Bebyggelsehistorisk Tidskrift
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bebyggelsehistorisk tidskrift Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage Author Kari Telste Title Verdens skjønneste gate – verdens vakreste piker. Kjønn, makt og moralske grenser på promenadegaten Karl Johan i Kristiania Issue 49 Year of Publication 2005 Pages 7–22 ISSN 0349−2834 ISSN online 2002−3812 www.bebyggelsehistoria.org Verdens skj0nneste gate - verdens vakreste piker Kj0nn, makt og moralske grenser på promenadegaten Karl Johan i Kristiania av Kari Telste Ja, bedst mindes jeg Karl Johan, den bolgende gade, som er den representerte også drommen om Kristiania saa lokkende, fordi den er saa lys, fordi den er saa klassisk som europeisk storby. og fordi den er den eneste. Kanskje er det damerne, som Den ovre delen av Karl gjor den saa lys, disse ranke norske damer, som vi - mere Johans gate var det eller mindre romantisk stemte reisende - forestiller oss med strok Kristiania var kjennetegnet ved og ble bedömt et glimt av sneskred i blikket og en boielighed i gängen, som etter; det var her byen representerte seg overfor vidner om skitrrenede, muskelsmidige ben.' fremmede (Helland 1918:70). Men framfor alt var det de ”unge, vakre, livsmodige” pikene som ga Dette skxev Gabriel Jönsson, svensk forfatter og byen ssrpreg. De var beromte i Europa, og alle journalist i Svenska Dagbladet i 1921 etter et besok turister var ”forbauset og henrykte” over synet av i Kristiania som Norges hovedstad den gang het.^ alle pikene på Karl Johan (Krohg 1900). Selv i Kristiania en hadde bare eneste gate som var verdt et internasjonalt perspektiv hadde Kristiania stor å nevne, men til gjengjeld var Karl Johan ”en av overvekt av kvinner, og sserlig av unge kvinner verdens skjonneste gater” - elsket av byens innbyg- (Myhre 1990:398-400). Men kvinnedominansen gere og beundret av alle utlendinger som besökte ville neppe vsert så ioynefallende om ikke kvinner byen. Og ikke bare det: tilreisende bekreftet stadig fra slutten av 1800-tallet - i Norge som i andre innbyggernes overbevisning om at ”vor by har de land - hadde erobret nye områder etter hvert som vakreste unge piker i verden” (Undset 1918, Fett nye muligheter for utdanning og yrkeshv åpnet 1937). I denne og andre skildringer av Kristiania seg. Slike endringer gjorde dem mer synlige på fra 1880- til 1920-årene var det Karl Johan som var byens gater. Det spesielle med Kristiania i forhold Kristiania, og Karl Johan igjen var uloselig knyttet til andre europeiske byer var den betydning unge til de unge, vakre og sporty kvinnene. piker fikk for å representere byen utad. Mot slutten av 1800-tallet hadde Kristiania vokst Karl Johans gate som en vakker og representativ voldsomt både i folkemengde og geografisk utstrek- hovedgate dannet en fysisk ramme for det sosiale ning: befolkningen okte fra 96 000 i 1875 til liv som utfoldet seg her. Samfunnsgeografer har 250 000 i 1900. I disse årene kunne byens innbyg- påpekt at sosiale og kjonnede relasjoner både er gere stolt konstatere at den lille provinsbyen Kris¬ reflektert i og påvirket av romlige strukturer, og at tiania var blitt en europeisk storby, om enn fortsatt rommet gjerne er konstruert og gitt mening gjen- med et visst småbypreg. Litteraturviteren Henrik nom sosial praksis som definerer menn og kvin¬ Jteger skrev i 1890 at Karl Johan var den ”eneste ner som forskjellige (McDowell & Sharp 1997:3). virkelig storstadsm^ssig europseiske gade i Kristia¬ Denne forskjellen refererer til dualistiske skillelin- nia”: her folte man seg hensatt til en av de virkelige jer mellom offentlig og privat og mellom moral storbyer (Jteger 1890:190). Karl Johan ble dermed og umoral, men denne meningen er ikke statisk. både en konkret gate og en ide om Kristiania som Sosiale relasjoner og kjonnsrelasjoner skapes og by. Gaten var et materielt miljo med bygninger og forhandles i rommet, og forestillinger og betyd- parker der mennesker möttes og samhandlet, men ningssystemer som forbindes med et bestemt rom BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA 7 iHriuitt ^Tu^a«t^, ^NyforiMt. »Stdr ' fofvai .Kfl r< _.i, Kranen l\ax)u *?.?-plV<ä>’f‘.'| Prujrkiem FIGUR I. Dette kartet fra 1873 viser de sentrale delene av Kristiania. Slottet som er markert til venstre i kartet ligger vest for den gamle bykjernen, eller Kvadraturen som er det rutemonstrede gatenettet midt på kartet. Karl Johans gate strekker seg i en rett linje i ostlig retning til Jernbanetorget, og ble anlagt for å forbinde Slottet med byen. Langs den nye gaten ser vi Universitetsbygningene, Stortingsbygningen og parkene Studenterlunden (rett over gaten for Universitetet) og Eidsvolls plass. Originalen av kartet finnes i Uppsala universitetsbibliotek. kan derfor ikke ses som entydige og fastlagt en på Karl Johans gate, men også stadig utfordret og gang for alle, men formes og omformes stadig gjen- omfortolket. nom sosial samhandling (ibid.). Det er samspillet mellom fysisk utforming og En daglig bruk jeg vil diskutere i denne artikkelen. Den gate blir til spesielle plass unge kvinner har fått i skildringer Karl Johans gate ble utformet i lopet av 1800-tallet, av Kristiania i denne historiske og kulturelle kon- og er et produkt av den tids arkitektur og byplanleg- teksten reiser spörsmål om hvordan de og deres ging. Den reflekterer visjoner og ideer om hvordan bruk av gaten på nye og kanskje nyskapende måter hovedstadens og nasjonens hovedgate skulle se ut. kan ha utfordret dualistiske skillelinjer. Jeg vil star- Gaten ble til da Carl XTV Johan i 1822 valgte å legge te med å beskrive hvordan gaten Karl Johan ble sitt slott på en hoyde utenfor vollene i Kristiania. utformet, brukt og gitt mening som representativ Slottstomten lå i et område som fortsatt var en hovedgate og promenadegate. Gjennom en kon¬ landlig idyll med lokker og knauser. I tråd med kret sosial praksis, nemlig den daglige ettermid¬ tidens europeiske ideal ville arkitekten H. D. F. von dagspromenaden, vil jeg vise hvordan dualistiske Linstow at slottet skulle plasseres på en hoyde ved skillelinjer som gikk på kjonn og klasse, moral og enden av en hovedgate, på en side vendt mot en umoral ble demonstrert, trukket opp og befestet tettbygd by og på den andre mot et parkanlegg 8 FRÅN SLOTT OCH KOJA BHT 49/2OO5 i engelsk landskapsstil og åpne marker (Pedersen formet rommet og ga det mening (Massey 1994). 1961). For å virkeliggjore idealet måtte det anleg- Det var forst da Karl Johan ble forlenget inn i det ges en ny hovedgate som kunne forbinde slottet gamle Kristiania at gaten ”fikk liv og mening, blev med selve byen. Det var denne gaten som fra 1852 en levende virkelighet” (Fett 1937). fikk navnet Karl Johans gate. Med dette var grunn- Den nye gaten ble hovedsakelig bygd ut langs laget lagt for å utvide hovedstaden vestover og flytte nordsiden av gatelopet. Innen utgången av 1800-tal- byens tyngdepunkt. Den nye gaten strakte seg fra let ble det i rask rekkefolge oppfort en rekke monu- Slottet, gjennom det gamle Kristiania og endte ved mentale bygninger: Jernbanetorget hvor Oslo sentralbanestasjon ligger i dag. Og som en magnet tok Karl Johan til sig alle byens centrale organet, Storting som Nationaltheater. Ja selv det fremmed- Helt fra gaten begynte å ta form i 1840-årene ble legeme i en storby som heter centralbanegård, nolden til den som oppfattet byens store opplevelse og stolt¬ byen for de fremmede, den möderne inngangsport blev satt het. Morgenbladet så for seg at Kristiania hadde inn som Karl Johansgatens ostfront med selve kongeborgen som ”funnet sin vei ut fra de gamle, stengende murer, kontrastvirkning på vestfronten. Kan en hovedstads pulsåre eie mer samlende symboler? (Fett 1937:26) og ut fra denne vei vil en ny by og en ny hovedstad vokse frem” (Hauge 1963:231). Men ettersom gaten forelopig endte i bakveggene på den gamle bebyg¬ Byggverkene huset institusjoner med makt og inn- gelsen, havnet den på sett og vis utenfor bylivet. flytelse som på hver sin måte symboliserte det nye, Menneskene hadde ikke tatt den i bruk; den var fin, selvstendige og möderne Norge. De monumenta- men folketom (Fett 1937:19, 24). Dette understre- le bygningene dannet en representativ ramme for ker at den fysiske og arkitektoniske utformingen kongelige prosesjoner, musikkparader og prome¬ ikke var nok for å gi Karl Johan betydning, men nader og understreket gatens betydning som nasjo- at det var nettverkene av sosiale relasjoner mellom nal hovedgate. mennesker, deres aktiviteter og bruk av gaten som Linstows visjon var å skape en ”via triumfalis”: en representativ gate hvor bygningene for de ”tre statsmakter” fastsatt ved Grunnloven skulle plas- seres. Men Karl Johans gate ble aldri helt slik han planla den. Inspirert av Ludwigsstrasse i Miinchen hadde han sett for seg en rettlinjet gate som var bebygd på begge sider, og med fasader som samlet blikket mot hoydepunktet, slottets soyleprydede midtparti (Pedersen 1961, 1974). Selv om hoved- trekkene ved gaten ble fastlagt etter hans planer, ble denne visjonen aldri fullt ut gjennomfort. Til Linstows store ergrelse kom det gronne og frodige parkbeltet til å dominere den ene siden istedenfor de regelmessige fasadene han hadde tenkt seg. Der- med ble ikke innsynet fra byen konsentrert om Slot¬ tets midtparti, og bybiidet ble etter hans mening forstyrret og ”oppmyket” (Pedersen 1961). FIGUR 2: Biidet viser den 0vre delen av Karl Johans gate, slik den så ut i 1898. Det var denne delen av gaten som ble bygd ut i 1840-årene, og som la grunnlaget for hvor- dan gaten fortsatt ser ut i dag. På nordsiden ser vi fra hoyre i biidet Grand Hotel, en rekke bolighus, universi- tetetsbygningene og Slottet på hoyden. På sersiden av gaten har vi den frodige parken. FOTo: Hvalbye/Oslo bymuseum. BHT 49/2005 FRÅN SLOTT OCH KOJA 9 Parkanleggene ser ut til å ha vokst ntermest tilfel- Johan til det viktigste verk i vår bykunst; en regule- dig ut av l0kkene og hagene som allerede fantes ring ”å la Ghamps-Elysées med slottet på Triumf- i området.