SELAND (red.) OPPRØR OG OPPOSISJON UNDER ENEVELDE OG DEMOKRATI tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, AGDERSEMINARET fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser 2017 som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilise- ring. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon. Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede og opposisjon og demokrati under enevelde Opprør perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om HILDE SANDVIK å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst. TROND BJERKÅS BJØRG SELAND (red.) I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre MARGIT LØYLAND til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom BJØRG SELAND med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bonde- opposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parla- Opprør og opposisjon BERIT EIDE JOHNSEN mentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte CHARLIE EMIL KRAUTWALD Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et under enevelde og demokrati stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i LARS GULE prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur. Boka er delt i tre bolker. Del I er viet opposisjon under eneveldet, del II gir innblikk i 1800-tallets demokratiseringsprosesser, mens del III omfatter artikler som behandler motsetninger og konfrontasjoner det siste hundreåret, med nedslag i mellom- krigstiden, på 1970-tallet og i dagens flerkulturelle samfunn. Boka vil være av interesse for alle som er opptatt av historie og samfunnsforhold. Den henvender seg både til forskere, studenter og et mer allment publikum. BJØRG SELAND er dr. philos og professor emeritus i historie ved Universitetet i Agder. Opprør og opposisjon_omslag.indd 10,12 22.11.2018 16.43 Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati Bjørg Seland (red.) Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati © 2018 Trond Bjerkås, Lars Gule, Berit Eide Johnsen, Charlie Krautwald, Margit Løyland Hilde Sandvik og Bjørg Seland. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY-NC 4.0. Denne lisensen lar andre dele og bearbeide verket for ikke-kommersielle formål, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering, lenke til lisens og indikasjon på om endringer er blitt gjort. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/ ISBN PDF: 9788202597184 ISBN EPUB: 9788202626006 ISBN HTML: 9788202626013 ISBN XML: 9788202626020 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.46 Dette er en fagfellevurdert antologi. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Cappelen Damm Akademisk/NOASP www.noasp.no [email protected] FORORD Agderseminaret 2017 hadde tittelen Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati. Gjennom denne boka kan et flertall av foredragene fra dette seminaret presenteres i artikkelform. Seminaret ble holdt på Kuben i Arendal 19. og 20. oktober 2017, faglig ansvar var lagt til Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for seminarer om histo- riske emner. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjo- ner med historikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Ag- der). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Ag- der museum og arkiv (AAma). Disse institusjonene har også bidratt med økonomisk støtte til bokutgivelsen. Vi har som siktemål å sette den regionale historien inn i videre sam- menhenger, nasjonalt og internasjonalt. Vi legger vekt på høy faglig stan- dard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment samfunns- og historieinteressert publikum. I denne boka følger vi politisk konflikt og sosiale motsetninger gjen- nom et tidsspenn der styresettet endres fra enevelde til et stadig mer utviklet demokrati. På tvers av skiftende rammebetingelser ser vi etter linjer i en opposisjonell tradisjon, fra 1700-tallets utslag av uro og opp- stand via 1800-tallets bonde- og arbeideropposisjon til mellomkrigsti- dens harde konfrontasjoner og 1970-tallets ungdomsopprør. Bokas siste bidrag går inn i vår egen tid, med diskusjon av begreper for konflikt i et samfunn preget av flerkulturell utvikling. 5 forord Rådet for forskernettverk Agder har fungert som redaksjonskomite – stor takk til Berit Eide Johnsen (UiA), Roger Tronstad (SAK), Gunhild Aaby (VAM), Leonhard Jansen og Kristoffer Vadum (AAma). Kristiansand, november 2018 Bjørg Seland 6 Innhold Innledning Motstrøms politikk .............................................................................9 Bjørg Seland Kapittel 1 Betingelser for opposisjon før og etter 1814 .....................................17 Hilde Sandvik Del I ...................................................................................................................... 41 Kapittel 2 Legitimerende protester: Bondemotstandens rolle i eneveldets politiske kultur ..................................................................................43 Trond Bjerkås Kapittel 3 Oppreist og oppgjer: Rettsmateriale etter lofthusuroa .................. 67 Margit Løyland Del II .....................................................................................................................93 Kapittel 4 Bønder i opposisjon – politisk profil, organisatoriske linjer ............95 Bjørg Seland Kapittel 5 Marcus Thrane og Arbeider-Foreningerne på Agder .......................131 Berit Eide Johnsen Del III ................................................................................................................. 159 Kapittel 6 Fascismen marcherer: Kontinuitet og tradition i fascismens brug af gaderne som politisk arena ................................................161 Charlie Emil Krautwald Kapittel 7 Xantippene: Lillesands-kvinner på barrikadene på 1970-tallet .................................................................................................... 187 Berit Eide Johnsen Kapittel 8 De «ekstreme» i vår tid – fra radikalisme til ekstremisme: En skisse av ekstremismens nyere historie i Norge .................225 Lars Gule Bidragsytere ......................................................................................................257 7 Innledning Motstrøms politikk Bjørg Seland Der det utøves makt, vil det også finnes opposisjon – mer eller mindre uttalt, sterkere eller svakere i form og oppslutning. Politisk motstand kommer til uttrykk på ulike vis, gjennom formelle kanaler eller som ille- gal aksjon. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn: Uro, tumul- ter, reisning, opptøyer, oppstand, oppløp og opprør er ord som er blitt brukt, når øvrighet eller andre grupper i maktposisjon har ment det var nødvendig å gripe inn mot pågående opposisjon ‘nedenfra’. Sosiologen Sidney Tarrow (f. 1938) har kritisert både historikere og samfunnsvitere for å fokusere ensidig på avgrensede hendelser og beve- gelser, og være for lite opptatt av å spore likhetstrekk på tvers av grenser i tid og rom. Han oppfordrer til bredere perspektiver og større oppmerk- somhet rundt interaksjon mellom ulike aktørgrupper og ulike gruppers forhold til myndigheter og samfunnselite. Med utgangspunkt i begre- pet contentious politics søker han å systematisere ervervet kunnskap om opposisjonelle ytringer gjennom lengre tidsrom og i videre geografisk perspektiv. Begrepet er myntet av en annen samfunnsviter, Charles Tilly (1929‒2008). Enkelt sagt dreier det seg om politiske framstøt ved aktører som går sammen om å fremme felles interesser i konflikt med den eta- blerte orden.1 På norsk kan vi forsøksvis kalle det motstrøms politikk. Det kan gjelde mer eller mindre spontane aksjoner, som f.eks. bondeopprør under det dansk-norske eneveldet, eller mer institusjonaliserte former for mot- stand, som lekmannsopposisjonen Hans Nielsen Hauge reiste innenfor den norske statskirken omkring år 1800. På 1900-tallet kan både venstre- og høyreorientert radikalisme karakteriseres som motstrømspolitikk. I dagens globaliserte verden kan det handle om grupper og organisasjoner 1 Tilly, Charles og Tarrow, Sidney (2015): Contentious Politics. Oxford University Press. 9 innledning motstrøms politikk som målt mot vestlig-liberal standard representerer så vel religiøs som politisk ekstremisme. I boka Power in Movement foretar Tarrow blant annet en analyse av opprørsbølger med utgangspunkt i februarrevolusjonen 1848 (2011: 197 ff.).2 I kortform handler det om å studere handlingsmuligheter, hand- lingsrepertoar, allianser og dynamikk: Muligheter for handling må natur- ligvis ses på bakgrunn av generelle politiske og samfunnsmessige vilkår og den aktuelle historiske situasjonen. Handlingsrepertoaret omfatter et sett av kommunikasjons- og samhandlingsformer, generert og nedarvet gjennom kollektiv læring, men også fornyet, tidstilpasset og tillempet lokale vilkår. Allianser kan i gitte situasjoner overskride etablerte stands-