DOCSLIB.ORG

Årsrapport 2018

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

INNHOLD Del 1 Om Sporveien Sporveiens samfunnsoppdrag: Mer kollektivtrafikk for pengene 3 Dette er Sporveien 4 Nøkkeltall 5 Viktige hendelser 2018 6 Sporveissjefen 8 Bærekraftig løsning på fremtidens behov 10 Del 2 Strategi Oslo: Strategiske valg da og nå – Knut Wisthus Johansen og Bernt Bull 14 Europa satser på trikk 16 Kapasitetsøkning frem mot 2030 18 Best 2020 Best mulig for Oslo og best i Norden 20 Strategien i praksis 22 Del 3 Virksomheten Sporveiens miljøbidrag til byen – Engasjerte stemmer 26 Virksomheten – T-banen 28 Virksomheten – Trikken 30 Virksomheten – Unibuss 32 Infrastruktur og prosjekter 34 Nytt signal- og sikringssystem 36 Trikkeprogrammet 38 Virksomheten – Bussanlegg 40 Virksomheten – Sporveien Media 41 Del 4 Samfunnsansvar Å prioritere kollektivtransport er å prioritere ungdom – Gina Gylver 44 På lag med byen, innbyggerne og miljøet 46 Del 5 Styring Oslo viser vei for grønnere transport i Europa – Karmenu Vella 60 Kommentarer fra rådhuset – Lan Marie Nguyen Berg, Raymond Johansen og Marianne Borgen 61 Organisasjonen 62 Eierstyring og selskapsledelse 63 Konsernledelsen 66 Styret 68 Årsrapport 2018 Mer bærekraftig kollektivtrafikk Del 6 Årsberetning og -regnskap for pengene Årsberetning for Sporveien AS 2018 72 Resultatregnskap 2018 81 Balanse 2018 82 Kontantstrømoppstilling 84 Regnskapsprinsipper 85 Revisors beretning 104 OSLO KOMMUNE EIER SPORVEIEN BEDRE LUFT OG MINDRE KLIMAUTSLIPP SPORVEIEN: 3 812 ansatte 4 952 mill. kr i omsetning 275 mill. reisende OSLO VOGNSELSKAP RUTER BESTILLER LEIER UT VOGNER OG KOLLEKTIV- KJØPER VEDLIKE HOLD TRAFIKK FRA FRA SPORVEIEN SPORVEIEN ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS MED MANGFOLD OG HØY KOMPETANSE FAKTA: RESULTATER: DRIFT, VEDLIKEHOLD OG TRIKKEN: UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR TRIKKEN: 6 linjer 51 mill. reiser 72 trikker 4,8 mill. vognkm. 2 baser VEDLIKEHOLD OG OPPGRADERING 97 % kundetilfredshet AV TRIKKER OG T-BANEVOGNER RASKE OG TRYGGE REISER I BYEN T-BANEN: T-BANEN: 5 linjer 122 mill. reiser 115 togsett 9,2 mill. togkm. 2 baser 98 % kundetilfredshet TILRETTELEGGING FOR KUNST- OG KULTUROPPLEVELSER FOSSILFRI KOLLEKTIVTRAFIKK OMBORD OG LANGS LINJENETTET UNIBUSS: UNIBUSS: Rute- og turbuss 102 mill. reiser Ekspress- og 42,2 mill. busskm. flyplassbuss 98 % kundetilfredshet UTVIKLING AV GODE BYROM OG KNUTEPUNKT INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER INFRASTRUKTUR Skinner og stasjoner, OG PROSJEKTER bygg og eiendom, Oppgradering og og signal- og modernisering. sikringssystemer Bevaring av verdier SPORVEIENS SAMFUNNSOPPDRAG MER KOLLEKTIVTRAFIKK FOR PENGENE Sporveien er Norges største kollektivselskap målt i antall reiser. Konsernet forvalter og utvikler store verdier på vegne av fellesskapet – og for fremtiden. Vårt samfunnsoppdrag er å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Det betyr å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil – raskt, trygt og til minst mulig kostnad for samfunnet og miljøet. Det er et oppdrag vi tar på stort alvor. Sporveien er et helintegrert konsern som styrer vogner, driftspersonell, verksteder, infrastruktur og trafikk i et helhetlig system for å utnytte ressursene best mulig. Vi drifter all T-bane og trikk i Oslo og Akershus, samt en stor andel av den anbudsbaserte busstrafikken i Oslo, Akershus, Vestfold og Oppland. Hver eneste dag jobber våre over 3 800 ansatte for å levere i tråd med samfunnsoppdraget. ANTALL ENKELTREISER (MILL.) ANDEL REISER KONSERNETS UTVIKLING SISTE 10 ÅR OSLO/AKERSHUS 2018 T-bane Buss Trikk 130 122 120 118 VEIEN 6 POR 9 % 110 106 S 100 94 102 98 88 90 85 91 81 82 32 % 80 75 76 84 80 78 70 72 71 60 65 65 24 % 55 50 51 53 51 51 13% 48 47 49 40 43 45 31 % 30 ANDRE AKTØRER (BUSS, TOG, BÅT) 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Årsrapport 2018 3 Del 1 | OM SPORVEIEN Om Sporveien | Del 1 NØKKELTALL 2018 2018 2018 2018 KJØRTE KM KJØRTE KM PÅ SKINNER BUSS (MILL.) MILL. DETTE ER SPORVEIEN 14 MILL. 275 42,2 3 812 ENKELTREISER ANSATTE Sporveien forvalter store verdier på vegne av fellesskapet – og for fremtiden. Hver eneste dag leverer vi den kollektivtrafikken byens befolkning er helt avhengig av. Sporveien står for 69 prosent av kollektivtrafikken i Oslo og og Akershus. Sporveien er 100 prosent eid av Oslo kommu- KJØRTE KM (MILL.) KOSTNADER PER REISE PÅ SKINNER (NOK) Akershus. Vi leverer kollektivtrafikk på kjørekontrakter, samt ne, som også eier administrasjonsselskapet Ruter sammen buss på anbud. Konsernet eier, utvikler og forvalter i tillegg med Akershus fylkeskommune. Sporveiens inntekter fra 50 10 infrastrukturen knyttet til T-bane og trikk, det vil si skinner, T-bane og trikk er regulert gjennom kjørekontrakter med 11,49 11,54 40,8 41,4 42,2 stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Med Ruter. Konsernet leier T-banevogner og trikker fra Oslo Vogn- 39,8 10,45 40 8 10,14 dette helhetlige ansvaret for driften kan vi optimalisere og selskap, og blir kompensert av samme selskap for å vedlike- 36,5 9,78 utnytte alle deler av kollektivsystemet til å frakte folk mest holde materiellet. Oslo Vognselskap eies 100 prosent av Oslo 9,35 mulig effektivt, punktlig og klimavennlig rundt i byen. kommune. Sporveien samarbeider tett med de andre virksom hetene For mer informasjon om pengestrømmene knyttet til 30 6 som sammen styrer og utvikler kollektivtrafikken i Oslo Sporveiens drift, se årsberetning side 72. 20 4 16,0 AKTØRENE I KOLLEKTIVTRAFIKKFAMILIEN 8,7 9,1 9,2 10 7,0 7,4 7,6 2 AKERSHUS OSLO KOMMUNE VED BYRÅDSAVDELING FOR 4,0 4,0 4,3 4,4 4,6 4,8 0 0 FYLKESKOMMUNE MILJØ OG SAMFERDSEL 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2013 2014 2015 2016 2017 2018 • Samferdselsmyndighet • Samferdselsmyndighet og tilskuddsyter og tilskuddsyter • Eier 100 prosent av Sporveien og Oslo Vognselskap • Eier 40 prosent av Ruter og 60 prosent av Ruter NØKKELTALL KONSERN 2018 2017 2016 2015 2014 2013 Driftsinntekter (MNOK) 4 952 4 755 4 560 4 375 4 212 3 480 RUTER AS OSLO VOGNSELSKAP AS Driftskostnader (MNOK) 4 831 4 528 4 362 4 205 3 913 3 257 • Administrerer kollektiv- • trafikken i Oslo og Eier og finansierer vogner Driftsresultat (MNOK) 121 227 198 170 298 223 til T-bane og trikk Akershus Driftsmargin (%) 2,4 4,8 4,3 3,9 7,1 6,4 Resultat før skatt (MNOK) 78,8 168, 9 179 136 206 160 SPORVEIEN AS Årsresultat (MNOK) 66,7 132,9 145 113 154 131 • Drifter all trikk og T-bane, samt buss på anbud • Eier, forvalter og utvikler infrastruktur for Antall ansatte 3 812 3 734 3 629 3 540 3 518 3232 T-bane og trikk, samt eiendom Enkeltreiser (mill.) 275 267 250 233 204 199 Kjørte km på skinner (mill.) 14,0 13,6 13,1 11,9 11,4 11,1 Kjørte km buss (mill.) 42,2 41,4 40,8 39,9 36,5 16,1 Kostnader per kjørte km på skinner (NOK) 120,64 115,77 127,96 131,01 139,54 139,93 Kostnader per reise på skinner (NOK) 9,78 9,35 10,14 10,45 11,54 11,49 Tabellen og grafene viser nøkkeltall for utvikling fra oppstart for strategiperioden Best, som startet i 2013. T-banen Trikken Unibuss Bussanlegg Sporveien Media 4 Årsrapport 2018 Del 1 | Om Sporveien Om Sporveien | Del 1 16.12 20.11 Enkeltsporet på Ekebergbanen over Sporveien arrangerer pressekonferanse Holtet avvikles og Holtet holdeplass i forbindelse med byrådets plan for gjenåpner. (Trikk) utvikling av kollektivtransporten i Oslo. (Konsern) 17.12 Brann i en arbeidsvogn i tunellen mellom Helsfyr og Ensjø. (Infrastruktur) MILJØ OG INNOVASJON 31.01 VIKTIGE HENDELSER 2018 KUNDER/BYEN Unibuss tester elektrisk buss på linje 74. (Buss) 08.01 19.10 Sporveien lanserer sikkerhetskampanje: Global studie: T-banen i Oslo er i verdens- «Trygg ferdsel på stasjonsområdet». toppen sammenliknet med T-bane- (T-bane) systemer verden over! (T-bane) KAPASITET 19.10 Kontrakt tildeles for bygging av ny 01-15.02 21.10 holdeplass i retning sentrum på Unibuss Ekspress setter i drift fire nye Oslo førerhundklubb besøker Grefsen. Jomfrubråten. (Trikk) dobbeldekkere på Lavprisekspressen (Trikk) og sju nye Scania Interlink flybusser på 25.10 flybussekspressrutene. (Buss) 04.12 Nettsiden til Trikkeprogrammet, Oppstart av juletrikken på Stortorvet fremtidensbyreise.no, vinner Farmand- 11.02 og juleutstillingen på Valkyrie plass. prisen for «Beste nettsted 2018» i T-banen kjører publikum og deltakere til (Konsern) kategori «Beste Idé & design». (Trikk) Barnas Holmenkolldag. (T-bane) 06.12 31.10 10.03 Unibuss vinner anbud om kjøring av 05.03 01.08 Sporveien og Ruter inviterer rådgivere Svært utfordrende driftssituasjon for skolebarn 17. mai. (Buss) Oppstart oppgradering av Holtet base. Oppstart oppgradering av Grefsen og konsulenter til leverandørmøte. T-banen som følge av publikumskaos (Trikk) base. (Trikk) (Infrastruktur) under Holmenkollen i forbindelse med 14.12 12.02 Holmenkollen Skifestival. (T-bane) Unibuss lanserer ny nettside. (Buss) Unibuss mottar bestilling av drift av 05.03 06.08 22.11 40 elektriske busser, for innfasing 2019. Oppstart oppgradering av Helsfyr Kjøp av eiendom i Enebakkveien Leverandør CAF besøker Oslo i 14.03 18.-19.12 (Buss) stasjon, samt rehabilitering av T-banen 310 til skinnelager, verksted og forbindelse med mottakelse i Oslo Kunngjøring av reisetall: rekordhøyt Mattrikken: Frivillige sporveisansatte mellom Tøyen og Helsfyr. (T-bane) slambehandlings anlegg. (Trikk) rådhus. (Trikk) antall reisende med T-bane, trikk og tilbyr mat, drikke og en pause i 03.04 buss. (Konsern) hver dagen til byens innbyggere. T-banen tester nytt, mer miljø vennlig 11.03 25.09 (Fagforeningen OSA) svillemateriale. (T-bane) Åpning av midlertidig spor over Oppstart bygging av ny likeretter ved 23.03 Tullinløkka til Kr. IVs gate. (Trikk) Ullevål stadion for å sikre stabil strøm- Sporveien tar i bruk sms-varsling til forsyning på strekningen Nydalen– naboer. (Infrastruktur) ORGANISASJON MILJØ 02.05 Majorstuen. (T-bane) Unibuss ansetter 160 nye bussjåfører 03.05 14.03 02.02 for å ivareta økt etterspørsel. (Buss) Strålende resultater for Sporveien i Sporveisarrangement på Chateu Neuf.
Recommended publications
  • Samlet Plan for Oppgradering Av Trikkeinfrastruktur

    Samlet Plan for Oppgradering Av Trikkeinfrastruktur

    SAMLET PLAN FOR OPPGRADERING AV TRIKKEINFRASTRUKTUR RAPPORT /// APRIL 2013 KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no Forside Toveis trikk i Prinsens gate. Illustrasjon: Placebo Effects for Ruter. FORORD For å bedre kunne utnytte trikkens potensial som et kapasitetssterkt transportmiddel med god tilpasning til bymiljøet, er det nødvendig med fornyelse av vognparken sammen med en utvikling av trikkenettet gjennom egne traseer og bedre prioritet. Dagens infrastruktur for trikk har et stort oppgraderingsbehov. Samtidig er det behov for oppgradering og tilrettelegging for annen trafikk i tillegg til generelle tiltak for opprusting av det kommunale vei- og gatenettet. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har derfor bedt om at det utarbeides en samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur og tiltak for tilrettelegging for annen trafikk. Arbeidet med samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur er gjennomført i flere grupper med representanter fra Bymiljøetaten, Kollektivtransportproduksjon AS, Oslopakke 3- sekretariatet, Oslo vognselskap, Oslotrikken, Ruter og Statens vegvesen Region øst. Denne rapporten dokumenterer resultatene fra arbeidet, i tillegg til å presentere relevant grunnlags- informasjon. Rapporten er utarbeidet av Plan Urban. Prosjektet er et samarbeid mellom Bymiljøetaten og Kollektivtransportproduksjon. Prosjektleder har vært Kajsa Wiull-Gundersen hos Bymiljøetaten. Ivar Kufås har vært oppdragsleder for Plan Urban. Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo, 22. april 2013 SIDE 3 INNHOLD 1 /// INNLEDNING
  • Kollektivtransport Og Transportpolitikk

    Kollektivtransport Og Transportpolitikk

    Transportpolitikken som premissgiver for byutviklingen i Osloregionens sentrale del Gustav Nielsen Byutviklingens lange linjer i Osloregionen BULL-seminar 25.-26. april 2016 Gustav [email protected] – 25.04. 2016 Nielsen Hovedpunkter – utplukk fra et stort emne Opprinnelig plan: 1. Lange linjer – byveksten og reiseomfanget 2. Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling 3. Bilen og veiløsningenes møte med byen 4. Transportomlegginger med nye muligheter for byutvikling 5. Noen refleksjoner Dette var for ambisiøst – De sorte emnene må vi diskutere en annen gang. Og «refleksjonspunktet» blir svært kort. Gustav Nielsen Lange linjer Fortidens valg og løsninger gir mange føringer på fremtiden. Det kan ta 100 år fra idé til gjennomføring. Her er noen tall om byens vekst og transportens revolusjon. Gustav Nielsen Folketall i Oslo og Akershus, 1920 - 2016 1 300 000 1 200 000 1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 Øvre Romerike 700 000 Nedre Romerike Follo 600 000 Asker& Bærum Oslo ytre sone 500 000 Oslo indre sone 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Gustav Nielsen Årlig endring i folketall i ulike deler av regionen Gustav Nielsen Persontransport-revolusjonen i Norge 1914-2014 Gustav Nielsen Individuell transport: Først sykkel, så personbil Gustav Drammensveien, 1943 Nielsen Individuell transport: først sykkel, så personbil Gustav Nielsen Forsinket bilisme – inntil 1960 Registrerte personbiler per 1000 innbygger Gustav Nielsen Jernbane og buss taper mot bilen; og «sultefores» Millioner passasjerkm per år 1927-2003 Gustav Nielsen Bilen og flyet tar over – buss og bane taper Gustav Nielsen Godstransport – trussel og mulighet Gustav Nielsen Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling Kollektivtransport har bygget byen – og kan fortsatt gjøre det Men det har vært, og er stadig, mange motkrefter Gustav Nielsen Kristiania «tok» Aker med kollektivtransport (1910-51) Gustav Nielsen Jernbanen bygget landet og byen 1854-1940 Styrket Oslos omland og stimulerte villabebyggelse nær stasjonene.
  • BYTRANS: Informasjonsarbeid Ved Rehabilitering Av Østensjøbanen, Smestad- Og Brynstunnelene

    BYTRANS: Informasjonsarbeid Ved Rehabilitering Av Østensjøbanen, Smestad- Og Brynstunnelene

    TØI rapport 1694/2019 Anders Tønnesen Oddrun Helen Hagen Jan Usterud Hanssen Aud Tennøy Nils Fearnley Eva-Gurine Skartland BYTRANS: Informasjonsarbeid ved rehabilitering av Østensjøbanen, Smestad- og Brynstunnelene TØI-rapport 1694/2019 BYTRANS: Informasjonsarbeid ved rehabilitering av Østensjøbanen, Smestad- og Brynstunnelene Anders Tønnesen Oddrun Helen Hagen Jan Usterud Hanssen Aud Tennøy Nils Fearnley Eva-Gurine Skartland Forsidebilde: Statens vegvesen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 2535-5104 Elektronisk ISBN 978-82-480-2228-2 Elektronisk versjon Oslo, mars 2019 Tittel: BYTRANS: Informasjonsarbeid ved rehabilitering Title: BYTRANS: Information work in relation to av Østensjøbanen, Smestad- og Brynstunnelene the rehabilitation of Østensjø metro, the Smestad- and Bryn tunnel Forfattere: Anders Tønnesen, Oddrun Authors: Anders Tønnesen, Oddrun Helen Helen Hagen, Jan Usterud Hagen, Jan Usterud Hanssen, Aud Hanssen, Aud Tennøy, Nils Tennøy, Nils Fearnley, Eva-Gurine Fearnley, Eva-Gurine Skartland Skartland Dato: 03.2019 Date: 03.2019 TØI-rapport: 1694/2019 TØI Report: 1694/2019 Sider: 37 Pages: 37 ISBN elektronisk: 978-82-480-2228-2 ISBN Electronic: 978-82-480-2228-2 ISSN: 0808-1190 ISSN: 0808-1190 Finansieringskilde(r):
  • OECD Studies in Risk Management Norway

    OECD Studies in Risk Management Norway

    OECD Studies in Risk Management OECD Studies Norway in Risk Management TUNNEL SAFETY Looking back on the disasters of recent years alone (the Indian Ocean tsunami disaster, Hurricane Katrina, terrorist attacks in New York, Madrid and London, avian flu, the 2003 heat wave in Europe), one could Norway be forgiven for thinking that we live in an increasingly dangerous world. A variety of forces are helping to shape the risks that affect us, from demographic evolutions to climate change, through the development TUNNEL SAFETY of mega-cities and the rise of information technology. These changes are clearly a major challenge for risk management systems in OECD countries, which have occasionally proved unable to protect the life and welfare of citizens or the continuity of economic activity. The OECD Futures Project on Risk Management Policies was launched in 2003 in order to assist OECD countries in identifying the challenges of managing risks in the 21st century, and help them reflect on how best to address those challenges. The focus is on the consistency of risk management policies and on their ability to deal with the challenges, present and future, created by systemic risks. The Project covers a range of risk management issues which were proposed by the participating countries and together form three thematic clusters: natural disasters, risks to critical infrastructures, and the protection of vulnerable population groups. In the first phase of the Project, the OECD Secretariat prepared a case study for each issue. The studies cover both recent international developments of interest and the national policy context, and come with a tool for self-assessment to be used later in the Project in order to review the national policies in question.
  • Byen På Kartet Tobias 3/2004

    Byen På Kartet Tobias 3/2004

    TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv 3 2 0 0 4 BYEN PÅ KARTET TOBIAS 3/2004 Innhold: Terreng i endring 3 OSLO PÅ KARTET Line Monica Grønvold Hvor ofte har vi ikke hørt det: at kartet ikke stemmer med terrenget. 5 KART SOM HISTORISK KILDE Eller var det terrenget som ikke stemte med kartet? Vi blir fort klar Line Monica Grønvold over viktigheten av kart når vi seiler, går på ski, vandrer i fjellet eller 6 OSLOS ØKONOMISKE KARTVERK søker å finne grensen mot naboeiendommen. Line Monica Grønvold Det er ikke bare det fysiske terrenget som endrer seg. Oslo 9 GEOGRAFISKE INFORMASJONS- kommunes organisatoriske terreng endrer seg også, og fra årsskiftet SYSTEMER I ET BEVARINGSPERSPEKTIV vil Byarkivet sammen med Deichmanske bibliotek, Kunstsamlingene Signe Marie Solås og Enhet for idrett og bad gå inn som en del av den nye Kultur- og 11 DE FØRSTE TURISTKART FOR idrettsetaten. Et nytt kart, Oslo kommunes kulturkart, er dermed i NORDMARKA ferd med å formes. Bård Alsvik Kart gir informasjon om fortid, nåtid og ønsket fremtid. De er en 14 FELLES DOKUMENTBEHANDLINGS- viktig del av dokumentasjonen når vi skal fremstille så vel historie LØSNING FOR ÅTTE BYDELER som juridiske rettigheter. Forutsetningen er at de blir bevart, og at Morten Brøten det finnes rutiner og standarder som gjør oss i stand til å kunne bruke 16 VIRKELIG HISTORIE dem også i ettertid. Noe så enkelt som ikke å slite ut originaler av BYARKIVET I ARKIV- OG SKOLEPROSJEKT eldre årgang, men å avlevere disse til Byarkivet, er en forhåndsregel Gro Røde som gir gevinst. 17 PÅ SPORET AV PLAKATHISTORIE Oslo kommune er i ferd med å ta de første skritt i retning av Gro Røde elektronisk arkiv: å slippe papiret som lagringsmedium.
  • Og Stedsaktiviseringsstrategier

    Og Stedsaktiviseringsstrategier

    INNSIKT / INNSIKT STEDSUTVIKLINGSTRATEGI Stedsidentitiet, stedsrealiserings— og stedsaktiviseringsstrategier INTRODUKSJON / INTRODUKSJON Omringet av kunst, idrett og vitenskap. Mellom hus med lyse hager og høyblokker med store skyggesider. Farget fra grått og brunt til rødt, og fra rødt til fargerikt. Har det man trenger, eller vil ha. Preget av de lystige, og de alvorstyngede. Besøkt av de som kommer herfra, og derfra. Shoppingmotiverte, matinteresserte, mangfoldsinspirerte, søknadsskjema- frustrerte. Elsket av de som har litt og av de som har alt. Løftet frem av hele Oslo. Lever hver dag fra tidlig til sent, våkner uthvilt opp og omfavner den neste. Hver dag, dag etter dag, etter dag. Annerledes, forvandlet, men seg selv lik. Nesten som et helt vanlig torg. Men bare nesten, fordi... INGEN TORG ER SOM TØYEN TORG AA TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI INTRODUKSJON / INTRODUKSJON TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI AA INNSIKT / INNSIKT AA TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI INTRODUKSJON / INTRODUKSJON FOR HELE OSLO Torget på Tøyen er torget for hele Oslo. Gjennom en lang prosess har Torget utviklet seg til å bli et bydelssentrum og en møteplass for hele Oslo Øst. Det er en utvikling som har skjedd på tross av, heller enn på grunn av, Torgets fysiske stand. Nå blir Torget ferdig fysisk og finner sin form. Denne strategien er skrevet for å samtidig finne funksjonene Tøyen Torg kan ha, for menneskene, samfunnet, miljøet og markedet i Bydel Gamle Oslo. For hele Oslo. TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI AA INNSIKT / INNSIKT AA TØYEN TORG
  • Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas

    Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas

    Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas Master of Science Thesis in Acoustics EMIL REGNSTRÖM MATTIAS WILLIG Chalmers University of Technology Department of Architecture and Civil Engineering Gothenburg, Sweden, 09 2018 Master’s thesis BOMX02-18-7 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG Department of Architecture and Civil Engineering Division of Applied Acoustics Chalmers University of Technology Gothenburg, Sweden 2018 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG © EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG, 09 2018. Supervisor: Sigmund Olafsen, Brekke & Strand Supervisor: Jens Forssén, Department of Architecture and Civil Engineering Examiner: Jens Forssén, Department of Architecture and Civil Engineering Master’s Thesis BOMX02-18-7 Chalmers University of Technology Department of Architecture and Civil Engineering SE-412 96 Gothenburg Telephone +46 (0)31-772 1000 Cover: Picture of a tram, originator unknown, Creative Commons, CC0 Typeset in LATEX Department of Architecture and Civil Engineering Gothenburg, Sweden, 09 2018 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG Division of Applied Acoustics Department of Architecture and Civil Engineering Chalmers University of Technology Abstract The aim of this work was to investigate how the rate of the sound attenuation from a tram changes over distance in an open city environment, and to get a better general understanding of the tram as a sound source. By setting up an array of microphones with an internal distance of approximately 8 meters, perpendicular to the tram tracks, measurements were carried out at three different locations in Oslo as well as two in Gothenburg, and the sound attenuation was analyzed for a total of five different tram types.
  • Vi Leverer Trikker Og T-Banevogner Som Oslo Er Stolt Av»

    Vi Leverer Trikker Og T-Banevogner Som Oslo Er Stolt Av»

    ÅRSRAPPORT 2015 «På skinner for det grønne skiftet» «Vi leverer trikker og t-banevogner som Oslo er stolt av» 2 Oslo Vognselskap AS Årsrapport 2015 Innhold 10 år med suksess 4 Veien videre 20 Et raskt overblikk 6 T-banen som skaper Oslo 22 Grensesprengende perspektiv 8 God som ny i 2018 24 Kollektivtrafikkfamilien 12 Eierstyring og selskapsledelse 26 På skinner for det grønne skiftet 14 Styrets beretning 28 Forretningsidé og organisasjon 16 Regnskap og noter 34 Oslo Vognselskap – mer enn du tror 18 Revisors beretning 48 Koordinering, prosjektledelse: zynk.no / Design og produksjon: oktanoslo.no / Foto: Ilja C. Hendel, iljahendel.com (miljø og vogner), Olav Heggø, fotovisjon.no (ansatte og styret), Harald M. Valderhaug (Fornebu s. 8-9). 3 10-ÅRSJUBILEUM «Vognselskapet yter et stort bidrag til det grønne skiftet.» Lan Marie Nguyen Berg Byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (født 4. mars 1987), Miljøpartiet De Grønne, ble i oktober 2015 utnevnt til byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Hun har en master fra Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo, og har tidligere blant annet jobbet ved CICERO Senter for klimaforskning. 10 år med suksess – Et stort bidrag til det grønne skiftet Oslo Vognselskap er en av våre viktigste allierte i arbeidet med å gjøre Oslo til en bedre by å bo i. Innbyggerne og beslutningstakerne i Oslo har mye å takke Oslo Vognselskap og det har vært en sammenhengende Oslo Vognselskap for idet selskapet fyller ti år. suksess. Hadde ikke Oslo klart den omstillingen, ville vi hatt enda flere biler og enda dårligere luft i byen vår enn det vi Viktig verktøy har i dag.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Welcome to Indra Navia As in Norway

    Welcome to Indra Navia As in Norway

    Page 1 February 2018 Contents 1. FLYTOGET, THE AIRPORT EXPRESS TRAIN................................................................................................................................... 1 2. RUTER – PUBLIC TRANSPORTATION IN OSLO AND AKERSHUS ................................................................................................... 2 3. GETTING THE TRAIN TO ASKER................................................................................................................................................... 4 4. HOTEL IN ASKER ......................................................................................................................................................................... 7 5. EATING PLACES IN ASKER ........................................................................................................................................................... 9 6. TAXI ......................................................................................................................................................................................... 10 7. OSLO VISITOR CENTRE - OFFICIAL TOURIST INFORMATION CENTRE FOR OSLO ........................................................................ 10 8. HOTEL IN OSLO ........................................................................................................................................................................ 11 WELCOME TO INDRA NAVIA AS IN NORWAY 1. Flytoget, the Airport Express Train The Oslo Airport Express Train (Flytoget)
  • Ruter#: Fossil Free 2020, Oslo Area All Public Transport on Renewable Energy

    Ruter#: Fossil Free 2020, Oslo Area All Public Transport on Renewable Energy

    RUTER#: FOSSIL FREE 2020, OSLO AREA ALL PUBLIC TRANSPORT ON RENEWABLE ENERGY Sector: Transport Timeframe: 2015 – 2020 Location: Oslo area, Norway PROJECT BACKGROUND The ambition of the public transport sector in Oslo and Akershus is to use only renewable energy in Pollution, noise and health issues related to urban 2020. This calls for wide-ranging changes to the bus traffic is a concern for all large European cities. flee t and to ferries in the region. Ruter's aim is to A growing population creates needs for a large introduce the most effective long-term solutions as scale, efficient and environmentally friendly public quickly as possible. transport system. In Norway, the ambitions for public transport are high, and it is an agreed Currently, Ruter's view is that electrical busses and political goal that all growth in passenger traffic in boats are especially promising. They are therefore major cities shall be met by public transport, looking into testing a large number of electric cycling and walking. Handling traffic growth busses and associated infrastructure in regular with environment-friendly mobility solutions s e r vice during 2016-20, and are now initiating is an important contribution to achieve Norway's a collaborative phase where they identify partners climate goals and reduce local pollution. Stricter and concretize ambitions and plans for testing of environmental requirements and new tech- electric buses. nological solutions are driving this process forward. PROJECT RESULTS Ruter is responsible for transport services in Oslo and Akershus counties in Norway, serving 1.2 million With the introductions of EURO I-VI requirements, people.
  • Det Første Pornobålet Brant På Olaf Ryes Plass 27. August 1977

    Det Første Pornobålet Brant På Olaf Ryes Plass 27. August 1977

    Det første pornobålet brant på Olaf Ryes plass 27. august 1977. 162 FOTO: BERNT EIDE / KLASSEKAMPEN / ARBARK TRINE ROGG KORSVIK Jentene på Holmenkolbanen Pornokamp og «AKP-bråk» i fagbevegelsen på 1970-tallet I august 1977 kom pornokampen til Norge. Utover høsten stormet aksjo- nister fra kvinnebevegelsen pornobutikker der de forsynte seg med blader som de tok med seg til torgs og brant på bål. Tabloidavisene mesket seg i fortellinger om rasende militante kvinner og mafiøse porno- gangstere. Høsten 1977 satte Senterkvinnene i gang en tverrpolitisk aksjon mot pornografi. Aksjonen utviklet seg etter hvert til å bli den brede bevegelsen Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon, som i 1983 samlet nesten 40 landsomfattende organisasjoner som represen- terte bortimot en halv million medlemmer.1 At pornokampen i Norge ble utløst av en arbeidskonflikt på Holmenkol- banen, er nok mindre kjent enn fortellingene om de oppsiktsvekkende pornobålene. Den såkalte Holmenkolbanesaken begynte med at konduk- tører spontant reiv ned reklameplakater for «mannfolkbladet» Nye Alle Menn som hang i t-banevognene. To unge kvinnelige sommervikarer, Liv og Rannveig, ble utpekt som ansvarlige for aksjonen og suspendert. De to mente seg utsatt for en politisk oppsigelse og hevdet sin rett til å aksjonere mot forhold på arbeidsplassen som de mente var kvinnedis- kriminerende. Men de fikk liten støtte av de tillitsvalgte ved Holmenkol- banen (HKB), en arbeidsplass som i 1970-åra var preget av harde konflikter mellom marxist-leninister og Arbeiderpartimedlemmer. Til gjengjeld mobiliserte aktivister fra kvinnebevegelsen til støtte for de to jentene, og denne kampanjen ble fra første stund satt i sammenheng med kamp mot pornografi.