Byens Hukommelse Kommunens Arkiv
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2017 KOMMUNENS ARKIV BYENS HUKOMMELSE LEDER T BIAS Kommunens arkiv – TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidss byens hukommelse krift om oslohistorie, arkiv og arkiv danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde Jeg pleier ofte å si at Byarkivet er ei lita perle. Magasinene i Maridals- materialet i Byarkivet. Navnet Tobias veien 3 inneholder utrolig rike samlinger, vitnesbyrd fra fortiden kommer fra den tiden da Byarkivet holdt som kun finnes i ett eneste eksemplar, uerstattelige kulturhistoriske til i ett av rådhustårnene og fikk verdier. På denne måten er Byarkivet en kulturinstitusjon, og jeg er kallenavn etter Tobias i tårnet fra stolt av at arkivet er en del av Kulturetaten. Torbjørn Egners barnebok Kardemomme by. Akkurat som Tobias er Byarkivet er et Både som jurist, etatsleder og tidligere politiker, vet jeg hvor viktig det sted hvor man kan få svar på det meste. er at forvaltningens arbeid dokumenteres skikkelig. Det dreier seg om grunnleggende demokratiske verdier som likebehandling, rett til innsyn Løssalg kr 50,-. i kommunens virksomhet og dokumentasjon som sikrer både borgernes og Publikasjonen kan lastes ned gratis kommunens rettigheter. Når Oslo kommune nå satser stort på digitaliser fra www.oslo.kommune.no/byarkivet ing av tjenestetilbudet, må det legges vekt på at all virksomhet fortsatt dokumenteres forsvarlig slik at folk kan finne den samme dokumenta T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie sjonen som før ble skapt på papir og tatt vare på i arkivmapper. Her er UTGIVER: Oslo byarkiv Byarkivet en avgjørende premissgiver. Det gjør institusjonen kanskje BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 viktigere enn noen gang. POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo TELEFON: 21 80 21 80 (02180) I Byarkivets åpningstider: 23 46 03 50 EPOST: [email protected] REDAKTØR: Johanne Bergkvist REDAKSJON: Caroline Juterud, Cecilie Lintoft, Dagfinn Rasmussen, Kirsti Gulowsen, Line Grønvold, Maria StorhaugMeyer, Mona Thomassen, Ranveig Låg Gausdal, Siri Mæhlum, Torgrim Hegdal, Unn Hovdhaugen. Korrektur: Arnfinn Løvsletten. UTFORMING: Kristine Steen, 07 Media ISSN 08042454 Forsidebilde: OPPLAG: 2000 Fra Byarkivets opplegg for ungdomsskolen «Detektiv i arkivet». Foto: Heidi Voss-Nielsen. 26. årgang I forstørrelsesglasset barn fra Sofienberg skole som øver til 17.maifeiringen i 1933. TRYKKERI: 07 Media A-40041/Ua/0002/117 2 TOBIAS 2017 | OSLO BYARKIV INNHOLD 2 Leder: Kommunens arkiv – byens hukommelse 5 3 Innhold 4 Fra kommunearkiv til byarkiv Cecilie Lintoft 14 Arkivenes samfunnsrolle Ranveig Låg Gausdal 26 Lukta av historie Aina Basso 14 36 ARKIVBYGNINGER – ikoniske signalbygninger for enhver tid Kirsti Gulowsen 44 Framtidas hukommelse? Siri Mæhlum 52 Zombie Nation – en arkivstudie Cecilie Lintoft og Johanne Bergkvist 44 56 Driftige damer Vibeke Kieding Banik 66 «Det var som om jeg dro på en tidsreise» Ingrid Gjessing Linhaves søk etter morfar Rolf Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen 74 Fattig og forargerlig Johanne Bergkvist 56 88 Undergrunnsbevegelser Torgrim Hegdal 90 Kristianiadalens pulsårer 88 Torgrim Hegdal 92 EN SPORVEI TIL BEGJÆR Kommunens forhold til sporveiene Torgrim Hegdal 102 The Black Rose – Ruth Reese Ellen Røsjø 107 Bruk arkivene! 92 98 TOBIAS 2017 | OSLO BYARKIV 3 Fra kommunearkiv til byarkiv Da Byarkivet ble etablert i 1992 var det som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Og da de nye lokalene åpnet i Maridalsveien i september 1999, var det litt av en reise institusjonen hadde foretatt, både geografisk og arkivfaglig. En samling magistrats- og formannskapsdokumenter var nå blitt til en omfattende arkivinstitusjon, med fokus både på arkivutvikling i kommunens virksomheter, og på forvaltning og formidling av byens hukommelse. Bli med på turen fra Grev Wedels plass 2, via rådhustårnet, til Maridalsveien 3. Tekst: Cecilie Lintoft, leder for historisk seksjon i Oslo byarkiv «[…] Alle ønsker for Kristianias arkivvæsen er naturligvis endnu Fra den Gamle Logen til det nye Rådhuset ikke oppfylt […] I Oslo kan kommunearkivet som «[…] Alle ønsker for Kristianias arkiv- institusjon føres tilbake til 1914. væsen er naturligvis endnu ikke opp- Et første initiativ kom allerede i 1887, fylt […] Særskilt magistratsarkivet […] «Han forestaar kommunens arkiv. i forbindelse med 50årsjubileet for kunde trænge en ordentlig oprydning Han sørger for at dette er ordnet paa formannskapslovene, men først i 1904 […], og stillingen som chef for kommu- en grei og oversigtlig maate og for- ble det innredet arkivrom i Formann nens arkivvæsen må vokse sig frem synet med de nødvendige fortegnelser skapets lokaler i Gamle Logen på Grev til en ganske anden betydning end […]Han har at paase at arkivsaker som Wedels plass 2. Juristen Anders Daae den nu har.» ikke trænges i det daglige arbeide ved ble da midlertidig ansatt for å ordne de enkelte administrationer, avgives til eldre dokumenter fra magistratskonto Kommunearkivet i Kristiania var like kommunearkivet og har i den anled- rene. I 1914 vedtok endelig Kristiania vel tidlig ute i norsk målestokk. Politi ning at føre nøie indseende med hvad bystyre å opprette en fast, lønnet kerne i bystyret var blant de første der findes av arkivsaker ved kontorene. kommunearkivarstilling. Dette var en som så behovet for en kommunal […] Han har at avgi forslag til bestem- god nyhet i byen – at det var bekym faginstitusjon for arkiv, og som defi melser om arkivets ordning, om hvilke ring for arkivsituasjonen i kommunen, nerte myndighets og ansvarsområde. dokumenter og protokoller der kan illustreres godt gjennom lederartikke I 1924 vedtok også formannskapet en tilintetgjøres» len til det aller første nummeret av tydelig stillingsinstruks for kommune St. Hallvard fra 1915: arkivaren: 4 TOBIAS 2017 | OSLO BYARKIV Losjebygningen på Grev Wedels plass 2 var lokale for kommunen fra slutten av 1800-tallet, og fram til Rådhuset sto ferdig. Her holdt også kommunearkivet til. Fotograf: ukjent. År: ca. 1924. Norsk Folkemuseum. NF.01270-004 Interiørfoto fra kommunearkivet i Gamle Logen, 1916. Fotograf: Olaf Martin Peder. Oslo Museum OB.F01634 Da vedtaket om fast stilling kom i 1914, hadde Anders Daae allerede begynt som stiftsarkivar i Trondheim. Jakob Friis var den første kommune arkivaren etter ham, men allerede i 1916 begynte Stian FinneGrønn. Han ble ansatt i en halv stilling og den kombinerte han med en stilling som bestyrer av Oslo Bymuseum. Finne Grønn var opprinnelig jurist, men interessen for lokalhistorie var nok større. Kommunearkivarstillingen resulterte blant annet i et forsknings arbeid med store registre over eien domsforholdene i Kristiania. Da Finne Grønn gikk av med pensjon i 1939 ble kommunearkivet flyttet fra Formann skapet til Finansrådmannen, og arkivarstillingen ble oppgradert til en TOBIAS 2017 | OSLO BYARKIV 5 1 2 Stian Finne-Grønn var både kommunearkivar og direktør for Bymuseet. Fotograf: ukjent. År: ca. 1950. Oslo Museum OB.FS0354 Det nye Rådhuset ble tatt i bruk fra 1939. I 1940 flyttet kommunearkivet inn i østre tårn. Fotograf: ukjent. År: ca. 1935-1940. Oslo Museum OB.F11807a hel stilling. Nå var det viktig å finne Andre verdenskrig i gang, og dermed måtte kommune rett person til jobben, en som kunne – med en illegal Tobias i tårnet arkivaren flykte til Sverige. Heldigvis konsentrere seg om det arkivfaglige Bestanden i kommunearkivet vokste rakk han å sikre noen av de mest ver arbeidet. Kommunen var dessuten i nå raskt, blant annet fordi tyskernes difulle arkivene før han dro, blant ferd med å fullføre det nye rådhuset, okkupasjon av andre kommunale annet med et systematisk uordnings med store arkivmagasin i det østre kontorer førte til store avleveringer. arbeid som gjorde det det umulig å tårnet, og dermed med nye muligheter Men det foregikk ikke bare arkivarbeid finne fram i materialet for uvedkom for kommunearkivet. Da Ludvig Enge i østre tårn. Etter at tyskerne beslagla mende. set fra Statsarkivet i Oslo tiltrådte i radioapparatene høsten 1941, ble september 1939, begynte forberedel kommunearkivet etterhvert et knute Fra arkivinstitusjon sene til flytting fra Gamle Logen til punkt for den illegale pressen, med til papirlager Rådhuset. På grunn av krigsutbruddet distribusjon av forbudte aviser. På det Til tross for at det var intensjoner tok prosessen lengre tid enn planlagt, meste kunne opptil fem hundre aviser om det ved innsettelsen, ble Ludvig men i august 1940 var 1500 hylle bli sendt ut fra Rådhuset ukentlig. Engeset aldri brukt som rådgiver i meter på plass i tårnet. Men i slutten av november 1943 var kommunens arkivspørsmål.. Han ble opprullingen av den illegale pressen satt til å drive kommunearkivet som 6 TOBIAS 2017 | OSLO BYARKIV Kommunearkivar Marcia Berg studerer etterlatt arkivmateriale på et loft i Storgata, juni 1985. Foto: Oslo byarkiv To store reformer ble snuble stener for kommunearkivet Da Marcia Berg, arkivleder i Norad, tiltrådte som den neste i rekken i 1983, sto nye utfordringer klare. Hun satte straks i gang med aktiv markedsføring av kommunearkivet. Hun prioriterte arbeidet med avleveringer og ordning, og ikke minst med utvikling av enkle dataregistre for en prekært uover siktlig arkivbestand. Men i 1986 kom Byrådsreformen, hvor åtte rådmanns avdelinger skulle erstattes av én sam let sentraladministrasjon med ett felles arkiv. Dessverre fikk kommune arkivaren liten mulighet til å påvirke prosesser og rutiner for det nye daglig arkivet. Og