Bebyggelsehistorisk Tidskrift

Bebyggelsehistorisk tidskrift

Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage

Author Kari Telste Title Verdens skjønneste gate – verdens vakreste piker. Kjønn, makt og moralske grenser på promenadegaten Karl Johan i Kristiania Issue 49 Year of Publication 2005 Pages 7–22 ISSN 0349−2834 ISSN online 2002−3812 www.bebyggelsehistoria.org

Verdens skj0nneste gate - verdens vakreste piker

Kj0nn, makt og moralske grenser på promenadegaten Karl Johan i Kristiania

av Kari Telste

Ja, bedst mindes jeg Karl Johan, den bolgende gade, som er den representerte også drommen om Kristiania saa lokkende, fordi den er saa lys, fordi den er saa klassisk som europeisk storby. og fordi den er den eneste. Kanskje er det damerne, som Den ovre delen av Karl gjor den saa lys, disse ranke norske damer, som vi - mere Johans gate var det eller mindre romantisk stemte reisende - forestiller oss med strok Kristiania var kjennetegnet ved og ble bedömt et glimt av sneskred i blikket og en boielighed i gängen, som etter; det var her byen representerte seg overfor vidner om skitrrenede, muskelsmidige ben.' fremmede (Helland 1918:70). Men framfor alt var det de ”unge, vakre, livsmodige” pikene som ga Dette skxev Gabriel Jönsson, svensk forfatter og byen ssrpreg. De var beromte i Europa, og alle journalist i Svenska Dagbladet i 1921 etter et besok turister var ”forbauset og henrykte” over synet av i Kristiania som Norges hovedstad den gang het.^ alle pikene på Karl Johan (Krohg 1900). Selv i Kristiania en hadde bare eneste gate som var verdt et internasjonalt perspektiv hadde Kristiania stor å nevne, men til gjengjeld var Karl Johan ”en av overvekt av kvinner, og sserlig av unge kvinner verdens skjonneste gater” - elsket av byens innbyg- (Myhre 1990:398-400). Men kvinnedominansen gere og beundret av alle utlendinger som besökte ville neppe vsert så ioynefallende om ikke kvinner byen. Og ikke bare det: tilreisende bekreftet stadig fra slutten av 1800-tallet - i Norge som i andre innbyggernes overbevisning om at ”vor by har de land - hadde erobret nye områder etter hvert som vakreste unge piker i verden” (Undset 1918, Fett nye muligheter for utdanning og yrkeshv åpnet 1937). I denne og andre skildringer av Kristiania seg. Slike endringer gjorde dem mer synlige på fra 1880- til 1920-årene var det Karl Johan som var byens gater. Det spesielle med Kristiania i forhold Kristiania, og Karl Johan igjen var uloselig knyttet til andre europeiske byer var den betydning unge til de unge, vakre og sporty kvinnene. piker fikk for å representere byen utad. Mot slutten av 1800-tallet hadde Kristiania vokst Karl Johans gate som en vakker og representativ voldsomt både i folkemengde og geografisk utstrek- hovedgate dannet en fysisk ramme for det sosiale ning: befolkningen okte fra 96 000 i 1875 til liv som utfoldet seg her. Samfunnsgeografer har 250 000 i 1900. I disse årene kunne byens innbyg- påpekt at sosiale og kjonnede relasjoner både er gere stolt konstatere at den lille provinsbyen Kris¬ reflektert i og påvirket av romlige strukturer, og at tiania var blitt en europeisk storby, om enn fortsatt rommet gjerne er konstruert og gitt mening gjen- med et visst småbypreg. Litteraturviteren Henrik nom sosial praksis som definerer menn og kvin¬ Jteger skrev i 1890 at Karl Johan var den ”eneste ner som forskjellige (McDowell & Sharp 1997:3). virkelig storstadsm^ssig europseiske gade i Kristia¬ Denne forskjellen refererer til dualistiske skillelin- nia”: her folte man seg hensatt til en av de virkelige jer mellom offentlig og privat og mellom moral storbyer (Jteger 1890:190). Karl Johan ble dermed og umoral, men denne meningen er ikke statisk. både en konkret gate og en ide om Kristiania som Sosiale relasjoner og kjonnsrelasjoner skapes og by. Gaten var et materielt miljo med bygninger og forhandles i rommet, og forestillinger og betyd- parker der mennesker möttes og samhandlet, men ningssystemer som forbindes med et bestemt rom

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA 7 iHriuitt

^Tu^a«t^,

^NyforiMt.

»Stdr ' fofvai .Kfl r< _.i,

Kranen

l\ax)u

*?.?-plV<ä>’f‘.'|

Prujrkiem

FIGUR I. Dette kartet fra 1873 viser de sentrale delene av Kristiania. Slottet som er markert til venstre i kartet ligger vest for den gamle bykjernen, eller Kvadraturen som er det rutemonstrede gatenettet midt på kartet. Karl Johans gate strekker seg i en rett linje i ostlig retning til Jernbanetorget, og ble anlagt for å forbinde Slottet med byen. Langs den nye gaten ser vi Universitetsbygningene, Stortingsbygningen og parkene Studenterlunden (rett over gaten for Universitetet) og Eidsvolls plass. Originalen av kartet finnes i Uppsala universitetsbibliotek. kan derfor ikke ses som entydige og fastlagt en på Karl Johans gate, men også stadig utfordret og gang for alle, men formes og omformes stadig gjen- omfortolket. nom sosial samhandling (ibid.). Det er samspillet mellom fysisk utforming og En daglig bruk jeg vil diskutere i denne artikkelen. Den gate blir til spesielle plass unge kvinner har fått i skildringer Karl Johans gate ble utformet i lopet av 1800-tallet, av Kristiania i denne historiske og kulturelle kon- og er et produkt av den tids arkitektur og byplanleg- teksten reiser spörsmål om hvordan de og deres ging. Den reflekterer visjoner og ideer om hvordan bruk av gaten på nye og kanskje nyskapende måter hovedstadens og nasjonens hovedgate skulle se ut. kan ha utfordret dualistiske skillelinjer. Jeg vil star- Gaten ble til da Carl XTV Johan i 1822 valgte å legge te med å beskrive hvordan gaten Karl Johan ble sitt slott på en hoyde utenfor vollene i Kristiania. utformet, brukt og gitt mening som representativ Slottstomten lå i et område som fortsatt var en hovedgate og promenadegate. Gjennom en kon¬ landlig idyll med lokker og knauser. I tråd med kret sosial praksis, nemlig den daglige ettermid¬ tidens europeiske ideal ville arkitekten H. D. F. von dagspromenaden, vil jeg vise hvordan dualistiske Linstow at slottet skulle plasseres på en hoyde ved skillelinjer som gikk på kjonn og klasse, moral og enden av en hovedgate, på en side vendt mot en umoral ble demonstrert, trukket opp og befestet tettbygd by og på den andre mot et parkanlegg

8 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 i engelsk landskapsstil og åpne marker (Pedersen formet rommet og ga det mening (Massey 1994). 1961). For å virkeliggjore idealet måtte det anleg- Det var forst da Karl Johan ble forlenget inn i det ges en ny hovedgate som kunne forbinde slottet gamle Kristiania at gaten ”fikk liv og mening, blev med selve byen. Det var denne gaten som fra 1852 en levende virkelighet” (Fett 1937). fikk navnet Karl Johans gate. Med dette var grunn- Den nye gaten ble hovedsakelig bygd ut langs laget lagt for å utvide hovedstaden vestover og flytte nordsiden av gatelopet. Innen utgången av 1800-tal- byens tyngdepunkt. Den nye gaten strakte seg fra let ble det i rask rekkefolge oppfort en rekke monu- Slottet, gjennom det gamle Kristiania og endte ved mentale bygninger: Jernbanetorget hvor Oslo sentralbanestasjon ligger i dag. Og som en magnet tok Karl Johan til sig alle byens centrale organet, Storting som Nationaltheater. Ja selv det fremmed- Helt fra gaten begynte å ta form i 1840-årene ble legeme i en storby som heter centralbanegård, nolden til den som oppfattet byens store opplevelse og stolt¬ byen for de fremmede, den möderne inngangsport blev satt het. Morgenbladet så for seg at Kristiania hadde inn som Karl Johansgatens ostfront med selve kongeborgen som ”funnet sin vei ut fra de gamle, stengende murer, kontrastvirkning på vestfronten. Kan en hovedstads pulsåre eie mer samlende symboler? (Fett 1937:26) og ut fra denne vei vil en ny by og en ny hovedstad vokse frem” (Hauge 1963:231). Men ettersom gaten forelopig endte i bakveggene på den gamle bebyg¬ Byggverkene huset institusjoner med makt og inn- gelsen, havnet den på sett og vis utenfor bylivet. flytelse som på hver sin måte symboliserte det nye, Menneskene hadde ikke tatt den i bruk; den var fin, selvstendige og möderne Norge. De monumenta- men folketom (Fett 1937:19, 24). Dette understre- le bygningene dannet en representativ ramme for ker at den fysiske og arkitektoniske utformingen kongelige prosesjoner, musikkparader og prome¬ ikke var nok for å gi Karl Johan betydning, men nader og understreket gatens betydning som nasjo- at det var nettverkene av sosiale relasjoner mellom nal hovedgate. mennesker, deres aktiviteter og bruk av gaten som Linstows visjon var å skape en ”via triumfalis”: en representativ gate hvor bygningene for de ”tre statsmakter” fastsatt ved Grunnloven skulle plasseres. Men Karl Johans gate ble aldri helt slik han planla den. Inspirert av Ludwigsstrasse i Miinchen hadde han sett for seg en rettlinjet gate som var bebygd på begge sider, og med fasader som samlet blikket mot hoydepunktet, slottets soyleprydede midtparti (Pedersen 1961, 1974). Selv om hoved- trekkene ved gaten ble fastlagt etter hans planer, ble denne visjonen aldri fullt ut gjennomfort. Til Linstows store ergrelse kom det gronne og frodige parkbeltet til å dominere den ene siden istedenfor de regelmessige fasadene han hadde tenkt seg. Der- med ble ikke innsynet fra byen konsentrert om Slot¬ tets midtparti, og bybiidet ble etter hans mening forstyrret og ”oppmyket” (Pedersen 1961).

FIGUR 2: Biidet viser den 0vre delen av Karl Johans gate, slik den så ut i 1898. Det var denne delen av gaten som ble bygd ut i 1840-årene, og som la grunnlaget for hvordan gaten fortsatt ser ut i dag. På nordsiden ser vi fra hoyre i biidet Grand Hotel, en rekke bolighus, universi- tetetsbygningene og Slottet på hoyden. På sersiden av gaten har vi den frodige parken. FOTo: Hvalbye/Oslo bymuseum.

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA 9 Parkanleggene ser ut til å ha vokst ntermest tilfel- Johan til det viktigste verk i vår bykunst; en regule- dig ut av l0kkene og hagene som allerede fantes ring ”å la Ghamps-Elysées med slottet på Triumf- i området. Grunnen til at denne siden av gaten buens plass” (Fett 1918,1937). ikke ble bebygd var dels at offentlig pengemangel Vekslingen mellom det monumentale og stor- satte en stopper for flere av Linstows planlagte slåtte og gatens myke og kurvede skjonnhet er spor bygninger, og dels at det i Kristiania på i8oo-tallet som kan brukes til å lese dette bymiljoet som kjon- var noe planlöst over utbyggingen av byen (Myhre net. Bak arkitektens formspråk skjuler det seg ideer 1990:188). Dette ga huseierne i de nye gårdene langs og verdier, forestillinger og koder som er ladet med nordsiden av Karl Johan en åpning for å gripe inn kjonn (Bondi 1992, Betsky I995:xi-xix). Samfunns- på en måte som fikk avgjorende innflytelse på utfor- geografen Liz Bondi har påpekt at arkitektur sjel- mingen av gaten. De ville nemlig ha plassen fri foran den blir problematisert ut fra kjonn. Om kjonn gårdene sine. 11846 kjopte de rett og slett opp lok- en sjelden gang blir nevnt, tas en antatt ”naturlig” ken på den andre siden av gaten, opparbeidet den motsetning mellom menns og kvinners kropper for til park og gjerdet den inn som en privat hage. gitt. Det som er stort, mektig og massivt, linesrt Hagen fikk senere navnet Eidsvolds plass. Den og vertikalt forbindes med maskulinitet, mens det ble i 1858 solgt til staten og senere til Kristiania slanke, delikate og kurvede blir kodet som feminint kommune på betingelse av at den ikke skulle byg¬ (Bondi 1992). Arkitekten Aron Betsky (1995) har ges ut uten huseiernes samtykke (Helland 1918, pekt på at beskrivelser av arkitektur ofte trekker Brenna 1985:10). En grunn til at huseierne fikk gjen- på bilder av mannskroppen. Det er gatenes rette nomslag var nok at det på denne tiden begynte å linjer, kubiske former og offentlige bygninger som gjore seg gjeldende en smaksendring i romantisk muskulöse og monumentale som blir framhevet. retning. Det ble også storre förståelse for betyd- I lovtalene om Karl Johan knyttes referansene til ningen av gronne lunger i en stadig voksende og mannskroppen til nasjonal og institusjonell makt. tettbygd by (Brenna 1985:13). På Karl Johan ser det Det snorrette gatelopet ble satt opp som biide på ut til at planer og tilfeldigheter smeltet sammen nasjonale verdier. 11830-årene var drommen å fore i den endelige utformingen, og resultatet var at Karl Johansgate i rett linje fra Slottet gjennom Kris¬ gaten med sine parkanlegg fikk preg av å vsere en tiania og videre mot ost inn i Gamlebyen eller mid- åpen, lys og bred boulevard. delalderens Oslo. Slik ville gaten utgjore en rod tråd gjennom byens og nasjonens historie (Thiis- Evensen 1976:26-27). Begrepet mektig gikk igjen Storslått og skjonn for å beskrive mange av bygningene. Plasseringen Storslagen, glamoros, elegant og skjonn er ord som av Slottet på en hoyde ga inntrykk av opphoyet brukes for å beskrive Karl Johans gate. Hva var makt, verdig kongens ”ophojede Rang”. Om Slot¬ det som gjorde den så storslått, så skjonn? Selv om tet virket utilgjengelig og distansert, var universi- alt kunne fortone seg smått og enkelt i forhold til tetsbygningene desto mer innbydende. Med streng de monumentale boulevardene i andre europeiske symmetri ga de inntrykk av hoytidelighet, fred og hovedsteder, var Slottet, Universitetet og mange av alvor, klarhet og logikk, og var symbol på tidens bygningene både stilfulle og imponerende. Da for- akademiske kultur med sin klare og kritiske idea- fatterinnen Sigrid Undset i 1918 sto ovenfor Grand lisme (ibid.:28-36. Fett 1937). Hotel og skuet utöver ble hun slått av Karl Johan Både Slottet og Universitetet var smykket med ”med sin vakre, slakke stenkning og den lange stig¬ soyler som bidro til å understreke kongens og viten- ning indover mot solnedgången, som hvtelver en skapens opphoyde - nesten hellige - makt og sta¬ vid og underskjon himmel over gaten hver eneste tus. Den svenske arkitekten Emil Langlet som sto klar kvseld”. I hennes beskrivelse er det, foruten bak Stortingsbygningen ville at den kraftige rotun- Nationaltheatrets runde kuppel og parken, forst og den skulle framheve sirkelen som symbol på enig¬ fremst skjonnheten og kurvene i landskapet som er het, mens floyene på hver side skulle ha en innby¬ slående (Undset 1918). Kunsthistoriker og riksanti- dende virkning: for ”ved udstragte Arme at indbyde kvar Harry Eett framhevet derimot de monumen¬ Folkets Representanter eller ved dem det hele tale bygningene som etter hans mening gjorde Karl Folk” (sitert etter Thiis-Evensen 1976:54).

10 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 Byens rette gater, stolte reisverk og rasjonelle kjonnsdelt verden. De reiste byggverk som hadde orden kan virke fremmedgjorende, ubehagelig og referanser til borgerlige ideer om kjonnsforskjell kanskje til og med farlig på folk flest (Betsky som bunner i motsetningen mellom offentlig og I995;xi-xix). Monumentalbygningene med mektige privat, og deres byggverk gjenspeilte en kulturell fasader orden og former ble til fysiske manifestasjoner av hvor mennene sto for det utvendige og kvin- makt. Bygningene på Karl Johan må ha virket util- nene for det innvendige. Innenfor veggene skulle gjengelige - kanskje skremmende - ikke bare for kvinner skape hjem, gi omsorg og i det hele tatt kvinner, men også for andre sosiale grupper som gjore verden levelig. Mannlighetens fasader ble gjennom store deler av i8oo-tallet var utelukket fra kvinnelighetens fengsel (Betsky I995:xi-xiv). Split- maktens telsen institusjoner. Vi kan ane hvilken virkning mellom den maskuline og feminine - den det hoytidelige Universitetet hadde på bondestu¬ ytre og indre verden - er understreket i beskrivelser denter og den håndfull kvinnelige studenter som av bygningene som ble reist langs Karl Johan mel¬ steg opp de imponerende trappene. Og hvor inn- lom Universitetet og Grand Hotel. Bak de ”kjo- bydende virket Stortingsbygningen på arbeidere og lige” og ”regelmessige” fasadene med sin ”kubiske form” fattigfolk? og ”muskulöse detaljering” skjulte det seg Som symbol på stauts og makt var i8oo-tallets private hjem (Fett 1937, Thiis-Evensen 1976:48-49). arkitektur og bylandskap en verden skapt av og Slik sett kan dette bymiljoet leses som et biide på for borgerskapets menn. Arkitektene tok rommet forholdet mellom menn og kvinner i samfunnet. i besittelse, skriver Aron Betsky, og formet en Forestillinger om bymiljoet som kjonnet kom-

FiGUR 3: Militcermusikken var et fast og populcert innslag på Karl Johans gate hver ettermiddag. På dette biidet fra omkring 1900 ser vi mennesker samlet ved musikkpaviljongen, populcert kalt Paddehatten, en vinterettermiddag med sno og take. Det nye Nationaltheatret i bakgrunnen. Kvinner som var unge i disse årene at minnes de etter skoletid bare måtte styrte av sted for å gå på ”musikken”. foto: Oslo bymuseum.

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA II mer også fram i forholdet mellom bygninger og gi rekreasjon og skjonnhet, og bak dette fantes en parkanlegg. En park kan beskrives som et sted hvor tanke om at det skjonne ville oppdra og sivilisere naturen er gjenskapt i en huslig eller hjemlig ver¬ (Nissen 1918, Myhre &C Kjeldstadli 1995:208-212). sjon. I parken viker det storslåtte for sanselige, om Skjonnhet og orden, stell og vedlikehold, oppdra- enn beherskede, gleder. Folk kan drive inn og ut, gelse og rekreasjon var ikke bare fundamentalt for og fortape seg i en labyrint av stier og gangveier å skape et hyggelig hjem, men også en hyggelig under skyggefulle trter. Parker forbindes med kulti- park. vert natur, sanselighet og glede, og får straks kvin- Lovtalene av Karl Johan viser at gaten fikk en nelige konnotasjoner (Betsky 1995). sammensatt karakter. Den vakre buen i landskapet Parkene langs Karl Johan kom til å stå i myk modifiserte den strenge linjen som ble dannet av kontrast til rekken av mektige, kjolige og regelmes- det rette gatelopet. Kjolige, hoytidelige og monu- sige fasader på den andre siden av gaten. De ble mentale fasader på den ene siden av gaten ble kom- förbundet med det uformelle og glade. Era 1880 binert med den hyggelige og sanselige parken og kunne ”den unge beaumonde i strålende drakter” det fantasifulle teatret på den andre. Maktens insti- samle seg ved den nye musikkpaviljongen i Stu- tusjoner eksisterte i skjonn förening med sanselige denterlunden for ”med smil på lebene” å lytte til gleder. Slik sett kan det virke som om det feminine hornmusikkens toner (Krohg 1896). Plasseringen og maskuline utfylte hverandre. Men dette blir en av Nationaltheatret i denne delen av parken var forenklet tolkning. omstridt i samtida. Sett i ettertid passet teatret, Når kjonnskoder stilles opp i komplementser som sto ferdig i 1899, både i innhold og form til motsetning til hverandre på denne måten, vil de gi parkens uformelle verden. Med sine ”fantasifulle” et altfor statisk biide. Liz Bondi påpeker at vurde- former var bygningen ”like kaprisios som scene- ringer av arkitekturens stil stadig endrer seg, mens kunsten selv, - med et veil av former og volumer, koder som har referanse til kjonn holder seg uen- soyler og buer, masker og symboler, som alt holdes dret og hviler på unyanserte og essensielt biologis¬ sammen av kuppelen på toppen” (Thiis-Evensen ke definisjoner av kjonn. De underbygger dermed 1976:49-53). en kjonnsforskjell som oppfattes som uforanderlig Glede, men også hygge ble förbundet med par¬ og universell. Stereotype kjonnsoppfatninger som kene. Slik maleren og forfatteren Christian Krohg fysisk kommer til uttrykk i et polarisert syn på kvin- minnes sin barndoms Studenterlund var det hygge- ner og menn, medvirker derfor til å tildekke at både lig i den dunkle, lille lunden (Krohg 1896, min uthe- mannlighet og kvinnelighet kan vsere omstridt og ving). I 1918 foretrakk Fernanda Nissen Eidsvolds mangfoldig (Bondi 1992). plass som i motsetning til Studenterlunden fortsatt Det vil også vsere en overforenkling å tolke hadde bevart sitt frie parkpreg: ”Er ikke denne lille byplanlegging slik at det bebygde miljoet direkte flekken blit begrepet byhygge i Kristiania!” (Nis¬ og uproblematisk gjenspeiler visjonene, interesse- sen 1918, min utheving). Hygge var et ord som ble ne og ideene til dem som planlegger, utformer og skapt på 1800-tallet og var förbundet med hjem- bygger det. Folk som bruker og lever i byen kan ha met (Eiitzen 1998:72). Det var kvinnens oppgave å hatt vel så stor innflytelse på miljoet som arkitek- skape et hyggelig hjem, hvor barn skulle oppdras til tene. For å vise hvordan ideer om kjonn har nedfelt borgerlige dyder og mannen finne skjonnhet, fred seg i bylandskapet, er det nodvendig å undersoke og hvile. spenningsforholdet mellom fysisk strukmr og sosi¬ Historikeren Peter C. Baldwin ser 1800-tallspar- al praksis, mellom den arkitektoniske betydningen ken som et feminisert offentlig rom med et uttalt og hvordan denne betydningen ble aktivt brukt, formål å överföre kvinnelige verdier til verden uten- bekjempet og omformet av individer og grupper for hjemmet. Parken som en innelukket verden, som deltok i gatelivet (Bondi 1992). adskilt fra byens travle gater, skulle gi rom for Den symbolske og kjonnede betydningen av oppbyggelse, foredling av sinnet og framdyrking av Karl Johans gate kan heller ikke ses som fastlagt sosial harmoni (Baldwin 1999:5-6, 11-33). Også i og gitt en gang for alle, men som formet gjennom Kristiania inngikk parken i et videre program for sosial samhandling. Da innbyggerne i Kristiania å skape en sunn og blomstrende by. Den skulle begynte å bruke Karl Johan, tok de neppe passivt

12 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 FIGUR 4: Spaserende på promenaden i september 1902. Biidet er tatt fra Slottsbakken og viser at det er et yrende folkeliv på Karl Johan og s^erlig ved musikkpaviljongen til hmyre i biidet. foto: Wilse/Norsk folkemuseum.

opp noyaktig de samme ideer, verdier og forestillin- Promenaden på Karl Johan knytter an til en euro¬ ger som arkitekter og byplanleggere hadde onsket å peisk tradisjon der offentlige gater og plasser ble formidle gjennom utformingen av det fysiske mil- tatt i bruk på lignende måte. Promenaden var et joet. Isteden tolket de miljoet på sin måte, og det nytt offentlig rom skapt av 1800-tallets borgerskap sto strid om hvordan gaten skulle brukes og hvilken for at det skulle ha et sted å leve ut sine begreper betydning den skulle tillegges. om korrekt offentlig opptreden, og konstituere seg som presentabelt (Betsky 1997:8-9). Promenaden kan ses som en steregen uttrykksform fra en svun¬ Promenadens estetikk nen tid der borgerskapet i Kristiania tok Karl Johan Karl Johan var verdens korteste boulevard, men som et fysisk og sosialt rom i besittelse på en måte det var en skueplass hvor det lille borgerskapet i som representerte dets posisjon og verdier. De tok Kristiania kunne opptre som urbane og europeiske i bruk forestillingssystemer for å skape betydning i storbymennesker.5 Hver dag i middagsstunden mel- tilvserelsen og kommunisere denne betydningen til lom klokken ett og tre samlet de seg på Karl Johan andre. og spaserte fra ”Urer* til Grand” for å se og bli sett: På promenaden spaserte den tids kjendiser: kjen- ”Da fyldes kaféerne, da spiller militsermusiken, da te forfattere som Ibsen og Bjornson, ”farlige” samles hele det prsesentable Kristiania, som morer bohemer, beromte kunstnere som Oda og Chris¬ sig, i den brede strom, der bevteger sig langs begge tian Krohg, sjarmerende skuespillere, tiltrekkende sider af kjorebanen” (Jteger i89o:i9off). skuespillerinner og oppsiktsvekkende skjonnhe-

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA I3 ter (Hamsun 1953:69, Ring 1928:114 ff.). Elegante lom kjonnene i det offentlige rom ble utformet. damer ”paafaldende godt parisisk klsedt”, med Helt konkret gikk promenaden ut på å beherske dristige ”toiletter” koketterte elskverdig med bele- ”kunsten å flanere”. Det gjaldt blant annet å kunne vende kavalerer (Lochmann 1924:291-294, Smith se, å kunne snakke med tyve mennesker langs et 1936:157), mens oppl0pende skolepiker - svinsende kvartal uten å stanse, å kunne la vsere å hilse på backfischer - med fletter nedover ryggen gikk og dem man ikke likte, alt mens man langsomt drev svermet for kadetter og studenter. På promenaden forbi hverandre.5 De spaserende måtte leve opp til var kurtisen flyttet fra ballsalen og ut på gata, og de borgerlige koder som sprang ut av hverdagslige vur- unge gjorde promenaden til et rom for kurtise og deringer om hva slags folk, opptreden og kropps¬ begjter. språk som kunne godtas i hvilke omgivelser. Slike Slike ”erotiske skjtermysler” stred mot grunntan- koder blir gjerne normalisert gjennom stadig gjen- ken i ideen om den offentlige sftere som ideelt sett takelse og medvirker til å avseksualisere hetero- skulle vsere preget av universell förnuft og hevet seksualiteten, slik at den framstår som normal, over kroppslige lyster. Feminister har påpekt at det naturlig, uskyldig og usynlig, samtidig som kodene er borgerlige (heteroseksuelle) menn som kommer også er en demonstrasjon av makt og utelukkelse ntermest til å oppfylle idealet om universell förnuft, (Betsky 1997:8-9, Hubbard 2000).® og som folgelig dominerer den offentlige sfsere. Promenaden kan folgelig ses som en visuell For å få adgang til denne sfteren er det nodvendig å demonstrasjon av makt som klart definerte hvem heve sitt antatt seksuelt noytrale sinn over kropps¬ som passet inn. Fra 1880-årene minnes lyrikeren lige behov og begjser og henvise dem til privatsfse- Nils Collett Vogt at Karl Johan i promenadetiden ren (Duncan 1996:2-3). Inntagende og henrivende var forbeholdt noen få: ”byens fine lille porsjon” unge kvinner som bedåret sine kavalerer forstyrret eller ”hovedstadens lille noblesse”. De ”eide” den dette abstrakte idealet. Det offentlige rom ble ladet del av gaten som grenset mot parken, og var med erotisk fantasi og lengsel og fikk dermed en ”denne ene timen enevoldsmektig rådende”, mens seksuell ambivalens som utfordret skillet mellom uvedkommende var uglesett og ble forvist til ”hus- offentlig og privat. rekkenes dype, dystre skygge” (Vogt 1932:100). Det Det var derfor ikke oproblematisk at respektable ble skapt et tydelig skille mellom deltakere og unge piker deltok med liv og lyst på promenaden. tilskuere. Dette indikerer at dominerende sosiale De utfordret dominerende oppfatninger av kjonn aktörer var mer opptatt av å organisere forskjell enn som plasserte dem trygt innenfor hjemmets fire av å skape kulturell enhet. Promenaden kan folge- vegger. På gata sto de i fare for å bli tankemessig 1ig tolkes som en kulturell strategi for å skape hie¬ assosiert med en prostituert og folgelig framstå rarki, for å ekskludere og marginalisere praksiser som objekt for erotisk fantasi og lengsel. Det er og grupper som avvek fra idealet (Sewell 1999). ikke for ingenting at prostituerte ble kalt gatepi- Ord som storstue og festsal går igjen for å beskri- ker eller offentlige fruentimmer: de var i gaten og ve Karl Johans gate. Slike ord har referanse til pri¬ viste seg fram som objekter for menns begjser og vate rom, noe som igjen ble understreket av hvem var offentlig tilgjengelige. Det var derfor viktig å som eide gaten. Trafikken på Karl Johan i pro¬ understreke av den unge, vakre og livsglade BCristia- menadetiden virket ”saapas privat som et storre niapike på promenaden ikke på noen måte kunne garden-party” (Undset 1918). Samfunnsgeografen forveksles med en gatepike. Slik hun ble framstilt Nancy Duncan (1996) ser det som en privatisering hadde hun snarere et preg av friskhet og uskyld av det offentlige rom når det domineres av res- over seg: ”hun smiler og ler og viser sine hvite ten¬ surssterke grupper på denne måten. Privatiserin¬ ner” (Krohg 1900). gen ble ledsaget av en estetisering som innebserer Den underliggende ambivalensen gjorde det at byrommet ble omformet til et utstillingsvindu nodvendig å konstituere promenaden på Karl for de bedrestilte klasser. Andre ble utsatt for rom- Johan som respektabel og moralsk, og skape en 1ig og sosial marginalisering som dekket over de avgrenset ramme der unge piker kunne utfolde estetiske, sosiale og moralske problemene ved det seg. En institusjonalisert praksis med klart defi- möderne bylivet (ibid.:i29, 139-140).^ Borgerska- nerte regler for korrekt oppforsel og omgång mel¬ pet onsket ikke å bli ”forulempet” på byens gater

14 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 FIGUR 5: Elegante ”Kristianiadamer” på promenade i 1909. foto: Neupert/Oslo bymuseum.

av skitne, larmende, simple og fattige folk eller damer. Det ville fore til sammenbrudd i grensene av synet av prostituerte som krenket bluferdighe- mellom det respektable og uanstendige. ten ved åpenlyst å drive sin virksomhet (Liitzen Et utstillingsvindu krever fascinerte tilskuere. 1998:52-53, 272). Promenaden som utstillingsvindu ble understreket På Karl Johan kom marginaliseringen til uttrykk gjennom beskrivelsene av de unge Kristianiadamer både gjennom lov og holdninger. Politivedtekter som var vel så vakre og motebevisste som sine med- fra 1876 forbod prostituerte å vise seg her på dag¬ sostre i andre nordiske og europeiske hovedsteder tid (Myhre 1990:510). De unge fra arbeiderklassen (Lochmann 1924:218-311, Telste 2002). En dame dristet seg neppe inn på promenaden. På sondager fra Göteborg skrev i 1903 hjem og fortalte at hun derimot samlet også de seg ved musikkpaviljongen sjelden hadde sett så mange vakre unge piker på en for å lytte til milittermusikken, men borgerskapet gang som på Karl Johanpromenaden: ”Vore bleg- trakk seg da tilbake for å spasere utöver Drammens- nebbete Skjonheder tager sig ud som Drivhusblom¬ veien. Tilbaketrekkingen kan tolkes som uttrykk for ster i Sammenligning” - som ”Orchidéer ved Siden at af vilde borgerskapet ble fortrengt av folket, men kan like Roser”. Damene kledde seg også ”mer gjerne ses som et forsok på å opprettholde sosiale outrert, mer chic, end vi er vante til”. Hun måtte skiller for dermed å understreke marginaliseringen. stusse ”ved en Kolossal Hat, som bugner under De sosiale skillene blir logiske ut fra en tankegang store Ferskner og Aprikoser, en Friseure, som om at det ville vtere estetisk og moralsk krenkende knapt giver Plads for N^sen, en Dragt ...”* om unge arbeidere I og fabrikkjenter deltok i kurti¬ Hulda Garborgs (1892) roman Et frit forhold sen, eller om kunne prostimerte blandet seg med de unge den unge butikkjomfruen som nettopp var

BHT 49/2005 FRÄN SLOTT OCH KOJA I5 kommet inn fra småbyen bare sukke lengseisfullt tilbake til sine hjem, trådte de prostituerte fram fra over alle damene med sine deilige kjoler og hatter. husveggens skygge og inn i skinnet fra gatelyktene. Hennes egen hjemmesydde drakt fortonte seg med Nå var det en annen promenade på stroket ”lose damer med teldre ett gammeldags og ynkelig da hun entret hovedsta- og yngre herrer i hselene” (Lykke- dens fornoyelsesliv: ”Gud ved, hvad Tid hun kunde Seest 1898). faa sig en ny Kjole?” Men det var mer enn nytt Den symbolske betydningen av Karl Johan skif¬ kjoletoy, undertoy og skotoy som skulle til for å tet dermed mellom dag og natt, mellom det repre¬ få innpass i det gode selskap. For å gli inn i mid¬ sentative og sanselige og det respektable og uan- dagspromenaden på en selvfolgelig måte krevdes stendige. I övergången var det unge kvinner fra arbeiderklassen som dannet klasse, kunnskap og kulmrell kompetanse. I praksis bindeledd mellom innebar dette at damer som herrer måtte beherske den borgerlige vestkanten og den folkelige ostkan¬ ten. Dette viser en annen side ved omgangsformene og ha råd til, og ikke minst vite, privatiseringen hvordan de skulle kle seg etter siste mote. av det offentlige rom. Borgerskapets menn som ”eide” gaten kunne heve seg over lover og forbud, og var i motsetning til kvinner verken utsatt for poli- Karl Johan - en flertydig gate tiets overvåking eller annen regulering (Duncan Promenaden som privatisering av det offentlige 1996:129). De kunne fritt bevege seg mellom den rom har sammenheng med i8oo-tallets borgerlig- representative og sanselige siden av gaten, mellom det som tålte gjoring av byen. Sosiologen Halvor Fosli peker dagens lys og det som burde förbli på at borgerskapet i Kristiania stort sett manglet skjult av morket. offentlige anlegg, og at det istedenfor å vtere foren- Dette skillet mellom lys og morke la begrensning de i det sosiale samkvemmet mellom ulike klas¬ på kvinners bevegelsesfrihet. Unge damer som ikke ser, utviklet en tendens til et isolert, fornemt og rakk hjem i tide, kunne fort utsette seg for misfor- tilbaketrukket liv. Kristiania var ved utgången av ståelse og feiltakelse. Da den unge Marie Ander¬ i8oo-tallet en av de mest klassedelte byene i Norge. sen - senere Hamsun - fikk en rolle på National- Slik Fosli ser det oppsto et ntermest vanntett skille theatret, motte hennes far hver kveld opp utenfor mellom ostkant og vestkant (Fosli i994:26ff). I lys skuespillerinngangen fordi: ”Stroket gjennom Stu- av dette kan den eksklusive bruk borgerskapet gjor¬ denterlunden og hjemover var ikke det hyggeligste de av promenaden ses som en institusjonalisering de sene aftentimer” (Hamsun 1953:90). Mens solen av den borgerlige isolasjon. Men samtidig dannet gikk sin gang mot vest, endret Karl Johan symbolsk nettopp Karl Johans gate en förbindelse mellom betydning. Den gikk over fra å vsere et kjent og trygt borgerskapets BCristiania og den ”brede folkelig- sted til å bli et fremmed og ubehagelig territorium. het” (Fett 1937). Usynlige grenser holdt kvinner på plass. Denne förbindelsen gjorde seg gjeldende på Karl Johan hadde et sammensatt preg som både flere måter. Fysisk ledet gaten fra ”beste vestkant” på et symbolsk og fysisk plan ble betydningsfullt. til Jernbanetorget i den östlige bydelen Vaterland, I ytterkantene dannet det seg rom som marginale ofte kalt det ”morke” Kristiania. Parken dannet grupper kunne tolke og bruke på sin måte. Parkene dessuten övergång til BCristianias fornoyelsesdis- ble straks tatt i bruk av barnepiker, og barnepikene trikt. På den andre siden av parken lokket Stor- igjen tiltrakk seg soldater (Krohg 1896). På samme tingsgaten med varietéer og filmframvisninger (fra måte som de unge damene på promenaden ble 1896), og i det nterliggende Tivoli og Cirkus kunne også de vårtet opp av sine kavalerer, og det ble unge menn fra borgerskapet more seg om aftenen, klaget over at de opptok alle benkene: ”hvilke de forelopig stort sett i selskap med unge arbeiderklas- på militär vis holder aldeles beleiret i den grad, sejenter. Herfra var ikke veien lang til det ennå at intet anstendig fruentimmer tor promenere på mer tvilsomme Vika, hvor melkebutikkenes fasader disse steder” (Morgenbladet 1968). Frykten var skjulte fordekte bordeller (Lykke-Seest 1898, Muus også knyttet til at prostituerte la sine faste runder 1906). Karl Johan dannet derfor også en övergång inn under parkens frodige trter. Den sanselige til Kristianias seksuelle underverden. Når morket siden av parken kom i konflikt med den hygge- falt på og det gode borgerskap hadde trukket seg lige, og ulike representasjoner av kvinnelighet sto

16 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 med ett i strid med hverandre. I parkene dannet betydningen av promenaden kom likevel fra de fris¬ det seg subtile og sanselige rom som krenket de ke, freidige og frimodige unge pikene selv. Omgån¬ moralske grenser borgerskapet försökte å trekke gen mellom de unge på promenaden var preget opp, og utfordret de forestillinger og betydninger av en frihet og formlöshet som sserlig utenland- som var knyttet til Karl Johan som representativ ske besokende fant oppsiktsvekkende. (Hansen promenadegate. 1894:561). Over Karl Johan lå det i promenadetiden ”én glad Larm: af Stemmer og af Latter og af smi¬ digt vandrende Fodder”, skrev den danske forfat- Promenaden - et ustadig rom teren Herman Bang i 1892. Promenaden var ung¬ Promenaden på Karl Johan iscenesatte forestillin¬ dommens ”hundrestemmige Sttevnemode” (Bang ger om hvordan samfunnet skulle v^re ordnet. 1892:154-156). Den glade, losslupne ogungdomme- Den var på en konkret og praktisk måte en visuell lige stemningen kunne minne om det livlige gate¬ demonstrasjon av hva som ideelt sett skulle kjen- livet på langt sydligere breddegrader: ”Gatulivet i netegne kjonns- og klasserelasjoner i den tids Kris¬ X:nia är nu långt rörligare och otvungnare än i tiania. De kulturelle og sosiale forskjellene som ble Stockholm”, skrev en svensk besokende i 1916. ”Och skapt og bekreftet i daglig praksis skapte et mentalt själva byggnaden av staden påminner mera om de kart som fortalte folk hvordan de og det de gjorde livliga städerne nere i Europa”.^ passet inn i den vedtatte orden (Sewell 1999). Men Til tross for den livlige og ungdommelige stem¬ dette var samtidig et kart som alle de som var hen- ningen, er det viktig å vsere oppmerksom på at den vist til ”husveggenes skygge” kunne sette spörsmål friheten de unge pikene hadde til å omgås kava- ved. Grupper som blir utelukket vil som regel orien- lerer, stifte bekjentskaper, og vise seg på promena¬ tere seg etter det dominerende mentale kartet, og den foregikk i regulerte former. Den var begrenset selv utfordring av eller motstånd mot den kulturelle til et par timer hver dag og foregikk innenfor sym- orden innebrerer i viss grad en aksept av tingenes bolske og fysiske grenser som de helst ikke burde tilstand (ibid). krysse: ikke gå for mange ganger fram og tilbake på Både utfordring og aksept kom til uttrykk ved promenaden, ikke spasere for ofte med en bestemt at det ikke bare var unge fra borgerskapet som ble kavaler, eller med en som var upassende, ikke tiltrukket av promenaden. Etter hvert som byen vise seg åpenlyst interessert eller forelsket, og hel¬ vokste i årene omkring 1900 og gatelivet ble mer ler ikke for imotekommende (Telste 2002). Dette og mer sammensatt, ble det preget av et storre måtte nodvendigvis legge en dempe unge kvinners sosialt mangfold. Dette gjorde det vanskeligere å utfoldelse i det offentlige rom. plassere folk, og faren for forvekslinger ble storre. Beskrivelsene av de muntre og glade pikene på Riktignok beveget ikke bondestudenter og butikk- promenaden peker likevel mot en indre motset¬ jomfruer fra landet seg med samme selvfolge på ning mellom regulering og frihet. Meningen med gaten som de blaserte unge damer og herrer, men promenaden var å se og bli sett. Men hvem var det som fascinerte tilskuere til det daglige skue som som så og hvem ble sett? De mange lovsangene om utspilte seg på promenaden hadde de mulighet Kristianiapiken konstimerer henne som objekt for for å tilegne seg nodvendig kulturell kompetanse. et mannlig begjserende blikk. Dette leder tankene Enkelte noterte også til sin förargelse at det var til flanören som forbindes med möderne storbyer gått så langt at gledespiker ”ploiede Karl Johan i på 1800-tallet. Flanören er en figur som tar byen Spadsertiden” (Muus 1906). På samme måte som i besittelse gjennom å betrakte den, og som repre- unge damer fra de dannede klasser hadde byens senterer menns visuelle og voyeuristiske herredom- gledespiker - i motsetning til butikkjomfruer og me over kvinner. Kulturforskeren Elisabeth Wilson hushjelper - okonomiske midler til å kle seg for (200i:75ff) har pekt på at begrepet flanör er kjon- promenaden. Mange av dem hadde også Ixrt seg net, kvinnelige flanörer er usynlige, de finnes ikke kunsten å fore seg, slik at de på en diskret og subtil og er pr definisjon umulig å tenke seg.‘° Hun kri- måte ble i stand til å utfordre de moralske grensene tiserer dette perspektivet fordi det gjor det urbane som var trukket på Karl Johan. rom så fundamentalt konstruert gjennom kjonns- Den storste utfordringen mot den kulmrelle forskjell at det reproduserer kvinners underordning

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA YJ i det uendelige. Det tilf0yes etter men, dvs. ikke nelige blikket satte den konvensjonelle relasjonen bare virker det i disfavor av kvinner, men forer mellom subjekt og objekt på spill. Kvinnen ble en også til at de blir utelukket, til og med usynlig- aktiv betrakter, mens den hun betraktet ble redu- gjort i det offentlige rom. Det problematiske med sert til et objekt omfattet av hennes blikk. å frata kvinner deres betraktende blikk, blir at de Ved å bruke blikket tilegnet unge piker seg pro¬ for evig dommes til underordning uten mulighet til menaden, og hadde samtidig rom for å prove ut endring. Wilson vil heller legge vekt på byen som et og inkorporere kroppslige ferdigheter og kulturell motsetningsfylt og ustadig rom, fordi det nettopp kompetanse, for aktivt å gjore dette sosiale rommet er slike egenskaper ved rommet som gir kvinner til sitt. De försökte å tilpasse seg konvensjoner for mulighet for aktivt å tilegne seg det (ibid.). hvordan de skulle opptre i det offentlige rom, men Hva var det ved Karl Johan som ga Kristiania- i spenningen mellom å se og bli sett ligger ikke pikene mulighet for å tilegne seg gaten? Nettopp bare passiv etterligning, men også potensiale for å i den dobbelte betydningen av ”å se og bli sett” tiltrekke seg oppmerksomhet, og dermed også for som er essensen av en promenade, åpnet det seg iscenesettelse og selvrepresentasjon, og ikke minst et rom for unge piker både for å konstituere seg for utfordrende kreativitet. som betraktere av bylivet og for å vise seg fram. Med sitt frimodige n^rvter på Karl Johan var På promenaden opptrådte de slett ikke bare med de unge pikene langt fra så tilbakeholdne og blu- nedslåtte, forsiktige og blyge blikk slik idealet före¬ ferdige som rådende kvinneidealer krevde av dem. skrev, men også med nysgjerrige, kanskje altfor Det sto et brus av glede rundt dem der de satte direkte blikk (Telste 2002). Det altfor freidige kvin- ”sin rode, usminkede munn med de hvite tennene

FIGUR 6: De friske, freidige og frimodige ”backfischene” i Kristiania var kjent for sin glade latter og sitt frie vesen. Her er fire av dem samlet på Karl Johan en solfylt ettermiddag. I bakgrunnen ser vi Stortingsbygningen og parken. foto; Oslo bymuseum.

18 FRÄN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 FIGUR 7: Unge piker på Karl Johan i 1920-årene. Nå som for var unge Kristianiapiker dristige til å prove ut nye moter. foto: Os/o bymuseum

på vid gap” og lot ”sin hoie lystige latter trille fra ”sin Legemsbygning ved Hjselp af for trange eller hjertet” (Sfinx 1936:107). For ”det er ikke blitt sagt for tynde Kjoler, Stromper etc’V’ for ikke å snakke dem hjemme eller i skolen at de må gå sedate og om at skjortekanten krop stadig lenger oppover. alvorlige” (Krogh 1900). Deres bedårende ”jeg gjor Utlendinger noterte med begeistring at Kristia- som jeg vil-vEEsen” kunne vtere kjekt nok, men det niadamen bar kjolene kortere enn i alle andre nor¬ var likevel mange som mente at sammenlignet med diske og europeiske hovedsteder, og avslorte at unge kvinner i andre land virket de svsert så ”uttem- hun var ”benaadet med det vakreste, man kan trsk- met”." Innenfor rammene av sosiale aktiviteter og ke et par silkestromper Nya Dagliga Allehan- relasjoner, hadde de frihet til å utfordre grenser, og das korrespondent i Kristiania skrev: sette promenadens kulmrelle mening på spill. Överalt ser man vakre damer i stilfulde toiletter og skjorter Det frie og utemmede ved BCristiania-pikene ble så korte, at Stockholmskorna virker som konfirmanter i sam- ennå tydeligere i årene for og etter forste verdens- menligning. Naar jeg undtar Prag har jeg ikke paa det euro¬ krig. De hadde alltid eksperimentert med hatter, peiske kontinent set saa korte skjorter. Selv pariserinderne bserer dem l^ngere. Men kvikke og muntre virker de norske drakter og dristige kreasjoner, men i disse årene kvinder i solskinnet paa Carl Johan/^ begynte de å vise en kreativitet som toyde grensene for hva som passet seg på en offentlig promenade. I spennet mellom å se og bli sett lå en mulighet Kritikerne mente de ikke lenger var i stand til å for utfoldelse som unge piker i Kristiania begjaer- skille mellom mote og stil. I utfordrende og farge- 1ig grep. Promenaden ble en oppdagelsesprosess rike drakter som passet bedre i en ballsal enn på hvor fantasien ble stimulert, og hvor forbilder for gaten, så de ut til å ha glemt at ”en ting klrer den handling og muligheter for etterligning åpenbarte ene og en ting den anden”.Som om dette ikke seg. De glade, ungdommelige og kvinnelige fottene var nok; de så også ut til å mangle anstendighets- som fant veien til Karl Johan tilegnet seg gaten folelse. Srerlig de yngste hadde begynt å blottstille på nye og nyskapende måter og skapte nye over-

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA I9 enskomster for hvordan gaten skulle brukes. De privat måtte omdefineres og trekkes opp på nye formelle omgangsformene ble fortolket og omfor- måter. tolket, utfordret og tilpasset i en kreativ prosess der Biidet av den friske, freidige og sporty Kristia- nye muligheter for utfoldelse stadig ble oppdaget. niapiken gjorde det legitimt for unge kvinner å utfolde seg på promenaden, og fortsatt definere seg som respektable. Riktignok var Kristianiapiken Karl Johans gate, pikene og byen et forbiide bare for unge kvinner, og det var et Karl Johans gate ble gitt betydning i samspillet mel- forbiide som la foringer for deres selvforståelse og lom fysisk utforming og hverdagslig bruk. Arkitek¬ opptreden. Det banebrytende ved dette biidet er tonisk var gaten kodet på en mate som refererte til likevel at det ga rom for å utforske nye måter å kjonnsforskjell, men det var gjennom daglig bruk at vtere kvinne på i det offentlige rom. Den selvfolge- kulturelle forestillinger om kjonn utspilte seg. Som lige plass unge kvinner hadde på byens promenade et rom skapt gjennom sosial samhandling kan pro¬ viser at grensene for deres utfoldelse og bevegel¬ menaden ses som en spesifikk artikulasjon av sosia- sesfrihet ikke var statiske. Det ungdommelige pre¬ le relasjoner og kjonnsrelasjoner på dette bestemte get, den losslupne stemningen, og friheten, flör¬ historiske tidspunktet (Massey 1994). Både kultu¬ ten og kurtisen utfordret grensene for hva som relle forestillinger om kjonn og hva menn og kvin- var passende og upassende og omformet formelle ner faktisk gjorde var i stor grad knyttet til det omgangsformer. Den frie omgången mellom de dualistiske skillet mellom offentlig og privat. I Kris¬ unge tyder på at kjonnsrelasjoner var i endring, og tiania var det ikke så mye at unge kvinner flokket at moralske grenser var i ferd med å forskyves. seg på byens promenadegate som var problemet, I disse årene var Kristianiapiken et biide på men heller hvordan de kunne innlemmes i det Kristiania som by. Det var den unge pike som offentlige rom uten at det rokket ved kjonnede karakteriserte Kristiania, og som gjenspeilte byens maktrelasjoner. En måte å lose dette problemet på egen karakter: ”For Kristiania er selv en backfisch” var å definere steder, tider og aktiviteter der det (Krohg 1900). Backfisch var tidens betegnelse på passet seg for kvinner å delta, og en annen var å en pike som ennå ikke var fullt ut voksen. Som sette opp den unge pike som symbol på byen. henne var Kristiania en ung by; den var fortsatt i Karl Johan som en vakker og representativ pro¬ utvikling; den var uferdig og umoden. Som Kristia¬ menadegate var en fysisk ramme for et moralsk niapiken var byen frisk og freidig, og hadde ennå og borgerlig rom hvor omgången mellom kjon- ikke tapt sin uskyld. Men bak den uskyldsrene fasa¬ nene og ulike klasser kunne föregå i kontrollerte og den lå en latent erotikk, det attraktive og forfore- respektable former. I så måte kan det virke som om riske. Det var denne ambivalensen som var Kristia¬ fysiske og sosiale grenser utfylte hverandre gjensi- nias möderne egenart. dig og medvirket til å sosialisere folk til å godta Ambivalensen kom til uttrykk i fortettet form på hierarkiske og kjonnede maktrelasjoner, og til å for- Karl Johans gate. Den sosiale og seksuelle differen- sterke makt, privilegier og undertrykkelse og holde sieringen illustrerer at betydningen av gaten som kvinner på plass (McDowell &C Sharp 1997:1-11). et fysisk og sosialt rom ikke var fastlagt og definert De fysiske og sosiale grenser som ble trukket opp en gang for alle, men omstridt, motsetningsfylt og på Karl Johan konstituert grensene for kvinners sammensatt. Mellom de mektige og imponerende bevegelsesfrihet og gjorde det mulig å innpasse fasadene og formene og den sanselige - om enn dem. De unge kvinnene som preget gatebildet kultiverte - parken fikk Karl Johan en farlig og medvirket likevel til at kjonnskiller som var struk- mork undertone av erotikk og begjter som hele tida turert ut fra det romlige skillet mellom offentlig og satte grensen mellom moral og umoral på spill. I ly

20 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 av m0rket ble middagsstundens latente erotikk for- Kari Telste, Dr. art., kulturforsker, forsteamanuen- vandlet til kjedelige lyster og drifter. De skiftende sis ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie symbolske betydningene var representert ved ulike ved Universitetet i Bergen. Hun disputerte i 1999 kategorier kvinner og kvinnelig seksualitet. På Karl ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Brutte Johan ble det konstituert skarpe skiller mellom bfter. En kulturhistorisk studie av kjonn og cere lys og morke, mellom moral og umoral, samtidig 1700-1900. Hun har ellers forsket på tema som som det ble trukket en förbindelse mellom uskyldig kjserlighet, seksualitet og samliv i et langt historisk flort og seksuelt begjser, mellom det respektable og perspektiv. det ‘morke’ Kristiania. [email protected]

Noter

1. Reiseskildring av forfatteren og journalisten Gabriel Jöns¬ nr 251, 28. april (Lochmann 1924:270-272). son i Svenska Dagbladet, utdrag översatt til norsk, gjen- 9. ”Första gängen i Norge” av Ludv. Nordström, Minerva 1916 gitt i Aftenposten 1921, nr 332, 16. juli (Lochmann 1924: nr 7 (Lochmann 1924:274-276). i74-i75)- 10. Under dette ligger en ambivalens i flanorskikkelsen som det 2. Fra 1925 skiftet Kristiania navn til Oslo. vil fore for langt å gå inn i her. Er det nok bare å streife 3. Begrepene borgerskap og borgerlig vil her bli brukt som om og observere, eller må disse aktivitetene omformes til betegnelse på den velstilte, besittende middelstand i Kristia¬ representasjoner i en refleksjons- og persepsjonsprosess? nia. Uansett, som Wilson päpeker, fantes det kvinnelige forfat- 4. Uret henger i vinduet pä den nederste av universitetsbyg- tere som streifet rundt i gatene og brukte blikket for å ningene, som nettopp kalles Urbygningen. Det sies at forfat¬ formidle sine inntrykk (Wilson 2001:91, 84). I Norge var teren Henrik Ibsen hver ettermiddag pä sin vei til Grand forfatteren Sigrid Undset ett eksempel, journalisten Edle kafé stoppet ved ”uret” for å stille sitt eget ur. Hartmann - bedre kjent som Sfinx og for sine observasjo- 5. ”Vore damer og deres holdning” i Verdens Gang 1916 nr ner av bylivet - ett annet. 92, 2. april (Lochmann 1924: 233-234). 11. Signaturen Mand i Norske Intelligenssedler 1917 nr. 34, 4. 6. Et poeng for disse forfatterne er at heteroseksualitet fram¬ febr. (Lochmann 1924:237-239). står som sä selvsagt at den dekker over andre former for 12. Signaturen Dbd i Verdens Gang 1913, nr 185, ii. juli (Loch¬ begi^r. Skjulte rom for homofile fantes ogsä i Kristiania, mann 1924:235-237). men vil ikke bli behandlet her. 13. Signaturen Outsider i 0rebladet 1914, nr 217, i. oktober: 7. Ifolge Duncan innebterer estetiseringen ikke bare at margi- ”Vore unge Damer, deres Klrededragt og deres Anstandsfo- naliserte grupper utelukkes, men ogsä at byrommet tommes lelse” (Lochmann 1924: 237). for politiske aktiviteter. Karl Johan var imidlertid den gang 14. Inniegg i Nationaltidende, Kobenhavn, gjengitt i Aftenpos¬ som nä en betydningsfull arena for politiske demonstrasjo- ten 1920, nr 343,14. juli (Lochmann 1924:267), jf reiseskild¬ ner. Dette er en side ved gaten jeg ikke skal gå inn i her, ring av forfatteren og journalisten Gabriel Jönsson i Sven¬ men det understreker at bruken av og betydningen av Karl ska Dagbladet, utdrag gjengitt i Aftenposten 1921, nr 332, Johan ikke var entydig, og at borgerskapets privatisering var 16. juli (ibid.:273-274). begrenset. 15. Gjengitt i Morgenbladet 1921 nr. 165, 7. juni (Lochmann 8. En svensk dame som har meddelt sine inntrykk fra Kristia¬ 1924:276). nia i Göteborgs Handelstidning, gjengitt i Aftenposten 1903

Litteratur og trykte kilder

Baldwin, Peter C., 1999, Domesticating the City. The Reform Duncan, Nancy (ed.), 1996, Bodyspace. Destabilizing geograp¬ of Public Space in Hartford 1850-1930. Ohio. hies of gender and sexuality. Routledge, London: Intro¬ Bang, Herman, 1892, Rundt i Norge. Skildringer og billeder. duction (Re)placings, s. i-io. Renegotiating gender and Kristiania. sexuality in public and private spaces, s. 127-146. Betsky, Aaron, 1995, Building Sex. Men, Women, Architecture, Fett, Harry, 1918, ”Fra Gudernes lund til Carl Johan”. Kristiania. and the Construction of Sexuality. New York. Kristiania, s. 9-19. Betsky, Aaron, 1997, Queer Space. Architecture and Same-Sex Fett, Harry, 1937, Karl Johans gate. Et stykke bykunst. Oslo. Desire. New York. Fosli, Halvor, 1994, Kristianiabohemen. Byen, miljoet, men- Bondi, Liz, 1992, ”Gender Symbols and Urban Landscapes”. neskene. Oslo. Progress in Human Geography 16, 2 (1992), s. 157-170. Garborg, Hulda, (1892), 1993, Et frit forhold. Oslo. Brenna, Arne, 1985, Eidsvolds plass, Studenterlunden og glass- Hamsun, Marie (1953), 1965, Regnbuen. Oslo. huset. Universitetet i Oslo. Hansen, Harald, 1894, ”Kristiania”. Verdens storbyerpaa dansk

BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA 21 ved Peter Nansen. Kobenhavn, s. 557-569. tiania. Fra 1814 til 1900. Bind 3. Oslo. Hauge, Yngvar, 1963, Morgenbladets historie. Bind 11819-1854. Myhre, Jan Eivind og Kjeldstadli, Knut, 1995, Oslo - spennin- Oslo. gens by. Oslo. Helland, Amund, 1918, Kristiania. Bind I. Norges land og folk. Nissen, Fernanda, 1918, ”Byen og parkene”. Kristiania. Kristia¬ Kristiania. nia. Hubbard, Philip, 2000, ”Desire/disgust; mapping the moral Pedersen, Bjorn Sverre, 1961, ”Linstows planer for Karl Johans contours of heterosexuality”. Progress in Human Geograp¬ gate”. St. Hallvard. Organ for selskabet for Oslo byes vel, hy 24, 2 (2000), s. 191-217. 2. hefte, 39. ärgang. Oslo, side 49-72. Jteger, Henrik, 1890, Kristiania og kristianienserne. Kristia- Pedersen, Bjorn Sverre, 1974, ”De tre statsmakters via Triumfa- nia. lis. En arkitekturidé av H.D.F. Linstow”. Kunst og Kultur Krohg, Christian, 1896, ”Piletreet i Smdenterlunden”, og, 1900, 1974, side 225-238. ”Kristianenseren”. Koefoed, Holger og Oscar Thue, 1989, Ring, Barbra, 1928, Dengang da jeg var pike. Oslo. Kampen for tilvcerelsen, s. 174 og 179-180. Sewell, William H., jr. 1999, ”The concept(s) of culture”. Bon- Lochmann, A., 1924, Kristiania og omegn i utklip. i. samling. nell, Victoria E. & Hunt, Lynn (eds.). Beyond the cultural Kristiania: avisartikler om Kristiania og kvinnene, side turn. Berkeley. 218-311. Sfinx (Edle Hartmann), 1936, Kjentfolk gjennem årene. Oslo. Lykke-Seest, Peter, 1898, Under Paddehatten. Kristianiaroman. Smith, Emil, 1936, Disse fjerne år. Tids- og miljoskildringer fra Kristiania. Norge i tiden omkring århundreskiftet og frem til verdens- Liitzen, Karin, 1998, Byen tcemmes. Kernefamilie, sodale refor¬ krigen. Oslo. mer og velgorenhed i 1800-tallets Kobenhavn. Koben- Telste, Kari, 2002, ”’Den unge pikes by’. Promenaden på Karl havn. Johan og den frigjorte unge kvinne i Kristiania i årene Massey, Doreen, 1994, Space, place and gender. Oxford. omkring 1900”. Kvinneforskning 1/2002. McDowell, Linda &C Sharp, Joanne (eds), 1997, Space, Gender, Thiis-Evensen, Thomas, 1976, Steder i Oslo. Oslo. Knowledge. Feminist Readings. London. Undset, Sigrid, 1918, ”Gaterne”. Kristiania. Kristiania, s. Morgenbladet, 1968, Morgenbladet, Norge og verden gjennom 79-92. 150 år. Oslo. Vogt, Nils Collett, 1932, Fra gutt til mann. Et stykke selvbio- Muus, Rudolf, 1906, Kristianias hemmelige Prostitution og Las¬ grafi. Oslo. tens Planteskoler. Kristiania. Wilson, Elisabeth, 2001, The Contradictions of Culture. Cities, Myhre, Jan Eivind, 1990, Oslo bys historie. Hovedstaden Chris¬ Culture, Women. London.

The most magnificent street - the most beautiful girls in the world

Gender, power and moral boundaries on the promenade street “Karl Johans Gate”

By Kari Telste

Summary According to contemporary observes in about classes. Starting with a description of the architec¬ 1900, an outstanding feature of Kristiania, the rath¬ ture and layout of Karl Johan Street, the author er small, provincial capital of Norway, as compared examines the tension between gender representa¬ to other cities, was the beautiful, fresh, emanci¬ tions in the material environment and the way in pated, outspoken and sporty young girls throng¬ which gender was constructed and given meaning ing the daily passeggiata on its main street, Karl through gendered and socially exclusive practices. Johan. This representation of the Kristiania girl is On the one hand, the physical, social and moral all the more sensational considering the predomi¬ boundaries drawn on Karl Johan reinforced each nant ideological and spatial public-private division other and kept young women in their place. On associating respectable femininity with the home. the other, those young women’s free and uncon¬ This article focuses on the interplay between strained manners constantly challenged the mean¬ the symbolic constructions of gender and moral ing of the boundaries in a creative process con¬ boundaries and the specific social practices evolved ducive to a reinterpretation and redefinition of in their street promenade by the Kristiania middle gender and social relations.

22 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5