Velkommen Til Oslo Kulturnatt!
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Materialets Tale Kunstens Taktile Språk
Materialets tale KUNSTENS TAKTILE SPRÅK Kunst i Prinsens gate 26 STORTINGET/KORO 1/2019 Materialets tale Kunstens taktile språk Katalog Redaktør: Trude Schjelderup Iversen/KORO Prosjektleder og design: Åsne Hjukse/KORO Bidragsytere, foto: Niklas Hart, Jessica Harrington, Kristin Hjellegjerde Gallery, Vegard Kleven, Elen Sonja Klouman, RH Studio. Repro: Cathrine Wang/KORO Forord Olemic Thommesen 4 Bidragsytere, tekst: Trude Schjelderup Iversen, Arve Rød, Kuratortekst Trude Schjelderup Iversen 8 Olemic Thommesen, Line Ulekleiv. Verkene 48 Korrektur: Thomas Reinertsen Berg Oversettelse: Eivind Lilleskjæret, Fidotext Intervju med Aurora Passero Arve Rød 74 Offset-trykk: Litografia, Verksinfo Line Ulekleiv 88 Silketrykk: Nerem Papir: 270g Colorplan, 150g Scandia Natural Foto fra monteringen 118 Utgiver Om kunstprosjektet 131 © Kunst i offentlige rom (KORO) ISBN 978-82-93033-18-9 Biografier 133 Tillatelse til gjengivelse av kunstverkene er innhentet fra rettighets- Curator's Text 134 haverne og BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge). Kunstverkene er vernet iht. Lov om opphavsrett til åndsverk av 1961. Kunstverk må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig for allmenheten, digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller tillatelse fra rettighetshaver / BONO. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). 2 MATERIALETS TALE MATERIALETS TALE 3 FORORD Som del av Stortingets lokaler, vil Prinsens gate 26 bli et av Det kuratoriske grepet for kunsten til Prinsens gate 26 tar de viktigste møtepunktene for det politiske Norge. Bygget utgangspunkt i hvordan interessen for materialet kommer til får en egen møteromsetasje, der representantene og parti- uttrykk i kunsten i dag; denne retningens form og budskap. -
Rutebeskrivelse Side 1 Av 92 Rutebeskrivelse
Busslinjer - Rutebeskrivelse Side 1 av 92 Rutebeskrivelse Vedlegg 3 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om rutebeskrivelse ---------------------------------------------------------------- 2 1.1 Tidtabell -------------------------------------------------------------------------------------- 2 1.2 Forklaring til linjevise trafikkdata ------------------------------------------------------- 2 1.3 Andre krav ----------------------------------------------------------------------------------- 3 1.4 Innlevering av driftsvognplan og tidtabell -------------------------------------------- 4 2. Trafikkdata----------------------------------------------------------------------------------------- 5 2.1 20 Skøyen - Galgeberg------------------------------------------------------------------- 5 2.2 21 Aker brygge - Helsfyr ----------------------------------------------------------------- 9 2.3 22 Majorstuen - Ellingsrudåsen -------------------------------------------------------13 2.4 25 Majorstuen - Karihaugen------------------------------------------------------------17 2.5 34 Tåsen - Ekeberg hageby-----------------------------------------------------------21 2.6 37 Helsfyr – Nydalen T ------------------------------------------------------------------24 2.7 54 Kjelsås – Aker brygge ---------------------------------------------------------------28 2.8 112 Morgenbuss Majorstuen-----------------------------------------------------------32 2.9 113 Morgenbuss Vestli ------------------------------------------------------------------35 2.10 114 Morgenbuss Bjørndal -
Dokumentet I PDF Format
Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2020 Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650 Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693 Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2020 Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650 Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693 Innhald Del I Innleiing ........................................ 9 Kap. 3041 Stortinget ........................................ 43 Kap. 42 Ombodsmannsnemnda for 1Oversikt ......................................... 11 Forsvaret ......................................... 43 1.1 Område ............................................ 11 Kap. 43 Stortingets ombodsmann for 1.2 Hovudoppgåver og organisering ... 11 forvaltninga ..................................... 44 1.3 Oversikt over budsjettframlegget Kap. 44 Stortingets kontrollutval for for Finansdepartementet .............. 12 etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste ....................... 46 2 Nokre viktige oppgåver Kap. 45 Noregs institusjon for i 2020 ........................................... 14 menneskerettar .............................. 47 2.1 Statens pensjonsfond ..................... 14 Kap. 51 Riksrevisjonen ................................ 48 2.2 Regelverksarbeid på Kap. 3051 Riksrevisjonen ................................ 50 finansmarknadsområdet ................ 14 2.3 Skatte- og avgiftsområdet .............. 15 Programområde 23 2.4 Fornye, forenkle og forbetre ....... -
Byens Hukommelse Kommunens Arkiv
Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2017 KOMMUNENS ARKIV BYENS HUKOMMELSE LEDER T BIAS Kommunens arkiv – TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidss byens hukommelse krift om oslohistorie, arkiv og arkiv danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde Jeg pleier ofte å si at Byarkivet er ei lita perle. Magasinene i Maridals- materialet i Byarkivet. Navnet Tobias veien 3 inneholder utrolig rike samlinger, vitnesbyrd fra fortiden kommer fra den tiden da Byarkivet holdt som kun finnes i ett eneste eksemplar, uerstattelige kulturhistoriske til i ett av rådhustårnene og fikk verdier. På denne måten er Byarkivet en kulturinstitusjon, og jeg er kallenavn etter Tobias i tårnet fra stolt av at arkivet er en del av Kulturetaten. Torbjørn Egners barnebok Kardemomme by. Akkurat som Tobias er Byarkivet er et Både som jurist, etatsleder og tidligere politiker, vet jeg hvor viktig det sted hvor man kan få svar på det meste. er at forvaltningens arbeid dokumenteres skikkelig. Det dreier seg om grunnleggende demokratiske verdier som likebehandling, rett til innsyn Løssalg kr 50,-. i kommunens virksomhet og dokumentasjon som sikrer både borgernes og Publikasjonen kan lastes ned gratis kommunens rettigheter. Når Oslo kommune nå satser stort på digitaliser fra www.oslo.kommune.no/byarkivet ing av tjenestetilbudet, må det legges vekt på at all virksomhet fortsatt dokumenteres forsvarlig slik at folk kan finne den samme dokumenta T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie sjonen som før ble skapt på papir og tatt vare på i arkivmapper. Her er UTGIVER: Oslo byarkiv Byarkivet en avgjørende premissgiver. -
OSLO KULTUR- NATT 2015 Oslo Kulturnatt Samarbeider Med Oslo Åpne Hus, Som Inviterer Deg Inn I Over 160 Arkitektoniske Severdigheter Hele Helgen
OSLO KULTUR- NATT 2015 Oslo kulturnatt samarbeider med Oslo Åpne Hus, som inviterer deg inn i over 160 arkitektoniske severdigheter hele helgen. Oslo Åpne Hus er et gratis arrangement som lar deg se innsiden av bygninger og uteanlegg som vanligvis er stengt for publikum. Alt fra små, private hjem til store offentlige bygninger og større byplanprosjekter er åpne for besøk Se etter OÅH-logoen i Kulturnattprogrammet, og se www.osloåpnehus.no for å finne ut hva som er åpent på lørdag og søndag. Oslo Åpne Hus er en frivillig forening, og arrangerer denne helgen i samarbeid med Oslo Arkitektforening, Norske landskapsarkitekters forening, Statsbygg, DogA og Plan- og bygningsetaten. Velkommen inn! PROSJEKTLEDER Marianne S. Welle, Kulturetaten PROGRAMANSVARLIG Kai Lyche, Kulturetaten ÅRETS VISUELLE OMSLAGSUTTRYKK Julie Wennesland, Westerdals School of Communication GRAFISK DESIGN WISP Kreativt Studio AS TRYKK CGS, Polen APP FOR IPHONE/ANDROID Feed.no Program med forbehold om endringer, se www.facebook.com/oslokulturnatt for eventuelle oppdateringer. Oslo kulturnatt koordineres av Oslo kommune ved Kulturetaten. Program får du hos de ulike arrangørene, på alle Deichman-filialene og Oslo kinoene fra 1. september. Programmet ligger også på oslokulturnatt.no og kan lastes ned som app for iPhone og Android. Alle arrangementene er gratis. Oslo kulturnatt © 2015 VELKOMMEN TIL OSLO KULTURNATT! Nå er det Oslo kulturnatt og du kan oppleve mangfoldet av hva som rører seg i kultur-Oslo. Kulturnatten er en unik mulighet til å bli kjent med den fantastiske kulturbyen vår. Finn favorittene dine blant de over 300 arrangementene, og utforsk Oslo som du vil – helt gratis. Det er ellevte gang Oslo kulturnatt arrangeres og et svært bredt spekter av arrangører er med: Den Norske Opera & Ballett, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Black Box, Nasjonal Jazzscene, Studentersamfundet, Munchmuseet, Deichman, Vigeland-museet og Nordic Black Theatre, for å nevne noen. -
Bebyggelsehistorisk Tidskrift
Bebyggelsehistorisk tidskrift Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage Author Kari Telste Title Verdens skjønneste gate – verdens vakreste piker. Kjønn, makt og moralske grenser på promenadegaten Karl Johan i Kristiania Issue 49 Year of Publication 2005 Pages 7–22 ISSN 0349−2834 ISSN online 2002−3812 www.bebyggelsehistoria.org Verdens skj0nneste gate - verdens vakreste piker Kj0nn, makt og moralske grenser på promenadegaten Karl Johan i Kristiania av Kari Telste Ja, bedst mindes jeg Karl Johan, den bolgende gade, som er den representerte også drommen om Kristiania saa lokkende, fordi den er saa lys, fordi den er saa klassisk som europeisk storby. og fordi den er den eneste. Kanskje er det damerne, som Den ovre delen av Karl gjor den saa lys, disse ranke norske damer, som vi - mere Johans gate var det eller mindre romantisk stemte reisende - forestiller oss med strok Kristiania var kjennetegnet ved og ble bedömt et glimt av sneskred i blikket og en boielighed i gängen, som etter; det var her byen representerte seg overfor vidner om skitrrenede, muskelsmidige ben.' fremmede (Helland 1918:70). Men framfor alt var det de ”unge, vakre, livsmodige” pikene som ga Dette skxev Gabriel Jönsson, svensk forfatter og byen ssrpreg. De var beromte i Europa, og alle journalist i Svenska Dagbladet i 1921 etter et besok turister var ”forbauset og henrykte” over synet av i Kristiania som Norges hovedstad den gang het.^ alle pikene på Karl Johan (Krohg 1900). Selv i Kristiania en hadde bare eneste gate som var verdt et internasjonalt perspektiv hadde Kristiania stor å nevne, men til gjengjeld var Karl Johan ”en av overvekt av kvinner, og sserlig av unge kvinner verdens skjonneste gater” - elsket av byens innbyg- (Myhre 1990:398-400). -
Å Feire En Nasjon
Bibliotheca Nova 1-2014 Å feire en nasjon Bibliotheca Nova 1-2014 Å feire en nasjon Nasjonalbiblioteket 2014 Skriftserien Bibliotheca Nova Skriftserien Bibliotheca Nova er en av Nasjonalbibliotekets formidlingskanaler for bibliotekutvikling. Ambisjonen er å publisere artikler som inspirerer og gir faglig støtte til innovasjon i bibliotek. Gjennom tildeling av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket synliggjøres ulike innsatsområder på bibliotekfeltet. Disse er politisk definerte satsingsområder og prioriterte i samråd med Nasjonalbibliotekets rådgivende utvalg. Ved tildelingene til prosjekter har Nasjonalbiblioteket forutsatt at erfaringene fra prosjektene og innsatsområdene lett skal kunne deles med andre via artikler i Bibliotheca Nova. Vi skal ikke bare lære av hverandre, men også av andre. Faglige artikler innenfor områder som er viktige og relevante for bibliotekutvikling vil inngå i skriftserien Bibliotheca Nova. Det kan være foredrag holdt på konferanser eller artikler innenfor aktuelle temaer på bestilling av fagfolk. Vi tar sikte på at Bibliotheca Nova skal komme ut med 4–5 utgaver i året. Alle utgavene vil bli sendt til bibliotekene. Ekstra eksemplarer kan bestilles fra [email protected] så langt opplaget rekker. Prosjektoversikter: http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Utviklingsmidler/Prosjektoversikter Utgiver: Nasjonalbiblioteket Nr. 1–2014 Redaktør: Gunhild H. Aalstad Foto forsiden: «Det Flag, der i 1814 vaiede Redaksjonskomitè: udenfor Rigsforsamlingens Vinduer.» xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Norges Flagg, 1814, Eidsvold. -
EIDSVOLLS PLASS OG STUDENTERLUNDEN En Studie Av
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives EIDSVOLLS PLASS OG STUDENTERLUNDEN En studie av byrommets funksjonelle, estetiske og symbolske kvaliteter med utgangspunkt i Lund og Slaattos engasjement på 1970– og 80-tallet. Ingvild Simers Moe Hovedoppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé– og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo April 2006 Forord For en lite reisevant lillehamring var Oslo engang en stor by. På klassetur med ungdomskolen var det med skrekkblandet fryd vi inntok hovedstaden. Det tryggeste var å bevege seg opp og ned Karl Johan. Var man litt bedre kjent, fant man kanskje fram til Aker Brygge eller Oslo City. Senere har besøkene til Oslo blitt mange, men da jeg ankom Oslo en sen augustkveld i 2002, var det som om jeg kom dit for første gang på ny. Dette var min første kveld som Osloborger. Jeg hadde tatt toget fra hjembyen Lillehammer og gikk av ved Nationaltheatret stasjon. Her skulle jeg møte en venninne som jeg skulle bo hos de første dagene inntil jeg fant meg noe eget. Spenningen i å ankomme et nytt bosted skjerpet sansene mine og jeg følte hvordan følelsen av Oslo krøp innunder huden. Opp fra stasjonens underjordiske ganger kjente jeg stanken av søppel og gatekjøkkenmat. Jeg hørte intense afrikanske trommer fra en gatemusiker ved utgangsdørene blande seg med bruset fra fontenen ute på plassen. Oppe i den varme sensommerkvelden så jeg neonskiltene blinke bak trærne og blant mylderet av mennesker min venninnes kjente ansikt. Lite visste jeg da at dette møtet og dette stedet noe senere skulle bli tema for min hovedoppgave og at denne intense opplevelsen av Oslo skulle påvirke mine tanker om hvordan en analyse skulle gjennomføres. -
En Casestudie Av Eidsvolls Plass
Masteroppgave 2020 30 stp Fakultet for landskap og samfunn Demokratiske offentlige byrom - en casestudie av Eidsvolls plass Democratic public spaces - a case study of Eidsvolls plass Abinaya Agnes Philip By- og regionplanlegging Bibliotekside Tittel Demokratiske offentlige byrom Undertittel - en casestudie av Eidsvolls plass English title Democratic public spaces - a case study of Eidsvolls plass Dato 2.juli 2020 Forfatter Abinaya Agnes Philip Hovedveileder Timothy Kevin Richardson Format Stående A4 (297 mm x 210 mm) Sidetall 115 Opplag 3 Emneord Offentlige rom, demokrati, ytringsfrihet, demonstrasjon, teknologi, sosiale medier Keywords Public spaces, democracy, freedom of speech, demonstration, technology, social media II Forord Denne oppgaven markerer slutten på en fem års integrert mastergrad i By- og regionplanlegging ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Først og fremst vil jeg takke begge foreldrene mine som har vært fundamentet for utforming av denne oppgaven. Tusen takk til thambi og thangachi for at dere er dere. Dere er lyset og gleden i livet mitt, og jeg vil alltid være glad i dere! Jeg vil også takke mama og mami som har vært gode diskusjonspartnere, gitt meg motivasjon og støtte for å fullføre denne oppgaven. En takk til hele storfamilien min som har stått sammen med meg i denne vanskelige perioden – jeg er kjempe glad i dere alle sammen. Takk til alle informanter som har hjulpet til med bidrag til denne oppgaven! Jeg ønsker å takke min veileder Timothy Kevin Richardson for at du har tatt deg god tid til å følge meg gjennom denne prosessen. Uten din veiledning og gode tilbakemeldinger ville denne prosessen vært mer utfordrende enn det allerede har vært i denne prosessen. -
Handlingsprogram for Økt Byliv I Oslo Sentrum 2018-2027
Oslo kommune Vedtatt i Oslo bystyre 05.09.2018 Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum 2018-2027 Oslo kommune Bymiljøetaten KOLOFON Tittel Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum Atarbeidet av Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Konsulenter Lala Tøyen og Rodeo arkitekter ved Iwan Thomson, Pernille Heilmann Lien, Timon Linderud og Kenneth Dahlgren Forsideillustrasjon Rodeo arkitekter/Lala Tøyen Vedtatt i bystyret 05.09.2018 FORORD Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum områder og tilbud, som svarer ut ulike ble vedtatt av bystyret 5. september 2018. menneskers behov, forutsetninger og muligheter Handlingsprogrammet ble bestilt av Byråd for for å delta. En større «aktiv sentrumssone» enn vi byutvikling og Byråd for miljø og samferdsel har i dag vil styrke Oslo sentrum som en attraktiv 1. juni 2015 for å følge opp Bylivsundersøkelse bykjerne for nåværende og fremtidige beboere, Oslo sentrum (2012-2014). Etter at prosjektet for næringsdrivende og som reiselivsdestinasjon. «Bilfritt sentrum» ble lansert desember 2015, Oslo sentrum er sentrum ikke bare for Oslos fikk handlingsprogrammet også en rolle inn befolkning, men også for Stor-Oslo, tilreisende, i prosjektet som nå heter Program for Bilfritt turister, pendlere og mange flere. Et styrket byliv. Når antallet privatbiler i sentrum nettverk, med fokus på framkommelighet for reduseres, blir mulighetene til å skape et mer myke trafikanter og kollektivtransport, vil gi levende og mangfoldig bysentrum større. oss alle mulighet til å oppdage Oslo sentrum på Handlingsprogrammet er et verktøy for å utnytte nytt. Et bysentrum der folk kan være sammen dette mulighetsrommet, og skal inspirere og uavhengig av bakgrunn, alder, funksjonsnivå, motivere til innsats for økt byliv. -
Å Feire En Nasjon
Bibliotheca Nova 1-2014 Å feire en nasjon Bibliotheca Nova 1-2014 Å feire en nasjon Nasjonalbiblioteket 2014 Skriftserien Bibliotheca Nova Skriftserien Bibliotheca Nova er en av Nasjonalbibliotekets formidlingskanaler for bibliotekutvikling. Ambisjonen er å publisere artikler som inspirerer og gir faglig støtte til innovasjon i bibliotek. Gjennom tildeling av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket synliggjøres ulike innsatsområder på bibliotekfeltet. Disse er politisk definerte satsingsområder og prioriterte i samråd med Nasjonalbibliotekets rådgivende utvalg. Ved tildelingene til prosjekter har Nasjonalbiblioteket forutsatt at erfaringene fra prosjektene og innsatsområdene lett skal kunne deles med andre via artikler i Bibliotheca Nova. Vi skal ikke bare lære av hverandre, men også av andre. Faglige artikler innenfor områder som er viktige og relevante for bibliotekutvikling vil inngå i skriftserien Bibliotheca Nova. Det kan være foredrag holdt på konferanser eller artikler innenfor aktuelle temaer på bestilling av fagfolk. Vi tar sikte på at Bibliotheca Nova skal komme ut med 4–5 utgaver i året. Alle utgavene vil bli sendt til bibliotekene. Ekstra eksemplarer kan bestilles fra [email protected] så langt opplaget rekker. Prosjektoversikter: http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Utviklingsmidler/Prosjektoversikter Utgiver: Nasjonalbiblioteket Nr. 1–2014 Redaktører: Gunhild H. Aalstad, Siv Frøydis Berg Foto forsiden: «Det Flag, der i 1814 vaiede udenfor Rigsforsamlingens Vinduer.» Norges ISSN 1894-1427 Flagg, 1814, Eidsvold. Fotografi, -
Opprør Og Opposisjon
SELAND (red.) OPPRØR OG OPPOSISJON UNDER ENEVELDE OG DEMOKRATI tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, AGDERSEMINARET fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte kapitlene representerer punktnedslag i historiske faser 2017 som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilise- ring. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon. Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede og opposisjon og demokrati under enevelde Opprør perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om HILDE SANDVIK å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst. TROND BJERKÅS BJØRG SELAND (red.) I Norge markerer Grunnloven av 1814 skiftet fra eneveldig styre MARGIT LØYLAND til begynnende demokrati. 1700-tallets bondeopprør kan tolkes som uttrykk for allmuens avmakt, men også som handlingsrom BJØRG SELAND med potensiale til å påvirke myndighetene. 1800-tallets bonde- opposisjon viser mulighetene for å nå fram gjennom parla- Opprør og opposisjon BERIT EIDE JOHNSEN mentarisk opposisjon. Rundt 1850 ble de første forsøk på organisering av arbeidere kriminalisert – rundt 1950 dominerte CHARLIE EMIL KRAUTWALD Arbeiderpartiet norsk politikk. Dette er linjer som speiler et under enevelde og demokrati stadig mer utviklet demokrati. Det politiske systemet åpner i LARS GULE prinsippet for bred folkelig medvirkning. Men fortsatt blir demokratiet utfordret av opposisjon i ytringsformer som til tider vekker bekymring for stabiliteten i vår politiske kultur. Boka er delt i tre bolker. Del I er viet opposisjon under eneveldet, del II gir innblikk i 1800-tallets demokratiseringsprosesser, mens del III omfatter artikler som behandler motsetninger og konfrontasjoner det siste hundreåret, med nedslag i mellom- krigstiden, på 1970-tallet og i dagens flerkulturelle samfunn.