DOCSLIB.ORG

EIDSVOLLS PLASS OG STUDENTERLUNDEN En Studie Av

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
EIDSVOLLS PLASS OG STUDENTERLUNDEN En Studie Av View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives EIDSVOLLS PLASS OG STUDENTERLUNDEN En studie av byrommets funksjonelle, estetiske og symbolske kvaliteter med utgangspunkt i Lund og Slaattos engasjement på 1970– og 80-tallet. Ingvild Simers Moe Hovedoppgave i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé– og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo April 2006 Forord For en lite reisevant lillehamring var Oslo engang en stor by. På klassetur med ungdomskolen var det med skrekkblandet fryd vi inntok hovedstaden. Det tryggeste var å bevege seg opp og ned Karl Johan. Var man litt bedre kjent, fant man kanskje fram til Aker Brygge eller Oslo City. Senere har besøkene til Oslo blitt mange, men da jeg ankom Oslo en sen augustkveld i 2002, var det som om jeg kom dit for første gang på ny. Dette var min første kveld som Osloborger. Jeg hadde tatt toget fra hjembyen Lillehammer og gikk av ved Nationaltheatret stasjon. Her skulle jeg møte en venninne som jeg skulle bo hos de første dagene inntil jeg fant meg noe eget. Spenningen i å ankomme et nytt bosted skjerpet sansene mine og jeg følte hvordan følelsen av Oslo krøp innunder huden. Opp fra stasjonens underjordiske ganger kjente jeg stanken av søppel og gatekjøkkenmat. Jeg hørte intense afrikanske trommer fra en gatemusiker ved utgangsdørene blande seg med bruset fra fontenen ute på plassen. Oppe i den varme sensommerkvelden så jeg neonskiltene blinke bak trærne og blant mylderet av mennesker min venninnes kjente ansikt. Lite visste jeg da at dette møtet og dette stedet noe senere skulle bli tema for min hovedoppgave og at denne intense opplevelsen av Oslo skulle påvirke mine tanker om hvordan en analyse skulle gjennomføres. Denne oppgaven er skrevet med min farmor i tankene. Dessverre levde hun ikke lenge nok til at hun selv fikk se det ferdige resultatet. Takk til veileder Kari Hoel for oppmuntring og gode råd og til veiledervikar Espen Johnsen for inspirasjon og kritiske spørsmål som brakte meg videre i arbeidet. Takk til Kjell Lund og Thomas Thiis-Evensen som villig svarte på mine spørsmål og til mine mange abbed Vallet’er1 som gjennom samtaler har gitt meg nye ideer og inspirasjon; ukjent mann i Parkkafeen på Lillehammer (som foreslo at jeg skulle skrive hovedoppgave om fontener), etnologistudent Guro Bjørnstad og litteraturstudent Liv Edsberg, medstudenter Line Engen, Nina Marie Haugen og Marie Fongaard Seim. Tusen takk til mamma, pappa og Sigrun, medstudenter Silje Hjørungnes og Christine Piro Volan for korrekturlesning og gode råd. 1 Formuleringen brukes av Thomas Hylland Eriksen i et forord til Umberto Ecos bok og beskriver hvordan impulser fra andre kan skape ideer hos en selv. Thomas Hylland Eriksen: ”Forord” i Umberto Eco: Kunsten å skrive en akademisk oppgave, Hovedoppgave og masteroppgave, 2002, s. 16f. Se også Umberto Eco: Kunsten å skrive en akademisk oppgave…, 2002, s.24ff. ii Takk til Kristian for dataassistanse, språklige innspill og oppmuntring. Takk til alle venner for helt nødvendige avbrekk. Oslo, April 2006 Ingvild Simers Moe iii INNHOLD INNLEDNING ............................................................................................................. 1 PRESENTASJON AV OPPGAVENS TEMA ................................................................................................ 1 Innhold og problemstillinger .................................................................................................................... 3 Avgrensning.............................................................................................................................................. 4 Begrepsavklaringer................................................................................................................................... 5 METODE......................................................................................................................................................... 7 Et semiotisk perspektiv............................................................................................................................. 8 KILDER......................................................................................................................................................... 10 Litteratur ................................................................................................................................................. 11 FORSKNINGSHISTORIKK......................................................................................................................... 12 DEL 1: BAKGRUNN I. Teoretisk kontekst ........................................................................................................................................... 13 ETTERKRIGSARKITEKTUREN – BRUDD ELLER VIDEREFØRING? ................................................. 13 Strukturalisme......................................................................................................................................... 15 Postmodernisme...................................................................................................................................... 18 UTFORMING AV VÅRE OMGIVELSER – BY- OG STEDSTEORIER ................................................... 21 Amerikanske impulser: Kevin Lynch og Jane Jacobs............................................................................. 21 Christian Norberg-Schulz og stedsfenomenologien................................................................................ 22 Jan Gehl og environmental psychology.................................................................................................. 25 II. Kjell Lund og Nils Slaatto............................................................................................................................. 27 UTVALGTE BYGNINGER OG PROSJEKTER.......................................................................................... 29 Asker Rådhus, 1958-1963....................................................................................................................... 29 Trearkitektur ........................................................................................................................................... 30 St. Hallvard kirke og kloster, 1958-1966................................................................................................ 31 Det norske Veritas I, 1972-1976 og Veritas II, 1981-1983..................................................................... 32 Norges Bank, 1974-1987 ........................................................................................................................ 33 Vernebygg over domkirkeruinen på Hamar, 1987-1998 ........................................................................ 35 DEL 2: EIDSVOLLS PLASS OG STUDENTERLUNDEN III. Forutsetninger – sentrumsparkens beliggenhet og historie...................................................................... 38 LOKALISERING OG TOPOGRAFI ............................................................................................................ 38 FRA UBEFOLKET LØKKE TIL PARKANLEGG...................................................................................... 40 Plasseringen av slottet og paradegaten Karl Johan ................................................................................. 40 Ruseløkken bebygges ............................................................................................................................. 41 Stortinget og Eidsvolls plass................................................................................................................... 43 iv Nationaltheatret og livet i Studenterlunden ............................................................................................ 44 Konkurranser og urealiserte forslag........................................................................................................ 45 Opprustning og anleggsarbeid: Eidsvolls plass og Studenterlunden fra 1950- til 1970-tallet ................ 48 IV. Prosess – Lund og Slaattos arbeid fra idé til iverksettelse........................................................................ 50 TO ARKITEKTKONKURRANSER FOR OSLO SENTRUM .................................................................... 50 SENTRUMSPLANEN 1974 ......................................................................................................................... 51 EIDSVOLLS PLASS..................................................................................................................................... 54 STUDENTERLUNDEN................................................................................................................................ 56 Teaterplassen, musikkpaviljongen og uterestauranten Paviljongen........................................................ 57 Ombygging i Nationaltheatret ................................................................................................................ 58 Teaterhagen og Johanne Dybwads plass................................................................................................. 58 NYE FORANDRINGER – EIDSVOLLS PLASS FORAN STORTINGET................................................. 62 V. Form og funksjon – Lund og Slaattos ferdige utforming ...........................................................................64 EIDSVOLLS PLASS....................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Funkisperlen Har Gjenoppstått I Ekebergåsen Innhold
    EIENDOMSSPAR årsrapport / 2004 Funkisperlen har gjenoppstått i Ekebergåsen Innhold 01 adm. dir. 02 2004 - i korte trekk 03 hovedtall 04 styret 05 årsberetning 10 resultatregnskap 11 balanse 12 kontantstrømoppstilling 13 noter 21 revisjonsberetning 22 aksjonærforhold/ corporate governance 24 verdijustert balanse pr. 31.12 04 25 sensitivitetsanalyse 26 verdiutvikling 2004 27 verdsettelsesprinsipper 27 leiekontraktsstruktur 28 donasjoner og offentlige utsmykninger 30 eiendommer 37 hoteller og restauranter 38 Pandox 42 prosjekter 44 Ekebergrestauranten 64 markedsanalyse 73 administrasjonen 74 english summary 76 financial information design / designmal: Dugg Design produksjon: Rita Husebæk, Eiendomsspar tekst temadel: Hilde Bringsli trykk: Mentor Media foto: Ole Walter Jacobsen Nicolas Tourrenc, forsidefoto Anna Littorin Oslo Bymuseum: Wilse Scanpix: Morten Holm adm. dir. gode tider Det sies at det i eiendom er bedre å være Pandox, som eier 45 hoteller med totalt idiot i et godt marked enn geni i et dårlig. 8.900 rom i Nord-Europa, ble foretatt på Det er tilbud og efterspørselsbalansen i et gunstig tidspunkt. utleiemarkedet og renten som er de to I Eiendomsspar ser vi for øyeblikket viktigste verdidriverne i eiendomsmarke- lyst på fremtiden. Eiendomsmarkedet er det. Disse to faktorer kan den enkelte fremdeles i bedring, vår eiendomsmasse eiendomsbesitter ikke påvirke i nevnever- er av høy kvalitet og vi vet at de regn- dig grad, så aktørene er på mange måter skapsmessige resultater for Eiendomsspar prisgitt den generelle markedsutviklingen. i 2005 vil bli betydelig bedre enn i 2004. Vi I 2004 bedret eiendomsmarkedet seg kan ikke legge skjul på at vi efter noen betydelig, først og fremst gjennom verdi- markedsmessig utfordrende år, nå gleder økninger.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Oslo Kulturnatt!
    VELKOMMEN TIL OSLO KULTURNATT! Nå er det Oslo kulturnatt og du kan oppleve mangfoldet av hva som rører seg i kultur-Oslo. Kulturnatten er en ulik mulighet til å bli kjent med den fantastiske kulturbyen vår. Finn favorittene dine blant de over 300 arrangementene, og utforsk Oslo som du vil – helt gratis. Det er ellevte gang Oslo kulturnatt arrangeres og et svært bredt spekter av arrangører er med: Operaen, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Det norske teater, Oslo Nye Teater, Black Box, Nasjonal Jazzscene, Studentersamfundet, Munch-museet, Deichman, Vigeland-museet og Nordic Black Teatre, for å nevne noen. Ved hjelp av kartet i det trykte programmet eller appen, kan du lage din egen løype innom for eksempel Byroms-battle på Ila arkitekturforretning, gravemaskindans, Uopoulær aften på Chateau Neuf, konsert i Olavsklosteret fra 1200-tallet, utekino i hagen til Den meksikanske ambassaden, birøkting, glassblåsing, 1800-talls bowling på kjegle- banen på Frogner, elvevandring langs Alna-elva, byvandring i Harry Holes fotspor, åpen mikrofon på Litteraturhuset og nærlesing av Game of Thrones, Nordisk poesitrikk, utstilling om kontaktlinsens historie på Tsjekkias ambassade, 3D-versjon av Oslo i Middelalderen på Ladegården, live tatovering på Historisk museum og oppblåsbare byggverk inspirert av Sverre Fehns Osaka-paviljong på Arkitekturmuseet. I tillegg åpner vi opp bygninger som vanligvis er lukkede for publikum, som Munchs atelier på Ekely, Sentralen i byggeprosess, Tempelridder- ordenen og grotten under kunstnerboligen Grotten. Dra innom Oslo Visitor Centre, ta en osloselfie og fortell hvorfor du #diggeroslo, og avslutt på Litterært nachspiel på Deichman. Velkommen til #oslokulturnatt Hilde Barstad Direktør, Kulturetaten St.Hallvard- guttene ST. HALLVARD-GUTTENE AKERSHUS SLOTT www.st.hallvard-guttene.no Slottskirken, Akershus festning 19.00 Trikk 12, 18, 19 til Kontraskjæret www.st.hallvard-guttene.no St.
    [Show full text]
  • 14 09 21 Nordics Gids 200Dpi BA ML
    1 Impressies Oslo Vigelandpark Architecten aan het werk bij Snohetta Skyline in stadsdeel Bjørvika Stadhuis Oeragebouw (Snohetta) Noors architectuurcentrum Gyldendal Norsk Forlag (Sverre Fehn) Vliegveld Gardemoen (N.Torp) Mortensrud kirke (Jensen Skodvin) Ligging aan de Oslo Fjord Vikingschip Museum Nationaal museum 2 Impressies Stockholm Husbyparken Bonniers Konsthalle Royal Seaport Bibliotheek Strandparken Medelhavsmuseet HAmmersby sjostad Riksbanken Markus Kyrkan Arstabridge Terminal building Vasaparken 3 Inhoudsopgave Inhoudsopgave Programma 5 Contactgegevens 7 Deelnemerslijst 8 Plattegronden Oslo 9 Plattegronden Stockholm 11 Introductie Oslo 13 Noorse architectuur 15 Projecten Oslo 21 Introductie Stockholm 48 Projecten Stockholm 51 4 Programma Oslo OSLO, vrijdag 12 september 2014 6:55 KLM vlucht AMS-OSL 9:46 transfer met reguliere trein van vliegveld naar CS (nabij hotel) 10:10 bagage drop Clarion Royal Christiania Hotel, Biskop Gunnerus' gate 3, Oslo 10:35 reistijd metro T 1 Frognerseteren van Jernbanetorget T (Oslo S) naar halte Holmenkollen T 11:10 Holmenkollen ski jump, Kongeveien 5, 0787 Oslo 12:00 reistijd metro T 1 Helsfyr van Holmenkollen T naar halte Majoerstuen T 12:40 Vigelandpark, Nobels gate 32, Oslo 14:00 reistijd metro T 3 Mortensrud van Majorstuen T naar halte Mortensrud T 14:35 Mortensrud church, Mortensrud menighet, Helga Vaneks Vei 15, 1281 Oslo 15:20 reistijd metro 3 Sinsen van Mortensrud naar halte T Gronland 16:00 Norwegian Centre for Design and Architecture, DogA, Hausmanns gate 16, 0182 Oslo lopen naar hotel
    [Show full text]
  • EIENDOMSSPAR ÅRSRAPPORT Eiendomsspar Årsrapport 2013
    2013 EIENDOMSSPAR ÅRSRAPPORT Eiendomsspar årsrapport 2013 3 _ Adm. direktør 4 _ Nøkkeltall 5 _ Organisasjonen/Ansatte 6 _ Eiendomsspars historie 8 _ Visjon og viktigste målsettinger 8 _ Etikk og samfunnsansvar 9 _ Strategi 10 _ Energi- og miljøstrategi 12 _ Virksomhetsområder og segmenter 13 _ 2013 i korte trekk 14 _ Styret 15 _ Styrets årsberetning 22 _ Resultatregnskap 23 _ Balanse 24 _ Kontantstrømoppstilling 25 _ Noter 32 _ Revisjonsberetning 34 _ Eierstyring og selskapsledelse 37 _ Aksjonæroversikt 38 _ Verdivurdering pr 31.12.13 39 _ Verdiutvikling 2013 40 _ Verdijustert balanse pr 31.12.13 41 _ Donasjoner og offentlige utsmykninger 47 _ Eiendommer 51 _ Leiekontraktsstruktur 56 _ Pandox/Norgani Hotels 59 _ Prosjekter 66 _ Vi former våre bygninger, deretter former de oss 102 _ Markedsanalyse 110 _ English summary 112 _ Financial information 2 EIENDOMSSPAR ÅRSRAPPORT ADM DIREKTØR Christian Ringnes Adm. direktør Adm. dir Syklisk medvind Etter regn kommer sol. Finanskrise og gjeldsboble i Kina, oljeprisutviklingen og kredittkrise er i ferd med å bli erstattet av høyt norsk kostnadsnivå, har alle kimen bedret kreditt-tilgjengelighet og i seg til å kunne få dagens sykliske med- internasjonale vekstimpulser. Og siden vind til å endres til utfordrende motvind renten fremdeles er på rekordlave nivåer på noen års sikt. og nybyggingen enn så lenge er edruelig, ser utsiktene i næringseiendoms- Eiendomsspar velger i disse omgivelser markedet ganske gode ut. å fortsette sin sten på sten ekspansjon – uten større kvantesprang. Markedet Eiendomsspar har da også hatt et er ikke billig og selv om det er fristende tilfredsstillende 2013.
    [Show full text]
  • En Reise I Norsk TREARKITEKTUR
    En reise i Norsk TREARKITEKTUR |1 Velkommen til en reise i norsk trearkitektur Dette heftet viser vei til 21 norske bygninger som i det alt vesentlige er bygd og oppført i naturens eget fornybare materiale – trevirke. Noen er riktig gamle og viser hvilke sterke tradisjoner vi helt siden middelalderen, har hatt for å bygge og bo i trehus. Andre er nye og moderne og viser hvilke muligheter tre har til også å være framtidens byggemateriale. Tre er et miljøvennlig bygningsmateriale. Det er vårt eneste fornybare råstoff til bygningsformål og det krever lite energi ved framstilling. Produkter av trevirke lagrer karbon gjennom hele sin levetid og det kan brukes som miljøvennlig energi når byggets levetid er over. I Norge er det også slik at vi i dag høster bare ca 1/3 av den årlige tilveksten av tømmer i skogen. Råstoff har vi mer enn Trygve Slagsvold Vedum nok av. Landbruks- og matminister Økt bruk av tre i samfunnet er på denne bakgrunn viktig for den norske regjeringen. Gjennom ulike virkemidler legges det til rette for økt trebruk for å oppnå mer varig binding av karbon og andre miljøgevinster. Arkitektene er vesentlige premissgivere for hva som bygges, og hvordan våre nye bygg blir utformet. Mange norske arkitektfirmaer har de siste årene i økende grad tatt tre i bruk i sine nye prosjekter – og mange har vunnet internasjonale priser. Flere av disse prosjektene blir presentert i dette heftet. Med mot, djervhet og kreativitet er det blitt oppført bygg som blir en opple- velse i seg selv – og en attraktivitet også for reiselivet.
    [Show full text]
  • Materialets Tale Kunstens Taktile Språk
    Materialets tale KUNSTENS TAKTILE SPRÅK Kunst i Prinsens gate 26 STORTINGET/KORO 1/2019 Materialets tale Kunstens taktile språk Katalog Redaktør: Trude Schjelderup Iversen/KORO Prosjektleder og design: Åsne Hjukse/KORO Bidragsytere, foto: Niklas Hart, Jessica Harrington, Kristin Hjellegjerde Gallery, Vegard Kleven, Elen Sonja Klouman, RH Studio. Repro: Cathrine Wang/KORO Forord Olemic Thommesen 4 Bidragsytere, tekst: Trude Schjelderup Iversen, Arve Rød, Kuratortekst Trude Schjelderup Iversen 8 Olemic Thommesen, Line Ulekleiv. Verkene 48 Korrektur: Thomas Reinertsen Berg Oversettelse: Eivind Lilleskjæret, Fidotext Intervju med Aurora Passero Arve Rød 74 Offset-trykk: Litografia, Verksinfo Line Ulekleiv 88 Silketrykk: Nerem Papir: 270g Colorplan, 150g Scandia Natural Foto fra monteringen 118 Utgiver Om kunstprosjektet 131 © Kunst i offentlige rom (KORO) ISBN 978-82-93033-18-9 Biografier 133 Tillatelse til gjengivelse av kunstverkene er innhentet fra rettighets- Curator's Text 134 haverne og BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge). Kunstverkene er vernet iht. Lov om opphavsrett til åndsverk av 1961. Kunstverk må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig for allmenheten, digitalt eller analogt, uten hjemmel i lov eller tillatelse fra rettighetshaver / BONO. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). 2 MATERIALETS TALE MATERIALETS TALE 3 FORORD Som del av Stortingets lokaler, vil Prinsens gate 26 bli et av Det kuratoriske grepet for kunsten til Prinsens gate 26 tar de viktigste møtepunktene for det politiske Norge. Bygget utgangspunkt i hvordan interessen for materialet kommer til får en egen møteromsetasje, der representantene og parti- uttrykk i kunsten i dag; denne retningens form og budskap.
    [Show full text]
  • Fortellinger Om Norsk Brutalisme
    Lars Erik Brustad Melhus FORTELLINGER OM NORSK BRUTALISME En studie av et arkitekturbegreps historie Masteroppgave i Arkitektur, Trondheim våren 2013 Lars Erik Brustad Melhus Fortellinger om norsk brutalisme En studie av et arkitekturbegreps historie Masteroppgave i arkitektur Institutt for byggekunst, historie og teknologi Fakultet for arkitektur og billedkunst NTNU Trondheim våren 2013 Forord Da jeg søkte på arkitektstudiet ved NTNU for seks år siden var jeg drevet av en lyst til å utforske sammenhengene mellom teknologi, samfunn og estetiske valg. Arkitekturfaget stiller spørsmål ved alle disse momentene, og jeg håpet å tre inn i et bredt fagområde. Lite visste jeg dengang om at jeg skulle avslutte studietiden min med en masteroppgave i arkitekturhistorie. Jeg er glad arkitekturfaget også gir plass til idéhistoriske studier, og jeg har funnet stor glede i å fordype meg i de teoretiske sidene ved disiplinen. Takket være en rekke personer, har jeg gjennomlevd en svært lærerik og spennende prosess. Først og fremst vil jeg få rette en stor takk til min hovedveileder Dag Nilsen for gode og konstruktive samtaler, samt hjelp til å navigere kursen underveis. Jeg vil også takke min biveileder Martin Braathen, for å hjelpe meg igang og hele tiden kreve konsise IRUPXOHULQJHU9LGHUHPnMHJInWDNNH0DUN0DQV¿HOGYHG$+2VRPRSSPXQWUHW meg til å forfølge min interesse for arkitekturhistorie, og som hele tiden har vært en ”enthusiastic cheerleader”. Eivind Kasa som viste meg at arkitekturfeltet ikke bare består i prosjektering, men også kan være en idéhistorisk disiplin. Ingrid, Rikke og Frida for å ha bidratt til å fylle dette semesteret med trivsel og engasjerte diskusjoner. Familie og venner som har holdt ut med uttallige forklaringer på en, tross alt, snever problemstilling.
    [Show full text]
  • Future Nordic Concrete Architecture
    Future Nordic Concrete Architecture Future Nordic Concrete Architecture Introduction Through the 20th century concrete has become the most used building material in the world. The usage of concrete has led to a new architecture which exploits the isotopic properties of concrete to generate new shapes. Despite the considerable amount of concrete used in architecture, the concrete is surprisingly little visible. Often concrete is only used as the material for the load‐bearing structures and afterwards hidden behind other facade‐materials. But concrete has a big unexploited potential in order to create beautiful shapes with spectacular textures on the surface. This potential has been explored through a number of buildings which can be characterized as concrete architecture. In this context concrete architecture is defined as: - Architecture where concrete is used as a dominating and visible material and/or - Architecture where concrete is expressed through the geometry. In the following, a number of projects characterized as Nordic concrete architecture is presented together with a description of the epochs of the history of concrete architecture to which they belong. Nordic Concrete Architecture In Scandinavia, conditions different from the most other places in the world prevail. The Nordic climate causes significant changing weather conditions during the 4 seasons. This results in significant fewer hours with sun. Add to this that the sun stands low in the sky – especially in the winter season. This condition has had great influence on the architecture combined with the cultural development in Scandinavia. The style of building has always been inspired of the neighbours in the south – but always with a local interpretation and the usage of local building materials.
    [Show full text]
  • Rutebeskrivelse Side 1 Av 92 Rutebeskrivelse
    Busslinjer - Rutebeskrivelse Side 1 av 92 Rutebeskrivelse Vedlegg 3 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om rutebeskrivelse ---------------------------------------------------------------- 2 1.1 Tidtabell -------------------------------------------------------------------------------------- 2 1.2 Forklaring til linjevise trafikkdata ------------------------------------------------------- 2 1.3 Andre krav ----------------------------------------------------------------------------------- 3 1.4 Innlevering av driftsvognplan og tidtabell -------------------------------------------- 4 2. Trafikkdata----------------------------------------------------------------------------------------- 5 2.1 20 Skøyen - Galgeberg------------------------------------------------------------------- 5 2.2 21 Aker brygge - Helsfyr ----------------------------------------------------------------- 9 2.3 22 Majorstuen - Ellingsrudåsen -------------------------------------------------------13 2.4 25 Majorstuen - Karihaugen------------------------------------------------------------17 2.5 34 Tåsen - Ekeberg hageby-----------------------------------------------------------21 2.6 37 Helsfyr – Nydalen T ------------------------------------------------------------------24 2.7 54 Kjelsås – Aker brygge ---------------------------------------------------------------28 2.8 112 Morgenbuss Majorstuen-----------------------------------------------------------32 2.9 113 Morgenbuss Vestli ------------------------------------------------------------------35 2.10 114 Morgenbuss Bjørndal
    [Show full text]
  • Dokumentet I PDF Format
    Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2020 Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650 Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693 Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2020 Utgiftskapittel: 20–51, 1600–1650 Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4670, 5341, 5351, 5605, 5692–5693 Innhald Del I Innleiing ........................................ 9 Kap. 3041 Stortinget ........................................ 43 Kap. 42 Ombodsmannsnemnda for 1Oversikt ......................................... 11 Forsvaret ......................................... 43 1.1 Område ............................................ 11 Kap. 43 Stortingets ombodsmann for 1.2 Hovudoppgåver og organisering ... 11 forvaltninga ..................................... 44 1.3 Oversikt over budsjettframlegget Kap. 44 Stortingets kontrollutval for for Finansdepartementet .............. 12 etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste ....................... 46 2 Nokre viktige oppgåver Kap. 45 Noregs institusjon for i 2020 ........................................... 14 menneskerettar .............................. 47 2.1 Statens pensjonsfond ..................... 14 Kap. 51 Riksrevisjonen ................................ 48 2.2 Regelverksarbeid på Kap. 3051 Riksrevisjonen ................................ 50 finansmarknadsområdet ................ 14 2.3 Skatte- og avgiftsområdet .............. 15 Programområde 23 2.4 Fornye, forenkle og forbetre .......
    [Show full text]
  • Hamarsbon̈-Raaen Genealogy
    ■ . .. • • •.*.*,.• -.- ' • .• .. • V/v/V.',Y. '.V -■ /•, Mill mm® t-lpJJjWAVY*/V' PM® •tYlPv’ , mm ■MB jfflwvvv'Vt® sraiMflsw V . .}l i •. ■iVj.i'V'-’1 Vi . HHg HWmmi l|§|||f| > v> v«-v ^ ,* WfflM I* IIwm IMpi m:' . , \ ,. ..,, ,•• ■ \ v /'.'.V.'Wr. < 'V* V/;V» >#»>•*■•*• x x*;*:®* ,%. ; . ■ : v " ■■ ■:■■:■ o : ' : . v.;x: ■■■■-■;.:•■ :■ vvvr.—.. 'Xv/.XyX'.y, . \.v -XyX . -.v.v... ■ . .•.yyviv.v.V'■'-'■/ HAMAHSBON-RAAEN GENEALOGY by AAGOT V,RAAEN--- Dedicated to the memory of my father Thomas Tostenson Eaaen 1954 Reproduced by DUO PAGE process io the United States of America MICRO PHOTO INC. Cleveland 12, Ohio V 7 ** JUN 2 7 1960 4^ RW ' 1492442 o m v . ■ * •(>' ' ■' l. r t FOREWORD The time came when I began to wonder if the passage in Pontoppidans Forklaring "Gud skal hjemsbke feedrenes onskap paa bornene intil tredie og fjerde led" did not mean the curse of inherited negative tendencies. As the years passed and I became acquainted with Mendel’s Law of Heredity, I be¬ gan to apply it to all branches of the animal kingdom, I naturally also noted that the inherited good qualities were transmitted, and I applied the rest of the passage "og gjor miskundhed i tusind led mod dem som elske mig og holde mine bud." I noticed, too, that environment can work wonders, but that we have yet to see a scrub calf made into a Jersey pure¬ bred. In the well-organized public library of Los Angeles where a certain section is set aside for the study of genealogy, I became much interested in the family record of Thorstein Veblen.
    [Show full text]
  • Fra Nasjonalisme Til Rasjonalisme. Husrom for Den Norske Stat 1905
    Fra nasjonalisme til rasjonalisme Husrom for Den norske stat 1905-2005 Skrevet av Hans-Henrik Egede-Nissen på oppdrag fra Statens kulturhistoriske eiendommer Et prosjekt i Moderniseringsdepartementet Forord Statens bygninger setter spor. Både fordi staten er en stor Derfor har Moderniseringsdepartementet initiert en aktør innen bygg- og eiendom, og fordi staten oppfører omfattende gjennomgang av statlig eiendomsmasse med bygninger mange av oss får et forhold til. I løpet av nasjo- fokus på kulturminneverdier. Gjennomgangen koordine- nens første hundre år med selvstendighet har statens eien- res av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer domspolitikk og behov for lokaler vært i sterk endring. og skal resultere i sektorvise landsverneplaner. Planene Utviklingen har avspeilet seg i statens bygningsmasse. skal gi en samlet oversikt over verneverdige eiendom- Bygningers utforming signaliserer så vel tilbakelagte som mer i statlig eie. gjeldende strategier for utøvelse av statens funksjoner. En bygning er ikke bare en bygning: den forteller om virk- Med denne publikasjonen ønsker vi å rette blikket mot somheten den rommer og hva byggherren har ønsket å statens rolle som eiendomsbesitter og fortelle om de kul- signalisere til omverdenen; det være seg understreking turhistoriske verdiene staten forvalter i et hundreårsper- av makt, verdighet eller tilsiktet anonymitet. spektiv fra 1905-2005. Vi håper at dette tilbakeblikket også vil gi tilskudd til fornyet bevissthet i den daglige forvalt- De fysiske omgivelsene staten har laget for sine ulike ningen av statens eiendommer. I mitt arbeid med moder- funksjoner representerer store verdier, både økonomisk nisering av offentlig virksomhet blir jeg stadig minnet om og estetisk. I tillegg forteller bygningene på en unik måte at kunnskap om historien er helt avgjørende for å treffe om fremveksten av den moderne velferdsstaten Norge.
    [Show full text]