og kome litt inn på grunnlagsspørsmål innan sam­ funnsvitskapane.

Eksamen 1. året. Etter andre semesteret skal studentane opp til ein eksamen i det stoffet som har vore tatt opp i det pro­ blemsentrerte studiet i dette semester. Dette blir -pri­ mært ein gruppeeksar.:.:m, der ein trekkjer ut grupper på tre og tre studentar. Desse tre får ei oppgåve som dei har 14 dagar på å besvare ved bruk av relevante hjelpe­ middel. For dei som ikkjt. vil gå opJ? til ein slik gruppe· eksamen, er det tillatt å gå opp til same eksamen indi­ viduelt. Dette må ein gje melding om ved oppmelding til eksamen. For at dette skal vere ei forsvarleg og god

64 eksamensform, må ein setje store krav til eksamens­ oppgåvene. Dei skal ikkje kunne besvarast berre ved å referere eksisterande litteratur på området. Oppgåvene må derimot vere slik forma at dei krev ei kritisk hald­ ning· til kjeldestoffet og ei personleg stillingstaking til problemet.

Andre året

Det andre året blir meir prega av spesialisering og sikta inn mot bestemte yrkesfunksjonar innan organisa­ sjons- og velferdsarbeid. Studentane vil ha høve til ei viss fordjupning i ei av to retningar, men der dei to ret­ ningane har ein felles fagkjerne. Denne kjernen er sa­ mansett av sensitivitetstrening, sosial- og gruppe­ psykologi, sosiallovgjeving og sosialpolitikk, med vekt på utvikling av trygdesystemet. Dessutan vil dei studen­ tane som har interesse av det, ha høve til å ta eit poeng­ gjevande kurs i idrettsadministrasjon i 4. semester. For dei studentane som tar sikte på ei spesialisering mot miljøarbeid, vil spesialiseringa bestå av ff;;lrebuing til praksis, praksis i direkte miljøarbeid eller praksis som kan vere fruktbar for seinare arbeid i miljøarbeid, eit teoretisk kurs i rådgjevingsteoriar og psykoatri, og ei større temaoppgåve som skal leverast ved slutten av siste året. For dei studentane som tar sikte på ein meir admi­ nistrativ funksjon, vil spesialiseringa og bestå av føre­ buing til praksis, praksis og ei større temaoppgåve. I tillegg kjem eit teoretisk kurs i organisasjonsteori og forvaltning. iDet andre studieåret vil bli delt inn i tre om lag like lange terminar.

1. Termin. Felles fagkjerne, førebuing til praksis. 1.9-10.11. (Denne delen av andre års studium inneheld det ein kan kalle ein felles faglig kjerne for andre år. Terminen star­ tar med eit sensitiviteskurs som varer ei veke. Etter det­ te vil det gå eit kurs i gruppe- og sosialpsykologi og eit i sosiallovgjeving og sosialpolitikk. Ved sida av desse to

5. Studiehandbok. 65 kursa vil studentane ha tid til rådvelde til førebuing av praksisperioden.

2. Termin. 10.11-15.2. Praksisperiode. Denne perioden vert nytta til praksis som er relevant for den fordjuping som studentane har vald. Her er det viktig at studenten ikkje berre blir nyttig arbeids­ hjelp på praksistaden, men at han får høve til å obser­ vere, lære fleire roller å kjenne og å bli kjend med dei problem ein vil stå overfor i ein yrkessituasjon. Ein praksisrapport skal utarbeidast og gå inn som ein del av den temaoppgåva som studentane skal levere ved slutten av siste året. Praksis og temaoppgåve gir til saman 11 vekttal. Studentane skal ha ein kontaktmann på praksisplassen med ansvar for at studenten får utbyte av perioden.

3. Termin. 15.2-10.6. Oppgåveskriving, spesialisering. Etter praksisperioden vil studietilbodet frå skulen ber­ re fylle av studietida. Det er her meininga at studenten1/3-1/2 skal nytte ein relativt stor del av tida til å skrive ferdig ei større temaoppgåve som skal vere rep­ resentativ for store deler av andre års studium. Praksis­ rapporten inngår som ein del av denne oppgåva, som skal evaluerast. Faglærarane fungerer i denne tida my­ kje som rådgjevarar for studentane. Skolen gir i denne terminen to studietilbod, og kvar student må velje eit av dei. Det ein er eit kurs i rådgjevingsteoriar og psyki­ a.tri, det andre eit kurs i organisasjonsteori og forvalt­ ning. Ved sida av dette kan dei som ønskjer det ta eit poenggjevande kurs i idrettsadministrasjon som kan gå inn som ein del av studiet.

C. Evaluering

Det er ein naturleg samanheng mellom målsetjing og arbeidsmåte, og på same måte mellom arbeidsform og evaluering. Arbeidsforma vil avgjere kva eksamensfor­ mer som er brukbare og på same måten vil eksamens­ forma verke sterkt inn på arbeidsmåten. Både målset­ tinga og arbeidsforma legg opp til eit studium der funk-

66 ·sjon i grupper vil bli øvt opp. Dette må ha konsekven­ -sar for evaluering. Eit av måla for evalueringa må nett­ .opp bli å kontrollere at studentane fungerer i ein sosial ·samanheng. Reproduksjon av teoretisk stoff må ikkje ·vere nok i seg sjølv. Konsekvensen av dette er at det blir ,ein omfattande gruppeeksamen etter eit års studium, der .studentane har høve til å nytte seg av dei hjelpemiddel dei finn tenlege. Ved sida av denne gruppeeksamen, vil det vere ein individuell eksamen i kvart av faga i første semester, og ei større temaoppgåve for heile andre .års studium. I tillegg til dette vil kontroll frå skolen si .side i stor grad gå ut på at sudentane tar ansvar, enga­ sjerer seg og møter fram til undervisning og gruppe­ .arbeid. Ved slutten av studiet blir det gitt eit vitnemål som _gir opplysningar om heile innhaldet i studiet. Årsopp­ -gåva for siste år vil bli ein del av dette vitnemålet.

I IJ. Kven høver studiet for og kva kompetanse gir det?

; 1Stii.diet høver for dei som vil gå inn i det ein kan "kalle førebyggjande velferds- og organisasjonsarbeid. På -den eine sida er den kompetanse som studiet gir klart og .avgrensa mot alle former for medisinske og psykiatriske behandlingsformer. På den andre sida er studiet like 1dårt avgrensa mot økonomisk-administrative yrke. Studiet blir i andre år helt i to retningar, ei som pri­ mært tar sikte på miljøarbeid og ei som meir tek sikte på yrke på det administrative plan. Med miljøarbeid tenkjer ein særleg på tre arbeidsområde som studiet gir ,ein viss kompetanse i: 1. Fast tilsette klubbleiarar og ungdomsleiarar, sær­ leg i kommunane . .2. Fritids- og velferdsarbeidarar i institusjonar for funksjonshemma mennesker. . "3. Diverse rådgjevarfunksjonar, t.d. i skulen. Dette kan berre bli aktuelt i kombinasjon med ei anna utdanning, t. d. lærarskolen, eller ein universitets­ kombinasjon. Av meir administrative yrke som studiet er med å kvalifisere til, kan nemnast:

67 1. Kommunale fritidsleiarar eller ungdoms- og idretts- sekretærar. 2. Ungdomssekretærar eller ungdomskonsulentar. 3. Organisasjonssekretærar. Dette er yrkesområde der eit studium i seg sjølv ikkje gir nokon garanti for at studenten er fullt ut kvalifisert til alle desse yrka. Ein del av dei krev at studenten har særlege interesser, røynsler og praksis som i kombina­ sjon med denne utdanninga gjer han kvalifisert.

E. Opptakskrav Studentane må oppfylle følgjande minimumskrav: 1. Eksamen artium eller eit anna grunnlag som vert funne godt nok for studium ved Distriktshøgskolen. 2. Sækjarar som også har minst eit halvt års relevant praksis vert prioritert ved opptak. Røynsle og arbeid i organisasjonar, klubbar og lag vil telje med som grunnlag for opptak, og attestar for slikt arbeid bør leggjast ved søknaden. Søkjarar som har ein bakgrunn som tilsvarar første års studium, kan søkje om å bli tatt opp direkte til andre året. For opptak i andre år vil praksis tilleggast stor vekt.

68 Velferd og ;organisasjon - teologisk;line.

Mål for $ludiet

Utdanninga har til føremål å gi yrkeskompetanse eller å vere eit utgangspunkt for vidare akademiske stu­ dium. Studiet vil gi ein høveleg bakgrunn for ulike tenester innafor kyrkja, i dei frivillige kristelege organisasjonane eller i andre kyrkjesamfunn. Studiet har ei obligatorisk grunnutdanning i teologi:ike fag og i samfunnfag. Vidare kan ein ved kombinasjonar av valfag og praksis byggje opp ei viss spesialisering i retning av arbeid mellom ungdom, i undervisning/kateke­ tikk, i administrasjon og institusjon, som kyrkjelydssek­ .retær og Iiknande. Det blir lagt vekt på problem og behov på det kristelege og det kyrkjelege feltet i distrikta.

Oppbygging av studiet

Studiet er normalt toårig. Dei to semestra første året inkluderer innførings-semi­ nar, obligatoriske kurs i psykologi, pedagogikk, sosiologi, det gamle testamentet og verdskyrkjehistorie. Andre året kjem obligatoriske kurs i det nye testa­ memet, dogmatikk/etikk, Norges kyrkje- og misjonshisto­ rie. Ein to-månaders praksisperiode er en del av studiet i det siste semestret. Rapportskriving og ei fordjupings­ oppgåve høyrer med til praksisopplegget. Dei ulike valfaga, både innafor den teologiske fagkrin­ sen og i andre studieretningar, vel ein etter eiga interesse og ,etter kva tid dei blir tilbydd. I dei fleste semestra kan ,ein og velje emnelesing som eit 2-poengs valfag. Studie-

69 opplegget vil elles vere gjenstand for stadig kritisk ny­ vurdering. Kvart fag blir målt i poeng eller vekt-tal. Studiet i eit semester vil gjennomsnittleg vere 10 poeng. Ein treng· 40 poeng for å fullføre det 2-årige studiet. Dei fleste faga gir to eller tre poeng. Den praktiske delen av studiet får poeng i høvet til lengda på praksisperioden.

Studiemåt ar

I innføringsseminaret vil det bli gitt opplysningar om arbeidsmåtar og studieteknikk. I dei fleste teoretiske faga blir det ein kombinasjon av førelesingar, gruppearbeid eller seminar og individuelt studium. Studentane blir råd.de til sjølvstendig arbeid ved skriving av seminarinn­ legg og/eller semesteroppgåve. Ein ser det som verdifullt om studentane tar del i det kyrkjelyds- og organisasjons­ arbeidet i området i studietida. Ekskursjonar kan korne på. tale i samband med studiet.

Evaluering

I dei fleste teoretiske faga blir det skriftleg eksamen ved slutten av semesteret. I visse fag blir det høve til å skrive ei semesteroppgåve i staden for skriftleg eksamen. eller som ein del av denne.

Obligatoriske fag

Psykologi, 3 poeng, 1. semester Innføring i allmenn- og utviklingspsykologi.

Sosiologi, 3 poeng, 1. semester Innføringskurs med vekt på definisjonar og forkla­ ring av sosiologisk metode. Oversyn over arbeid med sta­ tistikk. Tilrettelegging av mindre sosiologisk undersøk­ jing. 70 Pedagogikk, 2 poeng, 1. semester Innføring i pedagogiske disiplinar. Undervisningsmeto­ dikk og orientering om aktuelle skole- og utdanningsspørs­ mål.

Det gamle testamentet, 3 poeng, 2. semester Innføring i Det gamle testamentet, tekstar, litteratur­ historie, kanon. Oversyn over den religiøse, kulturelle og -politiske historia til israelittane.

Verdskyrkjehistorie, 2 poeng, 2. semester Hovedlinene i utbreiing av den kristne bodskapen frå aposteltida til i dag. Særleg ettertrykk på visse tidsav­ snitt som oldtida og reformasjonstida.

Det nye testamentet, 3 poeng, 3. semester Innføring i Det nye testamentet. Innhalde i dei einskilde skriftene og bibelteologiske emne. Oversyn over bibelsyn, forskningsmetodar, teksthistorie og den nytestamentlege tidshistoria.

Dogmatikk-Etikk, "3 poeng, 3. semester Den kristne trua med ettertrykk på læra til den evan­ gelisklutherske kyrkja. Grunnlaget for den kristne etik­ ken. Etiske hovudidear i individuell og sosial samanheng.

Norges kyrkje- og misjonshistorie, 2 poeng, 3. semester Oversyn over norsk kyrkjesoge frå kristningstida til idag. I den nyare tida hovudvekt på ytre misjon og på dei ulike organisasjonane.

Praksis, 6 poeng, 4. semester Med hovudvekt på å observere og lære skal studen­ tane 2 månader ta del i dagleg arbeid i ein eller fleire av desse: Kyrkjelyd, organisasjon, institusjon. Praksisen blir leia av lokal kontaktperson i samband med skolen sine lærarar. Ein dagsjournal er ein del av praksisen.

Fordjupningsoppgåve, 2 poeng, 4. semester Etter praksisen skal ei «hovudoppgåve» skrivast ferdig. Oppgåva bør ha tilknytning til praksisen og blir saman

71 med praksisjournalen ein del av eit seminar der ein drøf­ tar praksisrøynslene.

Valfag

Innføringsseminar, ikkje poeng, 1. semester. Orientering om studieopplegget ved distriktshøgskolen, studieteknikk og arbeidsmåtar. Seminaret som varer eit par månader, er og ein stad til å drøfte praktiske spørs­ mål.

Emnelesing, 2 poeng. I samråd med faglærar kan ein studet velje eit emne og litteratur til særleg fordjuping. Dette reknast då som eit valfag.

Forvaltning, kommunalkunnskap og leiarskap, 3 poeng. Strukturane i offentleg forvaltning. Innføring i saks­ bandsaming, budsjettering, møte- og organisasjonstek­ nikk. Faget passar best i 2. semesteret.

Katekek-itt, 2 poeng. Innføring i teoretisk og praktisk kyrkjeleg undervis­ ning. Med utgangspunkt i tanken om heilskapskatekumen­ tat tar ein for seg metodikk og trening i kristendomsopp­ læring for ulike aldertrinn.

Konfesjonskunnskap, 2 poeng. Oversyn over dei ulike kyrkjesamfunna og dei største verdsreligionane.

Norsk kulturpolitikk, 2 poeng. Kulturpolitikken sett frå nasjonalt, partipolitisk og kommunalt synspunkt.

Nye nasjonar - nye kyrkjer. Framstilling av dei nye nasjonane i verda og tilhøva for kyrkjene og misjonane der.

72 Sjelesorg og forkynning, 2 poeng. I kurset tar ein for seg sjelesorg og forkynning både frå eit teoretisk og praktisk synspunkt og i relasjon til situa­ sjonen i dag.

Song- og musikkinstruksjon, Q poeng. . Song- og musikkaktivitetar i ymse former for lags­ arbeid. Treng i oppbygging av song- og musikkgrupper og i instruksjonsmetodikk.

Sosialpsykologi, 3 poeng. Oversyn over normale og avvikande adferdsmønster i den menneskelege gruppe og vurdering av faktorane som verkar inn på menneskeleg gruppeadferd i ulik saman­ heng.

Stat og kyrkje, 2 poeng. Tilhøvet mellom stat og kyrkje i Noreg frå historisk synspunkt og i dag. Samai::tlikning med modellar frå andre land.

Vidare kan ein ta høvelege valfag som blir gitt innan alle studieretningane på distriktshøgskolen. Eit særleg tilbod er Idrettsadministrasjon som blir gitt i samband med Nor­ ges Idrettsforbund. Mellom korare kurs utan poeng kan nemnast sensitivi­ tetstrening, bruk av audiovisuelle hjelpemiddel og maskin­ skriving.

Opptak

For å bli opptatt som heiltidsstudent må ein søkjar ha artium, 3--årig teoretisk utdanning etter grunnskolen eller tilsvarande teoretisk-praktisk bakgrunn som er relevant for studiet. Søkjarar med nok førekunnskap kan bli tatt opp som studentar til 2. året. Som døme på slik førekunn­ skap kan nemnast grunnfag i kristendomskunnskap, ulike former for helse- og sosialutdanning og lærarutdanning. Opptak til studiet blir gjort i samsvar med føremålet, studieforma og innhaldet til Velferd og organisasjon - teologisk line.

73 Studieplan for EDB/ Systemering

Innledning:

Elektronisk databehandling er som fag betraktet ganske nytt, vokst fram i takt med den teknologiske utvikling etter siste verdenskrig. Datamaskinenes utvik­ ling i denne historisk sett meget korte perioden må karakteriseres som eksplosiv. En generasjon av data­ maskiner har til nå i gjennomsnitt blitt foreldet på min­ dre enn fem år som følge av stadig nye teknologiske gjennombrudd. Intet tyder på at utviklingen i den nære fremtid vil komme til å stå noe tilbake for den vi til nå har opplevd. Prisutviklingen har gjort det mulig for stadig flere bedrifter og institusjoner å gå til anskaffelse av data­ behandlingsutstyr. Behovet for arbeidskraft i denne sek­ toren er derfor meget stort og øker for hvert år. Det store tilbudet av stillinger og den generelle mangel på utdannet arbeidskraft som har gjort seg gjeldende, har skapt et høyt lønnsnivå innen databehandlingsyrket. Yrket bærer preg av sin korte historie. Det er utradi­ sjonelt og krever av den enkelte en typisk evne til om­ stilling. Arbeidet er utpreget «brainwork», ofte preget av nitid nøyaktighet og intrikate problemstillinger. Yr­ kets korte historie medfører at gjennomsnittsalderen for de ansatte ved de forskjellige E[)B-miljøer som regel er meget lav. Studenter som står i ferd med å velge yrke bør ha seg disse momenter for øyet ved vurdering av EOO­ studiet.

74 Formål: EDB-studiet er lagt opp som et toårig studium. Etter i 1. studieår å ha gjennomgåt et obligatorisk pensum, vil studentene i 2. studieår gjennom muligheten for valg blant flere valgfrie kurs få anledning til å prege sitt eget studium i betydelig grad. For tiden er det anledning til spesialisering innen to hovedretninger: 1. Elektronisk databehandling. 2. Systemering.

Siktemålet med undervisningen er: 1. A gi yrkesrettet utdanning med tanke på stillinger innen offentlige og private EDB-miljøer. 2. A gi en utdanning som kan benyttes som en del av et videregående studium ved universitet eller høgskole. 3. A gi supplerende undervising for studenter ved skolens øvrige linjer som vil/skal ta kurs innen EDB som en del av ·sitt studium. I tillegg til de rene EUB-fag omfatter EDB-studiet kurs i metodefag som matematikk og statistikk, kurs av mer generell, orienterende art som studieteknikk/ psykologi og regnskap/bedriftsøkonomi, samt almen­ fag som samfunnsøkonomi og samfunnsplanlegging. Disse kurs er felles med de øvrige studieretninger.

Nødvendige forkunnskaper: Generelt forutsetter undervisningen ved EDB-studiet at studentene har examen artium eller annen tilsvar­ ende utdanning. Når det gjelder matematikk, forutsetter en at studentene har forkunnskaper som omlag tilsvarer realartium eller naturfaglinjens pensum. For studenter som vil velge systemering som spesiali­ seringsretning, er det også ønskelig med forkunnskaper i bokføring. Studenter som mangler de nødvendige for­ kunnskaper enten i matematikk, bokføring eller begge deler bør skaffe seg disse før de begynner studiet ved distriktshøgskolen. Dette kan skje· enten ved selvstudier eller ved at studentene deltar i de forkurs i matema-

75 tikk og/eller bokføring som skolen arrangerer i tiden like før høstsemesteret starter. Se omtale av forkurs under studieplan for det økonomisk/administrative stu­ diet hvor også relevant litteratur er oppgitt.

76 Fagfordelingsplan for studenter som velger spesiali seringsretningen SYSTIDMIDRING 1. semester I 2. semester 3. semester I 4. semester IDDB I (2) IDDB Il (3) Psykologi/ SYSTEM III (3) sosiologi (4) SYSTEM I (3) SYSTEM Il (8) B":DB I PRAKSIS COBOL Seminaroppg. Matematikk COBOL (3) , (5) (3) Valgfrie kurs - Regnskap/ R.egnskap/ Valgfrie kurs minimum 6 under- bedriftsøk. bedriftsøk. minimum visningstimer (4) (4) 12 underv.-timer pr. uke pr. uke Studieteknikk/ 3tatistikk I (4) psykologi (2) :::>rganisasjon/

idministrasj. (4) Fagfordelingsplan for studenter som velger spesialiseringsretningen ELEKTRONISK DATABEHANDLING 1. semester I 2. semester I 3. semester I 4 semester EDB I PRAKSIS EDB I (2) EDB II (3) Numeriske metoder (4) FORTRAN (3) FORTRAN (3) Seminaroppg. Statistiklc II (4) SYSTEM I Lineær algebra (4) Valgfrie kurs (3) Valgfrie kurs mininrnm Grunnkurs i Numeriske minimum 10----12 underv.- mat. analyse metoder (4) 10-12 underv.- timer pr. uke (6) timer pr. uke Studie tekn./ Statistikk I (4) psykologi (2)

Tallene i parentes etter de enkelte kurs angir antall undervisningstimer pr. uke. I den grad følgende kurs ikke er oppført som obli­ gatoriske i fagfordelingsplanen for den enkelte spesi­ aliseringsretning, kan de benyttes som valgfrie kurs av studenter som har valgt den aktuelle spesialiseringsret­ ning:

Undervis­ Kurs Semester ningstimer/ uke

Assemblyprogrammering H+V 3+3 Simulering/simuleringsspråk 4 4 FORTRAN H+v + COBOL H+V 3+3 BASIC v+HH 3+33 Statistikk II H 4 Operasjonsanalyse I H 4 Operasjonsanalyse II V 6 Lineær algebra V 4 Driftsregnskap H 4 Samfunnsplanlegging I H 4 Samfunnsøkonomi - mi.Krodel H 4 Samfunnsøkonomi - makrodel V 4 Psykologi/sosiologi H 4

Foranstående kurstilbud er gitt med uttrykkelig for­ behold med hensyn til hvorvidt skolen til enhver tid vil ha de nødvendige lærerkrefter til å gjennomføre kur­ sene. I den utstrekning skolen vil få muligheter til å ut­ vide lærerstaben, vil kurstilbudet eventuelt også kunne bli utvidet. Som det vil fremgå av oversikten strekker de ulike kurs seg over enten ett eller to semestre. De fleste kurs avsluttes med en skriftlig eksamen. Studenter som gjen­ nomfører såvel et grunnleggende som et videregående kurs i et fag, avlegger imidlertid bare en eksamen, og da ved avslutningen av det videregående kurset. Dette gjelder f.eks. kurs som EDB I - EDB II, SYS'DEM I -- SYSTEiM II, Statistikk II og Operasjonsanalyse I - Operasjonsanalyse II.

79 SYSll'!EIM Ill derimot regnes i denne sammenheng ikke som et videregående kurs i relasjon til S.YST;SIM II. Samfunnsøkonomi - makrodel er heller ikke å opp­ fatte som et videregående kurs i relasjon til Samfunns­ økonomi - mikrodel, men studenter som ønsker å gjen­ nomføre begge kursene avlegger bare en eksamen også i dette tilfelle. Som det foranstående viser gis der for tiden under­ visning i tre høynivå programmeringsspråk ved skolen, FORTRAN, COBOL og B.AiSIC. Av disse er FOR.TRAN obligatorisk for studenter som velger spesialiserings­ retningen elektronisk databehandling, OOBOL for de som velger spesialiseringsretningen systemering. De to høynivåspråkene som ikke er obligatoriske for den en­ kelte student, kan benyttes som valgfrie kurs. Hvis/når skolen går over til en vekttallvurdering av de enkelte kurs, vil studenter som velger nærbeslektede kurs få en viss vekttallsreduksjon i forhold til summen av de vekt­ tall kursene har fått tillagt vurdert enkeltvis. Kurs i de tre høynivåspråkene er i denne henseende å oppfatte som nærbeslektede.

Av de tidligere nevnte kurs er følgende felles med det økonomisk/administrative studiet og finnes omtalt i stu­ dieplanen for dette: 1. Studieteknikk/psykologi 2. Matematikk 3. Regnskap/bedriftsøkonomi 4. Statistikk I og II 5. Operasjonsanalyse I og l!I 6. Lineær algebra 7. Organisasjon og administrasjon 8. Driftsregnskap 9. Samfunnsøkonomi 10. Psykologi/sosiologi Følgende kurs er felles med transportfagstudiet og finnes tilsvarende omtalt i studieplan for dette: Samfunnsplanlegging I Kurset Grunnkurs i matematisk analyse er felles med det ett-årige studiet i matematikk/EIDIB og finnes omtalt i studieplanen for dette.

80 De enkelte kurs: 'EIDE-studiet ved Møre og Romsdal distriktshøgskole ble etablert høsten 1972. Mange av kursene er derfor nye og har enda ikke funnet sin «endelige form». I tillegg kommer at faget elektronisk databehandling/systeme­ ring er i rask utvikling. De ulike kurs vil derfor stadig være under vurdering og utprøving. Studentene må av denne grunn være opp­ merksomme på at de opplysninger som gis i studieplanen om de enkelte kurs med hensyn til faglig innhold, pen­ sumlitteratur etc. kan bli foreldet i løpet av det studieår planen er forutsatt å dekke.

A. Obligatoriske kurs.

1. EDB I EDB I foreleses i høstsemesteret med 2 timer pr. uke. Kurset har til hensikt å gi en innføring i datamaski­ nens oppbygging i virkemåte., Det omfatter en omtale av de viktigste komponenter som inngår i et større da­ tamaskinsystem. Videre gis en omtale av de forskjellige prinsipper for koding og lagring av data, en omtale av de ulike databærende medier, en orientering om de tall­ systemer som kommer til anvendelse i datamaskinsam­ menheng etc., etc.

Relevant litteratur: 0. Dopping: Datamaskiner och databehandling S. Hed: Infor.mationssystem och datamaskiner. Forøvrig er det forelesningene som til enhver tid dan-

2. EDB Il Kurset EIDE II bygger på EDB I og er en videreføring av dette. Kurset foreleses i vårsemesteret med 3 timer pr. uke. !EIDE II omfatter emner som datastrukturer og filebe­ handling, datatransmisjon og datafjernbehandling, ope­ rativsystemer og · spesiell programutrustning etc. Pensum vil her som for EDB I være forelesningene.

6. Studiehandbok. 81 Relevant litteratur: Chr. Gram et al.: Datamatik J. Bubenko og T. Ohlin: Introduktion till operatvisystem I og II. J. Bubenko: Databehandlingsteknik I og Il. Videre litteratur vil bli oppgitt av faglærer ved kursets begynnelse.

3. SystemeringSYSTEM I er en fellesbetegnelse på det planleg­ gings- og rasjonaliseringsarbeid som utføres i den hen­ sikt å forbedre en bedrifts eller institusjons informa­ sjonssystem, ofte i forbindelse med en planlagt overgang til elektronisk databehandling.

I forelesesSYSTEM i høstsemesteret med 3 timer pr. uke. Hoved­ vekten legges på innlæring av systemarbeidets teknik­ ker, samt på å vise fasene i arbeidet med å utvikle et informasjonssystem. Systemarbeidets grunnleggende be­ greper og problemstillinger vil bli gjennomgått. Relevant litteratur: R. Brandinger og J. Norrby: ADB - Systemarbete.

4- SYS':DEMSYSTEM IIIl bygger på SYSTEM I. Kurset foreleses i vårsemesteret med 3 timer pr. uke. SYS'DEM II vil gi en innføring i metoder for systeme­ ring. Relevant litteratur: B. Langefoss: Theoreticai Anaiysis of Information Systems I og Il. Svensk Kompendium: Systemering I med eksempeisamling.

5. SYSTEMSYSTEM Ill. III bygger på kursene SYSTEM I og SY- S'.DEIM II. Kurset foreleses i vårsemesteret med 3 timer pr. uke. SYSTEM III tar sikte på å vise hvordan systemarbeid utføres i praksis ved gjennomgåelse av praktiske ek­ sempler.

82 Relevant litteratur: Wettermark: .L. Systemarbete pdgår I, II og III. Videre litteratur vil bli oppgitt av faglærer ved kur­ .sets begynnelse.

-6. PROGARMMERING I HØYN/VASPRAK. Et kurs i et høynivå programmeringsspråk er obliga­ torisk for alle studenter i løpet av studiet. I tillegg kan :studentene velge slike kurs i den valgfrie del av pensum. Studentene ved skolen kan for tiden få opplæring i høy­ nivåspråkene BAS(IC, OOBOL og FORTAN. BASIC inn­ _går ikke som obligatorisk del av studiet, men omtales .her for sammenhengens skyld.

. BASIC er det enkleste av de nevnte programmeringsspråk . . Språket er spesielt beregnet til bruk i forbindelse med terminaler og fjernbehandling av data. Språket egner seg godt for nybegynnere og vil trolig etter hvert bli :mer utbredt ettersom datafjernbehandlingsteknikken vinner innpass. Språket kan også egne seg som en inn­ føring i programmering for dem som senere i studiet .skal velge COBOL eller FORTRAN.

COBOL er spesielt utviklet med tanke på administrativ databe­ ·handling. Typisk for denne form for databehandling er at datamassene er store, mens selve b�handlingen er re­ ·1ativt enkel. Oppdatering av registere, sortering og ut­ skrift av lister er typiske operasjoner. Det meste av den ,databehandling som utføres i dag, er av administrativ art, og COBOL har derfor en stor og økende utbredelse .

. FORTRAN er det programmeringsspråk som til nå har nådd den største utbredelse. Språket er enkelt og logisk oppbyg­ get og lett å lære. Det er spesielt egnet for teknisk og vitenskapelig databehandling hvor datamassene er mindre, .men hvor det kreves kompliserte behandlingsrutiner. Språket egner seg særlig for studenter som vil spesiali­ .sere seg i disipliner som simulering, operasjonsanalyse ,eller teknisk/matematisk databehandling.

83 Relevant litteratur:

BASIC N. Andersen: BASIC, det enkle programmeringssprdket. Forsythe, Keenan, Organick & Stenberg: BASIC Language< Programming. PDP-II manual: BASIC-PLUS Programming Language.

COBOL 0. Bjørner & K. Holm: Grunderna i COBOL. A. Lysegård: Liirobok i COBOL. UNIVAC 11/10 manual nr. UP7845, American National Standard COBOL.

FOiRTRAN D.D. Mc Cracken: A Guide to FORTRAN IV Programming• F.D. Vickers: FORTRAN IV, A Modern Approach. S. Kallin: Liirobok i FORTRAN. PDP-11 manual: FORTRAN IV, Programmers Manual. UNIVAC 11/10 manual nr. UP4060, FORTRAN V, Program-- mer Reference.

6. EDB i praksis Kurset i EDB i praksis er bygget opp som en organi­ sert serie gjesteforelesninger. Samtlige forelesere hen- - tes fra aktive EDB-miljøer, og hver foreleser gir i lø-­ pet av en kortvarig serie forelesninger (8 til 12 timer)· oversikt over et konkret, avgrenset og praktisk betont databehandlingsproblem som vedkommende har deltatt i løsningen av. Hensikten med kurset er å søke å gi stu­ dentene en viss «praktisk erfaring» allerede i studietiden .. På grunn av sin art avsluttes ikke kurset EDB i prak­ sis med noen form for eksamen. Det forutsettes likevel at studenter i grupper utarbeider et resyme for hver forelesningsserie med en avsluttende kritisk vurdering· av det de mener å ha lært.

7. Numeriske metoder. Kurset foreleses over 2 semestre med 4 timer pr. uke· og gir en innføring i de mest anvendte numeriske meto­ der til løsning av ulike problem av ikke analystisk art_ Kurset bygger på grunnkurset i analyse.

84 Relevant litteratur: :R.W. Ramming: Numerical Methods for Scientists and Eigineers. •C.E. Frøberg: Numerisk analys.

Videre litteratur vil ·bli oppgitt av faglærer ved kur­ :Sets begynnelse .

..8. Seminaroppgave. I løpet av studietiden skal studentene enkeltvis eller i mindre grupper utføre et skriftlig dokumentert semi­ :nararbeid. Normalt vil dette inngå som en del av studiet i 4. semester. Det anbefales likevel at studentene i god ·tid, og senest i 3. semester begynner planleggingen av .seminararbeidet. Se forøvrig omtale av seminararbeidet under studieplan for det økonomisk/administrative stu­ ,diet. De øvrige obligatoriske kurs er felles med de to andre :studieretningene og finnes derfor omtalt i �tudieplanen for disse.

B. Valgfrie kurs. Som det fremgår av fagfordelingsplanene for de to ,spesialiseringsretningene består studiet av valgfrie kurs i et omfang av ca. 25 pst. Visse begrensninger vil imidlertid gjøre seg gjeldende i forbindelse med valg :av kurs, idet ikke alle tenkelige kombinasjoner av kurs ·vil kunne godkjennes som en fullverdig kursplan. Stu­ ··dentene må her velge i samråd med undervisningsleder og faglærer. Som en norm kan antydes at studentene hvert semester bør følge kurs som tilsammen utgjør ,ca. 20 undervisningstimer pr. uke. Seminaroppgaven ·regnes i denne forbindelse som 8------JJ.0 timer pr. uke. ·Denne norm må imidlertid ikke oppfattes bokstavlig. Avvik i begge retninger vil kunne forekomme. Proble­ ·mene omkring vurderingen av kurs og studieopplegg -vil forøvrig avklare seg hvis/når skolen går over til en ·vekttallsvurdering av de enkelte kurs. I det følgend(;. gis en oversikt over de valgfrie kurs ;som studentene kan velge i de siste to semestre. De en-

85 kelte kurs omtales bare i den grad de ikke er omtalt i. studieplanene for de øvrige studieretninger.

Valgfrie kurs fra 3. semester. 1. Assemblyprogrammering (2 semestre) 2. Simulering/simuleringsspråk (2 semestre) 3. FORTRAN (2 semestre) 4. BASrIC (1 semester) 5. Statistikk Il (1 semester) 6. Operasjonsanalyse I (1 semester) . 7. Driftsregnskap (1 semester) 8. Samfunnsplanlegging I (1 semester) 9. Samfunnsøkonomi - mikrodel (1 semester) 10. Psykologi/sosiologi (1 semester)

Studenter som ønsker å velge OOBOL som valgfritt kurs, må påbegynne dette allerede i 2. semester. Hva BASIC angår, kan dette også med fordel legges til 1. semester, om studentene ellers finner å kunne innpasse, det i den øvrige timeplan.

F'ORTRAN, BASIC og COBOL. Se under omtale av obligatoriske kurs, pkt. 6.

1. Assemblyprogrammering: For at en datamaskin skal kunne utføre en serie in-· struksjoner, må disse være formulert i en spesiell tallkode som kalles «maskinspråk». Et slikt språk har ingen lik­ het med vårt dagligspråk. Det er omstendelig, vanskelig å lære og vanskelig å huske. Dessuten er maskinspråket forskjellig fra den ene maskintype til den andre. En data­ maskin kan imidlertid utføre enhver logisk operasjon, også det å oversette fra et «språk» til et annet. Der er­ .derfor konstruert forskjellige programmeringsspråk som har fordelen av å være mer lettforståelige for mennes­ ker, men som til gjengjeld må oversettes til maskin­ språk før et aktuelt program kan eksekveres. Overset­ telsen besørges imidlertid av datamaskinene selv. Noen av de programmeringsspråk som er konstruert, ligger re­ lativt nær opp til et dagligspråk (engelsk). Disse kalles ofte problemorienterte- og høynivåspråk. Andre ligger-

86 nærmere maskinspråket og kalles ofte maskinorienterte­ eller assemblyspråk . De maskinorienterte språkene bærer preg av hvilken maskintype de er konstruert for. Som lærebøker i assem­ blyspråket benyttes derfor stort sett spesiell litteratur (manualer) levert av maskinleverandørene. Møre og Romsdal distriktshøgskoles dataanlegg er av typen PDP 11/45. Undervisningen i assemblypr6- grammering vil derfor i en viss grad måtte preges av den· designfilosofi som ligger til grunn for denne type maskiner, men i den grad det er mulig vil undervis­ ningen bli lagt opp mest mulig generelt.

Relevant litteratur: 1. Manualer fra maskinleverandøren. 2. J.K. Iliffe: Basic Machine Principles. 3. P. \Vegner: Programming Languages. 4. D. E. Knuth: Fundamental Algorithms I og II.

2. Simulering/simuleringsspråk. Mange systemer som vi kan ønske å studere, er av en slik art at eksperimenter med systemene selv av en el­ ler annen grunn er utelukket. I slike tilfeller kan stu­ dier av mest mulig realistiske modeller av systemene gi kunnskaper om systemene selv. Slike modeller kan bl.a. formuleres ved hjelp av matematisk/statistiske metoder hvor tiden kan inngå som en vesentlig parame­ ter. ,Ofte blir slike modeller av en kompleksitet som gjør at de ikke kan håndteres ved hjelp av tradisjonelle, analytiske metoder. I slike tilfeller kan en studere sy­ stemene, eller rettere modellene, ved å la en datamaskin skritt for skritt arbeide seg gjennom modellene og regi­ strere forandringene i modellenes ulike parametre etter hvert. Datamaskinen etterligner, eller simulerer, på denne måten systemene. Kurset Simulering/simuleringsspråk er ment å skulle gi studentene kunnskap om hva simulering er, hvilke forutsetninger denne teknikken bygger på, og hvordan simulering kan. brukes til å studere forskjellige systemer. Kurset gir også en innføring i spesielle program­ meringsspråk til bruk under løsning av simuleringsopp­ gaver. Kurset krever forkunnskaper i statistikk som

87 går noe ut over det som omfattes av kurset Statistikk I. Studentene anbefales derfor parallelt med kurset i simu­ lering å følge kurset Statistikk Il.

Relevant litteratur: 1. T.H. Naylor et al.: Computer Simulation Techniques. 2. G. Gordon: System Simulation. ·s. R.C. Meier et al.: Simulation in Business and Economics.

Videre litteratur vil bli oppgitt av faglærer ved be­ gynnelsen av kurset. Valgfrie kurs i 4. semester. Hvilke kurs en student kan velge i 4. semester vil av­ henge av de valg studenten har fortatt tidligere i stu­ diet. Forutsatt at studenten har de nødvendige forkunn­ skaper kan følgende kurs velges i 4. semester: 1. Operasjonsanalyse Il. 2. Lineær algebra. 3. Samfunnsøkonomi-makrodel. Allmenfag. Det er vedtatt at studiet ved distriktshøgskolen også skal omfatte en viss del av det en har kalt «allmennfag». Studenter ved linjen for EDB og systemering kan for tiden velge mellom 4 kurs som alle tilhører gruppen all­ mennfag. Disse er:

1. Samfunnsplanlegging I. 2. Samfunnsøkonomi - mikrodel. 3. Samfunnsøkonomi - makrodel. 4. Psykologi/sosiologi. For en omtale av disse kursene, se henholdsvis studie­ plan for transportfagstudiet og studieplan for det øko­ nomisk/aihninistrative studiet.

88 Studieplan for matematikkstudiet

Ett-årig studium i matematikk

!Det ett-årige studiet i matematikk svarer i omfang og nivå til en 20-gruppe i matematikk ved universitetene, og kan derfor inngå som del av et videre universitets­ studium. Studiet kan også inngå som årsenhet i en adjunktutdanning for lærere. E'n regner med at kursene vil bli godkjent ved universitetene med de vekttall som er angitt _nedenfor. Søknad om slik godkjenning er for tiden til behandling. Foruten matematikk omfatter studiet også emner i da­ tabehandling. Kunnskaper i EDB vil være av stor betyd­ ning ved videre studier i realfag, samtidig som de ut fra fagets plass i den framtidige skole vil være av stor inte­ resse for lærere. Kurssystemet gjør at det vil være an­ ledning til å følge undervisningen i enkelte emner og der­ med samle opp full emnegruppe over et lengre tidsrom enn ett år. Enkeltstående kurs vil også kunne være av interesse som etterutdanningstilbud for lærere. Studenter tas opp på grunnlag av examen artium el­ ler tilsvarende utdanning, som lærerskole eller teknisk skole. Studiet bygger på reallinjens matematikkpensum. Studenter uten realartium bør derfor skaffe seg ade­ kvate forkunnskaper før de begynner på studiet. Studiets hoveddel består av følgende emner i mate­ matikk ;,om tilsammen utgjør 15 vekttall:

Grunnkurs i analyse Kurset gir en første innføring i analyse og behand­ ler: Funksjoner, grenser og kontinuitet, derivasjon, in-

89 tegrasjon, ekstremalproblem for funksjoner av en og flere variable, Taylors formel, differensiallikninger. Vekttall: 2 Undervisning: 6 timer pr. uke i høstsemestret. Matematisk analyse I tillegg til en videreføring av emner fra Grunnkurs i analyse tar en sikte på å gi en bredere innføring i grunn- laget for analysen. En behandler: Reelle tall, topologi på R og Rn, følger og rekker, dif­ ferensierbarhet, implisitt funksjonsteorem, Riemann­ integral, multiple integral, funksjonsfølger, potensrek­ ker, Fourier-rekker. Vekttall: 4 Undervisning: 7 timer pr. uke i vårsemesteret. Logikk og mengdelære Kurset gir en elementær innføring i logikk og mengde­ lære. I tillegg behandles utvidelsen av tallsystemet fra naturlige tall til komplekse tall, samt aksiomatisk mate­ matikk. Vekttall: 2 Undervisning: 4 timer pr. uke i høstsemestret.

Algebra Kurset gir enn innføring i generell algebra og viser hvordan den generelle teorien gir et negativt svar på klassiske problemer som «vinkelens tredeling» og «løs­ ning av 5te gradslikningen». En behandler: Grupper og ringer og deres morfismer, underobjekter og kvotientobjekter, kropper og kropputvidelser, kon­ struktibilitet i geometri, automofismegrupper, Galois­ teori og løsbarhet av likninger. Vekttall: 5 Undervisning: 5 timer pr. uke i høst- og vårsemes­ tret. Lineær algebra Kurset gir en innføring i følgende emner: Vektorrom, lineære avbildninger, matriser, determi­ nanter, lineære likningssystemer, konvekse mengder.

90 Vekttall: 2 Undervisning: 4 timer pr. uke i vårsemestret.

Studiet omfatter dessuten emner i databehandlingen på tilsammen 5 eller 6 vekttall. Foruten emnene EDB I - II (3 vekttall) må en velge ett av emnene F1ORTRAN (3 vekttall) eller B.A.1S,lC (2 vekttall). Med ·henblikk på undervisningskompetanse vil kurset BASIC være til• strekkelig, men studenter som. tar sikte på videre real­ fagsstudier anbefales å velge F1OR'DR.AN. En nærmere omtale av disse kurs, samt pesumhenvis­ ninger, finnes i studieplan for EDB-studiet.

Pensumlister:

Grunnkurs i analyse Knut Sydsæter: Matematisk analyse I, Universitetsfolaget, Oslo 1971. Kap. 1,2,3,4,5,6,7, » 9 unntatt §§ 6 - 9, » 10 » §§ 4,5,7 Knut Alfsen: Differensiallikninger, Aschehoug, Oslo 1970. Fra og med § 5 s. 16.

Matematisk analyse Jane Cronin-Scanlon: Advanced Oalculus, D.C. Heath and Company, Boston 1967. Kap. 1, » 2 unntatt Ascolis teorem s. 108, » 3 » §§ 7, 9, - 18, » 4 » § 9. En tar ikke med alle konvergenskriteriene i §§ 1.12 og 3.6. I kapitel 3 vil en ta med noe mer om integrea­ sjonsmetoder og multiple integral.

Logikk og rnengdelære Robert R. Stoll: Set Theory and Logic, W.H. Freeman and Company, San Fransisco 1963. Kap. 1, 2.1 - 2.4, 3, 4, 5.

91 Algebra John B. Fraleigh: A First Course in Abstract Algebra, Addison-Wesley, Reading, Masseachusette 1967. Alle stjernemerkede kapitler utgår med unntak av kapitel 39.

Lineær algebra George Hadley: Linear Algebra, Addison-Wesley, Reading, Mass. 1969. Kap. 2,3,4,5,6.

Utvidet studium i matematiske fag og databehandlingsfag lEn arbeider for tiden med planer om et utvidet stu­ dietilbud i matematiske fag og EDIB-fag. Dette vil åpne adgangen til å fortsette studiene i Molde utover ett år. En slik kombinert utdanning vil utgjøre en naturlig del av et videre studium i realfag. Dette andre studieåret vil, med visse forbehold, kunne tilbys fra høsten 197 4, og vil således kunne være aktuelt for studenter som be­ gynner på det ettårige matematikkstudiet høsten 1973.

92 • -,:rilllili-H••·al&-,,/

Studieplan for transportfagstudiet.

J. Studieopplegg Målsettingen for transportfagstudiet er å gi en under­ visning som kvalifiserer studentene for stillinger i tran­ sportselskaper, transportavdelinger i bedrifter og i den offentlige forvaltning som f.eks. planleggere i den lokale forvaltning, utbyggingsavdelinger m.v. Undervisningen er søkt lagt opp slik at den kan danne basis for videre studier ved høgskoler og universiteter, eventuelt god­ kjennes som deler av andre studier. Transportfagstudiet er bygd opp omkring grunnkurs og valgfrie kurs i transportfag og obligatoriske kurs i metodefag og økonomisk/administrative fag som er felles for transportstudiet og det økonomisk/administrative studiet og EIDE- studiet. I de enkelte emner har man følgende timefordeling pr. uke:

1. sem. 2. sem. 3. sem. 4. sem. Metodefag og øk./adm.fag 20 12 8 4 Obl. transportfag 3 7 9 2 Valgfrie transportfag 4 8 23 19 21 14 I de obligatoriske transportfag vil det bli gitt følgende antall undervisningstimer pr. uke: 1. Innføring i norsk samferdsel .. 3 timer 2. Transportformer og faste anlegg 3 » 3. Transportteknikk ...... 4 » 4. Transportøkonomi ...... 5 » 5. Transportorganisasjon og logistikk 4 » 6. Transportrett ...... 2 »

93 Fagfordelingsplan:

1. semester I 2. semester I 3. semester I 4. semester Matematikk (5) Statistikk (4) l!'inansiering/ [1rganisasjon og f / Budsjettering (4) :J.dministrasjon (4) HlDB J ,� (5) v§amfunnsøkonomi (4) J Psykologi og 11rransportrett ( Samfunnsøkonomi (4 2) ) Regnskap og sosiologi (4) Regnskap og bedriftsøkonomi (4) Valgfrie kurs i bedriftsøkonomi (4) v rransportøkonomi (5) transportfag (8) ransportformer tl (3) Lærlingspsykologi g faste anlegg \}'ransportorganisasjon )g studieteknikk (2) I og logistikk ( 4) vransportteknikk (4) [nnføring i norsk Valgfrie kurs i (3) samferdsel V transportfag (4)

Tallene i parentes angir undervisningstimene pr. uke. 3. Obligatoriske kurs i metodefag og økonomisk/ administrative fag Transportfagstudiet har en rekke fag som er felles med det økonomisk/administrative studiet og EDB--studiet. For en nærmere beskrivelse av disse kurser og det pensum som gjelder, henviser man til studieplanene for de økonomisk/administrative fag og for EDB. Følgende økonomisk/administrative og metodefag er obligatoriske ved transporfagstudiet:

timetall 1. semester Matematikk 5 EDB 5 Samfunnsøkonomi 4 Læringspsykologi og studieteknikk 2 Regnskap og bedriftsøkonomi 4 2. semster: Statistikk ...... 4 Samfunnsøkonomi ...... 4 Regnskap og bedriftsøkonomi 4 3. semester: Finansiering/budsjettering 4 Psykologi og sosiologi ...... 4 4. semester: Organisasjon og administrasjon .. 4

4. Plan for den obligatoriske undervisning i transportfagstudiet

4.1 Første semester:. I dette semester foreleses i grunnkurset i innføring i norsk samferdsel med 3 timer pr. uke.

4.1.1 Innføring i norsk samferdsel: A Etterspørsel etter transport - befolkning. og bosettingsmønster - næringsstruktur Man behandler først de grunnleggende faktorer for transportetterspørsel som befolkning, bosettingsmønster og næringsstruktur, og prøver å vise hvordan disse fak­ torer skaper behov for transport gjennom sin struktur og lokalisering. Samtidig belyser en stadig sterkere ur-

95 iFørst behandles de enkelte organer som Storting, regjering, departement o.s.v. og man ser på hvilken myn­ dighet og ansvar de enkelte har. Deretter kommer man inn på problemene med sentralisering eller desentrali­ sering av myndighet og ansvar mellom sentraladmini­ strasjonen og fylkes/lokaladministrasjon, og de forde-· ler/ulemper man har med dagens struktur. Man behand­ ler også organisasjoners og bedrifters innflytelse som beslutningsenheter. Under dette emne tar man også for seg viktige spørs­ mål om overnasjonale organer f.eks. EiEC's innflytelse på fremtidens transportpolitikk i Europa og konsekven­ ser for Norge.

Pensum: Bjørn Andersen (1971): Kompendium i samferdselspolitikk, Møre og Romsdal distriktshøgskole.

F. Lovverket i norsk samferdsel Her behandles de viktigste lover som er av betydning for norsk samferdsel, som samferdselsloven, vegtrafikk­ loven, og andre. Man legger vekt på å vise i hvilken grad lovene fører til sentralisering eller desentralisering av beslutningsprosessen, og hvilken betydning dette har for det enkelte trafikkselskap, kommune eller andre organer.

Pensum: Bjørn Andersen (1971): Kompendium i samferdselspolitikk, Møre og Romsdal distriktshøgskole.

G. Planlegging - utbyggings- og transportplaner - integrert planlegging - sektorplanlegging - konfliktsituasjoner Man gir en oversikt over utbyggings- og transportpla­ nenes oppbygging og struktur belyst med eksempler og tar opp transportplanenes form av sektorplaner. Videre behandles behovet for integrerte totalplaner i samfunns­ planleggingen, og de konfliksituasjoner mellom sektor­ planer og totalplaner som kan oppstå. Undervisningen i

98 -dette emnet bør i stor utstrekning nyttiggjøre seg av ca.ses og man bør ta for seg transportplaner som iNorsk Vegplan og transportanalyser for ett fylke, og også store integrerte planer som landsdelskomiteens innstillinger.

Ame Hjelle (1972): Kompendium i Samferdseslsplanlegging. Møre og Romsdal Distriktshøgskole. Dessuten en del case-materiale.

. 4.2 Annet semester: Dette semester omfatter transportformer og faste an­ legg og transportteknikk med 3 timer pr. uke det før­ :ate og 4 timer pr. uke i det andre.

. 4.2.1 Transportformer og faste anlegg: I første semester blir det gitt en bred fremstilling av de enkelte transportformers markedsandeler og de ulike ·samferdselspolitiske problemstillinger. I annet semester føres fremstillingen videre ved at man gjennomgår de enkelte transportformer og deres faste anlegg, spesifi­ :sert på utviklingstrekk, organisering, teknisk utstyr og driftsøkonomi .

.A. Jernbanedrift - utvikling - organisering og stilling i den offentlige forvalt- ning - teknisk utstyr i fast og rullende materiell ...,- driftsøkonomi

Pensum: ·O. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 97-122. Universitetsforlaget. ·samferdselsdepartementet (1972): Langtidsplan for NSB fram til 1980. NOU 1972: 18, Universitetsforlaget. K. Hesselroth (1967): Jernbanens tekniske krakteristiska, TØI, trykt i Artikkelsamling 4 i Transportfag, Møre og Romsdal distriktshøgskole 1971.

99 B. Bildrift

Vegens karakteristiska

Bildrift omfatter på godstransportsiden egen-, leie- og rutebilnæringen; på passasjersiden behandles rutebilnæ­ ringen.

- utvikling - organisasjon - teknisk utstyr og terminaler - driftsøkonomi

Pensum: 0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 123-161. Universitetsforlaget. Følgende artikler trykt i Artikkelsamling i Transportfag, 4 (1971) Møre og Romsdal distriktshøgskole: S. Urving (1969): Samferdsel B. Nye Norske Vegnormaler, nr. 2 og 3, 1969. T.B. Torgersen (1969): Eie og bruk av personbiler i 1962 og 1961. Samferdsel nr. 1. Dessuten vil det bli trykt stoff om rutebilnæringen og leie­ bilnæringen i artikkelsamlingen.

C. Innenlands sjøfart Rutefart, løsfart, fergefart og havner inngår i emnet. - utvikling - organisering - skips-, ferge- og havnetyper, fergeterminaler - driftsøkonomi En videre innføring i havnenes og skipenes tekniske utrustning vil bli gitt i emnet transportteknikk.

Pensum: O. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 63-91; Universitetsforlaget. Følgende artikler Artikkelsamling 4 Transportfag (1971), i i Møre og Romsdal distriktshøgskole: Foss - V. Johannesen (1965): B. Fraktefartøynæringen, Samferdsel nr. 2 s. 4-10, 1966. Foss (1972): B. Kystfart, TØI.

100 Dessuten stoff om havner som også vil bli trykt i artikkel­ samling nr. 4.

D. Luftfart - utvikling - organisering - flytyper, flyterminaler - driftsøkonomi Pensum: 0. Chr. Hiorth (1969): Innenlandske transporter s. 168-174, Universitetsforlaget. Følgende artikler i Artikkelsamling 4 i Transportfag (1971), Møre og Romsdal distriktshøgskole. B. Foss (1972): Flytransport, TØI.

E. Bytrafikk - sentrale problemstillinger - de kollektive transportmidlers tekniske utstyr - driftsøkonomi Behandlingen av bytrafikk begrenses til en forholdsvis kort innføring i de problemer byene og transportselska­ pene i disse stilles overfor p.g.a. den raskt økende bilis­ me, samtidig som en behandler særtrekk ved ulike kollek­ tive transportmidler (teknisk utstyr og driftsøkonomi). Emnet' tjener også som en innføring til valgfritt fag i by­ trafikk.

Pensum: 'Trygve Hegnar (1971): Bytrafikk. Hdp eller Kaos Gyldendal.

4.3.2. Transportteknikk I transportteknikk blir det først gitt en innføring i transporteknisk termonologi. Deretter blir det forklart hvordan generell systemteori kan anvendes på tran­ sport- og lagringsfunksjoner. Spesiell vekt blir det lagt ·på å beskrive oppbyggingen av - og funksjonsmåten til integrerte transportopplegg. Etter en orientering om uli­ ke typer gods, blir så de enkelte elementer i godstran­ sportsystemer beskrevet. Her er inkludert emballasje, ekstern- og intern transport, terminaler og lager. Det blir videre lagt vekt på å diskutere elementer av fabrikk-

101 planlegging særlig med henblikk på transportfunksjo­ nene i bedrifter. På persontransportsiden vil det hovedsaklig bli under­ vist om layout av terminaler og ny teknologi for tran-­ sport av personer.

A Godstransport - godsets egenskaper og krav - transporttekniske elementer - integrerte transportopplegg Godsstruktur, enhetslastprinsippet, transportmodel­ ler, emballasje, eksterne- og interne transportmidler, terminaler, lager, produksjonslokaler og godshåndte­ ringsutstyr. Introduksjon til organisasjon og styring av integrerte transportopplegg.

B Persontransport - terminaler - moderne transportmidler og prespektiver Pensum: P.H. Virum (1971): Kompendium i transportteknikk for Møre· og Romsdal distriktshøgskole, TØI. J.T. Keiding og N. Mark (utg. år ukjent): Fysisk "lag0r, særtrykk utgitt av Dyva & Jeppesens Forlag A/S. K. Haganas (1969): Fabrikkplanlegging. Universitesforla­ get. Bjørn Foss (1972): Kompendium i flytransport, Møre og Romsdal distritshøgskole. Det vil dessuten bli utarbeidet enkelte notater i for­ bindelse med forelesningene.

J,.3 Tredje semester: Dette semester er viet transportøkonomi, hvor det foreleses 5 timer pr. uke, og transportorganisasjon og logistikk med 4 timer pr. uke.

4.3.1. Transportøkonomi:

A. Investeringer kalkyleprinsipper bedriftsøkonomiske investeringskalkyler samfunnsøkonomiske investeringskalkyler

102 Man starter med en gjennomgåelse av de mest vanlige investeringskriterier som nåverdi - og internrentekri­ teriet. Deretter viser man hvordan disse kriterier kan be­ nyttes på investeringskalkyler i bedriftene ved anskaf­ felse av vognmateriell og faste anlegg. Man benhandler så samfunnsøkonomiske investeringsanalyser (kostnads­ nytteanalyser), og man prøver å vise hva som skiller de bedriftsøkonomiske analyser fra de samfunnsøkono­ miske.

Pensum: Bierman & Smidt (1960): «The capital Budgeting Decision» Ch. 1, 2, 3 og 4; ca. 70 s. McMillian. B. Matts,son, (1970): «Samhiillsekonomiska Kalkyler» Kpt. 1, 2, 3, 4, 8, 9 (Ekskl. 9.5), 10, 11, 12, 13, og 14 til og med 14.3; ca. 100 s. Akademiførlaget. S. Hansen (1971): «Reisetidsvurderingens rolle i planleg­ gingsmodeller for storbyregioner», TØI. S. Østre (1971): «Trafikkulykker og andre miljøeffekter i nyttekostnadsanalyser», TØI. Hans A. Adler (1971): Economic Appraisal of Transport Project, Part I, Indiania University, Boston.

I B. Etterspørsel og tilbud Man vil her føre problemstillingene fra første semester videre. etterspørselens variasjon dimensjonering av transportapparatet' prispolitikk transportstandard optimal tilpasning Emnet sees både fra et bedriftsøkonomisk og et sam­ funnsøkonomisk synspunkt. Man benhandler betydningen av etterspørselens variasjon for transportselskapene og hva som må anses som riktig dimensjonering av beve­ gelig utstyr og faste anlegg. Likeledes kommer man inn på problemene med riktig transportstandard, kostnader, konsesjonsplikt og subsidier, betydningen for det enkel­ te selskap og det samfunnsøkonomiske perspektiv. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt betrakter man optimal dimensjonering av infrastruktur og den prispoli­ tikk man må følge for å oppnå dette, samtidig som man

103 ser på hvilke konsekvenser dette vil få for de enkelte transportselskaper. [)et kunne synes naturlig å behandle transportkost­ nader og industrilokalisering under emnet transport­ økonomi, men man har valgt å behandle dette under emnet logistikk. Pensum: B. Mattsson, (1970): «Samhiillsekonomiska Kalkyler» Kpt. 14.7, ca 30 s. Akademiførlaget. R. Andersson, (1971): «Transportpolitiken i Sverige» Tiden, nr. 4, 1971, 9 s. 0. C. Hiorth (1969): «Innenlandske Transporter» s. 175- 212, Universitetsforlaget. V. Johannessen (1970): Road Traffic and Society-Impact Conditions» ca. 30 s. TØI.

C. Driftsøkonomi - faste anleggs driftsøkonomi - driftsmidlers driftsøkonomi -, vedlikehold og utskifting Emnet tar for seg faste anleggs og driftsmidlers driftsøkonomi, og søker å belyse de faktorer som er bestemmende for de enkelte anlegg/midlers driftsøkono­ miske resultat. I emnet behandles også vedlikehold, og man søker å se vedlikeholdets betydning for den samlede drift. ,Særlig behandles problemstillingene vedlikehold kontra utskifting, og man gjennomgår de vanligste ut­ skiftingskalkyler.

Pensum: S. Hansen (red.) (1972): Kostnadsanalyser i transportsekto­ ren, Møre og Romsdal distriktshøgskole.

4.3.2. Transportorganisasjon og logistikk Kurset går i høstsemesteret med 4 timer pr. uke. Kur­ set inneholder følgende delemner:

A: Innføring i logistikk - Behovet for en funksjon som dekker material­ flyten gjennom bedriftene - Presisering av logistikkbegrepet - Logistikk og øvrige bedriftsfunksjoner

104 ■ Pensum: H. Lunde Rasmussen, A.U. Michelsen og U. Thorsteinsson: Transport, Håndtering, Lagring, Hvad koster det Nyt Nordisk Forlag, 1971. og Kjell Ramberg og Ole M. Drangsholt: Artikkelsamling i Logi­ stikk, kap. 1, 2 og 3, TØI 1971.

B: Variabler i logistikksystemet - Valg av transportmiddel - Lokalisering - Lagerstyring - Styring av produksjon og varestrømmer - Distribusjonspanlegging

Pensum: Kjell Ramberg og Ole M. Drangsholt: Artikkelsamling i Logi­ stikk, Kap. 4.1, 4.2 og 4.4, TØI 1971 Bjørn Andersen: Kompendium i Lagermodeller, Møre og Romsdal distriktshøgskole, 1973. Bjørn Andersen: Kompendium ;; distribusjonsplanlegging. Møre og Romsdal distriktshøgskole, 1972.

C: Totalkostnadsbegrepet Pensum: Kjell Ramberg og Ole M. Drangsholt: Artikkelsamling i Logi­ stikk, Kap. 5, TØI 1971.

D: Transportorganisasjon - Transportfunksjonen i bedriftene - Organisering av transportbedrifter - Takstproblemer

Pensum: Kjell Ramberg og Ole M. Drangsholt: Artikkelsamling i Logi­ stikk, Kap. 6, TØI 1971. Bjørn Andersen: Notater til forelsninger i transportorgani­ sasjon. Møre og Romsdal distriktshøgskole, 1973. Bjørn Andersen: Notater om taktsproblemer. Møre og Romsdal distriktshøgskole, 1973.

105 E: Cases Karl M. Ruppenthal: Fantastic Airlines 1 og 2. Harvard Business School: Bay Area BiJ,kery_ Co. Standford University: Illinois Electric Corporation. Harvard Business School: Great Lakes Oil Co. Bjørn Andersen: Tømmertransport på Vestlandet.

4-4 Fjerde semester I dette semester vil det bli gitt en forelesningsserie i transportrett.

4.4-1. Transportrett Kurset gis med 2 timer pr. uke. Undervisningen er lagt opp med obligatorisk frammøte. Det er ingen eksa­ men i kurset. Alternativt kan kurset følges av studen­ ene i deres 2. semester. Følgende hovedemner vil bli gjennomgått: Transport- og kjøpsrett - Arbeidsrett

Pensum: K. Gaarder (1966): Forelesninger over kjøp, 4. utg. Asche­ houg. E. Selvig (1970): Fra transportrettens og kjøperettens grenseland, Universitetsforlaget. B. Stuevold Lassen og K.S. Selmer (1966): Knops oversikt over Norges rett, kap. om Arbeidsretten ved C. Borch­ senius. Universitetsforlaget. K.S. Selmer (1969}: Norsk Transportforsikring for varer av 1967, Norsl� Forsikringstidsskrift" s. 161 - 194.

5 Valgfrie fag

I løpet av studiet må transportfagstudentene ta to valgfrie fag. De valgfrie fag er organisert slik at studentene tar sitt første valgfrie fag i 3. semester. Det valgfag som da påbegynnes, blir ansett som studen­ tenes A-valgfag og man må fortsette med dette valgfag i neste semester. I A-valgfaget undervises det i 4--5 timer pr. uke i 3. semester og 4--5 timer pr. uke i 4. semester.

106 I tillegg til sitt A-valgfag må studentene i 4. semester ta et B-valgfag. I dette fag undervises det i 3-4 timer pr. uke. I tilknytning til A-valgfaget skal det også utarbeides en skriftlig seminaroppgave. Det forutsettes at studen­ tene begynner å arbeide med denne allerede i 3. semester. Arbeidet kan utføres av en enkelt student eller en grup­ pe studenter. Seminararbeidet gir studentene muligheter for å arbeide selvstendig med et problem og anses derfor å være en meget viktig del av studiet. Det gis egen karak­ ter for seminararbeidet. Skolen tilbyr i dag følgende valfag:

A-valgfag: Samfunnsplanlegging Rutebildrift Operasjonsanalyse

B-valfag: - Bytrafikk - Kystfart - Transportteknikk (containertransport) - Lineær algebra

5.1. Samfunnsplanlegging Faget samfunnsplanlegging har et tredelt siktemål: 1. Utvikling av forståelse for det totale økologiske miljø og de problemstillinger planleggingen står overfor. 2. Gi grunnleggende kunnskaper om de metoder og modeller som finnes for bruk ved økonomisk og teknisk planlegging. 3. Vise hvordan metoder, modeller og teorier kan knyttes sammen som hjelpemidler i evaluerings- og beslutningsprosessen. Kurset kan tas som A-valgfag for transportfagstu­ denter. Det forutsettes at disse studenter skriver sine seminaroppgaver i tilknytning til emner innenfor dette kurset.Studenter fra det økonomisk/administrative stu­ diet kan også ta begge deler av kurset i samfunnsplan­ legging. Studenter fra EDB-studiet kan ta kurset i 3. semester som et valgfag. ) 107

3. Semester

A. Teori og modeller I denne delen av kurset behandles hovedemner som ressursbegrepet og dets sammenheng med det totale øko­ logiske miljø. Videre tar man opp problemer knyttet til struktur­ endringer i bosetting og næringsliv . Sentralt i kurset står regionaløkonomisk analyse hvor man blant annet behandler lokaliseringsteori, sentral­ stedsteori, regionale makromodeller og bruken av dette modellapparat i regionalpolitikken. B. Planleggingsapparatet Her behandles det organisatoriske grunnlaget for norsk samfunnsplanlegging med blant annet en oversikt og en diskusjon av norsk planlegging i dag på general­ plannivå, regionalplannivå, fylkesplannivå og landsdels­ plannivå. 4- semester Faget er i 4. semester delt opp i fire hovedemner: C. Planelementene [)e planelementer som normalt påvirker arealbruken og miljøet sterkest i og nær tettsteder og byer, blir her behandlet. Hovedvekten vil bli lagt på de faktorer som skyldes transport - spesielt tilgjengelighet, støy og tra­ fikkulykker, men også andre viktige planelementer vil bli tatt opp. Forurensing av luft og vann, avfallsbehand­ ling og vannforsyning vil bli behandlet. D. Prognoser Metoder og modeller til bruk i fysisk samfunnsplan­ legging tas opp. Prognoser for befolkning, arbeidsplas­ ser, næringsliv o.s.v. skisseres. Deretter viser man hvor-

108 dan disse prognoser kan brukes i planleggingen. Videre behandles modeller som benyttes for å bestemme areal­ bruken og for transportsystemers dimensjonering. E. Evaluering iDet fundamentale prinsipp evaluering av alternativer bør baseres på, er i hvilken grad planene tilfredsstiller målsettingene som de søker å oppfylle. Sentrale deler av dette emne vil derfor være målsettinger og· publikums­ deltagelse i planleggingsprosessen, nyttekostnadsana­ lyser og andre evalueringsformer som inkluderer miljø og sosiale faktorer. F. Cases Ved hjelp av_ rapporter, utredninger og planer vil de forskjellige aspekter av planleggingsprosessen bli be­ handlet. Case-gjennomgåelsen tar sikte på å gi et full­ stendig bide av hvordan de enkelte planelementer inn­ virker på hverandre og hvordan de settes sammen til en helhet. Ved kritisk analyse av «casen» prøver en å finne de konsekvenser de forskjellige alternativer inne­ bærer, både de positive og de negative, og i hvilken grad de er realistiske fra en økonomisk, teknisk og samfunns­ messig side. 5.2 Rutebildrift: Kurset er utarbeidt i samarbeid med Norges Rutebil­ eierforbund.

3. semester:

A. Strukturelle forhold: I Historisk utvikling: iMan gir en oversikt over rutebilnæringens utvikling fra dens start rundt århundreskiftet og frem til i dag. Utviklingen i forhold til andre transportmidler behandles også med særlig vekt på de forskyvninger som har fun­ net sted i transportarbeidet. lI Eierforhold og kapitaloppbygging: iMan behandler her dagens eierforhold i rutebilnæ­ ringen, samtidig som man viser hvordan utviklingen har

;_t:_, t• � ' 109 gått fra personlig eide selskaper over mot aksjeselskaper og offentlig eide transportbedrifter.

Ill Geografisk fordeling: Herunder behandles rutebilbedriftenes lokalisering og .spredning geografisk, og årsakene til den geografiske struktur rutebilnæringen har fått.

IV Bedriftstyper og arbeidsfelter: De enkelte hovedtyper av arbeidsfelter som rutebilnæ­ ringen betjener behandles, herunder by- og forstadstra­ fikk og ren landtrafikk og også oppdelt på gods og passa­ sjerer. Herunder også ikke rutegående trafikk, inkl. den tendens man har til «diversification» utenom tran.sport.

V· Selskapsstørrelse: Man gir en oversikt over utviklingen av størrelses­ strukturen i rutebilnæringen frem til i dag, og mulige utviklingsretninger fremover.

VI Organisering av samarbeide innen næringen og utad: Norges Rutebileierforbunds oppbygging og oppgaver innad og utad, og andre samarbeidstiltak som forsikring, reklamebyrå, innkjøpsfellesskap, rutebilstasjoner etc. behandles her.

Pensum: H. J. Eide (1971): Strukturelle forhold i rutebilnæringen. NRF. Kursorisk: Norges Rutebileierforbund (år ukj.): Hva er og hva gjør NRF. Statistisk Sentralbyrå (1970): Rutebilstatistikk 1969.

B. Reguleringsforhold:

I Samferdselsloven og bestemmelser gitt med hjemmel i Samferdselsloven: Man utdyper her det stoff man behandlet i innføring i norsk samferdsel med hovedvekt på sarnferdselslovgiv­ ningens betydning for rutebilnæringen.

110 Il Samferdselsforvaltningen: Man gir her en oversikt over de forvaltningsorganer som har betydning for rutebilnæringen og saksgangen for de viktigste reguleringsforhold i rutebilnæringen.

Ill Trafikkrettigheter, Takst- og tilskuddsregulering. Herunder behandles· Samferdselslovenes regler om kon­ sesjoner og hvilke rettigheter og forpliktelser som dette medfører for de enkelte selskaper. Spesielt behandler man regulering av takster, og de krav som stilles for å få offentlig tilskudd.

Pensum: Bjørn Andersen (1971): Kompendium i Samferdselspolitikk, Møre og Romsdal distriktshøgskole. Kap. 4 og 7 samt vedlegg 2, 3, 4, 5, 6, og 7. Kursorisk: Norges Rutebileierforbund: Karosseriforskrifter, dispensasjo­ ner vedrørende akseltrykk, bredde og vognlengder. Norges Rutebileierforbund: Utenlands med buss og lastebil. , Norges Rutebileierforbund: Vedtekter for befordr-ing av gods med Norges rutebilBr. Justisdepartementet: Lov om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg.

C. Organisasjon og administrasjon:

I Bedriftens organisatoriske oppbygging (eksempler på ulike typer) . Man gir her eksempler på ulike typer av organisato­ risk oppbygging av rutebildrifter.

Il Organisasjon av sammenslutninger: De spesielle problemer som organisering av sammen­ slutninger medfører behandles her. Man gir en oversikt -0ver de forskjellige løsninger som kan tenkes som f.eks. fusjoner, trafikkforbund og løsere samarbeidsformer.

Ill Personalforhold: Personalstrukturen i rutebilselskapene behandles, med oppdeling i personale til administrasjon, verksted og

111 trafikkavvikling og de enkeltes myndigheter og ansvar forklares.

IV Rekruttering, opplæring: Man behandler generelt rutebilnæringens rekruttering. Videre kommer man inn på de muligheter for opplæring man har i rutebilnæringen innen administrasjon, verk­ steddrift og trafikkavvikling.

Pensum: J. Ø. Magistad (1971): Rutebilbedriftenes organisatoriske oppbygging, NRF. H. J. Eide (1971): Notat om strukturproblemer i rutebil­ næringen, NRF. H. J. Eide (1971): Saksbehandling for sammenslutningsplaner, NRF. Norges Rutebileierforbund (1969): Sammenslutningsplan for bilrutene i Haugesundsområdet, NRF. Hennum, Frank og Magistad (1971): Sammenslutningsplan for bilrutene i Stavangerområdet, NRF. Transportøkonomisk Institutt (1968): Samordning av den kol- lektive nærtrafikk i Trondheim, utv. deler. Bjørn Andersen (1968): Hamburger Verkehrsverbund, TØI. Bjørn Andersen (1968): Public Transport A.uthorities, TØI. Konsultativ faggruppe for samferdselsspørsmål (1971): Innstilling om samordning av den kollektive nærtrafikk I Bergensområdet. A.M. Hennum (1971): Notat om rekruttering om opplæring i rutebilnæringen, NRF. Bjørn Andersen (1971): Stockholms-samordningen, Møre og Romsdal distriktshøgskole. Norges Rutebileierforbund (1972): Sammenslutning av rute­ bilselskaper. Noen skatteregler. Rutebiltidende nr. 9.

D. Trafikk:

I Trafikkavdelingens organisasjon: Eksempler på organisering av trafikkavdelinger be­ handles.

112 ti•·� Il Tarif/avtaler: Her behandles rutebilnæringens spesielle tariffavtaler med utgangspunkt i de generelle avtaler mellom NAF og LO.

Ill Ruteplanlegging og ruteoppsett: Man tar for seg metoder for ruteplanlegging og rute­ oppsett, og de krav man må stille til betjening av tra­ fikkområder av forskjellige slag.

IV Skiftplanlegging og vogndisponering: Metoder for effektiv utnyttelse av mannskap og vogn­ materiell innenfor rammen av lovgivning og rariffavta­ ler behandles.

V Trafikktyper person: a. Alm. ruter ( «general public») b. Arbeidsruter c. Langdistanseruter d. Skoleruter e. Kontraktsruter f. Turkjøring

VI Trafikktyper gods: a. Stykkgodsruter b. Melkeruter c. Kontraktskjøring d. Leievognkjøring e. Samtrafikkavtaler f. Samarbeidsavtalen om stykkgods mellom NSB, NRF og Godscentralen.

VII Takster og billettsystemer: !Man gir en oversikt over de takst- og billettsystemer som benyttes med spesiell vekt på bruk av forskjellige typer maskinell billettering og den nytte man kan ha av dette i 'kontroll, oppgjørs- og regnskapsrutiner.

VIII Fraktregulativer, fraktbrev, eksp.rutiner: Man går gjennom de fraktregulativer som brukes i dag og kommer inn på de ekspedisjonsrutiner og de skjema som brukes i denne sammenheng.

8. Studiehandbok. 113 IX Anlegg og drift av buss- og godsterminaler: Her behandles prinsipper for lokalisering og utforming av person- og godsterminaler. Man tar også for seg de alternative driftsformer som kan tenkes for disse termi­ naler.

Pensum: Ivar Frank (1971): Kompendium i trafikktjeneste, NRF Ivar Frank (1971): Buss som alternativ til jernbane på strek­ ningen Spikkestadr----Asker, NRF. Ivar Frank (1971): Dagens og framtidens busstrafikk og rute­ fritidsplaner, NRF. Ivar Frank (1971): Dagens og framtidens busstrafikk og rute­ system for Nesodden Kommune, NRF. Ivar Frank (1968): Forslag til samordnet takstsystem for trafikkselskapene i Trondheim Kommune, TØI. Ivar Frank (1970): Dagens og fremtidens busstrafikk i Lillehammer Kommune, NRF. Stein N:oer (1970): Resultater fra busstrafikktelling i Lille­ hammer kommune, TØI. - A. M. Hennum (1971): Notat om anlegg og drift av buss og go

4. semester

iE. Økonomi: I. Økonomi - samfunnsøkonomisk del I Rutebilnæringens samfunnsøkonomiske betydning: Generelt behandles rutebilnæringens plass i vår totale økonomi, f. eks. som arbeidsplass og som næringsgren. Videre behandles rutebilnæringens betydning for næ­ ringsliv og bosetting.

Il Rutebildrift i trafikksvake områder: iMan tar opp problematikken rundt rutebilnæringens betydning for trafikksvake områder, og hva denne be-

114 tyr for opprettholdelse av næringsliv og bosetting i disse ,områder. Begrepet «rimelig transportstandard» disku­ teres. Konsekvensene for det enkelte selskap og for .samfunnet behandles.

,Il/ Subsidier: Behovet for subsidier på grunn av betjening av tra­ fikksvake områder tas opp, samtidig som man tar for seg de krav som stilles for at subsidier skal kunne ydes. Man tar også opp den form for subsidiering man driver i dag og alternative måter som kan tenkes å avløse den­ ne. Subsidiering av trafikkavvikling i byområder be­ handles spesielt.

Pensum: :Stein Blindheim (1968): Subsidier i norsk samferdsel (utv.de­ ler), TØI. :Sou (1968: 33): Lokal trafikkservice. Modellplanering i Vil- helmina, Sou. :Statistisk Sentralbyrå (1970): Rutebilstatistikk, SSB. Statistisk Sentrabyrå (1970): Samferdselsstatistikk, SSB. Dessuten stoff · om transportstandard i trafikksoneområder.

2. Økonomi - Bedriftsøkonomisk del

J Økonomiavdelingens organisasjon: Man tar opp alternative måter å organisere økonomi­ .avdelinger i et rutebilselskap på.

JI Finans- og driftsregnskap, herunder kontoplan, anvendelse av EDB og annet maskinelt utstyr. Man tar. for seg den standard kontoplan som finnes ·for rutebilnæringen og viser hvordan man ved hjelp av -denne kan legge opp selskapenes finans- og driftsregn­ .skaper, og hvordan kontoplanen kan danne grunnlag for bruk av EDB og annet maskinelt utstyr. Særlig vekt 'legges på forklaringen av driftsregnskapsoppleggene.

JJJ Finansiering: Her benhandles rutebilnæringens finansierings-kilder for drift og investering.

115 IV Budsjettering og planlegging: Ved hjelp av eksempler fra rutebilnæringen viser­ man hvordan budsjettering og planleggingsteknikker kan brukes som et verktøy i ledelsen av rutebildrifter.

V Kalkulasjon: Kalkulasjonsprinsippene selvkost og minimumskost anvendes i rutebilnæringen med utstrakt bruk av ek­ sempler. VI Billett- og fraktoppgjør: Her behandles de fordelingsnøkler som kan anvendes. i billett- og fraktoppgjør mellom flere foretak, men også hovedprinsippene for disse oppgjør innen ett selskap. Riktige oppgjørsmetoder er en forutsetning for føring av driftsregnskap.

VII Kontrollrutiner: Man tar for seg prinsippene for intern kontroll an­ vendt på rutebilnæringen.

VIII Produktivitetsanalyser: Her behandles de metoder for måling av produktivitet som kan tenkes anvendt i rutebilnæringen. Man går også inn på sammenligning av de enkelte selskaps driftytel­ ser med normtall for næringen som helhet.

IX Investeringsanalyser og utskiftningskalkyler. Med utgangspunkt i generelle investerings- og ut­ skiftningskalkyler tar man for seg eksempler på anven­ delse av disse på vognmateriell. Man kommer spesielt inn på den nære sammenheng mellom utskifting og ved- likehold.

X Markedsføring. Man benhandler her prinsippet for markedsføring av rutebilnæringens tjenester.

Pensum: Hans J. Eide (1968): Rutebiløkonomi, NRF. Norges Rutebileierforbund (1970): NRF's Standard - Konto­ plan for rutebilbedrifter, NRF.

116 Norges Rutebileierforbund (1970): Veileding i bruken av NRF's Standard-kontoplan for rutebilbedrifter. :Norges Rutebileierforbund: Kompendium i kalkulasjon, NRF. ·O. Haugen (1970): Forslag til skoleskyss-regulativ, NRF. Norges Rutebileierforbund (1972): Referat fra regnskaps- konferanse for bedriftsledere, NRF. Norges Rutebileierforbund (1971): Elektronisk databehandling i rutebilnæringen, NRF. Martin 'Schøyen (1967): London Transport's interne drifts­ regnskap for bussruter, TØI. Martin Schøyen (1968); SBOs driftsregnskapsopplegg, SBC. Norges Rutebileierforbund (1968): Normtallsundersøkelsen av 1967, NRF. Norges Rutebileierforbund (1966): Salg av godstransport. Rapport om et prøveopplegg, NRF. M. Mross (1971): Marketing, market surveys in public tran­ sport, UITP . .J. Hoffstadt (1971): Oalculation of route performance and ope­ rating results of public transport undertakings, UITP.

.F. Teknikk:

1 Vogntyper: Her behandles: a) Vognmateriellets bruksområde og tekniske utforming. b) Tekniske krav fra vegmyndighetenes side angående lengde, bredde og akseltrykk m.v., (bl.a. forskrif­ ter for bussmateriell). c) Vogntypers tekniske levetid. ll Vedlikehold: Herunder: a) Vedlikeholdsvolumet. Hvordan ytre driftsforhold påvirker vedlikehold og reparasjoner. b) Grad av vedlikehold sett i relasjon til økonomisk teknisk levetid. .c) Prinsipper for vedlikeholdsrutiner.

. 117 Ill Verkstedet: Herunder: a) Funksjoner b) Dimensjonering c) Utstyr og bemanning.

Pensum: Norges Rutebileierforbund: En orientering om forebyggende· vedlikehold, NRF. Samferdselsdepartementet (1964): Forskrifter for rute- og· turvogner. A. M. Hennum (1971): Verksteder og serviceanlegg, NRF. T. Frostad (1971): Verkstedledelsen, NRF. T. Frostad (1972): Vedlikeholdsteori, NRF.

G. Utviklingstendenser:

I Strukturelle forhold: Følgende punkter behandles: a) Utvikling i bedriftsstørrelse mot større enheter gjennom sammenslutninger. b) Forandringer i eierforhold og kapitalstruktur. c) Mulighetene for en mer liberal eller restriktiv bruk av lov- og regelverket i samferdsels-sektoren.

Il Trafikkutviklingen: Herunder: a) Forandringer i trafikkutviklingen på grunn av en­ dret bosettingsmønster. Problemet urbanisering kontra avfolkning. b) Fremtidig fordeling mellom de enkelte trafikkmid­ ler på ulike arbeidsfelter. c) Innarbeidelse på nye markeder og konkurransefor­ holdet til andre transportmidler. d) Fremtidig krav til transportstandard.

Ill Arbeidsmarkedet: Man tar her for seg hvordan lønnsutviklingen i rutebil­ næringen og i andre næringer vil virke inn på rekrutte­ ringen i rutebilnæringen, og spesielt hvilke konsekvenser det vil få for rekruttering til administrasjon, verksted og trafikkbetjening .

118 IV Teknikk: Herunder behandles: a) Vognmateriellets tekniske utvikling og teknologiske nyvinninger. b) Ny teknologi og utvikling mot mere rasjonelle verkstedsrutiner. c) Den fremtidige vegstandards innvirkning på ut­ nyttelse og teknisk/økonomisk levetid av vogn­ materiellet.

Pensum: H. Feldman (1971): The_ .Autobus of tomorrow, UITP. Stor-Stockholms Lokaltrafikk (1971): Trafikkstandard :z, del om trafikkmedel. Pessuten henvises det til H.J. Eide (1971): Strukturelle forhold i rutebilnæringen. NRF.

5.3. Operasjonsanalyse

A. Generell inføring: Kurset i operasjonsanalyse går over to semester, 3. og 4. Studentene ved transportfagstudiet får i 3. og 4. se­ mester en generell innføring sammen med de andre stu­ dentene som tar operasjonsanalyse som valgfag. I tillegg vil det i 4. semester bli gitt forelesninger i bruk av operasjonsanalyse i tilknytning til transport og samferdselsproblemer med utstrakt bruk av case-materi­ ale. Det henvises til studieplan for det økonomisk/adminis­ trative studiet for den generelle del ( del A).

B. Operasjonsanalyse og transportproblemer: I denne del av emnet viser man særlig ved hjelp av case-studier hvordan man kan benytte operasjonsanalyse innen transportsektoren. Eksempler blir hentet fra vei­ planlegging og investeringsproblematikk, optimale rute­ systemer: logistikk, og bruk av operasjonsanalyse på mer markopregede problemstillinger f.eks. innen plan­ legging.

Pensum: Pensum er ennå ikke fastlagt for del B av kurset.

119 5.4 Bytrafikk

A Problemstillingen: - urbanisering - arbeidsreiser - bilismen - kollektivtrafikkens problemer - økonomi - miljø Den tiltagende urbanisering med sterk konsentrasjon av befolkningen og næringsvirksomhet i byområdene, sam­ men med bilismens vekst, har skapt store problemer inn­ en transportavviklingen i byene. Man tar opp bakgrun­ nen for denne utviklingen og skisserer de problemer man står overfor på dette feltet.

!Pensum: Det forutsettes at studentene selv leser følgende pen­ sum: Samferdselsdepartementet (1971): Innstilling om nærtrafik­ ken i Oslo-omrddet. Kap. III. Mdlsetting og problemstil­ ling. Trygve Hegnar (1971): Bytrafikk, hdp eller kaos? Gyldendal.

B Bytrafikk og samfunn: - optimal fordeling - økonomi - miljøverdier - virkemidler Man vil prøve å forklare hvordan man eventuelt kan finne en optimal fordeling mellom kollektiv og individu­ ell transport. Den økonomiske og miljømessige side ved bytrafikken behandles og man prøver å vise at man også her må prøve å tilstrebe en balanse. Man går igjen­ nom de virkemidler man har til rådighet for å oppnå den ønskede balanse mellom kollektiv og individuell tra­ fikk for å tilfredsstille de krav man har satt til økono­ mi og byplanmessige normer.

C. Individuell transport: - dårlig utnyttelse av infrastruktur - køproblemer på vegene - parkeringsproblemet

120 Man tar for seg den individuelle transports karakte­ ristika og prøver å forklare hva som er årsaken til den sterke økningen i antall biler og reiser med bil. Videre behandler man de probemer som bilene skaper når det gjelder vegkapasitet og parkeringsbehov og bilbrukens konsekvenser for arealutnyttelse og miljøverdier.

D Kollektivitetstransporten: - struktur - økonomi - kvalitet - muligheter i fremtiden Man behandler kollektivtransportens struktur og stil­ ling i dag og går spesielt inn på kollektivselskapenes økonomi og organisasjon. Videre går man inn på kollek­ tivselskapenes økonomi og organisasjon. En kommer inn på kollektivtransportens kvalitet (transportstandard) og ser på hva som kan gjøres for å få kollektivsystemet mer attraktivt. I denne sammenheng behandler man også rasjonalisering og omorganisering av kollektivsystemene gjennom felles tak�tsystemer og samkjøringer og går gjennom noen av de vanligste former for samarbeid mel­ lom kollektivselskaper i byområder. Til slutt behandler man ny teknologi innen kollektivtransporten i byer og de konsekvenser denne kan få for den videre utvikling.

Pensum: E. Mills (1972): "Urban economics. Følgende deler: Why urban areas s. 11-22 Theoretical analyses of urban structures s. 53-71 'Urban transportation s. 192-21"1. Scott-Foresman. A.E. Andersson (1970): «Storstadsproblematiken». Tran­ sportpolitik for storstadsregioner på lång och kort sikt». Særtrykk av SOU 1970 : 15. G. Roth (1967): Paying for the Roads, del av: Transport economics and town planning s. 84-94, Penguin. Chritian Joys. (1972): Avgifter som reguleringsmiddel for å begrense bilbruk i sentrumsområder, TØI. G. Bergendahl (1971): Aspects of pricing policy for pri­ vate and public transportation. Swedish Journal of .. Economics.

121 Samferdselsdepartementet (1971): Innstilling om nærtrafik­ ken i Oslo-området. Bilag 2: Parkeringspolitikk. HMSO (1964): Traffic in Towns, Abrgd. version of the Buchanan report. Penguin. T.A. Domenich and G. Kraft (1970): Free transit. Følgende deler: «Efficiency of free transit in meeting policy ob­ jectives». s. 70-87, og «Some administrative and finan­ cial considerations» s. 88-92. Heath-Lexington. 88-92. Heath-Lexington. Bjørn Andersen (1968): Prognoser for driftskostnader og kapitalkostnader for kollektiv-nærtrafikk selskaper for årene 1966-80, TØI. Bjørn Andersen (1969): Noen strukturtrekk i Oslos kollek­ tivtrafikk, TØI. Bjørn Andersen (1971): Formål og virkemidler i samordning av kollektivtrafikken i byområdene med eksempler fra gjennomførte samordninger. Møre og Romsdal distrikts­ høgskole. Christian F. Harreschou (1972): Kostnader ved busstran­ sport i byområder, TØI. Asbjørn Dag Hansen & Christian F. Harreschou (1972): Bussens muligheter og kostnader i nærtrafikken, TØI. Christian Joys (1972): Trafikantens holdning og preferan­ ser ved kollektiv transport, TØI. Fredrik Ystehede (1972): TJlike former for kollektiv tran­ sportsystemer, TØI.

5.5 Kystfart

Opplegget dekker følgende emner:

A. Generell del. I Historisk utvikling: Kort om utviklingen fra 1830 - 1890. Opprettelse av Hurtigruten. Utvikling av lokalruter. Vegutbygging. Overgang til ferjer. Utvikling av godsrutene, iB!E>NO-VE - Samarbeidet, Nordpoolen Fraktefartøynæringen.

122 Il Rederistruktur: Kystfart - lokalfart - løsfart. Antall rederier, ·størrelser og konsesjonsområde. Fraktefartøynæringen., E'nkeltmannsbedrifter. Skillet løsfart - rutefart. Eksempler.

Ill Eierforhold: Private rederier, fylkeskomm.rederier. Forholdene i fraktefartøynæringen. IV Transportstruktur: Rutefart: Transportmønster for gods og passasjerer. Sesongvariasjoner, sendingsstruktur, retningsbalanse. Godstyper.

B. Teknisk del: I Skipsteknikk generelt: Styrke, hastighet og maskininstallasjoner. Veritas krav.

Il Skips- og ferjetyper: Layout - fordeler og ulemper Spesielle tekniske krav.

Ill Håndteringsmetoder og utstyr: Enhetslaster, tilpasning av skipene Utstyr i havnene Sideporter, roll-on - roll-off Paller, containere IV Terminaler: Opplegg for kyst-terminaler Bedriftskaier Ferjeleier

V Hurtigbåter: Tekniske opplysninger Krav til terminaler Driftsopplegg

123 C. Økonomisk del:

I lnntektsstruktur: Typer av inntekter og deres betydning Etterspørselselastisiteter

Il Kostnadsstruktur: a) Investeringsproblematikk: Byggepriser, sammenheng med teknisk data. Lånemuligheter, finansiering. b) Driftskostnader I. Sammenheng med tekniske data. Utnyttelsesgrad og anløpsstruktur. c) Driftskostnader Il. Sammenfatning. Økonomiske sammenhenger mellom størrelse, hastigheter, større enheter, tekniske forandringer Konkurranse med andre transportmidler.

D. Organisatorisk del:

I Takstsystemer: generelt eksempler

Il Ruteopplegg: generelt Eksempler på ruteopplegg, ferjer, kyst, knutepunkt­ opplegg. Oppsetting av ruteplaner.

Ill Dokumentasjon: Fraktbrev, felles fraktbrev. Kontrollrutiner. Kartering eller ikke.

IV Samtrafikk: De eksisterende avtaler.

V Konsesjoner og subsidier: Spesielle trekk for kystfartøyer. Lokalfart.

124 VI Knutepunktopplegg: Utnyttelse av bil, mindre skip i knutetrafikk, gods og passasjerer.

VII Forhold til offentlige myndigheter: Samferdselsdepartementets betydning Garanti- og låneordninger Skipskontrollen Det norske Veritas

VIII Fraktefartøynæringens organisering: Offentlig kontroll og inngripen. Garantiordninger. Organisering av terminalvirksomhet. Forhold til meglere.

IX Egentransport rri,ed skip: Chartring av tonnasje. Egne eller chartrede skip. Når bør man bruke egentransport. Egnede godstyper. ·Eksempler, Norsk Hydro, Oljeselskaper.

X Ansvarsforhold: Gods og passasjerer. Forsikring.

E. Aktuelle problemstillinger:

I Ferjer kontra broforbindelser. II Skille godstransport og passasjertransport i lo­ kalrutene. III Hurtigbåter i Trondheimsfjorden.

Pensum: Bjørn Foss (1967): Rutefartens økonomi, TØI. United Nations (1970): Coastal Shipping, feeder and ferry services. UN. Bjørn Foss - Viggo Johannessen (1964): · Fraktefartøynæ­ ringen.

125 Samferdselsdepartementet (1970): St.meld. nr. 96 (1969-70) Om erfaring etter Samferdselsloven. Kystgodsrutenes takstregulativ Bjørn Foss (1968): Hurtigbåtrute i Trondheimsfjorden, TØI Bjørn Foss (1969): Hurtigrute og/eller fly langs norskekyst­ en, Samferdsle nr. 5/69. T. Ruud (1971): Trafikantenes tidskostnader ved ferjesam­ band, TØI. K. Østmoe (1972): Nytte-kostnadsberegning av to brupro­ sjekter i Finnmark, TØI. S. Eriksen (red): Lasting og lossing av stykkgods, U. forlaget Dessuten leses kursorisk: Statistiske sentralbyrå: Godstransport på kysten. Møre og Romsdal Fylkesbåtar (1964): Innstilling fra ferjeut­ valget i Møre og Romsdal. Samferdselsdepartementet (1966): Innstilling fra samtra­ fikkutvalget (utv.deler).

5 .6 Transportteknikk ( 0ont ainertransport)

A Elementer i containertransportsystemer. I denne del av kurset blir det først gitt en innføring i enhetslastprinsippet. Særlig vekt vil bli lagt på å belyse hvilke fordeler og ulemper bruk av containere og laste­ flak har, sammenlignet med mer konvensjonelle tran­ sportmetoder. Etter en gjennomgang av · ISO's anbefa­ linger for containerstandarder, vil det så bli gitt en be­ skrivelse av containerutforminger for vanlig stykkgods, væsker, pulver og termogods. Utforming av container­ terminaler og arealkrav og kapasitetsnormer for ulike typer håndteringsutstyr vil bli gjennomgått for sjø- og landterminaler. Til slutt vil transportmidler for sjø­ og landtransport av containere bli behandlet. I denne forbindelse vil også de fysiske krav som stilles til veger, jernbanelinjer, innseilingsleder og havneanlegg bli dis­ kutert. Hovedpunktene i denne del av kurset blir derfor: a) Enhetslastprinsippet. Bruk av store lastebærere som forflyttes ubrudt fra senders til mottakers dør.

126 b) Containerstandarder og utforming av ulike con­ tainertyper. c) Håndteringshjelpemidler og terminaler. Transport­ teknisk beskrivelse av de mest vanlige utstyrsty­ per, deres kapasitet og fysiske krav til containere, de faste anlegg og transportmidlene. Terminal­ layout, arealkrav, krav til skurlass, servicefunk­ sjonens krav. . d) Transportteknisk beskrivelse av lastebiler, vogn­ tog, semitrailere, jernbanevogner og ulike skips­ typer som benyttes ved containertransport. Tran­ sportmidlenes krav til de faste anlegg og tran­ sportårene.

B Økonomiske forhold ved containertransporten. Her vil det bli presentert enhetskostnader for de ulike elementer som inngår i containertransportsystemer. Vi­ dere vil det bli vist hvordan disse kostnader settes sam­ men slik at totale investerings- og driftskostnader kan beregnes. De økonomiske sammenstillinger vil bli vur­ dert i forhold til de kostnader som mer konvesjonelle transportmetoder medfører.

C Driftsopplegg .. Den siste del av dette kurset vil inneholde en kort omtale av organisasjonsprinsipper og styringsrutiner som benyttes ved vontainertranesport. Herunder vil også dokumentasjonsrutiner og ansvarsproblemer bli berørt. Det vil dessuten bli gitt en vurdering av containertran- sportens fremtidige utvikling.

Pensum: Physical requirements of transport systems in respect of the transport of large freight containers. NU, No­ vember 1972.

5.6 Lineær algebra:

De studenter som velger Operasjonsanalyse som A� valfag, må ta Lineær algebra som B-valgfag. Dette medfører at studentene vil måtte ta B-valgfaget i 2. se-

127 mester. Til gjengjeld vil studentene få et fag mindre i 4. semester.

Innholdet i kurset er i hovedtrekk følgende: Vektorer, matriser og determinanter, lineære transformasjoner, matrisers rang og elementære transformasjoner, løsning av lineære lignings­ systemer, konvekse mengder og n-dimensjonal geometri.

Pensum: G. Hadley (1961): Linear Algebra. Addison-Wesley Publis- . hing Company, Inc.

128 Studieplan for det_ økonomisk/ administrative studiet.

Formål: . Det økonomisk/administrative studiet skal normalt kunne gjennomføres i løpet av 2 år. Studieplanen er bygd opp slik at studentene etter å ha gått gjennom et felles_ obligatorisk innførings- og grunnlagspensum, får en viss valgfrihet til fordypning og spesialisering innen visse fagområder. Med utgangspunkt i denne valgfriheten kan det skapes undervisningsopplegg innenfor økonomisk/ administrative fag med følgende forskjellige siktemål: 1. A gi yrkesutdanning som kan ansees å være et alter­ nativ til de mer langvarige studier ved universitet og høgskoler. 2. A gi utdanning som kvalifiserer for fortsatte stu­ dier ved universitet og høgskoler. 3. A gi undervisning i økonomisk/administrative fag for studenter som ønsker å studere slike emner i tilknytning til andre studier ved distriktshøgsko­ lene (transportfagstudium, EDB-studium, o. 1.) 4. A gi undervisning til personer som ønsker deler av en økonomisk/administrativ utdanning i form av etterutdanning. Det kan her dreie seg om personer som er interessert i ett eller flere av de fagene som ligger innenfor distriktshøgskolens ordinære studie- · ramme, eller det kan dreie seg om ajourføring og videreutdanning av ferdige kandidater fra distrikts­ høgskolene.

Studieopplegg: For at undervisningen skal kup.ne dekke de sikte­ målene som er nevnt ovenfor, er_ studieplanen i hoved­ trekkene bygd opp slik at knapt 60 % av studiet omfatter

9. Studiehandbok. 129 obligatoriske fag og vel 40 % omfatter valgfrie fag. De obligatoriske fag omfatter metodefag som matematikk, statistikk og EDB foruten innføring i bedrifts- og sam­ funnsøkonomi og psykologi og sosiologi. De obligatoriske fag er i hovedtrekkene generelle og gis med sikte på å danne et bredt grunnlag for studiet av valgfrie fag. Ved det valgfrie fagtilbud får studentene innen visse rammer frihet til å kombinere fag på forskjellige måter ut fra forskjellige formål. De ulike fagkombinasjoner som kan bygges opp av valgfrie fag, gir rike·muligheter for faglige sammensetninger so mkan dekke de stadig nye behov for utdanning som skapes i arbeidslivet. Et vesentlig formål med de valgfrie fag er å gi anledning til faglig fordypning og spesialisering med sikte på å kunne løse bestemte oppgaver i arbeidslivet. Ved siden av tas det ved hjelp av valgfrie fagopplegg sikte på å skape un­ dervisningstilbud som skaper smidige overganger til stu­ dier ved universitet og høgskoler, og som derved skyver distriktshøgskolen fram som en naturlig del av et univer­ sitetsstudium. I løpet av . studietiden skal studentene utarbeide et skriftlig seminararbeid. Seminararbeidet kan utføres av en enkelt student, eller en gruppe studenter. De emner som behandles vil kunne være meget varierende, alt etter de interesser studentene har, og hvilke emner som har opptatt dem mest i studiet. Seminararbeider ansees som en viktig del av studiet, og bidrar vesentlig til den nevnte faglige fordypning.

Forkunnskaper: Til det økonomisk/administrative studiet og transport­ fagstudiet tas det opp studenter med forskjellig utdan­ ningsbakgrunn. På grunn av den korte studietid ved di­ striktshøgskolen, er det begrensede muligh�ter innenfor første del av studiet til å bringe studentenes kunnskaper opp på omtrent samme nivå. Studenter som ikke har kjennskap til elementær bok­ føring, bør selv sørge for å sette seg inn i faget før distriktshøgskolestudiet påbegynnes. For litteratur hen­ vises til liste under forkurs i bokføring.

130 Matematikkundervisningen på distriktshøgskolen i 1. semester er krevende, og studenter med dårlige forkunn­ skaper i matematikk bør begynne å arbeide med faget før distriktshøgskolestudiet tar til. Som litteratur an­ befales realgymnasets pensum i algebra og Knut Syd­ sæter: Matematisk analyse (de første kapitler), Univer­ :Sitetsforlaget, 2. utg. Oslo 1971. [)istriktshøgskolen må anmode den enkelte student ,om å klarlegge hvilke av hans forutsetninger som even­ tuelt er mangelfulle, og selv forsøke å rette på dette.

Forkurs.

Forkursene tar til ca. 1 uke før selve distriktshøgskole­ :Studiet begunner. Det står opp til den enkelte student å avgjøre om han vil delta i forkursene. Studenter som vil delta i forkursene gir melding · til skolen om dette så snart som mulig etter at opptak er skjedd.

Forkurs i bokføring: Kurset begynner 27. august 1-973. Kurset omfatter en innføring i elementære bokføringsprinsipper.

Litteratur: Mads Bøhn og Egil Eide: Lærebok i bokføring. Gyldendals Norsk Forlag A/S, Oslo 1972. Mads Bøhn og Egil Eide: Bokføringsoppgaver for handels­ gymn'asier og handelsskoler. Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1972. 0. K. Stangeland: Bokføringslære I. J. W. Cappelens Forlag, 3. opplag, Oslo 1969.

Forkurs i matematikk: Kurset begynner 27. august 197'3.

Litteratur: Knut Sydsæter: Matematisk Analyse .J, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 1971.

131 Om det enkelte kurs i det økonomisk/ administrative studiet:

Som det går fram av fagfordelingsplanen,· varer kur­ sene 1 eller 2 semestre. Etter avslutning av det enkelte kurs eller gruppe av kurs, vil det normalt holdes eksa­ men. Eksamen legges opp på forskjellig måte fra fag til fag. I det følgende gis en oversikt over de enkelte kurs. Samtlige kurs er under en kontinuerlig vurdering og ut­ prøving. Dette medfører at såvel det faglige innhold som det oppgitte pensum kan bli endret. Studentene må sørge for til enhver tid å holde seg ajour med de endringer som blir foretatt i undervisningsplaner, pensum o. 1.

132 Fagfo1'delingsplan f ..

1. semester 2. semester 3. semester 4. semester I I I - I Regnskap/ Regnskap/ Finansiering/ Organisasjon og bedriftsøkonomi (4) bedriftsøkonomi (4) budsjettering (4) administrasjon (4) l

Samfunns- Samfunnsøkonomi 1 økonomi (4) (4) Markedsøkonomi (4) I � Matematikk Statistikk Psykologi og (5) (4) sosiologi (4) Seminaroppgave Valgfag j :..., EDB (5) Valgfag (4) Valgfag (4) IJ

Studieteknikk/ Valgfag (4) Valgfag (4) Psykologi (2) !l

Tallene i parentes angir antall timer pr. uke.

--- n A. Obligatoriske kurs.

1. Innføring i regnskap og bedriftsøkonomi. ( 4 timer pr. uke i 1. og 2. semester). Kurset er et innføringskurs i emneområdet som er grunnleggende for det økonomisk/administrative studiet. Kurset går over to semestre og avsluttes med eksamen. Undervisningen gis i form av forelesninger og gruppe­ arbeid basert på case- og oppgavemateriale.

Første semester: Ved siden av analyser av årsregnskapet vil en gi en grunnleggende innføring i deler av den bedriftsøkono­ miske teori. En vil videre legge vekt på at studentene i løpet av semesteret får en solid innføring i driftsregn­ skapets oppgaver og systematikk.

Pensum: Bjarke Fog og Arne Rasmussen: Driftsøkonomi, bind I. Nyt Nordisk Forlag, Arnold Busck, København 1969. Odd Johnsen: Bedriftsøkonomi, Bedriftsøkonomens Forlag A/S, Oslo 1972. Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industri- bedrifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Knut Boye: Regnskapsanalyse. Tanum, Oslo 1970. Supplerende litteratur: L.H. Skare og O.H. Jensen: Kostnadsregnskap og bokføring i industrien. J.W. Cappelens Forlag, 6. oppl. Oslo 1968. Tor Rødseth: Bedriftsøkonomisk analyse. Bedriftsøkono­ mens Forlag, Oslo 1968. Thomas Thornburn: Føretaksekonomi. Studentlitteratur, Lund 1969.

Andre semester: I første del av semesteret vil det bli lagt vekt på en ut­ dypende anaiyse av driftsregnskapet. Hoveddelen av semesteret blir viet de eksterne regn­ skapsproblemer. Emner som gjennomgåes er blant annet regnskapsanalyse, vurderingsproblemer, regnskapet og prisnivåendringer og konsernregneskap.

134 Pensum: Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industribe­ drifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Arne Kinserdal: Regnskapsanalyse. Bedriftsøkonomens For­ lag, Oslo 1971. Dag Coward: Innledning til studiet av balanselæren. Univer­ sitetsforlaget. Bergen 1971.

Supplerende litteratur: Th. Andenæs: Arsregnskapet i praksis. Andenæs forlag, Jar. 1970. Arne Riise: Driftskalkyler for beslutninger og kontroll. Be­ driftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Palle Hansen (red.): Håndbog i regnskapsvæsen.

2. Matematikk (5 timer pr. uke i 1. semester): Hovedemnene innenfor matematikk-kurset er en be­ skrivelse av de viktigste ·funksjonstyper, derivasjon og integrasjon med anvendelser, maksimums- og mini­ mumsproblem, litt om funksjoner av flere variable, par­ tielle derivasjon, implisitt derivasjon og ekstremalpro­ blemer. For studenter med svake forkunnskaper arran­ geres det forkurs i matematikk. Se omtale av forkurs på side 131.

Pensum er for tiden: Knut Sydsæter: Matematisk Analyse I. 2. utgave. Universi­ tetsforlaget, Oslo 1971.

3. EDB (5 timer pr. uke i 1. semester): Kurset består av to deler. Del I, som er obligatorisk for alle, er identisk med kurset EDB 1. Under del 2 kan studentene velge mellom kursene Sy­ stem I og BASIC. Studenter som ønsker å ta kurs som går ut over mini­ mumskravet til EDB-undervisning, kan i stedet for BtAiSILC velge FORTRAN. For en omtale av de enkelte kurs samt oversikt over relevant litteratur, se studieplan for EDB-studiet.

4- Samfunnsøkonomi: Kurset gir en innføring i sentrale deler av samfunns­ økonomisk teori. I høstsemesteret vil hovedvekten legges

135 på mikroøkonomisk teori (produksjonsteori, etterspør­ selsteori, markedsteori) og velferdsteori. I vårsemeste­ ret gis først en innføring i nasjonalregnskapets begreps­ apparat i sammenheng med norske nasjonaregnskapstall. Dernest gir kurset en innføring i bruk av makroøkono­ miske modeller for å belyse viktige sammenhenger i det økonomiske liv, bl.a. i ilknytning til offentlig styring og planlegging og økonomisk vekst. Det vil også bli lagt vekt på innføring i kryssløpsanalyse. Hensikten med faget er at studentene skal bli fort­ trolig med en analytisk behandling av økonomiske pro­ blemer, samtidig som de trenes opp til en kritisk, spør­ rende holdning så vel overfor etablerte kunnskaper, me­ t.oder og teknikker, som overfor bedriftens forhold til samfunnet og samfunnsøkonomiske forhold i det hele.

Undervisningen vil bli lagt opp slik: Forelesninger 2 timer pr. uke. Øvelser med disku­ sjon 2 timer pr. uke.

Pensum mikrodel (høstsemesteret): Kelvin Lancaster: Introduction to Modern Microeconomics, Rave! McNally & Company, Chicago, 1969. Som hjelpemiddel benyttes Anders Dedekam jr.: Anvendt matematikk i mikroøkonomisk teori, Kompen­ dium fra Møre og Romsdal distriktshøgskole 1972 eller senere utgave. 1Supplerende litteratur (høstsemesteret): Preben Munthe: Markedsøkonomi, Universitetsforlaget 1972. Robert Dorfmann: Prissystemet, Aldusserien, Lund 1969. Mer matematisk betont og noe omfattende: C.E. Ferguson: Microeconomic theory, R.D. Irwin, Inc. 1969. eller senere utgave.

Pensum makrodel (vårsemesteret) Anders Dedekam jr.: Samfunnsanalyse og økonomisk teori: Kompedium fra Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972.

Supplerende litteratur (vårsemesteret): Preben Munthe: Den økonomiske sirkulasjon, Universitets­ forlaget 1971.

136 Preben Munthe: Inntektsteori, Universitetsforlaget 1972. Tore Thonstad: Elementær innføring i kryssløpsanalyse, Memorandum fra Sosialøkonomisk Institutt, Universi­ tetet i Oslo, 31. aug. 1961. Thomas F. Dernburg & Duncan M. McDongall: Macroeco­ nomics International. Student Edition, McGraw-Hill, Tokio 1968 (fra og med kap. 5). L. Johansen: Offentlig økonomikk Universitetsforlaget, seneste utgave. (spes. kap. I-V).

5. Studieteknikk. Psykologi: (2 timer pr. uke 1. semester). Formålet med kurset er å lette overgangen til et fritt studium. Kurset består av en innførig i studieteknikk og læringspsykologi. Dessuten vil ulike sider ved studiesituasjonen bli drøf­ tet. ingen eksamen. Litteratur anbefales av foreleser.

6. Statistikk I: (4 timer pr. uke i 2. semester). Kurset gir en innføring i 1) sannsynlighetsregning 2) estimering og hypoteseprøving. Det blir lagt vekt på forståelsen av forholdet mellom den matematiske mo­ dell og den virkelighet den representerer .. Kurset er et innføringskurs og forutsetter ikke mate­ matikk-kunnskaper utover engelsklinjens pensum. Man­ ge eksempler og oppgaver tas med i forelesningene.

Pensum: Hodges og Lehmann: Grundbegreber ·i sandsynlighedsbereg­ ning og statistik. Nyt Nordisk Forlag, København 1969.

1. Finansiering/budsjettering: ( 4 timer pr. uke. i 3. semester). Det tas sikte på å gi en innføring i de sentrale pro­ blemer som oppstår ved anskaffelse og spesielt anven­ delse av kapital. Da tradisjonelle investeringskalkyler brukes gjennom hele kurset, innledes det med en innfø­ ring i slike metoder. Studentene må på egen hånd skaffe seg en oversikt over det norske kapitalmarked. Følgende emner er sentrale:

137 Kapitalbehovsberegninger og budsjettering. Finansiering og skatt. Investering og usikkerhet. Kapi talkostnadsteori. Gjeldsandel- og dividendepolitikk, og Foretaksintegrasjon. Undervisningen vil bli knyttet til oppgavediskusjoner i grupper.

Pensum: Knut Boye: Finansielle emner. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. A. Bugjerde: Norske Kredittinstitusjoner. Bedriftsøkonomens Forlag 1971. Sandor Asztely: Investeringsplanering. Akademiførlaget Gø­ teborg 1968. Supplerende litteratur: Vagn Madsen: Budgetering. Teknisk Forlag, København 1970. K. Boye og 0. H. Jensen: Innføring i foretakets finansierings­ problemer. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1970.

8. Markedsfør-ing: (4 timer pr. uke i 3. semester.) Kurset er et innføringskurs der sentrale emner innen­ for markedsføringen gjennomgås. Det legges særlig vekt på problem knyttet til valgprogram og beslutninger i markedsføringsspørsmål, muligheter og virkemidler på de ulike markeder og konsumentadferdsteori og produkt- politikk.

Pensum: Ansgar Pedersen: Plan og styring i markedsføringen. Tanum, Oslo 1971. Supplerende litteratur: Philip Kotler: Marketing Management. Prentice Hall Inc. N. J. 1967.

9. Psykologi og sosiologi: (4 timer pr. uke i 3. semester). Kurset omfatter en generell innføring i psykologi og sosiologi med særlig vekt på sosial- og organisasjons­ psykologi og relasjoner individ/samfunn. Pensumlitteratur oppgis senere.

138 10. Organisasjon og administrasjon: ( 4 timer pr. uke i 4. semester.) I kurset tas. det sikte på å gi en oversikt over utvik­ lingen av organisasjons- og administrasjonsteorien og en vurdering av de forskjellige retninger og skoler innen­ for organisasjonslæren. Hovedvekten vil legges på en innføring i en teoretisk oppfatning av organisasjoner som åpne miljøavhengige system.

Pensum: H.M. Blegen og B. Nylen: Organisasjons_teori. Tapir, Trond­ heim 1969. Dick Ramstrøm: Administrative processer. Organisasjons­ læra och føretagsledning. Institute of Business Studies, Uppsala 1969.

B. Valgfrie kurs.

Bortsett fra den omtalte valgmulighet i EIDE, omfat­ ter undervisningen i 1. semester bare· obligatoriske fag. I 2. og 3. semester må hver student velge 2 valgfrie kurs eller ett kurs som er av tilsvarende omfang som to kurs. I 4. semester velges ett valgfritt kurs. Et vesentlig siktemål med de valgfrie kurs er å gi stu­ dentene anledning til å sette sammen fag på forskjellige måter ut fra forskjellige formål. Videre tas det sikte på innenfor de valgfrie kurs å skape mulighet for faglig fordypning. Studentene bør i minst ett fag få noe dypere innsikt i rent faglig-teoretiske problem og/eller problem knyttet til anvendelsen av et fag. Dersom en slik faglig fordypning skal være mulig, bør hver student i siste se­ mester følge bare ett valgfritt kurs ved siden av de obli­ gatoriske kurs i organisasjon og administrasjon. I det følgende er det gitt en oversikt over valgfrie fag som en antar å kunne tilby studenter som tas opp høsten 1973. Distriktshøgskolen må ta forbehold når det gjel­ der igangsetting av alle kurs i den nedenforstående over­ sikt. Videre tas det forbehold om adgang til å forandre det faglige innhold og det oppgitte pensum i fagene.

139 Valgfrie fag fra 2. semester: 1. Lineær algebra (1 semester) 2. Rettslære (2 semester) 3. Engelsk (2 semester) 4. EDB (1, 2 eller 3 semester) 5. Statsvitenskap grunnfag (3 semester) 6. Norsk næringsøkonomi.

I. Lineær algebra: Viser til studieplan i matematikk.

2. Rettslære: Målsettingen for studiet er å gi en oversikt over vik­ tige deler av rettssystemet, og å vise hvordan de forskjel­ lige samlivsforhold reguleres av rettslige regler. Dess­ uten sikter faget på å oppøve vurderingsevnene og evne til å løse arbeidsoppgaver. Studentene må selv skaffe seg en stor del av de nødvendige kunnskaper gjennom selv­ studium da undervisningen, som foregår med 4 timer pr. uke i 2 semester ikke dekker hele pensum. Studentenes evne til muntlig og skriftlig fremstilling av rettslige spørsmål oppøves ved oppgaveløsning, gruppearbeid o.l.

Pensum: Ragnar Knoph: Oversikt over Norges Rett. Utgave ved K. Selmer og B. Stuevold Lassen. Universitetsforlaget 1969. Karsten Gaarder: Forelesninger over kjøp. Sjur Lindebrække: Oversikt over negotiable dokumenter. Ber­ gens Privatbank, Bergen 1963. (3. utg.) Karsten Gaarder: Konkurs og akkordforhandlinger med supplement av Olav Erichsen. Leiv Vårdal: Skatterett. Skatter til stat og kommune på for­ mue og inntekt. Norges Handelshøyskoles Kursvirksom­ het, Bergen 1972.

3. Engelsk: I undervisningen tas det sikte på å utvide kunnskapene fra gymnaset med særlig vekt på å aktivisere og bygge opp et sosialt/økonomisk vokabular. En time i uken ar­ beides det i språklaboratoriet med fonetiske øvinger og øving i lytteforståelse.

140 Undervisningen i engelsk forutsetter aktiv deltaking fra studentenes side i samtaler og med innledningsfore­ drag til diskusjoner.

Pensum: E.C. Eckersley: A Oommercial Oourse for Foreign Students, Volume 1. Longmans, London 1970. E. Hansen: Supplementary Glossary (til Eckerleys bok.) E. Hansen: Written Exercises and Notes on Grammar. E. Hansen og S. Odden: Oversettelsesøvinger i engelsk. Gyl­ dendal Norsk Forlag A/S, Oslo 1971. Dessuten leses tre pocket-books.

Oppslagsbøker: The Advanced Learner's Dictionary of current English by A.S. Hornby, E.V. Gatenby, H. Wakefield. Second ed. Oxford 1Jniversity Press. London 1963. Enten: Norsk-engelsk ordbok for det praktiske liv. Gylden­ dals Norsk Forlag A/S, Oslo 1966, ved W. Guy. Eller: Norsk-engelsk ordbok. Gyldendals Norsk Forlag A/S, Oslo 1970. ved Willy Kirkeby. W. Guy: Engelsk handelskorrespondanse, Gyldendals Norsk Forlag A/S, Oslo 1971. W. Guy: Praktisk Håndbok i engelsk grammatikk. Gylden­ dals Norsk Forlag A/S, Oslo 1971. A.J. Thomson and A.V. Martinet: A Practical English Gram­ mar, 2nd edition. Oxford University Press. London 1971. Aftenposten: Facts about Norway. Chr. Schibsted. Oslo 1967.

4- EDB-valgfag i 2. semester: Kurstilbudet i 2. semester vil avhenge noe av hvilke kurs studentene har valgt i 1. semester. !Det totale kurs­ tilbudet er: EIDB Il System Il OOIBOL FlOR'DRAN Studenter som vil velge 1Systemering H må ha tatt kurset Systemering I i 1. semester. Tilsvarende må stu­ denter som vil ta FOR'DRWN ha fulgt kurset også i 1. semester.

141 For en omtale av de enkelte kurs og oversikter over re­ levant litteratur, se studieplan for EDB-studiet. 5. Statsvitenskap grunnfag: Ved Møre og Romsdal distriktshøgskole blir stats­ vitenskap grunnfag tilbudt som valgfritt fag ved det økonomisk/administrative studiet. Grunnfaget legges opp i samråd med Institutt for statsvitenskap ved Uni­ ve:r:-sitetet i Oslo, og etter den samme studieplan som ved grunnfagstudiet der. Videre legges grunnfageksamen for studentene ved distriktshøgskolen inn under grunnfag­ eksamen ved Instituttet for statsvitenskap. Undervis­ ningen i statsvitenskap i Molde foregår med lærerkrefter fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. De studenter som velger statsvitenskap grunnfag som valgfritt fag, vil normalt velge bare dette ene faget. Statsvitenskap vil da inngå som valgfritt fag alt fra 2. semester og fylle alle plasser for valgfrie fag i studiet. Ved siden av det rent studieforberedende formål som statsvitenskap grunnfag har, vil denne utdannelsen rep­ resentere en type yrkesutdannelse som det er stort be­ hov for. Det henvises til Universitetets studieplan i statsviten­ skap grunnfag. Grunnfaget tilbys med forbehold om at Folkeuniversi­ tetet i Møre og Romsdal vil gå sammen med distriktshøg­ skolen om gjennomføring av opplegget. 6. Norsk næringsøkonomi: Hensikten med valgfaget er 1) A gi faktisk og ajourført kunnskap om de ulike greiner av norsk næringsliv. 2) A gi innsikt i næringslivets strukturendringer og dens konsekvenser for lokalisering av arbeidsplas­ sene. Valfaget vil gå inn i den øvrige fagkrets 1) dels som et supplement til de obligatoriske fag i 1. og 2. semester, f.eks. bedrifts- og samfunnsøko­ nomi, 2) dels som fundament for obligatoriske fag og valg­ fag i 3. og 4. semester, f. eks. samfunnsplanlegging og markedsøkonomi.

142 Lærestoffet vil hentes fra Einar Hope m. fl.: Næringsøkonomiske oversikter, BI-III, Tanum 1972. .Supplerende litteratur vil evt. bli oppgitt senere.

Opplegget vil ronime både beskrivende oversiktsstoff -0m primær-, sekundær- og tertiærnæringer - og mer problemorienterte avsnitt. Undervisningsformene vil derfor veksle etter stoffets art: En vil ta sikte på å bruke to av de fire oppsatte uketimer til gruppearbeid store de­ ler av semesteret. Faget skulle forøvrig ligge vel til rette for kontakt med næringslive i regionen, dels i form av gjesteforelesninger, dels i form av bedriftsbesøk/ekskur­ sjoner.

Valgfrie fag fra 3. semester: 1. EDB (programmering/systemering). ,2. Operasjonsanalyse I.. 3. Statistikk II. 4. Driftregnskap. 5. Samfunnsplanlegging. 6. Velferdsteori.

1. EDB. Valgfag i 3. og 4- semester: Hvilke kurs studentene naturlig skal velge i 3. og 4. semester vil avhenge av de valg som er foretatt i 1. og 2. semester. En oversikt over de kurs studentene kan velge mellom og en omtale av disse, finnes under studieplan for E'DiB-studiet.

2. Operasjonsanalyse I: Undervisningen i faget har som viktigste mål å gjøre studentene kjent med abstrakte, strengt formaliserte tenkesett som særpreger modeller der matematikk og statistikk inngår som viktige hjelpemidler. Kurset kan avsluttes med eksamen etter 3. semester, eller det kan velges som eneste valgfrie kurs i 4. se­ mester (fordypingsfag med skriving av seminararbeid). Velges det siste alternativet, er det ingen eksamen et­ ter 3. semester.

143 Undervisningen omfatter følgende emner: Lineær programmering. Køteori. Lagerteori.

Pensum: Andreas 0. P. Bachmann: Notater til forelesninger i lineær programmering. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972. Andreas 0. P. Bachmann: Forelesningsnotater i køteori. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972. Arnold Kanfmann: Methods and Models of Operation Res­ earch, Prentice Hall 1963. Utvalgte deler. Supplerende litteratur: G. Hadley: Linear Programming. Addison-Wesley Publish­ ing Company, 1965. Harvey NI. Wagner: Principles of Operations Research. With Applications to Managerial Decisions. Prentice Hall. Inc. N. J. 1969. Saul I. Gass: Linear Programming. Third edition. McGraw Hill 1969. Gerald Thomsen: Linear Programming. An Elementary In­ troduction. The Macmillan Company, N. Y. 1971. Joseph A. Panico: Queuing Theory. Prentice Hall, Inc. 196V John F. Magee: Production Planning and Inventory Oontrol. McGrav-Hill.

3. Statistikk Il: Kurset omfatter: Betingende sannsynligheter, fler­ dimensjonale fordelinger, estimeringsmetoder, tester for komparative eksperimenter, styrkebegrepet.

Pensum oppgis senere.

4- Driftsregnskap: Formål med kurset er å lære: 1. Hvordan data fra driftregnskapet kan utnyttes for beslutninger og kontroll. 2. Hvordan driftregnskapet bør utformes for at disse data skal bli så pålitelige og anvendbare som mulig. Kurset vil bli lagt opp med stor studentaktivitet.

144 Litteratur: Odd Johnsen og Arne Riise: Driftsregnskap for industribe­ drifter. Bedriftsøkonomens Forlag, Oslo 1971. Arne Riise: Driftskalkyler for beslutninger og kontroll. Be­ driftsøkonomens Forlag, 1971. Vagn Madsen: Regnskapsvæsenets opgaver og problemer i ny belysning. Gyldendal Forlagstrykkeri, København 1969.

5. Samfunnsplanlegging: Kurset er identisk med transportfagstudiets valgfag i samfunnsplanlegging. Se omtale av dette kurset i studie­ plan for transportfagstudiet.

6. Velferdsteori Formålet med kurset er å gi studentene økt innsikt i hva et økonomisk system er og hvordan det virker. Det vil bli lagt vekt på økonomisk allokeringsteori, (hva skal produseres, hvordan skal det skje og hvordan skal produksjonsresultatet fordeles), og velferdsteori (Hvor­ dan skal resultatet vurderes). Videre tas det sikte på å gi studentene en innføring i miljø- og naturvernproblema­ tikk sett fra et samfunnvitenskaplig synspunkt.

Innhold:

A. Økonomien som et system. A.l. Innledning A.2. Generell likevekt. Prisdannelse. A.3. Økonomisk system og organisasjon. Sentralisering desentralisering.

B. Velferdsteori 18.1. Begreper og problemer i velferdsteorien. B.2. Paretooptimalitet. Effisient allokering av ressurser. B.3. Optimalitet og markedssystem. B.4. Velferdsfunksjoner og velferdsvurderinger. B.5. Indirekte virkninger i produksjon og forbruk. iB.6. Velferdsteori og økonomisk politikk.

10. Studiehandbok. 145 B.6.1. omfang av offentlig virksomhet og felles konsum. Kollektivt behov. B.6.2. Velferdsteori og skatter.

C. Samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. C.l. Innledning. C.2. Problemer ved bruk av kostnad- og nytteanalyser. C.3. Eksempler.

D. Økonomi og økologi D.1. Samfunnsøkonomi og miljø. iD.1.1. Eksterne effekter. D.1.2. Kollektive goder. D.1.3. Generell likevektsbehandling. Material­ balanser. D.2. Miljøpolitikk - mål og midler. D.2.1. Mål i miljøpolitikken. D:2.2. Midler. D.2.2.1. Avgifter og subsidier. D.2.2.2. Lovreguleringer, standarder, m.m. D.2.3. Miljøpolitikkens totale virkninger. Pensum: Peter Bohm: Samhiillsekonomisk effektivitet, utvalgte deler. SNS, Stockholm 1972. Robert Dorfmann: Prissystemet, Aldusserien. Lund 1969, Spesielt kap. 1,4,5,6. Erik Dahmen: «Set pris på miljøet». Det Norske Samlaget, Oslo 1970. Agnar Sandmo: Forurensingsproblemer og økonomisk poli­ tikk», Artikkel i Boken «Økonomi og politikk», Oslo 1971. Trygve Haavelmo: «Markedsmekanismens muligheter i mil­ jøpolitikken», Artikkel i boken «Næringslivets og mil­ jøpolitikkens utforminger», Tiden 1970. Oddvar Haugland: Miljøvern - mål og midler, Sosialøkono­ men nr. 6, 1971. Steinar Strøm: Økonomi og forurensning. Gjesteforelesning holdt høsten 1972, DH, Molde. Diverse aktuelle artikler. Supplerende litteratur: Velferdsteori (generell likevektsteori)

146 Henderson og Quandt: Microeconomic Theory, Mc Grav Hill, kap. 7. C.E. Ferguson: Microeconomic Theory, Richard Irwin, 1966 Part V. Kelvin Lancaster: Introduction to modern microeconomics, Rand McNally, Chicago 1969, Kap. 9 og 10.

Velferdsteori og økonomisk politikk Niklasson og Søderstrøm: Viilfiirdsteori och ekonomisk po­ litikk, Studentlitteratur Lund 1970. Leif Johansen: Offentlig økonomikk, Universitetsforlaget, Kap. VI side 109-174, Kap. VII side 286-302.

Samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. Bengt Mattson: Samhiillsekonomiska kalkyler, Akademi­ forlaget 1970.

Økonomi. og økologi. Miljøpolitikk. .Johan Facht: «Samhiillsekonomi och miljøviird» i boken «Praktisk miljøkunnskap». Miljøvardens juridik, ekono­ mi och administrasjon», Stockholm 1971. A. V. Kneese, B. T. Bower: Managing Water Quality, Econo­ mics Technology, Institutions, John Hopkins Press, 1968. «Swedish Journal of Economics», Vol. 73, No. 1, 1971 (hele nummeret omhandler «Environmental Economics»). Trygve Haavelmo: Forurensningsproblemet fra samfunns­ vitenskaplig synspunkt, Sosialøkonomen nr. 4, 1971. Gunnar Bramness: Noen argumenter for å bruke priser og/ eller avgifter i miljøpolitikken, Sosialøkonomen nr. 9 1971. Gunnar Bramness: «Beslutningsprosessen - det sentrale i forurensningsdebatten» Kronikk i Dagbladet 19. okt. 1970 Steinar Strøm: En forenklet analyse av et forurensningspro­ blem, Sosialøkonomen nr. 10, 1971. Steinar Strøm: Økonomi og forurensningsproblem. Liberalt Perspektiv nr. 2, 1971. Eivind. Erichsen: «Må vi velge mellom økonomisk •vekst og naturvern», Artikkel i boken «Økonomi og politikk» Oslo 1971.

147 Valgfrie fag 4. semester.

1. EiDB 2. Operasjonsanalyse Il. 3. Markedsøkonomi 4. Fiskeriøkonomi/utkantproblem. 5. Investering/finansiering/planlegging. 6. Regialøkonomisk og kommunaløkonomisk analyse og planlegging.

1. EDB: Undervisningen bygger på de valgfrie EDB-kurs i 3. semester. Se ellers omtale av EDB-valgfag i 2. og 3. se­ mester og studieplan for EDB-studiet.

2. Operasjonsanalyse Il: Dette valgfaget bygger på faget operasjonsanalyse I i 3. semester og representerer en direkte videreføring av det faglige innholdet i dette kurset. Undervisningen er lagt opp med sikte på at studentene skal få en dypere innsikt i rent fagligteoretiske problem og problem knyttet til anvendelsen av faget. Emner som gjennomgås er: Lineær programmering (løsningsteknikker, regnemaskinprogrammer, spesielle anvendelser osv.). Køteori. Lagerproblemer. Ikke-lineær programmering. Dynamisk programmering. Nettverksplanlegging. Langtidsplanlegging.

Pensum: Andreas 0. P. Bachmann: Notater til forelesninger i lineær programmering. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972. Andreas 0. P. Bachmann: Forelesningsnotater i køteori. Møre og Romsdal Distriktshøgskole, Molde 1972. Saul I. Gass: Linear Programming. Third edition. McGraw­ Hill 1969, Utvalgte deler.

148 Andreas 0. P. Bachmann: Forelesningsnotater i dynamisk programmering. Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde 1972. Tora Karlsson: Niitverksplanering. Akademiførlaget, 1968. Russen L. Ackoff: Planlægning for virksomhedens ledelse Bedriftsøkonomens Forlag A/S, Oslo. K. Ringbakk (red): Ledelse med plan. Teori og praksis. i langtidsplanleggingen. Tanum 1970. N.O.V. 1972---5: Programbudsjettering, Utvalgte deler. Finans- og tolldepartementet: Perspektivanalyser. Skisser. for utviklingen fram mot 1990. Utvalgte �eler. Pensum i lagerteori oppgis senere .

.Supplerende litteratur: G. Hadley: Nonlinear and dynamic Programming. Addison­ Wesley Publishing Company, Inc., 1964. Robert Dorfman, Paul A. Samuelson, Robert M. Solow: Linear Programming and Economic Analysis. McGraw­ Hill, Tokyo 1958 . .Jostein Lillestøl: Diskrete stokastiske prosesser. Norges Han­ delshøyskole, Bergen 1970. Ole Martinussen: Konveksitet og lineær programmering. Norges Handelshøyskole, Bergen 1969. George L. Newhauser: Introduction to Dynamic Program­ ming. John Wiley & Sons, Inc. 1966. • .J. S. Wentzel: Elemente der dynamischen Programmierung • Oversettelse fra russisk ved dr. R. Hersehei. R. Olden­ bourg, Munchen. Wien 1966.

3. Markedsøkonomi

I. Generell omtale av kurset: I alt består kurset av 6 emneområder. Tanken er at studenten skal etablere en viss faglig oversikt som set­ ter han i stand til å se innenfor hvilke emneområder et gitt markedsøkonomisk problem hører hjemme og hvor­ dan dette problem kan løses. Målsettingen er ikke å gjø­ re studenten til ekspert i bruk av ulike metoder som kan anvendes for å løse problemer. Målet er heller å gjøre studenten kjent med metoder, gi han en viss innsikt i

149 deres anvendelse og evne til vurdering av metodene og de resultater de produserer. Skal dette målet nås, må man foreta fordypningsstu­ dier. Med den faglige bredde som her er blitt presentert, må man foreta et valg innenfor den tidsrammen - ett semester - som er gitt. (På denne bakgrunn har det vært naturlig å ta utgangs­ punkt i markedsforskning/markedsanalyse. !Med utgangspunkt i forskjellige markedsføringspro­ blemer vil det ofte være aktuelt å foreta en systematisk innsamling av data som vil være gjenstand for analyse. Hensikten med dette er å gi markedsføreren et bedre grunnlag for å treffe beslutninger. Seminararbeidet bør legges slik opp at det er godt in­ tegrert med det faglige opplegget. !Den sentrale bok i kurset vil være Phillip Kotler: Mar­ keting Management utgave 2. Denne boken vil bli supp­ lert med litteratur som studentene dels selv bør ha, og dels har adgang til på biblioteket. (Jfr. litteraturliste)

Il Undervisningsform Kurset vil i stor utstrekning basere seg på gruppear­ beid. I tilknytning til de forskjellige emner vil det bli presentert konkrete problemer i form av cases. Flere av disse casene vil ha et stort omfang, og vil kreve at stu­ dentene legger mye arbeid i dem. Blant annet forslås · skriftlige løsningsforslag på casene fra den . enkelte gruppe. De ulike gruppelysninger utdeles til hver enkelt gruppe, og disse vil til dels bli behandlet i plenumsdisku­ sjoner. Man håper gjennom en slik undervisningsform å oppnå følgende: 1. Trening i å anvende, og kritisk vurdere de metoder som benyttes i problemløsningen. 2. Trening i å fortolke de praktiske implikasjoner av et undersøkelsesresultat. 13. Evne til effektivt gruppearbeid. Studentene vil også i større grad enn vanlig måtte studere litteratur på egen hånd. Dette vil skje fortrinns­ vis på gruppebasis. Gjennom den utstrakte kunnskaps­ utveksling som forutsettes gruppene i mellom, vil stu­ denten få mulighet til å få en relativt omfattende innsikt

150 i litterat.ur omkring markedsanalyseproblemer og de emneområd�ne problemene er hentet fra.

Ill Oversikt over emner og pensum:

A. Forbrukeradferd og markedskommunikasjon. M. Forbrukeradferd. Dette tema vil bli behandlet av Johan Arndt (besøk 3). Delemner som vil bli behandlet er: - en modell av forbrukerens beslutningsprosess - motivasjon; persepsjon og læring - attityder - gruppeinnflytelse - spredning av innovasjon (diffusjonspros.) - praktiske implikasjoner av teorien IEn egen case-samling vil foreligge, og denne vil være sentral i kurset.

Pensum: Kjell Grønhaug: Forbrukeradferd (artikkelsamling). Tanum 1972. Denne bør hver student ha.

Supplerende litteratur: Johan Arndt: Insights into Consumer Behavior. Allyn and Bacon, Inc., Boston 1968. Engel, Yolatt, Blackwell: Consumer Behavior. Holt, Rinehart and Winston, Inc., London 1968.

AJ2. Kommunikasjonsmodeller Dette tema må studentene selv skaffe seg den nød­ vendige innsikt i med sikte på neste emne «kam­ panjeplanlegging.»

Pensum: P. Kotler: Marketing Management er den sentrale bok (kap. 17 & 18).

Supplerende litteratur: Nowak og Warneryd: Kommunikasjon og påvirkning. En bok om målrettet massekommunikasjon.

151 A3. Kampanjeplanlegging a) Beslutningsskjema - valgproblemer b) Tilsiktet virkning Her vil Solberg kjøre en oppgave som viser rent praktisk hva som skjer.

Pensum: Nowak og Warneryd: Kommunikasjon og pctvirkning kap. 2 og 5. Kotler: Markting Management Kap. 17 og 18.

A4. Den nye «Lov om kontroll med merkedsføring» av 1972 bør studentene kjenne til. Den er planlagt trykt som særtrykk med kommentarer av Salbu. Utgis av Norges Markedsføringsforbud. Særtrykket omfatter en artikkelserie fra «iMar­ kedsføring», 1972.

B. Markedsplanlegging Bl. Beslutningsområder (Ansoff: kap. 1) B2. Strategi-begrepet (Ansoff: kap. 5,6,7, Kotler: s. 229-246) - Definisjon av· virkeområde - Valg av utviklingsretning - Synergi og styrkeprofil B3. Målsettingsbegrepet (Ansoff, kap. 3 og 4) Case: S'D0R.NO B4. Markedsplanlegging - planlegging som ledelsesfunksjon - markedsføringsplanen - kontroll - kort om datagrunnlag

(Litteratur: Arpi: kap. 1, 2, 3, 4, 6, Kotler: kap. 8, 9, 10, 11)

Pensum: Bo Arpi: Moderne markedsanalyse. Igor Ansoff: Strategisk planlegning, Branner og Korch, København 1972.

152 C. Markedsanalyse Cl. Analyse, planlegging og kontroll Innføring i og presisering av innholdet _i begrepene. C2. Markedsanalysen som hjelpemiddel i markeds­ føringen. 03. Markedsanalysen - innhold og problemer 1. Informasjon og beslutninger 2. Beslutningsmodeller og info.verdi 3. Respondentundersøkelser 4. Info.behandling og analyse av info. 5. Eksperimenter 04. Styring og kontroll av systemer og prosesser Nettverksplanlegging

Pensum: Kotler: Marketing Management (grunnboka) Kap. 2--7, 20-21, supplert med kap. 8-11. Bo Arpi: Moderne markedsanalyse. Backstrøm, Hursh: Survey Research. Buzzel: Mathematical Models and Marketing Management (utdrag) Sentralt er kap. 1--4. P.E. Green & R.E. Frank: Moderne markedsanalyse, proble­ mer og metoder. •

D. Distribusjon Dette er et mindre oversiktsemne og vil konsentrere seg spesielt om distribusjonsfunksjonen. 1) Valg av distribusjonskanal. 2) Valg av fysisk distribusjonsmiddel. Det vil imidlertid være nyttig for studenten i noen grad å trekke inn kunnskap om de institusjoner som danner en distribusjonskjede. Til dette bes studenten støtte seg til : Arne Gausel: Distribusjonsveiene. Tanum 1967. Sven Sannesson: Konsumentvarudistr·ibusjon. Scandinavian University Books 1960, I Norge: Universitetsforlaget.

Pensum: Kotler: Marketing Management, kap. 15-16.

153 E. Markedsgeografi ArpiJHalljWiren: Region och Marknad. Proprius, Stockholm 1972.

F. Varehandel F.1: Strukturen i norsk varehandel. F.2: Varehandelens funksjoner. F.3: Økonomi og myndighetenes næringspolitikk. F.4: ProblemstJ.llinger i varehandelen.

Pensum: Einar Hope: Næringsøkonomiske oversikter Bind III «Norsk Varehandel», Tanum 1972.

Støttelitteratur: Sven Sannesson: Konsumentvarudistribusjon, Universitets­ forlaget, 1969. Johan Arndt: Norsk detaljhandel fram til 1980, Tanum 1972. Arne Gausel: Distribusjonsveiene, Tanum 1967.

Supplerende litteratur: Kjell Grønhaug: Forbrukeradferd (artikkelsamling), Tanum 1972. Phillip Kotler: Marketing Management 2nd ed. Prentice - Hall 1972. Novak og Warneryd: Kommunikasjon og påvirkning, Gylden- dal 1971. Bo Arpi: Moderne markedsanalyse, Gyldendal 1972. Arne Gausel: Distribusjonsveiene, Tanum 1967. Sven Sannesson: Konsumentvarudistribusjon, Universitets­ forlaget 1969. Leif Holbæk-Hanssen: Markedsforskning, Tanum 1966.

4- Fiskeriøkonomi og utkantproblemer: Kurset vil passe for studenter med interesse for og til­ knytning til fiskerinæringen eller fiskerimiljøet, men også for dem som er opptatt av distriktsproblemer gene­ relt. Det vil særlig legges vekt på samfunnsøkonomiske problemstillinger. Pensum oppgis senere.

154 5. Planlegging/finan�iering. Valgfaget omfatter følgende hovedemner: A. Bedriftsmålsetting B. Bedriftsøkonomisk investeringsanalyse C. Samfunnsøkonomisk investeringsanalyse D. Finansiell teori iE'. Prognoser F. Langtidsplanlegging og budsjettering

Pensum:

A. Bedriftsmålsetting a) J.K. Galbraith: The goals of an industrial system. b) F.A. Hayek: The Corporation in a Democratic Sosiety. c) H.A. Simon:On the consept of organizational goal. Case artikler (legges fram under kurset). Artiklene a), b), og c) er trykt i H. Igor Ansoff (ed): Business strategy. Penguin modern management Reading, 1969. Artikkel a) er indentisk med kapittel 15: «Industri­ systemets mål» i J. Galbraith: Det nye industrisamfun­ net, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1966.

B. Bedriftsøkonomisk investeringsanalyse.

a) Kalkylmetoder: J.C.T. Mao: Quantitative Analysis of Financial Decisions, utvalgte deler.

b) Investering under usikkerhet. A. Dedekam jr.: Investering runder sikkerhet og .usikkerhet (artikkel) Bergens Privatbank, Kvartalskifte nr. 4, 1971. Jostein Lillestøl: Beslutningstrær. (artikkel i Bedriftøkono­ men nr. 9 1971). Caseartikler (legges frem på seminaret).

C. Samfunnsøkonomisk investeringsanalyse. Bengt Mattson: Samhiillsekonomiska kalkyler (utvalgte del­ er). Leif Johansen: Samfunnsøkonomiske investeringskriterier. (utvalgte deler). Caseartikler (legges frem på seminaret).

155 D. Finansiell teori . .J.C.T. Mao: Quantitative Analysis of Financial Decisions, Kap. 10 og 11.

E. Prognoser. fensumlitteratur oppgis senere.

Supplerenrle litteratur: Chrisholm, M. (ed): Regional Forecasting. Biermann, H.: Kybernetische Prognosemodelle in der Regional- planung. Sandkull, B.: Prognoser i føretagets planering. Stekler, H.O.: Economic Forecating. Mossin, Jan: Operasjonsanalytiske emner. Kap. IV, Oslo 1972.

F. Langtidsplanlegging og budsjettering. Russel L. Ackoff: Planlægning for virksomhedens ledelse (dansk oversettelse av boken A Concept of Corporate Planning). Branner og Korch, København 1972. K.A. Ringbakk (red.): Ledelse med plan. Teori og praksis i langtidsplanleggingen. Tanum, Oslo 1970. N.0.V. 1972-5: Programbudsjettering. (utvalgte deler). Finans- og tolldepartementet: Perspektivanalyser. Skisser for utviklingen fram mot 1990. ( utvalgte deler).

Supplerende litteratur: Miller, Ernest C.: Advanced Techniques for Strategic Planning Ewing, O.W. (ed): Long Range plannfng for Management. H. Igor Ansoff: Strategisk planlægning. (dansk oversettelse av boken Corporate Strategy). Buckner, H. (ed.): Business Planning for Board. Drucher, Peter F.: Forandringens tidsalder. H.l. Ansoff (ed.): Business Strategy.

Artiklene under punkt A og B samt de utvalgte del­ ene av L. Johansens hefte vil bli utgitt som egen ar­ tikkelsamling ved distriktshøgskolen.

6. Regionaløkonomisk og kommunaløkonomisk analyse og planlegging. 1Dette kurset vil bygge på kurset samfunnsplanleg­ ging i 3. semester, ( delene A og B) og undervisningen

156 kan betraktes som en faglig videreføring av enkelte av emnene innenfor samfunnsplanleggingskurset. Siktemålet med dette kurset er i første rekke å gi et tilbud til studenter som ønsker å kvalifisere seg for ?,r­ beid i den offentlige forvaltning, eller studenter som er interessert i forvaltningsproblem. Distriktshøgskolens styre har nedsatt et utvalg som skal utarbeide planer for et studium som er yrkesrettet mot offentlig forvalt­ ning. Utvalget skal også legge fram forslag til fagplaner for dette kurset.

Seminararbeid: Det er naturlig at seminararbeidet knyttes til et valg­ fritt fag i 4. semester. Når emnet for seminararbeidet velges innenfor det mest omfattende valgfrie fag, vil seminararbeidet kunne bidra til større faglig konsentra­ sjon og fordypning med sikte på spesialisering innen fa- get enn om emnet velges mer tilfeldig. Det vil bli gitt egen- karakter for arbeidet.

157