DOCSLIB.ORG

Arbeidarkroppen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arbeidarkroppen Arbeidarkroppen Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa Ingrid Nestås Mathisen Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) Universitetet i Bergen 2019 Arbeidarkroppen Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa Ingrid Nestås Mathisen AvhandlingAvhandling for for graden graden philosophiae philosophiae doctor (ph.d.) (ph.d. ) ved Universitetet i Bergen Dato for disputas:2017 18.01 2019 Dato for disputas: 1111 © Copyright Ingrid Nestås Mathisen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. År: 2019 Tittel: Arbeidarkroppen Navn: Ingrid Nestås Mathisen Trykk: Skipnes Kommunikasjon / Universitetet i Bergen For mig er det 3 ting, 3 vældige ting, som gjør livet værdt at leve: kjærlighed, kunst og arbeiderspørgsmaalet Nini Roll Anker i brev til Bjørnstjerne Bjørnson 16.01.1906 III II Føreord «Og arbeidet gaar undan. Ark etter ark. Kapitel etter kapitel», heiter det om skrivearbeid hjå Uppdal. Skriving kan kjennast lett og skriving kan kjennast vanskeleg. Eg vil her nytta høvet til å takka dei som har hjelpt meg med skrive- og avhandlingsarbeidet mitt. Hovudrettleiaren min Christine Hamm skal ha ein stor takk for oppmodingar og innspel! Takk òg for engasjementet for arbeid, arbeidarlitteratur og arbeidarlitteraturforsking. Lars Rune Waage var ein god samtalepartnar som rettleiar-vikar det fyrste året. Medrettleiar Unni Langås vil eg takka for å ha vore ein rask og trufast lesar av kapittelutkasta mine. Eg er glad for og stolt over å høyra til fagmiljøet på nordisk litteratur. I forskargruppa vår har eg fått verdifulle innspel, og eg har fått oppleva å vera ein del av eit engasjert forskarmiljø. Takk alle som har medverka her! Arbeidarlitteraturforskinga er i vekst, og eg har gleda av å vera ein del av eit nordisk arbeidarlitteraturnettverk. Takk for lærerike og hyggelege treff i Landskrona, Gøteborg og Bergen (og snart Uppsala). Eg vil takka den lokale forskarskulen, leia av Erik Bjerck Hagen, for å ha arrangert meisterklasse. Irene Iversen, takk for at du stilte som meister og gav meg relevante og gode innspel på eit større manusutkast i ein viktig fase av avhandlingsarbeidet. Tusen takk til Erlend Bakke som har vore manusrallaren min og lese korrektur på avhandlinga. Takk til storebror Eirik som har hjelpt meg med det engelske samandraget. Synne, takk for du ler like høgt som meg og for alle samtalar om litteratur, kjærleik og kålsalat. Stipendiatkollegaene mine Anemari, Inga, Elin, Kjersti, Line og Fredrik vil eg takka for innspel og avveksling. Takk for at du gav meg gode arbeidsvanar og Anne-Cath Vestly, Pappa. Mamma, takk for godt humør, heiarop og støtte. Og takk for at du kan laga lammegryte og festmiddag til 25 svoltne arbeidarlitteraturforskarar. Sverre og Fredrik, de er verdas beste leikekompisar og avkopling! Og Svein – min beste venn – takk for at du lèt meg skriva og får meg til å le. III Somme av lesingane og diskusjonane mine her i avhandlinga har vore publiserte i tidlegare versjonar. Framstillinga i kapittel 2 av debatten i 2016 mellom Kjartan Fløgstad og Édouard Louis, og omtalen i same kapittelet av Carl Nærups og Olav Kringens samtidsresepsjon av Trolldom i lufta (1912), var ein del av innleiingskapittelet (Mathisen 2017) i antologien Hva er arbeiderlitteratur? Begrepsbruk, kartlegging og forskingstradisjon (Hamm et al. 2017). Artikkelen som eg har skrive om Nini Roll Anker for Store norske leksikons nettutgåve (Mathisen 2018), kan ha samanfall med framstillinga av Roll Ankers forfattarskap og status i kapittel 2. Delar av definisjonsproblematikken som eg gjer greie for i kapittel 2, vert også utforska i artikkelen «’Kan själva skrivandet vara ett övergrepp?’ Ein diskusjon om arbeidarforfattarars bakgrunn og høve til å representera» (Mathisen 2014) i antologien Från Bruket till Yarden. Nordiske perspektiv på arbetarlitteratur (Jonsson et al. 2014). Ein tidlegare versjon av lesingane om Tøger og om Lil-Anna i kapittel 3, er publisert som artikkelen «’Men bruget var hans alt’ Identifikasjon og kropp i Roll Ankers bruksbyforteljingar Lil-Anna og andre» (Mathisen 2015) i Stempelslag. Lesinger i nordisk politisk litteratur (Diesen et al 2015). Enkelte poeng i kapittel 4, 5 og 6 er prøvde ut i artikkelen «’Den mannlege styrke alle stader’ Produksjon av (arbeider)maskulinitet i Dansen gjenom skuggeheimen» (Mathisen 2013) i Norsk litterær årbok (Gujord og Michelsen 2013). Bergen august 2018. Ingrid Nestås Mathisen IV Innhald 1 Kvifor kroppen? 1 1.1 Kva for nokre kroppar? Utval ....................................................................................................................... 3 1.2 Kva med kroppen? Problemstilling ............................................................................................................... 4 1.3 Korleis kroppen? Metode ............................................................................................................................... 5 1.3.1 Den erfarte arbeidarkroppen ...................................................................................................................... 6 1.3.2 Arbeidarkroppen i og i høve til produksjonen og fellesskapet .................................................................. 7 1.3.3. Ein politisk arbeidarkropp ........................................................................................................................ 8 1.4 Kvifor ikkje kroppen? Arbeidarkroppens fråvær i arbeidarlitteraturforskinga...................................... 9 1.4.1 Forventing om arbeidaren som ein oppbyggeleg rollefigur ..................................................................... 10 1.4.2 Forventing om kollektiv solidaritet ......................................................................................................... 11 1.5 Avhandlingskroppen. Kapitteloversyn ........................................................................................................ 12 2 Arbeidarforfattarar, arbeidarlitteratur, og den litterære arbeidarkroppen 16 2.1 Nini Roll Anker: Resepsjon og status .......................................................................................................... 17 2.1.1 Samtidsresepsjonen av Lil-Anna og andre (1906) ................................................................................... 18 2.1.2 Bruksbysamlinga – Roll Ankers arbeidarlitterære sjangernyvinning ...................................................... 21 2.1.3 Godseigarfrua – vurderingar av hennar sosiale status og arbeid ............................................................. 25 2.1.4 Samtidsresepsjonen av Den som henger i en tråd (1935) ....................................................................... 29 2.1.5 Roll Anker-forskinga ............................................................................................................................... 34 2.2 Kristofer Uppdal: Resepsjon og status ........................................................................................................ 40 2.2.1 Dansen gjenom skuggeheimen, ein romansyklus om rallaren ................................................................. 40 2.2.2 Uppdals litteratursyn og norsk(e) kritikkoffentlegheit(er) ....................................................................... 44 2.2.3 Samtidsresepsjonen av Trolldom i lufta (1912) ....................................................................................... 49 2.2.4 Samtidsresepsjonen av Stigeren .............................................................................................................. 53 2.2.5 Uppdal-forskinga. Er Uppdal ein arbeidsleiar for Uppdal-forskaren? ..................................................... 55 2.2.6 Ei skapingsforteljing og eit metaperspektiv ............................................................................................ 60 2.3 Arbeidarlitteratur: Ein merkelapp, eit omgrep med brukshistorie og definisjonar ............................... 63 2.3.1 Arbeidarlitteratur som litteraturhistorisk kategori ................................................................................... 65 2.3.2 Arbeidarlitteraturomgrepet var mangfaldig på 1970-talet ....................................................................... 71 2.3.3 Ny (og naudsynt) diskusjon om arbeidarlitteraturen ............................................................................... 77 2.3.4 Akademisk definisjonsarbeid .................................................................................................................. 82 2.3.5 Dagens arbeidarlitteratur og arbeidarlitteraturforsking ........................................................................... 84 2.4 Den litterære arbeidarkroppen .................................................................................................................... 88 2.4.1 Ein fenomenologisk inngang ................................................................................................................... 91 2.4.2 Fenomenologi og narratologi .................................................................................................................. 95 2.4.3 Stemmemangfaldet synleggjer maktstrukturar i arbeidarlitteraturen....................................................... 98 2.4.4 Kollektivstemma ................................................................................................................................... 101 2.4.5 Kroppen og litteraturen ........................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Biblioteket Og Forskningen
    Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 4 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4. juni 2008 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4.juni 2008 Redigert av Signe Brandsæter, Knut Hegna, Anita Pedersen Lørdahl og Bård Tuseth Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 © Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 ISSN 1504-9876 (trykt) ISSN 1890-3614 (online) ISBN 978-82-8037-015-0 (trykt) ISBN 978-82-8037-016-7 (online) Ansvarlig redaktør: Bente R. Andreassen Redaksjon: Jan Engh (leder) Bjørn Bandlien Per Morten Bryhn Anne-Mette Vibe Redaksjon for dette nummeret: Signe Brandsæter Anita Pedersen Lørdahl Bård Tuseth Knut Hegna Sats: LATEX ved Knut Hegna Trykk og innbinding: AIT e-dit 2008 Produsert i samarbeid med Unipub AS Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Innhold Forord................................... 5 Beguiling our sorrows: the importance of libraries to research Michael Gorman .......................... 7 Nasjonalbibliotekets forskningsprofil Vigdis Moe Skarstein ........................ 17 Plagieringsproblemet som undervisningsutfordring noen retningsgivende refleksjoner for fagreferenter Eystein Gullbekk .......................... 27 Rapport frå ein granskande fagreferent Jan Olav Gatland .......................... 43 Trondhjem, familien Horneman og historien til en boksamling fra 1750–1850-tallet Elisabeth Eide ............................ 55 “Fra gulnede avisbunker til sprø lydbånd” Nasjonalbiblioteket som kilde til norsk populærmusikk Richard Gjems ........................... 73 Vitenarkiver ved UH-institusjonene – nyttig for forskerne? Leif Longva og Ingvild Helene Torheim Isaksen ......... 81 Kunsten å anvende bibliotek i tverrfaglig sammenheng: fagreferent 3.0 og anvendt etikk Hege Charlotte Faber og Solveig Taylor .............. 95 Hva er det nasjonale i Nasjonalbiblioteket? Marianne Takle ........................... 105 Eksempelets makt.
    [Show full text]
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • English Program 2016
    English www.litteraturfestival.no Program 2016 Høydepunkter Highlights The Norwegian Festival of Literature 2016 Dear festival visitors, Welcome to six We are also putting the spotlight on the days of festival activities! Some 400 refugee crisis faced by Norway and the rest authors and artists will be taking part of Europe. What is the background of the in more than 200 events! Whether you refugee crisis? What are the refugees fleeing are coming specifically to experience from and what are they coming to? What is Linn Ullmann, Richard Ford, Ariana taking place in the debate climate, what is Reines or Compagnon, or are planning happening to us and what is in fact correct to take things as they come, you can rest and sustainable? The festival has more assured that the Lillehammer festival will questions than answers, and that is why we provide you with good experiences and have invited experts and writers who have pleasant people. You have made a good in-depth expertise on the complex issues. We decision! You are welcome! We hope you are looking forward to interesting discussions will have a wonderful time! and hopefully proposals for solutions. The refugee theme is a leitmotif running through For this year’s festival the USA is the region this year’s programme. Follow The Asylum in focus and there is a reason for this. March 2016, from Trondheim to Lillehammer, Norwegian books are selling like never before take part in the debate about on the other side of the Atlantic, while the radicalisation or hear a presentation of per- awareness of American literature is growing secuted writers from Norwegian Cities of due to increased access, both digitally and in Asylum.
    [Show full text]
  • Studie Handbok
    STUDIE­ HANDBOK 1973-7 4 MØRE �G B�M�Il!t IlI� T HIK T �HØG� K � t [ Studiehandbok 1973/74 MØRE OG ROMSDAL DISTRIKTSHØGSKOLE Aarflots Prenteverk - 6101 Volda 1973 INNHALD: Møre og Romsdal distriktshøgskole s. 5 Administrasjon s. 6 Utdanningstilbod s. 6 Opptak og søknad s. 7 Pensum, arbeidsformer, ek&amen, evaluering s. 8 Kompetanse s. 10 Kontinuerleg revisjon s. 110 Frie kurs s. 11 Andre opplysningar s. 11 Studium i Volda: Lokalhistorie s 1'3 Studium av lokalsamfunnet s. 21 Media og kommunikasjon s. 27 Norsk språk og litteratur s. 39 Tysk språk og litteratur s. 56 Velferd og organisasjon, allmenn line s. 62 Velferd og organisasjon, teologisk line s. 69 Btudium i Molde: EDB/Systemering s. 77 Matematikkstudiet s. 89 Transportfagstudiet s. 9·3 Det økonomisk/administrative studiet · s. 129 Møre og Romsdal distriktshøgskole Distriktshøgskolen vart oppretta ved stortingsvedtak '20. juni 1969. Det er ein ny, postgymnasial utdannings­ institusjon under utprøving. P:r;øveordninga går fram til :1. august 1974. Bakgrunnen for opprettinga av distriktshøgskolar var ·dels kapasitetskrisa ved universiteta, men samstundes eit ,ønske om å skape alternativ til dei relativt langvarige, ·tradisjonelle studia ved universitetet og høgskolar. Eit -viktig siktemål for distriktshøgskolen er såleis å gi eit variert og yrkesretta tilbod av relativt kortvarige studi­ ·.um. Samstundes skal ei slik utdanning i visse høve kunne ·vere eit utgangspunkt for vidaregåande studium ved ·universitet og andre høgskolar for dei som måtte ønskje ..det. Vidareutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen) opp­ .summerte i si innstilling nr. 3 frå 1968 føremålet med ,distriktshøgskolane slik: A kvalifisere dei som har gjennomført gymnas eller ,anna tilsvarande utdanning direkte for arbeidsoppgåver j yrkeslivet, å kvalifisere dei som 'har gjennomført gymnas eller "anna tilsvarande utdanning for vidaregåande universi­ tets/høgskolestudium, å kvalifisere studentar som på førehand har byrja på ·eit universitetsstudium for oppgåver i yrkeslivet, å dekkje trongen for innsikt i bestemte fag, m.a .
    [Show full text]
  • Avförtrollning Och Återförtrollning I Knut Hamsuns Sult, Mysterier Och Pan
    Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan Edlund, Johan 2015 Link to publication Citation for published version (APA): Edlund, J. (2015). Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan. Språk- och litteraturcentrum, Lunds universitet. Total number of authors: 1 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Modernitet och myt Modernitet och myt Avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan johan edlund Avdelningen för litteraturvetenskap, Språk- och litteraturcentrum critica litterarum lundensis 13 Utgiven med stöd från Stiftelsen Hjalmar Gullbergs och Greta Thotts stipendiefond Critica litterarum Lundensis kan beställas via Lunds universitet: www.ht.lu.se/serie/critica/ e-post: [email protected] © Johan Edlund, Språk- och litteraturcentrum Sättning: Maria Svenningsson Omslagsbild: Edvard Munch, Togrøk 1900.
    [Show full text]
  • Skjønnlitteratur
    Høsten 2010 - skjønnlitteratur Norsk skjønnlitteratur Romaner Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser En vill og ustyrlig roman om vennskap, kjærlighet og mye galskap Legen Bernhard Hval er den beste i sitt kull, men på grunn av visse uvaner som spytting, tvangshandlinger og ufin språkbruk, ender han til slutt opp som obdusent i likkjelleren. Han var best med de døde, som det ble sagt. Historien er fortalt i 1979, da Bernhard Hval nesten åtti år gammel ser tilbake på et helt århundre, gjennom et par ekstremt spesielle briller, og gir oss trekanthistorien mellom ham selv, kona Sigrid og kappgangeren Notto Fipp. Er utkommet Utgis også som lydbok. Vigdis Hjorth: Snakk til meg Om en kvinnes forhold til seg selv, sin fortid og til de myndigheter hun så langt i sitt liv har vært lojal mot. Til en elsker. Og ikke minst til en sønn En forsiktig middelaldrende kvinne reiser til Cuba og overrasker seg selv. Er det kjærlighet hun opplever? Møtet med kontrastenes Cuba, skjønnheten, fattigdommen, varmen mellom menneskene, rokker ved hennes verdensbilde. Hun reiser hjem, og starter prosessen med å få den cubanske mannen inn i Norge. Snakk til meg handler om å justere kurs midt i livet, og ta noen uforferdete valg. 3. september. Utgis også som lydbok. Gro Dahle: Blomsterhandlersken Gro Dahles andre roman for voksne handler om en utbrent kvinnes sammenbrudd En blomsterhandlerske, som kjenner at mannen begynner å gli fra henne lurer på om det er kroppen hennes eller forholdet til mannen det er noe i veien med. For noe er galt. Det handler om å stå både midt inne i sitt eget liv og samtidig helt utenfor, ganske maktesløs og tilsidesatt.
    [Show full text]
  • The Document Title
    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
    [Show full text]
  • Foreldrerollen I Rusforebyggende Arbeid En Kunnskapsoppsummering Del 1: Anne Bolstad, Arvid Skutle Og Erik Iversen Del 2: Espen Endresen
    RAPPORT 2010 Kompetansesenter rus – region vest Bergen er ett av syv regionale kompetanse- Foreldrerollen i sentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd rusforebyggende arbeid og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. En kunnskapsoppsummering Første del utarbeidet av Anne Bolstad, Arvid Skutle og Erik Iversen Andre del utarbeidet av Espen Endresen Heftets tittel: Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid En kunnskapsoppsummering Del 1: Anne Bolstad, Arvid Skutle og Erik Iversen Del 2: Espen Endresen ISBN 978-82-8224-019-2 © Stiftelsen Bergensklinikkene Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter rus – region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf 55 90 86 00 Kompetansesenter rus – region vest Bergen Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Stiftelsen Bergensklinikkene Hjemmeside: www.bergensklinikkene.no Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. ISBN 978-82-8224-019-2 Layout:
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • ‖Det Begynder Næsten at Bli Beboeligt Ogsaa I Digternes Verden‖ – Samtidens Resepsjon Av Henrik Ibsens Lille Eyolf
    ‖Det begynder næsten at bli beboeligt ogsaa i digternes verden‖ – samtidens resepsjon av Henrik Ibsens Lille Eyolf Torbjørn Andersen Masteravhandling i nordisk språk og litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Februar 2010 Takk til veileder Eivind Tjønneland for givende samtaler og nyttige tips. En stor takk også til Universitetsbibliotekets mange hjelpsomme medarbeidere. T. A. II Innhold 1. Innledning ................................................................................................................... 1 2. Teater- og forskninghistorie ........................................................................................ 4 2.1. Lille Eyolf på scenen ............................................................................................ 4 2.2. Lille Eyolf i litteraturhistorien .............................................................................. 5 2.3. Forskning på Ibsen-resepsjonen ........................................................................... 6 2.4. Tidligere resepsjonshistorisk forskning på Lille Eyolf ......................................... 7 3. Resepsjonsteori og litteraturkritikk ........................................................................... 10 3.1. Noen teoretiske aspekter hos Jauss, Mucařovský og Vodička ........................... 11 3.2. Per Thomas Andersens klassifikasjon av ulike typer kritierier i litteraturkritikken .......................................................................................................
    [Show full text]
  • The Know Norwaybook
    International and Comparative Studies in Education and Public Information Norway is a country of winter darkness and midnight sun, advanced technology, small towns and a few cities. It has a big The Know NORWAY Book government sector, free education and Background for Understanding the Country and Its People health services, and a modern and dynamic private sector. Pakistan and Afghanistan Edition Norway is home to large communities of Pakistani, Afghan and other immigrants and refugees. Norway is one of the world’s richest and most egalitarian societies. The country’s beauty has made tourism a major income-earner, and fishing, shipping and shipbuilding industries are still important. In the last generation, North Sea oil and gas production has made Norway one of the world’s largest oil exporters – and the Norwegians are now nicknamed “the blue-eyed sheikhs”. PRINTED IN PAKISTAN Mr.Books Atle Hetland Mr.Books Sang-e-Meel Sang-e-Meel The Know NORWAY Book Background for Understanding the Country and Its People Pakistan and Afghanistan Edition Atle Hetland Published in 2010 by Mr. Books Publishers and Booksellers, Islamabad, Pakistan www.mrbook.com.pk ISBN 969-516-166-9 This book, or part thereof, may not be reproduced in print or electronlic form without the permission from the author. Sections may, however, be reproduced for internal use by educational and research institutions and organizations, with reference given to the book. Copyright © Atle Hetland 2010 All rights reserved Author: Atle Hetland English Language and Editorial Consultant: Fiona Torrens-Spence Graphic Artist and Design: Salman Beenish Views expressed and analyses in this publication are those of the author.
    [Show full text]
  • Dissertation
    DISSERTATION Titel der Dissertation „Vom Schtetl zum Polarkreis. Juden und Judentum in der norwegischen Literatur“ Verfasserin Mag.phil. Dr.phil. Gertraud Rothlauf angestrebter akademischer Grad Doktorin der Philosophie (Dr.phil.) Wien, 2009 Studienkennzahl lt. Studienblatt: A 092 394 Dissertationsgebiet lt. Studienblatt: Skandinavistik Betreuer: Univ.-Prof. Dr. Sven Hakon Rossel Danksagung Alle Menschen, die mich in Österreich, Deutschland und Norwegen bei den Recherchen und der Literaturbeschaffung für diese Dissertation unterstützt haben, hier namentlich aufzuführen, ist nicht möglich. Ich danke hiermit allen für ihre Hilfe. Mein besonderer Dank gilt Herrn Professor Sven Hakon Rossel für die hervorragende Betreuung während des gesamten Arbeitsprozesses. Seine wertvollen Anregungen und seine konstruktive Kritik waren für mich sehr hilfreich. Meiner Freundin Hildegard Truxa, die mir beim Korrekturlesen und bei der Übersetzung ins Englische eine unentbehrliche Hilfe war, und meiner Kommilitonin Melanie Gertheinrich, die das Korrekturlesen des norwegischen Abstracts übernahm, danke ich ebenfalls. Inhaltsverzeichnis 1 Einleitung ........................................................................................................................ 1 2 Vorgehensweise und Methodik .................................................................................. 7 3 Definitionen .................................................................................................................. 13 3.1 Literarische Begriffe ...............................................................................................
    [Show full text]