En Sosiokulturell Studie Av Trikkens Rolle I Byutviklingsprosjekter I Oslo

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

En Sosiokulturell Studie Av Trikkens Rolle I Byutviklingsprosjekter I Oslo Trikken En sosial konstruksjon? En sosiokulturell studie av trikkens rolle i byutviklingsprosjekter i Oslo ”Bylandskap er mektige uttrykk for makt og meningsforskjeller, og de som har makt til å skape og styre over landskap, har derfor muligheten til å reprodusere og fremme eksisterende maktstrukturer eller skape nye” (Harvey 1989 i Bergsli 2005:104) Kristin Rike Masteroppgave i Samfunnsgeografi Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi Universitetet i Oslo, 2007 2 Forord Dette er en oppgave om trikken. At produksjonen har gått på skinner en vel mer en metafor enn den fulle sannheten, men en viss grad av kollektiv-produksjon har jeg satt umåtelig stor pris på, og jeg har mange å takke. Først og fremst vil jeg rette en utrolig stor takk til Oslotrikken som har følgt opp arbeidet med denne oppgaven. Takk til alle som har stilt opp og meddelt så mye kunnskap og engasjement, og gitt meg følelsen av å skrive en umåtelig interessant oppgave. En særlig stor takk til Ivar Kufås som har vært min kontaktperson hos Oslotrikken. Takk for lange og lærerike samtaler, og stor tålmodighet. Du har vært en uvurderlig inspirasjonskilde under arbeidet! Takk til alle informanter. Jeg har gjennom samtalene lært mye og blitt enda mer interessert i kollektivtransport. Per Gunnar Røe som har veiledet meg gjennom oppgaven, takk for din faglige og personlige støtte. Dine innspill har penset meg videre på riktig spor. Takk til deg kjære Ellen! For både fantastisk hjelp i innspurten, alle de lange samtalene og din urokkelige tro på meg. Takk for god hjelp til deg også Arnhild. Venner og familie som har bidratt med støtte og løst praktiske utfordringer, takk! Hanne, takk for at du har vært der og hjulpet meg med alskens på sparket. Å skrive en masteroppgave om trikken har vært fint. Jeg har hatt så mange engasjerende samtaler på pauserommet, over kaffen og på vei opp trappa... Takk til alle på lesesalen som har bidratt til fine dager på skolen! Til slutt vil jeg takke mine kjære Valentin og Anna for tålmodigheten i innspurten når ”mamma måtte på skolen hele tida”. Valentin, takk for at du har hørt på alle mine store og små tanker underveis med oppgaven. Takk for at du engasjerer deg, utvider mine horisonter og gir meg pågangsmot! Anna, jeg lover, nå skal jeg ikke på skolen mer! Takk for elefanten jeg har hatt i veska på skolen. Kristin Rike, 2007 3 4 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 INNLEDNING .............................................................................................................. 7 1.1 STUDIENS UTGANGSPUNKT OG PROBLEMSTILLINGER ...................................................................... 7 En sosiokulturell studie ..................................................................................................................... 8 Stedsforståelser ................................................................................................................................. 9 1.2 BYUTVIKLING PÅ SKINNER I EUROPA ............................................................................................... 9 Nedgangstider for trikken og trikkerenessanse ............................................................................... 10 1.3 TRIKKEN I OSLO .............................................................................................................................. 11 Nedgangstider som i Europa. 1960-2002/4 .................................................................................... 11 1.4 TRIKK SOM BYUTVIKLING ............................................................................................................... 12 1.5 VIDERE DISPOSISJON ....................................................................................................................... 13 KAPITTEL 2 TEORIER OM STEDER OG BYUTVIKLING ...................................................... 15 2.1 STEDSBEGREPETS BETYDNING ........................................................................................................ 15 Hva er sted? .................................................................................................................................... 15 2.2 MARKEDS- OG KONKURRANSESTYRT BYUTVIKLING ...................................................................... 17 Planprosessene ............................................................................................................................... 18 2.3 STEDSIDENTITET OG STEDSMARKEDSFØRING I BYUTVIKLINGEN ................................................... 20 Stedsmyter, sosial praksis og materielt rom ................................................................................... 22 Et relasjonelt stedsbegrep ............................................................................................................... 23 2.4 MOBILITET OG STED ........................................................................................................................ 25 Persepsjon, den kroppslige byen og ryrmeanalyse ......................................................................... 27 2.5 BETYDNINGEN AV STED OG FRUKTBART STEDSBEGREP I BYUTVIKLINGEN ................................... 31 2.6 RAMMEVERK FOR ANALYSEN ......................................................................................................... 33 KAPITTEL 3 METODOLOGISKE VURDERINGER OG VALG ............................................... 34 3.1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 34 3.2 METODISKE VALG ........................................................................................................................... 35 Kvalitativ forskning og dybdeintervju ............................................................................................. 35 Datamateriale ................................................................................................................................. 35 Forskningens kvalitet ...................................................................................................................... 36 Det kvalitative forskningsintervjuet ................................................................................................ 38 3.3 PRODUKSJON AV DATA ................................................................................................................... 39 Skriftlige kilder ............................................................................................................................... 39 Valg av problemstilling og case ...................................................................................................... 39 Valg og rekruttering av informanter ............................................................................................... 40 Gjennomføring av intervjuene ........................................................................................................ 43 3.4 BEARBEIDING OG ANALYSE AV DATAMATERIALET ........................................................................ 46 Tolkning og kategorisering av datamaterialet ................................................................................ 46 3.5 MÅL FOR KVALITATIVE ANALYSER ................................................................................................ 47 KAPITTEL 4 BYUTVIKLING OG TRIKK - STUDIENS KONTEKST ..................................... 49 4.1 BYUTVIKLING OG KOLLEKTIVTRANSPORT...................................................................................... 49 Planlegging av by med trikk ........................................................................................................... 49 4.2 BYUTVIKLING OG KOLLEKTIVTRANSPORT I OSLO .......................................................................... 50 Byutvikling med trikk - planprosessene .......................................................................................... 52 4.3 OSLOTRIKKEN ................................................................................................................................. 54 Aksjeselskap og Oslos sjel på skinner? ........................................................................................... 55 4.4 BYUTVIKLING OG STRØKSGATER .................................................................................................... 56 Strøksgater som del av en strategisk plan for Oslotrikken ............................................................. 57 ”Strøksgate” som brobygger mellom drift og byutvikling .............................................................. 58 Pilotprosjektet på Grünerløkka....................................................................................................... 59 5 KAPITTEL 5 OSLOTRIKKEN OG KAMPEN OM STEDET ...................................................... 61 5.1 STRØKSGATER – HVA ER DET? ........................................................................................................ 61 Begrepet / konseptet ”strøksgater” ................................................................................................ 61 ”Studieområdet” ............................................................................................................................. 66 Strøksgate som ”godt byrom” ........................................................................................................ 68 Strøksgater – er det noe nytt? ......................................................................................................... 73 5.2 AKTØRENES STEDSFORSTÅELSER ..................................................................................................
Recommended publications
  • Velkommen Til Oslo Kulturnatt!
    VELKOMMEN TIL OSLO KULTURNATT! Nå er det Oslo kulturnatt og du kan oppleve mangfoldet av hva som rører seg i kultur-Oslo. Kulturnatten er en ulik mulighet til å bli kjent med den fantastiske kulturbyen vår. Finn favorittene dine blant de over 300 arrangementene, og utforsk Oslo som du vil – helt gratis. Det er ellevte gang Oslo kulturnatt arrangeres og et svært bredt spekter av arrangører er med: Operaen, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Det norske teater, Oslo Nye Teater, Black Box, Nasjonal Jazzscene, Studentersamfundet, Munch-museet, Deichman, Vigeland-museet og Nordic Black Teatre, for å nevne noen. Ved hjelp av kartet i det trykte programmet eller appen, kan du lage din egen løype innom for eksempel Byroms-battle på Ila arkitekturforretning, gravemaskindans, Uopoulær aften på Chateau Neuf, konsert i Olavsklosteret fra 1200-tallet, utekino i hagen til Den meksikanske ambassaden, birøkting, glassblåsing, 1800-talls bowling på kjegle- banen på Frogner, elvevandring langs Alna-elva, byvandring i Harry Holes fotspor, åpen mikrofon på Litteraturhuset og nærlesing av Game of Thrones, Nordisk poesitrikk, utstilling om kontaktlinsens historie på Tsjekkias ambassade, 3D-versjon av Oslo i Middelalderen på Ladegården, live tatovering på Historisk museum og oppblåsbare byggverk inspirert av Sverre Fehns Osaka-paviljong på Arkitekturmuseet. I tillegg åpner vi opp bygninger som vanligvis er lukkede for publikum, som Munchs atelier på Ekely, Sentralen i byggeprosess, Tempelridder- ordenen og grotten under kunstnerboligen Grotten. Dra innom Oslo Visitor Centre, ta en osloselfie og fortell hvorfor du #diggeroslo, og avslutt på Litterært nachspiel på Deichman. Velkommen til #oslokulturnatt Hilde Barstad Direktør, Kulturetaten St.Hallvard- guttene ST. HALLVARD-GUTTENE AKERSHUS SLOTT www.st.hallvard-guttene.no Slottskirken, Akershus festning 19.00 Trikk 12, 18, 19 til Kontraskjæret www.st.hallvard-guttene.no St.
    [Show full text]
  • Rutebeskrivelse Side 1 Av 92 Rutebeskrivelse
    Busslinjer - Rutebeskrivelse Side 1 av 92 Rutebeskrivelse Vedlegg 3 Innholdsfortegnelse 1. Generelt om rutebeskrivelse ---------------------------------------------------------------- 2 1.1 Tidtabell -------------------------------------------------------------------------------------- 2 1.2 Forklaring til linjevise trafikkdata ------------------------------------------------------- 2 1.3 Andre krav ----------------------------------------------------------------------------------- 3 1.4 Innlevering av driftsvognplan og tidtabell -------------------------------------------- 4 2. Trafikkdata----------------------------------------------------------------------------------------- 5 2.1 20 Skøyen - Galgeberg------------------------------------------------------------------- 5 2.2 21 Aker brygge - Helsfyr ----------------------------------------------------------------- 9 2.3 22 Majorstuen - Ellingsrudåsen -------------------------------------------------------13 2.4 25 Majorstuen - Karihaugen------------------------------------------------------------17 2.5 34 Tåsen - Ekeberg hageby-----------------------------------------------------------21 2.6 37 Helsfyr – Nydalen T ------------------------------------------------------------------24 2.7 54 Kjelsås – Aker brygge ---------------------------------------------------------------28 2.8 112 Morgenbuss Majorstuen-----------------------------------------------------------32 2.9 113 Morgenbuss Vestli ------------------------------------------------------------------35 2.10 114 Morgenbuss Bjørndal
    [Show full text]
  • Byens Hukommelse Kommunens Arkiv
    Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2017 KOMMUNENS ARKIV BYENS HUKOMMELSE LEDER T BIAS Kommunens arkiv – TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidss­ byens hukommelse krift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde­ Jeg pleier ofte å si at Byarkivet er ei lita perle. Magasinene i Maridals- materialet i Byarkivet. Navnet Tobias veien 3 inneholder utrolig rike samlinger, vitnesbyrd fra fortiden kommer fra den tiden da Byarkivet holdt som kun finnes i ett eneste eksemplar, uerstattelige kulturhistoriske til i ett av rådhustårnene og fikk verdier. På denne måten er Byarkivet en kulturinstitusjon, og jeg er kallenavn etter Tobias i tårnet fra stolt av at arkivet er en del av Kulturetaten. Torbjørn Egners barnebok Kardemomme by. Akkurat som Tobias er Byarkivet er et Både som jurist, etatsleder og tidligere politiker, vet jeg hvor viktig det sted hvor man kan få svar på det meste. er at forvaltningens arbeid dokumenteres skikkelig. Det dreier seg om grunnleggende demokratiske verdier som likebehandling, rett til innsyn Løssalg kr 50,-. i kommunens virksomhet og dokumentasjon som sikrer både borgernes og Publikasjonen kan lastes ned gratis kommunens rettigheter. Når Oslo kommune nå satser stort på digitaliser­ fra www.oslo.kommune.no/byarkivet ing av tjenestetilbudet, må det legges vekt på at all virksomhet fortsatt dokumenteres forsvarlig slik at folk kan finne den samme dokumenta­ T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie sjonen som før ble skapt på papir og tatt vare på i arkivmapper. Her er UTGIVER: Oslo byarkiv Byarkivet en avgjørende premissgiver.
    [Show full text]
  • OSLO KULTUR- NATT 2015 Oslo Kulturnatt Samarbeider Med Oslo Åpne Hus, Som Inviterer Deg Inn I Over 160 Arkitektoniske Severdigheter Hele Helgen
    OSLO KULTUR- NATT 2015 Oslo kulturnatt samarbeider med Oslo Åpne Hus, som inviterer deg inn i over 160 arkitektoniske severdigheter hele helgen. Oslo Åpne Hus er et gratis arrangement som lar deg se innsiden av bygninger og uteanlegg som vanligvis er stengt for publikum. Alt fra små, private hjem til store offentlige bygninger og større byplanprosjekter er åpne for besøk Se etter OÅH-logoen i Kulturnattprogrammet, og se www.osloåpnehus.no for å finne ut hva som er åpent på lørdag og søndag. Oslo Åpne Hus er en frivillig forening, og arrangerer denne helgen i samarbeid med Oslo Arkitektforening, Norske landskapsarkitekters forening, Statsbygg, DogA og Plan- og bygningsetaten. Velkommen inn! PROSJEKTLEDER Marianne S. Welle, Kulturetaten PROGRAMANSVARLIG Kai Lyche, Kulturetaten ÅRETS VISUELLE OMSLAGSUTTRYKK Julie Wennesland, Westerdals School of Communication GRAFISK DESIGN WISP Kreativt Studio AS TRYKK CGS, Polen APP FOR IPHONE/ANDROID Feed.no Program med forbehold om endringer, se www.facebook.com/oslokulturnatt for eventuelle oppdateringer. Oslo kulturnatt koordineres av Oslo kommune ved Kulturetaten. Program får du hos de ulike arrangørene, på alle Deichman-filialene og Oslo kinoene fra 1. september. Programmet ligger også på oslokulturnatt.no og kan lastes ned som app for iPhone og Android. Alle arrangementene er gratis. Oslo kulturnatt © 2015 VELKOMMEN TIL OSLO KULTURNATT! Nå er det Oslo kulturnatt og du kan oppleve mangfoldet av hva som rører seg i kultur-Oslo. Kulturnatten er en unik mulighet til å bli kjent med den fantastiske kulturbyen vår. Finn favorittene dine blant de over 300 arrangementene, og utforsk Oslo som du vil – helt gratis. Det er ellevte gang Oslo kulturnatt arrangeres og et svært bredt spekter av arrangører er med: Den Norske Opera & Ballett, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Black Box, Nasjonal Jazzscene, Studentersamfundet, Munchmuseet, Deichman, Vigeland-museet og Nordic Black Theatre, for å nevne noen.
    [Show full text]
  • En Casestudie Av Eidsvolls Plass
    Masteroppgave 2020 30 stp Fakultet for landskap og samfunn Demokratiske offentlige byrom - en casestudie av Eidsvolls plass Democratic public spaces - a case study of Eidsvolls plass Abinaya Agnes Philip By- og regionplanlegging Bibliotekside Tittel Demokratiske offentlige byrom Undertittel - en casestudie av Eidsvolls plass English title Democratic public spaces - a case study of Eidsvolls plass Dato 2.juli 2020 Forfatter Abinaya Agnes Philip Hovedveileder Timothy Kevin Richardson Format Stående A4 (297 mm x 210 mm) Sidetall 115 Opplag 3 Emneord Offentlige rom, demokrati, ytringsfrihet, demonstrasjon, teknologi, sosiale medier Keywords Public spaces, democracy, freedom of speech, demonstration, technology, social media II Forord Denne oppgaven markerer slutten på en fem års integrert mastergrad i By- og regionplanlegging ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Først og fremst vil jeg takke begge foreldrene mine som har vært fundamentet for utforming av denne oppgaven. Tusen takk til thambi og thangachi for at dere er dere. Dere er lyset og gleden i livet mitt, og jeg vil alltid være glad i dere! Jeg vil også takke mama og mami som har vært gode diskusjonspartnere, gitt meg motivasjon og støtte for å fullføre denne oppgaven. En takk til hele storfamilien min som har stått sammen med meg i denne vanskelige perioden – jeg er kjempe glad i dere alle sammen. Takk til alle informanter som har hjulpet til med bidrag til denne oppgaven! Jeg ønsker å takke min veileder Timothy Kevin Richardson for at du har tatt deg god tid til å følge meg gjennom denne prosessen. Uten din veiledning og gode tilbakemeldinger ville denne prosessen vært mer utfordrende enn det allerede har vært i denne prosessen.
    [Show full text]
  • Handlingsprogram for Økt Byliv I Oslo Sentrum 2018-2027
    Oslo kommune Vedtatt i Oslo bystyre 05.09.2018 Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum 2018-2027 Oslo kommune Bymiljøetaten KOLOFON Tittel Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum Atarbeidet av Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten Konsulenter Lala Tøyen og Rodeo arkitekter ved Iwan Thomson, Pernille Heilmann Lien, Timon Linderud og Kenneth Dahlgren Forsideillustrasjon Rodeo arkitekter/Lala Tøyen Vedtatt i bystyret 05.09.2018 FORORD Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum områder og tilbud, som svarer ut ulike ble vedtatt av bystyret 5. september 2018. menneskers behov, forutsetninger og muligheter Handlingsprogrammet ble bestilt av Byråd for for å delta. En større «aktiv sentrumssone» enn vi byutvikling og Byråd for miljø og samferdsel har i dag vil styrke Oslo sentrum som en attraktiv 1. juni 2015 for å følge opp Bylivsundersøkelse bykjerne for nåværende og fremtidige beboere, Oslo sentrum (2012-2014). Etter at prosjektet for næringsdrivende og som reiselivsdestinasjon. «Bilfritt sentrum» ble lansert desember 2015, Oslo sentrum er sentrum ikke bare for Oslos fikk handlingsprogrammet også en rolle inn befolkning, men også for Stor-Oslo, tilreisende, i prosjektet som nå heter Program for Bilfritt turister, pendlere og mange flere. Et styrket byliv. Når antallet privatbiler i sentrum nettverk, med fokus på framkommelighet for reduseres, blir mulighetene til å skape et mer myke trafikanter og kollektivtransport, vil gi levende og mangfoldig bysentrum større. oss alle mulighet til å oppdage Oslo sentrum på Handlingsprogrammet er et verktøy for å utnytte nytt. Et bysentrum der folk kan være sammen dette mulighetsrommet, og skal inspirere og uavhengig av bakgrunn, alder, funksjonsnivå, motivere til innsats for økt byliv.
    [Show full text]
  • Fremkommelighet for Buss Og Trikk I Oslo Og Akershus 2007 PROSAM-RAPPORT NR: 161 DATO UTGIVELSE: MARS 2008
    RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org II Prosam-rapport 161 FAKTA OM PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater og bedrifter: Staten: Statens vegvesen Region øst Statens vegvesen Vegdirektoratet Jernbaneverket Region øst Akershus fylkeskommune: Sentraladministrasjonen Oslo kommune: Plan- og bygningsetaten Samferdselsetaten Kollektivtrafikkselskaper: AS Oslo Sporveier Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s NSB AS Persontog 2. Formål med PROSAM PROSAM ble i 1987 etablert for å styrke og koordinere arbeidet med trafikkdata og prognoser i Oslo-området. PROSAM har som oppgave å utvikle og vedlikeholde et felles datagrunnlag og nødvendig prognoseverktøy. Det gir de deltagende parter mulighet til å beregne transport- og trafikkmessige konsekvenser av tiltak innenfor vei- og kollektivsektoren samt alternativ arealbruk. 3. Organisering Styringsgruppe Samarbeidsgruppe Bil- og sykkelgruppe Kollektivgruppe Modell- og RVU gruppe Styringsgruppa: • Behandler årlig arbeidsplan og budsjett for PROSAMs arbeid. • Beslutter igangsetting av større prosjekter som er hensiktsmessig for de oppgaver som PROSAM skal løse med tilhørende fremdriftsplaner. Samarbeidsgruppa: • Utarbeider årlig arbeidsplan med tilhørende budsjett for PROSAMs virksomhet. • Bidrar til koordinering av undersøkelser og analyser som blir utført av de enkelte etater. • Arbeider kontinuerlig med å utvikle grunnlagsdata for transportberegninger og transportprognoser. • Behandler innspill fra faggruppene og gir anbefalinger til styringsgruppen. De ulike faggruppene: • Utarbeider detaljerte prosjektplaner, starter opp prosjektene og har en kontinuerlig oppfølging av disse. • Publiserer rapporter, artikler og eventuelt andre relevante publikasjoner. • Skal være idéskapende for prosjekter i PROSAM-regi. Prosam-rapport 161 III • TITTEL: Fremkommelighet for buss og trikk i Oslo og Akershus 2007 PROSAM-RAPPORT NR: 161 DATO UTGIVELSE: MARS 2008 UTGIVER: PROSAM v/ Statens vegvesen Region Øst Stor-Oslo distrikt Postboks 8037 Dep.
    [Show full text]
  • Norske Mynter I 61 0/01 50 Øre 1923 Kv
    Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Norske mynter I 61 0/01 50 øre 1923 kv. 0/01, noen flekker. (2500) 1250 I 136 1+/012 kr 1914 Jub. i kv. 1+/01, medfølger 7 stk. eldre 500 I 62 50 øre 1941-44 sink VK, fra 1 til 1+. 300 mynter og 5 kr Stord hered 1940; alt meget slitt. Mynter fra dansketiden (før 1814) I 63 50 øre 1941 og 43 sink i kv. 1+, 1954 i kv. 1+, 53 i 400 I 137 2 kr 1914 jub. kv. 0/01, svært vakkert eksemplar. 1000 I 1 2 sk 1709 kv. 1+ og 1708, kv. 1-. 500 kv. 1, men med lite myntmerke. I 138 2 kr 1914 jub. kv. 01. 500 I 2 2 sk 1782, 1802, 03 og 05, samt 4 sk 1788. VK, 500 I 64 0/01 50 øre 1948 x2 i kv. 0 speilglans + 19 stk. 1940-48 850 I 139 2 kr 1914 jub. kv. 01. 500 fra 1 til 1-. i kv. 0/01. I 140 2 kr 1914 jub. kv. 01, fin patina. 500 I 3 4 sk courant 1809 kobber m/rosetter kv. 1+. (1000) 500 1-kroner I 141 2 kr 1914 jub. kv. 01 og 1914 jub. kv. 1. 850 I 4 8 sk 1728 kv. 1-, samt 1/2 sk 1867 kv. 01. 400 I 65 1 kr 1877 i kv. 1-, 1890 og 1917 i kv. 1. 500 I 142 2 kr 1914 jub. kv. 1+/01. 400 I 5 12 sk 1718, 8 sk 1778, 4 sk 1809 og 1 sk 1780, 600 I 66 1 kr 1877 i kv.
    [Show full text]
  • Trafikksikkerhet for Sporvogn I Oslo
    TØI rapport 367/1997 Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo Fridulv Sagberg Inger-Anne F. Sætermo ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0020-6 Oslo, september 1997 Tittel: Trafikksikkerhet for sporvogn i Oslo Title: Traffic safety of tram transport in Oslo Forfattere: Fridulv Sagberg, Authors: Fridulv Sagberg, Inger-Anne F. Sætermo Inger-Anne F.Sætermo TØI rapport 367/1997 TØI report 367/1997 Oslo, september 1997 Oslo, September 1997 86 sider 86 pages ISBN 82-480-0020-6 ISBN 82-480-0020-6 ISSN 0802-0175 ISSN 0802-0175 Finansieringskilde: AS Oslo Sporveier, Financed by: AS Oslo Sporveier, Tram division Sporvognsdivisjonen Prosjekt: O-2053 Sporvogners trafikksikkerhet Project: O-2053 Traffic safety of tram transport Prosjektleder: Fridulv Sagberg Project manager: Fridulv Sagberg Emneord: Sporvogn Key words: Tram Buss Bus Trafikksikkerhet Traffic safety Ulykkesrisiko Accident risk Sammendrag: Summary: Transportarbeidet for trikken i Oslo utgjør årlig ca. 3 Tram transport in Oslo amounts to about 3 million millioner kjøretøykilometer og 80 millioner vehicle-km per year, or 80 million passenger-km. passasjerkilometer. Det skjer årlig 25-30 ulykker Tram accidents annually include 25 to 30 collisions hvor fotgjengere eller syklister blir påkjørt av trikk, with pedestrians or bicyclists, about 60 accidents ca. 60 uhell med passasjerer på trikken, og nesten with travellers on board the tram or during 600 kollisjoner mellom trikk og bil. Risikoen pr. boarding/leaving, and almost 600 collisions with togkilometer for kollisjoner med andre trafikanter er cars. The risk per vehicle kilometre is highest in høyest for gater med kollektivfelt eller blandet streets with mixed traffic and streets with reserved trafikk, noe lavere for fysisk reservert trasé, og klart lanes, somewhat lower for trams running alongside lavest for sporvogn på egen trasé (forstadsbane).
    [Show full text]