Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005

TTidsskriftO for arkiv og oslohistorieBIAS 1-2/2005 Oslo byarkiv

Forsidefoto Industrien langs Akerselva hadde virket som en magnet på folk fra landsbygda som TOBIAS ønsket arbeid, særlig i østlandsområdet og Tidsskrift for arkiv og oslohistorie grensestrøkene i Sverige. I løpet av de to siste tiårene før århundreskiftet ble byens befolkning fordoblet. Etter en liten knekk i årene etter krakket i 1899, opplevde byen igjen en befolkningsvekst. Bildet viser et utsnitt av arbeidsstokken ved Nydalens Compagnie rundt forrige århundreskifte. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U001/003

Oslo kommune 4 HOVEDSTADEN 1905 Kultur- og idrettsetaten Bård Alsvik Byarkivet 6 KONGEINNTOG I RØDT, HVITT OG BLÅTT Bård Alsvik

10 FOLKET FEIRER Gro Røde Adresse Besøksadresse: Maridalsveien 3 12 MANN AV HUSE! FOLKEAVSTEMNINGENE I KRISTIANIA 1905 Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Gro Røde Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 14 KVINNER VED SIN LEST Telefaks: 23 46 03 01 Gro Røde E-post: [email protected] Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 NYE TIDER Torgrim Hegdal Lesesal Åpningstider: 22 TORGET - BYENS HJERTE mandager 12-16 Bård Alsvik tirsdager 10-16 onsdager 10-18 (10-16 fra 1. mai til 31. august) 26 TIVOLI OG SØTE FORLYSTELSER torsdager 10-16 Gro Røde fredager 10-15 (20. juni - 22. august stenger vi kl 14.45) 28 NY NASJON - DITTO GESANDTSKAP Line Monica Grønvold Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) 32 SKOLEN PÅ TVERS Anne Marit Noraker (layout) Bård Alsvik Morten Brøten Torgrim Hegdal 37 PULSEN PÅ HELSEN Ole Myhre Hansen Anette Walmann Gro Røde Anette Walmann 40 GOKSTADSKIPET? SPØR VAKTMESTER'N! TURISTER I KRISTIANIA ANNO 1905 Morten Brøten

45 INNBYGGERE FRA ALLE KANTER. BYEN OG DE UTENLANDSFØDTE Ellen Røsjø

49 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: LANG NATT MED SPORVEIEN ISSN 0804-2454 Leif Thingsrud 14. årgang Trykk: Grimshei trykkeri AS 50 NYTT FRA BYARKIVET

2 TOBIAS 1-2/2005

Kristiania 1905 Oslo 2005

Norge feirer i år hundre år som selv- var i 1905. Elektrisk trikk og noen steder stendig nasjon og frigjøring fra unionen elektrisk gatebelysning, kunne flere byer med Sverige. Hundreårsmarkeringen ute i Europa misunne oss. I 1905 kunne vil prege Oslo i tiden som kommer, og man også se konturene av et moderne Kultur- og idre�setaten vil delta med helse- og sosialvesen som på mange flere arrangementer. Blant annet skal måter la grunnlaget for de tilbudene vi Deichmanske bibliotek og Stenersen- har i dag. Kulturlivet i Kristiania var også museet, sammen med andre kommunale langt mer utviklet enn det man kanskje og statlige virksomheter, gi spennende skulle tro. opplevelser for kulturglade kvelds- og Kristiania var i ferd med å ta steget na�evandrere under Kulturna�en den inn i rekken blant europeiske storbyer i 3. juni. 1905, en posisjon byen har holdt frem til Vigelandmuseet åpner den 7. juni i dag. Men byen forandrer seg som sagt, en utstilling over norsk kunsthåndverk sakte – hele tiden. Bydelsreformen og hvor nasjonal identitetsbygging står i oppre�elsen av ny Kultur- og idre�setat fokus, og det kny�es spenning og stor er gode eksempler på at også kommunen forventning til Munchmuseets gjenåp- er i endring. Vi har nå ta� et ny� grep ning noen dager senere e�er at museet om utviklingen av kulturbyen Oslo. har vært stengt siden det grove ranet i Byarkivet, Kunstsamlingene, Enhet for �or sommer. idre� og bad og Deichmanske bibliotek Byarkivets bidrag til jubileet er de�e skal hver for seg og samlet påvirke det nummer av Tobias som skal vise oss hva kommunale kulturliv i årene som kom- slags by Kristiania var i 1905. Dukker mer. Våre kommunale kulturinstitusjo- man ned i ”Byens hukommelse”, finner ner innen arkiv, bibliotek og museum man nesten 16 kilometer med arkiver, (ABMU), skal samarbeide om aktiviteter tegninger, kart og fotografier. Arkivene som presenterer og fremmer oslokul- dekker et tidsrom på 350 år og e� av turen, via prosjekter, arrangementer, disse årene er 1905. utgivelser og ikke minst ved formidling I stor grad var det de samme spørs- på interne�. Det hele peker i retning av mål som i dag datidens befolkning var byens satsning på å styrke si� kandida- oppta� av: skole, helse, kultur mm. tur for å bli europeisk kulturby i 2011. Arkivene viser at historien gjentar seg. Kultur- og idre�setaten vil være en av På den annen side dokumenterer de at de viktigste aktørene i så måte. rammene for å utvikle Oslo både kulturelt og politisk, har endret seg vesentlig de siste hundre år. De enorme sosiale forskjellene, som tradisjonelt gikk mellom øst og vest i byen, har gradvis bli� visket ut. Samtidig er det med undring Byråd Ane�e Bryn Wiig man kan se hvor moderne Kristiania

3 TOBIAS 1-2/2005

Da kongeskipet "Heimdal" seg ut av tåka og nærmet seg Vippetangen sent i november 1905, brøt jubelen løs fra de tusener som hadde møtt fram for å hilse Norges nye kongepar velkommen. Folk ble rørt til tårer da de så den lille prinsen på pappas arm vinke med det norske ﬂagget. Symboleffekten av kongeinntoget var viktig for den unge, selvstendige nasjonen Norge. Men hva betydde den for Kristia- nia som by? Hovedstaden i 1905 TEKST Bård Alsvik

Kristiania sto i sentrum for første akt av en permanent kongelig residensby, det 8. juni 1905 åpnet viceordfører Bugge begivenhetene i 1905. Det var på Stor- ble oppre�et et utenriksdepartement her, representantskapsmøte med følgende tinget man konstaterte at svenskekongen og fremmede stater etablerte ambassader u�alelse: ikke klarte å skaffe landet en regjering i byen. Ellers var Kristiania akkurat som ”Førend vi gaar over til forhandlingerne og at unionen med Sverige dermed var før. Industrien langs Akerselva og rundt i dag, vil jeg faa lov at meddele denne for- oppløst. Neste akt fant sted i Karlstad, om i byens utkanter støyet og oste, ga- samlings medlemmer, at der i formandskabs- hvor norske og svenske delegater ble tene var dominert av fotgjengere, hester møde den 31te mai ble beslu�et at tilstille enige om betingelsene for oppløsningen, med kjerrer og små elektriske trikker. storthing og regjering følgende henvendelse før Kristiania, den 25. november, som Vi må likevel tro at unionsbegiven- fra magistrat og formandskab: ”Kristiania siste akt, tok imot landets nye overhode, hetene var på alles lepper. At de ble snak- magistrat og formandskab takker storthing kong Haakon 7. ket om på byens kafeer, i klasserommene og regjering for den fasthed, der er udvist ved Hvordan byen forberedte seg på å ta og ved middagsbordet. Vi vet også at hævdelse af Norges ret, og udtaler haabet om i mot den nye kongen og dronningen, sier folk feiret. Feiringene den 17. mai 1905 en værdig og snarlig udgang af den politiske byens arkiv mye om, da det var Kristiania var overstadig, ja nesten demonstrativ krise. Jeg er sikker paa at have hele forsam- kommunens oppgave å skape ramme re� før stortinget sa� kronen på verket lingen med os i denne henvendelse, som vi for de offisielle festlighetene. Hvordan ved å erklære unionen som oppløst 7. har gjort, og at jeg er ikke mindre sikker paa folk stemte ved kongevalget noen uker i juni. På Folkvang (Sagene lunsjbar) var at have hele forsamlingen med mig, naar jeg forveien, kan vi også lese ut av arkivene, det musikk, dans og feiring ut i de små beder Dem med mig istemme et Gud bevare fordi det var kommunens oppgave å na�etimer e�er folkeavstemningen 13. fædrelandet.” avvikle valg og folkeavstemninger. august. Hele forsamlingen, som stående Men hva som ble beslu�et i storting og Den mentale historien er imidlertid hadde overhørt hans ord, istemte de�e. regjering, hvilke skri� nasjonens menn vanskelig å e�erspore i arkivene. Hvor- Så sa�e den seg og gikk, betegnende tok før og e�er 7. juni, er det de nasjonale dan de nasjonale politikerne tenkte, hva nok, i gang med å behandle første sak arkivene som dokumenterer. nasjonale foregangsmenn som Michel- på dagsorden – ”Sag nr. 26 angaaende Våre største nasjonale kulturinstitu- sen og Nansen mente, det kan vi lese i forandring i forskri�er for brug af motor- sjoner, som museer, arkiver, universiteter publiserte artikler og dokumenter. Men vogne”. Et viktig sak for byen, som nå var og biblioteker, markerer unionsopp- hvilke tanker mannen og kvinnen i gata i ferd med å ta steget inn i rekken blant løsningen både på ne�, i bokform og gjorde seg, det er et større kildemessig andre moderne europeiske storbyer ved ulike arrangementer. Byarkivets problem. 368 208 svarte ja og 184 nei – uavhengig av unionens oppløsning bidrag til feiringen er det nummeret til unionsoppløsningen den 13. august eller ikke! av Tobias du nå holder i hånden, der 1905. Det gir en klar indikasjon på folks vi vil re�e søkelyset på byen Kristiania velvillighet og samhørighet. Men stem- i frigjøringsåret 1905. I hvilken ”kondi- men fra arbeideren på Myhren, lærer- sjon” var byen kulturelt, økonomisk og innen på Bolteløkka eller tjenestepiken sosialt? Hvordan var den sammenliknet på Frogner får vi likevel ikke. med andre storbyer i Europa? Hvordan Hva byens egne politikere mente og var det å bo og leve her, og hvordan var tenkte om unionsoppløsningen, er det 17. mai-feiringen i 1905 var nesten demonstrativ det å besøke den? også få spor e�er. Den påvirket i liten med rekordoppslutning både i og utenfor toget. Rent konkret medførte unionsopp- grad den politiske agendaen i hoved- Her i Torggata fra Youngstorget mot Stortorget. løsningen tre ting for Kristiania: Den ble staden. E� spor finner vi likevel. Den Fotograf: ukjent.

4 TOBIAS 1-2/2005 Sagene skole A-40066/Ua/004/005 Sagene skole OBA/

5 omkring 1900 (Ukjent fotograf).

TOBIAS 1-2/2005 Byarkitekten A-20031/U/0014/061 Byarkitekten OBA/

Været kunne ingen gjøre noe med. Selv ikke kongen. Et hvitt dekke la seg over den svarte, frosne by. Hvite ble herrenes hatter og damenes kåper. Det fargesprakende taket på mottakelsespaviljongen unngikk ikke sin skjebne likeså lite som den røde løper på honnørbrygga. Men alt annet gikk som planlagt, på tross av den korte tid byen hadde hatt på å forberede kongeinntoget. Kongeinntog i rødt, hvitt og blått TEKST Bård Alsvik

6 omkring 1900 (Ukjent fotograf).

TOBIAS 1-2/2005

kten A-20031/U0014/061 kten Alle ville se kongen

Byarkite Keiser og konge hadde bli� ta� i mot av

OBA/ byen før, så helt ukjent med de problem- stillinger som reiste seg var man ikke. Men de�e var likevel noe helt spesielt. En egen konge hadde ikke landet ha� på aldri så lenge. Dansk-norske og svensk- norske konger hadde kommet og gå�, men prinsen og prinsessen som nå skulle stige i land kom for å bli – som Norges konge og dronning. To problemer må�e løses. På den ene side må�e byen vise seg fra sin beste side, og man kunne ikke spare på noe for å skape den re�e ramme rundt ens egen konges inntog. En rekke provisoriske tiltak må�e gjøres, og det på rekordtid. På den annen side må�e man sørge for at alle med rang og anseelse, og ikke minst ut fra fortjeneste, var til stede ved mottakelsen. For de�e var ikke bare byens anliggende, men hele nasjonens. Mange av disse personene befant seg naturligvis i hovedstaden fra før, men et like stort antall var spredd utover det ganske land. Komiteen tok den umid- delbare beslutning å rykke inn annonser i de aller ﬂeste av landets største aviser der tre representanter fra hvert kommu- nestyre ble invitert til mo�akelsen. Reaksjonene på innbydelsene kom raskt. Kommunestyrer i hele landet innkalte til møter der representantene ble valgt ut. For enkelte kunne det ta to til tre dager å komme seg til hovedstaden, som representantene fra Hammerfest som den 19. november sendte følgende telegram til komiteen: ”Magistrat og formannskab have i dag vedtaget saadan beslutning: ”Viceordfører Hr. grosserer F. H. Nissen, og medlem af formandskabet hr Konsul Charles Robertson, bemyndiges herved at representere Hammerfest by ved Kongeindtoget i hovedstaden” Jørgen Sel- mer magistrat. H. A. Hansen ordfører”. Liknende telegrammer tikket inn fra Tre dager e�er at det norske folk hadde hele landet. Ordføreren i Hole kom- sagt si� ja til den unge, danske prins, mune passet på å tilføye hvor vennligstilt gjorde formannskapet de nødvendige kommunen var til den nye kongen og beslutninger for at mo�akelsen skulle oppga at ved folkeavstemningen den kunne ﬁnne sted bare �orten dager 12. november ga 591 stemmebere�ige senere. En komité ble i hurten og sturt- si� ja til prins Carl og 11 sa nei. Ordfø- en nedsa� og byens mest velanse�e reren i Kragerø prøvde på sin side å få arkitekt, Victor Nordan, ble valgt til å tre ekstra bille�er fra sin base på Hotell lede den. Gode medhjelpere hadde han Westminster på Karl Johan, som han i stadsarkitekt Lange, arkitekt Sparre hadde innta� allerede den 20. november. og overingeniør Roshauw. I tillegg sa� I vennlige ordelag minnet han om at de Kongeinntog i rødt, hvitt og blått dri�sbestyrer Poppe i komiteen samt tre deputerte hadde sine hustruer med. murmestrene Evang og Thune. Mens ordføreren i Nordre Odalen likeså

7 TOBIAS 1-2/2005

godt sendte hele formannskapet med på Akershus og havnefogden, samt håp om at alle ville få plass. magistratens øvrige medlemmer. Hoved- Men også privatpersoner gjorde det paviljongen hadde også to fløyer der de kunne for å delta. En representant for den ene var reservert bystyrets represen- Follum Træsliperi sendte et brev til sin tanter og den andre embetsmenn fra kontakt i hovedstaden, advokat Bugge, kirke, re�svesen og det militære. Dessu- og minte om at det var ”sagtens nok af pene ten fikk både Fritjof Nansen, Bjørnstjerne folk her oppe fra som reiser ind til denne store Bjørnson og ”Pressespidser” plass der. festlighed”. I et brev fra kunstmaleren En egen ”Dametribune” ble i tillegg OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/058 OBA/Byarkitekten Fritz Thaulow, blir komiteen henstilt om rigget opp for de prominente gjesters å ordne en bille� til Doktor Barfod fra fruer. København: ”Manden er paa Hjemstedet vel anset, han er en bekjendt Skandinav – er Meter på meter med tøy over 70 Aar gammel, og er personlig kjendt med den danske kronprinsen”. Arnt Bexrud I løpet av de �orten dagene forberedel- i fiskeforretningen Olsen & Bexrud på sene pågikk ble byen striglet og pyntet. Vippetangen søkte på sin side om billet- Bygninger ble dekorert med girlander og ter som kompensasjon for at ”forretningen flagg. Malingskosten ble ta� fram for å generes stærkt af de paa Vippetangen opførte bøte på sli�e fasader, og rusk og rask ble �ernet. Særlig stor flid ble det lagt i de Den danske paviljong uten for Den gamle losjen. tribuner”. Mens lederen i Smaalenenes provisoriske tribunene og paviljongene. 1905. Fotograf: ukjent. Sky�ersamlag, Herr Jahren, minte om at laget hadde ”stillede i sommer noget Utenfor Den gamle losjen ble den danske over 2000 mand frivillige til distriktskom- paviljong sa� opp. Et stort ”Velkommen” mandoens disposition i tilfælde vi skulde i gull skulle lyse mot kongeparet idet de blevet nødt til at forsvare vort fædreland ble ført gjennom paviljongens port. Alt med vaabenmagt”. synlig treverk ble malt i hvi� og øvrige I tillegg gikk komiteen i gang med dekorasjoner i gull med brune konturer å utarbeide en innbydelsesliste for og sja�eringer. Paviljongens tak skulle betydningsfulle personer innen militæ- bære de danske farger med fire små nor- ret, stats- og kommuneforvaltningen og ske flagg i tillegg til e� stort på toppen samfunnslivet for øvrig. Medlemmene med forgylt flaggstang over den norske av arrangementskomiteen, samt ordfø- løve. På paviljongens fire søyler ble både rer, viseordfører og borgermester med det norske, danske og engelske våpen- fruer skulle fylle midtpartiet på mo�a- skjoldet sa� opp, i tillegg til Kristianias Selve mottakelsen skjedde ute på Vippetangen. kelsespaviljongen. Her skulle også med- kommunevåpen. Lenger oppe, på Karl På baksiden av hver adgangsbillett ble denne lemmer av den såkalte Ordenskomiteen Johan, sto en æresport i norske farger, situasjonsplanen trykket. stå, som politimesteren, kommandanten båret av å�e hvitmalte stenger. Her ble skjold med kongen og dronningens sym- boler plassert. Det eksisterte neppe noe offisielt konge- eller dronningssymbol på de�e tidspunktet. Skisser som er bevart i Byarkivet, viser imidlertid noen forslag, både enkeltstående, som H med romer- tallet sju inni, og et kombinert symbol ”H7 og M” for kongen og dronningen. Hva som til slu� ble brukt, har vi ikke funnet dokumentasjon på. Selve mo�akelsen skulle skje på Vippetangen, foran festningens murer. I tillegg til ærestribunene og mo�akel- sespaviljongen, ble det sa� opp tribuner langs Skippergatas forlengelse ut mot brygga, y�erst på tangen. Mo�akel- sespaviljongen ble dekorert e�er samme mønster som æresporten på Karl Johan. Kaias treverk ble kledd inn med rødt, hvi� og blå� tøy, i tillegg ble det brukt en mengde draperier rundt takene, til sammen over 1700 kvadratmeter tøy ble kjøpt inn. Lyktestolpene ble dekorert

8 TOBIAS 1-2/2005 med blomster, og en femti meter lang Kongen ut av tåka ”På den norske regjerings vegne og i det nor- rød løper ble rullet fra brygga og fram ske folks navn bringer jeg vårt unge kongepar til der de kongelige skulle stige opp i Den store dagen kom og alt var på plass. den første hilsen på ”Heimdals” dekk under kongevogna. Tidlig om morgenen hadde folk innta� det frie Norges trefargede flagg. Det norske Fra Vippetangen skulle den konge- sine plasser, og da klokka nærmet seg folk har ikke ha� sin egen konge. Aldri har lige eskorte følge Skippergata, mellom halv e�, var Vippetangen og gatene der han vært helt vår egen. Alltid har vi må�et tribunene, og svinge opp ”Bryggegaden” kortesjen skulle kjøre fylt til randen. De dele ham med andre. Aldri har han ha� si� til festningsplassen hvor byens skolebarn som ikke fikk plass på tribunene eller hjem iblant oss. Men der hvor hjemmet er, skulle ta oppstilling. Videre skulle ferden fortauet kjøpte bille�er til stive priser av der blir også fedrelandet ….. Leve Norges gå gjennom den danske paviljong som huseiere og hoteller langs ruta som tilbød konge og dronningen!” et symbol på inntoget i selve byen. Kor- godt utsyn fra vinduer og balkonger. Høy og rank steg kongen i land, hils- tesjen skulle så følge Kirkegata fram til Tåka hadde ligget tjukk ute i �orden ende med flossha�en mens nye salu�er Karl Johans gate og videre opp til slo�et. siden na�a og på morgenskvisten hadde ble avfyrt fra panserskipet ”Norge” og Langs byens hovedgate skulle det også det begynt å snø – store, våte kjerringer. de andre orlogsfartøyene ute i havnebas- reises tribuner, foran Tostrupsgården og Tålmodig sto tusener og speidet utover senget. Ved hans side gikk dronningen, ved Universitetet. 448 små og 246 store i tåkehavet. Da kanonene på Akershus og re� bak ble lille Olav båret. Den røde flagg, både norske, danske og engelske, avfyrte sine salu�er li� e�er halv e�, løperen kunne kongeparet neppe se i samt 246 våpenskjold, 246 kranser og 246 skjønte folk at noe var i ferd med å skje. snøhavet, men jubelen fra folkehavet sløyfer, hver på tre meter, skulle plas- Plutselig, og nesten umerkelig, gled kunne de høre hele veien til slo�et. seres langs ruta. I tillegg flere hundre kongeskipet ”Heimdal” fram langs Godt over førti tusen kroner kostet meter med vimpler og girlander. bryggekanten. Så brøt jubelen løs. kongeinntoget for byen. Men elleve Om bord på skipet hilste stats- tusen kroner ble trukket fra for salg av minister Michelsen kongen velkommen: bille�er, slik at bykassens virkelige ut-

Kongen kommer i land ved hovedpaviljongen på Vippetangen. 1905. Fotograf: Nilsson. OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/057 OBA/Byarkitekten

9 TOBIAS 1-2/2005

slik: ”Stortingsbygningen er bli� utstaset Kilder verre enn noen av de oﬀentlige bygninger, og Byarkitekten, Boks De-0010, ”Fester og utpyntingen er utført på en så smakløs måte mottakelser 1903-1915” at hele huset ligner en stor markedsbod.” An- Formannskapet, Boks 25 – Diverse, dre var skeptisk til selve kongen. Noen ”Kongeinntoget 1905” dager e�er kongeinntoget ble samtlige Litteratur medlemmer av kommunestyret opp- Norge under Haakon VII, Oslo 1945 fordret til å delta i takkegudstjenesten Hansen, Ole Myhre: ”Byen pynter seg – Kongens i Vor Frelsers kirke. Alle stilte så nær inntog i 1905”, Tobias 1/2002 som en – Arbeiderpartiets representant G. Lindahl, som i si� brev til ordføreren gi�er strakk seg til nesten tre�itre tusen. skrev: ”… min samvi�ighed forbyder mig Hele beløpet ble ført over Statsarkitekt- at takke gud for en konge, førend jeg faar se ens budsje�. Mo�akelsen kongeparet om han er til nogen virkelig ny�e for land og ﬁkk var overveldende, men det fantes folk”. Men kongen var kommet for å bli, dem som også stilte seg kritisk til det og historien har vel vist at han ble til både hele. Sogneprest Alfred Eriksen sa det glede og ny�e for landet og folket.

Folket feirer! TEKST Gro Røde

Var Kristianiaborgerne engasjerte i be- Hedvig Camilla Vassel var da�er av veldig slitsomt for en femtenåring som må�e givenhetene rundt 1905? Det ser ut til dem som drev festlokalet Kaysalen, fly i fraktfart mellom alle diskene.” at de rikspolitiske hendelser engasjerte også omtalt som Folkvang. En liten del folk flest. En rekke memoarpublikasjoner av bygningskomplekset er i dag bedre Litteratur og samtidige beskrivelser understreker kjent som Sagene lunsjbar. I 1905 var hun Vassel, Hedvig Camilla: - slik var det den gang, temperaturen i Kristiania og Norge. Det 15 år. I sin memoarbok skriver hun at i Oslo 1974 blir fortalt at 17. mai i 1905 ble feiret foreldrenes tid ble det danset én gang i Boye, Else: Christiania 1814 - 1905, Oslo 1976 Steen, Trygve: Det var en annen tid, Oslo 1943 behørig, og at dagen var nærmest som Kaysalen: E�er folkeavstemningen 13. en politisk demonstrasjon å regne. Aldri august leide Arbeiderpartiet hele huset. hadde toget vært så stort, hele 117 foren- Folk strømmet til, det ble påstå� at det inger var representert, og alle flaggene i var solgt 1500 bille�er til 50 øre stykket! toget var kun i rødt, hvi� og blå�. Folk sto som sild i tønne og de må�e leie Etter Stortingets 7. juni-vedtak, ølglass. Fire disker var betjent, de brukte bølget Karl Johan som et hav av glade salen, galleriet, haven og kafeen på hjør- mennesker. 9. juni var det samlet store net. Klokka å�e var det tomt for øl: folkemengder ved Akershus for å feire ”Det ble telefonert til bryggeriet, og enda flaggski�et med militærparade, kanon- det var søndag, kom de med to full-lastede salu� og fædrelandssang. Selve dagen vogner der ølkurvene sto oppå hverandre i fle- for folkeavstemningen for unionens re etasjer. –To orkestre spilte nasjonalmusikk oppløsning bydde på strålende forhold; og folk sang. Å høre noe av talene var umulig. sol, varme og mennesker med vaiende Og e�erpå var det dans. Støvskyene lå så flagg. te�e at man ikke kunne skimte gasslampene Også utenfor begivenhetenes sen- i salen – enda så skjærende hvi� lys disse trum, som oppe på Sagene, ble beslut- sterke lampene ga. Og ingen misstemning, Æresportalen i Karl Johans gate, brukt under ningen om unionsoppløsningen feiret. bare glede og omfavnelser. Det var moro, men kongeinntoget 25. november 1905. Fotograf: ukjent.

10 TOBIAS 1-2/2005 OBA/Byarkitekten A-20031/U/0014/059 OBA/Byarkitekten

11 TOBIAS 1-2/2005

En skinninnbundet protokoll med ryggteksten: "Forhandlinger for valgforsamlingen i Christiania" som Byarkivet har i sine gjemmer, viser seg å inneholde svært så interessant materiale fra folkeavstemningene i Kristiania i 1905. Landets første folkeavstemning skulle gjennomføres, og alle med stemmerett for stortingsvalg skulle nå få si sin mening om Norge og Sverige skulle fortsette sammen i union. Det var et enkelt og greit valg hvor valgurnene skulle fylles med sedler påført et ja eller et nei til unionsoppløsning. Mann av huse! Folkeavstemningene i Kristiania i 1905 TEKST Gro Røde

Side fra forhandlingsprotokollen til valgstyret. 1905.

Referatet i forhandlingsprotokollen forteller følgende: 12. august 1905 holdt Valgstyret i Kristiania si� første møte i anledning Stortingets beslutning av 28. juli, om å avholde en folkeavstemning om unionsoppløsning. Manntalls- registreringene må�e være i orden, og listen viste at 39 927 personer hadde stemmere�. De stemmebere�igede var alle menn. Oversikten over Manntallet ble lagt ut 11. august, og ingen klager kom inn. Valgstyrets ansvar var da å sørge for den praktiske gjennomføringen av avstemningen som skulle foregå i forskjellige lokaler: Fæstningens gym- nastikksal foruten skolene Uranienborg, Bolteløkka, Lilleborg, Grünerløkken, Soﬁenberg, Wahlsgaden, Kampen og Oslo skole. Selve avstemningen ble holdt 13. august. Referatet fra folkeavstemningen ved Fæstningen ble ført av fru Cecilie Krog. Foruten henne selv bestod det ”særskilte valgstyret” ved Fæstningen av Borgermester Christie, i spissen for en mannsterk gruppe på ti menn. Valget ble bekjentgjort under en ”1905- rubrikk”, i Kundgjørelses Tidende og, som Krog skriver: ”i en Flerhed af Byens Dagblade”. I lokalet ble Lov om Manntall og Stortings- valg, Grunnloven og Stortingets beslut-

12 TOBIAS 1-2/2005

"Utenfor Universitetet folkeavstemningsdagen 13. august 1905". Fotograﬁ fra Kristianias historie bd. V 1878-1924 av S.C. Hammer. Utgitt til 300- årsjubileet i 1924 av Kristiania kommune.

ning av 28. juli lest opp, og ”Man skred Fa�igvæsenet”! Det var de med orden ville nå ha det norske folks mening om derpaa til Afstemming, der med A�rydelse på privatlivet si�, og aller viktigst; med det å velge prins Carl av Danmark til mellem kl. 10 og 12 afslu�edes Kl 9 A�en." ordnet økonomi, som hadde stemmere�. Norges konge. Referenten var a�er en Alle innkomne sedler, forhåndsstem- Det å være i ei økonomisk knipe en liten kvinne: Elise Heyerdahl. I Kristiania mer, det brukte manntallsmaterialet og periode og dermed søke og mo�a hjelp var valglokalene åpne mellom klokka valgboken fra Fæstningen ble forseglet fra fa�igkassa, var nok til å miste stem- e� og sju på kvelden. Stemmesedlene og ”bragt ned til Logebygningen til videre mere�en ved neste valg. ble så fraktet til losjebygningen ”for at Behandling af det sedvanlige Valgstyre.” Valgstyret avslu�et sin ”forretning” opbevares under politivagt til næste med å oppsummere at det samlede antall dag.” Den 12. november hadde kun Til Urnene! I broderlig Enighed! godkjente stemmesedler utgjorde ”31 kretsen som sognet til Fæstningen avgi� 137, hvoraf 31 097 lød på ”ja” og 40 paa sine stemmer. Protokollen fulgte med på lasset, og i ”nei”. Forretningen slu�edes dere�er Neste dag fortsa�e avstemningen denne ble det også ført referater fra mø- den 14. August Kl. 7.15.” E�er ei lang for de andre valgkretsene. Tilsammen tene i hovedvalgstyret. I Protokollen ble na� kunne Valgstyret tre av og unne seg stemte 30 069 personer, ca 75% av de det også ført referatet fra Valgstyrets ar- noen timer søvn. Kanskje undret de seg stemmebere�igede. Oppmøteprosenten beid utover kvelden, na�a og morgenen. over det klare resultatet: I hele Kristiania var identisk med landet for øvrig. Ut- Referentens håndskri� er usedvanlig le� var det bare førti menn med stemmere� fallet av denne avstemningen gav et å lese, og tilhørte en av de få kvinnene, en som fortsa� ønsket union med Sverige. ikke så tydelig resultat som den første. som signerer som ”Fr. Gabrielsen”. Valg- Kanskje valgstyrets medlemmer sendte 24 027 personer, ca 80%, sa ja til prins styrets gjennomgang av stemmesedlene en tanke til alle dem i byen med svenske Carl som Norges konge, mens 5960 sa viste 6476 innkomne forhåndsstemmer. aner? 4000 svensker hadde stemmere� nei. Det er naturlig å tolke de 20% ”Nei 5161 av disse ble godkjent og blandet i Norge, men ikke engang denne grup- til prins Carl” til hovedsakelig å være med stemmesedlene fra ”de personlig pen stemte nei til unionsoppløsning. representanter for kre�er som ønsket mødende”. 1315 forhåndstemmer ble Avstemningsresultatet i Kristiania skilte at Norge skulle innføre et republikansk forkastet. seg imidlertid ikke vesentlig fra resten styringssystem. Nok en gang var resul- Hovedgruppen av forkastede for- av landet. tatet i hovedstaden på linje med landet håndsstemmer var fra 1207 personer som for øvrig der 79% av stemmene stø�et ikke stod oppført i manntallet. Andre Et rungende JA! valget av prins Carl som konge. De ble forkastet fordi de ikke hadde brukt øvrige ønsket i realiteten at Norge ble særskilt konvolu�, noen hadde stemt Tallenes tale var klar! Folkeavstemningen en republikk. telegraﬁsk og fra to personer inneholdt ga et rungende ja til unionsoppløsning skrivelsen ”uvedkommede ting”. A�en – 368 208 menn stemte for. På landsbasis Kilder stemmer ble avvist fordi det var fra stemte kun 184 nei til unionsoppløsning, Magistratens arkiv: "Forhandlinger for personer som hadde stemt to ganger og førti av disse bodde altså i Kristiania. valgforsamlingen i Christiania 02.11.1829– skri�lig. Stemmer fra førti personer ble 77% stemte ved første folkeavstemning, 13.11.1903[sic]" avvist fordi de også mø�e personlig til på landsbasis var oppmøteprosenten valg. A�er 29 sedler ble forkastet fordi på 85,4%. Kristianiaborgerne var altså Litteratur Helland, Amund: Norges land og Folk, Kristiania de viste seg å være innlevert av personer ikke så ivrige i denne unionssaken som 1918 som hadde få� ”sle�et” eller ”suspen- velgerne i landet for øvrig. Imidlertid Biograﬁsk leksikon, Oslo 1999 dert” stemmere�en sin. mobiliserte saken velgermassen til en Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 For 88 av de personlig frammø�e langt høyere valgdeltakelse enn ved Levende Historie, nr. 1 2005 ble det kanskje både pinlig og sjok- stortingsvalget to år før, da deltakelsen www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/ kerende at de ikke lenger var stemme- var 66%. www.nb.no/baser/1905/ bere�iget fordi: ”Undersøgelser viste Neste referat i protokollen er datert sig, at disse Personer i det sidste forløbne 12. november. Det var klart for nok en Aar havde modtaget Understø�else af folkeavstemning. Det norske Storting

13 TOBIAS 1-2/2005

I 1905 var Gina Krog (1847-1916) formann i Norske Kvinners Nasjonalråd og var invitert som en av æresgjestene ved Kongeinntoget. I Byarkivet ligger adgangskortet med hennes navn på, og vitner om at landets fremste kvinnesakskvinne ble regnet med blant de man burde invitere til en slik høytidelighet. Invitasjonen skyldtes nok også at hun var redaktør av tidsskriftet Nylænde, og at hun dette året hadde utgitt et hefte for medlemmene i Det internasjonale Kvinneråd. Heftet het "Norway", og orienterte om Norges stilling i unionen. Krog mente selv at teksten og innholdet var saklig, men svenske aviser og søsterorganisasjoner ble rasende på ordlyden. Gina var med å starte de første kvinnesaksfor- eningene, og hun var kompromissløs på stemme- rettsaken. I 1913 ﬁkk kvinner stemmerett. Da hun døde i 1916 verdsatte den norske stat hennes kvinnesakskamp ved å la henne være den første kvinne som ble bisatt på statens bekostning.

I referatene fra folkeavstemningen i 1905 trer medlemmene av valgstyret fram via sine signaturer. Alle har de sin historie som nok kunne gitt stoff til mange Kristiania-bøker. I den store gruppen av signaturer, er det spesielt interessant å se nærmere på ﬁre av dem, fordi de tilhørte ﬁre kvinner – alle uten stemmerett!

Kvinner ved sin lest

TEKST Gro Røde

I forhandlingsprotokollen møter vi tre Et bere�iget spørsmål som presser seg på Men i 1905 hjalp det ikke å ha stemmere� av de ﬁre kvinnene i valgstyret via deres er: Hvordan var det å si�e i valgstyret og ved kommunale valg! Heller ikke å si�e funksjon som referenter fra folkeavtem- samtidig ikke få avlegge stemme, fordi i bystyret – eller i formannskapet! ningsdagene. De tre var Fr. Gabrielsen, man var kvinne? Cecilie Krog og Elise Heyerdahl. Den Fra 1901 hadde kvinnene få� be- Markante kvinner �erde kvinnen som har signert i protokol- grenset stemmerett ved kommunale len er Martha Tynæs. De tre sistnevnte valg. Denne stemmere�en var mulig å Tonen i protokollen er formell og tørr. var i sin samtid alle markante personer få for de kvinner som enten hadde en Kun det mest nødvendige skrives ned. med tilhørighet i hvert si� politiske parti. minimumsinntekt eller formue som Og man kan spørre seg om de ﬁre kvin- Med andre ord; det var ikke tilfeldig at det så var betalt en viss ska� av til stat nelige medlemmene sa� i valgstyret ne�opp disse kvinnene sa� i valgstyret eller kommune, eller var registrert med fordi man trengte en sekretær? Idag, og hadde de�e viktige samfunnsvervet. en viss felles formue med ektemannen. hundre år, e�er kan vi imidlertid se at

14 TOBIAS 1-2/2005 det ikke først og fremst var mennene i Venstre. I 1901 ble hun valgt til varamann egnede steder, og kvinner strømmet til. valgstyret som sa�e spor e�er seg i by- i Kristiania bystyre og var i 1905 medlem Gina Krog, som i begynnelsen hadde ens og landets historie, men kvinnene. av den kommunale tilsynskomité for vært skeptisk til aksjonsformen, stod i Både Tynæs, Krog og Heyerdahl var sykehus og sinnssykehus. spissen for delegasjonen som den 22. foregangskvinner innenfor utdanning, august overrakte Stortingspresident Carl politikk og samfunnsengasjement. Én folkeavstemning? Berner 279 878 underskri�er. Kvinnene Martha Tynæs (1870-1930) omtales hadde vist at de ville la sin stemme telle som politiker og kvinneaktivist. Hun Kvinnenes frustrasjon over ikke å ha for unionsoppløsning. Kampanjen var regnes som den sentrale organisatoren stemmerett var vel kjent blant poli- en suksess som skulle bli brukt for alt av arbeiderkvinnene i Norge. Fra 1901 til tikerne. Cecilie Krog var svigerinnen den var verdt fram mot året 1913 da alle 1919 sa� hun i Kristiania bystyre, og fra til Gina Krog (1847-1916), en av Norges kvinner fikk stemmere�. 1908 til 1919 sa� hun i formannskapet. I fremste kvinnesaksforkjempere. Gina 1905 var hun formann i Arbeiderpartiets Krog engasjerte seg kun i e� år med Kilder Kvindeforbund. kommunepolitikk, da som varamann "Forhandlinger for valgforsamlingen i Christiania Elise Heyerdahl (1858-1921) var læ- for Venstre i Uranienborg krets i 1909. 02.11.1829 – 13.11.1903". Magistraten rer og en sentral høyrepolitiker. Hun var Det opplevdes trolig mer meningsfylt Litteratur blant de første kvinnene som ble valgt å vie sin tid til å kjempe for kvinners likestilling i samfunnet, noe hun gjorde Helland, Amund: Norges land og Folk, Kristiania inn i kommunestyret – i 1901, og fikk 1918. på heltid livet ut. Cecilie og Gina hadde som første kvinne fast plass i formann- Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 sannsynligvis mang en samtale om ret- skapet fra 1904. Levende Historie, nr. 1 2005 Cecilie Krog (1858-1911) er den man- ten til å delta i folkeavstemningen. De www.ssb.no.magasinet/norge_sverige/ ge kjenner best som Cecilie Thoresen; var begge aktive med bidrag til det som www.ssb.no/baser/1905 Norges første kvinnelige student, som fremdeles regnes som landets største Biografisk leksikon, utgave 1916 (red.: Nanna krevde både å få avlegge examen artium underskri�skampanje, og som foregikk With) og 2001 (red. Arntzen og Helle) i 1882 samt å bli immatrikulert ved Uni- i august 1905. Høgh, Marie og Mørck. Fredrikke (red.): Norske versitetet i 1884. For at den vitebegjærlige Kvinnene fikk ikke delta med å gi kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914 frøken Thoresen skulle få avlegge sine sin stemme. Det ble forklart med at de eksamener må�e Norges lover endres. ikke stod registrert i manntallene, og Cecilie Thoresen var en aktiv forkjemper da var det umulig å føre kontroll. Noen for kvinnesaken, hun var en av ti sentrale kloke kvinner tok dermed skjeene i sine kvinner i et ne�verk, omtalt som ”De egne hender og foreslo en underskri�s- ti”, som sti�et Kvinnestemmere�sfore- aksjon: Kvinner over hele landet skulle ningen i 1885, og hun var medsti�er av få avgi sin stemme, enten Stortinget ville Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904. det eller ikke! Lokale ildsjeler over hele I politikken representerte hun partiet landet sørget for at lister ble lagt ut på

Tre foregangskvinner, fra venstre: Martha Tynes, Cecilie Krog (tidligere Thoresen) og Elise Heyerdahl. Fotograﬁer fra Biograﬁsk leksikon og Norske kvinder.

15 TOBIAS 1-2/2005

"Institutionen er ikke saa særlig ærværdig, men det er dog et Stykke af det gamle Christiania der her forsvinder." Det var Morgenbladets lakoniske kom- mentar til nedleggelsen av Kristiania skysstasjon 31. mai 1905. Det var samtidig symp- tomatisk for den nye tid som preget hovedstaden i frigjørings- Nye tider året. TEKST Torgrim Hegdal

Antall reisende via skysstasjonen hadde registreringsordning for motorkjøretøy i flere år gå� tilbake, og i 1904 var det fantes ikke for Kristiania. Det kom først knappe 800 personer som brukte den. i 1913, og da var det 233 biler i hele byen. Årsakene til de�e var flere. Automobiler Men ser en landet under e�, hadde det eksisterte allerede, men i et meget beskjed- fram til 1905 bli� importert 108 biler til ent antall. Siden 1899 hadde det re� nok Norge. Trafikken med jernbanene var Byens første kraftverk var Hammeren i gå� en dampdrevet buss, vanligvis kalt derimot meget omfa�ende. Nærmere Maridalen. Herfra ble strømmen ledet til sekundærstasjonen i Hausmanns gate 16 hvor ”tarmristeren”, i rute til Grefsen, og i tre millioner mennesker reiste fra eller til dette bildet er tatt. I dag holder Norsk Design- 1904 anskaffet Grændsen Skotøimagazin Øst- eller Vestbanestasjonen i 1905. Det og Arkitektursenter til i bygningen. byens første varebil. Først i 1908 kom er omlag samme antall som jernbanen 1911. Fotograf: ukjent. den første drosjen uten hest foran. Noen frakter årlig til og fra byen i dag.

Den nye byen

E�ersom byen hadde vokst så kolos- 20138/U001/209 - salt fram til århundreski�et, hadde den selvsagt også est kra�ig utover. Mindre enn halvparten av innbyggerne var født i byen. Omkring 1860 strakte bebyggelsen seg fra Festningen i sør til Hammersborg

OBA/Oslo lysverker A OBA/Oslo lysverker og Hausmanns gate i nord og fra Piper- vika i vest til Gamlebyen og Galgeberg i øst. Resten av området var bonde- og løkkeland med spredt båndbebyggelse langs en del av veiene. I 1905 derimot, var mer enn 20% av husene under ti år gamle. I løpet av førti år med en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2-3 prosent, og enkelte år så mye som 6 prosent, var byen bli� fullstendig for- andret. Byens myndigheter følte behov for bedre oversikt over borgerne, og i 1905 ble folkeregisteret vedta� oppret- tet. De�e fungerte både som ﬂy�ere- gister, valgmanntall og ska�emantall. Magistraten understreket behovet for ”en smule samfundsdiciplin i byen”. I

16 TOBIAS 1-2/2005 20131/4001/202 - A OBA/Oslo lysverker OBA/Oslo lysverker

Interiør fra primærstasjonen i krysset Rosenkrantz gate / Prestegata hvor den elektriske kraften ble produsert ved hjelp av dampmaskiner. 1911. Fotograf: ukjent.

de tjue foregående år hadde byen vokst I 1900 sto i tillegg vannkra�anlegget på brukte nok parafinlampa fortsatt. I med over hundre tusen innbyggere uten Hammeren ferdig, og i 1905 forsynte butikklokalene var derimot det hvite og utvidede grenser, og i 1905 var den med disse byen med tre tusen kilowa� til be- luktfrie elektriske lyset i ferd med å ta sine 226 000 innbyggere i ferd med å bli lysning og to tusen til motorkra� i indu- fullstendig over. At elektrisiteten også en storby. strien. Det alt vesentlige var likestrøm, kunne brukes til kjøleskap, komfyrer, ja I samme slengen var den på vei til men i 1905 begynte man også så små� endog til oppvarming, var nok helt uten- å bli moderne. I Stortingsgata 12 startet med å bygge ut et ne� for vekselstrøm. kelig. Her var det isskap med sagflis og landets første kino i 1904. Telefon hadde Gatebelysningen skjedde hovedsaklig ved-, koks- og kullfyringen som fortsa� eksistert siden 1886, og i 1905 fantes det ved hjelp av gasslykter. Drøyt fire tusen rådde. Og det siste sa�e jo preg på byens om lag tolv tusen apparater, en del av dis- gasslykter sto rundt omkring i byen og lukt og ikke minst dens fargeskala. se sikkert i bedremannshjem, men langt på havna, og i tillegg nærmere fire hun- de fleste på kontorer og i forretninger. dre gamle oljelykter. Elektrisk gatebelys- Den grå byen Det var også en opplyst by, rent fysisk. ning kom fra elektrisitetsverkets første Riktignok var elektrisiteten i Kristiania dag – i form av 34 lykter på Stortorget, Byer var grå den gang, koksgrå. Og annet regnet som forholdsvis dyr, men den falt Jernbanetorget, Eidsvolls plass og i Karl kunne en ikke vente, når tungindustrien stadig i pris. Det første elektrisitetsverket Johans gate. E�er hvert kom det elektrisk lå nesten nede i sentrum. I 1890 hadde hadde vært i dri� siden desember 1892. gatelys flere steder, men i alle de mindre 17,2% av Kristianias voksne menn arbeid Det var kullfyrt, lå i krysset Rosenkrantz gatene var det gasslyktene som domi- i fabrikkindustri. Atskillig flere, 26,8%, gate / Prestegata, og var en av de første nerte til e�er første verdenskrig. kom i kategorien håndverksindustri. kommunale elektrisitetsverk i landet, Elektrisk belysning begynte også 18,5% arbeidet i bank eller handel. Ser selv om Hammerfest var tidligere ute. å bli vanlig i hjemmene, men de fleste vi bort fra de ikke yrkesaktive, finner

17 TOBIAS 1-2/2005 A-40202/Ug/0014/010 AS Oslo Sporveier OBA/

Grønntrikk (A/S Kristiania Sporveisselskab) på vei fra Homansbyen til Oslo (Gamlebyen) passerer Rødtrikk (Kristiania kommunale sporveie) underveis fra Fæstningsbryggen (Vippetangen) til Sankt Hanshaugen. Bildet er tatt på Egertorget i 1905, like før Rødtrikken kjøpes opp av Grønntrikken.

man en by hvor drøyt halvparten av den mannlige befolkningen hadde si� utkomme i industri, anlegg og hånd- verk fram mot 1905. Sysselse�ingen i fabrikker økte kra�ig fram mot 1920, mens den i håndverket kulminerte omkring århundreski�et og dere�er gikk tilbake. Industrien hadde hovedsaklig si� tilhold langs Akerselva. Men rundt omkring i periferien fantes støperier, og landskapet omkring var preget av teglverkskratre. Skipsver�ene lå nede i havneområdet, Aker i vest, Nyland i øst. Inne i boligkvartalene blomstret fortsa� håndverk og småindustri. Noe større industri hadde også overlevd inne mellom de nye leiegårdene, nærmere bestemt bryggeriene. De var dyre å ﬂy�e, så de ble værende der de hadde ligget siden de ble anlagt en eller to mannsaldre

18 TOBIAS 1-2/2005 tidligere. Frydenlund og Rosenborg lå byen på en helt annen måte enn tidligere sto likevel så steilt mot hverandre at i Pilestredet, Foss og Ringnes øverst i kny�et til sentrum gjennom de linjene vedtaket, for første gang i bystyrets his- Thorvald Meyers gate, Schous nederst som ble bygd. Myndighetene sto ved et torie, ikke ble akseptert av mindretallet i Trondheimsveien, Aktiebryggeriet veiskille med hensyn til hvem som skulle og klaget inn for arbeidsdepartementet. bak Botsfengselet, Fortuna og Central stå for sporveisdri�en i det moderne Det hjalp ikke, og resultatet ble også der i Fredensborgveien og Christiania Kristiania. det samme. Bryggeri i Maridalsveien 3. Og oppe De�e var noe helt ny�, og mange ved Bryn stasjon lå Aker bryggeri. Sporveisbyen mente at 1905 dannet et vannskille Tradisjonelt hadde denne industrien politisk se� i hovedstaden. De store blok- sine bedriftsghettoer rundt de store I 1905 hadde en nådd tre�iårs-fristen da kene i partipolitikken hadde nå etablert fabrikkene. De�e endret seg mye mot kommunen igjen må�e ta konsesjonen seg og de�e ble kommentert av flere. slu�en av 1800-tallet da sporveien hadde for trikkene opp til vurdering. Kristiania Den seinere Arbeiderparti-høvdingen, få� så stor kapasitet at arbeiderne kunne Sporveisselskab (Grønntrikken) søkte Carl Jeppesen, u�alte under den samme reise fra andre steder i byen for å komme om fornyet konsesjon på femten år og deba�en i bystyret at det var første gang seg på jobb. i tillegg oppkjøp av det lille Kristiania de sosialistiske og de kapitalistiske I 1905 var det aller meste av kommunale sporveie (Rødtrikken). interesser tørnet sammen i Kristiania bysporvognsne�et, slik vi kjenner det To sporveiskommiteer hadde vært i kommune. i dag, etablert. Og med sporveisutbyg- sving de foregående år, begge med fler- Saken endte altså med at Grønn- gingen kom byplanleggingen i fokus i tall for konsesjonsforlengelse og salg av trikken fikk forlenget sin konsesjon dobbel forstand. For det første ble mye det kommunale selskapet. De�e slu�et til 1924, og fikk kjøpe det kommunale av gateregulering og gateplanlegging også formannskapet seg til. Deba�en sporveisselskapet for 1,5 millioner kro- lagt opp e�er hvor sporveistraséene ble i bystyret endte med 36 stemmer mot ner slik at kommunen sto igjen uten tap lagt. For det andre ble de ulike delene av og 46 for forlengelse og salg. Fløyene i prosjektet. E�er seks år var Kristiania

Motorvogn på Majorstua stasjon ca. 1900 med kjelkestativer. Holmenkollbanen leide ut kjelker på Frognerseteren for 50 øre stykket, og kjelkene kunne tilbakeleveres på trikken ved de ﬂeste stasjoner. Men mange valgte å ake helt ned til Majorstua. 0203/Uaa0002/008 OBA/AS Holmenkolbanen A-4 OBA/AS Holmenkolbanen

19 TOBIAS 1-2/2005 kommunale sporveie historie, og A/S byen mø�e utfordringer som den ikke generes af braak som slet klædte og uopdragne Kristiania Sporveisselskab overtok alle visste helt hvordan den skulle takle. Personer saa let kunne forvolde”. linjer, materiell og vognhaller e�er den ”...byen står meget langt tilbage for andre Men det var ikke bare frykt for ”sam- kommunale lillebroren. Men vognene større Byer med Hensyn til det ønskelige røre” mellom klassene pga. sporveisdrif- gikk fortsa�, i ombygd stand, i Oslo- frie og ligestilte Samkvem i oﬀentlig Liv ten. Det kan også spores et paternalistisk gatene i enda 62 år. mellem de forskjellige Samfundsklasser”, tenkese�, i de�e tilfellet en omsorg for de skrev Morgenbladet. Når det gjalt trans- lavere klasser. Som Morgenbladet skrev Den lagdelte byen port, så skulle de ”kondisjonerte” og ”...der har idethele været stræbet altfor lidet de ”ubemidlede” trenge seg sammen i e�er at undergive det store Publikum den I den moderniseringsprosessen byen var samme lille rom og må�e kanskje til og opdragende Magt som hyppigere Samkvem inne i, skjedde det også en forandring med si�e på samme benk i kupéen. Flere med de bedre klasser har”. inne i hodene på folk, en kan si at noe av av hovedstadens aviser var svært entu- mentaliteten ble endret. De�e er vanske- siastiske mht. trikken, men var samtidig Storbyen? lig å spore i oﬀentlige dokumenter, men bekymret for de mellommenneskelige dukker glimtvis opp i avisspaltene. Den forhold. A�enposten skrev at ”Folk av Det var først mot slu�en av 1800-tallet tidligere småborgerlige, klassedelte små- den bedre stillede Samfundsklasse ikke skulde at Kristiania sto fram med et kommunalt

20 TOBIAS 1-2/2005 apparat. Det vil si at det var etablert en og med at byen var ”ubeskrivelig styg, Kilder hierarkisk struktur og en utstrakt form skidden og kjedsommelig”. Statistiske årbøker for Kristiania for arbeidsdeling. På denne tida besto En må huske på at byens kra�ige vekst Kristianias aktstykker: sak nr 20/23-1905 kommunen av sju hundre funksjonærer. stoppet opp ved krakket i 1899, spesielt Litteratur Det som vi i dag tar for gi� med hensyn i sentrum og på østkanten. Neste vekst- Alsvik, Bård: "Protokoll ved reisens slutt", Tobias til kommunal eiendom, kunne den gang periode startet e�er 1905 og gikk fram til 2/2004 være på private hender. Det gjaldt både 1. verdenskrig. Selvstendighetsåret må Fasting, Kåre: Sporveier i Oslo gjennom 100 år, gater og kirker. Fram til da fantes det derfor betegnes som en mellomperiode. Oslo 1975 ingen kommunal instans som drev sam- Hvis en skal prøve å se på byen utenfra Oslo bys historie, bd 4, Oslo 1990 ordnet byplanlegging, og byens første i disse årene e�er århundreski�et, må Oslo bys historie, bd 3, Oslo 1990 reguleringsjef ble ansa� først i 1897. konklusjonen bli at den var i ferd med Thingsrud, Leif: "Industribyen Oslo", Tobias Kristiania var i 1905 en by med store å bli en storby. Dagbladet var vel li� 4/2001 kontraster, og de sosiale forskjeller var vel forbeholden når de nesten tjue år større enn i for eksempel København. seinere skriver at ”Kristiania begynner Meningene om byen var delte, og på saa smaadt aa komme e�er aa faa et svakt tross av moderne trekk mente noen til preg av storby”.

Slik kunne det ha blitt – etter planen for Kristianias metro fra 1900 skulle utgangen være mot Fredriks gate. Akvarellen er fra 1905 og var datidas PR-framstøt. Kunstner: Harald Bødtker /AS Holmenkolbanen A-40203/Uaa/0002/027 /AS Holmenkolbanen OBA

21 TOBIAS 1-2/2005 Torget – byens hjerte

TEKST Bård Alsvik 20189/U001/061 -

OBA/Stadsingeniøren A OBA/Stadsingeniøren 22 TOBIAS 1-2/2005

Tenker vi oss byen som et organisk vesen, var torget – eller rettere sagt torgene – byens hjerte. Pulserende og livgivende og forbundet med årer ut og inn av byen. Byen hadde riktig nok sine kolonial- handlere, sine melkebutikker og brennevinsutsalg, men det var gjennom torgene at mat og nødvendige varer fra byens oppland ble fordelt ut i resten av bykroppen.

Nytorget - eller Youngstorget som det het på folkemunne etter torgets far Jørgen Young - var byens største torg. Traﬁ kken og omsetningen var stor, som her en vinterdag rundt 1900.

23 TOBIAS 1-2/2005

Byen hadde i alt seks torg i 1905 på til sammen 20 600 kvadratmeter. Nytorget var det største på hele 6000 kvadratmeter, og gjorde Stortorget til skamme med sine 3000 kvadratmeter. Nytorget, eller Youngstorget som det ble kalt på folkemunne, et navn som ikke ble oﬃ- sielt før i 1951, hadde da også ta� over mange av de funksjonene Stortorget hadde ha� fra gammelt av. Det kjente Kristiania-markedet, som ble holdt hver vinter i februar måned, hadde bli� ﬂyt- tet fra Stortorget til Nytorget da de�e sto ferdig i 1850, e�er sigende fordi det passet seg dårlig med et folkelig marked med en språkbruk og et kulturelt innhold som ikke egnet seg kloss innpå byens domkirke. Et Paris i miniatyr

Noen få år før 1905 ble Kristianiamar- kedet offisielt avviklet. Den generelle torgtrafikken var likevel så absolu� til stede, og ved siden av Tivoli i Pipervika, var Nytorget byens største forlystelses- sted, inspirert av europeisk storbyliv. På torgets sørøstlige langside, der Basarhal- lene lå på nåværende Folketeatrets tomt, lå det ølhaller under gatenivå. En av hal- lene hadde maleren Frits Thaulow om- dannet e�er tysk mønster. Veggene var dekorert av Thaulows malervenner med femten store eventyrbilder. Menyen var øl og pølser, som gikk ned på høykant i takt med tyrollermusikken. Her var også variete-forestillinger med sparkepiker man må�e til Paris for å finne maken til. En annen stor a�raksjon var ”negeren” Georg, som Thaulow hadde ta� med seg fra Bergen, opprinnelige hyrt inn som deksgu� på Thaulows seilbåt, senere kelner på Bazarhallene. Nytorget hadde absolu� den største omsetningen av matvarer i 1905, men også på Stortorget, Jernbanetorget, Grønlands torg og Ankertorget ble det Interiør fra Fiskehallen på Vippetangen 1905 – ett av flere offentlige tiltak for å forbedre de omsa� mat. Mye av maten ble ført til hygieniske forholdene som rådet i matomsetningen i byen. Ca 1905. Fotograf: ukjent. torgs levende, fra hele østlandsområdet og fra utlandet. 565 kveg fra innlandet og 318 fra utlandet ble omsa� på tor- var ikke bare kveg som fant veien til Rype for under én krone gene i 1905, vesentlig på Ankertorget. torgene. Over å�e tusen svin ble brakt Torget ble anlagt i 1880-årene, oppe på til torgs i 1905, og nesten seks tusen av Den øvrige torghandelen besto av et vel den gamle Ankerløkken kirkegård. Her dem ble omsa�. Omsetningen av hester av landbruksprodukter som vi i dag bare fantes et eget vekthus, og kjø�kontrol- var imidlertid mer begrenset. Bare 14 finner i behandlet tilstand i frysedisk ellen holdt til her fram til 1908. Men det hester ble solgt samme år. ler i kjedelige supermarkedhyller. Den

24 TOBIAS 1-2/2005 48 2011/U0014/0 -

A større porsjoner på hundre kilo: Havre- og byggmel, og ulike typer høy som itekten ”Timoteihø”, ”Voldhø” og Havrehalm. Egg ble solgt for 1 krone og 37 øre sne-

OBA/Byark set, mens potetene ble omsa� til fem øre kiloen. I tillegg kunne man få kjøpt fav- ner med bjerkeved, furuved og granved. En favn bjerk gikk for 13 kroner, mens granveden gikk for li� over tieren. Hygienisk grep om torghandelen

Selv om vi kanskje har grunn til å misunne byens forfedre med tanke på hvordan torglivet er i dag, var det ikke bare fryd og gammen å være forbruker i 1905. Selv om mannen i gata nok tok det meste på torget som ”god fisk”, var byens myndigheter bekymret for den frie tilførselen av matvarer til byens torg som representerte både en hygienisk og ernæringsmessig fare. Størst hang hadde de nok til den frie melkeomsetningen som ikke gikk om torgene, men i som foregikk ved at Aker-bøndene leverte melk til folk på døra. Byens sunnhetsvesen så på de�e som en stor trussel mot folkehelsen, forståelig nok fordi det fantes flere eksempler på melkesykeepidemier der liv hadde gå� tapt. Men også omsetning av kjø�, levende som dødt, hadde det offentlige stor interesse av å regulere ut fra et hygienisk perspektiv. Tre år e�er unionsoppløsningen ble det bygget en egen kjø�hall på Grønland, og omsetningen av levende dyr gikk sterkt tilbake. Et skri� i riktig retning for det offentliges kamp om å få kontroll med matomsetningen kom imidlertid i 1905, da Fiskehallen på Vippetangen ble bygget. Det ble dessuten gjort en rekke forsøk på å regulere torghandelen gjennom lovgivingstiltak. Et ordentlig grep om byens torg fikk kommunen imidlertid først i 1931 da byens første Torgdirektør ble utnevnt. offisielle statistikken fra året 1905 gir oss også friste med vilt: Gås, tiur, røy, orr- et godt innblikk i hva som ble omsa� og hane, orrhøne, rype og jerpe. Tiuren, som Kilder til hvilken pris. I tillegg til de levende hadde mest kjø�, ble solgt til en stykkpris Statistisk aarbog for Kristiania by 1905 dyrene, ble kjø�produkter av alle slag av 2 kroner og 50 øre. Rype og jerpe fikk omsa� på torgene: Oksekjø�, Kalvekjø�, man til godt under krona, mens orrhanen Litteratur salt og ferskt fårekjø� og flesk. Kjø� fra gikk for 1 krone og 35 øre. Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 Oslo byleksikon, Oslo 2000 gjøkalvene var dyrest med en sni�pris Smør fikk man i bu�er til 1 krone Boye, Else: Kristiania - inn i den nye tid - En på 89 øre kiloen, mens spekalven gikk og 78 øre kiloen, mens talg ble omsa� til fotokavalkade fra hovedstaden ved århundreskiftet, for femti øre per kilo. Torgkonene kunne under femtiøren. Mel og høy ble omsa� i Oslo 1990

25 TOBIAS 1-2/2005

Tivoli og søte fristelser

TEKST Gro Røde

Adressebøkene for Kristiania er en unik Hollændergaardens Konfektforretning samt til Culmbacher Hof i Karl Johans gate byhistorisk kilde. Disse er bli� gi� ut år- et gledens sted omtalt ved navn Motion 45. Grand Hotell, i nr 31, lå og lokket lig siden 1879. I 1905-årgangen studerer Keglebane. Ville man si�e ned og nyte med meny, kjendiser og miljø. I nr 33 vi bransjeregisteret, for å vite li� om konditorienes verker var det muligheter lå restauranten Den blå Gro�e og Hotell byens forlystelser. både hos Halvorsen i Prinsens gate 26 b, Nobell, mens hotell Belvedére lå i nr 35. Vi holder oss i sentrum, i området hos Berge i Karl Johans gate 4, hos Alliance I Stortingsgata lå spisestedene te�: I rundt de tre monumentalbygningene: Conditori i Karl Johans gate 31 eller hos nr 8 lå du Boulevard Hotell, M Marlow Nationaltheatret, Universitetet og Stor- Hansen i Universitetsgaten. I Drammens- hadde vinforretning i nr. 10, i nr 18 tinget. I århundrer har byens befolkning veien 72 lå konditoriet ”Bon Mot”. Deilige fantes Frokostbørsen II, Restaurant trukket hit ned for å la seg underholde, kaker ﬁkk man også fra ”Bagere” som Tivoli og Middagsbørsen i nr 20, promenere og se på bylivet. Hver eneste Samson i Karl Johans gate 20, Møllhausen mens ”Continental” Hotell lå i nr 22 dag samlet mennesker seg rundt mu- i nr 17, samt Berge og Bordoe som begge og i nr 32 fantes Restaurant sikkpaviljongen i Studenterlunden for lå lenger ned i Karl Johans gate. I Stor- Nordland. Like ved å høre på militærmusikken som spilte tingsgata 2 lå Narvesens kioskkompagni, Stortinget lå to ganger om dagen. De mest musikk- med konsesjon for kun å selge aviser, interesserte stod nærmest og hørte på, og tidsskri�er og reiselektyre. jo lenger ut i sirklene, jo mer oppta� var man av å prate og se - eller bli se�. Cafeér og restauranter Søtt og godt Ville man hvile fø�ene, si�e ned og leske strupen med noe varmt Det var nok av søte fristelser i ”Konfekteri- eller kaldt, med eller uten - kunne ene”. I Karl Johans gate 3 lå da, som nå man for eksempel gå til Fix Café ”Freia chokolade”, i nr 27 lå konfektfor- eller Elim afholds- retningen med det salige navn: ”Børnenes cafe i Univer- Paradis”, og noen steinkast lenger ned, i sitetsgata eller nr 20, lå konfektutsalget med navnet: ”No name”. I Akersgata lå både Øyens og ”Perfect” og fristet med sine konfekterier. I Stor- tingsgaten 14 lå

26 TOBIAS 1-2/2005 populære Frimurer logens Café & restau- et dobbeltoppslag på blå kartong, tydelig ner enten det var fonografen (1877), rant i Nedre Voldgate 19. sponset av O.M Halvorsen Vine & Spiritiu- Kinetoskopet (1888) eller røntgenstrå- osa med adresse Carl Johans gd. 5, telefon lerne oppfunnet i 1895 – omtalt som Kino og teater 1290. I gateoversikten står teatret oppført ”Professor Røntgens X-Straaler, Videnska- som Stortingsgaten 15 og var bebodd av bens nyeste Triumf”. Disse ble vist som I Stortingsgata 12 holdt Kinematograf- vagtmester Jul. Larsen. I Theatre-rubrik- forestilling samme dag som den første Theatret til. Det åpnet 1. november 1904 ken står kun to andre teater oppført: Fahl- offentlige filmvisning i Norge forgikk og var Norges første selvstendige strøms theater i Torve Gd. 9 og Kristiania på Circus Varieté i Christiania Tivoli. kino. I filmens spede begyn- Central-Teater, Akers Gd. 38. Koncertlokaler Like ved, på ”Bestefarstomta” med nelse hadde den først inngå� fantes det i Kristiania Festivitetslokale adresse Stortingsgata 28, skjedde det i varietéprogram og bli� vist i på Grev Wedels pl. 2, i Turnhallen i St. noe helt ny� de�e året da sirkusteltet store og fasjonable lokaler. Fra Olavs gate 25 og hos Brødrene Hals i til sirkuskongen Karl Norbeck ble slå� 1904 ble filmen vist i relativt små Stortingsgaten 24/26. Hos sistnevnte var opp på tomta. I hele 25 år kom han hver og enkle lokaler med plass til opptil det plass til 700 publikummere. En annen vår og bød på forestillinger og e�ermid- ca 100 publikummere. Bak denne nye glede fantes det i å oppsøke Koncerthal- dagsmatineer. etableringen og revolusjonen i fornøy- ler og Varietè-Theatre som lå i Bazarhallen, I skjønn forening lå de der – frist- elseslivet stod kontorist Hugo Herman- Nytrv. 3 B., Dovrehallen i Storgata 22 eller elser og fornøyelser for alle og enhver. sen. Og nå dukket de opp flere steder slik Tivoli i Stortingsgata 20. På 1930-tallet var det imidlertid slu� for at det i 1906 fantes syv kinematografer de mer folkelige fornøyelsesstedene. De i byen. Nationaltheateret stod ferdig i Kristiania Tivoli kondisjonerte klasser nøt ikke sirkus- 1899. I 1905 var det fremdeles ny� og og tivolitilbudene. Noe som kanskje står omtalt i den generelle rubrikk: D. Et område beryktet, beskrevet og berømt kan forklare saneringen av hele Tivoli- Offentl. Bygninger, Museer og Theatre – var Kristiania Tivoli, i 1905 omtalt som: området på 1930-tallet? Karl Johan og med diverse opplysninger som at arki- ”det tidligere ”Klingenberg er det ældste af promenaden der har bestå�, og er til for tekten var Henrik Bull, Teaterchef: Bjørn Kristiania Forlystelsessteder og nævnes al- alle fremdeles. Men det skal mye til for Bjørnson og Kapellmester: Johan Halv- lerede Aar 1700.” Området lå mellom fire å nå opp på 1905-nivået i hyggelige og orsen. Teatret hadde den gater: Filosofgangen, Bakke-, Klingen- storstilte fornøyelsestilbud. største annonsen berg- og Stortingsgaten, og bestod av, i adresse- i følge adresseboka: ”en stilfuld Restau- Kilder boka; rantbygning, et Frilu�stheater, endvidere: Adressebog for Kristiania 1905 Cirkus, der bortleies dels til Varieté, dels til Circusselskaber, samt en Theaterbygning.” Litteratur Sirkusbygningen kunne på 1890-tallet Braaten, Lars Thomas og Rita Lindanger: Filmen skilte med 2600 si�eplasser pluss konge- kommer til Norge. Filmens 100-årsjubileum i Norge. losje! Forlystelsestedet hadde stor hage Utgitt av Oslo Kinematografer, 1996 og frilu�steater, og som beskrivelsen Oslo Byleksikon, Oslo 2000 Kristiania-Ciceronen 1905 sier en variert underholdning. Stedet kunne by på presentasjoner av de siste innovasjo-

Cirkus Verdensteater. Utsnitt av illustrasjon i Folkebladet, 1890.

27 TOBIAS 1-2/2005 Ny nasjon – ditto gesandtskap

TEKST Line Monica Grønvold På bakgrunn av unionsoppløs- ningen måtte det etableres nye diplomatiske forbindelser. Fra vår egen tid, vet vi at spørsmål rundt spesielle sikkerhetsforan- staltninger og ambassaders lokalisering engasjerer mange fordi det i høy grad påvirker mil- jøet rundt. Tidligere tiders diplomatiske representasjon var nok mer beskjeden. Finnes det historisk dokumentasjon om de arkitektoniske og bygnings- messige forholdene i Byarkivet? U/0014/033 / 20031 -

28 OBA/Byarkitekten A OBA/Byarkitekten TOBIAS 1-2/2005

Forrest i gamle adressebøker for Kristia- av Karlstad-overenskomsten den 26. var klar til å mo�a norsk dronningti�el. nia, fra de nærmeste årene e�er unions- oktober 1905. Sir Arthur Herbert, britenes diploma- oppløsningen, finner vi en oversikt over Da den politiske, militære og diplo- tiske utsending, ankom Kristiania den gesandtskap lokalisert i hovedstaden. matiske situasjonen var i en form for 3. november 1905. Betegnelsen gesandtskap er ikke vanlig unntakstilstand, kan noen utsendinger Få dager senere, den 25. november i dagens språk. Ordet har tysk opprin- i Kristiania ha bli� hjemkalt eller ta� 1905, kom også danske prins Carl til nelse og var et samlebegrep for ulike pause fra sin formelle virksomhet, til Kristiania – kort tid e�er folkeavstem- kategorier av sendebud og diplomatisk de nærmest ”revolusjonære” omvelt- ningen og stortingsvedtaket som formelt samkvem mellom to nasjoner. Gesandt- ningene hadde roet seg. Enkelte kan ha valgte ham til ny norsk konge. Og alle- skapene hadde også som oppgave å bli� her for å rapportere – eller kanskje rede samme dag som sin ankomst, tok hjelpe egne landsmenn i utlandet. Hver spionere. kongen, Haakon VII, imot de fremmede enkelt nasjon avgjorde selv rangen for gesandter på slo�et, to dager før han selv sin øverste sendemann, da som nå. Ge- avla ed til forfatningen. sandtskapene kunne ha forskjellig status, alt e�er nasjonens egen vurdering. En ut- Nyetablering og lokalisering sending hadde mer eller mindre fornem rang, enten han for eksempel bar ti�elen Før unionsoppløsningen hadde vi en ambassadør, chargé d’affaires eller kon- rekke konsulater i Kristiania. Vi kan sul. Det vanlige ville være å ha bilateral telle så mange som 19 av dem i Kris- gjensidighet på samme nivå. tiania-Ciceronen fra 1905. Det var ikke Det var tradisjonelt et skille mellom et like omfa�ende administrasjonsap- diplomati og konsulatvesen. Diplomater parat som ble sa� inn i første omgang, representerte en regjering overfor annet da nye diplomatiske kanaler var under lands regjering, mens en konsul skulle oppbygging i det unge Norge. Det kan representere overfor en lokal myndighet. vi tyde av Kristianias adressebøker for Noen av våre egne diplomatiske stasjo- de nærmeste årene e�erpå. ner i utlandet hadde sideakkreditering Adressebøkene for 1905 og 1906 til flere land. De�e kunne også gjelde for viser adskillig færre nasjoner represen- utenlandske gesandtskaper i Norge. tert, sammenlignet med tiden forut. Det Mange mente at konsulatvesenet var synes dessuten å ha vært tildels enkle det viktigste for landets økonomiske in- forhold for det diplomatiske livet i vår teresser. Og i 1906-07 bevilget Stortinget unge, selvstendige nasjon. Vi noterer oss midler til å�e diplomater og �orten løn- at de gamle konsulatadressene ikke ble nede konsuler. Antallet honorære konsu- beholdt; det hadde vært i sentrale sen- ler, dvs. ulønnede som fikk godtgjørelse trumsgater – som blant annet i Prinsens via gebyrer, økte til mer enn 600 i det gate, Skippergaten, Store Strandgate, første tiåret e�er unionsoppløsningen. Øvre Slo�s gate og Victoria terrasse. Disse var særlig kny�et til skipsfart. I 1906-årgangen av Adressebok for Kristiania finner vi bare seks nasjoner i Fra tilspisset situasjon til nye oversikten over fremmede gesandtskap. gesandtskap Året e�er var antallet økt med én; det var Uruguay i tillegg til våre nærmeste I 1905 var forholdene svært tilspisset, Utdrag fra Adressebog for Kristiania i 1905 naboland. I den første perioden e�er viser ulike gesandtskap i hovedstaden. med militær mobilisering på begge sider 1905, var USA, Frankrike, Storbritan- av grensen. Det norske 7. juni-vedtaket nia, Sverige og Tyskland de fremmede om å gå ut av unionen, ble mø� av et Nye diplomatiske forbindelser må�e maktene som hadde mest stabilitet med svensk krav om at grenseområdene etableres i 1905. Våre kontakter til ut- tanke på lokalisering av sin offisielle skulle demilitariseres – på norsk side. landet hadde gå� via den svensk-nor- representasjon her i byen. Alle befestningsanlegg må�e ufarlig- ske unionen. Nest e�er vår tidligere Noen av våre store naboer innre�et gjøres og ødelegges. I de nærmeste ”storebror”og nå ekskluderte svenske seg i første omgang i Karl Johans gate 31; årene forut var det bli� bygget en rekke nabo, var Russland første nasjon ut en adresse som viser seg å være identisk mindre grensebefestninger mellom med en offisiell anerkjennelse av Norge med Grand hotell. Her var gesandt- Fredriksten og Kongsvinger, som et slags som selvstendig stat. Allerede den 30. skapene for hhv. England og Tyskland fremsku� forsvar for Kristiania. Men, det oktober 1905 skjedde det – men det var registrert i adresseboken for det aller kom til en enighet om vilkårene for en likevel en ”vennlighet” som skal ha bli� første året e�er unionsoppløsningen. unionsoppløsning, med undertegnelse mø� med mistenksomhet fra den norske Men også senere kan vi finne diploma- regjeringens side. Den fremmede makt tiske representanter oppført med hotel- som først etablerte seg med en diplo- ladresse i adresseboken, iblant var det i Karl Johans gate med Brannvakta og Kirkeristen matisk utsending, var for øvrig britene tillegg til en fast kontoradresse for selve i bakgrunnen. Ca 1905. Fotograf: ukjent. – naturlig nok da en britisk kongsda�er gesandtskapet.

29 TOBIAS 1-2/2005

De nasjonene som vi i første omgang ﬁnner registrert på faste adresser var altså Frankrike, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA – i hvert fall for en tid etter unionsoppløsningen. Deres representasjonsadresser var konsentrert om byens vestlige sentrumsområder; henholdsvis til Kronprinsens gate 17 og Huitfeldts gate 3 (begge på Ruse- løkka), Drammensveien 79 (Frogner), Inkognitogaten 27 og Colbjørnsens gate 2 (begge i Homansbyen). De ﬂeste var på plass før 1907, og noen hadde den samme adressen i nærmere ti år – om ikke enda lenger.

Hva slags bygninger var dette?

Generelt vil informasjon om ambassader og andre former for utenlandsk diplomatisk territorium i Norge være klausulert informasjon og i svært liten grad åpen for publikum. For eksempel gjelder de�e byggesaksdokumenter for nåværende ambassader. De�e er bestemt av sikkerhets- messige hensyn, e�er nærmere avtale mellom departement og kommune. Vårt digitale kommunale general- register gir ingen treff på relevante stikkord som gesandt, konsul, ambassade eller diverse nasjonalbetegnelser i registeret over saker som er politisk behandlet i bystyret, for eksempel re- guleringssaker. Nedenfor skal vi kort beskrive noen av de første faste diplomatiske lokalitetene, slik bygningene synes å ha fremstå� omkring den første representasjonsperioden – se� på bakgrunn av noen kilder i Byarkivet. Inkognitogaten må være ambassa- degaten fremfor noen, og huser ennå en rekke ambassader. E�er 1905 var Sverige den første utenlandske utsending her. De var fast etablert allerede fra årene 1907- 1918, i Inkognitogate 27. På samme sted, med oﬃsiell adresse til Colbjørnsens gate 5, ligger den svenske ambassadørboligen fortsa� i dag, på gårds- og bruksnummer 213/60. Villaen ble tegnet av arkitekt Ove Ekman og byggemeldt høsten 1871, opprinnelig med to etasjer for grosserer Adolph Holter. Byggemeldingstegnin- ger fra 1870-tallet illustrerer hvordan fasaden skulle bli. Vi bør likevel studere de gamle tegningene med noe forbehold – med tanke på mulige omdisponeringer, både i oppføringsperioden og senere. Fra en sekundær ombygging omkring 7. august 1906, ﬁnnes en plantegning med

30 TOBIAS 1-2/2005 svenske rombetegnelser for ”guvernant”, Vi har ikke branntakster som kan gi oss av bygningskontrollens ordinære og ak- ”barnkam”, ”sofrum” og ”klädrum”. De�e y�erligere informasjon. tive arkiv – uten noen tydelig krysshen- er dokumentasjon fra den første tiden i Drammensveien 79 (tidligere num- visning. En alternativ bygningshistorisk diplomatiets tjeneste, på byggesakspa- mer 77) var offisiell representasjons- kilde – om ikke alltid like illustrerende pirer fra firmaet C. Blunck A/S. Eldre adresse for Storbritannia allerede i perio- – kan iblant være å studere gamle brann- branntakster for eiendommen finnes den 1907-1918. Det er samme eiendom takstbeskrivelser. bevart fra 1880-tallet. hvor britene har sin ambassadørbolig Byarkivet har tre takster fra perioden Like i nærheten, i Colbjørnsens gate ennå i dag, med en hovedbygning som 1891-1917 for Kronprinsens gate 17, tid- 2, hadde det tyske gesandtskapet sin skal være tegnet av arkitekt H.E. Schir- ligere nummer 19 til samme gate. Eldste offisielle adresse en tid e�er 1906. Eien- mer i 1850-årene. takst, fra 1891, er bli� holdt med en rekke dommen har gårds- og bruksnummer Gamle byggesaker og branntakster håndverkere tilstede e�er begjæring 213/58. Høsten 1879 var en hovedbyg- for denne store eiendommen dokumen- av byggmester O. Hoff for Bureauchef ning på fire etasjer med 1044 alens flate terer flere bygninger e�er tidligere eiere Schiø�. bli� byggemeldt der, sammen med en og brukere. I Byarkivet er det bevart en Den nyeste taksten fra november portnerbolig på 2 etasjer og 95 alen. rekke eldre branntakster fra perioden 1917 beskriver og takserer tre bygninger, Originale byggesakstegninger bærer 1857 til 1901 for denne eiendommen, samt et trestaki� omkring tomten. Eien- arkitekt N.S.D. Eckhoffs stempel. gårds- og bruksnummer 212/104 og dommen hadde e� uthus og to to-etasjes I Byarkivet finnes flere branntakster 106. bygninger, hvorav en kontorbygning fra 1880-tallet, til den seneste fra 1932. I 1890 ble en ny gartnerbolig taksert, med elleve kontorværelser. Hovedbyg- En takst fra august 1905 er sentral i vår samtidig med den gamle hovedbygnin- ningene hadde pusset og farvet 1 ½ sammenheng, datert midt under unions- gen som skal ha gjennomgå� ”betydelige stens murfasade, og det var 28 meters oppløsningen. Taksten ble holdt for Herr forbedringer” både utvendig og innven- avstand i mellom husene. Taksten viser Generalagent Wes(s)mann, som på det dig. Konsul G. F. Egidius hadde overta� forholdsvis moderne detaljer og interes- tidspunktet overtok eiendommen e�er eiendommen e�er konsul He�ye. En sante kuriositeter, se� med våre øyne. grosserer Wes(s)mann. Takstbeskrivel- takst datert 1901 gir oss en beskrivelse Hovedbygningene hadde henholdsvis sen beskriver hovedbygningen som vel enda nærmere unionsoppløsningen to og tre vannklose�er, elektriske lysled- vedlikeholdt og vesentlig uforandret og britenes overtagelse; Frognæs Acti- ninger med 40 og 50 lampepunkter, samt siden oppføringen i 1881. Noen tidstypis- eselskaber stod da som eier. I tillegg til 16 og 22 ”selvlø�ende Rullegardiner”; her ke, moderne endringer er likevel notert en vesentlig uforandret hovedbygning ble blant annet også taksert ”Elektriske – blant annet badeinnretning i hver etasje ble det taksert en stall, uthus, et dårlig Ringeledninger med Tableau”, ”Strygeovn” og linoleum på gulvene. Neste takst, som vedlikeholdt drivhus og en gartnerbo- og”Komfyr med kakkel på Væggene”. Tak- er fra 1918, gir en adskillig mer detalrik lig. Det kan også ha stå� andre eldre sten fra 1917 beskriver ikke romfordeling beskrivelse. Da listes det opp blant an- bygninger her, uten at disse ble taksert eller bekledning. Det vises imidlertid til net 28 fag utvendige vinduer, elektriske ved samme anledning. Hovedbygningen en eldre takst fra januar 1904. Der kan lysledninger med ca. 95 lampepunkter, med to etasjer beskrives med en fasade vi blant annet lese at flere værelser var gassledning med to bluss og å�e koke- av pusset to-stens mur og farget sement, betrukne, malte og panelte. Kanskje bluss samt 43 jernovner. samt flere karnapper og altaner. Første forteller det omtrent hvordan værelsene Frankrikes diplomatiske representa- etasje hadde blant annet tapetserte fremstod i diplomatiets tjeneste, i perio- sjon holdt til i Huitfeldts gate 3, i årene værelser og brystpanel av nø�etre, et den e�er 1905. Så langt vi har undersøkt 1906-1918 (og eventuelt enda lenger). betrukket og malt værelse med parke� kildene, er det likevel uklart hvilke deler Huitfeldtsgate 3 ble byggemeldt i 1877. av eiketre, foruten blant annet et pusset av eiendommen som var disponert av De�e var en 20 x 20 alen, toetasjes byg- og malt værelse dekorert med malerier. USAs gesandtskap. ning for beboelse – hvor det ”anmodes at Kjelleren hadde både stengulv, pusset Pigekammeret anbringes i anden Etage med og malt kjøkken med flisegulv, anret- Kilder direkte lys”. Sundhetskommissionen tillot ningsrom med asfaltgulv og ”1 tapetsert Byggesaksarkiv og branntakster ikke å innrede kjelleren for beboelse. To og 1 pudset Kloset”. Av andre kuriositeter Kristiania-Ciceronen 1905 Adressebøker, diverse årganger stk. ”lokum” (toale�er) ble byggemeldt, fantes dessuten elektrisk ringeapparat Den britiske ambassadens web-side en i hver etasje med ”lodre�e fallrør” og med ”tablaaer”, talerør, 9 stenovner, ”du�piber”. De gamle byggetegningene lynavleder og jernaltan. Litteratur har fiole� riss og franske påskri�er for USAs gesandtskap lå i første om- Berg, Roald: Norge på egen hånd 1905-1920; hvert av rommenes funksjon. Vi kan gang i Kronprinsens gate 17, ved hjørnet Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 2, 1995 blant annet se franske rombetegnelser til Løkkeveien, blant annet i årene 1907- som: ”Rez de chaussée”, ”Salle a manger”, 1918. De�e var på samme adresse som Illustrasjon ”Antichambre”, ”Gardemanger”, ”Cuisine”, der Ingeniørenes hus ble reist i 1931, Tegning av Colbjørnsens gate 2 hvor Det tyske ”Bain des Domest.” og ”Cave p. Lavage”. gårds- og bruksnummer 209/187. Rige hadde ambassade under ledelse av gesandt De franskspråklige påtegningene er Byggesaksdokumenter fra den eldre K. van Treutler ikke datert, men er nok mest sannsynlig bygningen finnes ikke i det ordinære sekundære tilføyelser fra bygningens byggesaksarkivet. Revne bygg kan det franske bruksperiode i diplomatiets o�e være vanskelig å finne byggesaksin- tjeneste. formasjon om, idet de en gang er ta� ut

31 TOBIAS 1-2/2005

Skolen på tvers

TEKST Bård Alsvik

32 17 /U001/0 TOBIAS 1-2/2005 40034/ - A m skole m skole /Vesthei OBA

Skolen for hundre år siden var en skole i sterk forandring. Skolelo- ven av 1889 hadde gjort slutt på betalingsklasser og fattigklasser, og skolen var blitt allemannseie. Gjør vi et tverrsnitt i byens skolevesen i 1905, ﬁ nner likevel en skole vi kan være glad for at vi slipper å sende våre egne barn til.

Stor pågang til folkeskolen

For å le� e den store pågangen til folkeskolen, vedtok skolestyret 1. september 35 000 skolebarn troppet opp første 1905 at elevtallet per klasse kunne økes skoledag i 1905. Vel 29 000 av dem for fra 33.9 (sni� 1903) og opp imot lovens å begynne ved byens 18 folkeskoler, maksimumsgrense rundt 37-38 elever. seks tusen ved de private skolene. Aldri Siden 1886 hadde kommunen dessuten hadde så mange banket på skoleporten bygget å� e nye folkeskoler, samt byg- som de� e året. Dårlige økonomiske tider, get ut ﬂ ere av de eksisterende med nye blant annet som en følge av Kristiania- etasjer og annekser. 30. november 1905 krakket i 1899, hadde redusert søkingen sa� e bystyret den foreløpige kronen på til de private skolene, som tradisjonelt verket, og vedtok byggingen av Ma- rekru� erte barn fra bedrestilte familier. jorstua skole på kommunens eiendom Flere valgte derfor folkeskolen. Men også Frogner. generell vekst i befolkningen og stadig I 1905 var ikke skolegangen bare en ﬂ ere som nådde skolemoden alder, ga re� ighet for alle barn, den var også gratis. større elevkull i den kommunale folke- Folkeskolen skulle være en skole for alle skolen. Eksempelvis fantes det 58 000 samfunnslag, og fra 1889 hadde de såkal- En myndig lærer og hans elever på Vestheim barn i byen i 1895. I 1905 var tallet økt te betalingsklassene i ”almueskolerne”, skole ca 1905. Fotograf: ukjent. til 74 000. som folkeskolen til da hadde bli� kalt,

33 TOBIAS 1-2/2005 forsvunnet. Men det fantes som nevnt flere private skoler i byen der bedrestilte betalte for å la barna sine slippe den mer simplere folkeskolen. Disse hadde ha� sin blomstringstid i 1890-åra. E�er krakket i 1899 gikk noen dukken, men rundt 1905 var det fortsa� så mange som 30-40 ulike private skoler. De aller fleste var nokså små skoler. Enkelte rene pike- skoler med få elever, andre gu�eskoler, og alle innre�et som treningsanstalter for et liv i de øvre samfunnsklasser. Noen få var riktig store, som Vestheim, Frogner, Nissen, Aars og Voss og Berle. Men under og e�er første verdenskrig ble privatskolene nedlagt, mens de største av dem ble overta� av kommunen. Hovedreglen var rene jenteklasser og rene gu�eklasser, men på flere skoler var det også fellesklasser i 1905. De proppfulle skolene gjorde det imidlertid nødvendig å dele undervisningen i to, slik at noen gikk på skole før tolv og andre e�er tolv. Friminu� hadde man dessuten e�er hver time. Jentefag og guttefag

Læring foregikk best i et sunt legeme. Gymnastikk var gjort obligatorisk for begge kjønn fra 1877, mens bare pikene hadde håndarbeid. Gu�a tok det imidlertid igjen på sløydsalen e�er at tresløyd var bli� innført i 1890, mens tegning var felles for både piker og gu�er. Heim- kunnskap, eller det som i 1905 ble kalt ”forsøkskjøkken”, var også på vei inn i skolen. ”Forsøket” hadde startet i 1891 under ledelse av Helga Helgesen ved Kampen skole, som med kommunalt stipend hadde studert ”skolekjøkkensa- ken” i England og Sko�land. I løpet av 1890-tallet ble det innført skolekjøkkener på en rekke andre skoler. Undervisnin- gen var imidlertid frivillig og skjedde e�er ordinær skoletid. To år e�er uni- onsoppløsningen ble skolekjøkken gjort obligatorisk for alle piker i 6. og 7. klasse Varmmat-måltid på en av byens skoler. Fotograf: ukjent. innenfor normal skoletid. Fellesfagene var de tradisjonelle fagene som norsk, matematikk, historie og religion. Sistnevnte hadde lagt beslag skri�, skilt ut som en egen disiplin. Fra Sykdom og død i skolehverdagen på mye av skoletiden fram til 1889, mens Møllergata skole har Byarkivet bevart de andre fagene vokste på bekostning av skjønnskri�sbøker fra året 1905, både for Elevene hadde sju uker med sommer- religionsundervisningen fram mot 1905. jenter og gu�er. Her er det historien om ferie å glede seg til. Fra og med 1905 På timeplanen sto også ”Jordbeskrivelse” Magnus den gode som blir gjenfortalt startet denne den 1. juli. Skoleloven av og ”Naturkundskap”. av elevenes penn. Sirlig håndskri�, som 1889 hadde imidlertid åpnet for inntil I tillegg til at elevene ﬁkk egne karak- hvem som helst kan misunne i dag, viser tolv ukers ferie fordelt utover året, så det terer i norsk skri�lig og norsk muntlig, at både skri�en og nasjonens historie var vanket fridager også ellers i året i tillegg var ”skrivning”, i betydning skjønn- godt plantet i datidens sjuendeklasser. til en lang juleferie fra den 18. desem-

34 TOBIAS 1-2/2005

6 forsømte skoledager: 10 439 på grunn av 10 sykdom, 1 318 med tillatelse og 536 fordi /U001/

/ de manglet klær eller sko. Gu�ene var imidlertid de verste skulkerne med 434 20000 - A

ugyldige fraværsdager. Totalt ble nesten 350 000 skoledager forsømt i 1905, mer enn noen gang før. I rokosten hovedsak skyltes de�e veksten i antallet elever som meldte seg opp i folkeskolen – ikke at ting ble verre. Forsømmelses- Schiøtz skolef / prosenten var eksempelvis hele 6,2 i 1900

OBA mot 5,4 i 1905. Men både i 1900 og i 1905 var det sykdommer som dro opp sni�et. I 1905 slo blant annet di�eri sterkt ned i befolkningen. Særlig ble barna rammet hardt. I aldersklassen 6-15 år ble hele 964 angrepet av sykdommen, 64 av dem døde. En av foranstaltningene mot sykdommen var å isolere de smi�ede, som regel i hjemmet. De�e var viktig også ved andre typer sykdommer, som for eksempel tuberkulose. Størst hang hadde de nok til den frie melkeomsetningen som ikke gikk om torgene. Bønder i Aker leverta melka varm på døra til folk, og i de mange melkebutikkene ble det o�e avslørt graverende hygieniske forhold. I trange hjem ﬁkk de�e le� konse- kvenser for familien. En rapport fra en legeassisten fra 1. april 1905 illustrerer godt forholdene: ”Portner As da�er G, 7 aar gammel, er daarlig, hoster spy�er noksaa meget, men gaar oppe… Familien, der har 5 børn fra 3 maaneder til 9 aar gml., har en leilighed paa 2 værelser og kjøkken. Hele familien ligger i et rum, og den syge deler seng med sine søskende. Renholdet var ogsaa mindre godt. Moren forklarede, at hun ikke havde sengeklæder nok til, at den syge kunde ligge alene.” Fravær på grunn av trass

Syke som var isolert, førte o�e til iso- lering av hele familier, og dermed flere barn som ikke kunne gå på skolen. Bar- nas evne til å møte opp på skolen var dessuten i mange tilfeller bestemt av foreldrene. På den ene siden økonomisk. ber til den 9. januar. Sommerferien var Forsømmelse av skolegangen var Mangel på sko og klær er allerede nevnt. imidlertid ikke skillet mellom to skoleår imidlertid et stort problem på alle klasse- Disse gikk på omgang mellom søsknene som i dag. Skoleåret 1905/06 begynte så trinn. I 1905 var Møllergata verst og størst der det sto dårligst til. Verst var det om tidlig som 1. april av rene strategiske med sine 2 360 elever. Størst fravær var vinteren, le�ere var det om sommeren. grunner. Årsaken var at de elever som lot det blant jentene. Til sammen hadde På Tøyen skole var det utdeling av sko, seg konfirmere til påske i svært mange skolens jenter 14 144 forsømte dager i sokker, luer og jakker til trengende elever tilfeller unnlot å møte opp på skolen når 1905. Over 12 000 av disse skyltes syk- i 1905, takket være legatmidler. På den de hadde trådt inn i de voksnes rekker. dom, 1 261 med tillatelse fra skolen, 201 annen side eksisterte det holdninger Ved å fly�e skoleårs-skillet fra 1. juni til uten gyldig grunn og så mye som 508 hos enkelte foreldre om at skolen var 1. april fra og med 1893, unngikk man på grunn av ”mangel paa klæder og bortkastet tid. Barna trengtes i hjemmet, de�e problemet. sko”. Gu�ene var li� bedre med 12 700 til arbeid og til pass av mindre søsken.

35 TOBIAS 1-2/2005

Disse holdningene smi�et over på barna, nene” å gjøre. Det vanlige var at straffen gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont, og skulking ble en (u)vane. ble gi� i ”Overvær” av overlæreren. Han både for voksne og barn. At Munthes bok På den ene siden kunne skolen mot- kunne dessuten frata læreren refselses- kom ut i 1905, var nok tilfeldig, selv om virke de�e med holdningsbygging, både myndighet dersom vedkommende gikk hun i flere av sine sanger markerte sin blant foreldre og elever, men svært o�e over streken, for eksempel hvis straffen stolthet over nasjonen: ”Jeg roper hurra må�e skolen ty til hardere midler. Riset rammet ”Hovedet eller dets Organer”. I dagen så lang, synger for Norge mangen bak speilet var ”To�es gave” og andre ”Straffe-bog” fra Bolteløkka skole, finner en sang. Og jeg, jeg kan du elske mi� land steder som mottok ”ivrige skulkere vi blant mange straffehandlinger, lille du, det skal du se en gang.” I forbindelse og vanartige barn” i tvangsskole. Som Oscar i 2B, som av lærerinne Margrethe med folkeavstemningen i august 1905 det går fram av navnet, så ble elevene Munthe, den 6. oktober 1905, får sine ”5 skrev hun dessuten sangen ”Alle flag tvunget bort fra si� vante miljø, sendt ut slag ris for løgn og skulking” i overvær op i dag!” på landet og sa� til undervisning under av S. Corneliussen og i samråd med I skolens lesebok, av Nordahl Rolf- tvang. I noen tilfeller ble politiet koplet Overlæreren. sen, fikk barna dessuten en god dose inn i saken før elevene fikk sin skjebne med nasjonalromantisk li�eratur med avgjort av vergerådet, i hvert fall i de normalisert rettskriving, men disse tilfeller elevene hadde nasket eller gjort bøkene kom ut første gang i 1892 og andre ”tyvaktige” sprell. I ”Dagbog for må sees i sammenheng med nasjons- overlæreren” fra Møllergata skole finner byggingen som hadde startet allerede vi en mengde eksempler på elevenes rundt og e�er unionsinngåelsen i 1814, ”kriminelle” løpebane. ”Henry” hadde og som spredte seg i så vel skri�formen sammen med to andre gu�er få� politiet som i det norske kultur- og åndslivet på nakken fordi de hadde gjort ”innbrud utover 1800-tallet. Det er i det hele ta� i kjælder og stjaalet turnips”. I november vanskelig å dokumentere i hvilken 1905 ble han sendt til Bastøya, mens de grad Kristiania-skolene ble påvirket av to andre slapp med ”ris paa skolen”. I unionsoppløsningen, annet enn at vi må mange tilfeller ser vi også at foreldre eller tro at det har vært et samtaleemne både forsørgere selv tar affære og melder sine på lærerværelsene og i klasserommene. egne barn: ”Gu�ens mor vil ha ham bort- I de timeplaner og pensumbeskrivelser sat paa tvangsskolen, fordi han stjæler og som er bevart fra året 1905, ser vi dessu- opfører sig daarlig hjemme”. ten at undervisningen har fulgt samme Ved årets begynnelse var 25 elever spor som tidligere. På Hammersborg innsa� på Tvangsskole, alle var gu�er, og skole undervises det i ”Høst lærebog da 1905 ebbet ut var belegget 30 gu�er. i verdenshistorie fra keiser Augustus Men i løpet av året hadde så mange som til Renessancen” og ”Raabes Norges 82 gu�er vært i tvangsskolen. Antallet historie til reformationen”. gu�er i tvangsskolen hadde imidlertid Det vi imidlertid kan se er at alle sko- gå� ned siden århundreski�et, og skole- Bevisstheten om skolebarns helse vokste på lebarn i byen hadde fri den 25. november myndighetene var raske til å konkludere slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900- 1905 og de tre påfølgende dagene e�er tallet. Et sunt legeme var en forutsetning for med at tvangsskolen hjalp. at Håkon 7, Norges nye konge ankom læring. Plakat fra 1921. Den straffereaksjonen som de aller landet. fleste barna i normalskolen fikk føling med var imidlertid riset. Skoleloven 1905 og skolen Kilder av 1889 hadde innskjerpet reglene for Diverse skolearkiver fra Hammersborg skole, anvendelse av ”legemlig” straff. Den Det var nok neppe i de�e øyeblikket at Møllergata skole, Tøyen skole, Sagene skole og kunne ikke lenger gis ukontrollert av Margrethe Munthe fikk ideen til ”Nei, Bolteløkka skole Statistisk aarbog for Kristiania by 1905 læreren, men skulle skje under tilsyn av nei gu�, de�e må bli slu�”, for samme Beretning om Kristiania folkeskolevæsen for en annen lærer. I lærernes instruks het år ga hun ut sin første sangbok ”Kom 1901-1910 det: ”Læreren er ansvarlig for, at han ikke skal vi synge”, hvor nevnte sang sto på trykk. Boka ble godt mo�a�, særlig fordi Beretning fra Kristiania sundhedskommission og ved Afstraffelsen tilføier Barnet Skade Kristiania kommunale sygehus for aaret 1905 det fra før fantes nesten bare utenland- paa Helbred og Lemmer, og at han ikke Beretning om Kristiania kommune 1887-1911 sæ�er Hensyn til Sømmelighed og Vel- ske barnesanger i Norge – mange med stændighed tilside”. Refselsen, som ble et traurig innhold. Sangene var forankret Litteratur tildelt med spanskrør eller ris, skulle skje i en pedagogisk idé hun var alene om å Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 på en sindig måte, helst av en lærer som utvikle, og hun underviste andre lærere ikke hadde noe med ”gjærningsmen- i hvordan sang og lek kunne brukes for å

36 TOBIAS 1-2/2005

På Ullevål sykehus hadde de en egen serumhest. Etter ﬂere ganger å ha spøytet inn difterivaksine i hesten, ble det dannet antistoffer i blodet. På bildet årelates serumhesten utenfor den gamle stallen på Ullevål sykehus. Blodserumet ble deretter benyttet i behandlingen av difteri hos

Ullevlål sykehus' eget arkivUllevlål sykehus' mennesker. Fra

Helt tilbake til 1853 har Sundhedskom- misjonen, eller Helserådet som det het helt fram til nedleggelsen i 1988, utgi� årlige og landsomfa�ende Beretninger om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge. Her ﬁnnes tall og tørre fakta om utbredelsen av epidemiske sykdommer og dødeligheten i befolkningen, men også personlige vurderinger av årsaker til at helsen var dårlig i visse områder. Til sammen gir de et detaljert bilde av folks helsetilstand opp gjennom tidene, samtidig som de avslører legestandens og øvrighetens ideer om korrekt livs- førsel. Kampen mot epidemiene

Tuberkulose var dødsårsak nr. 1 i Kris- tiania i 1905, hele 20,68% av de som døde de�e året døde av tuberkulose. Epidemiske sykdommer som kom og gikk, og i enkelte år kunne skylle inn over befolkningen med voldsom styrke, var fortsa� dominerende i sykdomsbildet. 1905 var et år hvor di�eri angrep sær- lig hardt; dobbelt så mange ble rammet som året før, og det var barna som var mest utsa�. Pulsen på helsen Kunnskapen om hvordan sykdommer som di�eri, tyfoidfeber og diaré spredte seg ved hjelp av bakterier som ble overført gjennom dråpesmi�e og TEKST Anette Walmann gjennom mat, melk og drikkevann, økte betydelig på slu�en av 1800-tallet. Kunnskapen dannet grunnlag for en ny medisinsk vitenskap, nemlig bakterio- logien. Fram til midten av 1800-tallet hadde sykdom, helse og velferd vært Bakteriologisk forskning rundt ansett som et privat anliggende. Gradvis tok det offentlige større 1900 utviklet flere nye vaksiner. Di�e- riserum ble ta� i bruk i Norge i 1895. ansvar. Sykehusene gikk fra å være oppbevaringssteder for de som E�er det sterke utbruddet av di�eri i ikke hadde anledning til å få privat pleie, til å bli behandlingssteder. 1905, vedtok Sundhedskommisjonen at produksjonen av di�eriserum på Ullevål Økt forskning hadde resultert i flere nye vaksiner. I 1905 kunne man Sykehus’ laboratorium skulle økes. Det vaksineres mot kopper, miltbrann, hundegalskap, difteri og tyfoid- ble åpnet for at serumet i sterkere grad kunne tas forebyggende. Sundhedskom- feber. Samtidig levde folkemedisinen videre. Adresseboka for misjonens beretning fra 1905 forteller at Kristiania gir oss navn og adresse til flere igle- og koppekoner. folk mø�e opp ”av egen dri�” for å få

37 TOBIAS 1-2/2005

verken brukes som beboelsesrom eller arbeidsrom. Boligkontoret kunne på- legge og forordne, men fa�igdommen, som de kummerlige boligforholdene o�e bunnet i, hadde sterkere makt over folk. Lo�setasjen i Nordbygata 24 var bortleid til en eldre kvinne som hadde fem koner i måneden i fa�igunderstø�else. Husleien var på ﬁre kroner i måneden. Eieren av huset kunne bere�e at han ﬂere ganger

OBA/Grefsen sanatorium A-10021/U/001/071 OBA/Grefsen sanatorium hadde sagt henne opp og pålagt henne å ﬂy�e, men at hun anmodet sterkt om å få bo der. Rapporten forteller at hun bodde der til sin død i 1908. De sosiale skillelinjene mellom øst- kanten og vestkanten i byen gjenspeiles i dødelighetsstatistikkene. I øst hadde Jacob sogn en dødelighetspromille på 20,57 i 1905. Lavest var dødeligheten i Frogner sogn hvor dødelighetspromil- len var 8,55. Renslighet - en kulturkamp?

Med økt kunnskap om hvordan syk- På Grefsen sanatorium kunne byens bedrestilte få behandling for tuberkulose. Vin og sigaretter var dommer ble overført fra menneske til kanskje ikke den beste måten å gjenvinne helsa på? Ca. 1900. Fotograf: ukjent. menneske og gjennom mat- og drik- kevarer, økte fokuset på personlig hygi- ene og kontrollen med utsalgssteder og oppbevaringssteder for næringsmidler. sprøytet inn di�eriserum e�er utbrudd Bolignød Sundhedskommisjonen var et viktig red- i samme gård. skap i de�e arbeidet. I ”Kristiania by’s Isolasjon og desinfisering ble vik- På begynnelsen av 1900-tallet var de politivedtægt og sundhedsforskri�er” tige tiltak for å hindre spredning av sosiale forholdene i Kristiania preget av av 1899 finnes detaljerte forskri�er om de smittsomme sykdommene. Med bolignød. Mellom 1879 og 1900 hadde alt fra innretning av �øs og grisehus til tuberkuloseloven av 1900 ble det mu- folketallet i byen fordoblet seg. Indus- hvordan man skulle håndtere avfall og lig å tvangsisolere de som var smi�et. trialiseringen førte med seg en kra�ig til hvordan matvarer helst burde opp- Syke ble lagt inn på byens sanatorier og strøm av innfly�ere til byen. Samtidig bevares. I følge § 19h må�e ferskt kjø�, lasare�er for å få en kur bestående av økte fødselsoverskuddet. Leilighetene ferskt flesk og fersk fisk, samt brød og frisk lu�, turer i naturen, sunne måltider var overbefolkede og o�e i dårlig stand. bakverk ikke føres gjennom gatene eller og søvn. Slik skulle man besky�e de Slike forhold ga gode trivselsvilkår føres ut under åpen himmel uten å være friske mot de syke og sikre at de syke for tuberkulose, di�eri, tyfoidfeber og ”saaledes tildækkede, at varerne ikke fikk behandling. Men isolasjonen hadde diaré. udsæ�es for støv eller anden urenlighed også sine negative sider; barn som må�e Sundhedskommisjonen hadde eller for paavirkning af sol, regn eller holde seg hjemme fra skolen, mistet le- eget boligkontor som skulle inspisere andet, der kan gjøre dem mindre tjen- kekamerater, tidligere tuberkuløse som byens boligstandard og bolighygiene. lige til menneskeføde. Ingen maa under mistet arbeidet, selv om de var erklært I arkivet e�er boligkontoret finner vi transporten sidde paa varene”. Videre friske osv. beretninger om rå leiligheter som lå un- skulle alle urinsteder være innre�et slik På tross av ny medisinsk viten om der middelvannstanden, kloakkinnsig, at ”vægge og gulv i den udstrækning, sykdommers natur og deres sprednings- kjellerrom som huste barnefamilier og hvori urinen kommer i berøring med veier, økte forekomsten av smi�somme hussopp både i eldre og nyere gårder. dem, har en glat, vandtæt overflade, og sykdommer fram mot århundreski�et. I Nordbygata 24 på Grønland hadde at urinen har afløb”. Urinstedene må�e Forekomsten av tuberkulose kuliminerte boligkontoret i 1903 få� klage fra lei- til enhver tid holdes rene og fri for stank. i 1900. Epidemisk pregede infeksjons- eboerne på at leilighetene var kalde. Det var påbudt med minst en do for hver sykdommer representerte det desidert Rapporten fra stedet forteller om et tak tjuende beboer i beboelseshus. største helseproblemet de tre siste tiå- som ikke var te�. Gulvene i første etasje Sundhedskommisjonens forskri�er rene på 1800-tallet. Utbredelsen av disse lå direkte på bakken uten ventilasjon og beretninger synliggjør et sprik mel- sykdommene hang nøye sammen med under. Takhøyden på lo�et var 1,60. lom embetsstandens kulturelle vaner de sosiale og økonomiske forhold folk Boligkontoret erklærte første etasje som og den folkelige kultur. Holdningene til levde under. uskikket til beboelse, andre etasje kunne fa�igfolks hygieniske standarder kom-

38 TOBIAS 1-2/2005 mer blant annet til syne i omtalen om varer til eget forbruk. Dikemark var melkeutsalgene i beretningen fra 1905: bygd e�er det såkalte kolonisystemet: Kilder ”Melkeudsalgene indehaves ofte En rekke små avdelinger spredt rundt på Arkivet etter Sundhedskommisjonen av folk, som sidder i yderst fa�ige kaar; et gårdsbruk med et sentralanlegg som Arkivet etter Dikemark Sykehus Adressebok for Kristiania 1905 disse har mangengang heller ikke den samlende midtpunkt. Det var en bygning Beretning om Folkemængden og re�e sans for melkens behandling og det for rolige pasienter, en for halvurolige, Sundhedstilstanden i Christiania 1901-1904 renslige stell som denne kræver. Man og tre for urolige pasienter. Beretning om Folkemængden og kan derfor ikke alene finde melkeudsalg, Mens dollhusene hadde vært for- Sundhedstilstanden i Christiania 1905-1908 som er yderst urene, men ogsaa, at selve varingssteder for sinnslidende som var Beretning om Kristiania Kommune for aarene indehaversken optræder skidden og fæl i en slik forfatning at de ikke kunne 1887-1911 under ekspedisjon af melken.” være hjemme, skulle asylene være be- Gjennom lover, regler og inspeksjo- handlingssteder. Lange bad var en av Litteratur ner ga øvrighetspersonene u�rykk for hjørnestenene i den ”moderne sinnssy- Flood, Grethe: "Sykehusvesenet i Kristiania", hvor den kulturelle overlegenhet befant kebehandling”. Et bad kunne strekke seg Tobias 3/2000 seg. Det ble ved flere anledninger sa� over flere dager, med eller uten opphold Flood, Grethe: "Byens sinnssykevesen: Da bør Øvrigheden sette hannem i Forvaring", Tobias likhetstegn mellom de minst renslige om ne�ene. Var pasienten svært urolig, 3/2002 og de minst kultiverte. Gjennom renslig- kunne det spennes et dekken over ba- Oslo bys historie, bd. 4, Oslo 1990 het skulle man også heve den moralske dekaret, som hadde et hull for hodet og Kristiansen, Kristian og Larsen, Øivind (red.): standard. et hull for påfyll av vann. Her finner vi Ullevål sykehus i hundre år igjen tanken om en sammenheng mellom Mamen, Hans Chr.(red.): Dikemark sykehus Byens sykehus kroppens renhet og sinnets ”renhet”. 1905-1955 Borgernes helse og velferd ble i Norsk Teknisk Museum: Forebyggende helsearbeid var sentralt økende grad anse� som et offentlig anlig- www.museumsnett.no/ntm/ og ble prioritert i forsøkene på å få ned gende. Det ga seg utslag i nye offentlige Schiøtz, Aina: Det offentlige helsevesen i Norge. syketallene. sykehus, økt forskning, ny lovgivning og Folkets helse – landets styrke, bd. 2 Stor betydning for befolkningens en sterk offentlig innsats i det forebyg- helse hadde også styrkningen av det gende helsearbeid. Forutsetningen var kommunale helsevesen. en styrket offentlig økonomi. Innsatsen I 1903 åpnet hovedanlegget ved har gi� resultater; mange av epidemi- Ullevål Sykehus. Allerede i 1880-årene ene som preget samfunnet i 1905 er hadde kapasiteten ved byens sykehus nærmest utryddet i den industrialiserte vært sprengt. Hovedavdelingen ved Kro- del av verden. Men på verdensbasis dør hgstø�en ble supplert med pleiestuer og fortsa� mellom to og tre millioner men- improviserte sykehusavdelinger rundt nesker av tuberkulose. Det er fortsa� den omkring i byen. I 1887 åpnet epidemiav- enkeltinfeksjonen som tar livet av flest delingen ved Ullevål Sykehus. Arbeidet mennesker hvert år. med denne hadde få� førsteprioritet av frykt for en ny koleraepidemi som hadde Kvinneavdelingen ved Dikemark Asyl åpnet i 1908. Fotograf: ukjent. bru� ut i Sør-Europa. I 1903 sto også en kirurgisk- og en medisinsk avdeling ferdig, samt to blokker for hud- og ve- neriske sykdommer klare til å ta imot pasienter. Antallet somatiske sykeplasser for byens befolkning ble med de�e mer enn doblet. Med etableringen av Dikemark asyl fikk også byens psykisk syke et langt bedre behandlingstilbud enn tidligere. /Dikemark sykehus A- 40021/U/001/042 /Dikemark sykehus Mannsavdelingen sto ferdig i 1905, mens kvinnene kunne fly�e e�er i 1908. Det OBA gamle kommunale asylet i Storgaten var gammeldags og tarvelig, og sto i skarp kontrast til det moderne Gaustad asyl som var statlig eid. Fra 1904 til 1909 økte kapasiteten ved byens asyl fra 192 sengeplasser til 462. Asyler ble o�e lagt til landlige steder utenfor byene. Egne gårdsanlegg skulle gi de syke mulighet til å arbeide, samtidig som asylet fikk produsert landbruks-

39 TOBIAS 1-2/2005

Fra midten av 1800-tallet begynte en del utlendinger å fatte interesse for Norge som turistmål. Det som i all hovedsak lokket de reisende var naturopplevelser. Kristiania var mest for gjennomreise og som knutepunkt for ferden videre. "Kristiania-Ciceronen" fra 1905 gir oss et innblikk i hva byen kunne tilby de tilreisende, og ikke minst hvordan byen selv ønsket å fremstå. Gokstadskipet? Snakk med vaktmester’n! Turister i Kristiania anno 1905

TEKST Morten Brøten

I 1905 var Gokstadskipet til allmenn beskuelse i et treskur i Universitetshagen to timer søndag, mandag og fredag. Ville turistene se det til andre tider, måtte de gjøre avtale med universitetets vaktmester. Original utlånt fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 1903. Fotograf: O. Væring.

40 TOBIAS 1-2/2005

Turistene som kom til Kristiania var i man hadde bagasje over 25 kilo eller fra 1905 het det i en begeistret omtale hovedsak engelskmenn, tyskere og skan- hund. Og det var vel ikke helt utenkelig av Fillingers Hotell i Karl Johans gate at dinavere. Det finnes ingen statistikk over at de engelske lordene hadde med seg man der hadde ”en overflod av elektrisk hvor mange som besøkte Kristiania akku- en hund eller to på reisen. Man kunne belysning”. Moderniteten hadde defi- rat i 1905, men i 1906 kom totalt 34000 tu- også beny�e drosje til sightseeing ved å nitivt nådd hotellbransjen i Kristiania! rister til landet som helhet, hvorav 12000 betale en fast timepris. Kristianias første Holmenkollen og omegn var et var engelske, 7000 var tyske, mens resten bildrosje kom tre år senere, i 1908. populært reisemål for mange turister var svenske, danske og franske. Fra 1902 fra slu�en av 1800-tallet, enten det var til 1912 viste sommertrafikken en for- Innkvartering og bespisning for å overna�e eller bare for utfluktens dobling av antall utlendinger til Norge. skyld. De�e området var også populært Året 1905 ”brakte naturligvis en Hva med innlosjering? Hadde man en i vinterhalvåret. Tilgjengeligheten til stagnasjon” heter det i Benne� Reise- bekjent eller en slektning i byen var man området ble betydelig forbedret gjennom bureaus jubileumsbok fra 1950. Ikke alle heldig. Men byen hadde på den tiden åpningen av Holmenkolbanen i 1898. ønsket å besøke en by og et land som mange hoteller, pensjonater og sanato- Den 6,6 km lange turen fra Majorstuen opplevde en ”revolusjon” og hvor det rier å tilby de tilreisende. I Ciceronen og helt opp til Holmenkollen stasjon på kanskje kunne bryte ut krig. Men det nevnes tjuesju hoteller, hvorav flere nøt 242 meter over havet, kostet tjuefem øre. gikk fort over, og i 1906 opplevde man en ”et rænt europæisk Ry for sin Soliditet, Her kunne man for eksempel ta inn på voldsom oppgang i turis�rafikken, bl.a. sit gode Stell og sine rimelige Priser”. Holmenkollens Turisthotell som ble gjen- takket være kroningen i Trondheim. Noen av de største og mest anerkjen- oppført i dragestil i 1896 e�er en brann te var Grand Hotel, Hotel Scandinavie og året før, eller på Holmenkollen sanatorie. Til lands og til vanns Victoria Hotel. Sistnevnte hotell, som lå i Sistnevnte var en kombinasjon av en krysset Rådhusgata - Dronningens gate, helseanstalt og et feriehotell, hvor man Den vanligste måten å komme seg til var bosted for tre engelskmenn som i kunne få pleie og nyte den friske lu�en Kristiania på var enten ved hjelp av året 1880 besøkte Norge og Kristiania. i høyden. Bygget utgjør i dag en del av dampskip eller med jernbanen. I følge I boka ”Tre i Norge: Ved to av dem”, Holmenkollen Park Hotell Rica. E�er en Kristiania-Ciceronen la dampskip fra skriver de bl.a. følgende om Victoria: ”I spasertur kunne man nyte en bedre mid- utlandet til kai ved ”Palæbryggen” i Bjør- det hele er Victoria et meget behagelig dag i Holmenkollen restaurant e�erfulgt vika, dagens Palékaia, mens skipene fra hotell, både for den tre�e sjømann, som av en kopp kaffe i Sportsstuen, begge Bergen, Stavanger og det Norden�elske har vært tumlet om på Nordsjøens vrede bygninger reist i 1896. ”Udsigten hero- la til ved ”Fæstningsbrygga”. Dampskip bølger, og for den værsli�e jeger, som venfra er glimrende” lovte Ciceronen. fra England gikk fra Hull eller London kommer like fra de øde snevidder i lan- I følge Ciceronen hadde Kristi- via Kristiansand. I 1905 tok turen med dets indre”. Oppholdet der var som en ania en ”hel Del smukke og tidsmæs- dampskipet ”Cameo” førti timer fra ”uavbru� lykksalighetens drøm” kunne sige Caféer og Spisesteder” i 1905. London og kostet å�e pund tur/retur de fortelle. Hotellet ble i 1888 til og med Først og fremst var det kafeene på de på første klasse. Skipet hadde avreise kåret til Europas beste hotell av leserne store hotellene i byen som ble truk- fra London hver fredag klokken fire på av det engelske tidsskri�et St. Stephens ket frem. I tillegg var Engebret ved e�ermiddagen med retur fra Kristiania Review. Det kom inn flere tusen svar, og bankplassen populær blant turistene hver fredag morgen. Victoria tok altså prisen! I 1905 hadde den gang som i dag, hundre år e�er. Tog fra Stockholm tok på den tiden hotellet hundre værelser og prisen for et Prisene på hovedstadens kafeer var ca 14 timer, mens dampskip fra Køben- enkeltrom var mellom 2,50 og ni kroner, meget moderate i følge Ciceronen. Til havn brukte rundt tjue timer. Hvis man inklusiv ”Lys, Ildning og Betjening”. gjengjeld var det viktig at gjestene ga ikke hadde alt for mye bagasje kunne For de med stive knehaser eller andre ”Drikkepenge” til personalet, ”da Betje- man beny�e en av de mange faste bære- skavanker kunne hotellet friste med at ningens Aflønning som Regel er baseret hjelperne som mø�e fram på kaia eller ingen værelser lå ”høiere enn 2 Trapper paa Drikkepengesystemet”. Kjøpte man stasjonen. I unionsoppløsningsåret op”. I 1917 brant dessverre den eldste seg en halv øl eller en kaffe til rundt tjue kostet en slik tjeneste mellom 50 øre og delen av bygningen, og e�er flere trange øre, burde man gi fem øre i driks. Spiste kroner 1,50. I Ciceronen, blir tilreisende år ble hotellet lagt ned for godt i 1930. man for over førti øre, burde man gi ti advart mot å bruke ”løse folk, der især Grand hotell i Karl Johans gate øre, og ved bespisning over én krone var paa Dampskipbryggerne tilbyder sig at var et naturlig valg for mange turister. det god kutyme å gi ti-femten prosent bære”. Gjorde man det kunne man fort Hotellet hadde i 1905 130 værelser, og av summen. De besøkende ble oppfor- risikere å bli ”trukket en Smule op”, et enkeltværelse kostet mellom to og ti dret til aldri å gi under fem øre i driks. dvs. lurt. kroner na�a. Ønsket man noe rimeligere For å komme seg videre til hotellet kunne man ta inn på Søstrene Larsens "Disse herlige Omgivelser" kunne man ta grønntrikken eller praie Hotel i Karl Johans gate 39, hvor prisene en av byens mange hestedrosjer. Prisen for et enkeltrom var mellom 1,50 og fem I en engelskspråklig turistguide for for én person i en enspent drosje med kroner. Flere av hotellene på den tiden Skandinavia fra 1905 slås det fast at ankomststed innenfor de indre bydeler, kunne skryte av ulike moderne innret- siden byen Kristiania var såpass ny, så var sy�ifem øre. Ved kjøring e�er klok- ninger som ”Elevator”, ”Elektrisk Lys”, kunne den ikke skilte med så mange ken 23.00 eller ønske om tospent kjøretøy ”Centralopvarming” og ”Brandsignal- vitenskapelige samlinger som Stock- kom et tillegg til prisen, det samme hvis apparater”. I Benne�s Reisehaandbog holm og København. Byen kunne hel-

41 TOBIAS 1-2/2005 ler ikke skryte av storslå� arkitektur herlige Omgivelser, som for alle Tider Vikingskipene ”Gokstadskipet” og og prangende bygninger i samme grad vil vedblive at danne det allervakreste ”Tunebaaden”, som den gang ikke lå på som for eksempel København. ”Det, Træk i hele Byens Fysiognomi”. For å Bygdøy, men i ”opførte Træskur” ved som foreløpig giver Præg”, skriver nyte denne vakre naturen, kunne man Universitetshaven, var ”utvilsomt et av Ciceronen om Kristiania, er ”Terænet anbefale et opphold på et av sanatori- Kristianias aller interessanteste Sever- og Omgivelserne, Skogen, Fjorden og ene eller hotellene i byens omegn. Eller dighæder”. Osebergskipet var ennå ikke Fjeldlinjerne, hele Beliggenheden, disse sagt på en annen måte; dra ut av byen. tilgjengelig for publikum i 1905. Det som slår en når en leser Ciceronen er de svært begrensede åpningstidene man hadde i disse treskurene; søndager, mandager og fredager mellom klokken tolv og to. Ønsket man å beskue skipene utover disse tidspunktene kunne man ta kontakt med vaktmesteren på Universitetet, og gi ”Drikkepenge e�er Behag”. Ville man ha le�ere underholdning kunne man ta en tur på forlystelsesste- det Tivoli i Stortingsgata. Tivoli, som OBA/Stadsingeniøren A-20189/U001 OBA/Stadsingeniøren bl.a. kunne by på sirkus, ble oppført på slu�en av 1800-tallet og skulle bli Kristianias svar på Tivoli i København. Inngangsbygningen til området, Tivo- libygningen, inneholdt restaurant og teatersalong. Restauranten gikk under tilnavnet ”drammeslukeren”. Området ble revet i 1934 til fordel for bl.a. Høyres hus. E�er en tur på Tivoli, kunne man spasere til Dovrehallen, som holdt hus i kjelleren i Storgata 22. Her kunne man se varieté og senere revyteater. Reisebyrå og foreninger

Vinterturistkomiteen ble sti�et i 1892 med det formål å lokke utlendinger, og spesielt svensker, til Kristiania for å opp- leve skieventyret i Nordmarka. Komite- ens arvtaker, Norsk vintersportforening, ble dannet to år senere i Rococco-salen på Grand hotell og skulle arbeide med vinterturisme generelt i Norge. Tilstede på sti�elsesmøtet var bl.a. Henrik Ibsen, veidirektør Hans Krag og Francis Ben- ne�. Faren til sistnevnte, engelskman- nen Thomas Benne�, oppre�et i 1850 Benne� Reisebureau, som skulle bli sentral i utviklingen av turismen i byen og landet for øvrig. Benne� la sterk vekt på å informere utlandet om Norge som

Den vanligste veien for turister som ankom Kristiania var sjøveien. Dampskipet M.G. Melchior var eid av Det forenede Dampskibs-Selskab A/S (DFDS) og traﬁkkerte strekningen København- Fredrikshavn-Larvik-Horten-Moss-Kristiania. Skipet ble bygget i 1891. Det over tusen tonn store passasjerskipet er her fotografert i Kristiania havnebasseng rundt 1900. Fotograf: ukjent.

42 TOBIAS 1-2/2005 U/003/034 71/ 201 OBA/Skogvesenet A- OBA/Skogvesenet

Svensk kjendisturist: Kronsprins Gustav av Sverige-Norge utenfor Frognerseteren restaurant i 1904. Han fungerte som regent våren 1905 under farens sykeleie. I februar/mars samme år besøkte Gustav Kristiania for å forhandle med nordmennene om konsulatsaken, og skrev blant annet følgende frustrerte ord hjem til sin syke far: "Situationen her er alldeles hopplös och det er omöjligt at tala ett förnuftigt ord med nogon enda menniska. De ero alla som bitna av en galen hund och vilja icke höra eller taga nogra skel. Stemningen er hövlig men iskall och det ligger mycket hat och ovilja i luften." Fotograf: A. B. Wilse

feriemål og fra 1870-tallet utga byrået Fremmede, Tjenestevillighed og dertil ris til Kristiania som turistmål, om de en engelsk-norsk ordbok til bruk for en god Portion Munterhed, adskillig innfødte ble beskrevet som ”Tvære bau- turister. I Benne�s lokaler i Karl Johans Sans for bred Humor parret med baade ere” eller elskverdige mennesker, kan vi gate 35 hadde byrået en ”gjestebok” Lune og Vid”. Og det var ikke måte på bare spekulere i. Kanskje stod det noe hvor de reisende ble bedt om å skrive hvor hjelpsomme Kristianiafolk var mot om en hjelpsom vaktmester man traff i seg inn når de ankom Kristiania, før de fremmede: ”..mer grei og hjertelig Be- et skur ved Universitetet? eventuelt fortsa�e reisen i Norge. Boken redvillighed er man neppe mødt noget for årene 1883 til 1908 inneholder en andet Sted i Verden”. En annen positiv Litteratur variert samling navn, hvorav mange ting med Kristiania by var at gatene var Haugstøl, Henrik: Hundre år for Norge, Oslo 1950 kjente personligheter, hovedsakelig fra helt frie for ”disse drikkeskillingssyge Hoemsnes, Ole N. : Reiselivet gjennom 150 år, Tangen 1999 England og USA, men også fra andre Hjælpere, som besørger Forekommen- Kristiania-Ciceronen. En veileder for Publikum, Europeiske land. heden i andre Storbyer”. 1905 På sine ærender i Kristiania kunne Oslo byleksikon, Oslo 2000 Tvære bauere? britene i reiseberetningen Tre i Norge. Lund, Børre Aa. og Gundersen, Alf: Reiseliv i Oslo Ved to av dem fortelle at ”de handlende i gjennom 75 år. Oslo promotion Hvordan fremstod de ”innfødte” for butikkene var temmelig sene av seg”, og To the Midnight Sun, 16. edition, 1905 turistene? Hvilket ”lynne” hadde en ”I det hele ta� finner vi ikke at den kjekke Tre i Norge. Ved to av dem, Oslo 1998 ”Kristianenser” anno 1905? Kristiania nordmann har sin sterkeste side akkurat var en ung storby i unionsoppløsnings- i forretningsveien”. De�e står i kontrast året, og innbyggerne bestod den gang til Ciceronen, som kunne fortelle at ”For- som i dag av en stor andel innfly�ere. retninger slu�es baade greit og hurtig”. I Ciceronen skrives det at ”saavel Byen Sannheten ligger vel kanskje et sted midt som dens Folk endnu ikke har stivnet i mellom? Det kan jo også tenkes at det i noget paategelig Særpreg”. Likevel hadde skjedd forbedringer på området fantes karaktertrekk å spore hos innbyg- på de tjuefem årene som hadde gå� siden gerne i landets hovedstad. Onde røster britene besøkte byen? Kristiania-Ciceronen ville ha det til at innbyggerne i Kristiania Ønsket man å sende et ”brevkort” var ”tvære Bauere”, dvs. vanskelige Er en guide for publikum og for tilreisende hjem til sine kjære og fortelle hvordan til Kristiania. Boka ble blant annet plassert bønder uten dannelse eller manerer, livet var i Norges hovedstad, kostet de�e på rommene på de ulike hotellene i byen. men ”Intet kan være mer usandt, mer fem øre til land i Norden, ti øre til resten I løssalg kostet boken kroner 2,50 i 1905. uretfærdigt”, parerer Ciceronen. Tvert i av verden. Til sammenligning kostet et Den ble utgitt årlig i perioden 1902-1906, mot mente Ciceronen; det som kjenne- telegram til Storbritannia 23 øre pr ord, samt i 1908 og 1910. Bak utgivelsen sto tegnet ”Kristianenseren” var en ”solid, kr. 1,35 pr ord til USA. "et Interessantskab". Kristiania-Ciceronen uskrømtet Forekommenhed, næsten Om postkortene og telegrammene hadde i 1905 ekspedisjon i Karl Johans overdreven Elskværdighed overfor som ble sendt i 1905 inneholdt ros eller gate 25.

43 TOBIAS 1-2/2005 003 OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U/001/ OBA/Nydalens Compagnie 44 TOBIAS 1-2/2005

Oslo har vært en innvandrerby i lang tid. Særlig stor ble innvandrin- gen i forbindelse med industrialisering og hamskifte. Oslos befolkning ble mer enn sjudoblet mellom 1855 og 1900. Byen hadde en kraftigere vekst enn noen annen vesteuropeisk by, med unntak av enkelte nye bydannelser, ensidig knyttet til storindustri. I 1905 var 7,6 % av befolkningen i Kristiania født utenfor landet, og de kom fra minst 38 forskjellige land. Vi skal lete etter noen av disse konkrete menneskene i denne artikkelen. Innbyggere fra alle kanter Byen og de utenlandsfødte

TEKST Ellen Røsjø

Det voldsomme suget e�er arbeidskra� byggevirksomhet, og flere kriseår fulgte. over tjenestejenta Selma Marie Olsen til industri, handel, bygg og anlegg ga en En mengde anleggsarbeidere ble gående (navnene ble o�e fornorska). Hun ble strøm til byen av folk fra landsbygda. ledige. Folketallet sank, det gjaldt også innlagt 1. mars på Fødselssti�elsen, på en Statistikken viser at av byens 229 101 antall utenlandsfødte. av fa�igvesenets friplasser. Fødselssti�- innbyggere i 1900 var seks prosent født I 1905 utvandret 2440 Kristiania-inn- elsen, oppre�et 1818, lå der regjerings- i Sverige. I alt nesten å�e prosent var byggere til oversjøiske steder, de fleste til kvartalet nå er og hadde 25 plasser. Man født i utlandet, mot bare tre prosent i Amerika. Omtrent slik var antallet også i må�e betale for seg, men fa�ige kunne få landet som helhet. Hovedstaden hadde åra 1900-04, mens det i åra 1894 til 1899 halv pris. For de som ikke kunne betale da også 27% av alle utlendinger i landet hadde vært langt lavere. I 1906 var fol- ble fa�igkassa løsningen. Det vanlige var i 1900 (vi bruker 1900 som sammenlik- ketallet igjen oppe på samme nivå som i at fødsler foregikk hjemme, så de�e var ningsgrunnlag da vi ikke har noen statlig 1900. Også for hele Norge var 1905 e� av folketelling for 1905). I dag har Oslo om åra med høyest utvandring, 21059 perso- lag en tredjedel av det som defineres som ner utvandret fra landet det året og årsa- Mange nasjonaliteter i statistikken innvandrerbefolkningen i Norge, og de ken de oppga var ”manglende adgang til De største grupper (over 50 personer) utgjør en femtedel av hovedstadens inn- lønnet virksomhet”. Omtrent en million utenlandsfødte i Kristiania fordelte seg slik byggere. Statistikken har i nyere tid få� nordmenn hadde emigrert til oversjø- 31. desember1904: andre betegnelser, og førstegenerasjons- iske land mellom 1825 og 2000. Bortse� Sverige 9677 innvandrere og personer født i Norge fra Irland har ikke noe annet europeisk Danmark 1109 Finland 55 av to utenlandsfødte foreldre utgjør nå land ha� så stor utvandring, relativt se�. Russland 177 21,2% av folketallet i Oslo. Tyskland 961 Fly�estrømmen til byen hadde fun- Svensker – eksemplet Selma Marie Amerika 272 net sted i byens kra�igste vekstår, fra De forente stater 212 1870-tallet til krakket i 1899. Bare fra Svenskene var, som i resten av landet, England, 163 1895 til 1898 hadde Kristianias befolk- i stort flertall blant utlendingene: 9677 Frankrike 93 ning vokst med over 40 000 innbyggere svensker bodde i Kristiania den 31. de- Italia 51 til 226 423. Med e� opphørte nesten all sember 1904. De bodde over hele byen. I byen bodde det også blant annet én Ved hjelp av Fa�igvesenets forhørspro- tyrker, 16 fra Afrika og 17 fra Madagaskar, Nydalens Compagnies arbeidsstokk. Her, som tokoller kan vi følge enkeltpersoner som 8 fra Kina, 3 fra India og to fra Java og i resten av Kristianias industri, arbeidet mange kom i vanskeligheter i byen. Den 16. mars Sumatra, 17 fra Australia og én fra New svensker. Ca.1900. Fotograf: ukjent. 1905 opptok Kristiania fa�igvesen forhør Zealand.

45 TOBIAS 1-2/2005 byens eneste alternativ til hjemmefødsel lagt inn på hospitalet – eller når de sto arbeidsgiveren til neste og ski�et gjerne til 1914, da Rikshospitalets kvinneklinikk med en lege- eller apotekerregning de jobb ved faredag, 14. april eller 14. kom. Selma forklarte at hun var født ikke kunne betale. I mange tilfeller var oktober. Målet var å legge seg opp li� ”1882 11/2 i Elgå Sockn i Värmland av det også arbeidsløshet som gjorde at startkapital og li� arbeidserfaring før de foreldre jorbruker Olof Andersson og man ”... fremstillede sig som hjælpeløs” på gi�et seg. De fleste kom seg ut av det ved hustru Karoline”. Her var hun også fa�igforstanderens kontor. Kvinner som ekteskap, ved et varig arbeidsforhold der konfirmert i 1896, og ble oppfostret hos søkte friplass på fødselssti�elsen var de kunne slå seg til ro eller ved å få langt sin bestefar, jordbruker Anders Eriksson også en betydelig gruppe, og de fleste av bedre betalt fabrikkarbeid. De mange på Linhøiden. Dere�er var hun i tjeneste disse var, som Selma fra Värmland, ugi�e svenskene i byen var o�est kommet som på gården Fallet hos Erik Olsson i to år, tjenestejenter i begynnelsen av tjue-åra arbeidsvandrere i ung alder, som Selma. hos sin onkel, snekker Nils Lingreen i som hadde havnet i ”uløkka”. Selma De søkte hit fra de svenske grensebyg- Jernskog Sockn på Koppom bruk i enda hadde bare bodd to år og fire måneder dene som hadde kortere vei til Kristiania to år, og så tilbake i Elgå Sockn på Sætra sammenhengende i Kristiania, så Fat- enn til noen svensk storby. Jentene gikk hos Skrædder Karl Skog tre år. tigvesenets direktør kunne bare notere til huspost eller til tekstilindustrien, Funksjonæren noterte videre i ”Sverige” i margen på henne. Selma fikk mannfolka til industri og bygg- og an- protokollen: ”til 28/10-02, da hun kom til sin friplass, men refusjon ble søkt fra leggsarbeid, de var også gartnere og i Kristiania, der hun tjente i Brogade 7 hos Sverige. Hun hadde ikke bodd lenge nok underholdningsbransjen (varieté-teatre) Rabbineren Aschkanaze i 2 Mdr. Siden i til å være ”B.t.”, byen tilhørende, altså og godt representert blant håndverks- Herman Foss gd. 6 IV hos Danielsen og de med hjemstavnsre� og re� til dekning av mestere og kjøpmenn. sidste 14 dage i Akersbakken 14 II. Foreldrene kommunen. Mer ble det ikke notert, og er døde. Ben. (benekter) tidl. Hjælp. hvordan det gikk videre med Selma og Italienske gipsmakere og Barnefaderen, Mursvend Andor Andresen, barnet hennes kan fa�igvesenets kilder lirekassemusikanter skal bo i Maridalsv. 60 III. Bf. Tilskr. 28/3- ikke hjelpe oss med. 1905. Foreldrene til bf. bor paa opg. Sted, Mange jenter fra landet i østlands- I de årlige folketellingene møter vi men hvor han er vides ikke.” området eller svenske nærbygder - som også de utenlandsfødte. Blant de over Bakgrunnen for slike forhør var Selma - kom til byen for å søke huspost. hundre gipsmakerne som har ha� firma bestemmelsen i fa�igloven om at den De kunne i noen år fly�e fra den ene i Kristiania er nærmere halvparten ita- fa�ige skulle understø�es på si� hjem- sted. Og de�e ble definert som den ”fat- tigkommunen”, dvs. det fa�igstyre-dis- triktet, hvor vedkommende sist hadde bodd sammenhengende i minst to år. Utlendinger må�e ha fem års opphold i riket for å få hjemstavnsre�. Fa�igvesenet kunne ikke nekte å hjelpe fremmede i nød, men de krevde utgi�ene refundert av hjemstavnskom- munen, og de kunne, dersom det ble anse� mest hensiktsmessig, sende klientene hjem. Når det gjaldt utlendinger hadde man avtaler med flere land, deriblant Sverige, Danmark og Tyskland. Men ellers ble utgi�er til langveisfarende, i likhet med romani eller reisende, som ble kalt ”fanter”, refundert over stats- kassa. Hjemstavnsforhørene ble vanligvis ta� opp ved første gangs understø�else, som o�e skjedde når folk ble syke og

Grensevakt på Storlien. Efraim Wolff Koritzinsky (nr 3 fra venstre i bakre rekke) var sanitetskaptein. Han var 22 år og midt i legeutdannelsen. Antakelig var han den første norske jøde med utdannelse fra Krigsskolen. Broren drev urforretning og var i mange år etter krigen forstander for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. 1905. Fotograf: ukjent.

46 TOBIAS 1-2/2005 lienske. På det meste var det rundt et leggere og arbeidere, men også som hadde bodd i Sverige året før, de andre par hundre gipsmakere i byen. Noen positivspillere (lirekassemusikanter) og i Italia. Ståltrådarbeider Pedro Barde�i av familiene kan gjennom generasjoner med handelsvirksomhet. Karl den 12tes med kona Lisa bodde også i første etasje. følges i adressebøker, folketellinger og gade 32 hadde i 1899 hele sju gipsarbei- Han var født i Italia og hun i Østmark i likningsprotokoller. Den mest kjente dere med fødesteder i Lucca-området i Sverige. De kom til Kristiania henholds- familien er Guido�i, som seinere drev Italia, samt to kvinner født i henholdsvis vis i 1873 og 1865. begravelsesbyrå. Finland og Värmland. Vi finner fortsa� I Klingenberggata 14 finner vi Mange av dem som kom nordover noen italienere i Karl den 12tes gate 32 menageridirektør (sirkusdirektør) Gia- var ungkarer; svenner og unge mestere i 1905. Men disse har andre yrker. I de- como Cunco født i Genova. Han var gi� på jakt e�er arbeid. Fikk de først et len- sember 1905 bodde Giovanni Zazzera, med Johanne Matilde, født Larsen, fra gre arbeidsforhold, fant de gjerne kona selger av leketøy, født i Be�ola i Italia Karlsøy. De hadde sønnen John Giacomo si her også. Flertallet av gipsarbeiderne 1872, med kona Marianna Zazzara, født i Cunco, født på Røros, som i en alder av ser ut til å ha kommet fra nord-Italia, Gropparello i Italia, og deres sønn Jakob 16 år var titulert som kasserer. Tjenes- med en overvekt på fjellandsbyer i født i Gropparello i 1897 og da�er Olesia tejenta Anna Margarete Scharff bodde Lucca-området, i den grad tellingene gir født i Kritiania i 1905, i annen etasje. De også sammen med dem. Året før hadde nærmere opplysninger om hvor i Italia var kommet i august samme år. familien bodd i Gøteborg. I Byarkivets de kom fra. I Gruegaden 20 i første etasje fin- protokoll over utlendinger med norsk E�er krakket i 1899 reiste mange av ner vi Giovanni Bartelo�i som handler statsborgerre� finner vi Cunco igjen. Det italienerne videre for å arbeide i andre ballonger, vi�er og papir med hustru ser ut som han søkte om statsborgerre� land, særlig til Sverige eller tilbake til Giovanna som var kommet i 1900. De har 6. august 1906 og avla statsborgerlø�et Italia. I Norge bidro en del til gjenopp- døtrene Darin født i 1901 og Ines født i 18. februar 1909. byggingen av Ålesund e�er brannen i 1905. I tillegg bor seks italienske positiv- 1904. Stukkatur hørte med til jugend- spillere i alderen 15 til 48 år i leiligheten. Jødiske innbyggere stilen. De var uten fast bosted og reiste rundt I 1905 var det 51 italienere igjen i og spilte: Angelo Gallinavi, Luigi Gan- En annen gruppe som trer fram i fol- byen (mot 83 - fire år tidligere). De drev dolfini, Karlo Santori, Ludvig Jakonelli, ketellingene er jøder av forskjellig na- som gipsmakere, stukkatører, mosaikk- Biagio Ve�ise og Karmino Jokonelli. En sjonalitet. Med 1905-tellinga kommer personlistene - en for hver husstand. Rubrikkene har opplysninger om fød- selsår, og dato, om man er fast bosa� på adressen, og i fall ikke; hvor man har ”sedvanligt bosted". Videre spør man e�er statsborger-

11023/U001/001 skap og bopel ved forrige telling. Jøder er ikke avmerket i disse års tellinger, bare navn og opprinnelsesland gir en pekepinn. Men jøder som var medlem av Koritzinsky A- Koritzinsky et jødisk trossamfunn ble registrert som

OBA/ dissentere, religiøse samfunn utenfor statskirken, og beretningen ble sendt inn til Magistraten. De ﬂeste var sysselsa� i handel, særlig omførselshandel, og en del i håndverk og industri (Salomons skofabrikk, Glo�s cigar- og cigaretfa- brikk, Conrad Langaard). Adresseboka for 1905 viser at de utgjorde minst elleve av 102 frukthand- lere, fem av 196 tobakkshandlere, elleve av 254 manufakturer og tre av 58 urmakerforretninger. Jødene bodde først og fremst på Grünerløkka og i området rundt Hausmanns gate – nær synagogene og egne butikker. Fram til 1910 bodde mellom 35 og 39 prosent av jødiske innvandrere i de�e området, i det såkalte Jakob sogn – rundt 1900 bodde hele 16 prosent i ei gate: Oster- haus' gate! I �erde etasje i Brogata 7 ﬁnner vi rabbiner Dr. Mayer Aschkanaze, som

47 TOBIAS 1-2/2005

Selma fra Värmland tjente hos ei kort svenn Elof Adolf Bergquist fra Sillerud den ekstraordinære situasjonen som tid, med fødested Stanislau i Østerrike. og Marie fra Glava var kommet hit i nedfelles i myndighetenes arkiver, som Han var kommet hit i 1898 og gi� med henholdsvis 1891 og 1888. Deres fem den hjelpeløse på fa�igvesenets kontor. Fanny, født Landau, fra Østerrike, som barn var alle født i Kristiania. De hadde Men på tross av den norske funksjonæ- kom i 1902. Vi finner deres vielse 13. juli seks losjerende, en av disse kom også rens blikk, sier slike hjemstavnsforhør 1902 i innberetninger fra dissentermenig- fra Glava. oss likevel ganske mye om livsvilkår og hetene til Magistraten. Her er anmerket menneskeskjebner den gang. Vi får håpe at begges fedre var rabbinere og at samt- Da som nå dagens innvandrere får sa� flere egne lige er ”Israeliter”. Brudgommen var spor e�er seg, også i form av arkiver som enkemann og lovlig ski�e var avholdt Oslo var en by avhengig av innvandret framtidige generasjoner kan studere, i Tyskland. Da�eren Esther Debora var arbeidskra�, alt fra spesialister i hånd- slik vi oppfordrer til i prosjektet Oslos født her i 1904. De bodde sammen med verksfag til håndlangere, musikere og multikulturelle arkiver. barnepike Birgi�e Eriksen fra Trondheim artister. Samtidig var det vanskelig å og tjenestejente Anna Krohl fra Skip- skaffe seg arbeid i tida e�er Kristiania- Kilder tvedt. I samme gård holdt to svenske krakket, så mange nordmenn utvandret. Statistisk årbok for Kristiania 1900 og 1905 damer til i hver sin leilighet, skredder- Både jøder, svensker og tyskere dannet Kristiania fattigvesen, Hjemstavnsundersøkelser, Fødselsstiftelsen 1903-1905 syerske Emma Sofie Andersson som kom menigheter her og organiserte seg i Folketellinger 1904 og 1905 fra Sverige i 1893 og Anna Wendén, gi� foreninger som tok seg av samvær og hjelpebehov - ikke ulikt mange av dagens Adressebog for Kristiania 1905 syerske som bodde alene og var kommet Utlændinge der har norsk statsborgerret A-K innvandrere. Antakelig var den jødiske fra Vesternorrlands län i 1902. Christiania Magistrat, Dj 523 Innberetninger fra minoriteten noe av det mest synlige i I Ebbells gade 3 finner vi ullvare- dissentermenighetene 1896-1921 handler Menace Aronstam med kone bybildet med synagoger, sabbat, egen Rebekka, begge født i Russland og mat, butikker og møteplass i parken på Litteratur innfly�et i 1897, samt da�er Rachel og Olaf Ryes plass. De fleste andre kom fra Bergersen, Terje: "Med engler og rosetter. sønn Salomon. Foreldrene var født i kulturer så lik majoritetens at det først Italienske gipsmakere i Kristiania", Tobias 4/96 henholdsvis Latvia og Litauen i følge og fremst var språket som ga dem et sær- Gjernes, Marta: "Dei fyrste jødiske ”Våre falne”. Begge, samt deres da�er egent preg. Særlig svenskene kunne få innvandrarane i Kristiania", Historisk tidsskrift 3/2004 Sofie (født 1915), ble deportert i 1942 og et og annet ukvemsord e�er seg. Andre Røsjø, Ellen: "Oslo byarkiv og den flerkulturelle omkom i tysk fangenskap. I samme gård som syntes godt var selvsagt de omreisende lirekassespillerne. Omreisende utfordringen. Oslo som innvandrerby", ABM- finner vi også kjøpmann Magnus Kaup skrift 13, ABM-utvikling 2005 musikere ble se� på med stor skepsis og som var født i Russland. Han var uten Statistikk og historie. Kristianiakrakket 1899. SSB. søkt utvist av justismyndighetene. statsborgerskap, kom til byen i 1900 og Oslo 2001 var sjømann e� år tidligere. Vi finner Mange aspekter ved de�e er slå- Våre falne. 1939-1945, Oslo 1948-1951 fabrikkbestyrer Wiktor Julius Boman ende lik situasjonen hundre år seinere. Myhre, Jan Eivind: Svenskers møte med nordmenn. fra Stockholm med hustru Bertha, født For oss er det også tydelig at det er lite Foredrag 5. juni 2000 i Vestre Gausdal og de fem barna. Her kilder som sier noe om innvandrerne Kjeldstadli, Knut (red.): Norsk finner vi også en svensk familie. Murer- se� fra deres eget ståsted. Det blir fort innvandringshistorie, bd. 2, Oslo 2003

Folketelling 31. desember 1905 for Gruegaden 20, første etasje, der ballonghandler Bartelotti bor med familie og seks italienske positivspillere eller lirekassemusikanter.

48 TOBIAS 1-2/2005

BystyretLang nattfor 100med år sporveien siden TEKST Leif Thingsrud

Den store saken i Kristiania bys representantskap våren 1905 var utvilsomt spørsmålet om hva som skulle skje med byens sporveier når A/S Kristiania Sporveisselskabs konsesjon løp ut. Den trykte innstillingen utgjorde, med bilag, over to hundre sider, og saken tok så å si all tid på to bystyremøter i april. Det første av disse varte til klokka halv ﬁre på natta.

A/S Kristiania Sporveisselskab fikk sin flertallet gikk stadig inn for å fornye innleggene gikk i hovedsak på spørs- første konsesjon til sporveisdri� i 1874. konsesjonen for nye ni�en år. Årsaken til målet om kommunal dri� kunne være Denne ble endret en del i 1897, da man at man ikke ville gi tyve- eller tredve års regningssvarende. Uenigheten fulgte i vedtok å legge om fra hester til elektri- fornyelse, var at konsesjonen til Kristia- det alt vesentlige velkjente partimønstre. sitet som drivkra� og å legge linjene nia elektriske sporvei løp ut i 1924, noe Høires representanter mente kommunal om til dobbeltspor. I 1899 ble dessuten som ga muligheter for å få samlet det hele dri� knapt noen gang kunne bli det, to nye linjer åpnet og de tre opprinne- til e� selskap. I formannskapet gikk tolv mens venstresida mente at mulighetene lige forlenget. Konsesjonen, som løp representanter for fornyet konsesjon, ni var gode. Voteringene gikk e�er samme i tredve år, inneholdt en bestemmelse imot. Også om konsesjonsvilkårene ble mønster. Det solide Høire-flertallet god- om at kommunen dere�er kunne overta det en rekke voteringer, som ikke endret kjente den foreslå�e avtaleteksten og anlegget e�er takst. Kommunen hadde noe på det utkastet veisjefen og sporveis- konsesjonsvilkårene punkt for punkt. i mellomtiden både gi� konsesjon til et selskabet hadde bli� enige om. Flertallet var imidlertid ikke ”kvalifi- annet selskap, A/S Kristiania elektriske I Bystyret ble først en del habilitets- sert”, det vil si med to tredjedels flertall, sporvei, og oppre�et et lite kommunalt spørsmål diskutert. Hadde grosserer slik at saken må�e opp i et ny� møte. sporveisselskap. Spørsmålet var om Steen, som eide en tredjepart i to aksjer, I og med at Kristiania Sporveisselskab kommunen skulle overta A/S Kristiania og sporveiskonduktør Aasen personlige hovedsakelig var på tyske hender, fore- Sporveisselskabs linjer og utvide den økonomiske interesser i saken? Man kom slo Holtermann Knudsen at mindretallet kommunale dri�en. til at Steens inntekter av aksjene må�e skulle anke saken inn for regjeringen. Alternativet var å gå den motsa�e være minimale, og at Aasen sikkert ville Venstres representanter ville ikke gå veien og fornye konsesjonen samt over- kunne selge bille�er på trikken uanse� så langt, men Arbeiderpartiet vant den dra det kommunale selskapet, som om den i fortse�elsen skulle være grønn voteringen, i og med at de som hadde stadig gikk med underskudd, til spor- eller rød, så de fikk begge pent bli si�- stemt for konsesjonen ikke deltok i av- veisselskabet. ende. stemningen. Saken ble utredet av en liten ko- Selve realitetsdeba�en ble startet av Neste store sporveisdeba� kom ikke mité, som leverte delt innstilling. Borger- Arbeiderpartiets Holtermann Knudsen. uventet i 1924. Høire ville da fornye AS mester Christie og grosserer Steen gikk Hans utgangspunkt var at en samlet Kristiania Sporveisselskabs konsesjon for fornyet konsesjon, mens overlærer G. kommunal sporveisdrift ville sikre mot at de innløste A/S Kristiania elektris- A. Sinding leverte et volumiøst innlegg kommunen både bedre styring med ke sporvei. Arbeiderpartiet ville at kom- for kommunal innløsning av alle spor- sporveisutbyggingen og større inntek- munen skulle innløse begge selskaper. veier. Som bilag til saken fulgte solide ter enn de prosentene man ville få av Begge forslagene falt, og løsningen ble at utredninger av sporveissituasjonen i en overskuddet i et privat selskap. Høires man ga konsesjon til et ny� aksjeselskap, rekke europeiske byer. Det eneste som Andersen Aars imøtegikk de�e med A/S Oslo Sporveier, hvor kommunen syntes udiskutabelt var at situasjonen å vise til at den kommunale dri�en så hadde flertallet av aksjene. Kommunen med tre selskaper var høyst uheldig. langt bare hadde gi� tap. De kommu- skulle også e�er hvert utløse de private Saken gikk nå rundt til alle tekniske nale sporveisselskapene i Europa som aksjonærene, og e�er ti år var selskapet etater i kommunen til u�alelse før den ga overskudd, lå alle i millionbyer, hvor bli� rent kommunalt. kom til sporveiskomitéen. Liksom den fortjenestemulighetene selvsagt var mye forrige komitéen delte denne seg, men større. De påfølgende til dels meget lange

49 TOBIAS 1-2/2005 Nytt fra Byarkivet

Leif Thingsrud slu�et i Byarkivet 1. Kurs 2005 mars, e�er nesten tjue års tjeneste, for Personalnytt å gå over i ny stilling som arkivar i Riksarkivet. Leif har bygd opp registreringene over arkivene i Kommune- Byarkivet tilbyr hvert år et modulbasert arkivet, drevet nitid ordningsarbeid og kursprogram som er beregnet på alle gi� nøyaktige besvarelser på utallige som arbeider med dokumentbehand- forespørsler. Han har bygd opp og vært ling og arkiv. Vi har nå foreta� en del redaktør for Tobias, gjort en stor innsats endringer i de�e programmet. Byarki- med Oslo byleksikon til tusenårsjubileet, vets grunnkurs/modul 1 legger grunn- holdt utallige omvisninger og foredrag laget for de øvrige modulene. I tillegg – som antakelig har bidra� til at mange tilbyr vi i høst saksbehandlerkurs som har må�et revurdere sin oppfatning av omhandler oﬀentlighetsvurdering og arkivarer som støvete og kjedelige. Leifs dokumentbehandling 17. november. orienteringssans kom til ny�e i arkiv Vi mo�ar for øvrig gjerne ønsker og uten inngang. Byhistoriker Knut Kjeld- forslag til endringer og utvidelser i stadli beskriver ham som en panter som vårt kurstilbud! lynkjapt slår ned på by�et (les: re� sted) i likningsprotokollene. Og A�enpostens Byarkivet kan også tilby spesialtilpas- tegner Næsheim ﬁkk hjelp til å tyde det sede opplæringstiltak for den enkelte han kalte "EKG i branntakstene" for å virksomhet e�er avtale. skrive om gamle hus i sine epistler i Af- tenposten. Vi takker Leif for stor innsats For nærmere informasjon om kur- og ønsker lykke til med nye utfordringer sene, h�p://byarkivet.oslo.kommune. Ane�e Walmann (bildet over) er ansa� i Riksarkivet! no/kurs_2005/ som spesialkonsulent i Byarkivet fra mars 2005. Hun er 28 år, har historie hovedfag og har vært ansa� som arkivar i Riksarkivet, Aust-Agder-arkivet og som konsulent i Asta-sti�elsen.

Stine Nerbø (bildet til venstre), som har vært engasjert siden høsten 2002, har de siste ﬁre månedene arbeidet med en kartleggingsundersøkelse av bevaringssituasjonen for lokalt og privat kildemateriale i Oslo. Prosjektet dekker alle landets fylker og er initiert av ABM- utvikling. Nerbø vikarierer fra 1. mai som spesialkonsulent for Line Monica Grønvold som har e� års permisjon.

O�o A. Meĳer fortse�er i si� engasje- ment i prosjektet Oslos multikulturelle arkiver. ABM-utvikling, Norsk kulturråd og Institusjonen Fri� Ord har gi� midler til de�e prosjektet.

50 TOBIAS 1-2/2005 Ny etat

Kultur- og idre�setaten ble oppre�et 1. økonomiavdeling og en personal- og Etatens administrasjon er lokalisert i januar i år. Hovedstrukturen i den nye organisasjonsavdeling. Olav Vs gt 4. Alle skri�lige henvendelser etaten er en avdeling for idre� og bad En kunnskaps- og opplevelsesetat er skal nå re�es til vår felles postadresse: og en for kunst og kultur. Den største dermed etablert! De enkelte enhetene i Kultur- og idre�setaten, Postboks 1453 avdelingen er kunst og kultur som etaten har ulike roller og ulike funksjo- Vika, 0116 Oslo. E-postadressen er: omfa�er de tidligere etatene Byarkivet, ner å ivareta. Vår utfordring blir dermed postmo�[email protected] Deichmanske bibliotek og Kunstsam- å forene etatens kre�er og bidra til at by- lingene. I tillegg kommer en sentralisert ens og kommunens kulturliv styrkes.

Avleveringsnytt

Vi har mo�a� et lite arkiv e�er Oslo Av privatarkiv har vi bl.a. mo�a� en materiale fra Pakistan Workers Welfare lønnsnemnd for industrielt heimearbeid. halvmeter materiale fra Oslo Taxi AS, ti Union, Norway (1973 – 1980). Denne Fra Park- og idre�svesenet er saksarkiv meter fra Indre Oslo�ord Fiskerlag, en organisasjon hadde som mål å hjelpe og over anlegg og kopibøker på 34 hylleme- mappe e�er Kong Karl Johans Forsørgel- veilede pakistanere i Norge, å formidle ter avlevert, og e�er redaktør Carl Justs sesanstalt, et husmorarkiv e�er Ester O. informasjon om lovverket, re�igheter og korrespondanse med rådhuskunstnere. Omejer (med husholdningsregnskap og plikter og å drive informasjon til og fra De�e materialet ble funnet i Deichman- norsk damealmanakk for første halvdel innvandrere i Norge. En tredje forening ske biblioteks samling. av forrige århundre) og 22 meter pa- var også representert i materialet: Bazme Elektronisk materiale med dataut- sientjournaler fra Klinikk for seksuell Ahbabe Pakistan Norway og en samling trekk av et journalsystem og et fagsystem opplysning. med utgivelser fra Publications Pakistan er deponert. Vi har også mo�a� noe materiale United Society Norway. Totalt utgjør Vi har i tillegg mo�a� ﬂere klient- fra Pakistan Norwegian Welfare Orga- materialet ca. 8,5 hyllemeter. mapper fra sosialtjenesten, barnevernet, nisation som ble etablert i 1971. De�e er pasientjournaler, i alt 108 hyllemeter. den eldste organisasjon for pakistanere Dessuten fem hyllemeter fra Ullvin i Norge med formål å arbeide for å sikre behandlingsinstitusjon og to fra Volds- deres legale, sosio-økoonomiske og reli- løkka dagsenter for fysisk funksjons- giøse re�igheter og gi praktisk hjelp til å hemmede. løse problemer. I samme avdeling fantes Kopiering av tegninger i Byarkivet begrenses

I de gamle byggesakene ligger mye i bre�ene. For framtida blir papirbitene gamle ømfintlige og sammenbre�ede gammelt og skjørt papir sammenbret- vanskelig å holde samlet og det blir tegninger vil være å anbefale i de tilfel- tet. Tegninger i større formater enn A4 problematisk å lese viktig informasjon lene det er behov for det – framfor nåvæ- kan o�e ha ligget sammenbre�et og av den opprinnelige tegningen. rende ordning der det papirkopieres. sammenpresset i omkring hundre år. Trommelvalsing og maskinkopi- Ved digitalfotografering kan kopi- Papir og bre�er er bli� svært sprø� (til- ering er svært lite skånsomt og bidrar til ering skje én gang, men én slik kopie- svarende matpapir e�er høy temperatur å ødelegge originalen for alltid. Vi ser oss ringsjobb kan likevel gis ved flere/gjen- i stekeovn). Dersom de�e blir presset derfor nødt til å innføre en mer restriktiv ta�e/nye bestillinger. ved kopiering, vil papiret få irreversible kopieringspaksis, og i de aller fleste tilfel- Vi har ingen egen tjeneste på de�e, skader. Papiret vil knekkes/knuses – o�e ler ingen kopiering overhodet. så vår kapasitet vil være begrenset. Priser umiddelbart. Papiret får uanse� så stor I Plan- og bygningsetaten har de nå må fastse�es som ved fotobestilling, med belastning på sikt, at det ødelegges ved også bedre utstyr som kan gjøre svært digital fil og utskri� fra blekkskriver. videre arkivering og neste gangs gjen- utydelige mikrofilmede tegninger bruk- Men vi kan også tilby enkel papirutskri� nomsyn. Tegningsblad i store formater, bare for publikum. fra digital fil opp til A3 i svart/hvi� og A4 som har vært sammenbre�et i flere de- Digitalfotografering på skånsomste i farger til gamle tegningskopipriser. ler, vil ved det minste press knekke av måte, uten full utbre�ing og pressing av

51 TOBIAS 1-2/2005 B

Returadresse: Oslo byarkiv B Maridalsveien 3 0178 Oslo

Oslo kommune Kultur- og idrettsetaten Byarkivet