Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650 Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693

Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650

Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693

Innhald

Del I Innleiing ...... 9 Kap. 3041 Stortinget ...... 43 Kap. 42 Ombodsmannsnemnda for 1Oversikt ...... 11 Forsvaret ...... 43 1.1 Område ...... 11 Kap. 43 Stortingets ombodsmann for 1.2 Hovudoppgåver og organisering ... 11 forvaltninga ...... 44 1.3 Oversikt over budsjettframlegget Kap. 44 Stortingets kontrollutval for for Finansdepartementet ...... 12 etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste ...... 46 2 Nokre viktige oppgåver Kap. 45 Noregs institusjon for i 2020 ...... 14 menneskerettar ...... 47 2.1 Statens pensjonsfond ...... 14 Kap. 51 Riksrevisjonen ...... 48 2.2 Regelverksarbeid på Kap. 3051 Riksrevisjonen ...... 50 finansmarknadsområdet ...... 14 2.3 Skatte- og avgiftsområdet ...... 15 Programområde 23 2.4 Fornye, forenkle og forbetre ...... 16 Finansadministrasjon ...... 51

3 Oppfølging av oppmodings- Programkategori 23.10 vedtak ...... 18 Finansadministrasjon ...... 51 3.1 Stortingssesjon 2018–2019 ...... 19 Kap. 1600 Finansdepartementet ...... 51 3.2 Stortingssesjon 2017–2018 ...... 22 Kap. 4600 Finansdepartementet ...... 61 3.3 Stortingssesjon 2016–2017 ...... 27 Kap. 1602 Finanstilsynet ...... 61 3.4 Stortingssesjon 2015–2016 ...... 27 Kap. 4602 Finanstilsynet ...... 66 3.5 Stortingssesjon 2014–2015 ...... 28 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet ...... 67 4 Oversiktstabellar for Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning budsjettet ...... 29 og økonomistyring ...... 67 4.1 Bruk av stikkordet Kap. 4605 Direktoratet for forvaltning «kan overførast» ...... 32 og økonomistyring ...... 72 4.2 Talet på tilsette ...... 32 Kap. 1608 Tiltak for å styrkje statleg økonomi- og prosjektstyring ...... 73 Del II Budsjettframlegget for 2020 ... 33 Programkategori 23.20 5Nærare omtale av Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon ...... 74 løyvingsframlegga m.m...... 35 Kap. 1610 Tolletaten ...... 74 Kap. 4610 Tolletaten ...... 79 Programområde 00 Kap. 1618 Skatteetaten ...... 81 Konstitusjonelle institusjonar ...... 35 Kap. 4618 Skatteetaten ...... 88 Kap. 1619 Skatteklagenemnda ...... 90 Programkategori 00.30 Regjeringa ...... 35 Kap. 20 Statsministerens kontor ...... 36 Programkategori 23.30 Offisiell statistikk ...... 93 Kap. 21 Statsrådet ...... 36 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå ...... 93 Kap. 3021 Statsrådet ...... 37 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå ...... 100 Kap. 24 Regjeringsadvokaten ...... 37 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten ...... 38 Programkategori 23.40 Andre føremål ...... 101 Kap. 1632 Kompensasjon for Programkategori 00.40 Stortinget og meirverdiavgift ...... 101 tilknytte organ ...... 39 Kap. 1633 Nettoordning, statleg betalt Kap. 41 Stortinget ...... 39 meirverdiavgift ...... 102 Programområde 24 Statleg gjeld Del III Andre saker ...... 113 og krav, renter og avdrag m.m...... 103 6 Likestilling og mangfald ...... 115 Programkategori 24.10 Statsgjeld, renter 6.1 Finansdepartementet ...... 115 og avdrag m.m...... 103 6.2 Etatane under Finans- Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m...... 104 departementet ...... 115 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og 6.2.1 Likestilling ...... 115 innløysing ...... 105 6.2.2 Etnisitet ...... 117 6.3 Programkategori 00.30 Programkategori 24.20 Statlege krav, Regjering ...... 117 avsetningar m.m...... 106 Kap. 1670 Avsetningar til Den nordiske 7 Omtale av klima- og investeringsbanken ...... 106 miljørelevante saker ...... 119 Kap. 4670 Den nordiske investerings- 7.1 Finansdepartementet ...... 119 banken ...... 108 7.2 Statistisk sentralbyrå ...... 119 Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar ...... 108 8 Oppfølging av NOU 2018: 5 Kap. 5351 Overføring frå Noregs Bank ...... 109 Kapital i omstillingens tid ...... 121 Kap. 5605 Renter av kontantar i statskassa 8.1 Innleiing og oversikt over og av andre fordringar ...... 109 relevante tilrådingar ...... 121 Kap. 5692 Utbyte av statens kapital 8.2 Høyringsmerknadar ...... 122 i Den nordiske investerings- 8.3 Departementets vurdering banken ...... 110 og oppfølging ...... 124 Kap. 5693 Utbyte av aksjar i ymse selskap m.m...... 111 Forslag ...... 128

Vedlegg 1 Tilsetjingsvilkåra for leiarane i heileigde statlege føretak ...... 136 Tabelloversikt

Tabell 3.1 Oversikt over oppmodings- Tabell 5.7 Svarrespons i undersøkingar vedtak ...... 18 frå SSB. Prosent ...... 95 Tabell 5.1 Tolletaten – nøkkeltal frå Tabell 5.8 Oppgåvebør ved rapportering grensekontrollen ...... 76 til SSB. Årsverk ...... 95 Tabell 5.2 Tolletaten – grensekontroll Tabell 5.9 Statistikkpubliseringar ...... 95 – beslagsstatistikk ...... 76 Tabell 5.10 Innanlandsk statsgjeld Tabell 5.3 Skatte- og avgiftsproveny per 31. desember 2018 ...... 103 (mrd. kroner) ...... 82 Tabell 5.11 Garantiordningar for Den Tabell 5.4 Tilsegnsordninga ved nordiske investeringsbanken .... 108 oppfølging av konkursbu ...... 90 Tabell 6.1 Likestilling mellom kjønna ...... 115 Tabell 5.5 Aktualiteten til statistikken Tabell 6.2 Legemeldt sjukefråvær i pst. – talet på veker frå utgangen – båe kjønn, kvinner og menn ... 116 av referanseperioden til Tabell 6.3 Kvinners andel av menns publisering ...... 94 lønn nokre yrkeskoder ...... 116 Tabell 5.6 Publisering av statistikk – del Tabell 6.4 Tilsette med innvandrar- som vart publisert på varsla bakgrunn ...... 117 tidspunkt ...... 94

Figuroversikt

Figur 1.1 Verksemder på Finans- Figur 5.1 Skatteetatens arbeid med departementets område i 2019 ..... 11 fastsetjing av skattar og avgifter ... 81

Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650

Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693

Tilråding frå Finansdepartementet 27. september 2019, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Solberg)

Del I Innleiing

2019–2020 Prop. 1 S 11 Finansdepartementet

1 Oversikt

1.1 Område 1.2 Hovudoppgåver og organisering

I denne proposisjonen kjem departementet med Finansdepartementet med underliggjande etatar framlegg om utgifter og inntekter under program- har ansvar for m.a. å område 00 Konstitusjonelle institusjonar, program- – medverke til eit høveleg grunnlag for vedtak i område 23 Finansadministrasjon, medrekna den økonomiske politikken og i budsjettarbeidet skatte- og avgiftsadministrasjonen, og program- – sikre finansieringa av den offentlege verk- område 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag semda gjennom skattar og avgifter m.m. Ansvaret for løyvingane, medrekna rekne- – samordne arbeidet med statsbudsjettet og øko- skapsavlegging, under programkategoriane 00.30 nomistyringa i staten Regjeringa og 00.40 Stortinget og tilknytte organ – forvalte statleg formue og gjeld ligg til høvesvis Statsministerens kontor og Stor- – medverke til eit offisielt statistikk- og datagrunn- tinget sine eigne institusjonar. Av praktiske grun- lag til bruk i offentleg og privat verksemd nar vert desse programkategoriane førte opp i – medverke til velfungerande finansmarknader Finansdepartementets proposisjon, og beløpa er tekne med i oversikt over løyvingar på Finans- Politikken på dei ovannemnde områda er omtalt i departementets område. Framlegg under pro- Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020, gramkategori 00.40 er i samsvar med framlegget Prop. 1 S (2019–2020) Statsbudsjettet for budsjettåret frå stortingsadministrasjonen. 2020 og Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Proposisjonen her omfattar i fyrste rekkje forvaltninga og administrasjonen på desse områda. Nedanfor er ei oversikt over verksemder på Finansdepartementets område.

Finanstilsynet 3

Direktoratet for forvaltning Noregs og økonomistyring Bank1 3 Finans- Tolletaten departementet Folketrygd- Skatteetaten fondet 2 3

Statistisk sentralbyrå 3

Figur 1.1 Verksemder på Finansdepartementets område i 2019 1 Ansvarstilhøvet mellom Noregs Bank og statsmaktene i m.a. budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. Frå 1. januar 2020 vert lova erstatta av lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. 2 Fondet er særskilt rettssubjekt, jf. lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet. 3 Verksemd med eige styre. 12 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

1.3 Oversikt over budsjettframlegget for Finansdepartementet

Programområde under departementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar 2 969 494 2 763 700 2 527 000 -8,6 Programområde 23 Finans- administrasjon 43 682 355 44 239 800 48 370 700 9,3 Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m. 54 583 443 87 047 900 10 015 800 -88,5 Sum utgifter 101 235 292 134 051 400 60 913 500 -54,6 Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar 88 685 31 800 29 400 -7,5 Programområde 23 Finans- administrasjon 2 952 608 3 060 600 2 983 032 -2,5 Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m. 46 642 200 23 659 700 16 207 537 -31,5 Sum inntekter 49 683 493 26 752 100 19 219 969 -28,2

stikk, finansadministrasjon og nokre andre føre- Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar mål. Det samla framlegget til løyving for 2020 Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar under dette programområdet utgjer 48 370,7 mill. omfattar regjeringa og Stortinget med tilknytte kroner. Det er ein auke på 4 130,9 mill. kroner frå organ. Framlegg til løyving for 2020 under dette saldert budsjett 2019. Av auken gjeld 2 500 mill. programområdet utgjer 2 527 mill. kroner som er kroner auka meirverdiavgiftskompensasjon til ein reduksjon med 236,7 mill. kroner frå saldert kommunesektoren og 800 mill. kroner meir til budsjett 2019. Under programkategori 00.30 nettoordninga for statleg betalt meirverdiavgift. Regjeringa, er det ein auke med 22,2 mill. kroner Til Skatteetaten og Skatteklagenemnda ligg det eller 5,1 pst. Av auken gjeld 5 mill. kroner ekstra- inne ein auke med 511 mill. kroner som særleg ordinær investering i regjeringa si bilteneste og heng saman med Skatteetatens overtaking av 8 mill. kroner er ein følgje av endringar i regje- skatteinnkrevjinga frå kommunane. ringa 22. januar 2019. Under programkategori 00.40 Stortinget og tilknytte organ, gjer ein fram- legg om å redusere løyvingane med 117,1 mill. Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og kroner. Reduksjonen kjem serleg av at rehabilite- avdrag m.m. ring av Stortingets eigedom Prinsens gate 26 mv. i Programområdet omfattar utgifter til renter og det alt vesentlege vert sluttført i 2019. avdrag på den innanlandske statsgjelda og på Framlegget under programkategori 00.40 Stor- statskassa sine krav. Departementet sine renter tinget og tilknytte organ er i samsvar med fram- og avdrag på statsgjeld er budsjetterte til 10 015,8 legget frå stortingsadministrasjonen. mill. kroner. Hovudgrunnen til ein reduksjon her med 77 032,9 mill. kroner frå saldert budsjett 2019 er at eit stort obligasjonslån har forfall i 2019, Programområde 23 Finansadministrasjon medan det for 2020 ikkje vert rekna med nokon Programområde 23 Finansadministrasjon omfat- avdrag. tar skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell stati- 2019–2020 Prop. 1 S 13 Finansdepartementet

Statens renteinntekter av foliokontoen i Noregs Inntekter Bank og andre krav i 2020 er omtalte i kap. 5605 Samla inntekter, utanom skattar og avgifter, utgjer Renter av kontantar i statskassa og andre ford- 19 220 mill. kroner. Av det er 16 136,8 mill. kroner ringar. Det er gjort greie for skattar og avgifter i utbyte og renteinntekter, m.a. 13 900 mill. kroner i ein særskild proposisjon – Prop. 1 LS (2019–2020) overføring frå overføringsfondet i Noregs Bank. Skatter, avgifter og toll 2020.

Utgifter fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01–23 Driftsutgifter 19 023 531 19 289 000 20 812 700 7,9 30–49 Nybygg, anlegg m.m. 971 028 709 200 530 100 -25,3 50–59 Overføringar til andre statsrekne- skap 10 000 8 000 10 000 25,0 60–69 Overføringar til kommunar 24 349 493 24 600 000 27 000 000 9,8 70–89 Overføringar til private 12 982 240 12 930 200 12 560 700 -2,9 90–99 Utlån, avdrag m.m. 43 899 000 76 515 000 -100,0 Sum under departementet 101 235 292 134 051 400 60 913 500 -54,6 14 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

2 Nokre viktige oppgåver i 2020

Nedanfor er det gjort greie for nokre av dei vik- passe rammevilkåra for finansnæringa gjennom tige oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i føremålstenlege lover og forskrifter. Regelverket 2020, i tillegg til å samordne den økonomiske poli- skal medverke til at finansmarknadene og finan- tikken. sinstitusjonane er effektive. Samstundes skal det fremje tryggleik, soliditet og stabilitet i finans- marknaden. Det er lagt stor vekt på at den samla 2.1 Statens pensjonsfond reguleringa skjer på ein konsistent måte for dei ulike typar finansinstitusjonar, med lik regulering Stortinget har i lov 21. desember 2005 nr. 123 om av lik type risiko, uavhengig av kva slag finans- Statens pensjonsfond gjeve Finansdepartementet institusjon som tek risikoen. Kundane sine ansvaret for forvaltinga av fondet. Den operasjo- interesser skal òg takast vare på når ein fastset nelle forvaltinga av Statens pensjonsfond utland reglar. Regelverksarbeidet speglar i stor mon (SPU) og Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er arbeidet med nye reglar i EU/EØS, i tillegg til det høvesvis Noregs Bank og Folketrygdfondet enkelte nasjonalt initierte prosessar. Rapporte- som tek hand om, jf. § 2 i lova. Departementet har ringa av gjennomførte regelverksoppgåver og fastsett føresegner for forvaltinga i særskilde gjennomgang av prioriterte regelverksoppgåver mandat for Noregs Bank og Folketrygdfondet. er omtalt under kap. 1600 Finansdepartementet i Her er det gjort greie for referanseindeksar og del II av proposisjonen. rammer for forvaltinga, og ein finn føresegner om Arbeidet med finansiell stabilitet er delt mel- risikostyring, rapportering og ansvarleg investe- lom Finansdepartementet, Finanstilsynet og ringspraksis. Mandata er i hovudsak prinsipp- Noregs Bank. Finansdepartementet arbeider sær- baserte, og dei føreset at Noregs Bank og Folke- leg med rammevilkåra for finanssektoren. Ein trygdfondet fastset meir detaljerte interne reglar. omtale av dette arbeidet og stoda i dei internasjo- Den samla marknadsverdien av Statens pen- nale finansmarknadene er gjeven i Meld. St. 1 sjonsfond var 9 414 mrd. kroner ved inngangen til (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020 og i den andre halvår 2019. Av dette var 9 160 mrd. kroner årlege finansmarknadsmeldinga som har meir i SPU og 255 mrd. kroner i SPN. Langsiktig og utførleg informasjon om utviklinga i finansmark- god forvalting av denne fellesformuen er ei viktig nadene, utsiktene for finansiell stabilitet og omtale oppgåve. av finansmarknadsreguleringa. Meld. St. 24 Målet med investeringane i Statens pensjons- (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019 vart fond er høgast mogleg avkasting innafor aksepta- lagd fram i april 2019 og drøfta då Stortinget bel risiko. Fondet skal vere ein ansvarleg investor behandla Innst. 366 S (2018–2019). Arbeidet i innafor den overordna finansielle målsettinga. internasjonale fora som G 20, Baselkomiteen og Finansdepartementet fastset investeringsstra- EU for å styrkje reguleringa i finansmarknadene tegien for fondet og følgjer opp forvaltinga. etter den internasjonale finanskrisa i 2008–2009, Arbeidet med Statens pensjonsfond er nærare er langt på veg sluttført. Noreg, Island og omtalt i Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pensjons- Liechtenstein samarbeider med EU om å utvikle fond 2019 og i Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonal- EØS-avtalen ved å ta inn ei stor mengd nye budsjettet 2020. rettsaktar på finansmarknadsområdet, og som skal gjennomførast i nasjonal rett. Sentrale solidi- tetskrav og krav til krisebehandling i tråd med 2.2 Regelverksarbeid på internasjonale anbefalingar og vedtekne EU- finansmarknadsområdet reglar, er allereie gjennomførte. I del II i denne proposisjonen er det under kap. 1600 På finansmarknadsområdet har det gjennom Finansdepartementet, Rapport, gjeve ei meir detal- mange år vore arbeidd mykje med å utvikle og til- jert framstilling av arbeidet med EØS-relevante 2019–2020 Prop. 1 S 15 Finansdepartementet forordningar og direktiv, og om anna regelverks- regelstyrt oppgåve som vert utført på vegner av arbeid. skattekreditorane staten, fylkeskommunen og kommunane. Desse oppgåvene er i liten grad prega av skjøn, og behovet for nærleik til publi- 2.3 Skatte- og avgiftsområdet kum er lite. I behandlinga av Prop. 95 S (2013– 2014) (om kommunereforma) slutta Stortinget Regelverksarbeid seg til at eit av kriteria for vurderinga av oppgåve- Det er vorte gjennomført store endringar i skatte- fordelinga mellom stat og kommune er at «opp- og avgiftslovgivinga dei siste åra, mellom anna ei gaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske skatteomlegging for å fremje omstilling og vekst. I oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor del II er det under kap. 1600 Finansdepartementet er kjennetegnet av standardisering, regelorientering rapportert om fleire regelrevisjonar og nytt regel- og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig verk som det òg vil verte arbeidd med etter 2019, ansvar». og om aktivitetar i 2020 og seinare. Dette gjeld I dag har skatteoppkrevjinga mange svært mellom anna: små einingar. Fleire fagmiljø er kritisk små: Over – Digital økonomi og skatt 15 pst. av kontora nytter under eit årsverk og – Kraftskatteutval over 44 pst. av kontora nyttar to eller færre års- – Havbruksskatteutval verk. Regjeringa vil overføre dei kommunale – Utval om særavgift på sjokolade- og sukker- skatteoppkrevjarane sine oppgåver til Skatte- varer og alkoholfrie drikkevarer etaten. Skatteetaten vil med dette få eit heilskap- – Utval om ei enklare meirverdiavgift leg ansvar for fastsetjing, innkrevjing og kontroll – Berekraftige bilavgifter av skatter og avgifter. Oppgåvene som skatteopp- – Verdsetjing av fritidseigedom krevjarkontora gjer for kommunane, medrekna – Reglar for kjeldeskatt på renter og royalty innkrevjing og rekneskapsføring av kommunale krav og kommunal inkasso, skal ikkje flyttast, men Skatteetaten vil kunne krevje inn kommu- Flytting av skatteoppkrevjinga nale krav for kommunane der dei sjølve ynskjer Regjeringa gjer framlegg om å overføre skatteopp- det. krevjinga frå kommunane til Skatteetaten. Dagens Regjeringa foreslår å lokalisere skatteopp- organisering av skatteoppkrevjinga er ikkje føre- krevjinga til 40 skattekontor, sju fleire enn då saka målstenleg, korkje når det gjeld fag, styring eller var oppe i 2015. Dei resterande 16 skattekontora ressurshandtering. Ansvaret for skatteopp- (Svalbard unnateke) skal tilførast to stillingar eller krevjinga er i dag delt mellom Skatteetaten, som meir til rettleiingsoppgåver i samband med skatte- har det faglege ansvaret, og kommunane, som har oppkrevjinga, slik at det vil utførast skatteopp- det administrative ansvaret. Ein god del kommu- krevjaroppgåver på alle 56 skattekontor. Forslaget nar har skipa interkommunale einingar, og det er i inneber at det vert oppretta mange store fagmiljø dag 227 kommunale skatteoppkrevjarkontor som med kompetansearbeidsplassar i heile landet, nyttar om lag 1 300 årsverk på skatteoppkrevjar- også utanfor dei største byane. Samla sett gjev funksjonen. I tillegg til skatteoppkrevjing driv kon- dette forslaget ein god balanse mellom lokalise- tora arbeidsgjevarkontroll og fører skatterekne- ringspolitiske omsyn og behovet for ei meir heil- skapen. Skatteoppkrevjing vert brukt som ei sams skapleg og effektiv skatteoppkrevjing. Med ny nemning om dei samla oppgåvene som ligg til organisering vil arbeidsmarknadsregion ha i skatteoppkrevjarfunksjonen. Skatteetaten på si overkant av 23 pst. av årsverka til skatteopp- side nyttar om lag 70 årsverk til å følgje opp krevjinga, ein klar nedgang frå 28 pst. i dag. På skatteoppkrevjarane. lengre sikt vil etableringa av større fagmiljø og Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevjinga til kompetansearbeidsplassar utanfor Oslo-området Skatteetaten er utgreidd fleire gonger, seinast i kunne gje grunnlag for å vri ressursbruken på 2004 (NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving) og i området ytterlegare i retning ut av Oslo. 2007 (NOU 2007: 12 Offentlig innkreving). Fleir- Tiltaket vil gje større og betre fagmiljø, auka talet i desse utvala tilrådde overføring av oppgåva. grad av likebehandling av skattytarar og betre Skatteoppkrevjarfunksjonen er i dag ved lov rettstryggleik. For dei skatte- og avgiftspliktige vil lagt til kommunane. Denne organiseringa er histo- tiltaket gje ei forenkling sidan dei no berre treng å risk og ikkje fagleg underbygd i dag. Skatteopp- ha kontakt med ein etat med heile ansvaret for krevjing er ikkje ei naturleg kommunal oppgåve fastsetjing, innkrevjing og kontroll av skattar og der lokalpolitiske forhold har innverknad, men ei avgifter. 16 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Endå viktigare er kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Dette er ei nasjonal 2.4 Fornye, forenkle og forbetre oppgåve som ikkje bør styrast av korleis kvar ein- skild kommune vel å prioritere ressursane sine. Skatte- og avgiftsområdet Ei samordning av arbeidsgjevarkontrollen med Skatteetaten har dei seinare åra gjennomført fleire Skatteetatens andre kontrollaktivitetar vil gje store omstillingsprosessar der målet er ei betre og betre og meir effektive kontrollar, større og meir meir effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Frå kompetente kontrollmiljø og gjere det lettare å 1. januar 2019 fekk etaten ein ny organisasjons- arbeide heilskapleg med kontroll av bedrifter og modell, basert på landsdekkjande oppgåveløy- enkeltpersonar. Oppgåva vert ikkje godt nok sing. Prosessen med innføring av ein ny kontor- handtert i dag. Årsakene er både at delt kommu- struktur med færre kontor og større fagmiljø vert nalt og statleg ansvar gjev eit fragmentert sluttført i 2019. Den nye organiseringa legg til kontrollansvar og at mange kommunar priorite- rette for at Skatteetaten kan løyse sine oppgåver rer denne oppgåva for lågt. Sjølv om talet på års- på ein betre og meir effektiv måte. Finansdeparte- verk brukt til arbeidsgjevarkontroll i kommu- mentet foreslår no å overføre skatteoppkrevjinga nane, auka med 6 pst. frå 2016 til 2018, er det frå kommunane til Skatteetaten, jf. omtale under framleis mange kommunar som bruker for små punkt 2.3. Skatteetaten vil med dette få eit heil- ressursar på dette. I 2018 var det 16 kommunar skapleg ansvar for fastsetjing, innkrevjing og kon- som ikkje gjennomførte ein einaste arbeidsgje- troll av skattar og avgifter. varkontroll. Interkommunale kontrollordningar Forenklingar er naudsynt av omsyn til både kan gje større og meir kompetente fagmiljø, men dei skattepliktige og Skatteetaten. Som ei opp- fører ikkje til ei samordning med Skatteetatens følging av omtala i Prop. 1 LS (2017–2018) har kontrollverksemd. Det siste er avgjerande for Finansdepartementet saman med Skatteetaten betre nedkjemping av svart økonomi og starta eit forenklingsprosjekt. Resultata frå pro- arbeidslivskriminalitet. Bortsett frå dei som sjektet er omtalte i Prop. 1 LS (2019–2020), dreiv med kommunal skatteoppkrevjing, gav del IV. høyringa i 2014 om ei slik overføring eintydig støtte til at samordninga vil styrkje kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Tolletaten Overføringa inneber at Skatteetaten må styr- Tolletaten har starta arbeidet med å digitalisere kjast med om lag 850 årsverk. Til saman skal systemstøtta på kontrollområdet og etablere ei Skatteetaten nytte 918 årsverk på skatteopp- ny løysing for deklarering og automatisk for- krevjinga. Finansdepartementet vil tilby at tolling av varer på grensa (ekspressfortolling). oppgåveoverføringa for alle kommunar vert hand- Føremålet er mellom anna å effektivisere opp- tert etter reglane i arbeidsmiljølova om verk- gåveløysinga for både næringslivet og Toll- semdsoverføring. Med dette vert alle medarbeida- etaten. Ekspressfortollingsløysinga vil gje ei rane som overføringa får verknad for, behandla føreseieleg og smidig grensepassering for likt. Som følgje av overføringa må budsjettet til næringslivet. For aktørar som fortollar på Skatteetaten styrkjast med 558,3 mill. kroner i grensa, betyr dette at ein, i normalsituasjonen, 2020. Ramma til kommunane vert redusert med slepp å stanse for å få behandla papira sine i til saman 644,4 mill. kroner. Inkludert i løyvings- ekspedisjonen. Det har vorte gjennomført eit framlegget for Skatteetaten for 2020 er 130 mill. forsøksprosjekt med ekspressfortolling på Ørje kroner til å dekkje ein del av Skatteetatens ein- tollstad i 2018. Prosjektet for ekspressfortolling gongs meirkostnader i samband med overføringa. vert i 2020 utvida til fleire tollstader og vidareut- Meirkostnadane gjeld mellom anna eigedom, vikla med fleire tollprosedyrar. kontorutstyr og mindre tilpassing av IKT-system. Tolleetaten vart omorganisert 1. juni 2019 og Gevinsten av overføringa i 2020 vert då 86,1 mill. består no av eit direktorat og to fagdivisjonar som kroner. Med heilårsverknad og utan eingongs- båe har ansvar og oppgåver for heile landet. Fram kostnader vert gevinsten frå overføringa rekna til til 1. juni var etaten organisert med eit direktorat 370,1 mill. kroner årleg. og seks underliggjande tollregionar. Tolletaten vil Sjå Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og halde fram med å tilpasse organiseringa si til tida toll 2020 for ein grundigare omtale av regjeringas og tilhøva. vurderingar og framlegg. Det vert lagt opp til Tiltaka er òg omtalte under kap. 1610 overføring frå 1. juni 2020. Tolletaten. 2019–2020 Prop. 1 S 17 Finansdepartementet

tering av innsatsen på dei ulike tilsynsområda. Interne fellestenester i staten Redusert saksbehandlingstid gjennom systema- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring tisk forbetring av interne arbeidsprosessar, sam- (DFØ) legg til rette for effektiv ressursbruk i sta- stundes som eksterne og interne kvalitetskrav ten gjennom å levere standardiserte og effektive skal møtast, er sentralt. Utnytting av IT skal bidra tenester til statlege verksemder. Gjentekne, regel- til eit effektivt tilsyn gjennom å utvikle effektive baserte oppgåver med store volum gjer slike rapporterings- og analyseløysingar og etablere tenester godt eigna for digitalisering og automati- moderne informasjons- og samhandlingskanalar sering. DFØ har teke i bruk robotisert prosess- internt og mot tilsynseiningar og publikum. automatisering på utvalde løns- og rekneskapspro- Finanstilsynet har gjennomført ei rekkje tiltak sessar. Robotisert prosessautomatisering bidreg som har auka kvaliteten på data og effektivisert og til å redusere ressursbruk og auke kvaliteten på forenkla verksemda. Utan desse tiltaka villa auka prosessar der dei vert nytta. DFØ har også utvikla tilsynskrav og -volum dei seinaste åra ha vore ein «praterobot» som på lønsområdet gjev kun- vanskeleg å handsame. Tiltak som har hatt, og vil dane støtte heile døgnet. ha god effekt, er til dømes bruk av Altinn ved inn- Direktoratet bidrar òg til at staten får lågare rapporteringar og konsesjonssøknader. investerings- og driftskostnader ved å kjøpe løy- singar som mange kundar kan nytte. Fleire store og komplekse verksemder skal verte kundar av Modernisering av statistikkproduksjonen DFØ. Dette gjeld m.a. Kriminalomsorgen. Dei fire For å møte auka krav frå brukarane og utnytte til- store universiteta i Oslo, Bergen, Trondheim og gangen til nye datakjelder, samstundes som det Tromsø vil ta i bruk DFØs løns- og rekneskaps- vert sett krav til å effektivisere verksemda, må tenester frå 2021. SSB modernisere statistikkproduksjonen. I DFØ vert i 2020 omorganisert. Frå 1. januar dagens produksjonssystem vert statistikkane pro- 2020 vert fagområda til avdelinga for leiing og duserte i eigne produksjonsløp, ofte med eigne avdelinga for utgreiing og analyse i Direktoratet system og prosessar for kvar statistikk. Endringar for forvaltning og ikt (Difi) flytta til DFØ. I andre som kjem av endra rammevilkår, må difor verte halvår 2020 vert òg fagområdet innkjøp flytta frå implementerte i mange ulike system. Dette er Difi til DFØ. Ved å flytte desse fagområda vert fag- vanskeleg å sameine med krav til reduserte kost- områda økonomi, innkjøp, styring, leiing og orga- nader og lågare oppgåvebør og med krav om meir nisering samla i DFØ. Dette legg til rette for ei og betre statistikk. SSB må difor betre evna til å meir samordna utvikling av desse områda, og at produsere statistikk og analysar på ein effektiv statlege verksemder kan få betre og meir heil- måte, mellom anna gjennom å automatisere og skaplege tenester enn før. straumlineforme arbeidsprosessane. Dette arbei- det er komplisert og ressurskrevjande. SSBs moderniseringsprogram er retta mot Finansområdet nettopp desse behova. Programmet er omgjort til Finanstilsynet ventar fortsatt auke i oppgåver. eit moderniseringsprosjekt og planlagt på nytt Særleg omfattande regelverksutvikling i EU gjer med mindre omfang, lågare risiko, lågare kost- at tilsynet må bruke betydelege ressursar på å nadsramme og kortare tidshorisont. utvikle tilsvarande norsk regelverk. Vidare auke i For 2020 er det øyremerkt 20 mill. kroner til Finanstilsynets oppgåver skjerpar kravet til effek- dette prosjektet. tiv utnytting av tilsynet sine ressursar og til priori- 18 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging Stortinget, vil normalt fyrst verte avslutta når slikt av oppmodingsvedtak under Finansdeparte- framlegg er gjort. mentet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stor- Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporte- tingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak frå tid- ringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at legere sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er slutt- avslutta i Prop. 1 S (2018–2019) eller som kontroll- ført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018– særlege omsyn i politikkutforminga på eit 2019) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stor- område, og der oppfølginga vil kunne gå over tingssesjonen 2017–2018 meinte at ikkje var utkvit- fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om terte. I nokre tilfelle er det annanstad i budsjett- oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det framlegget gjeve ei meir omfattande framstilling relevante politikkområdet i andre dokument til av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kor Stortinget. denne framstillinga finst. Finansdepartementet viser til at kontroll- og I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanfor konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) er oppgitt om departementet reknar med at rap- har streka under at det i einskilde høve er naud- porteringa om vedtaket no vert avslutta eller om synt å gje framlegg om å oppheve eit oppmodings- det vil rapportere konkret om det i budsjettfram- vedtak før saka kan avsluttast. Finansdeparte- legget neste år òg. Ei rapportering som inneber at mentet gjer i tråd med dette framlegg om slikt departementet skal leggje fram ei konkret sak for opphevingsvedtak, jf. romartalsvedtak XII.

Tabell 3.1 Oversikt over oppmodingsvedtak

Rapportering vert Sesjon Vedtak nr. Stikkord avslutta (Ja/Nei) 2018–2019 40 Solidarisk alkoholpolitikk Ja 2018–2019 45 Solidarisk alkoholpolitikk Nei 2018–2019 46 Solidarisk alkoholpolitikk Ja 2018–2019 85 350-kronersgrensa Ja 2018–2019 86 Biodrivstoff Ja 2018–2019 93 Oppfølging av tilrådingar i årsmeldinga for 2017 frå NIM Ja 2018–2019 189 Kommunesamanslåing – eigedomsskatteinntektene Ja 2018–2019 404 Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar Nei 2018–2019 406 Pensjon frå fyrste krone Ja 2018–2019 424 Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning Nei 2017–2018 3 Stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft Ja 2017–2018 37 Meirverdiavgift – fritak for digital journalistikk Ja 2019–2020 Prop. 1 S 19 Finansdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over oppmodingsvedtak

Rapportering vert Sesjon Vedtak nr. Stikkord avslutta (Ja/Nei) 2017–2018 56 Betydning av familien og hushaldstrukturen for norsk økonomi Ja 2017–2018 596 Tilsyn med OTP-ordningar Nei 2017–2018 660 Klimaverkemiddel i oppdrettsnæringa Ja 2017–2018 693 Spillselskap – Statens pensjonsfond utland Ja 2017–2018 711 Omsetjingsavgift – digital økonomi Ja 2017–2018 712 Omsetjingsavgift – digital økonomi Ja 2017–2018 713 Omsetjingsavgift – digital økonomi Ja 2017–2018 727 Om tiltak for å styrkje forbrukaranes rettar i handel med bustad Ja 2017–2018 858 Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon Nei 2017–2018 868 Finansskatt – omlegging der finansskatt på løn vert fjerna Ja 2017–2018 869 Fjerning av avgiftsfritak for sending av varer med låg verdi Ja 2017–2018 871 Kolkriteriet – Statens pensjonsfond utland Ja 2017–2018 874 Etablering av regulatorisk sandkasse Ja 2017–2018 877 Utgreiing av ulike modellar for rentetak Ja 2017–2018 1004 Leggje om avgiften på alkoholfrie drikkevarer Ja 2017–2018 1006 Kursreguleringsfond Ja 2016–2017 48 Land-for-land rapportering Nei 2016–2017 1040 Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen Nei 2016–2017 1104 Differensiert avgift på biodrivstoff Ja 2015–2016 1002 Vegbruksavgift – fritak for naturgass som erstatning for biogass Ja 2014–2015 602 Register over reelle rettshavarar Ja

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 3.1 Stortingssesjon 2018–2019 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 Solidarisk alkoholpolitikk S (2018–2019). Vedtak nr. 40, 20. november 2018 Regjeringa har dei siste åra styrkt Tolletatens grensekontroll. Ved handsaminga av statsbud- «Stortinget ber regjeringen innføre sterkere tiltak sjettet for 2016 og 2017 vart det sett av midlar til mot smugling av alkohol til Norge gjennom bedre styrking av Tolletatens grensekontroll. Nivået på kontrollmekanismer, som blant annet tilstrekke- Tolletatens driftsbudsjett er auka med om lag lige driftsmidler til kontrollarbeid.» 150 mill. kroner til dette føremålet. Det er òg løyvt over 130 mill. kroner ekstra til investeringar, 20 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet hovudsakleg til elektronisk utstyr med kamera og har streka under at det i einskilde høve er naud- skiltattkjenning (ANPR) på landevegs grenseover- synt å gje framlegg om å oppheve eit opp- gangar. Det er òg løyvt midlar til å utvikle og eta- modingsvedtak før saka kan avsluttast. I følgje blere ny og forbetra systemstønad for oppgåver i Granavolden-plattforma vil regjeringa «videre- alle ledd av Tolletatens kontrollprosessar, jf. Prop. 1 føre tax free-endringen som ble gjennomført i 2014 S (2016–2017), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S der tobakkskvoten kan byttes inn i alkohol». (2018–2019). Dette arbeidet vil finne stad fram til Finansdepartementet gjer i tråd med dette fram- 2023. Ny og forbetra systemstønad vil mellom anna legg om slikt opphevingsvedtak, jf. framlegg til gjere at Tolletaten kan oppnå meir treffsikre kon- romartalsvedtak XIII. Departementet ser det slik trollar, betre kontrollresultat og styrkt kriminali- at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom tetsnedkjemping på Tolletatens ansvarsområde. dette. Tolletaten gjer ikkje eigne kontrollar berre retta mot alkohol, men beslag av alkohol og tobakk utgjer samla om lag 71 pst. av alle beslag. 350-kronersgrensa Beslaglagt mengde alkohol i 2017 var den største Vedtak nr. 85, 3. desember 2018 på femti år. Tolldirektøren skreiv i Tolletatens års- rapport for 2017 at regjeringa si styrking av gren- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med sekontrollen truleg har vore ei viktig årsak til at statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å Tolletaten aldri før hadde gjort så mange beslag fjerne avgiftsfritaket for varesendinger fra utlan- som i 2017. Departementet ser det slik at opp- det av mindre verdi (350–kronersgrensen) fra modingsvedtaket er følgt opp gjennom dette. 1. januar 2020. I utformingen av regelverket må man se hen til EUs vedtatte ordning med avgifts- fri grense, som skal iverksettes fra 2021.» Solidarisk alkoholpolitikk Vedtak nr. 45, 20. november 2018 Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling «Stortinget ber regjeringen vurdere en reverse- fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og ring av den siste endringen av taxfree-kvoten ut forslaget til statsbudsjett for 2019. ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirker I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å Vinmonopolets salg og stilling som et av de vik- avvikle 350-kronersgrensa. Departementet ser det tigste alkoholpolitiske instrumentene.» slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette. Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S Biodrivstoff (2018–2019). Vedtak nr. 86, 3. desember 2018 Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i sam- råd med Helse- og omsorgsdepartementet. «Stortinget ber regjeringen utforme et helhetlig Finansdepartementet vil kome tilbake til Stor- forslag til virkemidler og avgifter i biodrivstoff- tinget med saka. politikken for å utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko både innenfor og utenfor omset- ningskravet. Disse rammebetingelsene skal leg- Solidarisk alkoholpolitikk ges frem i forbindelse med statsbudsjettet for Vedtak nr. 46, 20. november 2018 2020 og innføres fra 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen reversere utvidelsen Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S som ble gjort i taxfree-ordningen i 2014 fra 1/1- (2018–2019) Statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 2 S 2020.» (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 2019. 8:141 S (2017–2018) Representantforslag om en I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 innføre vegbruksavgift på alt flytande biodrivstoff. S (2018–2019). I Prop. 1 S (2019–2020) Klima- og miljødeparte- Finansdepartementet viser til at kontroll- og mentet, er det signalisert moglege endringar i konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) omsetningspåbudet for biodrivstoff. Departe- 2019–2020 Prop. 1 S 21 Finansdepartementet mentet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt brå økninger i eiendomsskatten for boliger, fri- opp gjennom dette. tidsboliger eller forretningseiendom fra ett år til et annet.»

Oppfølging av tilrådingar i årsmeldinga for 2017 frå Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS NIM (2018–2019) og Innst. 4 L (2018–2019). Vedtak nr. 93, 4. desember 2018 Vedtaket er følgt opp med eit lovforslag i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. 7. Departementet ser det «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa- slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom lingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges dette. nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.» Presisering i forskrift av kven som skal verte identifi- sert som reelle rettshavarar På side 20 i årsmeldinga rår NIM til at Vedtak nr. 404, 7. februar 2019 «utredningsinstruksen bør endres slik at plikten til å utrede menneskerettslige spørsmål i forbindelse med «Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til ny lovgivningsarbeid fremgår eksplisitt.» lov om register over reelle rettighetshavere og I utredningsinstruksens kap. 2–1 Minimums- bedt regjeringen presisere i forskrift hvem som kravene til utredning krevst det m.a. svar på skal identifiseres som reelle rettighetshavere.» «hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?» Den plikten til utgreiing som NIM ber om, går slik Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 109 fram av rettleiaren til instruksen: «Begrensninger L (2017–2018), jf. Innst. 143 L (2018–2019) for tiltaksutforming vil ofte være nedfelt i de menne- Innstilling fra finanskomiteen om Lov om register skerettslige forpliktelsene som Norge har påtatt seg over reelle rettighetshavere. gjennom internasjonale konvensjoner. En utredning Finansdepartementet arbeider med forskrif- av prinsippspørsmål vil derfor ofte bestå i en syste- ter til lova og vil sende desse på høyring. matisk gjennomgang av slike forpliktelser, der man avklarer grensene for forpliktelsene og hvilket hand- lingsrom som finnes. I noen tilfeller vil ulike menne- Pensjon frå fyrste krone skerettslige forpliktelser kunne være i et innbyrdes Vedtak nr. 406, 7. februar 2019 spenningsforhold som må avklares og avveies på en balansert og helhetlig måte.» «Stortinget ber regjeringen sette ned et partssam- Finansdepartementet meiner etter dette at mensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første ynskjet frå NIM allereie er vareteke gjennom krone.» instruksen og den eksplisitte referansen til menneskerettslege spørsmål som går fram av rett- Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:218 leiinga. Departementet ser det slik at opp- S (2017–2018) Representantforslag fra - modingsvedtaket er følgt opp gjennom dette. representantene Jonas Gahr Støre, , , , og om pensjon fra første krone, jf. Kommunesamanslåing – eigedomsskatte- Innst. 142 S (2018–2019). inntektene Oppmodingsvedtaket er følgt opp ved at depar- Vedtak nr. 189, 12. desember 2018 tementet har sett ned ei arbeidsgruppe som består av LO, NHO, Virke, YS, Arbeids- og sosial- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med departmentet og Finansdepartementet. Gruppa et lovforslag som gir kommuner som slår seg skal levere si utgreiing til departementet innan sammen til en ny kommune forutsigbarhet for våren 2020, jf. omtale i Meld. St. 24 (2018–2019) eiendomsskatteinntektene fra vannkraft, vind- Finansmarkedsmeldingen 2019. I Innst. 366 S kraft og prosessanlegg, og som legger til rette at (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om disse kan videreføres i den nye kommunen etter Finansmarkedsmeldingen 2019, tek finanskomi- sammenslåing. Regelendringen må ikke føre til teen omtalen i meldinga til orientering. 22 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte 2018.» gjeldande bompengeordning Vedtak nr. 424, 5. mars 2019 Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. «Stortinget ber regjeringen inkludere utredning 1 S Tillegg 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017– av ny teknologi som kan erstatte dagens bom- 2018) Innstilling fra finanskomiteen om pengeordning, som en del av gjennomgangen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett dagens avgiftssystem for bil.» for 2018. I Prop. 115 LS (2018–2019) kap. 2 vart det Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument gjort framlegg om meirverdiavgiftsfritak for elek- 8:26 S (2018–2019) Representantforslag fra stor- troniske tidsskrift. Framlegget vart vedteke av tingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Tore Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2019. I Innst. 291 Storehaug, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf S (2018–2019), jf. Meld. St. 12 (2018–2019), kvit- Ropstad om å fjerne dagens ordning med bompenge- terte kontroll- og konstitusjonskomiteen ut ved- innkreving og Dokument 8:35 S (2018–2019) taket. Representantforslag fra stortingsrepresentantene , , Øystein Langholm Hansen og Kirsti Leirtrø om å utrede vegprising til Betydning av familien og hushaldstrukturen for erstatning for dagens bompenger og andre driftsrela- norsk økonomi terte bilavgifter, jf. Innst. 175 S (2018–2019). Vedtak nr. 56, 4. desember 2017 Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i sam- råd med Samferdselsdepartementet. Finansdepar- «Stortinget ber regjeringen om at betydningen av tementet vil kome tilbake til Stortinget om saka. familien og husholdningsstrukturen for norsk økonomi, herunder utviklingen i fødselstallene, omtales i nasjonalbudsjettet.»

3.2 Stortingssesjon 2017–2018 Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. Stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft 1 S Tillegg 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017– Vedtak nr. 3, 11. oktober 2017 2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonal- budsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for «Stortinget ber regjeringen fremme en stortings- 2018. melding om tiltak mot den økende ulikheten i Oppmodingsvedtaket er omtalt i Meld. St. 1 makt og rikdom i Norge.» (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 2. Departementet omtalar mellom anna utviklinga i Vedtaket vart gjort i samband med trontaledebat- hushalds- og familiestruktur opp mot utviklings- ten i 2017, jf. forslag nr. 3 frå representanten trekk i bustadmarknaden i Meld. St. 1 (2018– Audun Lysbakken. 2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 2. Ein omtale 1. mars 2019 la regjeringa frem Meld. St. 13 av fødselstall opp mot folketilvekst er gjeve i (2018–2019) Muligheter for alle – Fordeling og kap. 3 i same melding. I Innst. 5 S (2018–2019) tok sosial bærekraft. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. finanskomiteen omtalen til orientering. I I Innst. 291 S (2018–2019) til Meld. St. 12 Innst. 291 S (2018–2019), jf. Meld. St. 12 (2018– (2017–2018) kvitterte kontroll- og konstitusjons- 2019), kvitterte kontroll- og konstitusjonskomi- komiteen ut vedtaket. teen ut vedtaket.

Tilsyn med OTP-ordningar Meirverdiavgift – fritak for digital journalistikk Vedtak nr. 596, 10. april 2018 Vedtak nr. 37, 4. desember 2017 «Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en «Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av tilsynsordning med tilhørende sanksjoner, som merverdiavgiftsfritaket for medier til å gjelde all skal sikre at bedriftene følger opp den lovbestemte digital journalistikk, herunder betydningen for plikten til å opprette og beholde obligatorisk uavhengige journalister, og legge dette frem i tjenestepensjon for sine ansatte.» 2019–2020 Prop. 1 S 23 Finansdepartementet

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018), jf. forslag Spillselskap – Statens pensjonsfond utland nr. 5 frå representanten . Vedtak nr. 693, 7. mai 2018 Oppmodingsvedtaket vart omtala i Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet. Departe- «Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for mentet sa der at oppmodingsvedtaket ville verte å trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut følgt opp i samråd med Arbeids- og sosialdeparte- av pengespillselskaper med sikte på en vurdering mentet og at departementet ville kome tilbake til i forbindelse med den årlige forvaltnings- Stortinget om saka. I Innst. 5 S (2018–2019) tok meldingen om fondet.» finanskomiteen omtalen til orientering. I Innst. 291 S (2018–2019), jf. Meld. St. 12 (2018– Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 2019), kvitterte kontroll- og konstitusjonskomi- 8:110 S (2017–2018) Representantforslag fra stor- teen ikkje ut vedtaket. tingsrepresentantene og Departementet sette i juni i gang ei utgreiing Geir Jørgen Bekkevold om en mer ansvarlig spill- om korleis informasjon frå a-ordninga kan brukast politikk, jf. Innst. 242 S (2017–2018). i samband med obligatorisk tenestepensjon. Eit av Saka vart omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) måla med utgreiinga er å auke talet på arbeids- Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- gjevarar som etterlever sine pensjonsforpliktingar. nen 2017–2018, og vedtaket er følgt opp i Meld. Arbeidet vert leia av Skatteetaten og skal ferdig- St. 20 (2018–2019) Statens pensjonsfond 2019. stillast i november 2019. Departementet vil følgje Departementets vurdering er at å grunngje ute- opp oppmodingsvedtaket, m.a. gjennom vidare stenging av utanlandske pengespillselskap med oppfølging av denne utgreiinga. at selskapa undergrev norsk lov og den norske einerettsmodellen for spelpolitikk, vil bryte både med målsetjinga for fondet og utgangspunktet Klimaverkemiddel i oppdrettsnæringa om at utestengingar av selskap skal vere baserte Vedtak nr. 660, 3. mai 2018 på etiske kriterium utforma i tråd med eit breitt nasjonalt verdigrunnlag og internasjonale nor- «Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler mer. På denne bakgrunnen vert det ikkje eta- for at oppdrettsnæringen kan kutte sine klima- blert etiske kriterium for observasjon og utesten- gassutslipp, og komme tilbake til Stortinget med ging av spelselskap frå Statens pensjonsfond dette.» utland. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kvitterte Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. ut saka ved behandling av Meld. St. 12 (2018– 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk 2019), jf. Innst. 291 S (2018–2019). Det er konsi- omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S stent med at fleirtalet i finanskomiteen ikkje (2017–2018). hadde merknader til departementets vurdering I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen ved behandling av Meld. St. 20 (2018–2019), jf. omtalen i Prop. 1 S (2018–2019) til orientering. Innst. 344 S (2018– 2019). I Innst. 291 S (2018–2019), jf. Meld. St. 12 (2018–2019), kvitterte kontroll- og konstitusjons- komiteen ikkje ut vedtaket. Omsetjingsavgift – digital økonomi Vedtaket er følgt opp gjennom framlegg i Prop. Vedtak nr. 711, 14. mai 2018 1 LS (2019–2020) om å auke CO2-avgifta på mine- ralske produkt. I Handlingsplanen for grønn skips- «Stortinget ber regjeringen betydelig forsterke fart er det varsla at regjeringa vil vurdere krav om arbeidet med skattlegging av multinasjonale innføring av null- og lågutslippsløysingar for selskaper med liten fysisk tilstedeværelse blant servicefartøy i havbruksnæringa. Oppfølginga av annet gjennom aktivt arbeid i OECD samt oppmodingsvedtaket er nærare omtalt i Prop. 1 LS støtte til arbeidet i G20, og vurdere mulige mid- (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. lertidige modeller for skattlegging av selskaper Departementet ser det slik at oppmodingsved- med digital inntjeningsplattform, i tråd med taket er følgt opp gjennom dette. intensjonen i Representantforslag 69 S (2017– 2018).»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok 8:69 S (2017–2018) Representantforslag frå stortings- 24 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet representant Une Bastholm om å utrede en norsk nale selskap og omtalar mellombels løysingar som skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller – ein omsetjingsavgift på digitale tenester. Departe- en «Google-skatt», jf. Innst. 242 S (2017–2018). Sjå mentet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt også oppmodingsvedtaka 712 og 713. opp gjennom dette. Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. 21. Her orienterer departementet om det interna- sjonale arbeidet med skattlegging av multinasjo- Om tiltak for å styrkje forbrukaranes rettar i handel nale selskap og omtalar mellombels løysingar som med bustad ein omsetjingsavgift på digitale tenester. Departe- Vedtak nr. 727, 15. mai 2018 mentet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette. «Stortinget ber regjeringen legge innstilling 477 S (2016–2017) til grunn for oppfølging av stor- tingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 Omsetjingsavgift – digital økonomi og 1040, om tiltak for å styrke forbrukernes Vedtak nr. 712, 14. mai 2018 rettigheter i handel med bustad.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 7 Stortinget på egnet måte, og senest innen høsten (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i 2019, med en vurdering av hvordan Norge skal stortingssesjonen 2016–2017, jf. Innst. 275 S følge opp arbeidet som er gjort i OECD.» (2017–2018). I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepar- Vedtaket vart gjort ved behandlinga av dokument tementet at det tok sikte på i inneverande stor- 8:69 S (2017–2018) Representantforslag frå stor- tingssesjon å setje ned eit lovutval for å revidere tingsrepresentant Une Bastholm om å utrede en eiendomsmeglingslova. Utvalet vil også kunne norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodel- vurdere reglane om bodgjeving som ledd i ein ler – en «Google-skatt», jf. Innst. 242 S (2017–2018). revisjon av lova. Finansdepartementet vil leggje Sjå også oppmodingsvedtaka 711 og 713. Innst. 477 S (2016–2017) til grunn for å følgje opp Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. stortingsvedtak nr. 1040 (2016–2017) om å sikre 21. Her orienterer departementet om det interna- behovet hos bustadkjøparar for meir tid i bustad- sjonale arbeidet med skattlegging av multinasjo- handelen. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomi- nale selskap og omtalar mellombels løysingar som teen omtalen til orientering. ein omsetjingsavgift på digitale tenester. Departe- Saka vart omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019), jf. mentet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt Innst. 291 S (2018–2019) der kontroll- og konstitu- opp gjennom dette. sjonskomiteen kvitterte ut saka. Sjå òg omtale i oppmodingsvedtak 1040 (2016–2017).

Omsetjingsavgift – digital økonomi Vedtak nr. 713, 14. mai 2018 Likestille praksis frå kommunal og privat revisjon Vedtak nr. 858, 7. juni 2018 «Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke konsekvenser innføring av en omsetningsavgift «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tilsvarende den som er foreslått av EU-kommi- endringer i revisjonsloven gjennom å likestille sjonen, vil ha for skattlegging av multinasjonale praksis fra kommunal og privat revisjon når det selskaper, norsk næringsliv og norsk eksport- gjelder godkjenning som statsautorisert og regi- næring». strert revisor.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av dokument Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 46 L 8:69 S (2017–2018) Representantforslag frå stor- (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner tingsrepresentant Une Bastholm om å utrede en (kommuneloven), jf. Innst. 369 L (2017–2018). norsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodel- Finansdepartementet opplyste i Prop. 1 S ler – en «Google-skatt». Sjå også oppmodings- (2017–2018) at det vil behandle oppmodingsved- vedtaka 712 og 713. taket i samband med oppfølginga av NOU 2017: 15 Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020), kap. Revisorloven – forslag til ny lov om revisjon og revi- 21. Her orienterer departementet om det interna- sorer. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen sjonale arbeidet med skattlegging av multinasjo- omtalen til orientering. 2019–2020 Prop. 1 S 25 Finansdepartementet

Finansdepartementet vil framleis behandle grensa på 350 kroner (inkl. kostnader til forsik- oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga ring og frakt til Noreg). I Prop. 1 LS (2018–2019), av NOU 2017: 15. kap. 35, omtala regjeringa grensa for avgiftsfrie varesendingar frå utlandet og den utgreiinga som er gjort. I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomi- Finansskatt – omlegging der finansskatt på løn vert teen denne omtalen til orientering. Fleirtalet i fjerna komiteen viste samstundes til budsjettsemja om å Vedtak nr. 868, 11. juni 2018 oppheve avgiftsfritaket for varesendingar frå utlandet med verdi under 350 kroner frå 1. januar «Stortinget ber regjeringa komme attende til 2020, jf. Innst. 2 S (2018–2019) og vedtak nr. 85 Stortinget på eigna måte, seinast i samband med (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018. statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei pro- Saka vart omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019), jf. venynøytral omlegging av finansskatten og der Innst. 291 S (2018–2019) der kontroll- og konstitu- forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.» sjonskomiteen kvitterte ut vedtaket. I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:190 avvikle 350-kronersgrensa. Departementet ser det S (2017–2018) Representantforslag frå stortings- slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom representantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, dette. og om provenynøytral omlegging av finansskatten der for- høgd arbeidsgivaravgift vert fjerna, jf. Innst. 365 Kolkriteriet – Statens pensjonsfond utland (2017–2018). Vedtak nr. 871, 11. juni 2018 Ein modell for ein endra finansskatt er presen- tert i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og «Stortinget ber regjeringen legge frem en vurde- toll 2020, sjå kap. 22. Denne modellen kan gje ring i neste års stortingsmelding om Statens pen- same proveny som gjeldande finansskatt. Det vil sjonsfond av om dagens kriterier for uttrekk av derimot ikkje verte fremja eit slikt forslag med kullselskaper fra SPU er tilstrekkelige med tanke verknad for 2020. Omlegginga bør utstå til blant på å ekskludere selskaper med en betydelig kull- anna prosessen overfor ESA, knytt til like konkur- relatert virksomhet.» ransevilkår for offentlege og private verksemder, er avklart. Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. Departementet ser det slik at oppmodingsved- 13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018, jf. taket er følgt opp gjennom dette. Innst. 370 S (2017–2018). Saka vart omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo- Fjerning av avgiftsfritak for sending av varer med låg nen 2017–2018, og vedtaket er følgt opp i Meld. verdi St. 20 (2018–2019) Statens pensjonsfond 2019. Vedtak nr. 869, 11. juni 2018 Noregs Bank peikte i si utgreiing til departemen- tet på at hovuddelen av attverande kolverksemd i «Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av Statens pensjonsfond utland (SPU) er i eit fåtal avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med selskap som vert ansett å ha omfattande kolrela- verdi under 350 kroner og komme tilbake til tert verksemd i absolutt forstand. Departementet Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet si vurdering er at dei relative tersklane i kriteriet for 2019.» på 30 pst. av inntekt eller verksemd, ikkje bør endrast, men at desse bør supplerast med abso- Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok 8:213 lutte tersklar for kolutvinning og kapasitet frå S (2017–2018) Representantforslag frå stortings- kolkraft på respektive 20 mill. tonn og 10 000 representantane Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf MW. Ropstad, og Olaug V. Bollestad Kontroll- og konstitusjonskomiteen kvitterte om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for ut saka ved behandlinga av Meld. St. 12 (2018– varesendinger fra utlandet, jf. Innst. 364 S (2017– 2019), jf. Innst. 291 S (2018–2019). Det er konsi- 2018). stent med at fleirtalet i finanskomiteen slutta seg I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepar- til departementets vurdering ved behandling av tementet at regjeringa på bakgrunn av ei utgreiing Meld. St. 20 (2018–2019), jf. Innst. 344 S (2018– av dette ikkje ville leggje opp til å gjere endringar i 2019). 26 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

uønskte konsekvensar, slik den norske mark- Etablering av regulatorisk sandkasse naden ser ut i dag. Vedtak nr. 874, 11. juni 2018 Kontroll- og konstitusjonskomiteen kvitterte ut vedtaket ved behandling av Meld. St. 12 (2018– «Stortinget ber regjeringen etablere en regulato- 2019), jf. Innst. 291 S (2018–2019). I Innst. 366 S risk sandkasse for fintech i Norge innen utgan- (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om gen av 2019. En regulatorisk sandkasse bør Finansmarkedsmeldingen 2019 viser finanskomi- underlegges Finanstilsynet, men etableres i sam- teen til at det i den norske forbrukslånsmark- arbeid med finansnæringen og om hensikts- naden er færre lån med kort løpetid og veldig messig også inkludere øvrige relevante tilsyns- høge renter. Fleirtalet i komiteen vil sjå verk- organ som for eksempel Datatilsynet, Konkur- nadane av allereie innførte tiltak før innføring av ransetilsynet og Forbrukerombudet.» eit rente- eller kostnadstak vert vurdert.

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 14 (2017–2018) Finansmarkedsmeldingen 2019, jf. Leggje om avgiften på alkoholfrie drikkevarer Innst. 371 S (2017–2018) Innstilling fra finans- Vedtak nr. 1004, 15. juni 2018 komiteen om Finansmarkedsmeldingen 2018. Saka vart omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) «Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon Anmodnings- og utredningsvedtak i stortings- av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at sesjonen 2017–2018, og i Meld. St. 24 (2018– avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med 2019) Finansmarkedsmeldingen 2019 orienterte utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Finansdepartementet Stortinget om arbeidet Irland og Finland». med å etablere ei regulatorisk sandkasse for fin- tech, som Finanstilsynet skal drive, innan utgan- Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 gen av 2019. (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Kontroll- og konstitusjonskomiteen kvitterte Innst. 400 S (2017–2018). Vedtaket vert følgt opp i ut vedtaket ved behandling av Meld. St. 12 (2018– Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019), jf. Innst. 291 S (2018–2019). I Innst. 366 S 2019, kap. 13.15.» I Innst. 3 S (2018–2019) tok (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om finanskomiteen omtalen til orientering. I Finansmarkedsmeldingen 2019 legg finanskomi- Innst. 291 S (2018–2019), jf. Meld. St. 12 (2018– teen sitt fleirtal til grunn at ei regulatorisk sand- 2019), kvitterte kontroll- og konstitusjonskomi- kasse kjem på plass innan utgangen av 2019. teen ut vedtaket.

Utgreiing av ulike modellar for rentetak Kursreguleringsfond Vedtak nr. 877, 11. juni 2018 Vedtak nr. 1006, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller «Stortinget ber regjeringen utrede nødvendige for et rentetak i Norge og komme tilbake med endringer i reglene om at en andel av kurs- dette i Finansmarkedsmeldingen 2019.» reguleringsfondet kan holdes tilbake ved flytting av kommunale pensjonsordninger, slik at kom- Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. munene kan velge den pensjonsløsning de St. 14 (2017–2018) Finansmarkedsmeldingen ønsker». 2018, jf. forslag nr. 9 frå representanten Åsunn Lyngdal. Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 Saka vart omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Anmodnings- og utredningsvedtak i stortings- Innst. 400 S (2017–2018). sesjonen 2017–2018 og er følgt opp i Meld. St. 24 I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019. På omtalen i Prop. 1 S (2018–2019) til orientering. bakgrunn av utgreiinga konkluderte regjeringa Departementet har sendt eit forslag til regelverks- med at det ikkje bør innførast rentetak for for- endring på høyring, med høyringsfrist 1. oktober brukslån i Noreg no, då tiltaket ikkje vil vere til- 2019. Departementet ser det slik at oppmodings- strekkeleg treffsikkert til å forsvare faren for vedtaket er følgt opp gjennom dette. 2019–2020 Prop. 1 S 27 Finansdepartementet

Finansdepartementet tek sikte på å setje ned 3.3 Stortingssesjon 2016–2017 lovutvalet hausten 2019.

Land-for-land rapportering Vedtak nr. 48, 15. november 2016 Differensiert avgift på biodrivstoff Vedtak nr. 1104, 21. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for til skattemyndighetene, også blir pliktige til å differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omset- rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, ningskravet med sikte på å fremme bærekraftig og at selskapene skal rapportere betalt inntekts- bio-drivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vur- skatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, deres nærmere.» akkumulert fortjeneste, resultat før skattekost- nad, summen av inntekter fra transaksjoner med Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 nærstående/ikke nærstående foretak og bokført (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. egenkapital.» Innst. 401 S (2016–2017). I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 omtalen i Prop. 1 S (2018–2019) til orientering. L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for- I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å land-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. innføre vegbruksavgift på alt flytande biodrivstoff. 42 L (2016–2017). Departementet ser det slik at oppmodingsved- I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finansdepar- taket er følgt opp gjennom dette. tementet at det tok sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring våren 2019. I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. 3.4 Stortingssesjon 2015–2016 Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høy- Vegbruksavgift – fritak for naturgass som erstatning ring. for biogass Vedtak nr. 1002, 17. juni 2016

Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i «Stortinget ber regjeringen påse at midlertidig bustadhandelen ordning for 2016 med kr 0,00 i sats for vei- Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017 bruksavgift for naturgass (LNG) opphører i 2017 ved snarest mulig å utarbeide grunnlag for «Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes notifisering og iverksette prosessen med ESA, slik behov for mer tid i bolighandelen gjennom for- at det 1. januar 2017 kan innføres 100 pst. vei- skriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å bruksavgift på LNG i kombinasjon med en over- fremme forslag for Stortinget om endringer i gangsordning med unntak for veibruksavgift på avhendingsloven.» naturgass brukt som supplement som settes til 50 pst. som et første skritt, men nedtrapping mot Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 0 pst i 2025.» 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stor- tingsrepresentantene , Line Vedtaket vart gjort ved behandlinga av revidert Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell nasjonalbudsjett for 2016, sjå Prop. 122 S (2015– Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak 2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med statsbudsjettet 2016 og Innst. 400 S (2015–2016). bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017). I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen I Prop. 1 S (2018–2019) opplyste Finans- omtalen i Prop. 1 S (2018–2019) til orientering. departementet at det tok sikte på i inneverande I Prop. 1 LS (2019–2020) foreslår regjeringa å stortingssesjon å setje ned eit lovutval for å revi- innføre vegbruksavgift på naturgass, men med dere eiendomsmeglingsloven. Lovutvalet vil også ein låg sats som det vert varsla at skal trappast kunne vurdere reglar om korleis ein skal gje bod. gradvis opp fram til 2025. Departementet ser det I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omta- slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom len til orientering. dette. 28 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Finansdepartementet gjorde greie for planlagd 3.5 Stortingssesjon 2014–2015 oppfølging i Prop. 1 S (2018–2019), der det vart vist til at eit lovforslag vart fremja for Stortinget og Register over reelle rettshavarar som skulle leggje til rette for å opprette eit regis- Vedtak nr. 602, 5. juni 2015 ter over reelle rettshavarar. Lovforslaget vart ved- teke i mars 2019. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et I Prop. 114 S (2018–2019) vart det foreslått å norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpen- auke løyvinga til Brønnøysundsregistra med het om eierskap i norske selskap og styrke inn- 20 mill. kroner til å etablere registeret. Forslaget satsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og vart vedteke. Finansdepartementet arbeider med hvitvasking. Et slikt register må følge opp Finan- naudsynte forskrifter til lov om register over cial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 reelle retthavarar. Forskriftene vil verte sende på om internasjonale standarder for bekjempelse av høyring. hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering Departementet ser det slik at oppmodingsved- og spredning, og registeret må også følge opp EU- taket er følgt opp gjennom dette. reguleringen på dette området.» 2019–2020 Prop. 1 S 29 Finansdepartementet

4 Oversiktstabellar for budsjettet

Utgifter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Regjeringa 20 Statsministerens kontor 119 964 121 200 123 500 1,9 21 Statsrådet 179 375 190 200 207 800 9,3 24 Regjeringsadvokaten 109 632 120 200 122 500 1,9 Sum kategori 00.30 408 971 431 600 453 800 5,1 Stortinget og tilknytte organ 41 Stortinget 1 882 248 1 595 800 1 345 800 -15,7 42 Ombodsmannsnemnda for Forsvaret 6 909 7 300 7 500 2,7 43 Stortingets ombodsmann for forvaltninga 87 881 88 900 91 100 2,5 44 Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste 18 952 51 200 26 000 -49,2 45 Noregs institusjon for menneske- rettar 22 951 25 000 25 700 2,8 51 Riksrevisjonen 541 582 563 900 577 100 2,3 Sum kategori 00.40 2 560 523 2 332 100 2 073 200 -11,1 Sum programområde 00 2 969 494 2 763 700 2 527 000 -8,6 Finansadministrasjon 1600 Finansdepartementet 455 836 494 400 499 300 1,0 1602 Finanstilsynet 385 929 415 400 444 000 6,9 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 525 223 523 400 630 300 20,4 1608 Tiltak for å styrkje statleg økonomi- og prosjektstyring 20 321 Sum kategori 23.10 1 387 309 1 433 200 1 573 600 9,8 30 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon 1610 Tolletaten 1 625 096 1 612 800 1 765 000 9,4 1618 Skatteetaten 6 708 409 6 947 400 7 387 200 6,3 1619 Skatteklagenemnda 71 200 Sum kategori 23.20 8 333 505 8 560 200 9 223 400 7,7 Offisiell statistikk 1620 Statistisk sentralbyrå 860 986 866 400 893 700 3,2 Sum kategori 23.30 860 986 866 400 893 700 3,2 Andre føremål 1632 Kompensasjon for meirverdiavgift 26 444 679 26 780 000 29 280 000 9,3 1633 Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift 6 655 876 6 600 000 7 400 000 12,1 Sum kategori 23.40 33 100 555 33 380 000 36 680 000 9,9 Sum programområde 23 43 682 355 44 239 800 48 370 700 9,3 Statsgjeld, renter og avdrag m.m. 1650 Statsgjeld, renter m.m. 10 674 443 10 532 900 10 015 800 -4,9 1651 Statsgjeld, avdrag og innløysing 43 899 000 76 515 000 -100,0 Sum kategori 24.10 54 573 443 87 047 900 10 015 800 -88,5 Statlege fordringar, avsetningar m.m. 1670 Avsetningar til Den nordiske investeringsbanken 10 000 Sum kategori 24.20 10 000 Sum programområde 24 54 583 443 87 047 900 10 015 800 -88,5 Sum utgifter 101 235 292 134 051 400 60 913 500 -54,6 2019–2020 Prop. 1 S 31 Finansdepartementet

Inntekter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Regjeringa 3021 Statsrådet 39 100 100 0,0 3024 Regjeringsadvokaten 74 552 19 000 19 600 3,2 Sum kategori 00.30 74 591 19 100 19 700 3,1 Stortinget og tilknytte organ 3041 Stortinget 11 296 10 400 7 400 -28,8 3051 Riksrevisjonen 2 798 2 300 2 300 0,0 Sum kategori 00.40 14 094 12 700 9 700 -23,6 Sum programområde 00 88 685 31 800 29 400 -7,5 Finansadministrasjon 4600 Finansdepartementet 4 337 400 400 0,0 4602 Finanstilsynet 11 828 12 500 12 800 2,4 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 103 584 51 600 62 332 20,8 5580 Sektoravgifter under Finans- departementet 388 738 418 400 445 700 6,5 Sum kategori 23.10 508 487 482 900 521 232 7,9 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon 4610 Tolletaten 58 922 52 300 58 600 12,0 4618 Skatteetaten 2 141 408 2 244 300 2 122 400 -5,4 Sum kategori 23.20 2 200 330 2 296 600 2 181 000 -5,0 Offisiell statistikk 4620 Statistisk sentralbyrå 243 791 281 100 280 800 -0,1 Sum kategori 23.30 243 791 281 100 280 800 -0,1 Sum programområde 23 2 952 608 3 060 600 2 983 032 -2,5 32 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Statlege fordringar, avsetningar m.m. 4670 Den nordiske investeringsbanken 70 237 5341 Avdrag på uteståande fordringar 28 006 161 8 000 500 500 -100,0 5351 Overføring frå Noregs Bank 14 332 630 12 000 000 13 900 000 15,8 5605 Renter av kontantar i statskassa og av andre fordringar 4 190 808 3 545 900 2 151 700 -39,3 5692 Utbyte av statens kapital i Den nordiske investeringsbanken 112 014 112 700 84 200 -25,3 5693 Utbyte av aksjar i ymse selskap m.m. 587 600 900 50,0 Sum kategori 24.20 46 642 200 23 659 700 16 207 537 -31,5 Sum programområde 24 46 642 200 23 659 700 16 207 537 -31,5 Sum inntekter 49 683 493 26 752 100 19 219 969 -28,2

4.1 Bruk av stikkordet «kan overførast»

(i 1 000 kr) Overført til Forslag Kap. Post Nemning 2019 2020 41 21 Spesielle driftsutgifter - 3 600 1600 21 Spesielle driftsutgifter 39 812 84 600 1618 22 Større IT-prosjekt 189 942 247 100 1620 21 Spesielle driftsutgifter 9 931 259 900

4.2 Talet på tilsette reknemetodane som er brukte for dette, og ein kan difor ikkje jamstille tala direkte. Difor vil det I omtala av kvar verksemd under Finansdeparte- òg vere avvik mellom tala frå verksemdene og dei mentet er det gjeve tal for tilsette, målt i årsverk. berekningar Statistisk sentralbyrå gjer av årsverk Alle tal er henta frå verksemdene sine årsrappor- i offentleg sektor. tar. I noko utstrekning er det skilnader mellom Del II Budsjettframlegget for 2020

2019–2020 Prop. 1 S 35 Finansdepartementet

5 Nærare omtale av løyvingsframlegga m.m.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar Programkategori 00.30 Regjeringa

Utgifter under programkategori 00.30, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 20 Statsministerens kontor 119 964 121 200 123 500 1,9 21 Statsrådet 179 375 190 200 207 800 9,3 24 Regjeringsadvokaten 109 632 120 200 122 500 1,9 Sum kategori 00.30 408 971 431 600 453 800 5,1

Statsministerens kontor og Statsrådet Regjeringsadvokaten Statsministerens kontor stør statsministeren i Hovudoppgåvene til Regjeringsadvokaten er å arbeidet med å leie og samordne arbeidet i regje- føre sivile rettssaker på vegner av staten og gje ringa, m.a. ved å førebu, gjennomføre og følgje fråsegner om rettslege spørsmål. Regjeringsadvo- opp regjeringskonferansane. katen har som mål at staten får dekt behovet sitt Visse saker vert behandla i Statsrådet under for advokattenester på ein god måte, og slik at dei Kongen si leiing. Det gjeld til dømes framlegg til tildelte ressursane vert utnytta best mogleg sett nye lover, budsjettframlegg og andre framlegg til under eitt. Brukarane skal oppfatte embetet som vedtak i Stortinget. Statsministerens kontor har serviceinnstilt, målretta og effektivt. Saksbehand- saman med fagdepartementa ansvar for å førebu, linga skal vere rask og god. gjennomføre og følgje opp Statsrådet sine møte Brukarane til Regjeringsadvokaten er dei stat- hos Kongen. Vidare samordnar kontoret regje- lege organa, dvs. regjeringa, departementa og ringsmedlemene si deltaking i enkelte debattar og verksemdene under departementa. Saksfeltet munnlege spørjetimar på Stortinget. Kontoret omfattar alle område av staten si verksemd. Vik- skal òg stø statsministeren i internasjonalt arbeid. tige område er domstolskontroll av offentlege sty- Dessutan har kontoret arbeidsgjevarfunksjonar resmakter (skatt, trygd, konsesjonar, ekspropria- for regjeringsmedlemene og andre politikarar i sjon m.m.), skadebotsaker, eigedomssaker, saker departementa. om arbeids- og tenestetilhøve m.m. I tillegg fører Statsministerens kontor har tre avdelingar Regjeringsadvokaten saker for internasjonale (administrativ og konstitusjonell avdeling, innan- domstolar, t.d. Menneskerettsdomstolen i Stras- riksavdelinga og internasjonal avdeling) og ein bourg og domstolane i EU og EØS. kommunikasjonsseksjon. Regjeringa si bilteneste høyrer inn under administrativ og konstitusjonell avdeling. 36 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 119 964 121 200 123 500 Sum kap. 0020 119 964 121 200 123 500

Rapport 2018 sjonen vil få konsekvensar for staten si evne til å vareta dei nasjonale tryggingsinteressene. Post 01 Driftsutgifter For å verne dei nasjonale sikkerheitsinteres- Statsministerens kontor har støtt statsministeren i sene, legg regelverket opp til at vi skal verne ver- å leie og samordne arbeidet til regjeringa, m.a. diar i form av informasjon, informasjonssystem, med å førebu, gjennomføre og følgje opp regje- objekt og infrastruktur (skjermingsverdige ver- ringskonferansane. Om lag 80 pst. av utgiftene i diar) som er vesentlege for å vareta nasjonale sik- 2018 var løn og godtgjersler til tilsette. Andre kerheitssinteresser. Departementa skal i medhald større utgifter var husleige og reiseutgifter. av sikkerheitslova § 2-1 identifisere GNF og gjere vedtak overfor verksemder som har avgjerande Budsjett 2020 innverknad for GNF. I tråd med kgl. res. 20. desember 2018 pkt. 3 bokstav e skal dette gjerast Post 01 Driftsutgifter innan rimeleg tid. Kva som er «rimeleg tid», Løyvinga under kap. 20 Statsministerens kontor avheng mellom anna av storleiken på den aktuelle dekkjer vanlege driftsutgifter for kontoret. Fram- samfunnssektoren, omfanget av skjermingsver- legget inneber ei budsjettramme på 123,5 mill. dige verdiar, kompleksiteten på verdikjedene og kroner. den sikkerheitsfaglege kompetansen i departe- menta. Statsministerens kontor fastsette GNF i eigen Implementeringa av ny sikkerheitslov sektor 29. april 2019. Implementeringa av ny Ny lov om nasjonal sikkerheit tok til å gjelde sikkerheitslov med tilhøyrande forskrifter held 1. januar 2019. Lova har som føremål å tryggje fram i andre halvår 2019. våre nasjonale sikkerheitsinteresser og å føre- Fram til det er gjort vedtak etter ny lov, gjeld byggje, avdekkje og motverke sikkerheits- alle vedtak som er gjorde etter den gamle lova. trugande verksemd. Dei nasjonale tryggingsinte- Dette inneber mellom anna at objekt som er klas- ressene skal sikrast gjennom å vareta grunn- sifiserte etter gammal sikkerheitslov, også er klas- leggande nasjonale funksjonar (GNF). Slike funk- sifiserte etter ny lov, jf. kgl. res. 20. desember sjonar er tenester, produksjon og andre former for 2018 pkt. 2 bokstav d. verksemd der eit heilt eller delvis bortfall av funk-

Kap. 21 Statsrådet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 179 375 190 200 207 800 Sum kap. 0021 179 375 190 200 207 800 2019–2020 Prop. 1 S 37 Finansdepartementet

Rapport 2018 vilkår for politisk ledelse», fastsett ved kongeleg resolusjon 28. mars 2003. Reglementet er supplert Post 01 Driftsutgifter og utfylt i «Håndbok for politisk ledelse», som vert Større utgifter i 2018 har vore løn til regjeringa og gjeve ut av Statsministerens kontor. dei politisk tilsette i departementa, investeringar i Framlegget inneber ein budsjettramme på Regjeringa si bilteneste, reiseutgifter og husleige 207,8 mill. kroner, som er ein auke med 17,6 mill. for pendlarbustader. kroner frå Saldert budsjett 2019. 5 mill. kroner Som følgje av endringar i regjeringa 17. januar gjeld ekstraordinær investering i regjeringa si bil- 2018 auka utgiftene samanlikna med 2017. teneste, og 8 mill. kroner er som følgje av endrin- gar i regjeringa 22. januar 2019. Budsjett 2020 Post 01 Driftsutgifter Fullmakt til overskriding Løyvinga under kap. 21 Statsrådet skal dekkje I samråd med politiet set Statsministerens kontor i lønsutgifter for regjeringsmedlemane, statssekre- verk visse tryggingstiltak for regjeringa. Det er tærane og dei politiske rådgjevarane, og ein del vanskeleg å budsjettere behova, og dei kan endre andre utgifter knytt til den politiske leiinga i seg i løpet av budsjettåret. Difor gjer ein framlegg departementa. Det gjeld m.a. utgifter til bustad for om samtykkje til at Statsministerens kontor i 2020 pendlarar, heimreiser, besøksreiser for familie og kan overskride løyvinga på kap. 21 Statsrådet, tenestereiser. Løyvinga dekkjer dessutan alle post 01 Driftsutgifter, for å setje i verk naudsynte driftsutgifter knytt til Regjeringa si bilteneste. tryggingstiltak for regjeringa, jf. framlegg til Nærare reglar om kva for ytingar den politiske romartalsvedtak III.1. leiinga kan få dekt, finst i «Reglement om arbeids-

Kap. 3021 Statsrådet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Diverse refusjonar 39 100 100 Sum kap. 3021 39 100 100

kje kostnadane sjølve. Refusjonsbeløp kan variere Post 02 Diverse refusjonar mykje frå år til år. Det vert difor gjort framlegg om Posten dekkjer i hovudsak refusjonar av utgifter fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 21, der Statsministerens kontor har lagt ut for andre, post 01 Driftsutgifter, med eit beløp tilsvarande til dømes der representantar frå næringslivet, poli- meirinntekter på posten, jf. framlegg til romartals- tiske parti og presse deltek på reiser og skal dek- vedtak II.1.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 97 939 106 200 108 100 21 Spesielle driftsutgifter 11 693 14 000 14 400 Sum kap. 0024 109 632 120 200 122 500 38 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

vate advokatar, er helst slike som det er mange Rapport 2018 relativt like av. Viktige saker må behandlast av I 2018 kom det inn 1 081 nye saker til Regjerings- Regjeringsadvokaten. advokaten, ein nedgang på 3 pst. i høve til 2017. Utviklinga går likevel i retning av at både frå- Budsjett 2020 segnssaker og rettssaker vert større og meir kom- pliserte. Det har særleg samanheng med at retts- Post 01 Driftsutgifter kjeldematerialet er meir omfattande og samansett, Framlegget inneber ei budsjettramme på og at sakene oftare har eit internasjonalt tilsnitt. 108,1 mill. kroner for 2020. Løyvinga skal fyrst og Difor aukar behovet for spesialkompetanse innan fremst dekkje løns- og driftsutgifter hos Regje- menneskerettar, EØS-rett og allmenn folkerett. ringsadvokaten. For å sikre eit kvalifisert advokat- Av dei nemnde sakene er 827 rettssaker (813 i korps i ei tid der sakene stadig vert meir innfløkte, 2017), 140 rådgjevande fråsegner (183 i 2017) og er Regjeringsadvokaten meir enn før nøydd til å 114 høyringar (120 i 2017). Blant rettssakene halde på dei mest røynde advokatane, særleg dei utgjer områda trygd, psykisk helsevern og utlen- som har møterett for Høgsterett. dingssaker framleis ein stor del. Utlendingssakene viser ein nedgang til 159 saker (175 saker i 2017). Talet på psykisk helse- Post 21 Spesielle driftsutgifter vernsaker var 263 i 2018, det høgaste talet dei Løyvinga skal dekkje prosessutgifter og utgifter til siste 15 åra. Talet på trygdesaker auka frå 88 leige av advokatar. Nokre sakstypar, til dømes saker i 2017 til 105 i 2018. utlendings- og trygdesaker, er tyngjande fordi det Arbeidsmengda for dei tilsette hos Regjerings- er så mange einskildsaker. Talet på nye rettssaker advokaten er høg. Noko vert løyst ved å setje ut er uvisse. saker til private advokatar og ved noko eigen- Framlegget inneber ei budsjettramme på prosedyre i etatane. Sakene som vert sett ut til pri- 14,4 mill. kroner.

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Vederlag for utgifter i rettssaker 74 552 19 000 19 600 Sum kap. 3024 74 552 19 000 19 600

saker der Regjeringsadvokaten var prosessfull- Post 01 Vederlag for utgifter i rettssaker mektig. Inntektene er vanskeleg å anslå, og det Inntektsframlegget dekkjer inntekter som følgjer vert difor gjort framlegg om ei ramme for 2020 på av at staten vert tilkjend sakskostnader i sivile 19,6 mill. kroner. 2019–2020 Prop. 1 S 39 Finansdepartementet

Programkategori 00.40 Stortinget og tilknytte organ

Utgifter under programkategori 00.40, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 41 Stortinget 1 882 248 1 595 800 1 345 800 -15,7 42 Ombodsmannsnemnda for Forsvaret 6 909 7 300 7 500 2,7 43 Stortingets ombodsmann for forvaltninga 87 881 88 900 91 100 2,5 44 Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste 18 952 51 200 26 000 -49,2 45 Noregs institusjon for menneske- rettar 22 951 25 000 25 700 2,8 51 Riksrevisjonen 541 582 563 900 577 100 2,3 Sum kategori 00.40 2 560 523 2 332 100 2 073 200 -11,1

Kap. 41 Stortinget

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 946 707 956 500 973 300 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 373 3 600 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 726 056 412 800 139 600 50 Sannings- og forsoningskommisjonen 8 000 10 000 70 Tilskot til partigruppene 188 041 197 000 197 000 72 Tilskot til Det Norske Nobelinstituttets bibliotek 1 500 1 500 1 500 73 Kontingentar, internasjonale delegasjonar 14 659 15 000 15 500 74 Reisetilskot til skular 4 912 5 000 5 300 Sum kap. 0041 1 882 248 1 595 800 1 345 800 40 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Budsjettet elles prioriterer auka innsats over- Hovudoppgåver for barn og unge, mellom anna i samband med at Oppgåvene og arbeidsordninga til Stortinget som det i 2019 er investert i eit nytt læringsspel. Etter konstitusjonelt organ er nedfelte i Grunnlova, mange år med omfattande ressursbruk i samband lover, stortingsvedtak og konstitusjonell praksis. med Prinsens gate 26 (med post- og varemottak Stortingets konstitusjonelle hovudoppgåver er å og tunnel), og det siste året òg tilknytta prosjekt vedta lover, løyve pengar til rådvelde for regje- som til dømes , er investeringsbud- ringa og føre kontroll med regjering og forvalt- sjettet for 2020 tilbake på eit meir normalt nivå. ning. Dette nivået skal sikre vedlikehald og forvaltning Stortingets administrasjon skal organisere og av bygg og IKT, saman med normal utviklingsakti- utvikle det parlamentariske arbeidet og leggje til vitet i administrasjonen. rette for at representantane kan vareta verva sine. Administrasjonen skal formidle kunnskap om Stortingets verksemd og folkestyret. Stortingets Post 01 Driftsutgifter administrasjon skal drifte og modernisere Stor- Posten omfattar løn og godtgjersler for stortings- tingets bygningar og system på ein måte som tek representantar og tilsette og utgifter til Stortingets vare på dei historiske verdiane. kjøp av varer og tenester. Det administrative arbeidet skal utførast slik at Det følgjande er ein gjennomgang av sentrale det sikrar omdømet til Stortinget på best mogleg oppgåver, og av tidlegare resultat og prioriteringar måte. Administrasjonen skal opplevast som rele- framover innanfor Stortingets hovudmål. vant, profesjonell, effektiv og samfunnsmedviten av stortingsrepresentantane og andre målgrup- per. Stortingets administrasjon har ein felles kul- Eit vitalt parlamentarisk arbeid tur basert på verdiane hjelpsam, ansvarleg, pålite- Administrasjonen skal sikre god kvalitet og konti- leg og open. nuitet i støtta til presidentskapet og represen- Direktøren er den øvste leiaren for Stortingets tantane. Administrasjonen varetek alle funksjonar administrasjon og står direkte under Stortingets som knyter seg til den verksemda Stortinget presidentskap. utøver som konstitusjonelt organ, medrekna Stor- tingets saksbehandling og arbeidsordning, forret- ningsorden og løyvingsreglement, komitéreiser Prioriteringar for 2020 og formelle spørsmål i tilknyting til verksemda i Budsjettet for 2020 er, som i dei seinare åra, prega komiteane, og til Stortingets internasjonale av moderasjon og auka kostnadskontroll. Stor- arbeid. Dessutan hentar administrasjonen inn og tingets administrasjon tek òg i 2020 ein reduksjon legg til rette for informasjon til arbeidet i Stor- i løyvinga tilsvarande avbyråkratiserings- og effek- tinget, og dokumenterer Stortingets verksemd. tiviseringsreforma, og investeringsbudsjettet blir Frå og med haustsesjonen 2019 blir det innført redusert etter ferdigstilling av Prinsens gate 26 faste voteringstidspunkt i Stortinget. Hovudføre- (inkludert post- og varemottak og tunnel), Wes- målet med dette er å gjere arbeidet meir føreseie- sels plass og tilhøyrande sikringsprosjekt. leg for representantane, slik at det blir enklare for Stortingets administrasjon har dei seinare åra dei å planleggje si eiga tid. Endringa vil bli eva- gjennomført ei rekkje tiltak for å utvikle styringa luert etter å ha verka gjennom ein heil sesjon. si og dei administrative prosessane sine, og har Det har dei siste par åra gått føre seg ei omfat- arbeidd strukturert med å tilnærma seg dei stan- tande utvikling i IT-støtta knytt til det parlamenta- dardane og krava som gjeld i staten elles. Frå riske arbeidet, gjennom ei større fornying av 1. januar 2020 vil det liggje føre ein ny strategi dagens elektroniske parlamentariske oppfølgings- som skal fokusere på dei områda Stortingets system. Arbeidet har halde fram som planlagt i administrasjon skal vidareutvikle. Arbeidet med 2019 og fortset inn i 2020. Likevel er det teke modernisering og effektivisering skal bli priori- avgjerd om å sjå saksbehandlingsdelen av dette i tert i 2020 og i åra framover, og administrasjonen samanheng med eit mogleg større arbeid knytt til vil prioritere gjennomføring av utviklingstiltak digitalisering av den parlamentariske saksbehand- som gjev effektiviseringsgevinstar. Utviklings- linga. Det er sett i gong eit arbeid med å utforme arbeidet skal sikre at dei prosessane og tenestene eit målbilete for dette. som blir ytte, er målretta, nyttige og effektive, Andre brukarvenlege IT-verktøy for represen- samstundes som tenestene skal ytast så kostnads- tantar, komitear og partigrupper blir ferdigstilte effektivt som mogleg. og tekne i bruk i 2019. Det blir lagt vekt på 2019–2020 Prop. 1 S 41 Finansdepartementet brukarvenleg og påliteleg digital støtte tilpassa arbeidet med å få på plass ei løysing for digital den parlamentariske saksgangen. Nytt arbeids- langtidsbevaring vil halde fram i 2020. verktøy får eit enklare og meir einsarta brukar- Prosjektfasen i arbeidet med å leggje til rette grensesnitt tilpassa ulike brukarbehov. for innsyn og forsking basert på å gjere tilgjenge- leg den upubliserte dokumentasjonen frå komité- arbeid og administrasjonsverksemda, blir avslutta Aktuell kunnskapsformidling om folkestyret i 2019. Arbeidet blir vidareført som ein del av det Stortinget skal formidle aktuell kunnskap om ordinære arbeidet i stortingsarkivet. folkestyret, og på den måten leggje eit grunnlag for engasjement og demokratisk deltaking. Kom- munikasjonen med omverda skal vere aktiv og Smart representantservice relevant og opne for samhandling mellom folket Stortingets representantar skal bli tilbydd fram- og dei folkevalde, særleg retta mot vaksne med tidsretta og tilpassa administrative tenester og låg demokratisk deltaking, førstegongsveljarar og verktøy som bidrar til at dei kan konsentrere seg folk som i arbeidet sitt er i kontakt med Stortinget. om det parlamentariske arbeidet. Administrasjo- Gjennom kanalane sine informerer Stortinget nen yter direkte service overfor stortingsrepre- fortløpande om arbeidet dei folkevalde gjer, og om sentantane når det gjeld løn, godtgjersler, reiser, sakene som blir behandla. Stortingets nettstad bustader, pensjonar, forsikringar, arbeidsforhold gjev brukarane tilgang til all informasjon om og velferdsordningar. sakene Stortinget behandlar, møter og høyringar, I 2019 er det gjennomført endringar i ordnin- biografiar m.m., og utgjer kjerneinformasjonen gane for representantane, særleg innanfor reiser. om det parlamentariske arbeidet. Møte i salen og Her er det innført strengare reglar, auka doku- høyringar er opne for publikum, og ein kan følgje mentasjonskrav og fleire kontrolltiltak. Pendle- debattane anten via internett eller ved sjølv å vere reglane er stramma inn. Det går føre seg eit til stades. Gjennom sosiale medium, brosjyrar, fil- arbeid gjennom 2019 med gjennomgang av ord- mar og tekstar på nett kan kvar enkelt setje seg ninga for tilskot til stortingsgruppene. inn i og lære om Stortingets oppgåver og arbeid. I framtida skal servicetenestene som blir til- Omvisingar, utstillingar og interaktive spel gjev bydde, i endå større grad vere brukarorienterte levande og engasjerande formidling til dei som og tilpassa dei kanalane og stadene representan- besøkjer Stortinget. tane er, slik at tenestene som blir tilbydde, blir Stortingets opne datateneste er teken i bruk opplevde som relevante. Dette krev auka heil- som datagrunnlag for andre nettsider, til for- skapsorientering og meir samhandling i arbeids- skingsprosjekt og til undervising. Tenesta er òg prosessane, med sikte på å betre den samla mykje brukt av journalistar. For å gjere datamate- brukaropplevinga med meir effektiv ressursbruk. rialet tilgjengeleg for fleire vil administrasjonen i 2020 arbeide med å lage løysingar for visualise- ring (som infografikk) med utgangspunkt i data Profesjonell drift og utvikling av bygningane frå den opne datatenesta. Stortingets administrasjon skal forvalte, drifte og Stortinget har sidan 2017 satsa på sosiale utvikle Stortingets eigedommar, slik at dei gjev medium. Stortinget ønskjer å formidle stortings- trygge og gode rammer for det parlamentariske kunnskap til brukarane der dei er, noko som har arbeidet samstundes som dei funksjonelle behova ført til kontakt med opp mot fleire tusen menne- i stortingsbygningen, og annan bygningsmasse, ske månadleg i sosiale medium. For å lukkast i det blir godt tekne vare på. Arkitektoniske og kultur- vidare arbeidet skal Stortinget produsere innhald historiske forhold i bygningsmassen skal bli vare- av høg kvalitet og utvikle seg i tråd med endrin- tekne. gane i kanalane. Eigedomsområdet har dei seinare åra vore Det har sidan 2017 vorte arbeidd med eit nytt prega av byggeprosjektet Prinsens gate 26 med læringsspel som skal kome i staden for Mini- post- og varemottak og tilkomstkulvert. Desse tinget, læringsspelet som Stortinget har hatt frå arbeida, og dei tilgrensande prosjekta med Wes- 2005. Det kjem elevar i den vidaregåande skulen sels plass og tilhøyrande sikringsprosjekt, blir fer- frå heile landet og får kunnskap om Stortinget digstilte i 2019. Stortinget vedtok våren 2019 eit gjennom læringsspel. Det nye læringsspelet skal nytt reglement for Stortingets byggje- og leige- etter planen bli teke i bruk i 2020. saker, med utgangspunkt i instruks om handte- Stortinget har i 2019 gjennomført ein førana- ring av byggje- og leigesaker i statleg sivil sektor. lyse for arbeidet med digital langtidsbevaring, og Dette blir gjort for å leggje Stortinget under dei 42 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet same krava til utgreiing og kvalitetssikring som investeringar innan IKT og andre investeringar i anna statleg verksemd, og vil mellom anna inne- utviklingstiltak. For 2020 er forslaget til løyving på bere at Stortinget skal bruke Statsbygg som bygg- denne posten meir tilpassa eit normalnivå, etter herre i store byggeprosjekt. mange år med store investeringar spesielt knytte Framover vil Stortinget rette merksemda mot til byggjeprosjektet Prinsens gate 26. ytterlegare profesjonalisering, drift og utvikling av Wessels plass blir i 2019 tilbakeført som eit bygningsmassen. Stortingets administrasjon har attraktivt byrom med integrert utvendig sikring utvikla ein planmetodikk for drift og vedlikehald av Stortinget. Sluttoppgjer for Wessels plass kan basert på kontinuerleg vurdering av kva tilstands- gå inn i 2020. Tiltak for å etablere permanent i sta- grad bygningsmassen er i. Langtidsplan for drift den for mellombels utvendig sikring av Stortinget og vedlikehald av bygningsmassen skal etablerast blir vidareført i 2020 og påfølgjande år på områda i løpet av året. Nytt elektronisk verktøy for forvalt- Eidsvolls plass, Karl Johans gate, Stortings plass ning, drift, vedlikehald og utvikling av bygnings- og Akersgata. Sikringstiltaka blir planlagde i sam- massen bidrar til profesjonell drift og utvikling av arbeid med Oslo kommune og Riksantikvaren. bygningane. Arealdata gjev underlag for analyser Prinsens gate 26 blei teken i bruk i januar av arealutnytting, og dette vert lagt til grunn i 2019, og prøvedrift er utført gjennom året. Slutt- arbeidet med fortetting og nødvendig bygnings- oppgjeret vil gå inn i 2020. Evaluering av prosjek- messig tilrettelegging, slik at leigeforholdet i Stor- tet, med vekt på læringspunkt, vil bli gjennomført tingsgata 6 kan avviklast. i 2020. Stortinget inngjekk i juni 2019 forlik i tvist Stortingets administrasjon skal følgje den nye med Multiconsult om leveransar i Stortingets byg- sikkerheitslova med visse tilpassingar frå 1. januar geprosjekt Prinsens gate 26. Forliket gjekk ut på 2020, og det vil i 2020 bli jobba med vidareutvik- at Multiconsult dels betalte erstatning til Stortin- ling av tryggingsarbeidet ved Stortinget. Sprink- get, og dels gav eit prisavslag på sitt honorar i pro- ling av stortingskvartalet blei ferdigstilt i 2019, og sjektet. Samla er beløpet på 55 millionar kroner. sikring av bygningsmassen, inklusiv brannvern, I framlegg til romartalsvedtak X ber ein om held fram i 2020. samtykke til på kap. 41, post 45 Større utstyrskjøp For 2020 ber ein om fullmakt til å overskride og vedlikehald, å nettoføre som utgiftsreduksjonar løyvinga under kap. 41, post 01 Driftsutgifter, mot ein del refusjonar i samband med byggje- og sik- tilsvarande meirinntekter under kap. 3041, post 01 ringsprosjekt. Salsinntekter, jf. framlegg til romartalsvedtak II.1. Post 50 Sannings- og Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan forsoningskommisjonen overførast Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk Stortinget vedtok våren 2019 å setje ned eit utval og urett overfor samar, kvener og norskfinnar som skal greie ut Stortingets kontrollfunksjon. (sannings- og forsoningskommisjonen) blei opp- Stortingets kontroll med regjeringa – den utøv- nemnd ved Stortingets vedtak 14. juni 2018. Kom- ande statsmakta – er ei av Stortingets viktigaste misjonen skal være ferdig med sitt arbeid innan oppgåver og har sentral konstitusjonell og politisk 1. september 2022, og skal overlevere rapporten betyding. Sett i lys av at det no snart er 20 år sidan sin til Stortingets presidentskap. den førre store gjennomgangen av dette, og at Kommisjonen er sett saman av 12 medlemer. ulike spørsmål knytte til utøvinga av Stortingets Det er etablert eit fagleg kompetent sekretariat kontrollfunksjonar jamleg blir debatterte, er det for kommisjonen med 3,5 personar tilsette på heil- no ønskeleg med ein ny prinsipiell gjennomgang tid. Det er ein føresetnad at kommisjonen innhen- av utvalde spørsmål. Utvalet skal bestå av stor- tar personlege erfaringar ved å oppsøkje samiske tingsrepresentantar og nokre ekspertar, og skal og kvenske/norsk-finske miljø rundt om i dei dis- leggje fram innstillinga si innan 31. januar 2021. trikta det vedkjem. Til utvalsarbeidet er det ført opp forslag om ei løy- Kostnadane i samband med verksemda til ving på 3,6 millionar kroner. kommisjonen i 2020 blir berekna til 10 millionar kroner. Sekretariatet for kommisjonen er lokali- sert ved UiT Norges arktiske universitet i Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, Tromsø, og medarbeidarane er tilsett ved UiT. kan overførast Midlar til drift av kommisjonen og sekretariatet vil Løyving over posten er knytt til forvaltning, drift, bli tildelte UiT, med rekneskaps- og rapporterings- vedlikehald og utvikling av bygningsmassen, plikt til Stortinget. 2019–2020 Prop. 1 S 43 Finansdepartementet

Post 70 Tilskot til partigruppene Post 73 Kontingentar, internasjonale Posten omfattar tilskota frå Stortinget til gruppe- delegasjonar sekretariata i partia og uavhengige representan- Posten omfattar kontingentane til Nordisk råd, tar. Tilskotet til kvar stortingsgruppe er avhengig OSSEPA og IPU. av representasjonen til partiet på Stortinget. Post 74 Reisetilskot til skular Post 72 Tilskot til Det Norske Posten omfattar støtte til søkjarar frå skular som Nobelinstituttets bibliotek besøkjer Stortinget. Posten omfattar tilskot til biblioteket ved Nobel- instituttet.

Kap. 3041 Stortinget

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Salsinntekter 10 001 9 300 6 300 03 Leigeinntekter 1 295 1 100 1 100 Sum kap. 3041 11 296 10 400 7 400

Kap. 42 Ombodsmannsnemnda for Forsvaret

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 6 909 7 300 7 500 Sum kap. 0042 6 909 7 300 7 500

praksis fungerer nemnda allereie som ombods- Hovudoppgåver ordning for veteranar. Ombodsmannsnemnda skal bidra til å sikre dei Vernepliktige, befal, sivilt tilsette i forsvars- allmennmenneskelege rettane for Forsvarets per- sektoren og Forsvarets veteranar kan klage til sonell, og ved arbeidet sitt søkje å medverke til å Ombodsmannen dersom dei meiner seg urett, effektivisere Forsvaret. Ombodsmannsnemnda urettferdig eller urimeleg behandla. Ombods- består av sju medlemer som blir valde av Stor- mannen behandlar kring 100 klagar kvart år. I til- tinget for fire år om gangen. Leiaren av nemnda legg blir det behandla ei betydeleg mengd føre- har tittelen Ombodsmannen for Forsvaret, er spurnader som blir løyste på ein enklare måte. årslønt og leiar ombodsmannens administrasjon. Ombodsmannsnemnda gjennomfører årleg ei Ombodsmannens kontor består av 3,8 årsverk rekkje synfaringar til militære avdelingar og tene- som er fordelte på fire personar. Ombodsmanns- stestader. Nemnda fokuserer særskilt på dei ordninga blei vedteken av Stortinget i 1952 og var vernepliktige generelt, og spesielt på eigedom, den første ombodsordninga for militært personell bygg og anlegg (EBA) og personleg kledning og i verda. utrusting (PBU). Nemnda fokuserer òg på ulike I 2018 blei det føreslått at ombodsmannsord- forhold for dei tilsette i Forsvaret, under dette ninga også skulle vere ei ordning for Forsvarets HMS-forhold og varetaking ved omorganisering veteranar. Dette er det gjeve tilslutning til, og end- og endringar. Etter kvar synfaring blir det skrive ring av instruks og lovgjeving er sett i prosess. I synfaringsrapport. 44 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Ombodsmannen samarbeider nært med TVO- part av meldinga blir send Forsvarsdepartementet ordninga i Forsvaret og med organisasjonane til og Forsvarets organ og avdelingar. Nemnda kan dei tilsette. På same vis har nemnda eit aukande òg, når ho finn det ønskeleg, sende rapport til samarbeid med dei ulike veteranorganisasjonane i Stortinget om enkeltsaker gjennom året. Forsvaret. Av Dokument 5 for 2018–2019 går det fram at Ombodsmannen deltek òg i internasjonalt det samla talet på klagar held seg relativt stabilt. arbeid i regi av DCAF (Democratic Control of Klagar frå vernepliktige handlar mellom anna om Armed Forces), ICOAF (International Conference innkalling til HV-øvingar, bytte av tenestestad, Ombudsman for Armed Forces) og OSCE (Orga- arbeidstid og økonomiske forhold. Klagane frå nization for Security and Co-operation in Europe). befal gjeld ofte relegering, forbigåing ved til- Vidare blir ombodsmannen stadig invitert til del- setjing, husleige og diverse tillegg. taking for å orientere og presentere den norske Meldinga til Stortinget inneheld i tillegg fleire modellen i ei rekkje land som ønskjer å innføre faste innspel frå einingar i Forsvaret som alle har demokratiske institusjonar til kontroll av væpna eit betydeleg arbeid med og for personellet, slik styrkar. Dette arbeidet er stadig aukande. som Tillitsvaldordninga (TVO), Forsvarsstabens HR-avdeling (FST/HR), Forsvarets sentrale Hovudverneombod, Feltprestkorpset og General- Melding til Stortinget advokaten. Ombodsmannsnemnda sender årleg melding om verksemda si til Stortinget – Dokument 5. Gjen-

Kap. 43 Stortingets ombodsmann for forvaltninga

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 87 881 88 900 91 100 Sum kap. 0043 87 881 88 900 91 100

og anna grufull, umenneskeleg eller nedverdi- Hovudoppgåver og organisering gande behandling eller straff. Vidare søkjer Føremålet og oppgåvene til Sivilombodsmannen ombodsmannen å hindre urett gjennom ulike følgjer av lov om Stortingets ombudsmann for for- kommunikasjonstiltak, slik som føredragsverk- valtningen av 22. juni 1962, og av Stortingets semd. Gjennom meldingane sine til Stortinget instruks for Sivilombudsmannen av 19. februar gjev Sivilombodsmannen informasjon om korleis 1980. Sivilombodsmannen blir vald av Stortinget Grunnlova, lover og Stortingets vedtak i praksis for ein periode på fire år. blir brukte i forvaltninga, og om verksemda som Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombods- følgjer av førebyggingsmandatet. mannen føre kontroll med at det i den offentlege Ombodsmannens kontor er organisert i tre forvaltninga ikkje blir gjort urett eller feil mot den avdelingar som behandlar klagesaker innanfor enkelte borgaren. Ombodsmannen skal òg bidra ulike rettsområde, ei allmenn avdeling, ei eining til at forvaltninga respekterer og sikrar menneske- for førebygging av tortur og ei administrasjons- rettane. Desse oppgåvene blir først og fremst avdeling. varetekne gjennom undersøkingar og behandling av klagar frå enkeltpersonar, organisasjonar og selskap. Ombodsmannen står fritt til å ta opp dei Rapport for 2018 spørsmåla han meiner er av interesse, og kan Årsmeldingane for 2018 frå ombodsmannen blei setje i verk saker av eige tiltak. Slike undersøkin- overleverte til Stortinget i mars 2019. Års- gar er hovudsakeleg baserte på kjennskap til for- meldinga for Sivilombodsmannen i Dokument 4 hold i forvaltninga det kan vere grunn til å ta opp (2018–2019) gjer greie for hovudinntrykk frå særskilt. Ombodsmannen er òg nasjonal føre- klagesaksbehandlinga i 2018, og omtalar òg byggande mekanisme for førebygging av tortur enkelte utviklingstrekk i forvaltninga, baserte på 2019–2020 Prop. 1 S 45 Finansdepartementet dei meir generelle erfaringane til ombodsmannen. fagkonferansar, i etatane, i offentlege debattar og Årsmeldinga for førebyggingseininga, Dokument til sivilt samfunn. 4:1 (2018–2019), gjev ei nærare omtale av føre- byggingsarbeidet i 2018. Menneskerettsarbeid Sivilombodsmannens generelle arbeid på menne- Klagesaksbehandling skerettsfeltet omfatta i 2018 mellom anna interna- Det kom inn 3 904 saker til ombodsmannens kon- sjonalt samarbeid, mottakingar av delegasjons- tor i 2018. Dette er 300 fleire saker enn det føre- besøk og bidrag i form av føredrag og deltaking i gåande året og det høgste talet nokosinne. 13 debatt i ulike samanhengar. Sentralt for arbeidet saker er i tillegg tekne opp på eige initiativ. Desse med menneskerettar i 2018 var høyringa av Noreg sakene er ressurskrevjande, men viktige. Den i FNs torturkomité i Genève, der Sivilombods- auka saksmengda fører til aukande saksavvikling, mannen ved førebyggingseininga var til stades. både for realitetsbehandla og avviste saker. Sivilombodsmannen gav i forkant av høyringa inn- Ombodsmannen jobbar målbevisst med å auke spel om bekymring for bruken av isolasjon i talet på rettkomne klagar. norske fengsel, bruken av skjerming i psykisk Saksbehandlingstida hos Sivilombodsmannen helsevern og rutinemessig bruk av tvang ved gjekk i 2018 betydeleg opp. Denne auken kom barnevernsinstitusjonar. hovudsakeleg av ein kraftig vekst i talet på klagar i Ombodsmannen behandlar jamleg klagesaker 2017 og 2018. Det er eit mål å bruke så kort tid som vedkjem Noregs menneskerettslege forplik- som mogleg på saker som må avvisast. For desse tingar. Ei omtale av fråsegner i 2018 der det er vist sakene har det i 2018 vore ein nedgang i saks- til ei menneskerettsleg forplikting, finst i artikkelen behandlingstida. Slik kan tida bli utnytta betre på «Arbeidet med menneskerettigheter» i årsmeld- saker som krev undersøkingar i forvaltninga. inga for ombodsmannen for 2018, Dokument 4 Saksbehandlingstida må sest i samanheng med (2018–2019). saksinngangen. Meir enn halvparten av sakene som var komne inn, blei avviste. For mange av sakene blir utfallet Mål og budsjett for 2020 likevel positivt for klagaren, ved at ei sak løyser Ettersom dei to mandata til ombodsmannen er seg medan ho er til behandling hos Sivilombods- fastsette i lov, har verksemda stabile føringar for mannen. Dette skjer ofte etter ein telefon eller eit kva hovudmål som skal nåast kvart år. Ein stor del brev til det aktuelle forvaltningsorganet. av verksemda til ombodsmannen går årleg ut på å gjennomføre undersøkingar og gjere rettslege vurderingar av utvalde spørsmål. I fleire år har det Sivilombodsmannens førebyggingsarbeid vore eit mål at ombodsmannen skal prioritere Førebyggingseininga mot tortur og umenneske- arbeidsinnsatsen der han får størst betyding. leg behandling ved fridomstap blei oppretta ved Dette vil òg vere av vesentleg betyding framover, Sivilombodsmannens kontor i 2014, i tråd med til- og det er reflektert i ny strategiplan for perioden leggsprotokollen til FNs torturkonvensjon 2019–2022. (OPCAT). Førebyggingseininga har tilgjenge til å Auken i talet på klagar frå 2017 er venta å vare besøkje alle stader kor personar har fått fridomen ved. Det blir viktig men krevjande å kunne hand- sin teke frå seg, for å førebyggje tortur og annan tere denne veksten òg i 2020. Kapasitet og ressur- grufull, umenneskeleg eller nedverdigande sar har innverknad for om førespurnader må behandling eller straff. Det blei gjennomført totalt kunne svarast på ein slik måte at det støttar opp elleve besøk til stader for fridomstap i 2018, sam- under rolla til ombodsmannen. Ombodsmannen stundes som tidlegare gjennomførte besøk blei vil innanfor eksisterande ressursnivå forsøke å ta følgde opp. Sektorar som blei besøkte, omfatta opp tilstrekkeleg mange saker, samstundes som fengsel med høgt sikkerheitsnivå, stader innan kvaliteten på dei svara ombodsmannen gjev, skal tvunge psykisk helsevern og barnevernsinstitu- vere god og saksbehandlingstida så kort som sjonar. Det blei publisert ein temarapport om mogleg. bruk av skjerming i tvunge psykisk helsevern Målet om å bli betre kjent har vore følgt opp som mellom anna samanfatta funn frå besøk til gjennom fleire år. Det blir teke sikte på at dette er tolv sjukehus i perioden 2015–2018. Det blei òg eit mål òg for 2020, gjeve moglegheitene til å gjeve ei rekkje presentasjonar av funn og utfor- kunne følgje opp den auka sakstilgangen som føl- dringar som førebyggingsarbeidet har avdekt, på gjer av å bli betre kjent. 46 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Funksjonen som nasjonal førebyggande meka- metodikk og kunnskapsgrunnlag. Som ledd i ei nisme blir vidareutvikla i 2020. Besøk til stader tett oppfølging vil det òg bli lagt vekt på opp- der menneske har lidd fridomstap, vil bli vidare- følging av stadene og sektorane som blir besøkte. ført. Ei avgjerd om kor mange og kva stader som Internt vil det framleis bli arbeidd med utvik- skal besøkjast, vil måtte bli basert på ei risikovur- ling av nye og betra teknologiske løysingar i 2020. dering av aktuelle sektorar og stader, i lys av kapa- sitet og ressursar. Det vil òg kunne vere aktuelt hovudsakeleg å fokusere på eit nærare bestemt Post 01 Driftsutgifter tema som er spesielt aktuelt for mandatet. Det vil Posten omfattar lønsutgifter og utgifter til Sivil- framleis bli lagt stor vekt på vidareutvikling av ombodsmannens kjøp av varer og tenester.

Kap. 44 Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 18 952 22 200 26 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 29 000 Sum kap. 0044 18 952 51 200 26 000

Stortingets kontrollutval for etterretnings-, over- Norge AS og Felles cyberkoordineringssenter er vakings- og tryggingsteneste (EOS-utvalet) er eit inspisert ein gong kvar. permanent utval, oppretta i 1996. Utvalet har sju I 2018 undersøkte utvalet 22 saker av eige til- medlemer. Medlemene blir valde for eit tidsrom tak, mot 31 saker i 2017. på inntil fem år av Stortinget i plenum. Medle- Utvalet undersøkjer klagar frå enkeltpersonar mene kan nemnast opp på nytt éin gong etter inn- og organisasjonar. Det kom inn 19 klagar til stilling frå Stortingets presidentskap. utvalet i 2018, mot 26 klagar i 2017. Utvalet har på formelt grunnlag avvist nokre klagesaker, mellom anna med heimel i at forholdet fell utanfor kon- Hovudoppgåver trollområdet til utvalet. EOS-utvalet skal føre regelmessig tilsyn med Utvalet meiner at ressursbruken har vore etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste effektiv i 2018, både med tanke på kva det er (EOS-teneste) som blir utført i den sivile og mili- brukt ressursar på, og korleis desse er blitt nytta. tære forvaltninga. Oppgåvene til kontrollutvalet er Samla sett er utvalet fornøgd med resultat, å gjennomføre inspeksjonar, undersøkje klagar og måloppnåing og ressursbruk i 2018. av eige tiltak ta opp saker som utvalet ut frå føre- Nærare opplysningar om verksemda er gjevne målet finn det rett å behandle. Hovudføremålet er i årsmeldinga frå utvalet for 2018 (Dokument 7:2 å vareta rettstryggleiken til den enkelte og sjå til (2018–2019)). at tenestene respekterer menneskerettane. Det blir årlig gjeve melding til Stortinget om verksemda til utvalet, og særskilte meldingar blir Mål for 2020 gjevne ved behov. Hovudoppgåva til utvalet er å føre samanhen- gande kontroll med EOS-tenestene. Kontrollen blir utøvd i form av inspeksjonar, behandling av Rapport 2018 klagesaker og behandling av saker som blir tekne Utvalet har i 2018 gjennomført 20 inspeksjonar. opp av eige tiltak. Den faglege verksemda til utva- PST er inspisert sju gonger, E-tenesta fire gonger, let blir hovudsakeleg styrt av kva som kjem fram NSM to gonger og FSA to gonger. Etterretnings- gjennom inspeksjonsverksemda og klagesaker, og bataljonen, Nasjonal kommunikasjonsmyndig- av dei signala Stortinget gjev ved behandlinga av heit, Forsvarets spesialkommando, Telia årsmeldinga frå utvalet. I tillegg tek utvalet opp 2019–2020 Prop. 1 S 47 Finansdepartementet saker på bakgrunn av opplysningar som kjem og Forsvarets spesialstyrker. Utvalet kan òg fram i offentlegheita. undersøkje bistanden politiet gjev PST, eller andre Rammene for verksemda til utvalet er fastsette delar av forvaltninga om det er nødvendig ut frå i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- kontrolloppgåva. Overordna påtalemakt, det vil og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrollova). I sam- seie statsadvokatane og Riksadvokaten, er unna- svar med EOS-kontrollova § 7 andre ledd skal den teke frå kontrollområdet. Utvalet vil òg i 2020 årlege tilsynsverksemda til utvalet bli gjennomført gjennomføre inspeksjonar i tråd med krava, i til- ut frå behov og minst omfatte fleire inspeksjonar legg til å behandle innkomne klagesaker og årleg av E-tenesta sentralt, NSM, PST sentralt og undersøkje saker i EOS-tenestene. av Forsvarets tryggingsavdeling. I tillegg skal Utvalet flytta i 2019 inn i nytt lokale på Bryn i utvalet gjennomføre ein årleg inspeksjon av PST- Oslo, der det vil få gode vilkår til å drive verk- einingar i minst to politidistrikt, og av minst ein av semda i 2020 og i åra som kjem. I budsjettfor- E-tenestas stasjonar eller etterretnings-/sikker- slaget frå utvalet for 2020 har utvalet angjeve heitsteneste ved militære stabar og avdelingar. behovet for å utvide sekretariatet med to tekno- Dessutan er utvalet pålagd å ha minst éin årleg logar til teknisk eining. inspeksjon hos høvesvis Etterretningsbataljonen

Kap. 45 Noregs institusjon for menneskerettar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 22 951 25 000 25 700 Sum kap. 0045 22 951 25 000 25 700

informere om menneskerettane, medrekna å rett- Hovudoppgåver og organisering leie enkeltpersonar om nasjonale og internasjo- Noregs institusjon for menneskerettar (NIM) blei nale klageordningar, fremje opplæring, utdanning oppretta 1. juli 2015 som eit organ organisatorisk og forsking på menneskerettane, leggje til rette lagt under Stortinget. Føremålet og oppgåvene til for samarbeid med relevante offentlege organ og institusjonen følgjer av lov om Norges nasjonale andre aktørar som arbeider med menneske- institusjon for menneskerettigheter av 22. mai rettane, og delta i internasjonalt samarbeid for å 2015 nr. 33 (NIM-lova), og instruks om Norges fremje og beskytte menneskerettane. NIM skal nasjonale institusjon for menneskerettigheter, ikkje prøve enkeltsaker om krenking av menne- som blei vedteken av Stortinget 30. april 2016. skerettar. Stortinget har føresett at institusjonen NIM blir leia av eit styre og ein direktør. Styret skal vere samlokalisert med, og administrativt har det overordna ansvaret for den faglege verk- knytt til, Sivilombodsmannen. semda, økonomien og drifta til den nasjonale insti- tusjonen. Stortinget vel både styre og direktør. Styret er vald for ein periode på fire år, mens Rapport for 2018 direktøren er vald for ein periode på seks år. Stor- Det følgjer av § 11 i NIM-lova at NIM årleg skal tinget utnemnde den tidlegare assisterande direk- gje ei årsmelding til Stortinget om institusjonen si tøren, Adele Matheson Mestad, som ny direktør verksemd og utviklinga av menneskerettssitua- for perioden 2019–2025 den 26. mars 2019. sjonen i Noreg. Årsmeldinga, Dokument 6 (2018– NIM skal bidra til å styrkje gjennomføringa av 2019), blei levert Stortinget 26. mars 2019. Års- menneskerettane, særleg ved å overvake og rap- meldinga dekkjer eit breitt spekter av område, portere om menneskerettane si stilling i Noreg, men er på ingen måte uttømmande. I meldinga medrekna å leggje fram tilrådingar for å sikre at gjev NIM tilrådingar på nokre område der dei Noreg oppfyller dei menneskerettslege forplik- meiner norsk lovgjeving eller praksis anten bryt tingane sine, gi råd til Stortinget, regjeringa, med menneskerettane, det er rom for forbetring Sametinget og andre offentlege organ og private eller det er særlege utfordringar som myndig- aktørar om gjennomføringa av menneskerettane, heitene bør vere merksame på. 48 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Adekvat bemanning med tung fagleg kompe- Mål og budsjett for 2020 tanse og tilstrekkeleg administrativ støtte er NIM har eit særs breitt mandat, då menneske- avgjerande for kva moglegheit NIM har til å opp- rettane har betyding for nær sagt alle rettsom- fylle oppdraget sitt og bli ein synleg og effektiv råde. Institusjonen byggjer arbeidet sitt på 27 institusjon med legitimitet og gjennomslagskraft. ulike område av rettar. Desse områda dannar Institusjonen vil framleis arbeide internt for å ha grunnlag både for den systematiske overvakinga ei tydeleg leiing og sikre at arbeidsprosessane er institusjonen gjer av menneskerettssituasjonen og effektive og gode. Måla som blir følgde opp i 2020, for den interne arbeidsdelinga innanfor den juri- er å: diske analyseavdelinga. Det breie mandatet gjev – bidra til at staten gjer best mogleg menneske- NIM eit unikt høve til å følgje det store biletet og rettslege vurderingar skape dialog med dei ulike menneskeretts- – førebyggje og hindre menneskerettsbrot aktørane. – bidra til informasjonsflyt og samarbeid på NIMs visjon er eit sterkt og heilskapleg men- menneskerettsfeltet, både i sivilsamfunnet og neskerettsvern for alle. Det betyr at NIM må jobbe mellom sivilsamfunnet og myndigheitene breitt innanfor ei heil rekkje felt og ha tilsvarande – bidra til styrkt bevisstheit kring menneske- brei kunnskap i organisasjonen. I NIMs strategi for rettslege spørsmål i Noreg 2018–2020 er det sett overordna mål om å vere ein – vere ei føretrekt kjelde for media i saker om sterk fagleg rådgjevar, brubyggjar, vaktbikkje og menneskerettar formidlar. Ut frå breidda i NIMs mandat krev dette ei tydeleg prioritering av arbeidsinnsatsen. Denne prioriteringa byggjer på vurderingar som er Post 01 Driftsutgifter baserte på den systematiske overvakingsverk- Posten omfattar lønsutgifter og utgifter til kjøp av semda og tek utgangspunkt i kriterium vedtekne av varer og tenester. styret for seleksjon av saker i 2016.

Kap. 51 Riksrevisjonen

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 515 782 537 700 550 100 75 Internasjonale organisasjonar og nettverk 25 800 26 200 27 000 Sum kap. 0051 541 582 563 900 577 100

sjonalt. Stortinget kan påleggje Riksrevisjonen å Hovudoppgåver og organisering setje i gang særlege undersøkingar. Oppgåvene er Riksrevisjonen blir leia av eit kollegium som består nærare utdjupa i instruksen om Riksrevisjonens av fem riksrevisorar som er valde av Stortinget for verksemd. ein periode på fire år. Riksrevisjonens føremål, opp- Riksrevisjonen er organisert i sju avdelingar, gåver og rammevilkår følgjer av lov om Riksrevisjo- av dei tre rekneskapsrevisjonsavdelingar, to for- nen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevi- valtningsrevisjonsavdelingar, ei avdeling for meto- sjonens verksemd av 11. mars 2004. Riksrevisjonen destøtte og utvikling, ei administrasjonsavdeling skal gjennom revisjon, kontroll og rettleiing bidra og i tillegg ein stabsseksjon og ein internasjonal til at inntektene til staten blir betalte inn som føre- seksjon som er knytt til revisjonsråden. sett, og at midlane og verdiane til staten blir brukte og forvalta på ein økonomisk forsvarleg måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og føresetnader, jf. Rapport 2018 riksrevisjonslova § 1. Riksrevisjonens visjon for planperioden 2018– Riksrevisjonen kan òg etter avtale ta på seg 2024 er Revisjon til nytte for morgendagens sam- revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag interna- funn. Det er definert tre hovudmål: 2019–2020 Prop. 1 S 49 Finansdepartementet

– Riksrevisjonen skal vere den fremste leveran- til informasjonstryggleik må Riksrevisjonen døren i samfunnet av aktuell og relevant offent- utvikle nye IKT-løysingar for mottak, lagring og leg revisjon. gjennomarbeiding av data. Det må òg utviklast – Riksrevisjonen skal gjennomføre revisjon og IKT-system og etablerast sikre soner i bygget for kontroll av høg kvalitet. å behandle gradert informasjon i tråd med føre- – Riksrevisjonen skal vere ein effektiv organisa- segnene i sikkerheitslova. Nye teknologiske løy- sjon. singar hos Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) vil etter kvart bidra til at Riksrevisjonens Rapporteringa for 2018 viser at måloppnåinga er finansielle revisjon kan utførast meir effektivt og tilfredsstillande, og at revisjonen i hovudsak er med høgare kvalitet. gjennomført i tråd med planen. Forhold som ikkje Dette vil medføre behov for å utvikle nye er føresette, fører likevel alltid til eit behov for arbeidsprosessar og tilføre ny kompetanse i orga- enkelte omprioriteringar av ressursane. Ompriori- nisasjonen. Riksrevisjonens rapportering må leg- teringar er baserte på ei vurdering av vesentleg- gjast om til brukarvenlege digitale format for å heit og risiko for feil og manglar. gjere revisjonsrapportane lettare tilgjengelege. I 2018 blei 66 prosent av personalressursane Digitale rapportar gjev moglegheit for mellom brukte på revisjonsfaglege aktivitetar, 3 prosent anna å bruke grafikk, kart og bilete på nye måtar. på internasjonale aktivitetar, 6 prosent på Utviklingssamarbeidet med riksrevisjonane i utviklingsoppgåver, 5 prosent på kompetanseut- andre land vil bli vidareført i 2020, og Riksrevisjo- vikling av tilsette og 20 prosent på administrasjon nen vil framleis samarbeide tett med IDI (INTO- og andre støttefunksjonar, som IKT, informasjon SAI Development Initiative). og kommunikasjon, juridiske tenester, økonomi, HR, arkiv og bibliotek, reinhald, resepsjon og sen- tralbord. Dette er i hovudsak i samsvar med den Post 01 Driftsutgifter planlagde ressursbruken og speglar dei omfat- Posten omfattar lønsutgifter og utgifter til kjøp av tande utviklingsambisjonane som er forankra i varer og tenester. den strategiske planen. Riksrevisjonen har i samband med bistand til institusjonsutvikling av andre riksrevisjonar inn- Post 75 Internasjonale organisasjonar og rapportert 11,8 millionar kroner som bistands- nettverk midlar (DAC-midlar) til OECD via Norad i 2018. I Budsjettposten gjeld drifta av INTOSAI Develop- 2016 var dette talet 10,1 millionar kroner. ment Initiative (IDI). Eit mål med IDIs arbeid er å Ei detaljert orientering om verksemda i 2018 styrkje offentleg revisjon i utviklingsland og gjen- blei lagd fram for Stortinget i Dokument 2 (2018– nom dette bidra til godt styresett, utvikling og 2019). kamp mot fattigdom. IDI er organisert som ei stif- ting med eit styre og eit sekretariat. Styret i stif- tinga blir leia av Riksrevisoren. Mål og budsjett for 2020 Finansiering av IDIs utviklingsprogram blir Riksrevisjonen utfører arbeidet sitt i tråd med motteke frå fleire gjevarar, under dette Det inter- Riksrevisjonens overordna visjon og overordna nasjonale fondet for landbruksutvikling, Canada, målsetjingar i den gjeldande strategiplanen. Estland, Finland, INTOSAI, Irland, Sveits, Sverige, Samfunnet og statsforvaltninga står overfor til USA, Ungarn, Austerrike og riksrevisjonane i dels store endringar i åra som kjem, noko som Kuwait og Saudi-Arabia. Fleire riksrevisjonar gjev inneber at òg Riksrevisjonen må omstille seg. òg støtte til IDIs arbeid i form av ressursar og Evne til omstilling og digitalisering er avgjerande tenester. for at Riksrevisjonen òg i framtida skal vere i Tilskotet frå Riksrevisjonen finansierer drifta stand til å løyse samfunnsoppdraget. Som følgje av for IDIs sekretariat i tråd med intensjonen i Innst. EUs personvernordning (GDPR) og truslar knytte S. nr. 8 (1998–1999). 50 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Kap. 3051 Riksrevisjonen

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Refusjon innland 1 948 2 000 2 000 02 Refusjon utland 850 300 300 Sum kap. 3051 2 798 2 300 2 300 2019–2020 Prop. 1 S 51 Finansdepartementet

Programområde 23 Finansadministrasjon Programkategori 23.10 Finansadministrasjon

Utgifter under programkategori 23.10, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1600 Finansdepartementet 455 836 494 400 499 300 1,0 1602 Finanstilsynet 385 929 415 400 444 000 6,9 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 525 223 523 400 630 300 20,4 1608 Tiltak for å styrkje statleg økonomi- og prosjektstyring 20 321 Sum kategori 23.10 1 387 309 1 433 200 1 573 600 9,8

Kap. 1600 Finansdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 376 096 390 800 401 600 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 67 440 90 900 84 600 70 Forsking på og allmennopplysning om finans- marknaden 12 300 12 700 13 100 Sum kap. 1600 455 836 494 400 499 300

– samordning av regjeringa sitt arbeid med Hovudoppgåver berekraftig utvikling Arbeidsoppgåvene til Finansdepartementet kan – internasjonalt økonomisk samarbeid delast inn i fem hovudområde: – offisiell statistikk, irekna overordna styring 1. Samordning av den økonomiske politikken, av Statistisk sentralbyrå som omfattar 2. Arbeidet med formues- og gjeldsforvalting, – overvaking og analyse av den økonomiske som omfattar utviklinga – investeringsstrategien til Statens pen- – finanspolitikk sjonsfond utland og Statens pensjonsfond – pengepolitikk Noreg, irekna rammeverk for ansvarleg – inntekts- og fordelingspolitikk forvalting – strukturpolitikk, mellom anna verkemåten – oppfølging av forvaltinga av rammeverket til arbeidsmarknaden og produktmark- for Statens pensjonsfond nadene – statleg gjeldsforvalting 52 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

3. Arbeidet med statsbudsjettet, som omfattar av korleis pengepolitikken vert utøvt går fram av – avgjersler om utgifter og inntekter på stats- den årlege finansmarknadsmeldinga. budsjettet under dei einskilde fagdeparte- Forvaltinga av statsgjelda har tidlegare vore menta omtalt i den årlege lånefullmaktsproposisjonen. – tiltak som legg til rette for effektivitet og Frå og med for 2016 vart omtalene flytta til stats- god offentleg ressursbruk budsjettet og nasjonalbudsjettet. For 2020 ber – utgreiing av økonomiske og administrative Finansdepartementet om fullmakter for statleg verknader av offentlege tiltak opplåning i Prop. 1 S (2019–2020) Statsbudsjettet – forvalting av prosjektmodellen til staten for budsjettåret 2020 (Gul bok), medan Meld. St. 1 med kvalitetssikring av større statlege (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020 inneheld ein investeringsprosjektforvalting og utvikling generell omtale av gjeldsforvaltinga. av regelverket for økonomistyring i stats- Frå og med 2015 har Finansdepartementet forvaltinga, tiltak for å leggje til rette for overført alle dei operative oppgåvene på stats- økonomistyringa i verksemdene og over- gjeldområdet til Noregs Bank. Banken utfører ordna styring av Direktoratet for økonomi- oppgåvene etter eit mandat frå Finansdeparte- styring mentet. Mandatet gjev banken i oppdrag å dekkje – saker frå fagdepartementa med økono- statens lånebehov slik dette er definert av depar- miske og administrative følgjer tementet, samt forvalte uteståande statsgjeld. 4. Arbeidet på skatte- og avgiftsområdet, som omfattar – skatte- og avgiftsframlegg som ledd i den Formuesforvalting samla finanspolitikken Departementet rapporterte om forvaltinga av – utvikling av regelverk for skattar, avgifter Statens pensjonsfond i 2019 i Meld. St. 20 (2018– og toll 2019) Statens pensjonsfond 2019. – fordelingsverknadene av skatte- og avgifts- Meldinga drøfta mellom anna fleire sider ved systema og verknader på inntektene til det strategien for Statens pensjonsfond. For Statens offentlege og ressursutnyttinga i økonomien pensjonsfond utland vart det i meldinga lagt opp – overordna styring av Skatteetaten og Toll- til å endre rammeverk og referanseindeks for etaten investeringar i obligasjonar og å opne for investe- – internasjonalt samarbeid på skatte-, avgifts- ringar i unotert infrastruktur for fornybar energi og tollområdet som del av fondets miljømandat. Meldinga inne- 5. Arbeidet med finansmarknadsspørsmål, som held også analysar av resultata i forvaltinga av omfattar overordna styring av Finanstilsynet SPU og Statens pensjonsfond Norge (SPN) i 2018 og utforming av regelverk for og overvaking av og ein brei omtale av arbeidet med ansvarleg for- – finansinstitusjonane (bankar, andre kreditt- valting. Stortinget drøfta meldinga 12. juni 2019. institusjonar, forsikringsselskap, m.m.) Sjå elles omtale i del I, pkt. 2.1 Statens pen- – verdipapirmarknaden og infrastrukturføre- sjonsfond. taka for verdipapirmarknaden (autoriserte marknadsplassar, verdipapirregister m.m.) – eigedomsmeklarar, rekneskapsførarar og Ny sentralbanklov revisorar Ny sentralbanklov vart vedteke av Stortinget i juni – struktur- og konkurransepolitikk for finans- 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020. Lovvedtaket marknaden inneber at Noregs Bank framleis skal vere opera- – finansiell stabilitet tiv forvaltar av Statens pensjonsfond utland, og at banken får ein ny og meir moderne styringsstruk- Rapport tur med ein eigen komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Tilsynsrolla for representant- Økonomisk politikk og forvalting av statsgjelda skapet vert vidareført som i dag. Lovvedtaket Arbeidet med å utforme og samordne den økono- inneber også tydelege føresegner om Noregs miske politikken til regjeringa er ei av hovudopp- Banks føremål og tydeleggjering av sentral- gåvene til Finansdepartementet, jf. nasjonalbud- bankens si uavhengighet i verkemiddelbruken. sjettet og revidert nasjonalbudsjett. Sjå nærare i Stortingets behandling syner brei semje om sen- Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020 tralbanken si rolle og oppgåver og legg til rette for for ein nærare omtale av stoda i landets økonomi eit godt og stabilt rammeverk for Noregs Bank og utsiktene framover. Departementets vurdering også framover. 2019–2020 Prop. 1 S 53 Finansdepartementet

ei stund. I 2018 vart det levert 2 evalueringar av Arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyring ferdigstilte prosjekt. Ved inngangen til 2019 er 23 i staten av dei prosjekta som er komne så langt, evalu- Finansdepartementet forvaltar ordninga med erte. Programmet driv i tillegg metodeutvikling, ekstern kvalitetssikring av statlege investerings- følgjeforskning og undervisning av studentar. prosjekt med anslått kostnadsramme over ein fast- Forskingsresultata og publikasjonane til Con- satt terskelverdi. Ordninga skal bidra til betre cept-programmet er fritt tilgjengelege frå nett- avgjerdsgrunnlag før vedtak i store investerings- sidene til programmet. prosjekt vert fatta. Finansdepartementet har sidan 2016 gjort dju- Kvalitetssikringa skal utførast av særleg kvali- pare analyse av utvalde område for effektivisering fiserte private verksemder som etter konkurranse og betre målretting av ressursbruken over stats- har fått ein rammeavtale med Finansdepartemen- budsjettet (områdegjennomgangar). Målet med tet. I 2018 og 2019 vart det førebudd og gjennom- arbeidet er å identifisere og leggje til rette for bud- ført anbodskonkurranse om ein ny rammeavtale. I sjettinnsparingar, moglegheit for betre målopp- september 2019 inngikk Finansdepartementet nåing med uendra ressursbruk eller å finne nye avtale med sju ulike føretakskonstellasjonar. måtar å løyse oppgåver på som kan gi redusert Rammeavtalen gjeld i 2 år med opsjon på for- kostnadsvekst på sikt. I 2019 er det mellom anna lenging i 2 år. gjort slike analysar av byggje- og eigedomspoli- I samband med denne rammeavtalen har tikken i statleg sivil sektor, og det er sett i gang Finansdepartementet samla krav som gjeld utred- ein omfangsrik analyse av næringsretta verke- ning, planlegging og kvalitetssikring av store middel. investeringsprosjekt i eit eige rundskriv, R-108/19, som trådde i kraft 21. september 2019. Det er fast- Skatte- og avgiftsområdet sett ein terskelverdi på 300 mill. kroner for digitali- seringsprosjekt og 1 mrd. kroner for prosjekt elles. Lovfesta regel om omgåing i skatteretten Rundskrivet gjeld alle statlege investeringspro- I april 2019 la Finansdepartementet fram ein pro- sjekt over terskelverdien, med visse unntak, mel- posisjon om lovfesta regel om omgåing i skatte- lom anna for SDØE og statlege føretak eller statleg retten, jf. Prop. 98 L (2018–2019) Endringer i eigde aksjeselskap som er ansvarlege for eigne skatteloven og merverdiavgiftsloven (lovfesting av investeringar. I samråd med Kommunal- og en generell omgåelsesregel). Etter framlegget skal moderniseringsdepartementet har Finansdeparte- innhaldet i den lovfesta regelen langt på veg svare mentet utvikla ein rettleiar for handsaming av digi- til innhaldet i gjeldande ulovfesta rett, men med taliseringsprosjekt over terskelverdi. nokre endringar. Den lovfesta regelen skal etter Finansdepartementet har sidan 2002 finansiert framlegget tre i kraft straks, med verknad frå eit eige tverrfagleg forskingsprogram – Concept- 1. januar 2020. programmet, som skal utvikle ny kunnskap om til- rettelegging, kvalitetssikring og styring av store statlege investeringsprosjekt. Målet er å sikre Kjeldeskatt på renter og royalty gode konseptval, ressursutnytting og effekt av I Prop. 1 S (2018–2019) varsla regjeringa at ein tok investeringane. Programmet skal vektleggje tid- sikte på å sende ut eit høyringsnotat om kjelde- legfasen i prosjekta, frå den fyrste ideen oppstår til skatt på renter og royalty i 2018 og fremje eit lov- endeleg finansiering av gjennomføringa er ved- forslag i 2019. Arbeidet med høyringsnotatet har teken. Programmet er organisatorisk forankra ved teke lengre tid enn venta. Finansdepartementet NTNU, og tilhøvet mellom institusjonen og tek sikte på å sende ut eit høyringsnotat i 2019 og Finansdepartementet er formalisert i ein sam- å fremje eit lovforslag i 2020. Sjå omtale nedanfor arbeidsavtale. og i Prop. 1 LS (2019–2020). Etter kvart som tidlegare kvalitetssikra pro- sjekt vert fullførte, samlar Concept røynsledata som kan samanliknast på tvers av prosjekt og Multilateral avtale for endringar i skatteavtalar sektorar for å gje kunnskap og råd til dei som I november 2018 fremja Finansdepartementet ein skal ta avgjerder og stå for kvalitetssikring av sta- proposisjon om samtykkje til å setje i kraft ein tens investeringsprosjekt. Concept-programmet multilateral avtale for å gjennomføre endringar i har utvikla evalueringsformatet og prøvd det ut skatteavtalar (Prop. 15 S (2018–2019)). Den multi- slik at ein kan evaluere verknadene etter kvart laterale avtalen (forkorta MLI – multilateral som prosjekta vert ferdigstilte og har vore i drift instrument) inneheld føresegner som har til føre- 54 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet mål å hindre utholing av skattegrunnlaget og flyt- ting av overskot. MLI vert nytta til å gjennomføre Gjennomgang av tollova tiltak som vart tilrådde i OECD/G20 sitt BEPS- Finansdepartementet sende 6. mai 2019 på høy- prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting ring forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer Project). og ny lov om tollavgift. Departementet gjer fram- Stortinget gav sitt samtykkje i februar 2019, og legg om at reglane om vareførsel over grensa og avtalen vart ratifisert i statsråd i mars 2019. Ratifi- reglane om toll vert tekne inn i to nye lover. Dei to kasjonsdokumenta vart deponert 17. juli 2019 og lovene skal kome i staden for tollova av 2007. Det avtalen vil tre i kraft for Noreg 1. november 2019. overordna målet for lovarbeidet har vore å få eit MLI vil få verknad for skatteavtalar som er dekte oppdatert lovverk som passer betre til Tolletatens av avtalen etter kvart som avtalelanda ratifiserer oppgåver, både ved å synleggjere etatens opp- MLI. gåver etter eige regelverk og å klargjere og for- ankre i lov at etaten også gjer oppgåver for andre myndigheiter på vareførselsområdet. I tillegg har Kraftskatteutval det vore eit ynskje å klårgjera oppgåvefordelinga Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal gjere mellom Tolletaten og Skatteetaten, særleg når det ei heilskapleg vurdering av skattlegginga av kraft- gjeld ansvar for regelverk om fritak som gjeld verk. Hovudoppgåva er å vurdere om dagens både for tollavgift, meirverdiavgift og særavgift. skattlegging av vasskraft hindrar at samfunns- Forslag om forvaltingsreglar for tollavgift følgjer økonomisk lønsame tiltak i vasskraftsektoren vert same mønster som skatteforvaltningsloven, som gjennomførte. Utvalet leverte si innstilling 30. sep- gjeld for skatte- og avgiftskrav. Departementet har tember 2019. òg vurdert behovet for materielle endringar i deler av regelverket, fyrst og fremst kontroll- og sanksjonsreglane. Høyringsfristen var 30. august Havbruksskatteutval 2019. Departementet vurderer no uttalane frå høy- Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal vur- ringsinstansane og arbeider vidare med framlegg dere skattlegginga av havbruk. Utvalet skal vur- til nye lover. dere korleis skattesystemet for havbruk bør vere slik at fellesskapet kan få ein del av grunnrenta. Samstundes bør skattesystemet vere slik at føre- NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taka har insentiv til å gjennomføre lønsame inves- taushetsplikt teringar. Utvalet skal levere si innstilling innan Som ei oppfølging av Skattemeldinga (Meld. St. 4 1. november 2019. (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst) og skatteforliket i Stortinget (Innst. 273 S (2015–2016)), utnemnde regjeringa i Verdsetjing av fritidseigedom juni 2017 eit utval med mandat å greie ut om opp- Til 2010-budsjettet vart det utvikla eit forenkla tak- lysningsplikta og teieplikta til skatterådgjevarar. seringssystem for bustader i formuesskatten. Utvalet la fram sin rapport 1. juli 2019. I rapporten Dette omfatta ikkje fritidseigedom. I samband foreslår utvalet mellom anna at det vert innført med behandlinga av Meld. St. 4 (2015–2016) opplysningsplikt for skatterådgjevarar etter Bedre skatt – En skattereform for omstilling og modell frå EUs direktiv DAC 6. Finansdeparte- vekst, fatta Stortinget 31. mai 2016 vedtak 738 mentet sende rapporten på høyring i august 2019. nr. 15 som del av forliket om skattereform:

«Regjeringen bes gjennomgå og forbedre systemet Berekraftige bilavgifter for verdivurdering av fritidseiendom.» I Granavolden-plattforma vart det varsla at regje- ringa vil «byrje arbeidet med eit bilavgiftssystem som I 2018 gjennomførte departementet ein anbods- er berekraftig etter 2025.» Finansdepartementet konkurranse om konseptval for nytt verdsetjings- har invitert bransjeorganisasjonar, interesseorga- system. Basert på det valde konseptet er det i nisasjonar og andre interessentar til å kome med 2019 gjennomført ein anbodskonkurranse om innspel til kva prinsipp som bør leggjast til grunn utviklinga av nytt verdsetjingssystem. Det er lagt for eit framtidig, berekraftig bilavgiftssystem og opp til at systemet skal utviklast i samarbeid mel- kva prinsipp som bør leggjast til grunn for over- lom Statistisk sentralbyrå og ein ekstern leveran- gangen frå dagens bilavgiftssystem til eit fram- dør. tidig, berekraftig bilavgiftssystem. Departementet 2019–2020 Prop. 1 S 55 Finansdepartementet har motteke ei rekkje innspel som vil verte vur- ordningen) og samtykke til deltakelse i en beslut- derte i det vidare arbeidet med bilavgiftssystemet. ning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avta- len av forordning (EU) 2016/1011 om referanse- verdier. Utval om særavgift på sjokolade- og sukkervarer og Finansdepartementet la 21. juni 2019 fram alkoholfrie drikkevarer Prop. 128 L (2018–2019) Endringer i finansfore- I november 2018 sette regjeringa ned eit utval taksloven mv. (diverse endringer). Proposisjonen som skulle vurdere om avgiftene bør utformast inneheld mellom anna forslag til endringar i slik at dei i større grad tek omsyn til helse- og finansforetakslova og inkassolova om utlevering ernæringsmessige føremål. Innstillinga til utvalet av opplysningar frå Folkeregisteret. Proposi- vart lagt fram 9. april 2019, sjå NOU 2019: 8 sjonen inneheld også forslag for å gjennomføre Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og direktiv 2014/50/EU om minstekrav til styrking alkoholfrie drikkevarer. Innstillinga frå utvalet har av arbeidstakarmobiliteten mellom medlems- vore på høyring. Finansdepartementet har mot- statane gjennom betring av oppteninga og vidare- teke over 40 høyringssvar. Saka er omtalt i Prop. 1 føringa av rettane til supplerande pensjon. LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Finansdepartementet la 8. juni 2018 fram Prop. 98 L (2017–2018) Endringer i finansforetaksloven (forsikrings- og pensjonsforetaks investeringer i for- NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats sikringsfremmed virksomhet). Endringane trådde i Finansdepartementet oppnemnte 18. januar 2019 kraft 1. januar 2019. I tillegg til lovendringane og eit utval som skulle vurdere ei enklare meirverdi- lovframlegga, har Finansdepartementet følgd opp avgift med færre satsar. Utgreiinga er ei opp- utgreiinga NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid. følging av punktet i Granavolden-plattforma om å Kapitaltilgangsutvalet hadde ei rekkje tilrådingar «gjennomgå og forenkle merverdiavgiftssystemet på Finansdepartementets område, mellom anna med mål om å redusere antall satsar.» Rapporten om endringar i finansmarknadsreguleringa og vart levert til Finansdepartementet 15. mai 2019 skattesystemet. Utvalet vart sett ned av regjeringa og rapporten vart så sendt på høyring med frist i mars 2017, og utgreiinga vart levert i mars 2018. 29. august 2019. Høyringssinnspela vil verte vur- Utgreiinga har vore på høyring. Saka er nærare derte i det vidare arbeidet med å forenkle sats- omtalt under del III, pkt. 3 i denne proposisjonen strukturen i meirverdiavgiftssystemet. Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Budsjett 2020 I kap. 2 i del I av denne proposisjonen er det omtalt nokre viktige oppgåver for Finansdeparte- Finansmarknadsområdet mentet i 2020. Dessutan går det fram av rapport- Regelverksarbeidet på finansmarknadsområdet delen ovanfor at fleire av dei sakene som er har i stortingsesjonen 2018–2019 resultert i desse omtalte der, krev oppfølging i seinare år. lovendringane og lovframlegga: Stortinget vedtok 9. april 2019, etter framlegg i Prop. 40 L (2018–2019), Lov om endringer i inn- Formuesforvalting skuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto). Departementet sitt arbeid med Statens pensjons- Stortinget vedtok 17. juni 2019, etter framlegg fond går ut på å utvikle den langsiktige investe- i Prop. 96 LS (2018–2019), Endringer i verdipapir- ringsstrategien til fondet, fastsetje og følgje opp handelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn retningsliner for forvaltinga, irekna fondet si rolle og sanksjoner). som ansvarleg investor. I tillegg til eigne ressursar Stortinget vedtok 5. mars 2019, etter framlegg i nyttar departementet eksterne fagmiljø i inn- og Prop. 7 L (2018–2019), Lov om verdipapirsentraler utland. og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven). Arbeidet med å utvikle investeringsstrategien Stortinget vedtok 17. juni 2019, etter framlegg for fondet i 2020 tek utgangspunkt i dei måla som i Prop. 97 L (2018–2019), Lov om Norges Bank og er skildra i Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pen- pengevesenet mv. (sentralbankloven). Ny sentral- sjonsfond 2019 og Stortingets behandling av banklov trer i kraft 1. januar 2020. denne meldinga, sjå Innst. 344 S (2018–2019). Sjå Finansdepartementet la 21. juni 2019 fram nærare omtale i del I, pkt. 2.1 Statens pensjons- Prop. 127 LS (2018–2019) Endringer i referanse- fond, i proposisjonen her og i Meld. St. 1 (2019– renteloven mv. (gjennomføring av referanseverdifor- 2020) Nasjonalbudsjettet 2020. 56 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Skatte- og avgiftsområdet Evaluering av skatteomlegging Gjennomgang av tollova Det norske skattesystemet har vore gjennom ei Forslag til ny lov om inn- og utførsel av varer og større omlegging i perioden 2013–2019, mellom ny lov om tollavgift vart send på høyring 6. mai anna etter ei brei semje på Stortinget. Skatte- 2019 med høyringsfrist 30. august 2019. Dei to nye omlegginga vart grunngjeve med eit ynskje om å lovene skal kome i staden for tollova. Det over- oppnå positive, dynamiske verknader gjennom ordna målet for lovarbeidet er eit oppdatert lov- auka vekst, produktivitet, sparing, investering og verk som passer betre til Tolletatens oppgåver. arbeid. Det er ynskjeleg å undersøkje nærare kva Departementet vil etter høyringa vurdere uttalane effektar skatteomlegginga har hatt. Finansdepar- frå høyringsinstansane og tek sikte på å fremje tementet har derfor tinga ein forstudie som skal forslag om nye lover i 2020. leggje grunnlaget for ei følgjande evaluering. Gjennom forstudien ynskjer departementet mel- lom anna å avklåre kva for metodar som kan nyt- Digital økonomi og skatt tast og kva for data som kan belyse effektane av Skattlegging av fleirnasjonale selskap reiser pro- skatteomlegginga på norsk økonomi. I lys av kor blemstillingar som omfattar mange land og krev lang tid ulike tilpassingar i økonomien tek og når internasjonale løysingar. Gjennom OECD/G20 naudsynte data kan finnast, vil forstudien òg gje sitt BEPS-prosjekt (Base Erosion and Profit Shif- råd om når skatteomlegginga best kan evaluerast. ting Project) er det oppnådd einighet om ei rek- Forstudien skal vere klar innan utgangen av 2019. kje tiltak mot flytting av overskot og utholing av skattegrunnlag. Den digitale økonomien forster- kar utfordringane med skattlegging av fleirnasjo- Finansmarknadsområdet nale selskap, samstundes som nye problem- I 2020 vil m.a. desse lovsakene og utgreiingane stillingar oppstår. Inclusive Framework (IF) er eit krevje særleg innsats på finansmarknadsområdet: samarbeidsorgan med meir enn 130 medlems- Finansdepartementet har hatt på høyring eit land som vert oppretta for å følgje opp BEPS-pro- høyringsnotat utarbeidd av Finanstilsynet, med sjektet. IF leier det internasjonale arbeidet med utkast til føresegner om gjennomføring i norsk lov globale løysingar for meir effektiv og rettferdig og forskrift av den såkalla PRIIPS-forordninga. skattlegging av den digitale økonomien. Målet Utkastet skal sikre gjennomføring i norsk rett av med arbeidet er å kome fram til ei internasjonal venta EØS-reglar som svarer til Europaparla- einigheit om løysingar som skal leggjast fram i ments- og rådsforordning (EU) 1286/2014 om 2020. Noreg deltek i Inclusive Framework og i nøkkelinformasjonsdokument om samansette og fleire arbeidsgrupper som greier ut ulike sider av forsikringsbaserte investeringsprodukt (PRIIPS- forslaga til løysingar. forordninga). Finansdepartementet vil følgje opp forslaget. Finansdepartementet har hatt på høyring Verdsetjing av fritidseigedom høyringsnotat, utarbeidd av Finanstilsynet, med Arbeidet med å utvikle eit nytt verdsetjingssystem utkast til føresegner om gjennomføring i norsk lov for fritidseigedom held fram i 2020. Sjå nærare og forskrift av dei såkalla EUVECA- og EUSEF- omtale av saka under rapport for 2019. Målet er at forordningane. Utkastet skal sikre gjennomføring utviklinga skal vere ferdig våren 2020. Før eit nytt i norsk rett av EØS-reglar som svarer til Europa- system eventuelt vert teke i bruk, må mellom parlaments- og rådsforordning (EU) nr. 345/2013 anna kvaliteten på ferdig modell vurderast. Depar- om venturekapitalfond (EuVECA) og Europarla- tementet vil kome tilbake til Stortinget på eigna ments- og rådsforordning (EU) nr. 346/2013 om måte. sosiale entreprenørskapsfond (EuSEF). Finans- departementet vil følgje opp forslaget. Finansdepartementet har hatt på høyring Kjeldeskatt på renter og royalty NOU 2016: 2 frå Verdipapirlovutvalget, med utkast Regjeringa fortset arbeidet med eit framlegg om til føresegner om gjennomføring i norsk lov av kjeldeskatt på renter og royalty, for å følgje opp endringar i rapporteringsdirektivet (direktiv Skattemeldinga og skatteforliket i Stortinget. 2004/109/EF). Finansdepartementet vil følgje Finansdepartementet tek sikte på å sende ut eit opp forslaget. høyringsnotat i 2019 og å fremje eit lovforslag i Finansdepartementet har hatt på høyring 2020. Sjå også omtale i Prop. 1 LS (2019–2020). NOU 2017: 15 frå Revisor- og regnskapsførerlov- 2019–2020 Prop. 1 S 57 Finansdepartementet utvalget, med utkast til føresegner i lov og for- I tråd med den internasjonale utviklinga mot skrift til gjennomføring av direktiv 2014/56/EU styrka regulering av og tilsyn med finansmark- om endringar i direktiv 2006/43/EF (revisjons- nadene har EU utarbeidd særs mykje regelverk direktivet) og forordning (EU) nr. 537/2014 (revi- for sjonsforordningen). Finansdepartementet vil føl- – finansføretak (bankar, andre kredittinstitu- gje opp forslaga. sjonar, forsikringsselskap, m.m.) Finansdepartementet har hatt på høyring – verdipapirføretak, verdipapirfond, infrastruk- NOU 2018: 9 frå Revisor- og regnskapsførerlov- turføretak for verdipapirmarknaden m.m., og utvalget, med utkast til ny lov om rekneskaps- – rekneskap, rekneskapsførarar og revisorar førarar. Finansdepartementet vil følgje opp for- slaget. Dette er dels direktiv, med krav til utforminga av Finansdepartementet har på høyring eit høy- regelverket i dei einskilde medlemslanda, og dels ringsnotat, utarbeidd av Finanstilsynet, med forordningar, som gjeld direkte i heile EU. Det utkast til føresegner om gjennomføring i norsk lov aller meste av regelverket i EU på desse områda og forskrift av det såkalla IORP II-direktivet. er EØS-relevant og skal difor takast inn i EØS- Utkastet skal sikre gjennomføring i norsk rett av avtalen og gjennomførast i norsk rett. Direktiv venta EØS-reglar som svarer til direktiv (EU) som er teke inn i EØS-avtalen, skal gjennomførast 2016/2341 om verksemda til og tilsynet med med eigen norsk regeltekst i lov eller forskrift. tenestepensjonsføretak (IORP II). Finansdeparte- Forordningar skal gjennomførast ved tilvising, mentet vil følgje opp forslaget. enten i lov eller forskrift, til EUs regeltekst, slik Finansdepartementet har hatt på høyring eit denne er tilpassa i EØS-avtalen. høyringsnotat med utkast til føresegner om Dei tre EØS/EFTA-landa Liechtenstein, Island gjennomføring av reglar som svarer til forsikrings- og Noreg klarlegg seg imellom kva ein treng av distribusjonsdirektivet (2016/97/EU), i norsk lov tilpassing til EU-rettsaktene og diskuterer dette og forskrift. Finansdepartementet vil følgje opp med representantar for EU. Når partane er einige, forslaget. kan rettsaktene takast inn i EØS-avtalen ved ved- Regjeringa vil hausten 2019 setje ned eit tak i EØS-komiteen. offentleg utval som skal evaluere eigedomsmek- Vedtaka i EØS-komiteen trer normalt i kraft lingslova og foreslå ei framtidsretta regulering. med ein gong, med mindre EU-rettsakta enno Ei arbeidsgruppe har utgreia regelverket for ikkje er i kraft. Dersom det krevst stortings- såkalla garanterte pensjonsprodukt (private ytings- vedtak, til dømes ny lovgjeving, er det vanleg å ta baserte tenestepensjonsordningar og fripolisar). såkalla konstitusjonelt atterhald, slik at vedtaket i Finanstilsynet har laga eit utkast til høyringsnotat, EØS-komiteen ikkje trer i kraft før det er gjeve basert på arbeidsgrupperapporten. Regjeringa melding om at konstitusjonelle krav er oppfylte. I sende hausten 2019 Finanstilsynets utkast til regel- slike tilfelle vert det normalt gjort framlegg om at endringar på høyring. Finansdepartementet vil Stortinget gjev samtykkje til innlemming, enten i følgje opp høyringa i løpet av 2020. særskild proposisjon eller saman med eit lovfor- I tråd med regjeringsplattforma og oppmo- slag. dingsvedtak nr. 406 (2018–2019) frå Stortinget, Som nemnt mellom anna i Finansmarkeds- har Finansdepartementet sett ned ei arbeids- meldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019)), gruppe for å vurdere om det bør innførast krav om kap. 3.7, går EFTA-landa no saman med EU gjen- pensjonsopptening frå fyrste krone i innskots- nom ei stor mengd direktiv og forordningar på pensjonsordningar. Arbeidsgruppa skal vidare finansmarknadsområdet og som er vedtekne i EU, vurdere om personar med lågare stillingsdel enn for tilpassing og innlemming i EØS-avtalen. Dette 20 prosent og personar under 20 år, skal ha rett på omfattar m.a. bankpakka (CRR2, CRD5 og å vere medlem i private tenestepensjonsord- BRRD2), rapporteringsdirektivet, forordninga om ningar. Utgreiinga skal vere ferdig våren 2020. transaksjonsregistre, nye reglar mot misbruk av verdipapirmarknadene (MAR), reglar for penge- marknadsfond (MMF) og andre fondsprodukt Rettsakter frå EU (EuVeca, EuSEF og ELTIF), reglar for verdipapiri- Arbeidet med å utvikle det norske regelverket for sering (STS), revidert pensjonskassedirektiv finansmarknadsområdet hengjer nært saman med (IORP2, reglar om forenkla grensekryssande dis- arbeidet med å tilpasse og ta inn nye EU-retts- tribusjon av kollektive investeringsfond, reglar om akter i EØS-avtalen. Finansdepartementet vil prio- eit pan-europeisk individuelt pensjonsprodukt ritere dette innlemmingsarbeidet i 2020 òg. (PEPP), forenkling av EMIR-regelverket og reglar 58 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet om å gjere det billigare å betale med euro over leik. Beredskapen for å kunne handtere ekstra- landegrensene. ordinære hendingar, skal vere god. Departemen- EUs organ er også einige om ei rekkje andre tet og dei underliggjande etatane har beredskaps- forslag til regelverk som vil verte vedtekne i løpet planverk for å kunne handtere uynskte hendingar, av hausten 2019. Dette gjeld mellom anna reglar og desse vert jamleg oppdaterte. om styrking av EUs finanstilsyn, om meir føre- Departementet deltek òg jamleg i store, nasjo- målstenlege og risikokjenslege kapitalkrav for nale øvingar innan sikkerhet og beredskap. verdipapirføretak, om referanseverdiar for lågkar- Vidare samarbeider Finansdepartementet bon og positiv karboneffekt, om offentleggjering med mellom anna Nasjonalt tryggingsorgan og av opplysningar som gjeld berekraftige investerin- Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. gar og berekraftrisiko, om obligasjonar med fort- Ei sentral utfordring i finanssektoren er å rinnsrett, om tiltak for å lette tilgangen til kapital- halde betalingsformidlinga og andre deler av den marknaden for små og mellomstore bedrifter og finansielle infrastrukturen ved lag slik at sam- om tilsyn med og krisehandtering av sentrale mot- funnet får dekt behovet for mellom anna betalings- partar (CCP-er). tenester. Finansielle tenester er utpeika som ein Nokre av forslaga frå Kommisjonen har Rådet av 14 samfunnskritiske funksjonar i Noreg, og og Parlamentet enno ikkje vorte einige om. Dette Finansdepartementet utarbeidde i 2018 ei særleg gjeld mellom anna reglar om folkefinansiering, om tilstandsvurdering av denne funksjonen, sjå kapit- eit rammeverk for miljømessig berekraftig finan- tel 8 i departementet sin budsjettproposisjon for siering, om lovval for grensekryssande transak- 2019. sjonar med verdipapir og andre fordringar, om ver- Finansdepartementet arbeider òg med bered- dipapir med sikkerheit i statsobligasjonar, og om skapen for Statens pensjonsfond. betre vern for ofre, skadd av motorvogn. Desse Kontroll av vareførselen over grensa har mel- forslaga er til behandling i Rådet og Parlamentet. lom anna som føremål å motverke ulovleg inn- og utførsel av farlege og ulovlege varer. Tolletaten byggjer i stor grad kontrollen på risikoanalysar og Arbeidet med statsbudsjett og økonomistyring i staten etterretning, og etaten vil i 2020 arbeide vidare Finansdepartementet vil vidareføre finansieringa med å gjere val av kontrollobjekt meir effektivt. I av forskingsprogrammet Concept ved NTNU for å denne samanhengen starta etaten i 2019 eit pro- utvikle ny kunnskap om tilrettelegging, kvalitets- sjekt for å utvikle ny digitalisert systemstøtte for sikring og styring av store statlege investerings- oppgåver i alle ledd av kontrollprosessane til eta- prosjekt. Hovudlinene i Concept-programmet vert ten, jf. eigen omtale under kap. 1610 Tolletaten. vidareførte i 2020. Programmet skal vektleggje Fleire etatar under Finansdepartementet for- forsking på tidlegfasen i prosjekta, frå den fyrste valtar omfattande produksjonssystem som ideen oppstår til endeleg finansiering av gjennom- behandlar store informasjonsmengder. Finans- føringa er vedteken. Etterevaluering av store stat- departementet har som ein del av oppfølginga av lege investeringsprosjekt som no er komne i informasjonstryggleiken i underlagde etatar driftsfasen, skal vere ein sentral aktivitet i åra starta ei kartlegging av etatane sine styrings- framover. I tillegg driv programmet med metode- system for informasjonstryggleik. Departementet utvikling, følgjeforsking, kompetansebygging og tek òg sikte på å gjennomføre ei evaluering av undervisning av studentar. Forskinga skal vere etatane sitt arbeid med informasjonstryggleik. fritt tilgjengeleg for alle som søkjer kunnskap om prosjektstyring i staten. Særleg om arbeidet med ny lov om nasjonal sikkerheit Ny lov om nasjonal sikkerheit tok til å gjelde Samfunnstryggleik og beredskap 1. januar 2019. Lova har som føremål å tryggje våre Finansdepartementet har det overordna ansvaret nasjonale sikkerheitsinteresser og å førebyggje, for samfunnstryggleik og beredskap for å sikre avdekkje og motverke sikkerheitstrugande verk- finansiell stabilitet. Departementet har òg ansvar semd. Dei nasjonale tryggingsinteressene skal sik- for viktige samfunnsfunksjoner som system for å rast gjennom å vareta grunnleggjande nasjonale handtere statens inntekter (proveny), Folkeregi- funksjonar (GNF). Slike funksjonar er tenester, pro- steret og Tolletatens kontroll med den grense- duksjon og andre former for verksemd der eit heilt kryssande vareførsla. eller delvis bortfall av funksjonen vil få konse- På Finansdepartementets ansvarsområde skal kvensar for staten si evne til å vareta dei nasjonale det arbeidast systematisk med samfunnstrygg- tryggingsinteressene. 2019–2020 Prop. 1 S 59 Finansdepartementet

For å verne dei nasjonale sikkerheitsinte- kjøp. Forskingsmidlane vert m.a. brukte til program ressene legg regelverket opp til at vi skal verne om skatteøkonomi i regi av Noregs forskingsråd. verdiar i form av informasjon, informasjons- Kostnader som er knytt til Concept-program- system, objekt og infrastruktur (skjermingsver- met, eit forskingsarbeid for å utvikle ny kunnskap dige verdiar) som er vesentlege for å vareta nasjo- om tilrettelegging, kvalitetssikring og styring av nale sikkerheitsinteresser. Departementa skal i store statlege investeringsprosjekt, vert belasta kap. medhald av sikkerheitslova § 2-1 identifisere GNF 1600, post 21. Hovudlinjene i Concept-programmet og gjere vedtak overfor verksemder som har vert vidareførte. Programmet skal vektleggje for- avgjerande innverknad for GNF. I tråd med kgl. sking på tidlegfasen i prosjekta, frå den fyrste ideen res. 20. desember 2018 skal dette gjerast innan oppstår til endeleg finansiering av gjennomføringa rimeleg tid. Kva som er «rimeleg tid», avheng mel- er vedteken. Etterevaluering av store statlege lom anna av storleiken på den aktuelle samfunns- investeringsprosjekt som no er komne i driftsfasen, sektoren, omfanget av skjermingsverdige verdiar, skal vere ein sentral aktivitet i åra framover. kompleksiteten på verdikjedene og den sikker- Løyvinga dekkjer òg utgifter til kjøp av tenes- heitsfaglege kompetansen i departementa. ter frå Statistisk sentralbyrå (SSB). Ei viktig opp- Finansdepartementet fastsette GNF i eigen gåve som SSB utfører for departementet, er å sektor sommaren 2019. I lys av dette vil departe- halde ved like det økonomiske modellapparatet mentet stadfeste kva for verksemder som er av som vert brukt i arbeidet med den økonomiske vesentleg eller avgjerande innverknad for GNF, og politikken. deretter gjere vedtak om at lova skal gjelde for Midlane på posten vert òg brukte til ei rekkje bestemde verksemder dersom det er naudsynt. særskilte utgreiingsoppgåver. Det kan vere kostna- Verksemder som er eller vert omfatta av lova, skal der knytt til utgreiingsutval som regjeringa har sett utarbeide skadevurderingar med bakgrunn i dei ned på departementet sitt ansvarsområde, eller kjøp identifiserte GNF. Skadevurderingane vil danne av eksterne konsulenttenester, m.a. i samband med grunnlaget for departementet si utpeiking og klas- departementet si oppfølging av Statens pensjons- sifisering av eventuelle skjermingsverdige objekt fond. Etikkrådet er administrativt ein del av Finans- og skjermingsverdig infrastruktur i sektoren, og departementet. Det gjev råd til Noregs Bank om for fastsetjing av fristar for gjennomføring av utelukking og observasjon av verksemder. naudsynte sikringstiltak. Departementet held fram med å gjere djupare Fram til det er gjort vedtak etter ny lov, gjeld analyse av utvalde område for å skape effektivise- alle vedtak som er gjorde etter den gamle lova. ring og betre budsjettmessig handlingsrom. Slike Dette inneber mellom anna at objekt som er klassi- analysar er sette i gang om ID-forvaltinga, fiserte etter gammal sikkerheitslov, også er klassi- næringsretta verkemiddel og byggje- og eige- fiserte etter ny lov, jf. kgl. res. 20. desember 2018. domspolitikken i statleg sivil sektor. Tidlegare har det vore slike analysar av næringsfremme i utlan- det, tilskot i kommunesektoren, stønadsordningar Post 01 Driftsutgifter i klimapolitikken, Statens vegvesen, miljøfor- Driftsløyvinga dekkjer lønsutgifter og andre utgif- valtinga og Noregs forskingsråd. ter til drift av departementet. For 2018 vart talet på For 2020 foreslår departementet ei løyving på årsverk rekna til 285, det same som året før. Løns- 84,6 mill. kroner. utgifter m.m. utgjer om lag 75 pst. av budsjettet. Finansdepartementet får refusjonar frå andre Av andre driftsutgifter utgjer lokalleige den stør- offentlege verksemder som departementet sam- ste einskildposten. Nokre utgifter som staten har i arbeider med. Sidan det er uvisst kor store refu- samband med gjelds- og likviditetsforvalting, er sjonane vert, ber Finansdepartementet om fullmakt overførte frå kap. 1650, post 01 og vil frå 2020 til å overskride løyvinga under kap. 1600, post 21 verte dekte over kap. 1600, post 01. Godtgjersle til Spesielle driftsutgifter, med eit beløp tilsvarande det nye rådet for Statistisk sentralbyrå vil òg bli meirinntekter under kap. 4600, post 02 Ymse refu- dekte her. For 2020 foreslår departementet ei løy- sjonar, jf. framlegg til romartalsvedtak II.1. ving på 401,6 mill. kroner. Post 70 Forsking og allmennopplysning om Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan finansmarknaden overførast Føremålet med Finansmarknadsfondet er å med- Posten omfattar hovudsakleg utgifter til forskings- verke til auka kunnskap om og forståing for verke- oppdrag, utgreiingsarbeid og ein del særlege inn- måten til finansmarknadene. Fondet skal med- 60 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet verke til forsking, utdanning og allmenn opplys- skapen det året rettinga vert gjord. Rettinga må ning om finansmarknadsspørsmål. skje etter ei posteringsoppmoding frå vedkomande Fondet vart skipa i 2002 med ei fondsavsetjing departement og i) etter at ein har gjort det ein kan på 90 mill. kroner etter omdanning og sal av Oslo for å oppklåre differansen og ii) berre når feilposte- Børs. Avsetjinga vart seinare auka til om lag ringa ikkje kan rettast på nokon annan måte. 206 mill. kroner i samband med omdanning og sal Det må hentast heimel frå Stortinget i kvar sak av Verdipapirsentralen (VPS). før posteringsoppmoding kan sendast til Finans- Fram til utgangen av 2012 var kapitalen i Finans- departementet. For mindre beløp bør Finans- marknadsfondet plassert som kontolån til staten. departementet ha fullmakt. Fondsutbytet vart ført som inntekt i statsbudsjettet Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. og gav grunnlag for ei utgiftsløyving til dei nemnde nr. 252 (1997–98), jf. St.prp. nr. 65 (1997–98), å gje føremåla. Utbytet frå fondskapitalen året før vart Finansdepartementet ei fullmakt for budsjett- og ført som inntekt i statsbudsjettet året etter. rekneskapsåret 1998. Denne fullmakta er teken I samband med statsbudsjettet for 2013 vart opp att i budsjettdokumenta kvart år sidan. Depar- det vedteke å skipe ein ny modell for løyvingar til tementet gjer framlegg om same fullmakt for bud- Finansmarknadsfondet, slik at sjølve fondet vart sjett- og rekneskapsåret 2020, jf. framlegg til avvikla 1. januar 2013. Fondskapitalen vart tilført romartalsvedtak VIII. statskassa og erstatta med vanlege utgiftsløyvin- gar over statsbudsjettet frå og med budsjettåret 2013, sjå side 48–50 i Prop. 1 S (2012–2013) Fullmakt om utbetalingsløysinga for overtid, Finansdepartementet. Med den nye løyvings- reisetid og timeløn i 2020 modellen legg ein opp til å halde tildelingane om Direktoratet for økonomistyring (DFØ, frå lag like store som dei var under den tidlegare 1.1.2020 Direktoratet for forvaltning og økonomi- modellen, målt i faste prisar. For 2012, siste gon- styring) leverer løns- og rekneskapstenester til gen med den tidlegare modellen, vart det løyvd ein stor del av statsforvaltninga. Frå 2020 har 11,8 mill. kroner (inklusive dekking av admi- DFØ varsla ei teknisk omlegging av utbetalings- nistrative tenester). løysinga for overtid, reisetid og timeløn. Omleg- For 2019 vart det løyvd 12,7 mill. kroner, og for ginga inneber at slike utbetalingar kan gjerast ras- 2020 foreslår Finansdepartementet ei løyving til kare og ein rekneskapsperiode tidligare enn no. Finansmarknadsfondet på 13,1 mill. kroner. Tal 2020-rekneskapen vil difor, som ein eingongs- for 2019 og 2020 inkluderer ikkje administrative effekt, innehalde utbetalingar for 13 månader tenester. Frå 2018 er slike kostnader skilte ut og sidan november-utbetalinga vil kome i desember budsjetterte under Forskingsrådets budsjettkapit- 2020 framfor januar 2021. tel, kap. 285, post 55. Forskingsrådet tek hand om Omlegginga er avgrensa til statlege verksem- tildelingane frå fondet og rekneskapsførselen på der som får lønstenester leverte av DFØ. Det er vegne av Finansdepartementet. førebels vanskeleg å fastslå eit nøyaktig tal for verknaden i 2020, og Finansdepartementet har vurdert det som lite føremålstenleg å justere løy- Fullmakt til å rette opp uoppklåra differansar og vingane for denne eingongseffekten og at det vil feilføringar i statsrekneskapar frå tidlegare år krevje unødig mykje ressursar å følgje opp. Sjå Frå tid til anna oppstår det differansar i rekneska- Gul bok for 2020, kap. 8, for nærare omtale og vur- pen hos rekneskapsførarane i staten. Nokre av dif- dering. feransane vert ikkje oppklåra endå det er gjort Finansdepartementet foreslår ein eigen mykje for å finna ut kva dei kjem av. Det hender romertalsfullmakt med følgjande innhald for å òg at beløp vert tilviste og posterte feil i stats- handtere omlegginga: rekneskapen, og at feilen fyrst vert funnen etter at – Statlege verksemder som vert omfatta av årsrekneskapen er avslutta. omlegginga, får fullmakt til å overskride løy- På grunn av eittårsprinsippet vil retting av slike vinga i 2020 tilsvarande eingongseffekt som føl- feil, med motsett postering i rekneskapen for eit gje av omlegginga av utbetalingsløysinga i seinare år, medføre at den rekneskapen òg vert DFØ. galen. Slik Finansdepartementet ser det, er det – Det kan takast omsyn til eingongseffekten ved mest korrekt at uoppklåra differansar og andre feil utrekning av overført, unytta driftsløyving frå vert retta opp i statsrekneskapen med posteringar 2020 til 2021 slik at ho ikkje vert redusert. over kontoen for forskuvingar i balansen. Då vil desse posteringane ikkje påverke løyvingsrekne- Sjå framlegg til romartalsvedtak IX. 2019–2020 Prop. 1 S 61 Finansdepartementet

ei statleg verksemd eller rekneskapsførande stat- Fullmakt til postering mot mellomværendet med leg ordning har pengar til gode frå statskassa eller statskassen skyldar pengar til statskassa. Verksemder med I Gul bok 2020 har Finansdepartementet orientert mellomvære vil ha eit unntak frå kontantprin- om endringar i føresegnene om økonomistyring i sippet. På denne bakgrunnen ber departementet staten med verknad frå 2020, mellom anna om om ei fullmakt som heimlar to slike unntak for mellomværet med statskassa, jf. òg rundskriv R-101 Skatteetaten. Sjå forslag til romartalsvedtak XII frå Finansdepartementet. Mellomværet syner om nr. 1 og 2.

Kap. 4600 Finansdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Ymse refusjonar 4 337 400 400 Sum kap. 4600 4 337 400 400

Post 02 Ymse refusjonar Posten omfattar refusjonar frå andre offentlege verksemder som Finansdepartementet samarbei- der med.

Kap. 1602 Finanstilsynet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 365 601 389 400 419 900 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 20 328 26 000 24 100 Sum kap. 1602 385 929 415 400 444 000

Finanstilsynet har tilsyn med mellom anna Samfunnsoppdrag og organisering bankar, finansieringsføretak, kredittføretak, for- Samfunnsoppdraget til Finanstilsynet er å bidra til sikringsføretak, pensjonsføretak, verdipapirføre- finansiell stabilitet og velfungerande marknadar. tak, fondsforvaltarar, eigedomsmeklingsføretak, Dei er naudsynte vilkår for tillit til det finansielle inkassoføretak, rekneskapsførarar og revisorar. I systemet, ei stabil økonomisk utvikling og vern av tillegg har tilsynet kontroll med finansiell rappor- forbrukarar og andre brukarar av finansielle tering frå noterte føretak og verdipapirføretak. tenester. Hovudmålet i strategien til Finanstilsynet Finanstilsynets styre har eit overordna ansvar for perioden 2019–2022 er det same som sam- for verksemda. Styret har fem medlemar og er funnsoppdraget. supplert med to representantar frå dei tilsette ved Finanstilsynet skal sjå til at føretaka under til- behandling av administrative saker. Medlemane syn etterlever lovar og reglar. I dette arbeidet og varamedlemane vert peika ut av Finansdepar- nyttar tilsynet ei rekkje verkemiddel, anten kvar tementet for ein periode på fire år. Direktøren for for seg eller i kombinasjon. Verkemidla er tilsyn, Finanstilsynet har ansvaret for den daglege lei- overvaking og kontroll, forvalting, regelverks- inga av Finanstilsynet og vert oppnemnd av Kon- utvikling samt informasjon og kommunikasjon. gen for eit åremål på seks år. 62 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Finanstilsynet hadde ei bemanning tilsvarande Den nye bustadlånforskrifta tredde i kraft 282 årsverk per 31. desember 2018. 1. juli 2018 og vidareførar hovudprinsippa i den førre bustadlånforskrifta. Finanstilsynet innhenta i 2018 dei kvartalsvise styrerapportane om etter- Resultat i 2018 leving frå 23 bankar og filialar. Rapportane visar Nedanfor følgjer ein nærare omtale av arbeidet i delen innvilga lån som ikkje oppfyller forskrifts- Finanstilsynet i 2018. krava til betjeningsevne, gjeldsgrad, belånings- grad eller avdragsbetaling. Det er gjennomført ei ny bustadlånunder- Solide og likvide finansføretak søking, tilpassa endringane i bustadlånforskrifta. Finanstilsynet vurderer laupande soliditeten, risi- Etterleving av forskrifta er følgt opp i 23 bankar og koen og risikohandteringa i finansføretaka. filialar gjennom rapportering om avvik frå for- Soliditeten i føretaka er følgt opp gjennom ein skrifta. Etterlevinga er også vurdert ved fleire kombinasjon av stadlege tilsyn, pilar 2-vurderin- stadlege tilsyn i 2018. gar (krav til kapital ut over minstekrava for Finanstilsynet har utarbeidd eit utkast til for- finansføretak), dokumentbasert tilsyn, makro- skrift om krav til utlånspraksis for forbrukslån hos økonomisk overvaking og stresstestar. Utvik- finansføretaka, basert på tidlegare retningsliner, linga i norsk og internasjonal økonomi vert følgt gjevne i rundskriv. Forskrifta tredde i kraft laupande, og det er utarbeidd analysar og vurde- 12. februar 2019 og følgjer mønsteret i bustadlån- ringar av utsiktene for finansiell stabilitet. Over- forskrifta. gang til nytt teknisk format, omlegging av rap- Oppfølging av korleis kvitvaskingsregelverket porteringsmateriale ved innføring av IFRS 9 og vert etterlevd i dei store bankane har vore priori- endringar i finansdatabasen medførte utfordrin- tert gjennom særskilte tilsyn. Ved alle generelle, gar for føretaka og behov for ekstra innsats i opp- stadlege tilsyn og ved tematilsyn med bankar som følginga av rapporteringa i 2018. Finanstilsynet tilbyr forbrukslån, undersøkte Finanstilsynet om har gjennom konsesjonsbehandlinga over tid bankane etterlever kvitvaskingsregelverket. I til- auka krava til kapital for nye føretak. Kapital- legg vart det gjennomført spesialtilsyn om kvit- dekninga i føretaka vert følgd tett. Finanstilsynet vasking og terrorfinansiering i SpareBank 1 Nord- behandla i 2018 seks søknadar om å etablere Norge, SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 bankverksemd. Tre av disse vart avslåtte då den SMN. Det var òg eit eige oppfølgingstilsyn i DNB venta verksemda vart vurdert å ikkje gje grunn- Bank ASA. På spesialtilsyna vart mellom anna lag for ein bankkonsesjon. Det har òg vore nytta korrespondentkontaktane til bankane og deira vesentlege ressursar på folkefinansieringsplatt- system for transaksjonsovervaking vurderte. former for å avklåre om verksemda som vert Gjennomføring av risiko- og kredittvurderings- driven, er konsesjonspliktig finansierings- eller prosessar (SREP) er ein viktig del av tilsynsarbei- verdipapirverksemd. det. SREP-prosessen inkluderer fastsetjing av indi- Det vart i 2018 gjennomført stadlege tilsyn i 21 viduelle pilar 2-krav for føretaka. Inndelinga av bankar, kredittføretak og finansieringsføretak og føretaka i grupper etter storleik og risikoprofil særskilt IRB-tilsyn (om bruk av «Internal Ratings- avgjer kor hyppig prosessen vert gjennomført for Based»-modellar) i fire bankar. I dei stadlege til- det einskilde finansføretaket. syna har Finanstilsynet framleis hatt særskild Finanstilsynet har i 2018 gjennomført stadlege merksemd retta mot kredittområdet for å tidleg tilsyn i enkelte forsikringsføretak og ein pensjons- kunne avdekkje auka risiko og svakheiter ved kasse. Det er nytta vesentlege ressursar på opp- engasjementsoppfølging og taps- og nedskri- følging av Solvens II-rapporteringa for forsikrings- vingsvurderingar. Bankane sine eksponeringar føretak. Den offentlege administrasjonen av Silver mot offshorenæringa, porteføljekvalitet og ned- vart avslutta i januar 2018 ved at Storebrand Livs- skrivingspraksis har også vore prioritert i 2018. forsikring tok over porteføljen. Soliditeten i livs- Ved utgangen av andre kvartal 2018 var offshore- forsikringsføretaka er no vesentleg styrkt, sjølv porteføljen i underkant av fem prosent av samla om eit vedvarande lågt rentenivå vil gjere det bedriftsmarknadsportefølje i bankane. Nærare to utfordrande å oppnå avkastning på nivå med tredeler av offshoreporteføljen er på ulike måtar garantien i kontraktar med garanterte ytingar. innvilga betalingsutsetjing. Samla eksponering i Nytt solvensregelverk for pensjonskassar vart offshoreporteføljen for bankane vart redusert vedteke i 2018, med verknad frå 1. januar 2019. med 15 pst. i 2018, medan tapa på porteføljen i Det nye regelverket er ein forenkla versjon av same periode auka med om lag 45 pst. Solvens II. 2019–2020 Prop. 1 S 63 Finansdepartementet

Finanstilsynet har i 2018 nytta ekstra ressursar Finanstilsynet har gjennomført stadlege tilsyn til sekretariatet for Garantiordningen for skade- om behandling av innsideinformasjon i to norske forsikring i samband med konkursen i det danske verdipapirføretak i 2018 og i ein norsk filial av skadeforsikringsføretaket Alpha Insurance A/S. utanlandsk verdipapirføretak. Finanstilsynet ila totalt 14 gebyr for brot på flagge- og meldepliktreglane i 2018. Finanstilsynet Robust infrastruktur har informert om gebyrlegginga på sin nettstad og Trygge og effektive system for handel, oppgjer og meiner at dette verkar preventivt. I 2018 melde betalingstenester er avgjerande for ein velfunge- Finanstilsynet to saker til påtalemakta der tilsynet rande finansmarknad. Tilsynet med denne infra- hadde mistanke om ulovleg innsidehandel og/eller strukturen er konsentrert om verksemder og brot på teieplikta. I tillegg vart ei sak om manipula- leverandørar som betyr mest for finansiell stabili- sjon av marknaden meldt til politiet. Tilsynet tok tet og velfungerande marknader. Operasjonell imot 77 rapportar frå verdipapirføretak i tråd med risiko og tryggleik i betalings- og oppgjers- føresetnad om rapporteringsplikt ved mistanke om systema, sentrale IKT-system i verksemdene og innsidehandel eller marknadsmanipulasjon. utkontraktering vart framleis høgt prioritert i Det har vore høg aktivitet gjennom 2018 i både 2018. aksje- og obligasjonsmarknaden. Finanstilsynet Finanstilsynet gjennomførte i 2018 17 spesial- kontrollerte 190 prospekt, der 65 av desse galdt tilsyn på IKT-området innanfor dei ulike tilsyns- aksjar. områda. IKT var òg tema på 11 andre tilsyn. Finanstilsynet kontrollerte den finansielle rap- Vidare gjennomførte Finanstilsynet to tilsyn med porteringa til 30 noterte føretak i 2018. Resultata betalings- og e-pengeføretak i 2018, og som av kontrollane vert kommunisert breitt i mark- omfatta IKT, betalingstenester og tiltak mot kvit- naden. vasking. Det vart også gjennomført eit tilsyn med Pensjonsrådgjevinga i verdipapirføretaka er eit ein børs der det vert handla varederivat. Som van- prioritert område for Finanstilsynet. I 2018 gav leg dei seinaste åra har det vore utarbeidd ein ana- Finanstilsynet endelege merknader etter tilsyn lyse av risiko og sårbarheit ved bruk av IKT i med pensjonsrådgjevinga i 2017 i tre verdipapir- finanssektoren. I 2018 har tilsynet nytta mykje res- føretak. Finanstilsynet gjennomførte ytterlegare sursar på oppfølging av kritiske hendingar. eit tilsyn med pensjonsrådgjeving i eit verdipapir- Finanstilsynet held fram med å følgje opp hand- føretak i 2018 teringa av hendingar i føretaka for å sikre iverk- Fleire tilsyn med revisjonsføretak og ansvar- setjing av naudsynte tiltak. lege revisorar er gjennomførte i 2018. Enkelte av Felleseuropeisk regelverk for føretak som inn- sakene om tilbakekalling av godkjenning på går derivatkontraktar (EMIR), vart sett i verk rekneskapsførings- og revisjonsområdet har vore 1. juli 2017. I 2018 fekk Finanstilsynet tilgang til særleg ressurskrevjande. EMIR-data frå transaksjonsregistera. Det vart inn- gått avtaler med alle transaksjonsregister i EU, og det vart utvikla eit IT-system som dagleg hentar ut Forbrukarvern og lagrar data. Med MiFID II vart det innført eit Godt forbrukarvern er viktig for den einskilde for- nytt regime for varederivat. Dette omfattar fast- brukar og for tilliten til aktørane i finansmarkna- setjing av grenser for kor store posisjonar som den. Det har vore ein betydeleg vekst i forbruks- kan holdast i varederivat, og rapportering av slike lån dei seinare åra. Finanstilsynet kartla i 2018 posisjonar. Finanstilsynet utvikla i 2018 eit IT-sys- føretaka si etterleving av Finanstilsynets retnings- tem (CPRS) som mottar daglege posisjonsrappor- liner for forsvarleg utlånspraksis for forbrukslån tar i varederivat, utslippskvotar og derivat med og gjennomførte stadleg tilsyn i fleire bankar med utslippskvotar som underliggjande finansielt forbrukslån som sentralt verksemdsområde. instrument. På verdipapirområdet er investeringsrådgje- ving til forbrukarar prioritert. Fleire løyve er kalla tilbake på grunn av brot på god forretningsskikk. Vern av investorar I 2018 gjennomførte Finanstilsynet 21 ordi- Påliteleg og tilstrekkeleg informasjon er naudsynt nære stadlege tilsyn på eigedomsmeklingsområ- for å sikre at verdipapirmarknadane er effektive. det, derav 17 i eigedomsmeklingsføretak og fire God marknadsåtferd hos noterte føretak, mellom- hos advokatar. Sentrale krav for bustadformid- menn og investorar er også viktig for eit tilfredsstil- linga som har mykje å seie for forbrukarar, vart lande investorvern og generell tillit i marknaden. prioritert. I tillegg vart det gjennomført seks stad- 64 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet lege tilsyn på kvitvasking. Vidare vart retnings- nasjonal tilsynspraksis vert vurdert opp mot prak- linene om såkalla off market-sal skjerpa på bak- sis i andre EØS-land. grunn av eit tematilsyn frå 2017. På finansområdet er det framleis eit stort etter- Inkassoføretak og inkassoprosessane er slep av EU-reglar som skal inn i EØS-avtalen og følgde opp også i 2018, og det vart gjennomført gjennomførast i norsk rett. I 2018 vart 84 EU- fire stadlege tilsyn i inkassoføretak. I tillegg vart direktiv og forordningar som gjeld finansmarkna- det gjennomført 14 undersøkingar på bakgrunn den tekne inn i EØS-avtalen. Tilsynet bidrog i av tips, der Finanstilsynet fekk utgreiing frå 2018 til å kvalitetssikre EU-reglar som vert inn- inkassoføretaka i enkeltsaker og følgde opp føre- lemma i EØS-avtalen. Tilsynet har førebudd taka der dette vart naudsynt. mange rettsaktar som enno ikkje er innlemma i Finanstilsynet har også arbeidd med regule- EØS-avtalen. Truleg vert fleire av disse innlemma ring av lånebasert folkefinansiering og utarbeidd og gjennomførte i norsk rett i 2019. Finanstilsynet framlegg til nytt regelverk på dette området. deltek også i globale samarbeidsorganisasjonar.

Effektiv krisehandtering Samla resultatvurdering Beredskap til å kunne handtere kritiske situasjo- Finanstilsynet har, etter Finansdepartementets nar er viktig for tilliten til det finansielle systemet. vurdering, følgt opp mål, føringar og planlagde Finanstilsynet har førebudd gjennomføringa i oppgåver og aktivitetar for 2018 på ein god måte. Noreg av reglane i krisehandteringsdirektivet og Utvikling av tenester, oppgåveløysing og arbeids- førebudd Finanstilsynet sin rolle som norsk krise- prosessar gjennom IT-utvikling og digitalisering, handteringsmyndighet. Tilsynet har i 2018 òg vur- krev ekstra merksemd for Finanstilsynet fram- dert oppattrettingsplanane i dei større bankane i over. Dette vil gjere tilsynet betre i stand til å møte Noreg. framtidas utfordringar. Finanstilsynet leiar arbeidet i Beredskapsut- valet for finansiell infrastruktur. Utvalet har med- lemmar frå sentrale aktørar i den finansielle infra- Viktige utfordringar strukturen og har i oppgåve å kome fram til og Omfattande regelverksutvikling i EU gjer at koordinere tiltak for å førebyggje og løyse krise- Finanstilsynet må bruke betydelege ressursar på situasjonar og andre situasjonar som kan resul- å utvikle tilsvarande norsk regelverk. Det er ei tere i store forstyrringar i infrastrukturen. I 2018 utfordring å handtere regelverkutviklinga og sam- hadde utvalet tre møte og ei kriseøving. stundes halde fram med eit tilstrekkeleg omfat- Finanstilsynet er utpekt som eit såkalla sektor- tande tilsynsarbeid med høg kvalitet. Utfordringa vist responsmiljø for finansmarknaden og vil utøve krev mellom anna at Finanstilsynets tilsynsarbeid oppgåva saman med Nordic Financial CERT, som følgjer beste praksis internasjonalt og at det aktivt finansnæringa har etablert som eit kompetanse- utnyttar tilgjengelege teknologiske løysingar og senter om digitale angrep. Saman har dei arbeidd utviklar eigne støttesystem for å handtere utvik- med å etablere funksjonar som trengs for å utføre linga. oppgåva. Utviklinga innanfor digitalisering set krav til Finanstilsynet på fleire område. Generelt fører digitalisering til hyppige endringar i prosessar Internasjonal verksemd og produkt på finansområdet. Høg grad av inno- Mengda arbeid i samband med både samordning vasjon vil kunne føre til auka pågang og reise av tilsynspraksis i EU og innlemming av reglar i regulatoriske spørsmål. For å møte framveksten EØS-avtalen har auka betydeleg dei siste åra. av nye aktørar og forretningsmodellar skal Finanstilsynets tilsynsverksemd vert stadig Finanstilsynet, i tråd med føringar frå Stortinget, meir samordna med dei andre EØS/EFTA-landa. etablere ei såkalla regulatorisk sandkasse som Dette omfattar både rapportering, analysar, hand- skal opne for søknadar seinast 31. desember heving av regelverk og anna tilsynsarbeid. EUs 2019. finanstilsyn, EBA, ESMA, EIOPA og ESRB, har ei Nettbaserte løysingar må tilfredsstille krav til sterk koordinerande rolle. Dei utarbeider tilsyns- forsvarleg kundevern, identifikasjon, dokumenta- handbøker og fastset anbefalingar om tilsynsprak- sjon og teknisk tryggleik. Det nye betalings- sis som det vert forventa at nasjonale finanstilsyn tenestedirektivet (PSD 2) inneber til dømes at skal følgje. EUs finanstilsyn koordinerer òg verdikjeda i betalingssystemet vert endra og nye, såkalla fagfellevurderingar (Peer Reviews), der teknologibaserte tenester vert innførte. Det er òg 2019–2020 Prop. 1 S 65 Finansdepartementet venta fleire aktivitetar i randsona av konsesjons- – Effektiv krisehandtering plikt, til dømes plattformer for folkefinansiering. – Innsats mot kriminalitet Digitaliseringa har ført til store endringar i måten finansføretaka og marknadene innrettar verk- Underliggjande styringsparametrar og forkla- semda si på, samstundes som ho har ført til auka ringsvariablar vert fastsette i styringsdialogen sårbarheit som tilsynet må følgje opp. mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet i Dei seinare åra har det vore ein gradvis over- samband med utforminga av tildelingsbrev til gang frå ytingspensjon til innskotspensjon med verksemda for 2020. I oppfølginga av etaten tek investeringsval. Dei nye produkta krev fagleg for- departementet omsyn til at dette er mål der opp- svarleg og balansert rådgjeving, og både på forsik- fyllinga vert påverka av mange forhold som ringsområdet og verdipapirområdet må Finanstil- Finanstilsynet ikkje direkte kan styre, men der synet sjå til at føretaka rettar seg etter god forret- Finanstilsynet kan bidra til at måla vert nådde. ningsskikk i sals- og rådgjevingsverksemda. Heilt feilfri oppgåveløysing er ikkje realistisk. Det er venta at Finanstilsynet framleis må Finanstilsynet arbeider jamt med å løyse opp- bruke betydelege ressursar på regelverksutvik- gåvene sine betre. Etaten må nytte ressursane på ling. I hovudsak vil det vere oppdrag frå Finans- best mogleg måte og prioritere på grunnlag av departementet i samband med gjennomføring av risikovurderingar. Departementet forventar at direktiv og forordningar som ein del av EØS-plik- etaten prioriterer å utnytte informasjonsteknologi tene. Regelverksendringane frå EU vil krevje for å effektivisere verksemda der det er mogleg, mellom anna ytterlegare systemutvikling med og at etaten sørgjer for rett kompetanse til dei aukande krav til rapportering til EBA, ESMA og ulike oppgåvene etaten skal løyse. EIOPA. Tilsynet skal hente inn omfattande data frå norske finansføretak som skal inngå i den Viktige prioriteringar i 2020 vert: overordna overvakinga av finanssektoren i Europa. Oppfølging av EUs krisehandteringsdirektiv Makrotilsyn og gjennomføring i norsk rett vil krevje mykje res- Finanstilsynet skal leggje vekt på makrotilsyn og sursar frå Finanstilsynet dei nærmaste åra. Med makroøkonomisk overvaking. Erfaringar har vist det nye regelverket må alle bankar utarbeide gjen- at risiko i makroøkonomien kan skape finansielle opprettingsplanar for å handtere finansielle krise- kriser, og makrotilsyn må derfor vere ein inte- situasjonar. grert del av eit effektivt tilsyn. Makrotilsynet skal Vidare er Finanstilsynets ansvarsområde vere særleg retta mot den gjensidige påverknaden utvida fordi verksemd med handel i varederivat innanfor det finansielle systemet og mellom det har vorte regulert og underlagd tilsyn som følgje finansielle systemet og realøkonomien. av nytt EU-regelverk. Det inneber at Finanstil- synet vil få nye, ikkje-finansielle føretak under til- syn. Føretak som handlar med råvarer, her òg Soliditetstilsyn med finansføretak kraftselskap, vert til dømes underlagde den same Gjennom stadlege tilsyn og anna laupande tilsyns- reguleringa som verdipapirføretak. verksemd, skal Finanstilsynet bidra til at føretaka Klimarisiko har fått meir merksemd i finans- har god soliditet, er likvide, har robust finansier- marknadene. Endring i klima og risikoen i sam- ing, eigna leiing og ei forsvarleg risiko- og verk- band med overgangen til eit lågutsleppssamfunn, semdstyring. Solide og likvide finansføretak er ein kjem til å få større økonomiske konsekvensar for føresetnad for finansiell stabilitet, der føretaka er i føretaka. EU har ambisiøse mål på dette området stand til å oppfylle sine skyldnader overfor kun- og meir regulering er venta i tida framover. dane og kan ta hand om sine samfunnsfunksjonar. Klimarisiko skal inngå i tilsyn med risiko og risikostyring i føretaka. Mål og prioriteringar i 2020 Finanstilsynets samfunnsoppdrag er utdjupa i seks mål. Det er fastsett følgjande mål for Finans- Tilsyn med distribusjon av utlån, pensjons- og fonds- tilsynet for 2020: produkt samt andre finansielle instrument – Solide og likvide finansføretak Pensjonsprodukt med investeringsval og spa- – Robust infrastruktur ring i fondsprodukt inneber at kundane sjølv ber – Vern av investorar avkastningsrisikoen, og gjennom låneopptak – Forbrukarvern pådreg kundane seg gjeldsforplikting. Gjennom 66 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet sitt tilsyn skal Finanstilsynet medverke til at føre- arbeidd med å vidareutvikle stabile og effektive taka tilbyr og formidlar produkta på ein forsvar- løysingar for rapporteringa frå føretaka, og dette leg måte, der dei tek vare på interessa til kun- må framleis ha merksemd. dane og tek omsyn til deira føresetnader for å forstå eigenskapane til produkta og konsekven- sar av sine avgjerder. Budsjett for 2020 Departementet foreslår å setje budsjettramma til Finanstilsynet for 2020 til 444 mill. kroner. Dette Tilsyn med aktørane i betalings-, handels- og er ein auke med 6,9 pst. frå Saldert budsjett 2019. oppgjerssystema og annan finansiell infrastruktur Løyvinga skal brukast i samsvar med dei mål og Alvorleg svikt eller samanbrot i den finansielle prioriteringar som er omtalte ovanfor, jf. Mål og infrastrukturen kan ramme finanssektoren og prioriteringar i 2020. vitale samfunnsfunksjonar hardt. Nye og avan- serte digitale løysingar og nye aktørar og leveran- dører kan medverke til auka effektivitet, men kan Post 01 Driftsutgifter òg auke risikoen i det finansielle systemet. Finans- Posten omfattar lønsutgifter og andre driftsutgif- tilsynet skal bidra til at aktørane har tilfreds- ter. For 2020 foreslår departementet ei løyving på stillande styring og kontroll av IKT-risiko, cyber- 419,9 mill. kroner. Dette er ein auke med 7,8 pst. risiko og annan operasjonell risiko. frå Saldert budsjett 2019. Til grunn for auken ligg at Finanstilsynet stadig får nye og endra oppgåver som følgje av både internasjonalt regelverk og Tilsyn med etterleving av kvitvaskingsregelverket nasjonale tilhøve. Dette vil òg ha innverknad på Manglande etterleving av kvitvaskingsregel- utføringa av dei faste oppgåvene tilsynet har. verket aukar risikoen for at føretaka vert brukte Finanstilsynet må difor leggje stor vekt på å sikre til kriminalitet, og det aukar risikoen for rasjonell og effektiv drift. omdømetap for føretaka og sviktande tillit til det finansielle systemet. Tilsynsverksemda har avdekt vesentlege svakheiter i etterleving av kvit- Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, vaskingsregelverket hos finansføretaka og andre kan overførast rapporteringspliktige, og arbeidet må framleis ha Posten omfattar utviklingstiltak for IKT-systema i prioritet. Finanstilsynet. Nye krav til tilsyn og tilsyns- metodar stiller omfattande krav til tilpassingar og utvikling av IKT-system som støtte for tilsyns- Effektiv tilsynsverksemd arbeidet. For 2020 gjeld det mellom anna vidare Vidare auke i Finanstilsynets oppgåver skjerpar arbeid med å tilfredsstille europeiske rapporte- kravet til effektiv utnytting av tilsynet sine ressur- ringskrav og leggje til rette for naudsynt analyse sar og til prioritering av innsatsen på dei ulike til- og større utviklingsprosjekt knytt til oversending synsområda slik at samla måloppfylling vert av CRDIV data frå alle bankane. Arbeid med å høgast mogleg. Det er viktig at Finanstilsynet føl- modernisere Finanstilsynets samla IKT-platt- gjer beste praksis for tilsynsarbeid, og at det nyt- form, samt følgje opp den gjennomførte tekno- tar tilgjengelege teknologiske løysingar. Finanstil- logimoglegheitstudien, vil verte prioritert. For synet må kontinuerleg arbeide med å effektivisere 2020 gjer departementet framlegg om å løyve arbeidsprosesser. Dei siste åra har Finanstilsynet 24,1 mill. kroner.

Kap. 4602 Finanstilsynet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 03 Sakshandsamingsgebyr 12 002 12 000 12 300 86 Vinningsavståing og gebyr for regelbrot m.m. -174 500 500 Sum kap. 4602 11 828 12 500 12 800 2019–2020 Prop. 1 S 67 Finansdepartementet

etter på dei noterte føretaka, anten som ei tilleggs- Post 03 Sakshandsamingsgebyr utlikning eller som ei nedsetjing av utlikninga til Posten omfattar hovudsakleg gebyr frå den ope- andre tilsynsutgifter. rative prospektkontrollen for omsetjelege verdi- Slike etterutrekningar vert av praktiske årsaker papir. Vidare inngår gebyr for saksbehandling av førde på kap. 5580 Sektoravgifter under Finans- søknader om å drive verksemd som betalingsføre- departementet, post 70 Finanstilsynet, tilsynsavgift. tak og e-pengeføretak og gebyr ved tildeling av Saksbehandlingsgebyr ved tildeling av inkassoløyve. Etter endringar i betalingsteneste- inkassoløyve er fire gonger rettsgebyret. Betalte direktivet frå 1. april 2019 vil også gebyr for saks- gebyr vert trekte frå i berekning av tilsynsavgifta behandling av søknader om løyve til å opptre som for inkassoføretaka. Saksbehandlingsgebyr for opplysningsfullmektige inngå her. betalingsføretak og e-pengeføretak, samt opp- Finanstilsynet skal sjå til at gebyra i størst lysningsfullmektige, er fastsett i forskrift til mogleg utstrekning reflekterer dei reelle kostna- kr 30 000. Betalte gebyr vert trekte frå i berekning dene ved saksbehandlinga. Eventuelle avvik mel- av tilsynsavgifta for betalingsføretak og e-penge- lom dei pålagde gebyra og kostnadene Finanstil- føretak og opplysningsfullmektige. synet har ved prospektkontroll, vert fordelte året

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 70 Finanstilsynet, bidrag frå tilsynseiningane 388 738 418 400 445 700 Sum kap. 5580 388 738 418 400 445 700

Utgiftene til Finanstilsynet vert fullt ut dekte av kap. 4602 Finanstilsynet, post 03 føretaka som er under tilsyn etter finanstilsyns- Sakshandsamingsgebyr. For 2020 er det vidare lova § 1 eller annan lovheimel. Finansieringa av gjort frådrag med vel 5,8 mill. kroner for ein- utgiftene er heimla i finanstilsynslova § 9. Lov- gongsverknaden av ei regelendring for mellom- reglane er supplerte med forskrifter. Brukarbeta- vær med statskassa. linga er ein funksjon av budsjetterte tilsynsutgifter Den samla betalinga frå tilsynseiningane i same året. I tillegg til utgiftene på kap. 1602 kjem 2020 er budsjettert til 445,7 mill. kroner. I tillegg posteringar på kap. 1633 Nettordning, statleg betalt kjem inntektene frå sakshandsamingsgebyr, jf. meirverdiavgift, og til frådrag kjem inntektene på omtale ovanfor.

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 508 477 507 200 607 400 22 Opplæringskontoret OK stat 6 300 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 16 746 16 200 16 600 Sum kap. 1605 525 223 523 400 630 300 68 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Samfunnsoppdrag, hovudoppgåver og Resultat i 2018 organisering Resultata til DFØ i 2018 vert vurderte ut ifrå tre Direktoratet for økonomistyring vert i 2020 hovudmål, jf. omtale nedanfor. omorganisert og endrar frå same tid namn til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Frå 1. januar 2020 vert fagområda til Hovudmål 1: DFØs kompetanseoverføring represen- avdelinga for leiing og avdelinga for utgreiing og terer beste praksis innanfor styring og samfunns- analyse flytta frå Direktoratet for forvaltning og økonomisk analyse ikt (Difi) til DFØ. Fagområdet innkjøp vert òg DFØ har ansvaret for å forvalte økonomiregel- flytta frå Difi til DFØ i løpet av andre halvdel av verket i staten og utgreiingsinstruksen. Dette 2020. Sjå nærare omtale av endringane i Prop. 1 S inkluderer mellom anna å behandle søknader om (2019–2020) for Kommunal- og moderniserings- unntak og svare på spørsmål om regelverka. DFØs departementet (KMD) og for Nærings- og fiskeri- metode- og kompetansetiltak byggjer på prinsippa departementet (NFD). og standardane i desse regelverka. I 2018 arbeidde DFØ er statens fagorgan for økonomi, styring, DFØ med rettleiingar, utgreiingar, rapportar, pre- leiing og organisering i staten. DFØs samfunns- sentasjonar, kurs, seminar, faglege nettverk og råd- oppdrag er å vere pådrivar for god styring, leiing gjevingsoppdrag innanfor sitt fagområde. I 2018 og organisering i staten, og for at staten skal omfatta dette fagområdet mellom anna: oppnå stordriftsfordelar og synergiar i eiga drift. a. økonomiregelverket i staten DFØ skal sørgje for ei heilskapleg tilnærming og b. utgreiingsinstruksen utvikling av områda det har ansvar for. c. mål- og resultatstyring, resultatmålingar og DFØ leverer fellestenester på løn og rekneskap resultatinformasjon og forvaltar konsernsystema for statsrekneskapen d. verksemdstyring, risikostyring og internkon- og statens konsernkontoordning. DFØ forvaltar troll utgreiingsinstruksen, reglement for økonomisty- e. etatsstyring ring og føresegner om økonomistyring (økonomi- f. tilskotsforvalting regelverket i staten). DFØ skal gje faglege råd om g. evalueringar på styringsområdet mellom anna samfunnsøkonomiske analysar, evalu- h. samfunnsøkonomiske analysar eringar, utarbeiding og oppfølging av strategiar, i. statsrekneskap og verksemdsrekneskap mål- og resultatstyring og risikostyring. DFØ skal j. årsrapport og oppstilling av årsrekneskapen gje leiarar og tilsette i statlege verksemder tilbod k. statleg betalingsformidling (statens konsern- om kompetanseutvikling på sine fagområde. DFØ kontoordning) vil undersøkje og analysere tilstand, utvikling og endringsbehov på sine fagområde i norsk forvalt- Tenestene er tilgjengelege for alle statlege verk- ning for å utvikle statleg styring og leiing. DFØ har semder som bidrag til å betre verksemds- og øko- òg ei rolle som fagleg premissleverandør. I dette nomistyringa i deira organisasjonar. Kompetanse- ligg det at DFØ skal kunne greie ut aktuelle pro- tenestene skal gjere det tydeleg for departementa blemstillingar om organisering, styring og leiing i og statlege verksemder kva krav regelverket set staten for å kunne gje innspel til politikkutvikling på og kva som er god praksis for statleg styring. desse fagområda. Ei slik rolle krev god oversikt DFØs undersøking for 2018 syner at brukarane er over status, utvikling og endringsbehov i forvalt- godt nøgde med svara frå DFØ på spørsmål som ninga. DFØ skal gje statlege verksemder råd i gjeld økonomiregelverket og utgreiingsinstruk- arbeidsgjevarspørsmål og medverke i arbeidet til sen. Dei er òg nøgde med DFØs kompetansetiltak KMD med å følgje opp regjeringa si inkluderings- innan styring, utgreiing og analyse. Leiarar og dugnad i staten og integreringsløftet. andre brukarar av kompetansetiltaka svarer at dei Frå andre halvdel av 2020 vil DFØ òg ha meiner DFØ har bidrege til god styring i statlege ansvar for fagmiljø for innkjøp i offentleg sektor, verksemder. inkludert Statens innkjøpssenter. Flyttinga av fag- DFØ har dei siste åra skaffa seg betre innsikt område gjer at DFØ får ei større målgruppe. i brukarane sine vurderingar og praksis. DFØ Innan fagområde offentlege innkjøp vil DFØ ha har nytta innsikta til å utvikle kompetanse- stat, kommune og næringslivet som målgruppe. tenester som er meir oppgåveorienterte og til- DFØ er lokalisert på tre stader – i Stavanger, gjengelege. Trondheim og Oslo – og hadde per 31. desember DFØ har arbeidd med fleire utviklingstiltak på 2018 ei bemanning som svarer til 389 årsverk. forvaltingsområdet i 2018. DFØ har mellom anna 2019–2020 Prop. 1 S 69 Finansdepartementet revidert rettleiingar til utgreiingsinstruksen og statsrekneskapen gjer rekneskapsinformasjon frå for samfunnsøkonomiske analysar. DFØ har gjen- statlege verksemder tilgjengeleg og mogleg å nomført ein forenkla analyse av ulike digitale samanlikne på ein enkel måte. Dette har gjeve all- fellesløysingar som kan gje betre oversikt over til- menta ein enklare og betre tilgang til informasjon skotsordningar og utbetalingar. Vidare har DFØ om statleg ressursbruk. greidd ut korleis endra krav til statlege verk- DFØ forvaltar rammeavtalar med bankar om semder kan takast inn i økonomiregelverket i betalingstenester i staten og inngjekk i 2018 nye 2019 på ein god måte. rammeavtalar om betalings- og kontohaldstenes- DFØ har samarbeidd med Difi på fleire viktige ter for statlege verksemder. Statlege verksemder område i 2018. Mellom anna har DFØ og Difi i må bruke avtalane som inngår i statens konsern- fellesskap kartlagt og vurdert bruken av styre i kontoordning. Brukarane er nøgde med tenes- staten, og dei har samarbeidd i eit prosjekt om tene innanfor betalingsformidlingsområdet, og dei korleis årsverk i staten skal målast. DFØ har i er jamt over noko meir nøgde enn tidligare år. 2018 òg delteke i eit fellesprosjekt med Nasjonal- biblioteket og Service- og tryggingsorganisa- sjonen til departementa for å greie ut om det skal Hovudmål 3: DFØs tenester gjev synergiar og stordrifts- utviklast eit sams, digitalt system for å samle og fordelar dele kunnskap i offentleg sektor. DFØ er ein stor leverandør av løns- og rekne- skapstenester internt i staten, òg samanlikna med Hovudmål 2: DFØs fellestenester er korrekte, rettidige leverandørar i privat sektor. Kundemassen er jamt og nyttige aukande. Til saman fekk om lag 84 000 faste til- sette og om lag 110 000 honorar- og timelønte DFØs løns- og rekneskapstenester medarbeidarar i statlege verksemder løn gjennom DFØ tilbyr økonomitenester til verksemder i DFØs lønstenester i 2018. statsforvaltinga. Per 31. desember 2018 får 86 pst. Ved å tilby standardiserte løns- og rekneskaps- av statlege verksemder levert lønstenester frå tenester med eit stort volum, oppnår ein DFØ, medan 74 pst. av verksemdene er rekne- stordriftsfordelar. Dei viktigaste fordelane staten skapskundar. I 2018 vart all løn utbetalt til rett tid, oppnår ved at DFØ er ein stor tenesteleverandør, og alle rekneskapskundane av DFØ rapporterte er betre kvalitet og høgare effektivitet. til statsrekneskapen innan fristen. DFØ deltek i det nordiske Finance Benchmar- DFØ har i 2018 teke opp fleire nye kundar og king-programmet til Ernst & Young AS. I denne utvida samarbeidet med noverande kundar. Under- referanseundersøkinga vert DFØ samanlikna søkingar som DFØ har utført i 2018, syner at kun- med andre offentlege verksemder som tilbyr dane samla sett er noko meir nøgde enn dei var i fellestenester, og med resultat frå internasjonale 2017. Kundane meiner DFØs løns- og rekneskaps- undersøkingar. Undersøkinga syner at DFØ skåra tenester er nyttige, og dei er òg tilfredse med godt. På to av dei tre områda med høgast volum, DFØs tilbod av rapportar med styringsinformasjon. har DFØ i 2017 redusert kostnadane per eining I 2018 gjennomførde DFØ fleire utviklingstil- (inngåande faktura og handtering av løn). For det tak for å utnytte teknologi, forenkle tenestene og tredje området (hovudbok og periodeavslutning) gje betre brukarstøtte. er det som følgje av meirkostnadar i forbindelse med omstilling ein svak auke i kostnadar per eining. Statsrekneskapen og konserntenestene DFØ arbeider kontinuerleg med å utvikle og DFØ har ansvaret for forvalting og drift av stats- motivere brukarane til å ta i bruk dei digitaliserte rekneskapen. DFØs tenester for rapportering til løysingane DFØ tilbyr. Mobil-appen for DFØs statsrekneskapen får gode tilbakemeldingar frå lønsteneste har heilt sidan lanseringa i 2015 vorte brukarane. DFØ set òg opp ein løyvingsrekne- utvikla med nye funksjonar, og nye brukar- skap og ein kapitalrekneskap som inngår i den grupper har etter kvart kunne ta appen i bruk. Per årlege stortingsmeldinga om statsrekneskapen. 31. desember 2018 hadde DFØ nærare 60 000 Sidan 2015 har DFØ publisert rådata (sjå unike brukarar av appen. DFØ har i 2018 òg lan- data.norge.no) med rekneskapsinformasjon etter sert ein ny sjølvbeteningsløysing for honorarmot- standard kontoplan. DFØ lanserte i 2017 portalen takarar (Betalmeg) som er meir brukarvennleg og statsregnskapet.no, og i 2018 vart innhaldet òg effektiv for brukarane. utvida med rekneskapsdata for nettobudsjetterte DFØs satsing på elektronisk fakturabehand- verksemder. Løysinga frå DFØ for publisering av ling i statlege verksemder har gjeve admini- 70 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet strative innsparingar i staten og betre økonomisty- finansierte. Nye kundar av DFØ overfører eit beløp ring hos kundane. Per 31. desember 2018 vert om som svarer til marginalkostnaden ved å ta opp ein lag 74 pst. av fakturaene i DFØ behandla elektro- ny kunde. Dette er i regelen eit lågare beløp enn nisk, mot 65 pst. i 2016. Om lag ein million faktu- det verksemda sjølv har brukt. Gevinsten gjer det raer gjekk gjennom DFØs elektroniske faktura- mogleg å effektivisere verksemda. løysing. På økonomiområdet leverer DFØ fellestenes- DFØs innkjøpsløysing for e-handel integrerer ter som gjev synergiar og stordriftsfordelar for heile innkjøpsprosessen frå bestilling til betaling. staten. For å kunne gjere dette må direktoratet Løysinga bidreg til at kundar kan oppfylle krava til vege omsynet til direkte gevinstar frå standardi- sporing og dokumentasjon som vert stilte i økono- serte fellesløysingar mot behovet for spesialtil- miregelverket. 45 verksemder har teke i bruk løy- passingar for einskildverksemder eller grupper av singa ved utgangen av 2018. Løysinga samhandlar verksemder. med Difis e-handelsplattform og er ein integrert, Løysinga med standardiserte tenester funge- men frivillig, del av DFØs tenester på rekneskaps- rer godt for dei små verksemdene i staten. Dei området. større statlege verksemdene som no melder seg Satsinga på ny teknologi har gjeve resultat. som kundar, etterspør meir tilpassa tenester, og Den nye digitale assistenten hjelper til dømes dei har behov for integrering med verksemds- honorarmottakarar å fylle ut skjema og tilsette interne system som er kritiske for drifta. Dette med å fylle ut reiserekningar. Assistenten vert kan vere utfordrande når DFØ samstundes skal nytta utanfor opningstida til kundesentera og bidra til å realisere stordriftsfordelar for staten. handterte i andre halvår 2018 over 5 000 spørsmål Det vil likevel vere ei god løysing for staten og 2 500 samtalar. DFØs kundar kan òg velje å samla sett at DFØ tilpassar eller utviklar løysin- nytta robotane DFØ tilbyr for nokre av prosessane gar for ei verksemd dersom dei òg kan kome til innanfor økonomitenestene. Over halvparten av nytte for fleire verksemder. Mange kundar kundane nyttar dei valfrie robotane ved mellom ynskjer òg å kunne betale for å få levert fleire og anna sjukmeldingar og reisekontroll. betre tenester innan løn og rekneskap. Dei har behov for nye løysingar og ser gjerne at DFØ kan utvikle desse på oppdrag frå verksemda. Samla resultatvurdering Kundane ynskjer òg fleire og utvida tenester på Departementet meiner DFØs resultat i 2018 syner tilgrensande område. I tida som kjem vil det vere at brukarane er tilfredse og at enkeltoppdrag er viktig å halde staten sine interesser under eitt leverte i tråd med departementets forventningar. opp mot behova i einskilde verksemder. For å Ut frå hovudmåla som vart sette for etaten i 2018, tilby løysingar til desse kundane kan DFØ vurderer Finansdepartementet resultata samla utvikle løysingar, finansiert av einskilde kundar, sett som gode. men som òg skal kunne nyttast av andre kundar, som hovudregel vederlagsfritt.

Viktige utfordringar DFØ vert omorganisert i 2020. Fagområda til Mål og prioriteringar i 2020 avdeling leiing, avdeling for utgreiing og analyse Finansdepartementet fastsett desse hovudmåla og avdeling for offentlege innkjøp vert flytta frå for DFØ for 2020: Difi til DFØ. Dette inneber at DFØ får ansvar for – DFØs kundar har effektiv økonomistyring og fagområda leiing, organisering, kompetanseutvik- kan frigjere ressursar ling og arbeidsgjevarstøtte, som skal styrast fag- – Statlege verksemder bruker avgjerdsgrunnlag leg frå KMD, medan innkjøp skal styrast fagleg frå av god kvalitet Nærings- og fiskeridepartementet, unntatt Statens – Statleg styring er tilpassa eigenart og retta mot innkjøpssenter, som skal styrast fagleg frå KMD. overordna mål og effektiv ressursbruk Endringane fører til at DFØ får ansvar for fleire – Offentlegheita har enkel og god tilgang til fagområde og må arbeide med å innleme dei nye informasjon om statleg ressursbruk fagområda på ein god måte. Det er viktig at DFØ – Statlege verksemder er effektivt organisert og har ei heilskapleg tilnærming og ser i kva mon leia samordninga av fagområda kan gje brukarane betre tenester. Frå ein gong i løpet av andre halvdel av 2020 vil Omsynet til effektive fellesløysingar gjer at DFØ òg ha ansvar for fagområdet innkjøp. Frå løns- og rekneskapstenestene i dag er løyvings- same tidspunkt overtar DFØ dei føringar som alle- 2019–2020 Prop. 1 S 71 Finansdepartementet reie finst på innkjøpsområdet, slik dei er omtalte i for fleire nye fagområde. Samstundes aukar talet Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderni- på kundar raskt, og direktoratet er i ferd med å ta seringsdepartementet og for Nærings- og fiskeri- opp fleire svært store verksemder som kundar. I departementet. 2020 inneber dette at direktoratet har behov for å Den underliggjande målstrukturen vert fast- tryggje drifta og tid til å gjennomføre desse krev- sett i styringsdialogen mellom Finansdeparte- jande prosessane. mentet og DFØ i samband med utforminga av tildelingsbrevet frå departementet til etaten for 2020. Behandling av personopplysingar Resultata i 2020 skal jamt over vere like gode Direktoratet yter viktige fellestenester til dei fleste som resultata i 2018, jf. rapportomtalen ovanfor. verksemdene i staten. Som ein stor utbetalar av Som følgje av den pågåande omorganiseringa er løn behandlar DFØ store mengder opplysningar det ein viss risiko for at nokre resultat i 2020 og dei om tilsette i staten og andre som mottar honorar neste åra kan verte noko svakare enn tidlegare år. frå staten. I takt med at talet på kundar aukar og at DFØ arbeider jamt med å løyse oppgåvene DFØ tilbyr nye løysingar, aukar òg informasjonen sine betre. I det daglege arbeidet er det naudsynt DFØ er ansvarleg for. DFØ må arbeide systema- at etaten veg kvalitet opp mot effektivitet. Heilt tisk med å forbetre informasjonstryggleiken. feilfri oppgåveløysing er ikkje eit realistisk mål. DFØ må syte for å ha rutinar og system som gjer at behandlinga av slike opplysningar er forsvarleg. Viktige prioriteringar i 2020 DFØ skal i 2020 arbeide vidare med å styrkje informasjonstryggleiken på dette området. Utvida tenestetilbod Dei fire store universiteta i Oslo, Bergen, Trond- heim og Tromsø vert løns- og rekneskapskundar Budsjett for 2020 av DFØ frå 2021 og 2022. Dette inneber at talet på Departementet gjer framlegg om å setje budsjett- tilsette hos DFØs kundar aukar frå 93 000 til ramma til DFØ for 2020 til 630,3 mill. kroner. Løy- 116 000. Dette er ein monaleg auke med 25 pst., vinga skal brukast i samsvar med dei mål og prio- og universiteta er komplekse og krevjande kun- riteringar som er omtalte ovanfor, jf. mål og priori- dar. I tillegg vil talet på honorar- og timelønte auke teringar i 2020. frå 107 000 til 156 000. DFØ skal utvikle ei løysing for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) til universiteta Post 01 Driftsutgifter i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. Løysinga Posten omfattar lønsutgifter, utgifter til opplæring, er planlagd teke i bruk frå 2021 for to av univer- utgifter til leige og drift av kontorlokale, reiser, siteta, og dei to siste i 2022. Slike nye løysingar drift og innkjøp av kontorutstyr og IKT-utstyr med gjer DFØ i betre stand til å tilby effektive løns- og meir. Beløpet omfattar dessutan direkte utgifter til rekneskapstenester i staten. lønskøyring for andre statlege verksemder hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til vidare- utvikling av tenestene. Heilskapleg utvikling I løyvingsframlegget er det innarbeidd flytting Frå 1. januar 2020 vert fagområda leiing, organise- av løyvingar frå Difi til DFØ for å dekkje lønns- ring og arbeidsgjevarstøtte i staten flytta frå Difi til utgifter, utgifter til leige og anna for dei to avdelin- DFØ. I løpet av andre halvdel av 2020 vert fagom- gane som skal til DFØ frå 1. januar 2020. Frå 2020 råde innkjøp flytta frå Difi til DFØ. Ei samling av vert om lag 66,6 mill. kroner flytta frå Kommunal- fagområda legg til rette for ei meir samordna og moderniseringsdepartementets budsjett til utvikling av fagområda. Det kan òg gje statlege kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økono- verksemder betre og meir heilskaplege tenester mistyring, post 01 Driftsutgifter. Av dette vert enn før. Det er difor viktig at DFØ i 2020 arbeider nærare 63,1 mill. kroner flytta frå kap. 0540 med å innleme og samordne fagområda på ein Direktoratet for forvaltning og IKT (frå 2020 god måte. Digitaliseringsdirektoratet), post 01 Driftsutgifter, nærare 2,5 mill. kroner frå post 21 Spesielle drifts- utgifter og om lag 0,1 mill. kroner frå post 23 Stabil teneste og drift Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskompo- DFØ har i løpet av dei siste åra vore gjennom to nentar. 0,9 mill. kroner vert flytta frå kap. 500 store omstillingsprosessar og får i 2020 ansvaret Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 72 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

01 Driftsutgifter. Løyvinga inkluderer òg løyving til sing for fleire lærlingar. Sjå omtale av Opplærings- drift av OK stat og eit forsøksprosjekt for OK stat i kontoret OK stat under programkategori 13.00 i Nord-Noreg som held fram til 2021. Sjå omtale Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderni- under post 22 og kap. 4605, post 02. Utgiftsover- seringsdepartementet. slaga er usikre, og det kan verte behov for seinare Frå 1. januar 2020 tek DFØ over ansvaret for justeringar. Eventuelle framlegg om slike vil verte OK stat frå Difi. Frå same tidspunkt vert løyvinga fremja for Stortinget. flytta frå kap. 0540 Direktoratet for forvaltning og DFØ vil ha nokre eingongsutgifter i samband IKT (frå 2020 Digitaliseringsdirektoratet), post 27 med overtakinga av dei nye oppgåvene, og som Opplæringskontoret OK stat, til kap. 1605 ikkje er dekte av flyttinga frå andre budsjettkapit- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post tel. Det er difor omdisponert 7,7 mill. kroner frå 22 Opplæringskontoret OK stat. Løyvinga på posten andre budsjettområde til slike utgifter. omfattar utbetaling av lærlingstilskot til statlege DFØ har inntekter mellom anna frå tenester verksemder som brukar OK stat, og som er som direktoratet utfører for andre statlege verk- knytte til OK stat. I 2019 vert det løyvd 10,3 mill. semder. DFØs kundemasse og korleis kvar ein- kroner til dette føremålet. Løyvinga vert i 2020 skild kunde betalar for tenestene, kan endre seg justert ned med 4,1 mill. kroner. Utviklinga viser gjennom året. no at talet på nye lærlingar har flata ut. Det tyder Sidan det er uvisst kor store inntektene vert, at det tidlegare overslaget for talet på nye lær- ber Finansdepartementet om fullmakt til å over- lingar frametter var sett for høgt. Sjå omtale under skride løyvinga under kap. 1605, post 01 post 01 og kap. 4605, post 02. Driftsutgifter, med eit beløp tilsvarande meirinn- Det vert gjort framlegg om å løyve 6,3 mill. tekter under kap. 4605, post 01 Økonomitenester, kroner under post 22. jf. framlegg til romartalsvedtak II.1. Det vert gjort framlegg om å løyve 607,4 mill. kroner under post 01. Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast Posten omfattar særleg utviklingstiltak for DFØs Post 22 Opplæringskontoret OK stat system og infrastruktur på IKT-området, med- OK stat er eit opplæringskontor for verksemder i rekna naudsynte endringar og vidareutvikling av staten, og som gjev eit tilbod til verksemder i 10 systemløysingar. fylke. Frå hausten 2019 vil OK stat som ein del av Det vert gjort framlegg om å løyve 16,6 mill. ei forsøksordning òg gje eit tilbod til verksemder i kroner under post 45. Nord-Norge. OK stat er eit ledd i regjeringa si sat-

Kap. 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Økonomitenester 103 584 51 600 52 632 02 Opplæringskontoret OK stat 9 700 Sum kap. 4605 103 584 51 600 62 332

fått unntak frå rammeoverføring som finansier- Post 01 Økonomitenester ingsform, eller som av andre årsaker ikkje kan Posten omfattar i hovudsak betaling frå kundar overføre løyving til DFØ. når DFØ vidarefakturerer visse utgifter i samband Det vert vist til forslag til fullmakt til å over- med elektronisk fakturabehandling, programvare- skride løyvinga under kap. 1605, post 01 vedlikehald og teknisk drift av lønssystemet. Pos- Driftsutgifter, med eit beløp tilsvarande meirinn- ten inneheld òg inntekter som gjeld betaling for tekter under kap. 4605, post 01 Økonomitenester, løns- og rekneskapstenester frå kundar som har jf. framlegg til romartalsvedtak II.1. 2019–2020 Prop. 1 S 73 Finansdepartementet

Det vert gjort framlegg om å løyve 52,6 mill. for 2020 vert justert ned med 6,1 mill. kroner kroner under post 01. sidan talet på lærlingar har flata ut. Utviklinga viser at talet på nye lærlingar har flata ut. Det tid- legare overslaget for talet på nye lærlingar fram- Post 02 Opplæringskontoret OK stat etter var sett for høgt. Sjå omtale under post 22 og Posten omfattar innbetalingar av lærlingstilskot post 01. frå fylkeskommunane. Løyvinga vert frå 2020 Det vert gjort framlegg om å løyve 9,7 mill. flytta frå kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og kroner under post 02. Det vert vist til forslag til IKT (frå 2020 Digitaliseringsdirektoratet), post 02 fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 1605, Opplæringskontoret OK stat til kap. 1605 postane 01 Driftsutgifter og 02 Opplæringskontoret Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, ny OK stat, med eit beløp tilsvarande meirinntekter post 02 Opplæringskontoret OK stat. I 2019 vert det under kap. 4605, post 02 Opplæringskontoret OK løyvt 15,5 mill. kroner til dette formålet. Løyvinga stat, jf. framlegg til romartalsvedtak II.1.

Kap. 1608 Tiltak for å styrkje statleg økonomi- og prosjektstyring

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 20 321 Sum kap. 1608 20 321

Løyvinga under kap. 1608 var delt mellom tiltak statlege investeringsprosjekt, vert frå 2019 av for å styrkje økonomistyringa i staten og forsking dekte over kap. 1600 Finansdepartementet, post 21 og utvikling innanfor styring av store statlege Spesielle driftsutgifter. Ved utløpet av 2018 var investeringsprosjekt. Den delen som gjeld tiltak 46 000 kroner av løyvinga ikkje nytta, og dette for styrking av statleg økonomistyring, vart frå beløpet vart overført til kap. 1605 Direktoratet for 2019 av overført til kap. 1605 Direktoratet for øko- økonomistyring, post 01 Driftsutgifter. nomistyring. Midlar til utvikling av styring av store 74 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Programkategori 23.20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

Utgifter under programkategori 23.20, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1610 Tolletaten 1 625 096 1 612 800 1 765 000 9,4 1618 Skatteetaten 6 708 409 6 947 400 7 387 200 6,3 1619 Skatteklagenemnda 71 200 Sum kategori 23.20 8 333 505 8 560 200 9 223 400 7,7

Kap. 1610 Tolletaten

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 1 544 684 1 522 600 1 552 200 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 80 412 90 200 212 800 Sum kap. 1610 1 625 096 1 612 800 1 765 000

Tolletatens verksemd har fleire positive effek- Samfunnsoppdrag, hovudoppgåver og tar på samfunnsnivå. organisering – Ved å motverke ulovleg inn- og utførsel av varer Tolletatens samfunnsoppdrag er å sikre at lover i strid med forbod eller restriksjonar, bidrar og reglar for grensekryssande vareførsel vert Tolletaten til eit trygt og berekraftig samfunn. etterlevde. – Ved å sikre riktige og fullstendige opplysningar Dette inneber at Tolletaten skal forvalte og om grensekryssande varer som grunnlag for å medverke til at regelverket for toll og grensekrys- fastsetje skattar og avgifter, og ved å fastsetje sande vareførsel vert etterlevd, mellom anna ved å riktig toll, bidrar Tolletaten til finansiering av informere og rettleie aktørane. Etaten skal leggje offentlege tenester. til rette for at varer som vart førde inn eller ut av – Ved å motverke ulovleg vareførsel bidrar Toll- landet, som hovudregel vert registrert og klassifi- etaten til rettferdige konkurransevilkår for lov- sert med riktig opphavsland og verdsett med rik- lydige aktørar. tig verdi, samt kontrollere at aktørane etterlever – Ved å samarbeide med internasjonale partna- regelverket. Varer som er underlagde restriksjo- rar og handelsorganisasjonar bidrar Tolletaten nar, skal kontrollerast for gyldige løyve ved inn- til at Noreg oppfyller internasjonale forplik- og utførsel. Smugling av varer som er ulovlege, tingar og bidrar til utvikling av internasjonalt ubeskatta eller underlagt restriksjonar, skal mot- regelverk og praksis ved vareførsel. verkast. Samstundes skal Tolletaten leggje til rette – Ved å registrere vareførsla inn og ut av Noreg for effektiv handel og vareførsel. bidrar Tolletaten til korrekt handelsstatistikk. 2019–2020 Prop. 1 S 75 Finansdepartementet

Etaten vart omorganisert 1. juni 2019 og består no etaten har prioritert større saker om tollverdi, av eit direktorat og to fagdivisjonar som båe har toll og restriksjonar. Deklarantar som gjer ansvar og oppgåver for heile landet. Fram til mange feil, får særskild oppfølging med informa- 1. juni 2019 var etaten organisert med eit direkto- sjon og andre tiltak. rat og seks underliggjande tollregionar. Per Talet på elektronisk behandling av søknadar 31. desember 2018 var etaten lokalisert 35 stader i om ny berekning auka med 12 pst. frå 2017. Dette landet og hadde ei bemanning som svarer til 1 384 er mellom anna eit resultat av at Tolletaten har årsverk. Talet på tollstader er ikkje endra som føl- prioritert å gje deklarantane mykje rettleiing. gje av omorganiseringa. I tillegg utfører svenske Gjennom forenkling, digitalisering og målretta og finske tollstader oppgåver for norske tollstyres- informasjon og rettleiing arbeider etaten kontinu- makter. erleg med å betre kvaliteten på næringslivet si deklarering. Berekningar som vert behandla elek- tronisk, bidreg til at Tolletaten vert meir effektiv Resultat i 2018 og digital. I eit prøveprosjekt kan søknad om ny Tolletatens resultat vert vurderte ut ifrå to hovud- berekning sendast gjennom ei forenkla løysing i mål, jf. nedanfor. Altinn i staden for TVINN (Tolletatens elektro- niske deklarasjonssystem). Til saman avdekte deklarasjons- og etterkon- Hovudmål 1: Leggje til rette for korrekt og effektiv trollar og anna økonomisk kontrollverksemd at inn- og utførsel av varer vel 138 mill. kroner vart deklarert feil eller prøvd Etaten behandlar og kontrollerer straumen av unndrege i 2018. Avdekte beløp er på nivå med varer som kryssar grensa, med tilhøyrande vare- 2017. informasjon og inn- og utførselsdeklarasjonar. Deklarasjonane er grunnlaget for det meste av statsinntektene som kjem frå innførsel av varer til Hovudmål 2: Beskytte samfunnet mot ulovleg inn- Noreg. Deklarasjonane vert òg brukte av Stati- og utførsel av varer stisk sentralbyrå i statistikken for norsk utanriks- Kontroll av vareførselen over grensa har òg som handel, og dei utgjer behandlings- og avgjerds- føremål å motverke ulovleg inn- og utførsel av far- grunnlag for andre etatar som Mattilsynet, Land- lege og ulovlege varer. bruksdirektoratet og Miljødirektoratet. Tolletaten byggjer i stor grad kontrollen på I 2018 tok Tolletaten imot om lag 7,9 mill. inn- risikoanalysar og etterretning for å avdekkje og utførselsdeklarasjonar, mot 7,5 mill. i 2017. alvorlege lovbrot og fortenestemotivert ulovleg Dette var ein auke på 4,7 pst. Det er òg ei auke i inn- og utførsel. Kampen mot den organiserte og talet på innførsel av vareparti, men kvar last som profesjonelle smuglinga og mot narkotikakrimina- vart deklarert er mindre i volum og verdi. Det er litet har høg prioritet. Beslaga varierer frå år til år, grunn til å tru at ei viktig årsak til dette er at fleire og einskilde beslag kan gjere store utslag på års- store handelsaktørar etablerer sentrallager utan- resultatet. for Noreg og har hyppigare og mindre sendingar Etaten har sidan 2012 nytta elektronisk utstyr til Noreg. Det er òg ein auke i talet på direktefor- med kamera og skiltattkjenning (ANPR) på tollingar, dvs. fortolling av varen ved passering av nokre utvalde grenseovergangar i Østfold og grensa inn til Noreg. Dette er positivt då det legg Sør-Hedmark. Systemet syner og registrerer til rette for ein betre kontroll av varene som kjem køyretøy som passerer. Det varslar mellom anna inn i landet, men det krev at Tolletaten er til stades når køyretøy mistenkt brukt til smugling, passe- på grensa når transporten passerer denne. Det rer ein grenseovergang. Røynsla med ANPR har vart i 2018 arbeidd med å gjere direktefortolling vore god. ANPR vert no systematisk bygd ut på meir automatisert og effektivt enn i dag, sjå alle landevegs grenseovergangar og ferjeleie nærare omtale av prøveprosjektet Ekspressfor- med utanlandstrafikk. Sjå nærare omtale av ord- tolling. ninga i eige avsnitt under Mål og prioriteringar i Til saman vart det i 2018 utført om lag 2020. 167 000 deklarasjons- og etterkontrollar. Toll- 76 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Tabell 5.1 Tolletaten – nøkkeltal frå grensekontrollen

År 2016 2017 2018 Kontrollerte objekt 229 300 227 464 240 670 Tal på beslag 34 908 37 498 37 811 Tal på treff i kontroll av reisande 16 158 16 956 16 114 Tal på treff i kontroll av gods og kurér 645 643 594 Tal på treff i kontroll av transportmiddel 6 008 7 239 7 100 Tal på treff i kontroll av post 3 279 11 432 12 086 Tal på lovbrot melde til politiet 1 6 201 6 522 7 051 Tal på avdekte alvorlege lovbrot 592 680 609 Sum vekta avdekte alvorlege lovbrot 2 640 2 741 2 228

1 Tal på lovbrot melde til politiet, vert vurdert som eit alvorleg lovbrot dersom det overstig ein fast definert terskelverdi for mengde varer.

Tolletaten har i 2018 prioritert å avdekkje og Beslaga vert òg målte ved at kvart alvorlege stanse varer med restriksjonar for områda helse, beslag vert vekta med ein poengsum etter kor miljø og tryggleik. Tolletaten har gjort nokre stort beslaget er og kva for ei gruppe av beslag fleire beslag enn i 2017. Kontrollaktiviteten har i det høyrer til. Dei største narkotika- og doping- 2018 i hovudsak vore litt under resultata i 2017, beslaga gjev flest poeng. Dette vert gjort for å med unntak av tal på treff i kontroll av post. Det er vektleggje dei beslaga som vanlegvis er eit resul- ein mindre reduksjon i tal på treff i kontrollen av tat av eit meir ressurskrevjande etterretnings- reisande, gods og kurér og transportmiddel, men arbeid. Poenga vert summerte, og i 2018 vart ein auke i tall på treff i kontroll av post. Det er resultatet 2 228 poeng som var noko lågare enn i grunn til å tru at auken i varer som vert innførte 2017. med post, og som det er knytt restriksjonar til, er ein trend.

Tabell 5.2 Tolletaten – grensekontroll – beslagsstatistikk

År 2016 2017 2018 Tal på narkotikabeslag 3 881 4 352 4 222 Dopingmiddel (einingar) 194 600 127 152 155 000 Brennevin1 (i liter) 60 800 72 098 50 899 Sprit2 (i liter) 350 102 106 Vin (i liter) 31 100 60 540 33 156 Øl (i liter) 566 400 575 100 315 864 Sigarettar (stk.) 8,9 mill. 6,6 mill. 12,9 mill. Valuta NOK3 19,5 mill. 5,7 mill. 10,3 mill.

1 Alkoholvarer med alkoholprosent over 22 pst. t.o.m. 60 pst. 2 Brennevin med meir enn 60 pst. alkohol 3 Valuta som er beslaglagd pga. mistanke om straffbare tilhøve 2019–2020 Prop. 1 S 77 Finansdepartementet

I 2018 gjorde Tolletaten om lag 37 800 beslag. Av prosjektet og prosjekta digitalisering av kontroll- desse galdt om lag 4 200 narkotika. Talet på området i etaten og ekspressfortolling, er viktige narkotikabeslag er marginalt lågare enn i 2017. Då for å lukkast med dette. Etaten må i større grad var talet på beslag det høgaste nokosinne med om nytte IKT som verkemiddel for å gjere det enklare lag 4 400 beslag. Eit fleirtal av beslaga vart gjort i for reisande og næringslivet, samt å effektivisere postsendingar, medan transportmiddel stod for interne prosessar. dei største mengdene. Tolletaten har omorganisert verksemda si. Dei Tolletatens beslag av alkohol i form av brenne- seks regionane er erstatta av to landsdekkjande vin, vin og øl i 2017 var det største på femti år. I fagdivisjonar for operativ verksemd. Den nye 2018 er beslag av mengda alkohol lågare enn i organiseringa er viktig for at etaten skal kunne til- 2017, medan talet på beslag er om lag som i 2017. passe seg endringar i varestraumane og utvikle I 2018 har det vore ein veldig auke i beslag av seg vidare med tanke på automatisering, digitali- valdsprodukt som knivar, stikkvåpen, slåsthan- sering, innretning av det operative kontrollarbei- skar, batongar og elektrosjokkvåpen i postsendin- det og effektivisering av prosessar i tråd med dei gar. Det er gjort over 2 400 beslag i 2018, mot tid- måla og samfunnseffektane etaten skal oppnå. legare år der det har vart gjort rundt 3–500 beslag Tolletaten må halde fram med å tilpasse organise- av valdsprodukt i året. ringa si til tida og tilhøva. Også kompetanse er viktig for utvikling av etaten. Etatsutdanninga vert evaluert, mellom Samla resultatvurdering anna med ei vurdering av om dagens utdanning Finansdepartementet vurderer driftsresultata i dekkjer dei framtidige utfordringane og behova til 2018 samla sett som gode, særleg sett i lys av at Tolletaten, og kva for nokre moglegheiter dei til- Tolletaten er i ei periode med omstilling og naud- sette har for utvikling. At Tolletaten har rett kom- synt overføring av midlar frå drift til investering petanse vil vere svært viktig for utviklinga av og utvikling. Etaten kan syne til gode resultat i etaten. 2018, men somme resultat er noko dårlegare enn i Statlege verksemder skal etablere internkon- 2017. troll, tilpassa risiko og kva som er vesentleg. I til- I styringa av Tolletaten har departementet lagt legg set den nye personvernforordninga (GDPR) vekt på at langsiktig utviklingsarbeid i større grad nye krav til internkontrollen i etaten, mellom anna må prioriterast, slik at etaten vert betre rusta til òg til innsamling og bruk av personopplysningar. Toll- i framtida å oppnå gode resultat. Departementet etaten har identifisert område der etaten må for- er nøgd med at etaten i 2018 har arbeidd med ei betre den interne styringa og kontrollen. Mellom rekkje tiltak for å gjere Tolletaten meir effektiv og anna har intern kartlegging avdekt store avvik på utviklingsorientert. Tolletaten har fått løyvd mid- personvernområdet. Dette gjeld mellom anna lar til å digitalisere systemstøtta på kontrollområ- fleire avvik knytt til løysinga med skiltattkjenning det og ekspressfortolling – Treff-satsinga. Depar- (ANPR). Datatilsynet har her gjort vedtak om tementet forventar at satsinga vil bidra til ein brotsgebyr. Etaten har oppretta eit omfattande per- betre og meir effektiv tolletat. sonvernprosjekt som har identifisert eit breitt sett av tiltak som vert sette i verk fortlaupande. Treff- satsinga gjer òg at etaten må ha eit godt system for Viktige utfordringar personvern og informasjonstryggleik. Tida fram- Tolletatens evne til å løyse samfunnsoppdraget over vil difor òg verte prega av arbeidet med å vert utfordra av stadig større volum som skal kon- utvikle og etablere ein betre intern kontroll. trollerast, samstundes som etaten er underlagt krav til meir effektiv drift. Dette inneber krev- jande prioriteringar i Tolletaten. Etaten må Mål og prioriteringar i 2020 arbeide systematisk for å nytte tildelte ressursar Finansdepartementet fastsett desse hovudmåla og tilgjengelege verkemiddel på ein effektiv måte. for Tolletaten for 2020: Tolletaten må mellom anna i åra framover priori- – Det er enkelt og effektivt å etterleve lover og tere å betre balansen mellom drift, utvikling og reglar for grensekryssande vareførsel. investeringar. – Aktørane i vareførselen oppfattar risikoen ved å Tolletaten vil prioritere å digitalisere verk- ikkje etterleve som høg. semda og utvikle eit nytt hovudløp for nærings- – Tolletaten støttar opp under verksemda til livet for innførsel av varer. Det pågåande ANPR- andre myndigheiter. 78 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Hovudmåla skal leggje til rette for ei styring av trafikk. Det vil verte oppretta elektronisk skiltatt- Tolletaten som i større grad legg vekt på dei kjenning for både inn- og utgåande trafikk. samla effektane av verkemedela etaten brukar. Den underliggjande målstrukturen vert fastsett i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Digitalisert systemstøtte på kontrollområdet og Tolletaten i samband med utforminga av tilde- ekspressfortolling lingsbrevet frå departementet til etaten for 2020. I 2019 samla Tolletaten prosjektet for å digitalisere Resultata i 2020 skal jamt over vere like gode som systemstøtta på kontrollområdet og prosjektet for resultata i 2018, jf. rapportomtala ovanfor. ekspressfortolling i ei satsing – Treff-satsinga. Sjå Det er ikkje realistisk at Tolletaten kan stoppe omtale i Prop. 1 S (2018–2019). Satsinga inneber å all ulovleg inn- og utførsel av varer. Vidare vil òg etablere både ny og forbetra systemstønad for etatens kontrollverksemd alltid innebere ei viss oppgåver i alle ledd av Tolletatens kontrollproses- hindring for vareførselen, sjølv om etaten gjer det sar og ei ny løysing for deklarering og automatisk enkelt og effektivt å etterleve lover og reglar. fortolling av varer på grensa (ekspressfortolling). Tolletaten arbeider jamt med å løyse opp- Treff-satsinga var planlagt gjennomført i perio- gåvene sine betre. I det daglege arbeidet er det den 2019 til 2022 med ei samla kostnadsramme på naudsynt at etaten veg kvalitet opp mot effektivi- 530,3 mill. kroner. Tolletaten reknar med å kunne tet. Heilt feilfri oppgåveløysing er ikkje eit realis- dekkje 75,5 mill. kroner av desse kostnadane med tisk mål. Etaten må nytte kontrollressursane på gjeldande løyvingsnivå. Satsinga er noko for- best mogleg måte og prioritere på grunnlag av seinka. Delar av løysinga som etter planen skulle risikovurderingar. Departementet forventar at eta- vorte levert i 2019, vil verte utvikla seinare i pro- ten prioriterer betre utnytting av teknologi, og at sjektet. Prosjektet er planlagt på ny med avslut- etaten sørgjer for rett kompetanse til dei ulike ting i løpet av 2023 og innafor gjeldande kostnads- oppgåvene etaten skal løyse. ramme. Tolletaten er inne i ein periode med ompriori- I prosjektet for ekspressfortolling er det gjen- teringar, endring og utvikling. Mellom anna har nomført eit pilotprosjekt for ekspressfortolling etaten i 2019 endra organisering frå seks regionar ved Ørje tollstad. Piloten vert evaluert i 2019– til to fagdivisjonar med nasjonal oppgåveløysing, 2020. Prosjektet for ekpressfortolling vert i 2020 og den vurderer ny modell for etatsutdanning og utvida til nye tollstader, mellom anna Svinesund, arbeider med å digitalisere og automatisere kon- og vidareutvikla med fleire tollprosedyrar. trollområdet. Av røynsle er det risiko for at ein slik I prosjektet for digitalisert systemstøtte på periode kan påverke oppgåveløysinga negativt. På kontrollområdet vert det òg utvikla nye analyse- den andre sida vil satsinga på styrkt grensekon- og etterretningsverktøy for støtte til alle kontroll- troll og arbeidet Tolletaten gjer for å effektivisere prosessar i Tolletaten. Desse er delvis teke i bruk og utvikle, kunne gje positive effektar. Samla sett i etaten og baserer seg mellom anna på opplysnin- er det likevel ein viss risiko for at einskilde resul- gar innhenta frå kurérmanifest. Verktøya i etter- tat i 2020 og dei neste åra kan verte noko svakare retningsløysinga vil verte vidareutvikla og teke enn tidlegare år. gradvis i bruk gjennom heile prosjektperioden. I 2020 vil prosjektet mellom anna levere ei mottaks- Viktige prioriteringar i 2020 vert: løysing for å få informasjon frå næringslivet elek- tronisk (felleskomponent med ekspressfor- tolling). Søkje- og analysefunksjonar i etter- Elektronisk nærvær ved alle landevegs grenseover- retningsløysinga vil òg verte vidareutvikla. Den gangar nye systemstøtta vil erstatte eksisterande etter- Tolletaten starta i 2016 utbygging av elektronisk retnings- og kunderegister. utstyr med kamera og skiltattkjenning (ANPR) på For 2020 er det sett av 156,3 mill. kroner til alle landevegs grenseovergangar og ferjeleie med prosjektet. utanlandstrafikk. Dette arbeidet har vorte for- seinka med eit år grunna konkurs hos utstyrsleve- randør i 2017. I 2018 vart det inngått avtale med Framlegg til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny ein ny utstyrsleverandør. Løysinga frå den nye lov om tollavgift leverandøren vart teken i bruk fyrste halvår 2019. Det har i 2017 og 2018 vorte arbeidd med endrin- Fram mot utgangen av 2020 vil etaten fort- gar i tollova. Det overordna målet med dette arbei- laupande byggje ut ordninga til fleire landevegs det har vore å få eit oppdatert lovverk som er til- grenseovergangar og ferjeleie med utanlands- passa ansvarsområdet til Tolletaten, både ved å 2019–2020 Prop. 1 S 79 Finansdepartementet synleggjere oppgåvene til etaten og å klargjere og uttrykket for dei økonomiske realitetane. Finans- forankre i lova at etaten òg utfører oppgåver for departementet ber difor om fullmakt til å netto- andre myndigheiter. Tolletaten har vorte involvert føre refusjonane som utgiftsreduksjon under kap. i arbeidet med å gjennomgå tollova og har gjort 1610 Tolletaten, post 01 Driftsutgifter, jf. framlegg framlegg om endringar i regelverket. til romartalsvedtak XI.2. Finansdepartementet sende 6. mai 2019 fram- Finansdepartementet ber om fullmakt til å legg til ny lov om inn- og utførsel av varer og ny overskride løyvinga under kap. 1610, post 01 lov om tollavgift på høyring. Dei nye lovene skal Driftsutgifter, mot tilsvarande meirinntekter under erstatte tollova. Tolletaten vil verte involvert i kap. 4610, postane 01 Særskilt vederlag for toll- arbeidet med oppfølging av høyringa. Etaten skal tenester, 04 Ymse refusjonar og 05 Refusjon frå òg utarbeide forskrifter til dei to nye lovene. Avinor AS, jf. nærare omtale nedanfor.

Budsjett for 2020 Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, Departementet foreslår å setje utgiftsramma for kan overførast Tolletaten til 1 765 mill. kroner. Dette er 9,4 pst. Posten omfattar større vedlikehald, utskiftingar høgare enn Saldert budsjett 2019. Løyvinga skal og kjøp av utstyr til grensekontrollen og IT-føre- brukast i samsvar med dei mål og prioriteringar mål. Posten er budsjettert med 212,8 mill. kroner. som er omtalte ovanfor. Det er 122,6 mill. kroner høgare enn Saldert bud- sjett 2019. Ein stor del av 2020-framlegget gjeld vidareføring av prosjekt for digitalisert system- Post 01 Driftsutgifter støtte på kontrollområdet og ekspressfortolling, jf. Posten omfattar lønsutgifter og andre driftsutgif- nærare omtale foran. ter og er budsjettert til 1 552,2 mill. kroner. Det er I samband med visse kjøp og prosjekt kan det ein auke på 1,9 pst. frå Saldert budsjett 2019. vere behov for å bestille for meir enn det som er Tolletaten framleiger ein del lokale. På grunn løyvt, mot dekning av seinare løyvingar. Departe- av den nære samanhengen som det her er mellom mentet ber difor om ei bestillingsfullmakt på utgifter og inntekter, vil nettoføring gje det beste 40 mill. kroner, jf. framlegg til romartalsvedtak IV.

Kap. 4610 Tolletaten

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Særskilt vederlag for tolltenester 7 527 7 000 7 200 02 Andre inntekter 2 076 2 000 2 100 04 Ymse refusjonar 2 566 1 100 1 100 05 Refusjon frå Avinor AS 25 891 25 200 25 200 85 Tvangsmulkt og gebyr for regelbrot 20 862 17 000 23 000 Sum kap. 4610 58 922 52 300 58 600

vinga under kap. 1610, post 01 Driftsutgifter, mot Post 01 Særskilt vederlag for tolltenester tilsvarande meirinntekter under kap. 4610, post 01 Posten omfattar gebyr for privatrekvirert tollbe- Særskilt vederlag for tolltenester, jf. framlegg til handling og ekspedisjonsgebyr for tollforretning romartalsvedtak II.1. utført utanfor kontorstad og ekspedisjonstid. For Satsane for privatrekvirert tollbehandling skal å dekkje dei meirkostnadane som denne behand- i 2020 vere 445 kroner for 50 pst. overtid og 600 linga og ekspederinga fører med seg ved høgare kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret aktivitetsnivå enn det som er føresett, ber Finans- skal vere på 215 kroner per påbyrja halvtime. departementet om fullmakt til å overskride løy- Gebyrheimel er tollova § 4–3 tredje ledd. 80 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

vidareførast. Avinor AS skal dekkje Tolletatens Post 02 Andre inntekter meirkostnadar i samband med ordninga. Med Posten omfattar fleire typar inntekter, som til dette held ein fram med same praksis som under dømes inntekter frå auksjonssal av varer som er prøveprosjektet for ordninga. Refusjonar frå forsøkt smugla inn i landet eller varer på tollager Avinor AS vert førte på denne posten. Fordi meir- som ikkje har vorte tollbehandla, innkravde kostnadane og dermed òg refusjonsbeløp er noko sakskostnadar og agio. Desse inntektene vert tru- usikre, ber Finansdepartementet om fullmakt til å leg om lag dei same i 2020 som i 2019. overskride løyvinga under kap. 1610, post 01 Tolletaten har ein del direkte utgifter i sam- Driftsutgifter, mot tilsvarande meirinntekter under band med auksjonssal, særleg til kunngjeringar, kap. 4610, post 05 Refusjon frå Avinor AS, jf. fram- provisjon til nettauksjonsstaden og til taksering av legg til romartalsvedtak II.1. særskilde varer, til dømes tepper og smykke. Slike utgifter er med på å gje høgare salsinntekter. For å få eit meir korrekt uttrykk for salsresultatet Post 85 Tvangsmulkt og gebyr for regelbrot foreslår departementet at slike direkte utgifter Posten omfattar inntekter frå gebyr som vert kan trekkjast frå brutto salsbeløp (nettoposte- ilagde ved ulovleg ut- og innførsel av valuta, gebyr rast), jf. framlegg til romartalsvedtak XI.1. for brot på nærare angjeve føresegner i tollova kapittel 3 og 4 og tvangsmulkt for brot på nærare angjeve føresegner i tollova kapittel 13. Post 04 Ymse refusjonar Valuta og andre betalingsmiddel med ein verdi Posten vert brukt til inntekter som er ei direkte på meir enn 25 000 kroner skal meldast og leg- følgje av, og av same slag som, den tilsvarande gjast fram for Tolletaten ved inn- og utførsel i sam- utgifta. Det gjeld mellom anna bestemte prosjekt svar med tollova med forskrift. Når det er konsta- etter oppdrag og med tilskot frå andre statlege tert brot på deklareringsplikta, kan det ileggjast etatar, kompetansetiltak m.m. og inntekter frå eit gebyr, eventuelt kan tilhøvet meldast til poli- kursverksemd for næringslivet. tiet. Gebyret kan utgjere opp til 30 pst. av det Det er nær samanheng mellom desse inntek- ikkje-deklarerte beløpet. tene og dei tilhøyrande utgiftene på kap. 1610, Ved brot på nærare angjeve føresegn i tollova post 01 Driftsutgifter, og inntektene varierer ein kapittel 3 og 4, for manglande medverknad til kon- del frå år til år. Finansdepartementet ber difor om troll og utskriving av uriktig opphavsbevis m.m., fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 1610, kan det ileggjast eit gebyr. Ramma for gebyret er post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarande meirinn- regulert i forskrift. tekter under kap. 4610, post 04 Ymse refusjonar, jf. Ved brot på nærare angjeve føresegn i tollova framlegg til romartalsvedtak II.1. kapittel 13, om krav til å gje opplysningar m.m., kan det ileggjast ei dagleg, laupande tvangsmulkt fram til opplysningane vert gjevne. Post 05 Refusjon frå Avinor AS Inntektene på post 85 er vanskelege å bud- Ordninga med enklare prosedyrar ved flybytte på sjettere sidan dei i stor mon avheng av åtferda hos Oslo lufthamn (forenkla transfer) har vorte evalu- reisande og transportørarer. ert, og det er vedteke at gjeldande ordning skal 2019–2020 Prop. 1 S 81 Finansdepartementet

Kap. 1618 Skatteetaten

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 5 882 428 6 062 100 6 716 700 21 Spesielle driftsutgifter 204 876 205 900 212 500 22 Større IT-prosjekt, kan overførast 441 627 472 800 247 100 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordninga 88 920 88 100 94 300 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 87 058 115 000 111 100 70 Tilskot 3 500 3 500 5 500 Sum kap. 1618 6 708 409 6 947 400 7 387 200

folketrygdavgifter. Skatteetaten har ansvaret for Samfunnsoppdrag og organisering statens kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen, Skatteetaten skal sikre eit finansielt hovudgrunn- medan Riksrevisjonen utfører revisjonen. Regje- lag for offentleg verksemd. ringa gjer framlegg om at skatteoppkrevjarfunk- Skatteetaten vart omorganisert frå 1. januar sjonen 1. juni 2020 vert overført frå kommunane 2019 og består av eit direktorat og seks divisjonar til Skatteetaten. Sjå nærare omtale nedanfor under med landsdekkjande ansvar for kvar sine fagom- Mål og prioriteringar i 2020 og i Prop. 1 LS (2019– råde. Etaten hadde per 31. desember 2018 ei 2020) Skatter, avgifter og toll 2020. bemanning tilsvarande 6 151 årsverk. Skatteetaten fekk 4. oktober 2016 fullmakt frå departementet til å gå over til ein ny kontorstruk- Resultat i 2018 tur med 57 skattekontor. Den nye kontorstruk- Fastsetjing og innkrevjing av skattar og avgifter er turen vert innført gradvis og innan 31. desember krevjande prosessar. Desse prosessane byggjer på 2019. Skatteetaten hadde 80 skattekontor per prinsippet om eigenfastsetjing og føreset omfat- 31. desember 2018. tande bruk av tredjepartsopplysningar, register- Skatteoppkrevjarane høyrer administrativt til informasjon av god kvalitet, velfungerande og kommunane, men er underlagt fagleg instruksjon effektive IT-system og god dialog med dei skatte- frå Finansdepartementet og Skatteetaten når det pliktige. Figuren under gjev ei forenkla framstil- gjeld kontroll av arbeidsgjevarane, føring av ling av denne prosessen. skatterekneskapen og innkrevjing av skatt og

Kontroll av grunnlaget, basert på Innkrevjing Innfordring Eigen- opplysningar frå av av Proveny fastsetjing eigenfastsetjinga skattar og misleghaldne av skattar og frå tredjepart, avgifter krav og avgifter før ev. styresmakt- fastsetjing.

Figur 5.1 Skatteetatens arbeid med fastsetjing av skattar og avgifter 82 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Skatteetatens resultat vert vurderte ut ifrå tre registrering, rapportering og innbetaling. Skatte- hovudmål. Desse hovudmåla var nye i 2018. Dei etaten skal likebehandle dei skattepliktige og nye hovudmåla skal leggje til rette for ei styring av avdekkje og korrigere uriktige og manglande opp- Skatteetaten som i større grad legg vekt på dei lysningar. samla effektane av verkemidla etaten bruker og i Skatteetaten bidrog til eit proveny på til saman mindre grad på aktivitetar. 1 361,1 mrd. kroner frå direkte og indirekte skat- tar i 2018. Det var 206,1 mrd. kroner meir enn i 2017. Tabell 5.3 syner fastsett proveny for dei vik- Hovudmål 1: Dei skatte- og avgiftspliktige etterlever tigaste skatteartane. Nærare omtale finst i Prop. 1 skatte- og avgiftsreglane LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Dei skatte- og avgiftspliktige skal oppleve at ord- ningane til etaten legg til rette for enkel og riktig

Tabell 5.3 Skatte- og avgiftsproveny (mrd. kroner)

2016 2017 2018 Personleg skattepliktige 493,0 449,5 573,3 Upersonleg skattepliktige 70,2 84,9 79,2 Meirverdiavgift1 266,5 267,7 295,0 Særavgift 94,4 95,4 95,7 Kjeldeskatt2 3,4 4,8 Tvangsmulkt (skatt) 0,7 0,5 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 14,6 86,8 139,2 Avgift på arv og gåver 0,2 0,0 0,0 Arbeidsgjevaravgift 161,4 166,6 173,4 Totalt skatte- og avgiftsproveny 1 100,3 1 155,0 1 361,1

1 Beløpa omfattar òg meirverdiavgift som er rapportert til og fastsett av Tolletaten. 2 Artistskatt og kjeldeskatt på utbyte til utanlandske aksjonærar m.m.

Dei store fastsetjings- og innkrevjingsprosessane tiltak som gjeld personleg rettleiing av utan- har i 2018 vore gjennomførte med tilfredsstillande landske næringsdrivande. Analysar av saman- kvalitet og utan vesentlege avvik. Kvaliteten på hengar mellom verkemiddelbruk og endringar i tredjepartsopplysningane, som er grunnlag for etterlevinga, er metodisk krevjande. Dei nemnde både skattekort og den førehandsutfylte skatte- analysane peiker likevel i retning av at Skatte- meldinga, har vore god. etatens aktivitetar og verkemiddelbruk har effekt på etterlevinga. Forhold og endringar som Skatte- etaten ikkje rår over, til dømes konjunktursving- Analysar av etterleving ningar, gjer likevel at desse effektane er usikre. Skatteetaten gjer stadig analysar av etterlevinga For å motverke arbeidslivskriminalitet er sam- hos dei skattepliktige og utviklinga over tid. Eta- arbeid mellom offentlege etatar viktig. ten evaluerer òg bruken av verkemiddel. For 2018 Talet på skattepliktige med utanlandsforhold er det særleg gjort slike analysar på områda aukar. Det er venta at dette vil auke ytterlegare arbeidslivskriminalitet, skjult inntekt og formue i som følgje av auka internasjonal konkurranse i utlandet og rettidig innlevering og betaling. finansnæringa. Skatteetaten har no eit vesentleg Skatteetaten har vurdert utviklinga i arbeids- betre informasjonstilfang om slike forhold enn tid- livskriminalitet og evaluert kontrollarbeidet mot legare som følgje av CRS (Common Reporting kriminelle bakmenn, tiltak for å få oppdragsgjeva- Standard) og FATCA (Foreign Account Tax rar og forbrukarar til å velje seriøse aktørar og eit Compliance Act). I 2017 vart det aktivt informert 2019–2020 Prop. 1 S 83 Finansdepartementet om at skattepliktige med tidlegare skjulte verdiar i mentet vil peike på at resultata frå desse under- utlandet fekk anledning til å rette tidlegare unn- søkingane bør vurderast over tid før ein kan trek- dragingar. Desse aktivitetane førte med seg ein kje klåre konklusjonar om utviklinga. stor auke i frivillig retting. Forsking og Skatte- etatens analysar syner at slik eigenretting har varig effekt. Eit styrkt internasjonalt samarbeid Saksbehandlingstid for klagar om informasjonsutveksling, lekkasjar av data og Utviklinga for saksbehandlingstida for klager i Skatteetatens evne til å nytte datamaterialet i Skatteetaten er ikkje tilfredsstillande. I 2018 risikobasert kontroll og oppfølging, gjer at risi- hadde 74 pst. av sakene ei samla saksbehandlings- koen for at unndraging vert oppdaga er vesentleg tid på under åtte månader, noko som er langt dår- større enn tidlegare. legare enn resultata i 2017. Delen inkluderer både Skatteetaten har gjort analysar av etterlevinga saker der skattekontora og Skattedirektoratet av leverings- og betalingskrav for skattemelding behandlar og avgjer klagene, og saker der skatte- for skatt for næringsdrivande og skattemelding kontora førebur sakene før dei vert sende til for meirverdiavgift for inntektsåra 2010–2017. Skatteklagenemnda. Saksbehandlingstida er for Analysane syner at etterlevinga av både leverings- lang både på skattekontora og i sekretariatet til plikta for skattemelding for skatt, skattemelding Skatteklagenemnda. for meirverdiavgift og betaling av meirverdi- Til tross for tett oppfølging og iverksetjing av avgiftskrav er styrkt i perioden etter 2010. Med fleire tiltak, har ein ikkje klart å redusere talet på den nye skatteforvaltingslova vart det frå 1. januar ubehandla saker i Skatteklagenemndas sekreta- 2017 innført tvangsmulkt for sein levering av mel- riat vesentleg i 2018. Ein stor del av dei ube- lom anna desse skattemeldingstypane. Tvangs- handla sakene er over eit år gamle. Som eit til- mulkt har ført til ei vesentleg betring i etter- legg til den laupande oppfølginga av restanse- levinga for levering av desse skattemeldingane og situasjonen frå Skattedirektoratet, har departe- ein stor nedgang i talet på skjønsfastsetjingar. mentet bedt Oxford Research AS om å gå gjen- Delen som leverte skattemelding for skatt i tide, nom kva som hindrar effektiv saksbehandling og auka, særleg blant aksjeselskap og dei gruppene om å vurdere ytterlegare tiltak. Mellom anna på av verksemder som tidlegare hadde dårlegast bakgrunn av rapporten, gjer departementet etterleving. For skattemeldinga for meirverdi- framlegg om å opprette eit eige budsjettkapittel avgift har innføringa av tvangsmulkt ført til ein for Skatteklagenemnda og å styrkje bemanninga auke i delen som leverer i tide frå 89 pst. i 2015 til i sekretariatet, sjå omtale under kap. 1619 92 pst. i 2017. Tala for levering av denne meldings- Skatteklagenemnda. typen syner òg at det særleg har vore ei betring i Departementet vil framleis følgje opp arbeidet delen som leverer i tide hos dei gruppene av verk- med å redusere saksbehandlingstida i Skatte- semder som tidlegare hadde dårlegast etterleving. klagenemndas sekretariat og på skattekontora.

Opplevd oppdagingsrisiko Hovudmål 2: Skatteetaten sikrar brukarane tilgang Skatteetaten gjennomfører årleg ei spørjeunder- til registerdata og informasjon med god kvalitet søking (SERO) som mellom anna måler opplevd Det offentlege og andre brukarar har behov for oppdagingsrisiko hos eit utval verksemder. Delen registerdata og informasjon frå Skatteetaten i sitt som opplever liten eller svært liten oppdagings- arbeid. Skatteetaten skal ha ei effektiv og sikker risiko ved å ikkje rapportere alle skattar og avgif- innsamling, bearbeiding og tilgjengeliggjering av ter, var 24 pst. i 2018. Dette er same resultat som i slik informasjon nasjonalt og internasjonalt. 2017, men ein nedgang på 8 prosenteiningar frå Ei brukarundersøking syner at 71,6 pst. av dei undersøkinga frå 2016. profesjonelle brukarane av Folkeregisteret er I SERO-undersøkinga vert òg opplevd opp- nøgde med kor godt og tilgjengeleg registeret er. dagingsrisiko i ulike bransjar målt. Bygg- og Det er på same nivå som dei to førre åra. Folke- anleggsbransjen er den bransjen som over tid har registeret var tilgjengeleg for brukarane tilnærma oppgjeve lågast risiko for å verte oppdaga. Denne 100 pst. i 2018, og det var ingen alvorlege avvik. bransjen har vore ei prioritert målgruppe i arbei- Saksbehandlingstidene for folkeregistermeldin- det mot arbeidslivskriminalitet. Delen av dei gar var vesentleg betre i 2018 enn i 2017. Årsaka spurde i bygg- og anleggsbransjen som opplevde til betringa er særleg at meldingane for prøving av stor eller svært stor risiko for å verte oppdaga, har ekteskapsvilkår og dødsfall no er digitaliserte auka frå 54 pst. i 2016 til 65 pst. i 2018. Departe- gjennom arbeidet med å modernisere Folkeregis- 84 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet teret, jf. nærare omtale av denne moderniseringa rettidig levering har effekt på etterlevinga. Det er under. knytt noko uvisse til desse effektane, mellom anna Skatteetaten har i samarbeid med Brønnøy- på grunn av eksterne forhold. Utviklinga i etter- sundregistera, Finans Noreg og BITS AS i 2018 levinga må vurderast over tid og basere seg på eit utvikla ei ny løysing for deling av skatteopplysnin- breitt spekter av data. gar med andre etatar, bankar og lånetakarar. Den Brukarundersøkingar syner at brukarane av nye løysinga legg til rette for at relevante opplys- Folkeregisteret er nøgde med kvaliteten på inn- ningar om inntekt og skatteoppgjer vert utleverte haldet i registeret. Registeret er godt tilgjengeleg basert på samtykke. Brukarane har teke løysinga og hadde i 2018 ingen alvorlege avvik. Det har i godt imot. 2018 vore ei vesentleg betring i saksbehandlings- Den formelle datakvaliteten i a-ordninga er tida for folkeregistermeldingar, særleg som følgje god. For 2018 har det vore færre feil enn i føregå- av digitalisering av tenester i prosjektet Moderni- ande år. For inntektsopplysningar er datakvalite- sert folkeregister. Departementet meiner det er ten god. Skatteetaten har nokre utfordringar knytt positivt at effektane av dette prosjektet kjem alle- til at arbeidsgjevarar rapporterer arbeidsforhold reie i prosjektperioden. som ikkje er reelle, og med uidentifiserte a-mel- Brukerundersøkingar tyder på at befolkninga dingar. Sjå òg omtale av uidentifiserte a-meldingar og verksemdene har høg tillit til Skatteetaten. i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll Dette er ein viktig føresetnad for etterleving av 2020. skatte- og avgiftsreglane. Finansdepartementet er nøgd med at Skatte- etaten gjennom prosjekta med øyremerkja løyvin- Hovudmål 3: Samfunnet har tillit til Skatteetaten gar får til omfattande IT-modernisering og forret- Skatteetaten skal forvalte regelverk og tilby ningsutvikling med vesentlege effektar både for brukartenester for å vareta dei rettar og plikter etaten og brukarane. Det har vore naudsynt å for- som dei skatte- og avgiftspliktige har. Dei skatte- lengje SOFUS-prosjektet og prosjektet for moder- og opplysingspliktige skal møte profesjonell og nisering av Folkeregisteret for å realisere planlagt effektiv saksbehandling, få god informasjon og omfang. Departementet har høg merksemd på oppleve at informasjonen deira vert forvalta på ein dette arbeidet. god og trygg måte. Skatteetaten gjennomfører årlege undersøkin- gar retta mot privatpersonar og bedrifter for å Viktige utfordringar kartleggje deira røynsler og inntrykk av Skatte- Finansdepartementets styring av Skatteetaten har etaten. Undersøkingane frå 2018 syner at ein stor eit fleirårig perspektiv. Evna etaten har til å fylle del av brukarane har høg tillit til Skatteetatens samfunnsoppdraget og nå måla sine, avheng både utøving av myndigheit og til at deira rettar vert av utanforliggjande forhold og dei interne proses- tekne vare på. Dei spurde har òg høg tillit til at sane og oppgåveløysinga i etaten. Skatteetaten forvaltar informasjon på ein trygg Digitale plattformar skaper nye forretnings- måte. modellar som utfordrar skatte- og avgiftssystemet. Årsaka er at modellane kan gjere det vanskeleg å avgjere kva det er som skaper verdiar, kven som Samla resultatvurdering skaper dei og i kva for land verdiskapinga skjer. Finansdepartementet vurderer Skatteetatens Dette, saman med ei stadig aukande internasjona- resultat i 2018 samla sett som tilfredsstillande, lisering, gjer det krevjande for Skatteetaten å få til- særleg sett i lys av at etaten har vore gjennom gang på grunnlagsopplysningar av god kvalitet. krevjande førebuingar til ein ny organisasjons- Opplysningar frå utlandet og frå utanlandske sel- modell. Dei store fastsetjings- og innkrevjingspro- skap med oppdrag i Noreg, får auka verdi. sessane har vore gjennomførte utan vesentlege Digitalisering i Skatteetaten er viktig både av problem og med tilfredsstillande kvalitet. Innlem- omsyn til etterlevinga av skatte- og avgiftsreglane, minga av Nav innkrevjing har òg vore vellukka. forenkling for brukarane og gode arbeidsproses- Etaten har i hovudsak gode resultat på styrings- sar internt i etaten. Regelverksutvikling, informa- parametrane. Behandlingstida for klager er fram- sjonstryggleik og personvern er sentrale delar av leis ikkje tilfredsstillande dette arbeidet. Analysar og evalueringar peiker i retning av at Arbeidstakarar på kortidsopphald i Noreg har etatens aktivitetar og bruk av verkemiddel på lita tilknyting til den norske arbeidsmarknaden og områda arbeidslivskriminalitet, frivillig retting og ofte låg kjennskap til dei norske skatte- og avgifts- 2019–2020 Prop. 1 S 85 Finansdepartementet reglane. Denne gruppa krev ofte særskild opp- fremheva som viktige område. Tiltaka gjeld følging og rettleiing i skattefastsetjingsprosessane område under fleire departement. og identitetsforvaltinga. Ein sentral del i strategien er betre koordine- Regjeringa arbeider for ein effektiv offentleg ring mellom dei offentlege etatane, slik at deira sektor. Skatteetaten må sørgje for å nytte ressur- sams innsats vert så slagkraftig og effektiv som sane som vert tildelte, best mogleg. Etaten har dei mogleg. I 2020 vil arbeidet for å betre forstå og siste åra gjennomført viktige endringar som skal utnytte gjeldande regelverk for informasjons- gje ei endå betre og meir effektiv oppgåveløysing, utveksling mellom kontrolletatane og politiet halde mellom anna ein ny kontorstruktur og ein ny fram. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og organisasjonsmodell. Regjeringa gjer framlegg Arbeids- og velferdsetaten har etablert sju arbeids- om at ansvaret for skatteoppkrevjarfunksjonen livskriminalitetssenter (a-krimsenter) der desse vert overført frå kommunane til Skatteetaten frå etatane og andre offentlege styresmakter sam- 1. juni 2020. Framover er det viktig at Skatteetaten arbeider om oppfølginga av konkrete saker. I til- arbeider systematisk for å utnytte moglegheitene legg skjer det òg eit operativt samarbeid mot som ligg i den nye organiseringa og dei faglege arbeidslivskriminalitet fleire andre stader i landet. synergiane mellem dei nye skatteoppkrevjings- Regjeringa har etablert eit nasjonalt, tverretatleg oppgåvene og oppgåvene etaten har i dag. analyse- og etterretningssenter (NTAES) for å styr- kje innsatsen mot økonomisk kriminalitet, inklu- sive arbeidslivskriminalitet. Det skal gjennomførast Mål og prioriteringar i 2020 ei evaluering av NTAES i 2020. Etatane har òg Finansdepartementet fastset desse hovudmåla for sams handlingsplanar mot arbeidslivskriminalitet Skatteetaten for 2020: og ein sams styringsmodell for a-krimsentra. – Dei skatte- og opplysningspliktige etterlever skatte- og avgiftsreglane – Skatteetaten sikrar brukarane tilgang til Arbeidet med meirverdiavgift registerdata og informasjon med god kvalitet Skatteetaten må halde fram med arbeidet for eit – Samfunnet har tillit til Skatteetaten riktig og oppdatert meirverdiavgiftsregister. Registeret er viktig for etterleving av meirverdi- Underliggjande effektindikatorar, styringspara- avgiftsreglane og for å førebyggje at meirverdi- metrar og forklaringsvariablar vert fastsette i avgiftssystemet vert nytta til svindel. Etaten må òg styringsdialogen mellom Finansdepartementet og ha høg merksemd på forvaltinga av meirverdi- Skatteetaten i samband med utforminga av til- avgift ved innførsel. Skatteetaten må leggje vekt delingsbrev til etaten for 2020. Departementet på arbeidet med å førebyggje og avdekkje unn- venter at resultata i 2020 jamt over skal vere like dragingar. God rettleiing og risikobasert kontroll gode som resultata i 2018. I resultatvurderinga vil er viktige reiskapar her. departementet leggje vekt på heilskapen i verk- semda til Skatteetaten. Skatteetaten arbeider jamt med å løyse opp- Internasjonalt arbeid for å tryggje skattegrunnlaget gåvene sine betre. I det daglege arbeidet er det Skatteetaten skal aktivt nytte tilgjengelege verke- naudsynt at etaten veg kvalitet opp mot effektivi- middel i arbeidet med internprising i multinasjo- tet. Heilt feilfri oppgåveløysing er ikkje eit realis- nale konsern og for å avdekkje skjulte inntekter tisk mål. og formuar i utlandet. Skatteetaten skal halde Viktige prioriteringar i 2020 vert: fram med å arbeide med effektive løysingar for å nytte opplysningar etaten mottek frå andre land og arbeide for å auke kvaliteten på desse opplysin- Tiltak mot arbeidslivskriminalitet gane. Etaten skal òg følgje med på nye internasjo- Regjeringa la i februar 2019 fram ein revidert stra- nale standardar som vert utvikla, og vurdere kor- tegi mot arbeidslivskriminalitet. Hovudtilnær- leis desse kan brukast i oppgåveløysinga. minga i strategien er eit styrkt samarbeid med partane i arbeidslivet, meir koordinert kontroll og oppfølging frå tilsynsstyresmaktene, krav til Saksbehandlingstida på klagar offentlege innkjøp, kunnskap for å fremje seriøsi- Det er viktig at Skatteetaten arbeider vidare med å tet, informasjon til utanlandske arbeidstakarar og korte ned saksbehandlingstidene på klager på internasjonalt samarbeid. I den reviderte strate- skattekontora. Skatteetaten er i gong med eit gien er førebygging, kunnskap og informasjon òg arbeid for å gå igjennom alle sider ved behand- 86 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet linga av klager i etaten for å kome fram til for- Skatteetaten i 2020-budsjettet er 130 mill. kroner betringstiltak. Sjå òg omtale under kap. 1619 til å dekkje ein del av Skatteetatens eingongs Skatteklagenemnda. meirkostnader i samband med overføringa. Meir- kostnadane gjeld mellom anna eigedom, kontor- utstyr og mindre tilpassing av IKT-system. Gevin- Betre identitetsforvalting sten av overføringa vert då 86,1 mill. kroner i Fleire etatar har oppgåver som påverkar identi- 2020. Med heilårsverknad og utan eingongskost- tetsforvaltinga i Noreg. Skatteetaten har i 2018, nader er gevinsten frå overføringa rekna til saman med Politidirektoratet, Utlendingsdirekto- 370,1 mill. kroner årleg. ratet og Difi, etablert ei rådgjevande gruppe for å koordinere deira innsats for betre identitetsfor- valting i Noreg (KoID). Skatteetaten leiar gruppa, Nytt IT-system for meirverdiavgift (MEMO) og føremålet er ei betre identitetsforvalting og Skatteetaten har starta arbeidet med å utvikle eit meir koordinert innsats frå dei fire etatane. nytt IT-system for meirverdiavgift. Tiltaket vil gje ei Gruppa vil òg samarbeide med andre sentrale modernisert IT-plattform for mottak og behandling aktørar som Nav, Finans Noreg, Nasjonalt ID-sen- av skattemeldinga og anna saksbehandling knytt til ter og Brønnøysundregistera. Skatteetatens inn- meirverdiavgift. Ei meir digitalisert prosesstøtte og sats held fram i 2020. betre rettleiing for verksemdene vil gjere det Personopplysningane i Folkeregisteret vert enklare å etterleve meirverdiavgiftsreglane. Eit nytta når andre instansar skal utferde dokument modernisert system vil ha tilpassa løysingar ut frå som pass, bankkort og førarkort. Skatteetatens kor store verksemdene er og gjere det mogleg arbeid for å gjere grunnlaget for registrering av både for Skatteetaten og verksemdene å sjå skatte- ein identitet synleg i Folkeregisteret held fram i og avgiftsforhold for verksemda samla på tvers av 2020. Det vil gå fram av registreringa om identite- skatteartene. Tiltaket omfattar òg løysingar som ten til personen er kontrollert eller ikkje. Slik kan legg til rette for automatiserte analysar og ei meir brukarar av Folkeregisteret avgjere om identite- risikobasert oppfølging av dei avgiftspliktige. ten er trygg nok for deira bruk. Eit nytt IT-system for meirverdiavgift vil verte For å sikre at ein person kan ha ein unik identi- utvikla i perioden 2019–2023 med ei kostnads- tet registrert i Folkeregisteret, er det naudsynt å ramme på 624,8 mill. 2020-kroner. For 2020 er det nytte informasjon om biometriske data frå register sett av 95 mill. kroner til prosjektet. i justissektoren. Skatteetaten har etter lov om folkeregistrering høve til å registrere om ein iden- titet er unik. Før Skatteetaten kan registrere om Dialogbasert skattemelding (SIRIUS) ein person har unik identitet, må justissektoren Skatteetaten utviklar ei ny dialogbasert skatte- sørgje for at registera deira kan utveksle informa- melding for formues- og inntektsskatt for sjon om biometriske data. Etaten skal i 2020 halde næringsdrivande, lønstakarar og pensjonistar. fram samarbeidet med Politidirektoratet og Utlen- Den nye skattemeldinga skal forenkle og forbetre dingsdirektoratet om kopling av informasjon om prosessane for fastsetjing av skatt og redusere biometriske data frå passregisteret og utlendings- næringslivets kostnadar ved å etterleve statlege registeret til Folkeregisteret. rapporteringskrav. Den nye skattemeldinga vil òg modernisere Skatteetatens IT-system for fast- setjing av skatt. Overføring av skatteoppkrevjinga frå kommunane til Prosjektet skal etter planen verte avslutta ved Skatteetaten utgangen av 2021. Arbeidet er krevjande, og det er Regjeringa gjer framlegg om at ansvaret for no venta at arbeidet vert forseinka. Represen- skatteoppkrevjarfunksjonen vert overført frå tantar for næringslivet og systemleverandørar har kommunane til Skatteetaten frå 1. juni 2020, jf. i høyring om skattemelding for næringsdrivande omtale i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og på standardisert digitalt format kommentert at det toll 2020. Overføringa inneber at Skatteetaten må er behov for at ny skattemelding for næringslivet styrkjast med om lag 850 årsverk. Til saman skal vert lansert på eit seinare tidspunkt enn planlagt. Skatteetaten nytte 918 årsverk på skatteopp- Skatteetaten skal no gå gjennom prosjektet og krevjinga. Som følgje av overføringa må budsjettet vurdere om det er behov for å gjere endringar i til Skatteetaten styrkjast med 558,3 mill. kroner i prosjektplanane. Finansdepartementet vil kome 2020. Ramma til kommunane vert redusert med tilbake til Stortinget om vidare oppfølging av til saman 644,4 mill. kroner. Inkludert i løyvinga til desse forholda. 2019–2020 Prop. 1 S 87 Finansdepartementet

Prosjektet har ei kostnadsramme på og ein del andre inntekter. Fordi det er uvisst kor 581,2 mill. 2020-kroner. Av dette er 46,9 mill. kro- store inntektene vil vere, ber Finansdeparte- ner til arbeidet med tilpassingar i Statistisk sen- mentet om fullmakt til å overskride løyvinga tralbyrå. For 2020 er det sett av 106,0 mill. kroner under kap. 1618, post 01 Driftsutgifter, med eit til prosjektet i Skatteetaten. beløp tilsvarande meirinntekter under kap. 4618, post 03 Andre inntekter, jf. framlegg til romartals- vedtak II.1. Modernisering av Folkeregisteret Skatteetaten framleiger ein del lokale. På Skatteetaten byrja i 2016 eit prosjekt for å moder- grunn av den nære samanhengen her mellom nisere Folkeregisteret. Prosjektet er eit viktig til- utgifter og inntekter vil nettoføring gje det beste tak for auka digitalisering og effektivisering av uttrykket for dei økonomiske realitetane. Finans- offentleg sektor og ei betre identitetsforvalting. departementet ber difor om fullmakt til å netto- Eit modernisert folkeregister vil mellom anna gje føre refusjonane som utgiftsreduksjon under kap. informasjon med betre kvalitet, kortare saks- 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter, jf. fram- behandlingstid og nye tenester for offentlege og legg til romartalsvedtak XI.3. private verksemder. Som varsla i Prop. 1 S (2018– 2019) er prosjektet forseinka. Skatteetaten vil etter ny plan ferdigstille eit modernisert Folke- Post 21 Spesielle driftsutgifter register i 2020, eit år seinare enn tidlegare plan- Posten omfattar utgifter til innkrevjing av meir- lagt. Dette påverkar ikkje kostnadsramma for pro- verdiavgift, særavgifter og petroleumsskatt m.m. sjektet. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2016–2017). for Skatteetaten, og dessutan Skatteetatens del Kostnadsramma for prosjektet er 576,9 mill. av utgifter som dei kommunale skatteoppkrevja- 2020-kroner. Det er for 2020 sett av 46,1 mill. kro- rane har til innkrevjing av arbeidsgjevaravgift, ner til modernisering av Folkeregisteret. skatt og trygdeavgift. Posten omfattar òg kost- nadar med tvangsforretning, tinglysing, garanti- stilling og innkrevjing av barnebidrag. Vidare Budsjett for 2020 omfattar posten sakskostnadar i rettssaker som Budsjettramma for Skatteetaten er for 2020 sett til gjeld meirverdiavgift, sakskostnadar der Olje- 7 387,2 mill. kroner som er 439,8 mill. kroner skattekontoret er part, særavgifter og krav gjen- høgare enn i Saldert budsjett 2019. Løyvinga skal nom Statens innkrevjingssentral. For 2020 er det brukast i samsvar med dei mål og prioriteringar gjort framlegg om å løyve 212,5 mill. kroner som er omtalte ovanfor. under post 21.

Post 01 Driftsutgifter Post 22 Større IT-prosjekt, kan overførast Posten omfattar mellom anna lønsutgifter, utgifter Posten omfattar løyvingar til arbeid med dialog- til opplæring, utgifter til leige og drift av kontor- basert skattemelding (SIRIUS), modernisering av lokale, reiser og kontorutstyr. Folkeregisteret og eit nytt IT-system for meir- For 2020 er det gjort framlegg om å løyve verdiavgift (MEMO). Prosjekta er nærare omtalte 6 716,7 mill. kroner under post 01. Dette er ein ovanfor. For 2020 er det gjort framlegg om å løyve nominell auke frå Saldert budsjett 2019 med 247,1 mill. kroner under post 22. 654,6 mill. kroner eller 10,8 pst. Mykje av auken, For desse investeringsprosjekta kan det verte 558,3 mill. kroner, kjem av at ansvaret for skatte- bruk for avtalar som går utover budsjettåret, mot oppkrevjarfunksjonen vert overført frå kommu- dekning av seinare løyvingar. Departementet ber nane til Skatteetaten. Forslaget inneber skjerpa difor om at Skatteetaten får fullmakt til å inngå krav til effektivisering og innsparingar. I forslaget slike avtalar innanfor dei kostnadsrammene som ligg det spesifiserte innsparingstiltak med om lag er gjevne ovanfor, jf. framlegg til romartalsvedtak 10 mill. kroner og dessutan ein reduksjon med V. Vidare ber ein om fullmakt til å nettoføre som 30,3 mill. kroner som følgje av avbyråkratiserings- utgiftsreduksjon refusjonar frå andre offentlege og effektiviseringsreforma. Til fråtrekk kjem òg ei institusjonar som etaten utviklar løysingar i sam- overføring på 71,2 mill. kroner til kap. 1619 arbeid med. Slik føring vil gje det beste uttrykket Skatteklagenemnda. for dei økonomiske realitetane. Sjå her framlegg Skatteetaten har nokre inntekter frå sal av til romartalsvedtak XI.4. tenester til andre statsinstitusjonar og kommunar 88 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Skatteetaten samarbeider med andre offent- Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordninga lege institusjonar om somme IT-investeringar. Eit Etatenes fellesforvaltning tek hand om interessene døme er utskriftssamarbeidet med arbeids- og vel- til dei tre samarbeidande etatane (Skatteetaten, ferdsetaten der denne etaten betaler ein del av Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentral- utgiftene til høgvolumskrivar og konvolutterings- byrå) og til dei opplysningspliktige i den vidare maskin. Nettoføring vil her gje det beste uttrykket forvaltinga og utviklinga av a-ordninga. For 2020 for dei økonomiske realitetane. Finansdeparte- er det gjort framlegg om å løyve 94,3 mill. kroner mentet ber difor om fullmakt til å nettoføre slike til forvaltinga av a-ordninga. refusjonar som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrskjøp og vedlike- hald, jf. framlegg til romartalsvedtak XI.5. Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast Posten omfattar utviklingstiltak for Skatteetatens Post 70 Tilskot system og infrastruktur på IKT-området, med- Posten omfattar tilskot til Senter for skattefor- rekna meir omfattande oppgraderingar, vidare- sking ved Noregs Handelshøgskule og til Univer- utvikling av systemløysingar med meir. For 2020 sitetet i Oslo og Universitet i Bergen sine satsin- er det gjort framlegg om å løyve 111,1 mill. kroner gar på skatterettsfaget. For 2020 er det gjort fram- under post 45. legg om å løyve 5,5 mill. kroner under post 70, for- I samband med visse kjøp og prosjekt kan det delt med 3,5 mill. kroner til Noregs Handelshøg- vere behov for å bestille for meir enn det som er skule, 1 mill. kroner til Universitetet i Oslo og løyvt. Difor ber departementet om ei tingingsfull- 1 mill. kroner til Universitetet i Bergen. makt på 40 mill. kroner, jf. framlegg til romartals- vedtak IV.

Kap. 4618 Skatteetaten

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr 91 425 89 500 89 500 02 Andre refusjonar 48 294 46 100 03 Andre inntekter 32 570 37 900 40 900 05 Gebyr for utleggsforretningar 50 769 49 000 50 000 07 Gebyr for bindande førehandsfråsegner 4 219 3 500 3 500 11 Gebyr på kredittdeklarasjonar 3 370 5 200 3 500 85 Inngått på tapsførte lån m.m. 241 176 246 500 250 000 86 Bøter, inndragingar m.m. 1 374 606 1 430 000 1 400 000 87 Trafikantsanksjonar 65 746 70 000 60 000 88 Forseinkingsgebyr, Rekneskapsregisteret 224 098 262 600 220 000 89 Gebyr for regelbrot 5 135 4 000 5 000 Sum kap. 4618 2 141 408 2 244 300 2 122 400

Inntektene på kap. 4618, postane 85–88, er jamt nokre av dei andre postane på kapitlet vert mona- over vanskelege å budsjettere. Hovudgrunnen er leg påverka av forhold utanfor etaten. at krava vert ilagde av andre. Også inntektene på 2019–2020 Prop. 1 S 89 Finansdepartementet

Post 01 Refunderte utleggs- og Post 87 Trafikantsanksjonar tinglysingsgebyr Posten omfattar inntekter frå trafikkgebyr, parke- Posten omfattar refusjon av gebyr ved utleggs- ringsgebyr og overlastgebyr, utferda av politiet og forretningar som vert utførte av Skatteetaten og Statens vegvesen. dei alminnelege namsmennene, og staten sin del av dei refusjonane som skatteoppkrevjarane får inn frå debitorane, jf. kap. 1618, post 21. Post 88 Forseinkingsgebyr, Rekneskapsregisteret Posten omfattar innbetaling av forseinkingsgebyr, Post 03 Andre inntekter ilagde av Rekneskapsregisteret. Posten omfattar mellom anna refusjonar for data- tenester som er utførte for andre statlege verk- semder, gebyr for folkeregisteropplysningar og Post 89 Gebyr for regelbrot nokre andre refusjonar. Inntekter frå framleige av Posten omfattar inntekter frå gebyr for regelbrot lokale og refusjonar frå samarbeidande institusjo- som kan ileggjast arbeidsgjevarar som ikkje kan nar ved somme IT-investeringar er det ynskjeleg å leggje fram ei oppdatert personalliste. føre netto, jf. nærare omtale under høvesvis post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald. Tilsegnsordninga ved oppfølging av konkursbu For å sikre og følgje opp krav i konkursbu som ledd i det offentlege innkrevjingsarbeidet, vart det Post 05 Gebyr for utleggsforretningar for 2019 gjeve fullmakt til å gje nye, vilkårsbundne Posten omfattar gebyrinntekter frå utleggsforret- tilsegner om dekking av kostnadar ved vidare ningar som Skatteetaten utfører sjølve. bubehandling for opp til 8 mill. kroner. Ved utgan- gen av 2018 låg det føre slike tilsegner for nær- mare 4,7 mill. kroner. Tilsegnsfullmakta er knytt Post 07 Gebyr for bindande til kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle drifts- førehandsfråsegner utgifter. Vidare har skatteoppkrevjarane etter § 4-6 Posten omfattar inntekter frå gebyr for bindande i skatteoppkrevjarinstruksen høve til å gje tilsegn førehandsfråsegner frå Skatteetaten. om opp til 0,5 G til dekking av utgifter til vidare bubehandling. Tilsegna kan utvidast til opp til 1 G etter godkjenning frå Skatteetaten. Når ein skatte- Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjonar oppkrevjar gjev tilsegna, vert utbetalinga skuld- Ved innførsel er hovudregelen at toll og avgifter skriven skatterekneskapen. Tilsegner frå skatte- skal betalast ved grensepasseringa. Etter tollkre- oppkrevjarane er ikkje omfatta av rapporteringa dittordninga kan godkjende importørar få kreditt her. slik at deklarasjonar for ein kalendermånad kan Vanlegvis vert det gjeve tilsegn når ein reknar samlast og betalast den 18. i månaden etter. I med at vidare bubehandling kan tilføre eit kon- månader der ein importør har brukt tollkreditt- kursbu aktiva, men buet ikkje har evne til å bere ordninga, vil han få eit gebyr på 100 kroner. Samla risikoen for kostnadane. I særlege tilfelle er til- gebyrinntekter svarer til dei kostnadane som Skat- segna grunngjeven med preventive omsyn. Det teetaten har med tollkredittordninga. gjeld mellom anna når mistanke om økonomisk kriminalitet tilseier at konkursbuet forfølgjer saka privatrettsleg eller overfører saka til påtalemakta. Post 85 Inngått på tapsførte lån m.m. Ordninga medverkar dessutan til å avsløre brot på Posten omfattar inntekter frå innkrevjing av mis- skatte-, avgifts- og rekneskapslovgjevinga og mot- leghaldne lån som er tapsførte i Statens lånekasse verkar økonomisk tapping av verksemder. for utdanning og i Husbanken. Føremålet med tilsegnsordninga er å tilføre skatte- og avgiftskreditorane verdiar som gjev betre dekking av skatte- og avgiftskrav som er Post 86 Bøter, inndragingar m.m. melde i buet. Skatteetaten opplyser at skatte- og Posten omfattar inntekter frå bøter (forenkla føre- avgiftskreditorane får ei meirdekking i konkursbu legg, vanlege førelegg og bøter som er ilagde ved der det er gjeve tilsegn om midlar til vidare bube- dom), inndragingar og sakskostnadar. handling. 90 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Finansdepartementet ser på tilsegnsordninga kårsbundne tilsegner om dekking av kostnadar som viktig med tanke på både innkrevjing og all- ved vidare bubehandling for opp til 8 mill. kroner mennprevensjon. Ansvaret for å gje nye tilsegner innanfor ei samla fullmakt for nye og gamle tilseg- er delegert til Skattedirektoratet. Departementet ner på 22,5 mill. kroner, jf. framlegg til romartals- gjer framlegg om å vidareføre ordninga i 2020 ved vedtak VII. å gje Skattedirektoratet fullmakt til å gje nye vil-

Tabell 5.4 Tilsegnsordninga ved oppfølging av konkursbu

(i 1 000 kr) Tilsegner Samla ansvar per 1. januar 2018 4 658 Nye tilsegner i 2018 2 553 Tilsegnsreduksjonar som følgje av utbetalingar i avslutta bu -150 Tilsegnsreduksjonar som følgje av utbetalingar i ikkje-avslutta bu1 342 Differanse mellom tilsegner og utbetalingar i avslutta bu - 905 Samla ansvar per 31. desember 2018 6 498 Fullmakt til nye tilsegner i 2019 8 000 Framlegg til fullmakt til nye tilsegner i 2020 8 000 Framlegg til samla fullmakt i 2020 for nye og gamle tilsegner 22 498

1 Talet er positivt pga. ytterlegare utbetalingar i nokre ikkje-avslutta bo.

Kap. 1619 Skatteklagenemnda

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 71 200 Sum kap. 1619 71 200

eit eige budsjettkapitel. Utgiftene til nemnda og Samfunnsoppdrag og organisering sekretariatet har tidlegare vore løyva på kap. 1618 Skatteklagenemnda behandlar klager som gjeld Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter. Skatteklage- skatt og meirverdiavgift. Ordninga skal bidra til nemndas sekretariat vil framleis vere administra- rettstryggleik for dei skattepliktige ved at klager tivt underlagt Skattedirektoratet. der vedtaka ikkje vert omgjorte i fyrste instans ved skattekontora, får ei ny og uavhengig behandling. Eit eige sekretariat førebur sakene for Bakgrunn og tiltak nemnda. Sekretariatet er lokalisert i Stavanger og Det har frå Skatteklagenemnda vart etablert 1. juli hadde 30. juni 2019 43 fast tilsette. Sekretariatet er 2016 bygd seg opp vesentlege restansar av ube- administrativt underlagt Skattedirektoratet, men handla saker i Skatteklagenemndas sekretariat. er fagleg sjølvstendig. Det er lovfesta at Skatte- Skattedirektoratet og sekretariatet har arbeidd klagenemnda og sekretariatet ikkje skal kunne mykje med å setje i verk tiltak som kan minke instruerast i faglege spørsmål. restansane og betre saksflyten, men talet på ube- Regjeringa gjer framlegg om at løyvingane til handla saker i sekretariat er framleis for høgt. Sjå Skatteklagenemnda og sekretariatet vert gjort på òg omtale under kap. 1618. 2019–2020 Prop. 1 S 91 Finansdepartementet

Som eit tillegg til den ordinære oppfølginga av strative føringane som direktoratet kan gje. restansesituasjonen i sekretariatet, har departe- Departementet finn det difor føremålstenleg å mentet bedt Oxford Research AS gå gjennom kva gjere greie for sitt syn på kva fagleg sjølvstende som hindrar ei effektiv saksbehandling i sekreta- for sekretariatet inneber. riatet og kva avbøtande tiltak som kan setjast i Kjernen i det faglege sjølvstendet er at over- verk. I sin rapport peiker Oxford Research AS på ordna styresmakt ikkje kan instruere organet om at den nye klageordninga i seg sjølv fungerer godt utfallet av enkeltsaker eller sakstypar. Verken og gjev ei uavhengig klagebehandling. Oxford Skattedirektoratet eller departementet kan difor Research AS viser til at den som klagar vert gje- gje føringar for kva slags resultat sekretariatet ven heilt eller delvis medhald i om lag ein fjerde- skal kome til i dei sakene det behandlar. del av sakene, og at det dermed er ei reell over- Når eit organ har ansvaret for den prøving av saker i nemnda. I rapporten vert det òg administrative styringa av eit anna organ, inneber vist til at nemnda og sekretariatet har høg fagleg det eit ansvar for organiseringa av saksbehandlinga kompetanse. Oxford Research AS peiker på fleire i det andre organet. Departementet meiner at det årsaker til at det har bygd seg opp restansar. I til- administrative ansvaret gjer at det ansvarlege orga- legg til oppstartsproblem med å etablere ei ny net kan gå langt i å setje rammer for saksbehand- nemndsordning parallelt med laupande behand- linga utan at det faglege sjølvstendet stenger for ling av klagesaker, har det vore utfordringar knytt dette. Slike rammer kan til dømes dreie seg om tid- til effektiv overlevering av saker frå skattekontora og ressursbruk på ulike sakstypar. til sekretariatet og til saksflyten internt i sekreta- Så lenge dei administrative føringane ikkje inne- riatet. Det har òg vore ulike vurderingar av kva ber at sekretariatet vert instruert om utfallet i som skal vere arbeidsdelinga mellom skattekon- bestemte saker eller sakstypar, vil det faglege sjølv- tora og sekretariatet i saksførebuinga, noko som stendet ikkje stengje for slike føringar, sjølv om mellom anna har ført til dobbeltarbeid. Rapporten føringane i sin ytste konsekvens kan ha betyding syner òg at forholdet mellom det faglege sjølvsten- for faglege val. Organisering av oppgåveløysinga, det til sekretariatet og den administrative styringa saksbehandlingstid og måloppnåing er eksempel frå Skattedirektoratet, har vore krevjande. Ifølge på kva overordna organ kan gje føringar om. Oxford Research AS er det potensial for meir saksstyring og meir vekt på effektiv saksproduk- sjon i sekretariatet. Mål og prioriteringar i 2020 Eit eige budsjettkapitel vil gjere både føre- Finansdepartementet fastset følgjande hovudmål setnadane for løyvinga til Skatteklagenemnda og for Skatteklagenemndas sekretariat for 2020: resultatansvaret for sekretariatet meir tydeleg. – Saksførebuinga for Skatteklagenemnda skal Skatteklagenemndas sekretariat vil framleis vere vere effektiv og ha god kvalitet. administrativt underlagt Skattedirektoratet. Departementet vil vurdere nærare om det er Underliggjande resultatkrav og styringspara- behov for å gjere ytterlegare endringar i den orga- metrar for sekretariatet vert formidla via til- nisatoriske tilknytinga for Skatteklagenemnda og delingsbrev til Skatteetaten for 2020. sekretariatet. I budsjettframlegget er det innarbeidd 8 mill. Viktige prioriteringar i 2020: kroner ekstra til å styrkje bemanninga i sekreta- Skatteklagenemndas sekretariat må i 2020 riatet for å redusere restansane. arbeide for å redusere talet på ubehandla saker Departementet vil òg utarbeide nærmare vesentleg. Regjeringa har difor innarbeidd 8 mill. reglar eller retningsliner for saksbehandlingspro- kroner ekstra til styrkt bemanning i sekretariatet sessen for saker som skal til nemnda. Føremålet for å redusere restansane. For å få ei meir effektiv med dette er å få til ei meir effektiv saksbehand- saksbehandling, er det òg viktig at Skatteklage- ling, samstundes som ein tek vare på rettstrygg- nemndas sekretariat går gjennom organiseringa leiken. av dei interne arbeidsprosessane og korleis fag- kompetansen i sekretariatet kan verte utnytta best mogleg. Rammer for fagleg sjølvstende Som skildra over har den administrative styringa av sekretariatet vore utfordrande som følgje av at Budsjett for 2020 det har vore krevjande å trekkje grenser mellom Budsjettramma for Skatteklagenemnda er for sekretariatets faglege sjølvstende og dei admini- 2020 sett til 71,2 mill. kroner. I framlegget er inn- 92 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet arbeidd 8 mill. kroner til styrking av bemanninga i lemane, arbeidsgjevaravgift, pensjon og andre per- sekretariatet. Kap. 1618 Skatteetaten, post 01 sonalutgifter samt enkelte andre driftsutgifter. Driftsutgifter, vert redusert med tilsvarande beløp. Fordi det er Skatteetaten som har inngått dagens leigeforhold og Skatteklagenemnda bruker eta- tens IT-system, vert utgifter til eigedom, inventar, Post 01 Driftsutgifter IT-utstyr mv. framleis dekte over kap. 1618. Posten omfattar løn til tilsette i Skatteklage- nemndas sekretariat, godtgjering til nemndsmed- 2019–2020 Prop. 1 S 93 Finansdepartementet

Programkategori 23.30 Offisiell statistikk

Utgifter under programkategori 23.30

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1620 Statistisk sentralbyrå 860 986 866 400 893 700 3,2 Sum kategori 23.30 860 986 866 400 893 700 3,2

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 576 189 593 300 607 900 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 244 369 253 100 259 900 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 40 428 20 000 25 900 Sum kap. 1620 860 986 866 400 893 700

avgjerande for den tillita og autoriteten offisiell Samfunnsoppdrag, hovudoppgåver og statistikk må ha. organisering Den nye statistikklova vil tre i kraft i fleire Stortinget vedtok i juni ny lov om offisiell stati- steg, og departementet tek sikte på at heile lova stikk og Statistisk sentralbyrå (statistikklova). Der vil gjelde frå 1. januar 2021. Den nye lova vil styr- heiter det at Statistisk sentralbyrå (SSB) «er den kje og tydeleggjere SSBs faglege uavhengigheit sentrale myndigheten for utvikling, utarbeiding og og vil òg gje SSB ei sentral rolle i å samordne og formidling av offisiell statistikk i Norge» (Lovved- kvalitetssikre den offisielle statistikkproduksjo- tak 89 (2018–2019)). Slik statistikk gjev viktig nen på tvers av offentlege statistikkprodusentar. kunnskap om korleis samfunnet er bygd opp, kor- Ved utgangen av 2018 hadde verksemda ein leis det verkar og korleis det utviklar seg. Ho arbeidsstokk tilsvarande 760 årsverk. I tillegg bidrar til allmenn folkeopplysning, er grunnlag for utgjorde intervjuarar 33 årsverk. analyse, forsking, planlegging og styring både for Talet på tilsette i SSB er redusert frå meir enn private og for styresmaktene, og legg til rette for 1 000 til om lag 850 dei seinaste 10 åra. Dei over- eit opplyst offentleg ordskifte. Lova gjev SSB eit ordna krava til effektivisering og kostnadskutt todelt samfunnsoppdrag. I tillegg til statistikk skal krev at SSB framleis reduserer talet på tilsette. SSB «drive med forskning og analyse», i hovudsak Om lag 64 pst. av dei tilsette i 2018 arbeidde i retta mot regjeringa og sentralforvaltninga, Stor- Oslo og 36 pst. på Kongsvinger. Kongsvinger- tinget og partane i arbeidslivet. delen er noko lågare del enn i dei føregåande åra. Statistikklova slår fast at SSB er ein fagleg uav- Det er skilnader i alder, oppgåver og kompetanse hengig institusjon som administrativt er under- mellom staben på dei to stadane. Det har gjort at lagd Finansdepartementet. Slikt sjølvstende i nedgangen i tilsette midlertidig vert relativt større høve til styresmakter og interessegrupper er i Kongsvinger enn i Oslo. SSB har mål om sterke 94 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet kompetansemiljø både på Kongsvinger og i Oslo. på den norske statistikkproduksjonen. Den euro- SSB vurderer fleire tiltak for å sikre dette. peiske statistikklova inneheld retningsliner for å Med heimel i statistikklova har Finansdeparte- utvikle, produsere og formidle europeisk stati- mentet oppnemt representantar til styret for SSB stikk og er gjort gjeldande i norsk rett. Saman for periodar av fire år. Styret fører tilsyn med med Dei Sameinte Nasjonane (SN) sine grunn- utviklinga i offisiell statistikk og med verksemda leggjande prinsipp for offisiell statistikk, utgjer til SSB. Styret behandlar og godkjenner strategiar, desse retningslinene eit internasjonalt rammeverk årsrapportering og budsjett etter framlegg frå for verksemda til SSB. administrerande direktør. Når § 19 i ny statistikklov trer i kraft vil styret verte erstatta av eit råd. Denne endringa vil gjelde Resultat i 2018 frå januar 2020, og dagens styre vil fungere ut Statistikk av høg kvalitet som dekkjer viktige 2019. sider av samfunnet, er eit hovudmål for SSB. Det Statistikkrådet har vore eit rådgjevande organ er sett kvantitative mål for viktige indikatorar som for SSB og andre registereigarar og produsentar skal underbyggje SSBs arbeid med å levere rele- av offisiell statistikk i Noreg. Etter den nye lova vant statistikk av høg kvalitet. Indikatorane er òg vert Statistikkrådet erstatta av eit Utval for offisiell forankra i dei europeiske retningslinene for stati- statistikk som vert oppnemnt av Finansdeparte- stikk. mentet. Utvalet for offisiell statistikk vil få ei sen- Nedanfor følgjer ein omtale av resultata for tral rolle i å samordne arbeidet med offisiell stati- sentrale resultatindikatorar for statistikkproduk- stikk, mellom anna knytt til å utarbeide forslag til sjonen i 2018. program for offisiell statistikk. SSB har òg rådgjevande utval for ei rekkje sta- tistikkområde og kjem der i dialog med viktige Aktualitet brukarar av statistikken. Som mål på aktualitet i statistikken nyttar ein talet SSB har hovudansvaret for Noregs deltaking i på veker frå referanseperioden går ut til statistik- internasjonalt statistisk samarbeid. Dette samar- ken vert publisert. Den gjennomsnittlege produk- beidet er med på å heve kvaliteten på norsk stati- sjonstida for statistikkane var om lag uendra frå stikk og legg til rette for å samanlikne med inter- 2017 til 2018. nasjonal statistikk. Samstundes legg det føringar

Tabell 5.5 Aktualiteten til statistikken – talet på veker frå utgangen av referanseperioden til publisering

2014 2015 2016 2017 2018 Månadsstatistikk 3,9 3,5 3,5 3,6 3,6 Kvartalsstatistikk 8,8 8,1 7,7 8,1 8,0 Årsstatistikk 35,5 33,4 33,2 33,1 33,2

vart 90 pst. av statistikkane publiserte på det Punktleg publisering av statistikk varsla tidspunktet. Nedgangen har samanheng SSB annonserer tidspunkta for publisering i ein med ein ny og meir presis målingsmetode. publiseringskalender på nettsida ssb.no. I 2018

Tabell 5.6 Publisering av statistikk – del som vart publisert på varsla tidspunkt1

2014 2015 2016 2017 2018 Del av statistikkane som vart publisert på varsla tidspunkt 87 91 97 95 90

1 Frå 2016 skal alle statistikkpubliseringar verte varsla i Statistikkalenderen på ssb.no seinast tre månader før publisering. Frå same året vert endringar i publiseringsdato før det står att tre månader til publiseringstida difor ikkje lenger rekna som avvik. 2019–2020 Prop. 1 S 95 Finansdepartementet

samling av data og eventuelt tvangsmulkt ved Svarrespons manglande levering. Svarresponsen for dei fri- For at statistikken skal halde høg kvalitet, er det villige undersøkingane tok seg opp igjen, etter ein viktig at ein så stor del av intervjuobjekta som nedgang frå 2016 til 2017, medan svarresponsen mogleg tek del i undersøkingane. Statistikklova for undersøkingar med oppgåveplikt er stabilt gjev SSB heimel til å bruke oppgåveplikt ved inn- høg.

Tabell 5.7 Svarrespons i undersøkingar frå SSB. Prosent

Undersøkingar: 2014 2015 2016 2017 2018 Med oppgåveplikt 94 95 94 96 96 Frivillige 64 66 65 54 61

SSB skjedde elektronisk i 2018. Om lag eit av ti Oppgåvebør føretak i privat sektor rapporterer til SSB i ei eller Det er eit viktig mål for regjeringa å redusere opp- fleire undersøkingar. Som det går fram av tabellen gåvebøra til næringslivet. Tilrettelegging for elek- nedanfor, har oppgåvebøra minka over tid, sjølv tronisk rapportering er eit viktig verktøy for å om større, periodevise undersøkingar kan gje halde oppgåvebøra låg. 99 pst. av rapporteringa til store svingingar frå eit år til det neste.

Tabell 5.8 Oppgåvebør ved rapportering til SSB. Årsverk

2014 2015 2016 2017 2018 Næringslivet i alt 82 74 61 81 75 Personar og offentlege institusjonar 23 15 20 15 12

for. Nedgangen kjem i stor grad av at ein har slått Statistikkpubliseringar saman statistikkar for å gje meir heilskaplege I 2018 vart det publisert 814 statistikkar frå SSB. bilete av tema. Det var 47 færre enn året før, sjå tabellen nedan-

Tabell 5.9 Statistikkpubliseringar

2014 2015 2016 2017 2018 Frigjevne statistikkar 957 931 874 861 814

Samla resultatvurdering Viktige utfordringar SSBs samfunnsoppdrag er å levere statistikk, ana- Moderne demokratiske samfunn må verte under- lysar og forsking av høg kvalitet, til nytte for det støtta av truverdig offisiell statistikk. Eit uavhen- norske samfunnet. SSB har gjennomført opp- gig faktagrunnlag som basis for analysar og mei- draget sitt på ein tilfredsstillande måte i 2018. ningar i samfunnet, vert stadig viktigare. SSB er Måloppnåinga er på nivå med føregåande år, trass sentral i kampen mot falske nyheiter gjennom å i at det har vore ein periode med store omstillin- levere objektiv og relevant statistikk, samt rele- gar. Verksemda må like fullt arbeide vidare med å vant forsking og analyser til nytte for å forstå betre måloppnåinga. Særleg må ein arbeide med å Noreg. Denne oppgåva stiller krav til at SSB konti- betre aktualiteten på årsstatistikken. nuerleg utviklar statistikken og analysane, til høg 96 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet aktualitet og ikkje minst til evna til å formidle I samråd med departementet vil SSB utarbeide resultat og dermed bidra til å setje premissane for ei ny og transparent prisingsordning for arbeid offentleg debatt. med å gjere mikrodata tilgjengeleg for forskarar Det er naudsynt med ei heilskapleg og omfat- og forvaltninga. Ny ordning vil tre i kraft samstun- tande modernisering av statistikkproduksjonen. des som ny lov trer i kraft 1. januar 2021. Eksterne krav og endringar i datagrunnlaget gjer Globalisering gjer det meir krevjande å skilje at SSB kontinuerleg må tilpasse systema for sta- eller avgrense aktivitet i Noreg og i utlandet. tistikkproduksjon. I dagens produksjonssystem Framveksten av delingsøkonomi og netthandel vert statistikkane produsert i eigne produksjons- har konsekvensar for mellom anna grunnlaget for løp, ofte med eigne system og prosessar for kvar næringsstatistikken og utanriksrekneskapen. Sta- statistikk. Endringar som kjem av endra ramme- dig meir fragmenterte verdikjeder og meir kom- vilkår, må difor verte implementerte i mange pliserte næringsstrukturar gjev òg utfordringar ulike system. Dette er vanskeleg å sameine med for tradisjonell statistikkproduksjon, både som føl- krav til reduserte kostnader, lågare oppgåvebør gje av at oppgåver vert sette ut til underleveran- og krav om meir og betre statistikk. SSB må difor dørar og fordi klassifiseringa i ulike næringar vert betre evna til å produsere statistikk og analysar meir diffus. Vidare gjer digitalisering og stor til- på ein effektiv måte, mellom anna gjennom å gang på ukonvensjonelle data både moglegheiter automatisere og straumlineforme arbeidsproses- og utfordringar for statistikkproduksjonen. sane. Dette arbeidet er komplisert og ressurs- krevjande. Moderniseringsprogrammet er retta mot nett- Mål og prioriteringar i 2020 opp desse behova. Programmet er omgjort til eit SSBs hovudmål og oppgåver er fastsette i stati- moderniseringsprosjekt og planlagt på nytt med stikklova § 3-1 (og ny lov §§ 6 og 19) og skal liggje mindre omfang, lågare risiko, lågare kostnads- til grunn for verksemda i 2020 fram til ny stati- ramme og kortare tidshorisont. Samstundes har stikklov vert gjeldande 1. januar 2021: SSB testa teknologi og førebudd etablering av den – Leie Utvalet for offisiell statistikk og utarbeide moderne IT-plattforma som framtidig statistikk- eit forslag til eit nasjonalt program for offisiell produksjon skal byggjast på. Det er også utvikla statistikk ein modell for sams datalager for SSBs metadata – Samordne og kvalitetssikre offisiell statistikk og data. – Utvikle statistiske metodar og nytte statistik- Det er auka etterspurnad etter mikrodata frå ken til analyse og forsking SSB. SSB må arbeide kontinuerleg med å gjere – Gje opplysningar til statistisk bruk for for- det enklare og raskare å få tilgang til slike data, skingsføremål og for offentleg planlegging samstundes som datatryggleik og personvern – Ha hovudansvaret for internasjonalt statistisk skal verte høgt prioritert. Data frå SSB er vårt samarbeid sams faktagrunnlag som bør kome alle til gode, gjennom at SSB produserer statistikk, forsking og Den underliggjande målstrukturen vert fastsett i analyse, samt gjennom deling av data. Enklare til- styringsdialogen mellom Finansdepartementet og gang til mikrodata vil, i tillegg til å skape vinstar SSB i samband med utforminga av tildelings- for forskarar og forvaltninga, òg kunne skape brevet til byrået. Resultata i 2020 skal jamt over gevinst for verksemda sjølv. vere minst like gode som resultata i 2018, jf. Portalen microdata.no vart lansert i 2018. Por- rapportomtalen ovanfor. talen gjev forskarar og studentar lettare og betre SSB arbeider jamt med å løyse oppgåvene sine tilgang til registerdata, og han frigjer òg ressursar betre. SSB skal, som ein del av arbeidet med å hos SSB. Han er under stadig vidareutvikling. betre kvaliteten i oppgåveløysinga, nytte ressur- Fleire variable skal takast inn, og prioriteringa av sane sine så effektivt som mogleg. I det daglege variable vert i stor grad basert på etterspurnaden. arbeidet er det samstundes naudsynt at verk- SSB har også søkt Noregs forskingsråd om midlar semda veg effektivitet opp mot andre kvalitets- til ei fase 2 av prosjektet, som vil opne for mange indikatorar. fleire variable og for å kople med eigne tredje- SSB vil i 2020 utarbeide ein ny strategi for partsdata. Microdata.no vann i 2019 Datatilsynets verksemda. Det må òg utarbeidast nye mål og sty- pris for innarbeiding av personvern (GDPR) i ei ringsparametere for verksemda før ny lov trer i løysing. kraft. 2019–2020 Prop. 1 S 97 Finansdepartementet

Viktige prioriteringar i 2020 For å møte auka krav frå brukarane, samstun- des som det vert sett krav til å effektivisere verk- Ny statistikklov semda, må SSB modernisere statistikkproduksjo- Gjeldande statistikklov er frå 1989. Rammeverket nen. På bakgrunn av SSBs mål for modernisert for statistikkproduksjon har sidan endra seg statistikkproduksjon byrja arbeidet i 2018 med dei mykje både nasjonalt og internasjonalt. Finansde- fyrste, avgrensa prosjekta for å etablere ei partementet sette difor i 2016 ned eit utval for å moderne IT-plattform, gje ny datalagring og fel- vurdere statistikklova. lesløysingar for datafangst og førebu prosessfor- Det har vore sentralt å få på plass eit solid betringar i dei statistikkproduserande avdelin- rammeverk for Noregs offisielle statistikk og SSB gane. Rutineprosessar som i dag krev mykje som legg til rette for statistikkproduksjon og for- arbeidsinnsats, vil i større grad kunne verte sking i lang tid framover. Utvalet leverte si utgrei- erstatta gjennom å standardisere og automatisere ing i NOU 2018: 7. Regjeringa fremja ei proposi- produksjonsprosessar, samstundes som ein legg sjon om ny statistikklov for Stortinget i april 2019, til rette for å nytte fleire nye datakjelder. I tillegg og Stortinget vedtok i juni 2019 ny statistikklov til innsparingar gjennom forenkla produksjons- som i stor grad følgjer forslaget frå utvalet. prosessar, vil auka bruk av nye datakjelder med Ny lov vil tre i kraft i fleire steg. Det tas sikte tida bidra til ei lettare oppgåvebør. på at heile lova vil ha trett i kraft 1. januar 2021. SSB har både i 2018 og i 2019 fått gjennom- Den nye lova gjev tydelegare styringsliner ført eksterne kvalitetssikringar som har gjort at mellom departementet og verksemda. Den fag- prosjekta er endra i omfang og gjennomførings- lege sjølvstenda vert styrkt og knytt direkte til strategi. Måla med moderniseringa er vurderte å administrerande direktør, i samsvar med kravet i vere godt grunngjevne, og i 2019 har prosjekta det europeiske statistikkregelverket. òg begynt å levere løysingar i tråd med planane. Det er fleire viktige utgreiingar som ein må Det største prosjektet byggjer på dei same ele- gjennomføre i samband med at ny statistikklov menta som vert utvikla i samband med Skatte- skal tre i kraft, og som vil krevje ressursar òg i etatens prosjekt Sirius. SSB vil leggje til rette for SSB. at dei løysingane som vert utvikla her, òg kan Det skal etablerast eit råd som erstattar verte nytta i annan produksjon. Departementet dagens styre for SSB. Dette skal gje ei brei foran- vil ha ei særskild oppfølging av Moderniserings- kring av samfunnsoppdraget og tilsyn med verk- prosjektet. semda på eit overordna nivå, men skal ikkje ha SSB har greia ut om det er mogleg å nytta eigen vedtaksmyndigheit. transaksjonsdata i produksjon av viktige stati- Det skal etablerast eit nasjonalt program for stikkar. SSB vurderar dette mellom anna i sam- offisiell statistikk. SSB vil få ansvaret for å leie band næringsstatistikk og med den nye forbruks- denne prosessen med hjelp frå Utvalet for offisiell undersøkinga, som er planlagd gjennomført i statistikk og vil samstundes få eit større ansvar for 2022. Førebelse konklusjonar er at ein i tillegg til å samordninga av offisiell statistikk og for å sjå til at nytte transaksjonsdata, må supplere med andre andre statistikkprodusentar etterlever kvali- kjelder for å få eit godt nok grunnlag til å lage tetskrava til offisiell statistikk. statistikkane. Den nye lova slår òg fast at SSB framleis skal drive forsking og analyse ut over det som naturleg krevst i samband med statistikkproduksjonen. Utvikle kompetanse for framtidas SSB Det vert utarbeidd eit eige mandat som vil gje ei Tilsette med rett kompetanse er avgjerande for at tydelegare innramming av denne forskingsverk- SSB skal levere gode resultat. Behovet for kompe- semda og som vil gjelde frå 1. januar 2020. Dette tanse endrar seg i takt med den teknologiske vil tydeleggjere forskingsverksemda si del av sam- utviklinga og etterspurnaden etter ny statistikk. funnsoppdraget, og det vil òg vere eit nyttig sty- Med dei store endringane verksemda har vore ringsverktøy for leiinga i byrået. gjennom, er det særleg viktig å halde på og utvikle kjernekompetansen. Modernisering av SSBs produksjonssystem vil Modernisering av produksjonsprosessane gje store endringar i arbeidsprosessane. SSB vil Teknologiske endringar gjev tilgang på meir data difor utvikle kompetansen slik at verksemda kan og nye datakjelder. Det skapar nye moglegheiter meistre endringane som moderniseringa gjev, og og fører til auka etterspurnad etter statistikk og slik at dei tilsette har grunnlag for å meistre nye analysar frå SSB. oppgåver. 98 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

samanhengande måte for brukarane enn i dag. Samvirke med omverda SSB vil tilby meir analyse og relevant statistikk for Vidare utvikling av SSB må skje i samarbeid og tenestenæringane. SSB får viktige innspel mellom dialog med brukarar, registereigarar og andre anna gjennom dei rådgjevande utvala og gjennom dataforvaltarar. Eit nærare samarbeid kan ytter- brukarseminar. Verksemda vil fortsetje arbeidet legare redusere oppgåvebøra for næringslivet og med å kartleggje data for nye måtar å jobbe på, andre, gje registerdata med betre kvalitet og sikre mellom anna delingsøkonomi og netthandel. tilgang til nye datakjelder. For næringslivet vil SSB må førebu seg på å innarbeide den betre skjema for sjølvadministrerte undersøkin- komande europeiske rammeverksforordninga for gar, auka bruk av data direkte frå næringane sine næringsstatistikk som truleg vert gjort gjeldande eigne system og auka bruk av ukonvensjonelle frå 2021. Forordninga gjer nye føringar om stati- datakjelder vere viktig. Samstundes vil ein òg stikk for fleire næringar, mellom anna undervis- vidareutvikle samarbeidet med eigarar av regi- ning, helse- og sosialtenester, kulturell verksemd, sterdata. Arbeidet skal bidra til at SSB betre kan underhaldning og fritidsaktivitetar, finanstenester fange opp og dekkje brukarbehov. SSB skal òg og anna tenesteyting, samt for hyppigare stati- fortsetje arbeidet med å betre tenesta for utlån av stikk om tenestenæringar. Tilsvarande gjeld for mikrodata, mellom anna ved å vidareutvikle dei nye forordningar om sosialstatistikk nye tekniske løysingane for datatilgang, lansert gjennom microdata.no. Forsking og analyse SSB skal naturleg drive forsking og analyse i den Tema og forteljingar grad det krevst for å kunne utvikle, utarbeide og Som ein viktig premissgjevar skal SSB vere til sta- formidle offisiell statistikk på ein god måte. Det vil des i offentlegheita, bidra med statistikk om heile stadig vere naudsynt å forske på statistiske meto- samfunnet, sjå statistikkar i samanheng og gjere dar. Aukande tilfang av nye datakjelder gjer at sta- analysar av aktuelle saker. Verda vert meir kom- dig nye problemstillingar vil dukke opp. plisert, og det er viktig å nytte data frå mange Den nye lova slår i § 17 òg fast at SSB skal fleire og nye kjelder for å belyse samanhengane. drive forsking og analyse ut over det som krevst i Det set krav til at SSB fangar opp og utviklar rele- samband med statistikkproduksjonen. Det er vante statistikkområde og gode formidlingsmeto- lange tradisjonar for slik forsking i SSB, og dette dar innanfor dei ressursane verksemda dispone- arbeidet har saman med statistikken, lagt til rette rer. for ei god forståing av samfunnet og samfunns- utviklinga. Som varsla i Prop. 72 LS (2018–2019) vil denne delen av forskingsverksemda i SSB få eit Nyheiter frå Statistisk sentralbyrå eige mandat, fastsett av Finansdepartementet. Det Offisiell statistikk skal vere til allmenn nytte, og vil gje tydelegare rammer og ei tydelegare for- media er ein viktig vidareformidlar av statistikk ankring av denne delen av samfunnsoppdraget. frå SSB. SSB må nytte nye og relevante formid- Mandatet skal vere overordna og peike ut lingskanalar og tilpasse publiseringane til nye nokre hovudoppgåver for byrået. Samstundes må medieforhold. Samstundes opnar utviklinga for det vere konkret nok til å vere retningsgjevande nye former for kontakt med publikum. for verksemda og gje grunnlag for at leiinga i SSB SSBs verksemd og samfunnsoppdrag kan gje- skal kunne prioritere mellom oppdrag og vurdere rast betre kjend i samfunnet gjennom å auke inte- om dei stør opp under samfunnsoppdraget. ressa blant unge for å nytte og forstå statistikk. Mandatet vil ta utgangspunkt i dei hovudopp- SSB satsar mellom anna på å verte meir synleg og gåver byrået har i dag. Dei oppgåvene som vert brukt i skulen, i fyrste rekkje for elevar i den heilt eller delvis finansierte over grunnløyvinga i vidaregåande skulen. statsbudsjettet, vil her vere et naturleg utgangs- punkt, i tillegg til økonomiske analysar som byrået tradisjonelt har utført for departementa, Stortinget Produsere meir relevant og etterspurd nærings- og partane i arbeidslivet. Dette handlar i stor grad statistikk om analysar av ulike problemstillingar som gjeld Næringsstatistikken må verte tilpassa nye korleis norsk økonomi verkar, fortrinnsvis på næringsstrukturar, endra brukarbehov og nye empirisk grunnlag. Dette er nærare omtalt i Prop. internasjonale retningsliner. Det vil verte lagt vekt 72 LS (2018–2019), der det mellom anna står: på å framstille næringsstatistikken på ein meir «Statistisk sentralbyrå skal fortsatt analysere og 2019–2020 Prop. 1 S 99 Finansdepartementet utarbeide prognoser for befolkningsutviklingen i rollestyrt tilgang og logging, samt pseudonymise- Norge. Byrået skal også analysere og utarbeide prog- ring som inneber å erstatte variablar som kan noser for norsk økonomi. (…) I analyser av norsk direkte identifisere eininga, med eit laupenummer økonomi er blant annet arbeidsmarkedets funksjons- som ikkje inneheld informasjon om eininga. Dette måte et viktig område. Statistisk sentralbyrå skal arbeidet er særs krevjande. Pseudonymisering er analysere virkningen av finans- og pengepolitikken òg definert som eit krav i Moderniseringsprosjek- på norsk økonomi og fremskrive og vurdere bære- tet, og dette er teke inn i ein paragraf om informa- kraften for offentlige finanser. Byrået skal analysere sjonstryggleik i ny statistikklov. virkninger på mikronivå av endringer i finanspoli- SSBs utviklingssamarbeid vert gjennomført i tikken, som for eksempel hvordan endringer i skatte-, samarbeid med Utanriksdepartementet og Norad pensjons- og trygdesystemet påvirker statens inntek- og er i tråd med norsk utviklingspolitikk. ter, tilpasninger og fordelingseffekter for arbeids- takere og pensjonister samt analysere økonomisk atferd blant konsumenter og bedrifter. En annen vik- Budsjett for 2020 tig oppgave for byrået er å analysere utvalgte klima- Departementet gjer framlegg om å setje budsjett- og miljøvirkninger og vurdere effektiviteten av ramma til SSB for 2020 til 893,7 mill. kroner. Løy- klima- og miljøpolitikken.» vinga skal brukast i samsvar med dei mål og prio- På alle desse områda er det naudsynt at SSB riteringar som er omtalte ovanfor. utviklar og held ved like kompetanse og metodar og modeller som kan sikre god kvalitet på analy- sane. Post 01 Driftsutgifter Det skal framleis vere rom for at SSB kan ta på Posten omfattar utgifter til løn, opplæring, leige og seg oppdrag frå tredjepart. Desse må ikkje vere i drift av kontorlokale, reiser, kontorutstyr o.a. For konflikt med SSBs samfunnsoppdrag. 2020 gjer departementet framlegg om ei løyving på 607,9 mill. kroner som er 2,4 pst. meir enn Sal- dert budsjett 2019. Internasjonalt samarbeid SSB framleiger ein mindre del av lokala sine. Det internasjonale samarbeidet på statistikkområ- På grunn av den nære samanhengen her mellom det inneber at det vert sett særskilde krav til inn- utgifter og inntekter vil nettoføring gje det beste hald, omfang og kvalitet i statistikkane. I stor grad uttrykket for dei økonomiske realitetane. Finans- samsvarer slike internasjonale krav med SSBs departementet ber difor om fullmakt til å netto- prioriteringar. føre refusjonane som utgiftsreduksjon under Forordning (EC) nr. 223/2009 om europeisk kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Drifts- statistikk gjev rammeverket for produksjon i det utgifter, jf. framlegg til romartalsvedtak XI.6. europeiske statistiske systemet (ESS). Noreg del- tek i ESS gjennom EØS-avtala. Denne forordninga vart revidert i 2015 og vert innlema i avtalen. Mel- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan lom anna vart den uavhengige stillinga til dei overførast nasjonale statistikkbyråa styrkt. Endringane i det Spesielle driftsutgifter er knytte til brukarfinansi- europeiske statistikkregelverket gjev viktige førin- erte oppdrag. For 2020 gjer departementet fram- gar for Noreg og var ei viktig årsak til at regje- legg om ei løyving på 259,9 mill. kroner, noko som ringa sette ned statistikklovutvalet. Forordninga reelt er om lag som for 2019. vart i 2019 implementert i norsk lov. Ved brukarfinansierte oppdrag vert utgiftene Relevante statistikkrettsakter som er vedtekne posterte på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 av EU, vert tekne inn i vedlegg XXI om statistikk i Spesielle driftsutgifter. Inntekta frå slike oppdrag EØS-avtala og vert deretter innarbeidd i norsk skal dekkje utgiftene og vert postert på kap. 4620 rett. I 2018 vart tolv nye rettsakter innarbeidd. Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter. SSB overtok i 2017 leiinga i EFTAs statistikk- SSB kan overskride løyvinga til oppdragsverk- samarbeid for to år og hadde òg leiinga i det nor- semda på kap. 1620, post 21 Spesielle driftsutgifter, diske statistikksamarbeidet i 2018. med eit beløp som svarer til meirinntektene på Eit nytt regelverk for personvern, GDPR, vart kap. 4620, post 02 Oppdragsinntekter. Eventuelle innført i 2018. SSB oppfyller ikkje fullt ut krava. unytta meirinntekter kan reknast med ved utrek- Ein konsentrerer arbeidet med å lukke avvika om ning av beløp som kan overførast på post 21, jf. tre hovudkrav; å klassifisere og verdsetje data, framlegg til romartalsvedtak II.2. 100 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast Det meste av løyvinga skal brukast til utvikling av systema for statistikkproduksjon, datatryggleik og SSBs teknologiske plattform elles.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 02 Oppdragsinntekter 229 482 256 100 265 800 85 Tvangsmulkt 14 309 25 000 15 000 Sum kap. 4620 243 791 281 100 280 800

drag her kjem avtalebindingar til 1,8 mill. kroner Post 02 Oppdragsinntekter som hindrar innrekning av premiebetaling til Sjå omtale under kap. 1620, post 21. Statens pensjonskasse. Oppdragsinntektene er førte opp med 5,9 mill. kroner meir enn utgiftene på kap. 1620, post 21. Inntektene skal overstige utgiftene med meir- Post 85 Tvangsmulkt verdiavgifta i samband med brukarfinansierte SSB har med heimel i statistikklova høve til å oppdrag, og som vert å belaste kap. 1633 ileggje tvangsmulkt. Mulktene vert utmåla som Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift. Desse ein funksjon av rettsgebyret. utgiftene er vurderte til 7,7 mill. kroner. Til frå- 2019–2020 Prop. 1 S 101 Finansdepartementet

Programkategori 23.40 Andre føremål

Utgifter under programkategori 23.40, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1632 Kompensasjon for meirverdiavgift 26 444 679 26 780 000 29 280 000 9,3 1633 Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift 6 655 876 6 600 000 7 400 000 12,1 Sum kategori 23.40 33 100 555 33 380 000 36 680 000 9,9

Kap. 1632 Kompensasjon for meirverdiavgift

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 61 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar, overslagsløyving 24 349 493 24 600 000 27 000 000 72 Tilskot til private og ideelle verksemder, overslagsløyving 2 095 186 2 180 000 2 280 000 Sum kap. 1632 26 444 679 26 780 000 29 280 000

Samla momskompensasjon til kommunar og Post 61 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar i 2020 er talfesta til 27 000 mill. fylkeskommunar, overslagsløyving kroner. Med verknad frå 1. januar 2004 vart det innført ei Kommunane sender inn oppgåver over meir- allmenn ordning der kommunar og fylkeskommu- verdiavgiftskompensasjon til avgiftsstyres- nar vert kompenserte for meirverdiavgift på kjøp maktene annankvar månad slik som i det ordi- av varer og tenester. Føremålet med ordninga er nære meirverdiavgiftssystemet, men det er òg at meirverdiavgifta i minst mogleg mon skal mogleg å levere årsoppgåver. Utbetalingane skjer påverke avgjerdene som kommunane tek om etter kvart og innan tre veker etter innsending. anten å produsera avgiftspliktige tenester med Dokumentasjonskrava i samband med innsending eigne tilsette eller å kjøpe dei frå private. Ord- av kompensasjonskrav er forenkla ved at krava ninga vart finansiert med ein reduksjon i dei frie berre skal ha stadfesting frå revisor. Kompensa- inntektene til kommunane. Den allmenne kom- sjonskrav frå private tenesteprodusentar kan sen- pensasjonsordninga kom i staden for ei avgrensa dast direkte til avgiftsstyresmaktene. Det er ei kompensasjonsordning som vart innført i 1995. minstegrense på 20 000 kroner for kompensa- I saldert budsjett for 2019 vart det lagt til sjonsbeløp per år for at verksemder skal kome inn grunn ei utgift på 24 600 mill. kroner i momskom- under ordninga. Ordninga gjeld nokre private og pensasjon til kommunar og fylkeskommunar. Løy- ideelle verksemder òg. Det er ein eigen tilskots- vinga vart auka til 25 400 mill. kroner ved hand- post for desse, jf. post 72. saminga av Revidert nasjonalbudsjett 2019. 102 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

områda ein reknar med at kompensasjonsord- Post 72 Tilskot til private og ideelle ninga i størst mon vil kunne gje kommunane ein verksemder, overslagsløyving konkurranseføremon framfor private verksemder For ikkje å medverke til konkurransevriding mel- utan avgiftsplikt. Dei private og ideelle verksem- lom kommunal og privat produksjon av sentrale dene som er omfatta av ordninga, skal sende krav velferdstenester er private og ideelle verksemder etter dei same kriteria som kommunane. òg omfatta av ordninga. Det gjeld private og ide- I saldert budsjett for 2019 vart det lagt til elle verksemder som utfører slike sosiale tenester grunn ei utgift på 2 180 mill. kroner på denne pos- og helse- og undervisningstenester som kommu- ten. Departementet gjer framlegg om ei løyving nane ved lov er pålagde å utføre. Det er på desse på 2 280 mill. kroner under denne posten for 2020.

Kap. 1633 Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter, overslagsløyving 6 655 876 6 600 000 7 400 000 Sum kap. 1633 6 655 876 6 600 000 7 400 000

avgift for utgifter på postane 01–49 i budsjetta og Post 01 Driftsutgifter, overslagsløyving rekneskapane sine, men fører utgiftene til meir- Med verknad frå 1. januar 2015 vart det innført ei verdiavgift på eit sentralt kapittel for meirverdi- ordning med nettoføring av meirverdiavgift i ordi- avgift under Finansdepartementet (kap. 1633, nære statlege forvaltningsorgan. Nettoføringsord- post 01). Det vil vere uvisse om løyvingsbehovet ninga inneber at forvaltningsorgana som er inklu- til ordninga også i 2020. Regjeringa foreslår ei løy- derte i ordninga, ikkje vert belasta meirverdi- ving på 7 400 mill. kroner. 2019–2020 Prop. 1 S 103 Finansdepartementet

Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m. Programkategori 24.10 Statsgjeld, renter og avdrag m.m.

Utgifter under programkategori 24.10, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1650 Statsgjeld, renter m.m. 10 674 443 10 532 900 10 015 800 -4,9 1651 Statsgjeld, avdrag og innløysing 43 899 000 76 515 000 -100,0 Sum kategori 24.10 54 573 443 87 047 900 10 015 800 -88,5

Det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet, siktige opplåninga over fleire år. Den kortsiktige slik det er berekna ved nysalderinga av budsjettet, opplåninga er mellom anna for å fange opp beho- vert finansiert med overføring frå Statens pen- vet i marknaden for kortsiktige papir. Finans- sjonsfond utland. Finansieringsbehovet i statsbud- departementets fullmakt til å låne i marknaden sjettet, m.a. avdrag på statsgjelda, netto utlån og vart fram til 2015 fastsett av Stortinget på grunn- kapitalinnskot til statsbankane, vert dekt med lag av ein årleg proposisjon om lånefullmakter. låneopptak i marknaden og/eller ved trekk på For 2020 ber Finansdepartementet om fullmakter staten si kontantbehaldning. for statleg opplåning i Prop. 1 S (2019–2020) Det er lagt opp til at finansieringsbehovet til Statsbudsjettet for budsjettåret 2020 (Gul bok). staten skal dekkjast ved å ta opp nye langsiktige Tabell 5.10 syner den innanlandske statsgjelda lån innanlands. Av omsyn til statspapirmarknaden per 31. desember 2018, medrekna kontolån frå vert det vanlegvis lagt opp til å glatte ut den lang- ordinære fond i statskassa.

Tabell 5.10 Innanlandsk statsgjeld per 31. desember 2018

Type lån Beløp (mill. kr) Faste innanlandske lån 400 101 Statskassevekslar 66 000 Kortsiktige kontolån 57 768 Kontolån frå ordinære fond1 141 315 Sum 665 184

1 Gruppe 81 i Statsrekneskapen. Er ikkje omfatta av dei ordinære lånefullmaktene. 104 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 38 101 43 600 89 Renter og provisjon m.m. på innanlandsk statsgjeld, overslagsløyving 10 636 342 10 489 300 10 015 800 Sum kap. 1650 10 674 443 10 532 900 10 015 800

viditeten til staten, og drift og forvalting av statens Post 01 Driftsutgifter kontoar i Noregs Bank. Frå og med 2020 skal ban- Posten har omfatta driftsutgifter som staten har i ken dekkje desse kostnadene over eige budsjett. samband med gjelds- og likviditetsforvalting. Det Dette følgjer av den nye sentralbanklova som gjeld m.a. utgifter til informasjons- og analyse- gjeld frå 1. januar 2020. system, utgifter som verdipapirsentralen (VPS) Dei gjenverande driftutgiftene som kom ved har i samband med behandlinga av staten sine lån, statsgjelda, vil heretter verte dekte over kap. 1600 og utgifter knytte til ratingbyråa si vurdering av Finansdepartementet, post 01 Driftsutgifter. Det Noreg. Til og med 2019 dekte posten òg betaling blir derfor ikkje bedt om bevilgning på kap 1650, til Noregs Bank for dei tenestene som banken yter post 01, for 2020. Finansdepartementet i forvaltinga av gjelda og lik-

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innanlandsk statsgjeld, overslagsløyving

(mill. kr) Rekneskap Saldert Forslag Underpost Underpostnamn 20181 budsjett 2019 2020 89.11 Faste lån 10 121 8 492 6 784 89.12 Gjenkjøps- og rentebyteavtalar -2 052 -1 329 -553 89.13 Kontolån 65 103 88 89.14 Kontolån frå ordinære fond 2 157 2 273 2 322 89.15 Statskassevekslar 345 450 611 89.17 Nye faste lån 501 764 Sum kap. 1650, post 89 10 636 10 489 10 016

1 I rekneskapen vert faste lån og nye faste lån ført samla.

Til grunn for overslaget for renteutgiftene under kap. 1650, post 89, ligg dels eksisterande lån og Underpost 89.11 Faste lån dels overslag over behovet for låneopptak i 2020. Under denne posten vert det budsjettert rente- Renteutgiftene vert påverka av omfanget av ny utgifter på obligasjonslån som er tekne opp før opplåning, førtidig innfriing og endringar i statens 1. januar 2019. Ved opptak av statsobligasjonslån portefølje av rentebyteavtalar. Renteutgiftene vert kan det på grunn av skilnad mellom kupongrenta òg påverka av utviklinga i marknadsrentene. på det aktuelle lånet og marknadsrenta på låne- Overslaget over renteutgifter er usikkert. tidspunktet, oppstå ein over- eller underkurs. For 2019–2020 Prop. 1 S 105 Finansdepartementet

å gje eit meir korrekt bilete av dei årlege finansier- overskotslikviditet i samband med skatte- og ingskostnadene for staten vert ein slik over- eller avgiftsbetalingar, vert ikkje forrenta. Renteut- underkurs ikkje inntekts- eller utgiftsført på låne- giftene på kontolån er anslått til 88 mill. kroner i tidspunktet, men avrekna mot ein balansekonto i 2020. statsrekneskapen (gruppe 77) og inntekts- eller utgiftsført på underpost 89.11 over den løpetida som står att for lånet. Renteutgiftene på faste lån i Underpost 89.14 Kontolån frå ordinære fond 2020 kjem dermed fram som kupongrenta, justert Inneståande kontolån frå ordinære fond (gruppe for den delen av over- eller underkursen som vert 81 i Statsrekneskapen) var ved utgangen av 2018 inntekts- eller utgiftsført i 2020. på 141,3 mrd. kroner (medrekna kapitaliserte ren- Renteutgiftene på faste lån er anslått til ter). For 2020 vert rentene på kontolån frå ordi- 6 784 mill. kroner i 2020. nære fond anslått til 2 322 mill. kroner.

Underpost 89.12 Gjenkjøps- og rentebyteavtalar Underpost 89.15 Statskassevekslar Posten omfattar dels renteutgifter i samband med Den ordinære kortsiktige opplåninga i markna- utlån av statspapir til primærmeklarane (gjen- den skjer gjennom auksjon av statskassevekslar. kjøpsavtalar). Staten betaler rente på kontantinn- Dette er renteberande papir utan kupongrente, skotet som primærmeklarane stiller som sikker- der rentekostnaden følgjer av underkursen som heit i utlånsperioden. I tillegg vert nettoeffekten papira vert lagde ut til. Den effektive renta på på renteutgiftene frå rentebyteavtalar i norske statskassevekslane er såleis avhengig av kursen kroner ført på denne posten. Staten har for tida ei som staten oppnår i auksjonane. netto inntekt frå desse avtalane. Staten mottek ei Dei samla renteutgiftene til staten under fast langsiktig rente og betaler ei kortsiktig denne underposten er anslått til 611 mill. kroner i pengemarknadsrente i rentebyteavtalane. Etter- 2020. som ein ventar framleis låge pengemarknads- renter, reknar ein med ei nettoinntekt på denne posten på 553 mill. kroner i 2020. Underpost 89.17 Nye faste lån Underposten omfattar renteutgifter på innanland- ske obligasjonslån med faste rente- og avdragster- Underpost 89.13 Kontolån minar tekne opp etter 1. januar 2019. Over- eller Statsinstitusjonar og statlege fond skal etter avtale underkurs er budsjettert som omtalt under under- plassere ledige midlar som innskot (kontolån) i post 89.11. For 2020 er renteutgiftene på nye faste statskassa. For dei fleste av desse innskota betaler lån anslått til 764 mill. kroner. staten rente. Kontolånsplasseringar som kjem frå

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløysing

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 98 Avdrag på innanlandsk statsgjeld, overslagsløyving 43 899 000 76 515 000 Sum kap. 1651 43 899 000 76 515 000

fell i 2021. Det kjøpte beløpet vert då å rekne som Post 98 Avdrag på innanlandsk statsgjeld, avdrag i 2020 og vil samstundes redusere forfallet overslagsløyving i 2021. Det er ikkje mogleg å gje gode overslag for Posten omfattar avdrag på langsiktige statsobliga- omfanget av tilbakekjøp, og slike er difor ikkje sjonslån. I 2020 er det ikkje forfall av langsiktige teke omsyn til i budsjettforslaget. Det er heller statsobligasjonslån, medan det er eit slikt forfall i ikkje ynskjeleg å gå ut med overslag her, sidan 2021. Noregs Bank vil venteleg arrangere tilbake- dette kan gje staten mindre handlefridom i mark- kjøpsauksjonar i marknaden i 2020 i lånet som for- naden. 106 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Programkategori 24.20 Statlege krav, avsetningar m.m.

Utgifter under programkategori 24.20, fordelte på kapittel

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Nemning 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1670 Avsetningar til Den nordiske investeringsbanken 10 000 Sum kategori 24.20 10 000

Kap. 1670 Avsetningar til Den nordiske investeringsbanken

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 50 Tapsfond for miljølåneordninga 10 000 Sum kap. 1670 10 000

euro, medan garantikapitalen er 1 230 785 695 Den nordiske investeringsbanken (NIB) euro. Den nordiske investeringsbanken (NIB) vart skipa i 1975 etter avtale mellom regjeringane i dei nordiske landa. Avtalen er seinare revidert etter Prosjektinvesteringslån (PIL) semje 23. oktober 1998. Frå 1. januar 2005 vart Gjennom PIL gjev banken lån til finansiering av Estland, Latvia og Litauen medlemar av banken. prosjekt i land utanfor Norden og Baltikum med NIB har hovudkontor i Helsingfors i Finland. relativt god betalingsevne. Utlånsramma for prosjektlåneordninga (PIL) er 4 000 mill. euro. Garantiansvaret til medlems- Låne- og garantiordningane i NIB landa er avgrensa til 90 pst. av kredittrisikoen ved Hovudtyngda av verksemda til banken er vanlege kvart lån innanfor eit samla beløp på 1 800 mill. investeringsutlån og garantiar. Dei vanlege utlåna euro. Styret i NIB har vedteke at banken skal dek- vert finansierte med grunnkapitalen til banken. kje eventuelle tap under PIL opp til ein viss sum Utanom vanlege utlån og garantiar yter banken som er avsett i eit eige fond. Fondet er bygd opp lån til prosjektinvesteringar utanfor Norden (PIL) gradvis. I tillegg har Noreg ved løyvingar over og miljøinvesteringslån i nærområda til medlems- statsbudsjettet i åra 1999–2001 sett av 16 mill. kro- landa (MIL). ner til tapsfond for PIL. Garantiansvaret i PIL for Noreg er om lag 387,1 mill. euro. Grunnkapitalen Grunnkapitalen er dels innbetalt kapital og dels garantikapital frå medlemslanda. Den norske Miljøinvesteringslån (MIL) kapitalen utgjer 21,5 prosent av den samla kapita- Gjennom MIL gjev NIB lån til miljøprosjekt i nær- len i NIB. Noregs innbetalte kapital er 90 019 510 områda i Aust-Europa. Føremålet er å minke 2019–2020 Prop. 1 S 107 Finansdepartementet miljøbøra som nærområda skaper for medlems- Ettersom det ikkje er avklart om statuttendrin- landa. Ordninga vert garantert 100 pst. av med- gane kan tre i kraft i 2019, kan ikkje Finansdepar- lemslanda. I åra 1999–2000 og 2002–2004 vart det tementet foreslå at garantiansvaret for MIL og løyvt til saman 45 mill. kroner til eit tapsfond for PIL fell bort før statuttendringane er godkjende denne låneordninga. av alle medlemslanda. I budsjettet for 2020 er det På grunn av innløysinga av garantiansvar difor naudsynt å foreslå dei same grensene for under ordninga i 2014–2016 vart det på kap. 1670 garantiansvar for MIL og PIL som for 2019. Det Avsetningar til Den nordiske investeringsbanken, vil samstundes vere naudsynt å foreslå ein post 50 Tapsfond for miljølåneordninga, løyvd høgare grunnkapitalgaranti, men der forhøginga 20 mill. kroner til tapsfondet i 2015, 2016 og 2017, ikkje vil vere reell før statuttendringane er sette i og 10 mill. kroner i 2018. Med dette auka tapsfon- verk. det opp til målet om 10 pst. av ansvaret. For 2019 Det er i dag samla sette av 427 mill. euro i vart det difor ikkje gjort framlegg om ytterlegare kredittrisikofondet for PIL og gjeve ein garanti til oppbygging av fondet. Slikt framlegg vert heller PIL på 1 800 mill. euro. Desse beløpa vil verte ikkje gjort for 2020. konverterte til høvesvis innbetalt grunnkapital og Garantiansvaret i MIL for Noreg er vel garantiansvar i banken når PIL-ordninga vert 57,2 mill. euro. avslutta. For Noreg svarer beløpa til 91,8 mill. euro i innbetalt grunnkapital og 387,1 mill. euro i garantiansvar. Statuttendringar og konsekvensar for budsjettet Tilsvarande vert ikkje gjort for MIL-ordninga for 2020 der det ikkje er sett av midlar til eit kredittrisiko- Årsmøtet i NIB vedtok i juni 2019 samrøystes ein fond, samstundes som den stilte garantien for del statuttendringar. Frå norsk side røysta finans- MIL fell bort. ministeren. I tråd med ovannemnde tilrår departementet Endeleg avklaring av den vidare formelle hand- at Stortinget gjev Finansdepartementet fullmakt saminga vert no drøfta mellom utanriksdeparte- til å gje garantiar i 2020 for Noregs del av grunn- menta i medlemskrinsen. Det er anteke at endrin- kapitalen til NIB, fråtrekt innbetalt kapital, innan- gane kan tre i kraft seinast i fyrste kvartal 2020. for ei samla ramme for nye tilsegner og gammalt Dei viktigaste endringane gjeld følgjande: ansvar på 1 617 872 454,48 euro, jf. framlegg til – Overgang til meir risikobasert styring i tråd romartalsvedtak VI.1. med tilrådingane frå den såkalla Basel-komi- Vidare tilrår Finansdepartementet at Stortin- teen for banktilsyn (ei internasjonal nemnd get for 2020 gjev departementet fullmakt til å gje som utarbeider standardar på bankområdet) garantiar for lån frå NIB i samband med PIL-ord- og kapitaldekningsregelverket i EØS om ninga innanfor ei samla ramme for nye tilsegner risikobasert vurdering og styring. og gammalt ansvar på 387 086 761 euro, jf. fram- – Garantiordningane MIL og PIL vert nedlagde. legg til romartalsvedtak VI.2. Sjå nærare omtale nedanfor. Finansdepartementet tilrår òg at Stortinget for – Klargjering av kontrollkomiteen sitt ansvar og 2020 gjev departementet fullmakt til å gje garan- tilrettelegging for å gjera kontrollen med ban- tiar for lån frå NIB under MIL innanfor ei samla ken meir profesjonell. ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar på – Samstundes med dei andre endringane i sta- 57 243 888 euro, jf. framlegg til romartalsvedtak tuttane vert det opna for investeringar i eigen- VI.3. kapital. I fyrste omgang skal storleiken på slike Som konsekvens av at MIL- og PIL-garantiord- investeringar maksimalt utgjere opp til 5 pst. av ningane vert nedlagde, kan avsetjingar til risiko- innbetalt grunnkapital. Seinare kan dette fond som vart gjorde i tidlegare år, no verte tekne aukast til maksimalt 15 pst. av innbetalt kapital. til inntekt – sjå kap. 4670 nedanfor. Det er vidare sett stramme rammer for bruken I tabellen nedanfor er det gjeve ei samla over- av dette verkemedelet, mellom anna at kvar sikt over garantiordningane for Den nordiske einskild investering samrøystes skal godkjen- investeringsbanken. nast av styret. 108 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Tabell 5.11 Garantiordningar for Den nordiske investeringsbanken

(i 1 000 kr) Utbetalt Samla Samla fullmakt Samla fullmakt pga. tap garantiansvar i 2019 for nye og i 2020 for nye og i 2018 31.12.20181 gamle garantiar2 gamle garantiar2 1. Grunnkapital fråtrekt innbetalt kapital - 12 244 226 12 051 239 15 841 399 2. Prosjektinvesteringslån - 3 850 856 3 790 161 3 790 160 3. Miljøinvesteringslån - 569 479 480 560 504 560 504 Sum garantiar under Finansdepartementet - 16 664 562 16 401 904 20 192 063

1 Omrekna frå euro 31. desember 2018 (kurs 9,9483) 2 Omrekna frå euro 31. mai 2019 (kurs 9,7915)

Kap. 4670 Den nordiske investeringsbanken

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 50 Tilbakeføring av tapsfondsmidler 70 237 Sum kap. 4670 70 237

Sjå omtale ovanfor om låne- og garantiordningane banken, post 51 Tapsfond for prosjektlåneord- i Den nordiske investeringsbanken. ninga. Desse avsetjingane står i statsrekneska- I åra 1999–2000, 2002–2004 og 2015–2018 vart pen som ein skyldnad på 16 mill. kroner på depo- det gjeve løyvingar over kap. 1670 Avsetningar til sita- og avsetjingskonto 840016 Deposita og avset- Den nordiske investeringsbanken, post 50 ninger under Finansdepartementet. Sidan garanti- Tapsfond for miljølåneordninga. Desse avsetnin- ordninga for både miljø- og prosjektlåneord- gane står i statsrekneskapen som ein skyldnad ningane skal falle bort, kan desse avsetjingane på 54 237 424,33 kroner på deposita- og avset- no takast til inntekt med til saman 70 237 000 ningskonto 844016 Avsetninger, garantier mv. kroner. Posteringa kan ikkje gjerast føre statutt- tapsfond i Den nordiske investeringsbanken. I åra endringane som er omtalte ovanfor, er endeleg 1999–2001 vart det gjeve løyvingar over kap. vedtekne. 1670 Avsetningar til Den nordiske investerings-

Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 91 Vanlege fordringar 5 676 95 Avdrag på lån til andre statar 485 500 500 98 Avdrag på eigenbehaldning statsobligasjonar 28 000 000 8 000 000 Sum kap. 5341 28 006 161 8 000 500 500 2019–2020 Prop. 1 S 109 Finansdepartementet

nærare omtale i Prop. 1 S (2015–2016) frå Finans- Post 91 Vanlege fordringar departementet. På denne posten vert det ført eventuelle avdrag på lån, m.a. til næringsverksemd. Post 98 Avdrag på eigenbehaldning statsobligasjonar Post 95 Avdrag på lån til andre statar Posten omfattar avdrag som staten får innbetalt på Posten gjeld avdrag på eit lån som vart gjeve til eigenbehaldning av statsobligasjonar som vert Jugoslavia i 1983. Den delen av lånet som står att, nytta til marknadspleie. I 2020 er det ikkje forfall vert no betalt av Serbia og Montenegro. Sjå av langsiktige statsobligasjonslån.

Kap. 5351 Overføring frå Noregs Bank

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 85 Overføring 14 332 630 12 000 000 13 900 000 Sum kap. 5351 14 332 630 12 000 000 13 900 000

Etter retningslinene for Noregs Banks års- av bankens netto internasjonale fordringar og oppgjersdisposisjonar, fastsette ved kgl. res. 5 pst. av bankens behaldning av innanlandske 21. desember 2000, skal eit eventuelt overskot verdipapir. Retningslinene er nærare omtalte i setjast av til bankens kursreguleringsfond inntil St.prp. nr. 40 (2002–2003). Kursreguleringsfondet fondet utgjer ein bestemt del av dei innanlandske var i fleire år lågare enn minstekravet i retnings- og utanlandske aktiva som inneber ein kursrisiko linene, og det vart difor ikkje sett av midlar til for banken. Eventuelt overskot etter avsetjingar til overføringsfondet. Dette har endra seg dei siste kursreguleringsfondet skal setjas av i eit over- åra. I 2018 vart det overført 14,3 mrd. kroner til føringsfond. Ved kvart årsoppgjer skal eit beløp statskassa, medan det i 2019 vart overført svarande til ein tredel av inneståande beløp i over- 14,8 mrd. kroner. Ein reknar med at det vil vere føringsfondet overførast til statskassa. grunnlag for overføringar til staten i 2020 på Basert på vurderingar av risikoen for svingin- 13,9 mrd. kroner. Endeleg beløp vert fastlagt ved gar i resultatet til Noregs Bank i åra framover, er Noregs Banks avslutning av rekneskapen for storleiken på kursreguleringsfondet sett til 40 pst. 2019.

Kap. 5605 Renter av kontantar i statskassa og av andre fordringar

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 80 Av statskassas foliokonto i Noregs Bank 1 637 171 2 158 000 917 400 81 Av verdipapir og bankinnskot i utanlandsk valuta 92 200 200 82 Av innanlandske verdipapir 2 451 994 1 307 700 915 300 83 Av alminnelege fordringar 62 872 25 000 25 000 84 Av driftskreditt til statsverksemder 38 607 54 900 293 700 86 Renter av lån til andre statar 72 100 100 Sum kap. 5605 4 190 808 3 545 900 2 151 700 110 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

kap. 1650, post 89. For 2020 er renteinntektene

Post 80 Av statskassas foliokonto under denne posten rekna til 915,3 mill. kroner. i Noregs Bank Ved utgangen av 2018 var staten si kontantbehald- ning i Noregs Bank om lag 188 mrd. kroner, mot Post 83 Av alminnelege fordringar 162 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Posten omfattar renteinntekter av innskot frå sta- Alle betalingar til og frå staten vert avrekna tens rekneskapsførarar i bankar utanom konsern- mot staten sin foliokonto i Noregs Bank. Det er kontoordninga, utlån som vert forvalta av Finans- store daglege svingingar på kontoane til staten, departementet og andre departement, og andre m.a. som følgje av skatteinnbetalingar og over- renteinntekter av alminnelege krav. føringar til Statens pensjonsfond utland. Utvik- Inntektene på denne posten er vanskeleg å linga i kontantbehaldninga er heller uviss. føreseie. På usikkert grunnlag er det for 2020 ført Renta av det inneståande på foliokontoen vert opp inntekter på 25 mill. kroner. rekna ut på bakgrunn av den renta som Noregs Bank får på sine utanlandske krav. For 2020 er dei samla renteinntektene under denne posten rekna Post 84 Av driftskreditt til statsverksemder til 917,4 mill. kroner. Dei regionale helseføretaka kan ta opp lån i stats- kassa til investeringsføremål. Føretaka skal ikkje betale renter i opptrekksperioden. Rentene i

Post 81 Av verdipapir og bankinnskot denne perioden skal i staden kapitaliserast og leg- i utanlandsk valuta gjast til låna gjennom ei særskild låneløyving for Posten omfattar m.a. renter på staten sine opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepar- bankinnskot til bruk på utanriksstasjonane. For tementet, jf. kap. 732, post 83. Post 84 her er den 2020 er renteinntektene under denne posten motsvarande inntektsposten. Etter opptrekks- rekna til 0,2 mill. kroner. perioden skal rentene på låna innbetalast av føre- taka og inntektsførast på særskilde postar under fagdepartementet. Post 82 Av innanlandske verdipapir I 2009 vart dei regionale helseføretaka sine Posten omfattar for det meste renteinntekter som driftskredittar i private bankar omgjorde til drifts- staten får på eigenbehaldninga av statspapir som kredittar i statskassa, jf. kap. 732, post 86 under vert nytta til marknadspleieføremål. Helse- og omsorgsdepartementet. Føretaka beta- For å gje eit meir korrekt bilete av dei årlege ler renter av trekka på driftskredittramma, og renteinntektene på eigenbehaldninga og dermed desse rentene vert òg inntektsførte under post 84. av dei årlege netto finansieringskostnadene til sta- For 2020 er renteinntektene under denne ten, vert over- eller underkurs ført etter dei same posten rekna til 293,7 mill. kroner. prinsippa som for statsgjelda, jf. omtale under

Kap. 5692 Utbyte av statens kapital i Den nordiske investeringsbanken

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 85 Utbyte 112 014 112 700 84 200 Sum kap. 5692 112 014 112 700 84 200

Den nordiske investeringsbanken betaler utbyte Basert på same utbyte i 2020 som i 2019 og til medlemslanda i høve til den innskotne kapita- eurokursen per 31. mai 2019, gjer departementet len. Storleiken på utbyte vert vedteken av styret i framlegg om for 2020 å føre opp eit utbyte på banken på grunnlag av resultatet av verksemda 84,2 mill. kroner. året før. For 2018 har banken i 2019 betalt utbyte til den norske stat med vel 8,6 mill. euro eller vel 83,8 mill. kroner. 2019–2020 Prop. 1 S 111 Finansdepartementet

Kap. 5693 Utbyte av aksjar i ymse selskap m.m.

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2018 budsjett 2019 2020 85 Utbyte frå Folketrygdfondet 587 600 900 Sum kap. 5693 587 600 900

Det er tidlegare lagt til grunn at staten skal ha nor- Utbytekravet er fastsett med utgangspunkt i ei malt utbyte av den innskotne ansvarlege kapitalen femårig statsobligasjonsrente. For 2020 er det i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for difor budsjettert med eit utbyte på 0,9 mill. kro- Finansdepartementet. I tråd med dette er det for ner. 2019 fastsett eit utbytekrav på 863 000 kroner.

Del III Andre saker

2019–2020 Prop. 1 S 115 Finansdepartementet

6 Likestilling og mangfald

Nedanfor kjem ei oversikt over stoda i arbeidet seniorsaksbehandlarane var 41 pst. kvinner, og av med likestilling og mangfald på Finansdeparte- juniorsaksbehandlarane var 56 pst. kvinner. 49 pst. mentets område, jf. likestillingslova § 1 bokstav a. av juristane og 39 pst. av økonomane var kvinner. Som nemnt i pkt. 1.1 i del I omfattar denne propo- Det følgjer av tilsettingspolitikken at Finans- sisjonen av praktiske grunnar òg programkate- departementet skal leggje til rette for at tilsette gori 00.30 Regjering, som Statsministerens kontor med varig eller mellombels nedsett funksjonsevne har ansvaret for. Difor er likestillingsstoda for kan bruke kompetansen sin og røynsla si. denne programkategorien òg teken med. Ved utgangen av 2018 hadde om lag 5 pst. av Budsjettkapitla på området til Finansdeparte- dei tilsette innvandrarbakgrunn. Talet på søkjarar mentet gjeld for det aller meste administrasjon og med innvandrarbakgrunn var 13 pst. i 2018. statens gjeld og krav. Disponeringa av desse løy- Sjukefråværet har vore lågt i mange år. Samla vingane har lite å seie for kjønns- og likestillings- legemeldt sjukefråværet var 2,5 pst. – 3,1 pst for tilhøve. Departementet sitt arbeid med til dømes kvinner og 1,9 pst for menn. skatte-, avgifts- og pensjonsspørsmål har i nokre tilfelle følgjer for likestillinga. Det same gjeld per- sonalpolitikken til departementet og dei under- 6.2 Etatane under liggjande etatane. Finansdepartementet 6.2.1 Likestilling 6.1 Finansdepartementet Tabellen under gjev ei oversikt over prosentdelen kvinner og prosentdelen kvinnelege leiarar ved Kvinner utgjorde 45 pst. av dei tilsette ved utgan- utgangen av 2018 i verksemdene under Finans- gen av 2018. Blant leiarane var talet 35 pst. Av departementet. Tal i parentes er frå 2017.

Tabell 6.1 Likestilling mellom kjønna

Skatteetaten Tolletaten SSB DFØ Finanstilsynet Tilsette 6 509 (6 650) 1 614 (1 654) 848 (854) 457 (433) 302 (268) Prosentdelar: Kvinner i etaten 62 (62) 47 (46) 49 (51) 60 (62) 53 (53) Kvinnelege leiarar, heile etaten 55 (54) 36 (41) 50 (50) 62 (58) 56 (50) Kvinnelege leiarar region, direktorat og avdeling nivå 2 46 (49) 36(27) 50(29) 80 (50) 57 (60) Kvinnelege leiarar nivå 3 55 (54) 38 (44) 54 (54) 57 (60) 59 (50) Kvinnelege leiarar nivå 4 59 (57) 42 (41) 116 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Tabellen nedanfor syner tal for legemeldt sjuke- fråvær for 2018 for båe kjønn, kvinner og menn. Tal i parentes er frå 2017.

Tabell 6.2 Legemeldt sjukefråvær i pst. – båe kjønn, kvinner og menn

Skatteetaten Tolletaten SSB DFØ Finanstilsynet Båe kjønn 4,6 (4,6) 4,7 (4,2) 3,1 (3,3) 3,6 (4,2) 3,0 (2,4) Kvinner 5,8 (5,7) 6,3 (5,4) 4,1 (4,9) 4,7 (5,4) 3,5 (2,9) Menn 2,9 (2,9) 3,4 (3,3) 2,1 (1,7) 2,0 (2,1) 2,5 (1,9)

Alle etatane i departementsområdet er IA-verk- semder og har plikt til å leggje til rette for at til- Nokre tiltak sette med varig eller mellombels nedsett funk- Alle verksemder skal leggje til rette for at ingen sjonsevne kan vere i arbeid. vert diskriminerte, jamfør òg krava i diskrimine- Skatteetaten arbeider målretta og langsiktig for ringslovene. Kvar arbeidsplass skal òg leggje for- auka bevisstgjering og styrka innsats for ivare- holda til rette for eit godt arbeidsmiljø som inklu- taking av arbeidsmiljøet. I samband med omstil- derer alle, òg uavhengig av seksuell orientering, linga til ny organisering og oppgåveløysing frå og kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. med 1. januar 2019, er det i 2018 gjennomført I Skatteetaten var prosentdelen kvinnelege overordna risikovurdering av Skatteetatens leiarar 55 pst. I «Plan for likestilling og mangfald fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Risikovurde- 2015–2018» har etaten som mål: «- likeverd, like- ringa viste betring i resultata og lågare risiko på stilling og mangfald skal vere ein del av etaten sin fleire område. organisasjonskultur». Målet vert støtta av delmål Tolletaten starta i 2017 eit etatsovergripande for dei ulike diskrimineringsgrunnlaga og tiltak. prosjekt «Nærvær og sjukefråværsoppfølging» der For likestilling mellom kjønna vil etaten særleg måla var eit sjukefråvær under 4,5 pst. i regionane arbeide for lik løn for arbeid av same verdi. Vidare innan utgangen av 2018. Resultatet vart 4,7 pst. I har etaten mål om å utjamne utilsikta skilnader i 2017 blei sjukefråværsrutinene reviderte, og i løn. 2018 oppretta etaten eigne nærværsutval i Toll- I Tolletaten var prosentdelen kvinnelege leia- region Oslo og Akershus og Tollregion Midt- rar 36 pst. i 2018. Etaten utarbeida i 2017 ein stra- Noreg som støttar leiarar i oppfølginga av dei sjuk- tegi for kjønnsbasert leiing med hovudmål om at melde. Erfaringane med desse utvala er gode, og kvart kjønn skal vere representert med minst Tolletaten vurderer å utvide tiltaket til dei andre 40 pst. innan 2021 i toppleiargruppa og i dei andre regionane. leiarstillingane.

Tabell 6.3 Kvinners andel av menns lønn nokre yrkeskoder

Skatte- Toll- Finans- etaten etaten SSB DFØ tilsynet 1227 Produksjonsdirektører innan offentlig adm. 97 104 96 101 98 2411 Økonomisk og samfunnsvitenskapleg planlegging og utgreiing 90 89 99 99 91 2412 Juridisk planlegging og utgreiing 96 99 101 100 99 3432 Revisorar 94 98 89 97 2122 Statistikarar 93 3441 Tollfunksjonærar 96 97 2019–2020 Prop. 1 S 117 Finansdepartementet

6.2.2 Etnisitet Tabell 6.4 Tilsette med innvandrarbakgrunn

Skatte- Finans- Heile Statleg Prosentdeler etaten Tolletaten SSB DFØ tilsynet dep.omr. tariffomr. I alt 8,1 (7,8) 5,9 (5,8) 14,4 (14,9) 13,0 (12,8) 7,0 (7,5) 8,5 (8,3) 11,5 (11,1) – Frå landgruppe 11 3,0 (2,9) 2,9 (2,7) 4,8 (5,1) 4,3 (4,0) 3,1 (3,2) 3,2 (3,1) 5,8 (5,7) – Frå landgruppe 22 5,1(5,0) 2,9 (3,0) 9,6 (9,8) 8,7 (8,8) 3,8 (4,3) 5,3 (5,2) 5,6 (5,4)

1 EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand 2 Resten av verda

Tabellen over syner prosentdelen tilsette med Tolletaten var i 2017 bidragsytar til FAFO-rap- innvandrarbakgrunn i statleg tariffområde, porten «profesjonell rekruttering er likestilt rekrut- departementsområdet og etatane. Tala er frå 2018, tering» som vart ferdig i 2018. Rapporten er eit med 2017-tal i parentes. grunnlag for rekrutteringsprosedyrane og rett- leiinga til rekruttering i regionane og innarbeida i leiarprogrammet i etaten. Hausten 2019 skal det Nokre tiltak utarbeidast eit e-læringsprogram i rekrutterings- Alle etatane har innarbeidd statleg praksis om inn- prosedyrane. kalling av minst ein kvalifisert søkjar med innvan- drarbakgrunn til jobbintervju. Fleire av etatane deltek òg i mangfaldsnettverk. 6.3 Programkategori 00.30 Regjering Skatteetaten har i samarbeid med Nav teke i mot personar med nedsett funksjonsevne til prak- Statsministerens kontor sisplassar. Som følgje av inkluderingsdugnaden Statsministerens kontor har som mål å fremje vert stillingar kunngjorte i «jobbforalle», ein møte- likestilling og mangfald gjennom personalpoli- plass for personar som har vanskar med å få tikken. Kontoret legg vekt på å gje kvinner og arbeid gjennom dei mest brukte rekrutterings- menn same moglegheit til utvikling i oppgåver og kanalane. Rekrutteringsprosessen startar med kompetanse, og dermed same høve til lønsut- samtalar med leiarane for både å motivere og å vikling. peike på ansvaret etaten har i samband med Inklu- deringsdugnaden.

Tilstandsrapport kjønn Tala i tilstandsrapporten er per 1. oktober 2018.

Fordeling tilsette i % Kvinner sin del av løna til menn i % Menn Kvinner Alle tilsette 58 42 110 Toppleiing 40 60 107 Adm. leiargruppe 71 29 119 Seniorrådgjevarar 52 48 92 Andre saksbehandlarar o.a. 31 69 95 Sjåførar 89 11 99 118 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Målet er ei jamn kjønnsfordeling blant dei tilsette ved kontoret. Kjønnsfordelinga kan verte betre i Tilstandsrapport kjønn einskilde grupper, som sjåførgruppa og gruppa Alle tal i tilstandsrapporten er frå 1. oktober 2018. andre saksbehandlarar og støefunksjonar. I sekre- Tre av sju medlemmer i leiargruppa var kvinner. tærgruppa var det ti kvinner og ein mann, og i sjå- Kvinnene utgjorde 44 pst. av advokatane ved førgruppa var det 24 menn og tre kvinner. embetet og heile 79 pst. av dei administrativt til- På leiarnivå har kvinner noko høgare gjen- sette. Alle advokatane, unntatt ein, arbeidde i 100 nomsnittsløn enn menn. Gjennomsnittsløna for pst. stilling. menn og kvinner i andre grupper varierer, avhen- Gjennomsnittsløna for kvinnelege advokatar gig av fagområde, kompetanse og arbeidsrøynsle. (inkludert leiarar og vikarar) utgjer 85,6 pst. av I 2018 var samla legemeldt sjukefråvær 2,8 pst løna til menn. Differansen heng saman med – 1,2 pst. for menn og 5,0 pst. for kvinner. alderssamansetjinga i kjønnsgruppene. Hos Regjeringsadvokaten får advokatane eit betyde- leg lønshopp når dei får møterett for Høgsterett. Tiltak for å fremje likestilling og mangfald Tildeling av prøvesaker for Høgsterett følgjer i Funksjonshemma, personar med «hull i CV-en» og stor grad ansienniteten og vil såleis alltid skje på personar med innvandrarbakgrunn vert oppmoda kjønnsnøytrale premiss. om å søkje ledige stillingar ved kontoret. Dersom Det samla legemelde sjukefråveret i 2018 var det finst kvalifiserte søkjarar i desse gruppene, 3,5 pst. for embetet. Sjukefråveret for menn var vert minst ein søkjar kalla inn til intervju. 1,9 pst. og 5,0 pst. for kvinner. Statsministerens kontor er IA-verksemd. Kon- toret legg vekt på å tilpasse den fysiske arbeids- plassen, utstyr, arbeidsoppgåver og arbeidstid for Tiltak for å fremje likestilling og mangfald medarbeidarar med nedsett funksjonsevne eller Ved utlysing av stillingar i grupper med skeiv for andre med behov for særskild tilrettelegging, kjønnsfordeling, vert det underrepresenterte kjøn- til dømes på grunn av sjukdom, operasjonar, gra- net oppmoda til å søkje. Regjeringsadvokaten kallar viditet eller omsorgsoppgåver. som hovudregel inn minst ein søkjar, som regel Kontoret ynskjer å leggje til rette for gode fleire, med innvandrarbakgrunn til intervju. Tilsva- arbeidsvilkår for ulike fasar i livet. For tilsette over rande gjeld dersom det er kvalifiserte søkjarar med 60 år vert det i medarbeidarsamtalen utført ein nedsett funksjonsevne eller «hull i CV-en». seniorsamtale for å kartleggje eventuelle ynskjer Regjeringsadvokaten legg vekt på å tilpasse om endra arbeidsoppgåver, tilrettelegging av den fysiske arbeidsplassen, utstyr og arbeidsopp- arbeidssituasjonen og andre tiltak som kan styrkje gåver for medarbeidarane. Embetet tilbyr arbeids- moglegheita for å stå lenge i stillinga. plassvurdering til alle tilsette og gjev moglegheit til trening. For dei som har minimum fem år til fyrste Regjeringsadvokaten moglege avgangstidspunkt, vert det lagt opp til Regjeringsadvokaten har ein likestillingsplan med ein seniorsamtale. Føremålet er å diskutere fram- mål som skal hindre forskjellsbehandling på tidsutsikter og kva moglegheiter arbeidsgjevar grunn av kjønn innanfor område som bemanning, har til å foreslå utfordrande oppgåver og kompe- leiing, faglege utfordringar, løn, tilrettelegging for tansehevande tiltak som kan gjere det attraktivt å omsorgsplikter m.m. Embetet legg vekt på å gje stå lenger i stillinga. For at dei eldre skal stå len- kvinner og menn same moglegheit for utvikling ger i stillinga, har embetet innført betre ordningar gjennom oppgåver og kompetansetiltak. for seniorar. 2019–2020 Prop. 1 S 119 Finansdepartementet

7 Omtale av klima- og miljørelevante saker

7.1 Finansdepartementet opptak av CO2 i skog. Norsk klimapolitikk er nært knytt til EU. Regjeringa arbeider for at Noreg og Regjeringas klima- og miljøpolitikk byggjer på at EU frå 2021 skal samarbeide om å stette klima- alle sektorar i samfunnet har eit sjølvstendig skyldnadene for 2030. Dette vil auke behovet for å ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for aktivi- skilje mellom utslepp frå kvotepliktig sektor og tetane sine og for å medverke til at ein kan nå dei ikkje-kvotepliktig sektor. Eit slikt samarbeid set nasjonale klima- og miljøpolitiske måla. I Prop. 1 S også krav til rapportering av utslepp. Statistikken (2018–2019) for Klima- og miljødepartementet finst over langtransportert forureining er mest knytt til ei samla omtale av klima- og miljørelevante saker oppfølginga av Gøteborg-protokollen. SSB har for regjeringa. bygd ei produksjonsløysing for energirekne- skapen og energibalansen. Ho vart teken i bruk i statistikkproduksjonen i 2017 og vil gje meir Berekraftig utvikling robust og effektiv produksjon av desse rekne- Finansdepartementet har eit sektorovergripande skapane. Samstundes med omlegginga av produk- ansvar for å leggje grunnlaget for effektiv forval- sjonsløysinga, er metodane gjennomgått. Dette òg ting av dei økonomiske ressursane. I arbeidet vil betre grunnlaget for berekningane av utslepp til med den økonomiske politikken skal Finans- luft. Tal frå det nye systemet for heile perioden departementet medverke til at den økonomiske 1990–2017 vart publisert i juni 2018. Utviklinga av utviklinga skjer på eit miljømessig forsvarleg statistikk over verkemiddelbruk, m.a. avgifter og grunnlag. utsleppskvotar, skal halde fram. Fram mot 2020 Oppfølginga av SNs 17 mål for berekraft er skal han utvidast med tal for miljøsubsidiar. Stati- integrert i regjeringas ordinære politiske arbeid. stikk over avfall og attvinning skal dekkje både rap- Utenriksdepartementet koordinerer oppfølginga porteringskrav frå EU som følgjer av statistikkfor- internasjonalt, og Finansdepartementet summe- ordninga, og nasjonale behov. Statistikken over rer opp hovudpunkta i rapporteringa i nasjonal- reinsing og utslepp av kommunalt avløpsvatn vert budsjettet. utvikla vidare. SSB følgjer òg opp statistikkforord- ninga om materialrekneskapar; «Sirkulær øko- nomi» (materialstraumar og attvinning). Ein skal Sektorovergripande klima- og miljøverkemiddel finne målepunkt som er tilpassa nytt direktiv, til- Finansdepartementet har det overordna ansvaret passe innhentinga av data og avklare korleis stati- for innretting av avgifter i miljøpolitikken. Rett stikken skal kunne ta vare på nasjonale og interna- utforma miljøavgifter gjev tildriv til å minke sjonale behov. Vidare har SSB nyleg, i samarbeid utsleppa og sikrar òg at forureinarane betaler. med Miljødirektoratet og andre aktørar, starta utvikling av statistikk om matsvinn i verdikjeda frå produsent til konsument. Statistikk om matsvinn 7.2 Statistisk sentralbyrå og matavfall skal dekkje både rapporteringskrav frå EU og nasjonale behov. SSB skal oppdatere og Statistikk over utslepp til luft er eit prioritert publisere arealstatistikken for Noreg (arealbruk område. Statistikken over utsleppa av klimagassar og arealressursar) og andre meir analyseprega er mellom anna knytt til oppfølginga av Noregs temastatistikkar om areal. Statistikk og analysar er klimamål slik dei mellom anna kjem fram i Kyoto- publisert som planlagd. protokollen og i Paris-avtala, til ei ny forordning Etterspurnaden etter miljøstatistikk til interna- om miljørekneskapar i Eurostat, samt rapportering sjonale publikasjonar og indikatorsystem, særleg i som følgjer av ny klimalov. I tillegg til dei krava EU og OECD, er aukande. som Kyoto-protokollen set, vert det no teke med Frå 2017 gav ei EU-forordning rapporterings- tal for utslepp frå internasjonal luft- og sjøfart og plikt på områda rekneskap for miljøvernutgifter 120 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

(EPEA), statistikk for produksjon, bruttoprodukt, norske data, i hovudsak frå SSB, og medverkar til sysselsetting og eksport av miljørelaterte varer og statistikkarbeid på energi-, utslepps- og miljøfeltet. tenester (EGSS) og næringsfordelt energibruk. Prosjekta omfattar mellom anna omstilling av Alle desse områda vert utarbeidd etter den inter- norsk økonomi og studiar av Noregs klimapoli- nasjonale standarden SEEA (System for Environ- tiske mål og verkemiddel, løysingar for låge mental and Economic Accounting) og i tråd med utslepp i transport, energi og industri, samt verd- prinsipp i nasjonalrekneskapen. setjing av naturressursar og tenester frå økosys- Innanfor forskingsverksemda i SSB på miljø- tema. Forskarane arrangerer og deltar i aktivitetar og klimafeltet er det fleire analyseprosjekt i gang, overfor norske brukarar i forvaltninga, nærings- knytt til energimarknadstrendar, klimapolitisk og organisasjonslivet, allmenta, samt nasjonale og utvikling og bruk av naturressursar. I desse nyttar internasjonale samarbeidspartnarar, mellom anna ein økonomiske analysemodellar av norsk, euro- gjennom det samfunnsfaglege senteret for energi- peisk og global økonomi. Modellar av norsk øko- forsking, CREE, som miljø- og energiforskarane i nomi (SNOW) vert òg leverte til Finansdeparte- SSB er ein del av. mentet for bruk der. Forskingsprosjekta nyttar 2019–2020 Prop. 1 S 121 Finansdepartementet

8 Oppfølging av NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid

8.1 Innleiing og oversikt over tet, så langt som mogleg bør ta omsyn til konkur- relevante tilrådingar ranseevna for norske bankar i lokale marknadar. Vidare meinte utvalet at avvik i reguleringar frå Regjeringa sette våren 2017 ned eit offentleg utval praksis i EØS-området bør grunngjevast særskilt. som skulle vurdere tilgang på kapital til nærings- livet. Kapitaltilgangsutvalet leverte si utgreiing, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, i mars Obligasjonar med fortrinnsrett 2018. Utvalet hadde ei rekkje tilrådingar på Den norske ordninga med obligasjonar med for- Finansdepartementets område, mellom anna om trinnsrett bør ein ifølge utvalet vurdere å endre, endringar i finansmarknadsreguleringa og skatte- slik at den vert meir på line med det som vert systemet. Som omtalt i Finansmarkedsmeldingen praktisert mellom anna i Sverige og Danmark, og 2019 arbeider regjeringa med finansmarknads- slik at det ikkje lenger vert stilt krav om å skilje reguleringa for å sikre ein velfungerande kapital- verksemda ut i eige kredittføretak. marknad og for å forenkle tilgangen til risikokapi- tal og kompetente investorar. Utvalet sine tilrådin- gar på skatteområdet er vurderte i ein heilskapleg Skuggerating samanheng saman med resten av skatteopplegget Utvalet meiner at bortfallet av skuggerating (ei i statsbudsjettet og vert ikkje omtalt nærare her. I ikkje-offisiell kredittvurdering) var uheldig for til- det vidare vert oppfølginga av dei mest sentrale til- gangen til obligasjonsmarknaden for mindre utfer- rådingane, med vekt på finansmarknadsområdet, darar. Utvalet tilrår at ein greier ut moglege alter- omtalt. nativ.

Privat pensjon Offentleg innsyn i kven som eig obligasjonar Utvalet foreslo endringar i regelverket på pensjons- Utvalet meiner konsekvensane av offentleg inn- området for å betre eigenkapitaltilgangen for syn i kven som eig obligasjonar, bør greiast næringslivet gjennom ei meir effektiv forvalting av nærare ut før det eventuelt vert innført. pensjonskapital og god informasjon til kundane. Utvalet foreslo mellom anna meir fleksibilitet for pensjonsleverandørar til å byggje bufferkapital Verdipapirisering og til ikkje å måtte innfri avkastningsgarantiar på Utvalet meiner moglegheit for sikker og gjennom- årleg basis. Vidare meinte utvalet at pensjons- siktig verdipapirisering kan auke storleiken på spararar som ynskjer det, bør kunne auke risikoen obligasjonsmarknaden. Det kan bidra til auka lik- i forvaltinga av pensjonskapitalen i fripolisar. Utva- viditet og kan gjere marknaden meir attraktiv for let foreslo òg at fripoliseinnehavarar kan få beta- nye utferdarar. Utvalet meiner Noreg bør følgje ling for å gå over frå avkastningsgaranti til investe- regelverksutviklinga i EU og sikre rask og effek- ringsval. Utvalet meinte at styresmaktene og bran- tiv innføring av reglar om verdipapirisering i sjen må sørgje for at dei forsikra får tilstrekkeleg Noreg, slik at norske finansføretak og investorar informasjon til å kunne ta informerte val om kon- får tilgang til denne moglegheita. vertering til fripolisar med investeringsval og om investeringsstrategi og risikoprofil. Grøne obligasjonar Utvalet meiner at utferdarar og tilretteleggjarar av Regulering av bankar grøne obligasjonar må arbeide saman for å styrkje Utvalet meinte utforminga av norsk bankregule- marknaden for slike verdipapir. ring, i tillegg til å leggje vekt på finansiell stabili- 122 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

og Verdipapirsentralen meiner ein bør sjå på Ny finansiell teknologi regulatoriske endringar som legg til rette for ein Utvalet meiner norske myndigheiter gjennom meir effektiv forvalting av garanterte pensjons- regelverksutforming aktivt må leggje til rette for produkt og for høgare aksjedel, med sikte på at norske aktørar kan tilby nye finansielle tenester høgare forventa avkasting, til dømes gjennom gjennom bruk av ny teknologi, både som tilbyda- framlegget frå utvalet om fleksibel bufferkapital. rar og etterspørjarar av kapital. Samstundes må Finansforbundet tilrår å vente på tilrådingane frå reguleringa ta omsyn til finansiell stabilitet og den arbeidsgruppa Finansdepartementet sette tryggleik og beskytte rettane til dei som bruker ned på området, før ein tek avgjerder. Verdipapir- finansielle tenester. Dei regulerande myndig- sentralen stør at meir pensjonskapital skal kunne heitene bør ifølgje utvalet styrkje teknologikompe- plasserast i aksjar. Noregs Bank meiner det må tansen. Utviklinga vil òg krevje auka internasjo- stillast krav til dekkjande, relevant og forståeleg nalt samarbeid om regulering og tilsyn av nye informasjon frå pensjonsleverandørane. Oslo fintech-aktørar og innovative finansielle tenester. Børs og Norsk Venturekapitalforening stør òg til- rådinga om at pensjonssparar bør foreta infor- merte plasseringsval ut frå investeringsstrategi Folkefinansiering og risikoprofil. Utvalet meiner regelverket for låneformidlings- Næringsforeningen i Trondheims-regionen, plattformer bør klargjerast og at utilsikta hinder for Innovasjon Norge og SINTEF stør i hovudsak etablering og drift av plattformer både for lån og framlegg som opnar for at pensjonsforvaltarar kan eigenkapital bør fjernast. Medan ein venter på eit investere meir i unoterte aksjar, tidlegfase- felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering mei- segmentet og gründer- og vekstselskap. ner utvalet ein bør vurdere å etablere eit norsk NHO meiner at det må finnast gode standard- regelverk for både låne- og eigenkapitalplattformer. val hos pensjonsleverandørane. Standardvala bør I utforminga av eit eventuelt norsk regelverk mei- ta omsyn til behovet for god avkastning på pen- ner utvalet at ein bør sjå hen til våre naboland. sjonskapitalen til ein akseptabel pris. Finanstilsynet viser til at det overordna omsy- net i forvaltinga av pensjonsmidlar er at framtidige Kredittregister forpliktingar vert oppfylte. Finanstilsynet viser Utvalet meiner etablering av eit sentralt kreditt- vidare til at ei arbeidsgruppe vil vurdere endrin- register for bedriftslån i Noreg bør greiast ut. gar i produktregelverket. Forbrukarrådet meiner at utgreiinga i liten grad synleggjer verknader og risiko for pensjons- Folketrygdfondet sparar. Dei åtvarar mot å bruke verdiane til nove- Utvalet meiner Folketrygdfondet har fått ein rela- rande og framtidige pensjonistar for å dekkje sam- tiv storleik på Oslo Børs som over tid kan gjere funnsmessig behov for risikokapital. Dei meiner det meir krevjande å oppnå meiravkastning utover òg at myndigheitene og bransjen må bidra til at referanseindeksane, og at det kan vurderast å gje det vert gjeve god informasjon om åtgangen til og Folketrygdfondet eit meir fleksibelt mandat for å konsekvensane av konvertering av fripolisar med unngå at fondet sin posisjon på Oslo Børs vert garanti til fripolisar med investeringsval. uforholdsmessig stor.

Regulering av bankar Statsobligasjonar Bergen Næringsråd, Finans Norge, Finansforbun- Utvalet meiner at Finansdepartementet bør vur- det, Konkurransetilsynet, Næringsforeningen i dere fordelar og ulemper ved å utferde norske Trondheimsregionen, Sparebankforeningen og statsobligasjonar med lengre løpetid enn i dag Sparebanken SMN 1 stør utvalets tilråding om at (gjerne opptil 30 år). bankreguleringa bør verte tilpassa reglane som gjeld i EU for å sikre like konkurransevilkår i den norske marknaden. 8.2 Høyringsmerknadar Sparebankforeningen stør vidare tilrådinga om at effektar av bankregulering vert konsekvensut- Pensjon greid med omsyn på både gevinstar og kostnadar, Akademikerne, Finansforbundet, Finans Norge, både for bankane og for finansieringa av norsk LO, Noregs Bank, Norsk Venturekapitalforening næringsliv. Dei meiner at norsk økonomi og 2019–2020 Prop. 1 S 123 Finansdepartementet næringsliv er tent med ein desentralisert rådd til at EU ser på problemstillingar rundt små bankstruktur. utferdarar og kredittratingar. Bergen Næringsråd, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Virke seier i tillegg at dei stør innføring av reduserte kapitalkrav for utlån til Offentleg innsyn i kven som eig obligasjonar små og mellomstore bedrifter (SMB-rabatten). Finanstilsynet og Verdipapirsentralen (VPS) stør Sparebanken SMN 1 meiner at tilsynsmyndig- utvalets tilråding om at dei samla konsekvensane heitenes sin bruk av Pilar II-regulering gjev sær- av offentleg innsyn i kven som eig obligasjonar, norske krav som einsidig rammar norske bankar bør utgreiast nærare før det eventuelt vert innført. si evne til å finansiere føretak i distrikta. Finans Norge peiker vidare på at det er essensielt Finanstilsynet meiner at omsynet til finansiell at norske reglar ikkje viker frå internasjonal prak- stabilitet bør tilleggjast avgjerande vekt ved even- sis. tuelle målkonfliktar mellom like konkurranse- Noregs Rederiforbund meiner ein innsynsrett vilkår og finansielle stabilitet. bør greiast vidare ut, med sikte på implemente- ring så raskt som mogleg. Tax Justice Network , Norsk presse- Obligasjonar med fortrinnsrett forbund, Norsk journalistlag og Norsk redaktør- Noregs Bank er einig med utvalet i at det er grunn forening meiner det bør opnast for innsyn i obliga- til å stille spørsmål ved om den spesielle lovpå- sjonseigarskap. lagte organiseringa av OMF-ordninga (obligasjo- Oslo Børs meiner utferdar bør gjevast rett til å nar med fortrinnsrett) i eigne kredittføretak, fram- få innsyn i obligasjonseigarskap, så framt det er leis er føremålstenleg. Finans Norge stør utvalet i inntatt reglar om dette i låneavtalen. Utferdarar at regelverket i utgangspunktet burde vore inn- bør ikkje kunne utlevere eller offentleggjere opp- retta på same måte som i andre europeiske land, lysningane med mindre dette vert regulert av og at bankane burde kunne utferde OMF direkte. låneavtala. Vidare stør Oslo Børs at innsyn om Bankane er no godt tilpassa norske reglar, og det reelle eigarar hos forvaltar kan vere avtalebasert. er høg internasjonal tillit til den norske OMF- I så fall vil utferdar kunne vurdere i kva grad modellen. Dei er difor ikkje einig i utvalet si til- behov for innsyn veg opp for eventuell auke i låne- råding om ny modell for regulering av OMF og kostnadar. Oslo Børs føretrekkjer ei lovregulering meiner at den vil føre til to ulike ordningar for der innsynsrett er avtalebasert framfor lovfesta. OMF-utferdingar i Noreg. Finanstilsynet meiner at spørsmålet om i kva grad bankar bør få utferde OMF på eigen balanse Verdipapirisering bør vurderast på eit breiare grunnlag enn det Finans Norge, Næringsforeningen i Trondheims- utvalet legg opp til. regionen, Oslo Børs og Verdipapirsentralen (VPS) stør utvalets tilråding om innføring av verdipapiri- sering i Noreg. Finans Norge meiner at EUs nyleg Skuggerating vedtekne regelsett for verdipapirisering, som kor- Finans Norge, Noregs Rederiforbund og Oslo rigerer for svakheiter ved verdipapirisering som Børs stør utvalet i at bortfall av skuggerating har vart avdekt under finanskrisa, snarleg bør verte vore uheldig for mindre utferdarar sin tilgang til innlemma i EØS-avtalen. Noregs Bank deler óg obligasjonsmarknaden og at det må utgreiast ynsket om å sikre sikker og transparent verdipapi- moglege alternativ. risering i Noreg. Finans Norge viser til at EUs ekspertgruppe Tax Justice Norway er kritisk til tilrådinga frå for forbetring av marknaden for føretaksobligasjo- utvalget om å opne for verdipapirisering. Det fryk- nar har gjeve eit framlegg som kan innebere at tar at verdipapirisering vil føre til mindre openheit skuggerating ikkje vil omfattast i krava i EUs kre- og større moglegheiter for å skjule informasjon dittvurderingsbyråforordning. Det kan opne for om reelle rettshavarar. igjen å gje åtgang til skuggerating. Noreg må Forbrukarrådet går mot tilrådinga og vil ifølge Finans Norge følgje opp ekspertgruppas til- åtvare mot at det opnast opp for verdipapirisering i råding. Noreg. Strukturerte produkt og verdipapirisering Finanstilsynet meiner ein bør vente med ei vil bidra til at risiko vert kamuflert, men ikkje like utgreiing til eit seinare tidspunkt ettersom ei sjølvsagt redusert. ekspertgruppa, nedsett av EU-kommisjonen, har 124 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

sams europeisk regulering. EU-kommisjonen Grøne obligasjonar fremja 8. mars 2018 EU-regelverk om finansiell Finans Norge meiner obligasjonsmarknaden bør folkefinansiering. gjerast «grønare», både gjennom å inkludere Forbrukarrådet er einig i at det er behov for klima i prospekt og ordinære obligasjonsutferdin- eit betre regelverk på dette området, så lenge for- gar, og ved å auke utferdingar av grøne obligasjo- brukarvernet er ivaretatt. Samstundes meiner det nar. Ved å stille klimakrav i kredittprosessar, vert det er viktig å ivareta behovet for openheit og inn- grunnlaget lagt for auka omfang av grøne obliga- syn, og å motverke kvitvasking. Vidare stør For- sjonar. brukarrådet tilrådinga om at ein, medan ein ven- Forbrukarrådet meiner at grøne obligasjonar ter på ei sams EU-regulering, bør etablere eit kan vurderast som finansieringskjelde for å få fort- nasjonalt, enkelt og overordna regelverk. Forbru- gang i arbeidet med energiøkonomiseringstiltak karrådet har i tillegg synspunkt på kva regel- av bustader i stor skala. verket bør omfatte.

Ny finansiell teknologi Kredittregister Finans Norge stør utvalet i at det må leggjast til Finans Norge meiner at eit sentralt kredittregister rette for digital utvikling innan finansområdet for bedriftslån i Noreg bør greiast ut, og Finans gjennom aktiv og bevisst regelverksutforming. Norge stiller seg positiv til å bidra i eit slikt utgrei- Abelia, Finans Norge, Finansforbundet og IKT- ingsarbeid. Noreg meiner at det er behov for ei såkalla regula- Finanstilsynet viser til at Finansdepartementet torisk sandkasse for fintech. Finansforbundet og har nedsett ei arbeidsgruppe med mandat til å IKT-Noreg meiner i tillegg at reguleringsmyndig- utgreie spørsmålet om innføring av AnaCredit i heitene bør auke sin kompetanse og forståing av Noreg. AnaCredit er ei mikrobasert database over ny finansiell teknologi. utlån frå bankane i eurosona, og som er vedteken Verdipapirsentralen (VPS) stør utvalet i at det oppretta av den europeiske sentralbanken. aktivt må leggjast til rette for nye finansielle tenes- Finanstilsynet tilrår å avvente konklusjonane frå ter, samstundes med at omsynet til finansiell stabi- arbeidsgruppa før eventuelt andre utgreiingar om litet og sikkerhet vert tatt hand om. kredittregister vert sette i gang. Finanstilsynet viste til at det har etablert eit Forbrukarrådet stør etablering av eit sentralt kontaktpunkt med fintech-aktører. kredittregister i Noreg og meiner at myndig- hetene bør følgje nøye med på det arbeidet som skjer i eurolanda og i Sverige og Danmark på Folkefinansiering området. Forbrukarrådet ynskjer òg at gjelds- Akademikerne, Bergen Næringsråd, Finans register (for forbrukarar) som no er oppretta, vert Norge, IKT-Noreg, NHO, Næringsforeningen i utvida til også å inkludere sikra gjeld, slik at for- Trondheimsregionen og Virke stør tilrådinga om brukarane på ein stad kan få ei fullstendig over- å tydeleggjere regelverket og leggje til rette for sikt over eigen gjeldssituasjon. folkefinansiering. Bedriftsforbundet meiner at folkefinansiering er mangelfullt regulert. Abelia og NHO stør framlegget om å opprette Statsobligasjonar eit eige regelverk for folkefinansiering, medan ein Akademikerne og Finans Norge stør tilrådinga frå ventar på eit eige EU-regelverk. Finans Norge utvalet om at det bør vurderast å utferde statsobli- meiner at det snarast bør setjast i gang eit arbeid gasjonar med lengre løpetid enn i dag (som er 10 for å utvikle eit norsk regelverk for folkefinansier- år). Noregs Bank peiker på at ein ev. auke i løpe- ing som samsvarer med og understøttar EUs tida på utferda statsobligasjonar utover 10 år krev reglar. Dei meiner det òg bør utviklast harmoni- meir utgreiing. serte reglar på nordisk nivå. Innovasjon Noreg meiner det er viktig å leggje til rette for nye finansieringsformer, men er sam- 8.3 Departementets vurdering og stundes oppteken av at dette bevarer konkur- oppfølging ranselikskap, investorskydd og forbrukarvern gjennom eit godt regelverk. Pensjon Finanstilsynet meiner at det ikkje er føre- Finansdepartementet legg vekt på effektiv kapital- målstenleg å lage eit nasjonalt regelverk før ei forvalting og god informasjon til dei forsikra i sitt 2019–2020 Prop. 1 S 125 Finansdepartementet arbeid med privat pensjon. Samstundes er det som i EU. Ein velregulert OMF-marknad er ei vik- avgjerande at regelverket er med på å sikre at tig kjelde til finansiering for bankane og gjev eit leverandørane kan innfri sine pensjonsskyldnadar likvid investeringsobjekt for bankane sjølve og for overfor kundane. andre investorar. Ei arbeidsgruppe har vurdert regelverket for garanterte pensjonsprodukt. Siktemålet har vore å få fram tiltak som er til føremon for kundane. Skuggerating Finanstilsynet har på oppdrag frå Finansdeparte- Kredittrating er viktig for finansieringsmogleghei- mentet utarbeidd ei tilråding om endringar og eit ter for mange bedrifter ved at det gjev potensielle høyringsnotat, med utgangspunkt i arbeids- investorar informasjon om kredittrisikoen ved grupperapporten. investeringane. Offisielle ratingar kan ha ein ufor- I april 2019 vedtok Stortinget ei ordning med holdsmessig stor kostnad for mindre bedrifter. eigen pensjonskonto i innskotsordningar. Ord- Det europeiske verdipapir- og marknadstilsynet ninga er meint å gje meir effektiv kapitalforvalting signaliserte i 2016 at uoffisielle skuggeratingar og å gje dei forsikra auka moglegheit til å påverke var i strid med EU-reglane, og meklarhusa og ban- eigen pensjonssparing. I tråd med omtala i Finans- kane har slutta å tilby dette. Sidan 2016 har ulike markedsmeldingen 2019 har Finansdepartemen- ratingbyrå retta seg mot bedrifter i Norden. tet starta opp eit samarbeid med leverandørar og Departementet vil følgje med på marknadsutvik- arbeidslivspartar for å få systemet godt på plass linga. frå starten. Krav til informasjon følgjer av regelverket for mellom anna investeringsavgjerder, konvertering Offentleg innsyn av fripolisar og val av pensjonsleverandør for Ei arbeidsgruppe har vurdert behovet for reglar eigen pensjonskonto. Departementet meiner om offentleg innsyn i obligasjonseigarskap. informasjonen gjev kundane eit godt grunnlag for Arbeidsgruppa foreslo at utferdarane kan avtale å ta val om pensjon. innsyn i kven som er registrerte eigarar av obliga- sjonane, og ho drøfta òg å lovfeste innsynsrett. Rapporten har vore på høyring og er no til vurde- Regulering av bankar ring i Finansdepartementet. Utvalet ynskjer auka EØS-harmonisering av bank- reguleringa av omsyn til norske bankar sin kon- kurranseevne i lokale marknadar. Når EØS-inn- Verdipapirisering lemminga av EUs kapitalkravsregelverk (CRR/ Ei arbeidsgruppe har vurdert norsk gjennom- CRD IV) trer i kraft, inneber det at det norske føring av nye EU-reglar om verdipapirisering og regelverket vert meir på line med regelverka i EU, leverte ein rapport til departementet 29. mai 2019. m.a. ved at det såkalla Basel I-golvet vert fjerna og Arbeidsgrupperapporten har nyleg vore på høy- SMB-rabatten vert innført. Finansdepartementet ring, og Finansdepartementet vurderer no oppføl- har sendt på høyring eit framlegg om tilpassingar i ginga. I arbeidet med verdipapirisering er det sen- kapitalkrava for bankar og andre finansføretak, tralt både å ivareta omsynet til risikoen i det finan- der eit av måla er likare kapitalkrav for norske og sielle systemet og å bidra til kapitaltilgangen til utanlandske bankar si verksemd i Noreg. næringslivet gjennom ein likvid og attraktivt obli- gasjonsmarknad.

Obligasjonar med fortrinnsrett Dagens OMF-reglar skal i hovudsak sikre investo- Grøne obligasjonar rane sin rett til sikkerheitsmassa. Finansdeparte- Finans Norge delte i sitt «Veikar t for grøn konkur- mentet har bedt Finanstilsynet om å greie ut kor- ransekraft i finansnæringen» frå juni 2018 i stor leis eit nytt EU-regelverk om OMF kan verte gjen- grad utvalet si vurdering om at utferdarar og dei nomført i Noreg. Det norske regelverket tilfreds- som legg til rette for grøne obligasjonar, må sam- stiller allereie dei fleste krava, men det vil vere arbeide for å styrkje marknadar for slike verdi- behov for nokre tilpassingar. Finansdepartemen- papir. Finansdepartementet vurderer behovet for tet legg opp til at det nye regelverket kan gjen- regelverksendringar i lys av regelverksutviklinga i nomførast og settast i kraft i Noreg samstundes EU. 126 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

SSB vurdere korleis tilrådingane frå arbeids- Ny finansiell teknologi gruppa bør følgjast opp. Finansdepartementet vurderer laupande om regelverket på finansmarknadsområdet utilsikta er til hinder for at næringa tek i bruk ny teknologi, Folketrygdfondet eller om verksemd som burde regulerast, fell Utviklinga i Statens pensjonsfond Noregs (SPNs) utanfor regulering og tilsyn. eigardelar i selskap på Oslo Børs er generelt Finanstilsynet arbeider i tråd med oppdrag frå avhengig av fleire forhold, mellom anna aksje- Finansdepartementet med å etablere ei regulato- delen i fondet, storleiken på delen av den norske risk sandkasse for fintech innan utgangen av 2019. verdsskapninga som er børsnotert, noterings- Siktemålet er å auke både tilsynets forståing av reglane ved Oslo Børs og marknadsverdiutvik- nye teknologiske løysingar og innovative verk- linga i einskildselskap. Desse tilhøva kan trekkje i semder si forståing av regelverket. ulike retningar for den framtidige utviklinga i SPNs eigardel på Oslo Børs. Dei siste åra har fon- det sin del på om lag 10 pst. av dei tilgjengelege Folkefinansiering aksjane på børsen, vore relativt stabil. Folketrygd- Regjeringa arbeider for å leggje til rette for folke- fondet har varsla at det i løpet av 2019 vil kome finansiering både gjennom forenklingar for med ei vurdering av Finansdepartementets man- næringa og gjennom å sikre tryggleik for for- dat for forvaltinga av SPN, mellom anna av utfor- brukarar. Finansdepartementet har nyleg fastsett dringane med dei store eigardelane på Oslo Børs. reglar om at utlån gjennom plattformar for låne- basert folkefinansiering ikkje treng konsesjons- plikt på nærare spesifiserte vilkår. Departementet Statsobligasjonar har òg sendt på høyring framlegg til reglar for Gjeldsforvaltinga i staten har som mål å dekkje folkefinansieringsplattformar, utarbeidd av Finans- eige lånebehov til lågast moglege kostnadar. Sam- tilsynet, og ei arbeidsgruppe skal i tillegg vurdere stundes ynskjer staten å bidra til effektive kapital- regelverket for formidling av lån til forbrukarar marknader ved å tilby ein samanhengande rente- gjennom plattformar. kurve for statsobligasjonar opp til om lag ti år. Å vedlikehalde ei rentekurve opp til 30 år vil krevje 10–20 fleire uteståande obligasjonslån enn i dag. Kredittregister Gitt det relativt låge lånebehovet er det neppe Ei arbeidsgruppe med Finansdepartementet, mogleg å oppretthalde ei likvid rentekurve med SSB, Finanstilsynet og Noregs Bank har allereie så mange uteståande lån. Lånestrategien for stats- vurdert om Noreg bør delta i ei sams kredittdata- gjelda vert fortlaupande vurdert. Framlegg om å base i Den europeiske sentralbanken (ESB), kalla utferde lån med 20 års løpetid har tidlegare vore AnaCredit. Arbeidsgruppa kom til at ein heller bør greia ut av Finansdepartementet, men vart ikkje styrkje eksisterande ordningar enn å innføre ny anbefalt. Noregs Bank har no ansvaret for den rapportering. Gruppa meinte at AnaCredit-rappor- operative forvaltinga av statsgjelda og har vurdert tering kan verte aktuelt seinare når databasane at å utferde obligasjonar med løpetid på over 10 år har vorte meir etablerte. Finansdepartementet vil kan auke statens lånekostnadar. Regjeringa vil i samråd med Noregs Bank, Finanstilsynet og difor ikkje følgje opp dette framlegget frå utvalet. 2019–2020 Prop. 1 S 127 Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2019–2020) om statsbudsjettet for år 2020 vert dei forslag til vedtak førde opp som er nemnde i eit framlagt forslag. 128 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Forslag Under Finansdepartementet vert i Prop. 1 S (2019–2020) statsbudsjettet for budsjettåret 2020 dei forslag til vedtak som følgjer førde opp:

Kapitla 20–51, 1600–1650, 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Regjeringa 20 Statsministerens kontor 01 Driftsutgifter 123 500 000 123 500 000 21 Statsrådet 01 Driftsutgifter 207 800 000 207 800 000 24 Regjeringsadvokaten 01 Driftsutgifter 108 100 000 21 Spesielle driftsutgifter 14 400 000 122 500 000 Sum Regjeringa 453 800 000 Stortinget og tilknytte organ 41 Stortinget 01 Driftsutgifter 973 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 3 600 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 139 600 000 50 Sannings- og forsoningskommisjonen 10 000 000 70 Tilskot til partigruppene 197 000 000 72 Tilskot til Det Norske Nobelinstituttets bibliotek 1 500 000 73 Kontingentar, internasjonale delegasjonar 15 500 000 74 Reisetilskot til skular 5 300 000 1 345 800 000 42 Ombodsmannsnemnda for Forsvaret 01 Driftsutgifter 7 500 000 7 500 000 43 Stortingets ombodsmann for forvaltninga 01 Driftsutgifter 91 100 000 91 100 000 44 Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste 01 Driftsutgifter 26 000 000 26 000 000 2019–2020 Prop. 1 S 129 Finansdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 45 Noregs institusjon for menneskerettar 01 Driftsutgifter 25 700 000 25 700 000 51 Riksrevisjonen 01 Driftsutgifter 550 100 000 75 Internasjonale organisasjonar og nettverk 27 000 000 577 100 000 Sum Stortinget og tilknytte organ 2 073 200 000 Finansadministrasjon 1600 Finansdepartementet 01 Driftsutgifter 401 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 84 600 000 70 Forsking på og allmennopplysning om finansmarknaden 13 100 000 499 300 000 1602 Finanstilsynet 01 Driftsutgifter 419 900 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 24 100 000 444 000 000 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 01 Driftsutgifter 607 400 000 22 Opplæringskontoret OK stat 6 300 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 16 600 000 630 300 000 Sum Finansadministrasjon 1 573 600 000 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon 1610 Tolletaten 01 Driftsutgifter 1 552 200 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 212 800 000 1 765 000 000 1618 Skatteetaten 01 Driftsutgifter 6 716 700 000 21 Spesielle driftsutgifter 212 500 000 22 Større IT-prosjekt, kan overførast 247 100 000 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordninga 94 300 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 111 100 000 70 Tilskot 5 500 000 7 387 200 000 1619 Skatteklagenemnda 01 Driftsutgifter 71 200 000 71 200 000 Sum Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon 9 223 400 000 130 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Offisiell statistikk 1620 Statistisk sentralbyrå 01 Driftsutgifter 607 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast 259 900 000 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 25 900 000 893 700 000 Sum Offisiell statistikk 893 700 000 Andre føremål 1632 Kompensasjon for meirverdiavgift 61 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar, overslagsløyving 27 000 000 000 72 Tilskot til private og ideelle verksemder, overslagsløyving 2 280 000 000 29 280 000 000 1633 Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift 01 Driftsutgifter, overslagsløyving 7 400 000 000 7 400 000 000 Sum Andre føremål 36 680 000 000 Statsgjeld, renter og avdrag m.m. 1650 Statsgjeld, renter m.m. 89 Renter og provisjon m.m. på innanlandsk statsgjeld, overslagsløyving 10 015 800 000 10 015 800 000 Sum Statsgjeld, renter og avdrag m.m. 10 015 800 000 Sum departementets utgifter 60 913 500 000 2019–2020 Prop. 1 S 131 Finansdepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Regjeringa 3021 Statsrådet 02 Diverse refusjonar 100 000 100 000 3024 Regjeringsadvokaten 01 Vederlag for utgifter i rettssaker 19 600 000 19 600 000 Sum Regjeringa 19 700 000 Stortinget og tilknytte organ 3041 Stortinget 01 Salsinntekter 6 300 000 03 Leigeinntekter 1 100 000 7 400 000 3051 Riksrevisjonen 01 Refusjon innland 2 000 000 02 Refusjon utland 300 000 2 300 000 Sum Stortinget og tilknytte organ 9 700 000 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet 02 Ymse refusjonar 400 000 400 000 4602 Finanstilsynet 03 Sakshandsamingsgebyr 12 300 000 86 Vinningsavståing og gebyr for regelbrot m.m. 500 000 12 800 000 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring 01 Økonomitenester 52 632 000 02 Opplæringskontoret OK stat 9 700 000 62 332 000 4610 Tolletaten 01 Særskilt vederlag for tolltenester 7 200 000 02 Andre inntekter 2 100 000 04 Ymse refusjonar 1 100 000 05 Refusjon frå Avinor AS 25 200 000 85 Tvangsmulkt og gebyr for regelbrot 23 000 000 58 600 000 4618 Skatteetaten 01 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr 89 500 000 03 Andre inntekter 40 900 000 05 Gebyr for utleggsforretningar 50 000 000 07 Gebyr for bindande førehandsfråsegner 3 500 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjonar 3 500 000 132 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 85 Inngått på tapsførte lån m.m. 250 000 000 86 Bøter, inndragingar m.m. 1 400 000 000 87 Trafikantsanksjonar 60 000 000 88 Forseinkingsgebyr, Rekneskapsregisteret 220 000 000 89 Gebyr for regelbrot 5 000 000 2 122 400 000 4620 Statistisk sentralbyrå 02 Oppdragsinntekter 265 800 000 85 Tvangsmulkt 15 000 000 280 800 000 Sum Finansdepartementet 2 537 332 000 Ymse inntekter 4670 Den nordiske investeringsbanken 50 Tilbakeføring av tapsfondsmidlar 70 237 000 70 237 000 5341 Avdrag på uteståande fordringar 95 Avdrag på lån til andre statar 500 000 500 000 Sum Ymse inntekter 70 737 000 Skatter og avgifter 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Finanstilsynet, bidrag frå tilsynseiningane 445 700 000 445 700 000 Sum Skatter og avgifter 445 700 000 Renter og utbyte m.m. 5351 Overføring frå Noregs Bank 85 Overføring 13 900 000 000 13 900 000 000 5605 Renter av kontantar i statskassa og av andre fordringar 80 Av statskassas foliokonto i Noregs Bank 917 400 000 81 Av verdipapir og bankinnskot i utanlandsk valuta 200 000 82 Av innanlandske verdipapir 915 300 000 83 Av alminnelege fordringar 25 000 000 84 Av driftskreditt til statsverksemder 293 700 000 86 Renter av lån til andre statar 100 000 2 151 700 000 5692 Utbyte av statens kapital i Den nordiske investeringsbanken 85 Utbyte 84 200 000 84 200 000 5693 Utbyte av aksjar i ymse selskap m.m. 85 Utbyte frå Folketrygdfondet 900 000 900 000 Sum Renter og utbyte m.m. 16 136 800 000 Sum departementets inntekter 19 219 969 000 2019–2020 Prop. 1 S 133 Finansdepartementet

Fullmakt til å overskride gjevne løyvingar

II Meirinntektsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2020 kan: 1.

overskride løyvinga under mot tilsvarande meirinntekter under kap. 21 post 01 kap. 3021 post 02 kap. 41 post 01 kap. 3041 post 01 kap. 1600 post 21 kap. 4600 post 02 kap. 1605 post 01 kap. 4605 post 01 kap. 1605 postane 01 og 22 kap. 4605 post 02 kap. 1610 post 01 kap. 4610 postane 01, 04 og 05 kap. 1618 post 01 kap. 4618 post 03

Meirinntekt som gjev grunnlag for over- elle driftsutgifter, med eit beløp som svarer til skriding, skal òg dekkje meirverdiavgift som alle meirinntektene på kap. 4620 Statistisk sen- er knytt til overskridinga, og kjem difor òg ved tralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter. kap. 1633, post 01 for dei statlege forvaltnings- Unytta meirinntekter og eventuelle mindre- organa som kjem inn under nettoordninga for inntekter skal reknast med ved utrekning av meirverdiavgift. overførbart beløp på posten. Meirinntekter og eventuelle mindreinntek- Meirinntekt som gjev grunnlag for over- ter skal reknast med ved berekninga av over- skriding, skal òg dekkje meirverdiavgift som føring av unytta løyving til neste år. er knytt til overskridinga, og kjem difor òg ved 2. overskride løyvinga til oppdragsverksemd på kap. 1633, post 01. kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesi-

III Fullmakt til overskriding Stortinget samtykkjer i at Statsministerens kontor rådet, post 01 Driftsutgifter, for å setje i verk naud- i 2020 kan overskride løyvinga på kap. 21 Stats- synte tryggingstiltak for regjeringa. 134 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Fullmakter til å pådra staten skyldnader utover løyvingane

IV Tingingsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i men slik at den samla ramma for nye tingingar og 2020 kan gjere tingingar utover det som er løyvt, gammalt ansvar ikkje overstig desse summane:

Kap. Post Nemning Samla ramme 1610 Tolletaten 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald 40 mill. kroner 1618 Skatteetaten 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald 35 mill. kroner

V overstig 22,5 mill. kroner. Utbetalingar vert dekte av løyvingane under kap. 1618 Skatteetaten, Fullmakter til å gjere avtalar om post 21 Spesielle driftsutgifter. investeringsprosjekt 1. Stortinget samtykkjer i at Finansdeparte- mentet i 2020 kan inngå avtalar om gjennom- føring av dei investeringsprosjekta som er Andre fullmakter omtalte i Prop. 1 S (2019–2020) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekt, innan- VIII for dei kostnadsrammene som er gjevne der. Fullmakt til å rette opp uoppklåra differansar og feilposteringar i VI statsrekneskapar for tidlegare år Garantifullmakter Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2020 i einskildsaker kan rette opp uoppklåra diffe- 2020 kan gje garantiar for: ransar i rekneskapane og feilposteringar i stats- 1. grunnkapitalen til Den nordiske investerings- rekneskapen som gjeld rekneskapar for tidlegare banken innanfor ei samla ramme for nye tilseg- år. Dette må gjerast ved å postere over kontoen ner og gammalt ansvar på 1 617 872 455 euro. for forskuvingar i balansen i statsrekneskapen i 2. lån frå Den nordiske investeringsbanken som rekneskapen for det inneverande året. Fullmakta gjeld ordninga med prosjektinvesteringslån gjeld opp til 1 mill. kroner. innanfor ei samla ramme for nye tilsegner og gammalt garantiansvar på 387 086 761 euro. IX 3. miljølån gjennom Den nordiske investerings- banken innanfor ei samla ramme for nye tilseg- Fullmakt om utbetalingsløysing for overtid, ner og gammalt garantiansvar på 57 243 888 reisetid og timeløn i 2020 euro. Stortinget samtykkjer i at: 1. Statlege verksemder som vert omfatta av VII omlegginga av utbetalingsløysinga i Direktora- tet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) Fullmakt til å dekkje utgifter til vidare for overtid, reisetid og timeløn, kan overskride bubehandling driftsløyvinga si tilsvarande eingongseffekten Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet av omlegginga. for 2020 under ordninga med oppfølging av staten 2. Finansdepartementet kan ta omsyn til eingongs- sine krav i konkursbu kan pådra staten skyldna- effekten av omlegginga ved utrekning av over- der utover løyvingane, men slik at den samla ført, unytta driftsløyving til 2021 med utgangs- ramma for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje punkt i samla oversikt frå DFØ. 2019–2020 Prop. 1 S 135 Finansdepartementet

X institusjonar for investeringar Skatteetaten gjer i samarbeid med desse. Nettoposteringsfullmakt 6. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. Stortinget samtykkjer i at det på kap. 41 Stor- 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsut- tinget, post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, i gifter, refusjonar av fellesutgifter og liknande 2020 kan nettoførast som utgiftsreduksjonar refu- der Statistisk sentralbyrå framleiger lokale. sjonar frå Oslo kommune og andre aktørar i sam- svar med avtalte utgiftsfordelingar i samband med XII byggje- og sikringsprosjekt. Fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa XI Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i Nettoposteringsfullmakter 2020 kan gje Skatteetaten fullmakt til å: Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 1. inntektsføre statens del av skatteinngangen i 2020 kan: statsrekneskapen i same periode som denne 1. trekkje direkte utgifter i samband med auk- vert rapportert frå skatterekneskapen, og mot sjonssal frå salsinntektene før det oversky- mellomværet som skatterekneskapen har med tande vert ført som inntekter under kap. 4610 statskassa. Mellomværet vert utlikna i påføl- Tolletaten, post 02 Andre inntekter. gjande periode når oppgjeret vert overført frå 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. skatterekneskapen. 1610 Tolletaten, post 01 Driftsutgifter, refusjo- 2. føre uplasserte innbetalingar i meirverdiav- nar av fellesutgifter og liknande der Tolletaten giftsrekneskapen mot mellomværet med stats- framleiger lokale. kassa. Etter at krava er fastsette, vert innbeta- 3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. lingane resultatførte i statsrekneskapen og 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter, refu- mellomværet utlikna. sjonar av fellesutgifter og liknande der Skatte- etaten framleiger lokale. 4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekt, Andre vedtak refusjonar frå andre offentlege institusjonar som etaten utviklar løysingar i samarbeid med. XIII 5. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrskjøp Oppheving av oppmodingsvedtak og vedlikehald, refusjonar frå andre offentlege Vedtak nr. 46, 20. november 2018 vert oppheva. 136 Prop. 1 S 2019–2020 Finansdepartementet

Vedlegg 1

Tilsetjingsvilkåra for leiarane i heileigde statlege føretak

1Noregs Bank direktør 3 383 000 kroner og anna godtgjersle 35 000 kroner. Det er ikkje knytt feriepengar eller Sentralbanksjefen er tilsett på åremål frå 1. januar pensjonsrettigheter til etterløn. 2017 og ut 2022. Sentralbanksjefen leier òg hoved- Ny administrerande direktør byrja i stillinga styret i Noregs Bank. 1. september 2018 med avtalt årsløn 3 450 000 kro- Løna til sentralbanksjefen utgjorde 2 397 011 ner. I 2018 utgjorde løna 1 158 000 kroner. Han kroner i 2018. Verdien av andre føremoner pliktar å fråtre stillinga ved fylte 70 år. Oppseiings- utgjorde same året 163 396 kroner. Sentralbank- tida er seks månader. Administrerande direktør sjefens pensjon er regulert gjennom ei eiga pen- har rett til etterløn tilsvarande seks månaders løn, sjonsordning for sentralbanksjef og visesentral- rekna frå utgangen av oppseiingstida, dersom han banksjef. Maksimalt pensjonsgrunnlag er 12 gan- vert oppsagd eller sjølv seier opp etter avtale med ger Folketrygdens grunnbeløp (12 G). styret. Det er ikkje knytt rett til feriepengar eller pensjon til etterløna. Folketrygdfondet har ein avtale om innskotts- 2 Folketrygdfondet basert pensjonsordning for dei tilsette. Dersom administrerande direktør i perioden frå han er 65 Folketrygdfondet er eit særlovselskap, jf. lov til 67 år tek imot yting knytt til sjukdom eller 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet. Avgått arbeidsuførleik, frå Nav og/eller tenestepensjons- administrerande direktør sa opp si stilling ordningar, vil desse ytingane kome til frådrag i 30. oktober 2017. Ho hadde 6 månaders opp- pensjonen frå Folketrygdfondet i denne perioden. seiingstid med dei siste tre månadene utan Pensjon for administrerande direktør vil verte arbeidsplikt. Arbeidsavtalen gav rett til etterløn i samordna med alderspensjon frå folketrygda, opp- 12 månader, rekna frå oppseiingsstidas slutt. I sett rettighet i Statens pensjonskasse og inn- 2018 utgjorde løna til avgått administrerande skottspensjon frå 67 år.

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041