DOCSLIB.ORG

Opprør Og Opposisjon

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Opprør Og Opposisjon SELAND (red.) OPPRØR OG OPPOSISJON UNDER ENEVELDE OG DEMOKRATI tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, AGDERSEMINARET fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser 2017 som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilise- ring. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon. Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede og opposisjon og demokrati under enevelde Opprør perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om HILDE SANDVIK å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst. TROND BJERKÅS BJØRG SELAND (red.) I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre MARGIT LØYLAND til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom BJØRG SELAND med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bonde- opposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parla- Opprør og opposisjon BERIT EIDE JOHNSEN mentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte CHARLIE EMIL KRAUTWALD Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et under enevelde og demokrati stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i LARS GULE prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur. Boka er delt i tre bolker. Del I er viet opposisjon under eneveldet, del II gir innblikk i 1800-tallets demokratiseringsprosesser, mens del III omfatter artikler som behandler motsetninger og konfrontasjoner det siste hundreåret, med nedslag i mellom- krigstiden, på 1970-tallet og i dagens flerkulturelle samfunn. Boka vil være av interesse for alle som er opptatt av historie og samfunnsforhold. Den henvender seg både til forskere, studenter og et mer allment publikum. BJØRG SELAND er dr. philos og professor emeritus i historie ved Universitetet i Agder. Opprør og opposisjon_omslag.indd 10,12 22.11.2018 16.43 Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati Bjørg Seland (red.) Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati © 2018 Trond Bjerkås, Lars Gule, Berit Eide Johnsen, Charlie Krautwald, Margit Løyland Hilde Sandvik og Bjørg Seland. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY-NC 4.0. Denne lisensen lar andre dele og bearbeide verket for ikke-kommersielle formål, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering, lenke til lisens og indikasjon på om endringer er blitt gjort. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/ ISBN PDF: 9788202597184 ISBN EPUB: 9788202626006 ISBN HTML: 9788202626013 ISBN XML: 9788202626020 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.46 Dette er en fagfellevurdert antologi. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Cappelen Damm Akademisk/NOASP www.noasp.no [email protected] FORORD Agderseminaret 2017 hadde tittelen Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati. Gjennom denne boka kan et flertall av foredragene fra dette seminaret presenteres i artikkelform. Seminaret ble holdt på Kuben i Arendal 19. og 20. oktober 2017, faglig ansvar var lagt til Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for seminarer om histo- riske emner. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjo- ner med historikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Ag- der). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Ag- der museum og arkiv (AAma). Disse institusjonene har også bidratt med økonomisk støtte til bokutgivelsen. Vi har som siktemål å sette den regionale historien inn i videre sam- menhenger, nasjonalt og internasjonalt. Vi legger vekt på høy faglig stan- dard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment samfunns- og historieinteressert publikum. I denne boka følger vi politisk konflikt og sosiale motsetninger gjen- nom et tidsspenn der styresettet endres fra enevelde til et stadig mer utviklet demokrati. På tvers av skiftende rammebetingelser ser vi etter linjer i en opposisjonell tradisjon, fra 1700-tallets utslag av uro og opp- stand via 1800-tallets bonde- og arbeideropposisjon til mellomkrigsti- dens harde konfrontasjoner og 1970-tallets ungdomsopprør. Bokas siste bidrag går inn i vår egen tid, med diskusjon av begreper for konflikt i et samfunn preget av flerkulturell utvikling. 5 forord Rådet for forskernettverk Agder har fungert som redaksjonskomite – stor takk til Berit Eide Johnsen (UiA), Roger Tronstad (SAK), Gunhild Aaby (VAM), Leonhard Jansen og Kristoffer Vadum (AAma). Kristiansand, november 2018 Bjørg Seland 6 Innhold Innledning Motstrøms politikk .............................................................................9 Bjørg Seland Kapittel 1 Betingelser for opposisjon før og etter 1814 .....................................17 Hilde Sandvik Del I ...................................................................................................................... 41 Kapittel 2 Legitimerende protester: Bondemotstandens rolle i eneveldets politiske kultur ..................................................................................43 Trond Bjerkås Kapittel 3 Oppreist og oppgjer: Rettsmateriale etter lofthusuroa .................. 67 Margit Løyland Del II .....................................................................................................................93 Kapittel 4 Bønder i opposisjon – politisk profil, organisatoriske linjer ............95 Bjørg Seland Kapittel 5 Marcus Thrane og Arbeider-Foreningerne på Agder .......................131 Berit Eide Johnsen Del III ................................................................................................................. 159 Kapittel 6 Fascismen marcherer: Kontinuitet og tradition i fascismens brug af gaderne som politisk arena ................................................161 Charlie Emil Krautwald Kapittel 7 Xantippene: Lillesands-kvinner på barrikadene på 1970-tallet .................................................................................................... 187 Berit Eide Johnsen Kapittel 8 De «ekstreme» i vår tid – fra radikalisme til ekstremisme: En skisse av ekstremismens nyere historie i Norge .................225 Lars Gule Bidragsytere ......................................................................................................257 7 Innledning Motstrøms politikk Bjørg Seland Der det utøves makt, vil det også finnes opposisjon – mer eller mindre uttalt, sterkere eller svakere i form og oppslutning. Politisk motstand kommer til uttrykk på ulike vis, gjennom formelle kanaler eller som ille- gal aksjon. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn: Uro, tumul- ter, reisning, opptøyer, oppstand, oppløp og opprør er ord som er blitt brukt, når øvrighet eller andre grupper i maktposisjon har ment det var nødvendig å gripe inn mot pågående opposisjon ‘nedenfra’. Sosiologen Sidney Tarrow (f. 1938) har kritisert både historikere og samfunnsvitere for å fokusere ensidig på avgrensede hendelser og beve- gelser, og være for lite opptatt av å spore likhetstrekk på tvers av grenser i tid og rom. Han oppfordrer til bredere perspektiver og større oppmerk- somhet rundt interaksjon mellom ulike aktørgrupper og ulike gruppers forhold til myndigheter og samfunnselite. Med utgangspunkt i begre- pet contentious politics søker han å systematisere ervervet kunnskap om opposisjonelle ytringer gjennom lengre tidsrom og i videre geografisk perspektiv. Begrepet er myntet av en annen samfunnsviter, Charles Tilly (1929‒2008). Enkelt sagt dreier det seg om politiske framstøt ved aktører som går sammen om å fremme felles interesser i konflikt med den eta- blerte orden.1 På norsk kan vi forsøksvis kalle det motstrøms politikk. Det kan gjelde mer eller mindre spontane aksjoner, som f.eks. bondeopprør under det dansk-norske eneveldet, eller mer institusjonaliserte former for mot- stand, som lekmannsopposisjonen Hans Nielsen Hauge reiste innenfor den norske statskirken omkring år 1800. På 1900-tallet kan både venstre- og høyreorientert radikalisme karakteriseres som motstrømspolitikk. I dagens globaliserte verden kan det handle om grupper og organisasjoner 1 Tilly, Charles og Tarrow, Sidney (2015): Contentious Politics. Oxford University Press. 9 innledning motstrøms politikk som målt mot vestlig-liberal standard representerer så vel religiøs som politisk ekstremisme. I boka Power in Movement foretar Tarrow blant annet en analyse av opprørsbølger med utgangspunkt i februarrevolusjonen 1848 (2011: 197 ff.).2 I kortform handler det om å studere handlingsmuligheter, hand- lingsrepertoar, allianser og dynamikk: Muligheter for handling må natur- ligvis ses på bakgrunn av generelle politiske og samfunnsmessige vilkår og den aktuelle historiske situasjonen. Handlingsrepertoaret omfatter et sett av kommunikasjons- og samhandlingsformer, generert og nedarvet gjennom kollektiv læring, men også fornyet, tidstilpasset og tillempet lokale vilkår. Allianser kan i gitte situasjoner overskride etablerte stands-
Load more

Recommended publications
  • Biblioteket Og Forskningen
    Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 4 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4. juni 2008 Biblioteket og forskningen Foredrag fra Fagreferentkonferansen i Oslo 2. – 4.juni 2008 Redigert av Signe Brandsæter, Knut Hegna, Anita Pedersen Lørdahl og Bård Tuseth Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 © Universitetsbiblioteket i Oslo 2008 ISSN 1504-9876 (trykt) ISSN 1890-3614 (online) ISBN 978-82-8037-015-0 (trykt) ISBN 978-82-8037-016-7 (online) Ansvarlig redaktør: Bente R. Andreassen Redaksjon: Jan Engh (leder) Bjørn Bandlien Per Morten Bryhn Anne-Mette Vibe Redaksjon for dette nummeret: Signe Brandsæter Anita Pedersen Lørdahl Bård Tuseth Knut Hegna Sats: LATEX ved Knut Hegna Trykk og innbinding: AIT e-dit 2008 Produsert i samarbeid med Unipub AS Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Innhold Forord................................... 5 Beguiling our sorrows: the importance of libraries to research Michael Gorman .......................... 7 Nasjonalbibliotekets forskningsprofil Vigdis Moe Skarstein ........................ 17 Plagieringsproblemet som undervisningsutfordring noen retningsgivende refleksjoner for fagreferenter Eystein Gullbekk .......................... 27 Rapport frå ein granskande fagreferent Jan Olav Gatland .......................... 43 Trondhjem, familien Horneman og historien til en boksamling fra 1750–1850-tallet Elisabeth Eide ............................ 55 “Fra gulnede avisbunker til sprø lydbånd” Nasjonalbiblioteket som kilde til norsk populærmusikk Richard Gjems ........................... 73 Vitenarkiver ved UH-institusjonene – nyttig for forskerne? Leif Longva og Ingvild Helene Torheim Isaksen ......... 81 Kunsten å anvende bibliotek i tverrfaglig sammenheng: fagreferent 3.0 og anvendt etikk Hege Charlotte Faber og Solveig Taylor .............. 95 Hva er det nasjonale i Nasjonalbiblioteket? Marianne Takle ........................... 105 Eksempelets makt.
    [Show full text]
  • Secularists, Democratic Islamists and Utopian Dreamers
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Secularists, Democratic Islamists and Utopian Dreamers How Muslim Religious Leaders in Norway fit Islam into the Norwegian Political System OLAV ELGVIN Master's thesis Department of Political Science Faculty of Social Sciences UNIVERSITY OF OSLO Fall 2011 II Secularists, Democratic Islamists and Utopian Dreamers How Muslim Religious Leaders in Norway Fit Islam into the Norwegian Political System Olav Elgvin III © Olav Elgvin Year: 2011 Title: Secularists, Democratic Islamists and Utopian Dreamers Author: Olav Elgvin http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Summary: This thesis explores how Muslim religious leaders in Norway fit Islam into the Norwegian political system. I conducted interviews with leaders in eight of the largest mosques in Norway, and asked them about their religious and political world views. Specifically I tried to explore the relationship between what they regard as the ideal Islamic system, and the political changes they want to see in Norway and their Muslim countries of origin. My main finding is that all the informants regard the Norwegian political system as a good system, and view the current situation in most of the Muslim world as bad. On an ideological level, however, they relate to the Norwegian political system in different ways. I construct a four-fold typology in which all the informants fit: The secularists want a secular democratic state in both Norway and their Muslim home country. The Muslim democrats want liberal democracy in both Norway and their country of origin.
    [Show full text]
  • Arkivmagasinet 1/15
    1/15 INFORMASJON FRÅ RIKSARKIVAREN TEMA: Domstolar Høgsterett 200 år Innhald [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er eit fagleg tidsskrift frå Arkivverket. Det rettar seg mot eit breitt historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal vere orienterande og debattskapande og spreie kunnskap om arkiva sin eigenart og viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ynskjer å stimulere til auka interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkiva og i Samisk arkiv. Redaktør CHR. KROGH: “ALBERTINE”, 1917 Margit Løyland Domstoler i Norge Høgsterett som statsmakt Landssviksaken mot Ole Wehus Marte Marie ‘Spraderen’ I redaksjonen 6 11 18 33 Kristin Brattelid, Helena Eriksson, Trond Inge Karlsen, Terje Nomeland, Leif Thingsrud Tor Weidling og Øyvind Ødegaard Redaksjonen si adresse TEMA:DOMSTOLAR Riksarkivet, se bakre omslag HØGSTERETT 200 ÅR 6 Fra bygdeting til tingrett Design 11 Høgsterett som statsmakt Agendum See Design 15 Kyrre Grepp og ‘smuglingssaken’ Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no 18 Landssviksaken mot Ole Wehus 22 Tannlege-saka frå 1966 Repro og trykk 07 Media – 07.no 26 Høyesteretts arkiv ISSN 0801-5449 ANDRE ARTIKLAR Bidrag til neste utgåve må vere 28 For tysk rett i redaksjonen før 27.03.2015. 30 Gapestokken som kvinnesanksjon 33 Marte Marie ‘Spraderen’ Laussal: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 36 “…alle som een og een som alle…” Offentlege institusjonar, museum o.l.: gratis 40 ny riksarkivar: Bevare, åpne og formidle Opplag: 3200 detaljl frå Høgsteretts hus. framsidebilete: FASTE SPALTER Detalj frå Høgsteretts Hus. 43 Bokomtale Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 44 Notisar indre omslag: 46 Refleksjonen Detalj frå Høgsteretts Hus. 47 Sitatet Foto Helen F. Nicholson, Riksarkivet. 40 Inga Bolstad Arkivmagasinet nr.
    [Show full text]
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Gamme Årgang
    Tf Trond Gjettum til minne Artikler i Trondhjems Trond Gjettum døde 13. I\iristforenings årbok: mai 1993, 50 år gammel. Ved hans bortgang mistet Trond­ pK II. 1951-1992 hjems Turistforening en av sine dyktige tillitsmenn. Fra Gamme Vi fortsetter fjorårets gjennomgang av TT- 1972 da han kom inn i styret årgang årbøkene og lister her opp alle artikler trykt i og frem til sin død gjorde han årbøkene fra og med 1951 til og med 1992. en stor og betydningsfull inn­ Fordelinga på områder og emner følger samme sats for foreningen. mønster som i første del av denne oversikten, I foreningen var han styre­ trykt i årboka for 1992. medlem, nestformann, med­ lem av byggekomiteer, råds­ medlem og satt i styrene for TROLLHEIMEN Falkangers Fond og Klingen­ En danskers møde med fjeldet Helge Gad 1951 bergs Fond, Vi går til Bjøråskaret! Leif Halse 1951 I sin virksomhet i Trondhjems Turistforening gjorde han en allsidig innsats, TroUheimshytta utvidet Finn Kleven 1952 i foreningens daglige drift, i flere byggekomiteer, bl.a. ombygingen av Med Bergen turlag Gjevilvasshytta i 1977. Da foreningen gikk inn i Norske Turistforeningers i Trollheimen Olaf Eriksen 1952 Forbund, utredet han saken for styret og generalforsamlingen. Trollporten Per Sylow 1952 Sammen med h.r.adv. Nils Vaagland tok han på foreningens vegne initiativ Romådalen Leif Halse 1952 til å få bragt i orden tomteforholdet for vår hytte i Jøldalen. Dette ble fastiagt Tre i Trollheimen ved dom i Frostating Lagmannsrett i 1980. Videre var han aktiv i å få fastlagt ved en av dem Anders Moen 1952 grensene for Jøldal Sameie og sameiets grenser mot Meldal.
    [Show full text]
  • 404064-Rosten Nr4 2020.Pdf
    August 2020 // Nr. 4 // 76. årgang For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker, og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer.29,11 UTGITT AV INDREMISJONSFORBUNDET SØR – MED GUDS ORD TIL FOLKET » Kontakt » Leder KJENNER DU BUSKAPEN DIN? Med Guds Ord til folket I ordspråkene 27, 23 kan vi lese: på årsaken til at de er borte, men som leiter fordi de er savnet, og som Indremisjons forbundet Sør Du bør vite nøye hvordan sauene Postadresse: Pb. 166, 4524 Lindesnes leder dem til Jesus. Besøksadresse: Spangreidveien 366, dine ser ut. Ha omsorg for din 4520 Lindesnes buskap! Denne våren har vært spesiell med Tlf. 38 25 83 80 lengre perioder med fravær av møter. Jesus brukte ofte sauen som bilde på E-post: [email protected] Kanskje er det for en tid som denne, Giro nr.: 3138.25.32573 oss mennesker i møte med hyrden Vippsnr.: 110518 Jesus kaller oss til å være hyrder som Jesus. I Joh. 10 sier han blant annet: leiter. Leite etter de som ikke dukker Kretsstyre: Arild Fjeldskår, Jeg er den gode hyrde. Den gode opp når møtene settes i gang igjen. Marilyn Sørensen, Wenche Slimestad, hyrde setter sitt liv til for fårene. Øystein Persson, Arne Arnesen, Andre Som ikke bare opplever at vi sit- Heradstveit, Terje Kvinlog og Jonny Og i Lukas 15,4 møter vi hyrden som Stensland (vara) ter stille og savner dem, men der vi har 100 sauer og mister en av dem:… våger å gå – ta en telefon – invitere – Konfirmasjon: «vil han da ikke forlate de nittini i Ingunn Holm tlf.
    [Show full text]
  • Ill/Il 01/28/9~~
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 115705 Zfp + 4 Origin 01/28/9~~ Ill/Il $ 00.320 ... )E Us l'OSTAGE * * * MAJLEo FROM Z/P eOOE 06484 SNO ' .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. Verdenskrig: Utenlandsfangene i Tyskland og eksempler på fangekorrespondanse Av Erik Lørdahl nder den tyske okkupa­ sjonen av Norge i årene U1940-45 ble til sammen mellom 40 000 og 50 000 nor­ ske menn og kvinner arrestert. Årsakene var forskjellige, men av de som for kortere eller len­ gre tid havnet i tysk fangenskap, ble langt de fleste arrestert som enkeltpersoner, og da for en el­ 3 ler annen form for «motstand mot den tyske besettelsesmakt», eller som gisler. Mange havnet imidlertid også bak murer eller piggtråd som følge av yrkesmes­ sig tilknytning - enten som en­ keltindivid eller som tilhørende en gruppe, og jødene som kjent pga. sitt opphav. Av de arresterte ble 7 000 - 8 000 sendt til leire, fengsler eller tukthus i Tyskland eller i andre okkuperte land. Ved krigens slutt var det 5 000 - 6 000 igjen i disse områdene. De øvrige var enten døde eller for noens vedkommende sluppet fri i løpet av krigstiden. De arresterte kan inndeles i følgende fangekategorier: 1. Krigsfangene 2. Konsentrasjonsleirfangene 3. Tukthusfangene 4. Studentene 5. Politiet 6. Jødene 7. Sivilinternerte 8. Gøteborg-farerne. Brev fra norsk offiser på Hvalsmoen stemplet 25.8.43 før reisen til Tyskland. På baksiden er påført lukkeremse etter NFT-serie Wehrmachtsensur i Oslo. I den etterfølgende NFT-serie som vil gå over flere nummer og kanskje deres eneste lyspunkt ler og fengsler, fal1gekategorier beskrives litt av historien SNOtil den og fangepost» er trykt i «Krigs­ enkelte kategori knyttet opp mot i en ellers meget vanskelig tid.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • The Christchurch Attack Report: Key Takeaways on Tarrant’S Radicalization and Attack Planning
    The Christchurch Attack Report: Key Takeaways on Tarrant’s Radicalization and Attack Planning Yannick Veilleux-Lepage, Chelsea Daymon and Amarnath Amarasingam i The Christchurch Attack Report: Key Takeaways on Tarrant’s Radicalization and Attack Planning Yannick Veilleux-Lepage, Chelsea Daymon and Amarnath Amarasingam ICCT Perspective December 2020 ii About ICCT The International Centre for Counter-Terrorism – The Hague (ICCT) is an independent think and do tank providing multidisciplinary policy advice and practical, solution- oriented implementation support on prevention and the rule of law, two vital pillars of effective counterterrorism. ICCT’s work focuses on themes at the intersection of countering violent extremism and criminal justice sector responses, as well as human rights-related aspects of counterterrorism. The major project areas concern countering violent extremism, rule of law, foreign fighters, country and regional analysis, rehabilitation, civil society engagement and victims’ voices. Functioning as a nucleus within the international counter-terrorism network, ICCT connects experts, policymakers, civil society actors and practitioners from different fields by providing a platform for productive collaboration, practical analysis, and exchange of experiences and expertise, with the ultimate aim of identifying innovative and comprehensive approaches to preventing and countering terrorism. Licensing and Distribution ICCT publications are published in open access format and distributed under the terms of the Creative Commons
    [Show full text]
  • Oslo Tingrett - TOSLO-2011-188627-24 - RG-2012-1153
    Utskrift fra Lovdata - 17.01.2018 09:02 Oslo tingrett - TOSLO-2011-188627-24 - RG-2012-1153 Instans Oslo tingrett - Dom. Dato 2012-08-24 Publisert TOSLO-2011-188627-24 - RG-2012-1153 Stikkord (22. juli-saken / 22. juli-dommen) Strafferett. Terror. Drap. Sprengning. Tilregnelighet. Forvaring. Straffeloven § 39c, § 44, straffeloven § 147a første ledd bokstav a og b, jf. straffeloven § 148 første ledd 1. straffalternativ og § 233 første og annet ledd, jf. § 49. Sammendrag En 32 år gammel mann ble for to terrorhandlinger der blant annet 77 personer ble drept, dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Tiltalte drepte 8 og skadet 9 personer alvorlig da han sprengte en bombe i Regjeringskvartalet i Oslo. Eksplosjonen forårsaket også omfattende materielle ødeleggelser. Samme dag drepte gjerningsmannen 69 personer på Utøya, flertallet av disse var deltakere på AUFs sommerleir. I tillegg ble 33 ungdommer skadet. Foruten de fysiske skadene ble et stort antall personer påført psykiske lidelser. Tiltalte ble av retten funnet å være tilregnelig, dvs. ikke psykotisk, på gjerningstidspunktet. Retten har en omfattende og grundig vurdering av om vilkårene for tilregnelighet er oppfylt. Han kunne dermed idømmes straff. Saksgang Oslo tingrett TOSLO-2011-188627-24 (11-188627MED-OTIR/05). Rettskraftig. Parter Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Svein Holden og statsadvokat Inga Bejer Engh) mot A (advokat Geir Lippestad, advokat Vibeke Hein Bæra, advokat Tord Eskild Kvinge Jordet og advokatfullmektig Odd Ivar Aursnes Grøn). Forfatter Rettens leder tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen, fagdommer tingrettsdommer Arne Lyng. Meddommere: Ernst Henning Eielsen, Diana Patricia Fynbo, Anne Elisabeth Wisløff. Sist oppdatert 2018-01-17 TOSLO-2011-188627-24 - RG-2012-1153 Side 1 Utskrift fra Lovdata - 17.01.2018 09:02 Side 3 1.
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]