DOCSLIB.ORG

Samferdselsstatistikk 1978 Inneholder Opplysninger Om Sjotransport, Jernbane- Og Sporveistrans- Port, Veitransport, Luftfart, Post Og Telekommunikasjoner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samferdselsstatistikk 1978 Inneholder Opplysninger Om Sjotransport, Jernbane- Og Sporveistrans- Port, Veitransport, Luftfart, Post Og Telekommunikasjoner OGES OISIEE SAISIKK B 6 SAMESESSAISIKK 8 ASO A COMMUICAIO SAISICS 8 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1979 IS 820862 FORORD Samferdselsstatistikk 1978 inneholder opplysninger om sjOtransport, jernbane- og sporveistrans- port, veitransport, luftfart, post og telekommunikasjoner. Publikasjonen gir fullstendig statistikk for året 1977 og så langt det er mulig også statistikk for året 1978. Når det gjelder opplysninger am reiseliv, viser en til publikasjonen Reiselivsstatistikk. Det er i denne utgaven tatt inn nye tabeller som viser skipsfarten mellom Norge og utlandet, og nye tabeller for godstransport og persontransport med jernbane etter transportlengde og til og fra en- kelte fylker. Tabellene over veitrafikkulykker er noe endret i forhold til tidligere. Mer fullstendig over- sikt over resultatene av undersOkelsen Eie og bruk av personbil er gitt i spesialpublikasjon. Rutebil- statistikken, sjOulykkesstatistikken og statistikken over veitrafikkulykker blir som tidligere også offentliggjort i egne publikasjoner. Fra disse områdene er bare hovedtall tatt med i denne publika- sjonen. For de fleste av områdene som denne publikasjonen dekker, er en del resultater tidligere pub- lisert også i Statistisk ukehefte og til dels i Nye distriktstall. Konsulent Nils Bakke har stått for redaksjonen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. juli 1979 Odd Aukrust Leif Skaug EACE e uicaio aso a Commuicaio Saisics 197 coais iomaio aou wae aso aiway aso oa aso aiaio os eecommuicaios a oacasig e uicaio coais comee saisics o e yea 1977 a saisics woy o i a o 197 ae aa ae seaaey uise i e uicaio ae Saisics e ese issue o aso a Commuicaio Saisics is eace wi some ew aes us some ew aes ae gie aou siig ewee oway a oeig couies a aou aso y ai o goos a asseges y eg o caiage a o a om eac couy As om 1977 e aes sowig oa aic accies ae somewa cage as comae wi aes o eceig yeas Moe comee esus om e suey iae Mooig ae gie i a seaae uicaio Sceue oa aso saisics maie casuaies saisics a saisics o oa a- ic accies ae uise seaaey icia igues om ese saisics ae owee icue i e ese uicaio o e ies coee y is uicaio esus ae aso uise i e Weeky uei o Saisics a i a i ew isic igues e uicaio as ee eae ue e sueisio o M is akke Cea ueau o Saisics Oso 5 uy 1979 O Aukus ei Skaug INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel 1. Generelt 15 1.1. Nasjonalregnskapstall for samferdselen 15 1.2. Offentlige utgifter og inntekter i samferdselen 15 1.3. Sysselsetting i samferdselen 15 1.4. Innenlandske transportytelser 16 1.4.1. Generelt 16 1.4.2. Innenlandsk persontransport 16 1.4.3. Innenlandsk godstransport 18 1.5. Transportarbeid utfOrt på norsk område ved innfOrsel og utfOrsel av varer • Samlede godstransporter på norsk område 19 1.6. Transportytelser etter transportmåte og vareslag 20 1.7. InnfOrsel og utfOrsel etter transportmåte 20 1.8. Bedriftstelling 1974 20 1.9. ForbruksundersOkelser og konsumprisindeks 21 2. Sjotransport 21 2.1. Handelsflåten mv. 21 2,2. Befal og mannskap på norske handelsskip 22 2.3 . Norske skip i utenriksfart 22 2,4. Skipsfarten mellom Norge og utlandet . 23 2.5. Passasjerer på båtruter mellom Norge og utlandet 23 2,6, Innenlandsk rutefart, herunder Hurtigruten Bergen - Kirkenes 23 2,7. SjOulykkesstatistikk 23 3. Jernbanetransport mv. 24 24 3.1. Norges Statsbaner 24 3.2. Private jernbaner 24 3,3, Forstadsbaner 3,4. Sporveier 24 4. Veitransport 24 4,1. Veier og motorkjOretOyer 24 4.2. Veitrafikk og transportytelser 25 25 4.3, Rutebilstatistikk 4.4, Eie og bruk av personbil 25 4.5. Veitrafikkulykker 25 5. Luftfart 26 6, Post, telekommunikasjoner og kringkasting 26 6,1. Postverket 26 6.2 , Televerket 26 6.3, Norsk rikskringkasting 26 Sammendrag på engelsk 27 Figurdel 30 Tabelldel 39 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 215 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1978 216 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 220 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme ForelOpig tall • • Oppgave mangler 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet Null 0,00 Mindre enn 0,005 av den brukte enhet Rettet siden forrige årgang - Brudd i den loddrette serie Brudd i den vannrette serie COES age Ie o igues 11 Ie o aes 11 Ouie 1 Geea saisics S 15 11 aioa accou igues o aso a commuicaios 15 1 Goemea a muicia eeiue a eceis eae o aso 15 13 Emoyme i aso a commuicaio 15 1 omesic aso eomaces 1 11 Geeay 1 omesic assege aso 13 omesic goos aso 1 15 Wok eome y goos aso i owegia aea i coecio wi imos a eos o goos oa goos aso i owegia aea 19 1 Goos aso y moe o aso a commoiy 20 17 Imos a eos y moe o aso 20 1 Cesus o Esaismes 197 20 19 Suey o Cosume Eeiue a Cosume ice Ie 1 2, Wae aso 1 1 e meca ee ec 1 Oices a cew aoa owegia meca esses 22 3 owegia esses i ocea aso 22 Siig ewee oway a oeig couies 3 5 asseges caie i egua seice ewee oway a oeig couies 3 Sceue coasig seice icuig eess seice ege - Kikees 3 7 Maie casuaies 3 3 aiways ec 24 31 Sae aiways 24 3 iae aiways 24 33 Suua aiways 24 3 amways 24 4. oa aso 24 1 oas a moo eices 24 oa aic a goos aso 5 3 Sceue oa aso 5 Owesi a use o iae cas 5 5 oa aic accies 5 5 Aiaio 26 os eecommuicaios a oacasig 26 1 osa seice 26 eecommuicaio 26 3 owegia oacasig Cooaio 26 Summay i Egis 7 igues 3 aes 39 uicaios eiousy issue o e suec 15 uicaios issue y e Cea ueau o Saisics sice 1 uy 197 1 Seece uicaios i e seies Mauas om e Cea ueau o Saisics (MA 220 Eaaio o Symos i aes • Caegoy oisioa o esimae igue • aa o aaiae 0 ess a 5 o ui emoye o ui emoye ess a 5 - i ess a 5 o ui emoye eise sice e eious issue eak i e omogeeiy o eica seies eak i e omogeeiy o oioa seies 7 FIGURREGISTER Side 1. Innenlandsk persontransport etter transportmåte 30 2. Innenlandsk godstransport etter transportmåte 31 3. Personbiler pr. kilometer offentlig vei. 1978. Fylke 32 4. Personer pr. personbil. 31. desember 1978. Fylke 33 5. Godstransport med lastebil over de enkelte tollstasjoner. Inn- og utpassert gods i alt. 1978 34 6. Arsgjennomsnitt for kjOrte kilometer pr. personbil. 1972 og 1973. Fylke 35 7, Personbiler. KjOring til og fra arbeid i prosent av all kjOring. 1973/74. Fylke 36 8. Passasjertrafikk på flyplasser med ruteanløp. 1978 37 9. Frimerkesalg i kroner pr. innbygger. 1977. Fylke 38 TABELLREGISTER I. GENERELT 1. Bruttoprodukt i samferdselen 39 2. Produksjonskonti for samferdselen 40 3, Bruttoinvestering for samferdselsformål 42 4. Offentlige utgifter og inntekter til samferdselsformål. Statens bevilgningsregnskap/stats- budsjett 44 n II II 5 II Offentlige fond 46 y It II 6. n Forskotts- og depositakonti 46 II II II . Kommunalforvaltningen 47 8. Statens og kommunenes utgifter til samferdselsformål. Sammendrag 47 9. Skatter og avgifter på samferdselsmidler. Statens bevilgningsregnskap/statsbudsjett 48 10. Personer meldt til arbeids- og sjOmannskontorene som helt arbeidsløse i transport- og kommunikasjonsarbeid. Arsgjennomsnitt og ved utgangen av måneden 48 11, Sysselsatte og utførte timeverk i samferdsel. Årsgjennomsnitt og kvartalstall. 1978 49 12. Innenlandsk persontransport etter transportmåte 50 13. Innenlandsk godstransport etter transportmåte 51 14. InnfOrsel og utforsel etter transportmåte 52 15. Transportarbeid utfOrt på norsk område ved innfOrsel og utførsel av varer, etter trans- portmåte 53 16. Samlet transportmengde på norsk område ved innenlandsk transport og ved innfOrsel og utførsel, etter transportmåte 53 17, Samlet transportarbeid utfOrt på norsk område ved innenlandsk transport og ved innfOrsel og utførsel, etter transportmåte 53 18. Godstransport på kysten etter vareslag. Rutefart. 1969 54 19. Godstransport på kysten etter vareslag. Leie- og egentransport. Norskregistrerte skip mellom 25 og 3 000 br.t. og tankskip større enn 3 000 br.t. i kystfart. 1975 56 20. Statsbanene. Godstransport med jernbane etter vareslag. 1977 58 21. Godstransport med laste- og varebil, etter vareslag. 1973 60 22. InnfOrsel etter transportmåte og land. 1977 62 23. Utførsel etter transportmåte og land. 1977 63 24. Innførsel etter transportmåte og vareslag. 1977 64 25. UtfOrsel etter transportmåte og vareslag. 1977 66 26. Innførsel av viktigere varer med skip, etter land. 1977 68 27. Utforsel av viktigere varer med skip, etter land. 1977 69 28. InnfOrsel av viktigere varer med ferje, etter land. 1977 70 29, UtfOrsel av viktigere varer med ferje, etter land. 1977 71 30, InnfOrsel av viktigere varer med jernbane, etter land. 1977 72 31. Utforsel av viktigere varer med jernbane, etter land. 1977 73 33. UtfOrsel av viktigere varer med bil, etter land. 1977 75 34. Innførsel etter transportmåte og tollsted. 1977 77 35. Utforsel etter transportmåte og tollsted. 1977 78 36. Innenriks sjOfart og tjenester i tilknytning til sjøfart. Hovedtall etter næringsundergruppe. 1974 79 37. Land- og lufttransport, tjenester i tilknytning til transport. Lagring. Hovedtall etter næringsundergruppe. 1974 80 GENERELT (forts.) Side 38. Noen hovedtall for husholdninger med og uten personbil. Gjennomsnitt for årene 1975 - 1977 81 39. Noen hovedtall for husholdningers bilhold og forbruksutgifter. Gjennomsnitt for årene 1975 - 1977 81 40. Gjennomsnittlige årlige forbruksutgifter for husholdninger med og uten personbil, etter vare- og tjenestegruppe. Gjennomsnitt for årene 1975 - 1977 82 41. Gjennomsnittlige årlige forbruksutgifter i husholdninger med og uten personbil til reiser og transport.
Load more

Recommended publications
  • Kollektivtransport Og Transportpolitikk
    Transportpolitikken som premissgiver for byutviklingen i Osloregionens sentrale del Gustav Nielsen Byutviklingens lange linjer i Osloregionen BULL-seminar 25.-26. april 2016 Gustav [email protected] – 25.04. 2016 Nielsen Hovedpunkter – utplukk fra et stort emne Opprinnelig plan: 1. Lange linjer – byveksten og reiseomfanget 2. Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling 3. Bilen og veiløsningenes møte med byen 4. Transportomlegginger med nye muligheter for byutvikling 5. Noen refleksjoner Dette var for ambisiøst – De sorte emnene må vi diskutere en annen gang. Og «refleksjonspunktet» blir svært kort. Gustav Nielsen Lange linjer Fortidens valg og løsninger gir mange føringer på fremtiden. Det kan ta 100 år fra idé til gjennomføring. Her er noen tall om byens vekst og transportens revolusjon. Gustav Nielsen Folketall i Oslo og Akershus, 1920 - 2016 1 300 000 1 200 000 1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 Øvre Romerike 700 000 Nedre Romerike Follo 600 000 Asker& Bærum Oslo ytre sone 500 000 Oslo indre sone 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Gustav Nielsen Årlig endring i folketall i ulike deler av regionen Gustav Nielsen Persontransport-revolusjonen i Norge 1914-2014 Gustav Nielsen Individuell transport: Først sykkel, så personbil Gustav Drammensveien, 1943 Nielsen Individuell transport: først sykkel, så personbil Gustav Nielsen Forsinket bilisme – inntil 1960 Registrerte personbiler per 1000 innbygger Gustav Nielsen Jernbane og buss taper mot bilen; og «sultefores» Millioner passasjerkm per år 1927-2003 Gustav Nielsen Bilen og flyet tar over – buss og bane taper Gustav Nielsen Godstransport – trussel og mulighet Gustav Nielsen Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling Kollektivtransport har bygget byen – og kan fortsatt gjøre det Men det har vært, og er stadig, mange motkrefter Gustav Nielsen Kristiania «tok» Aker med kollektivtransport (1910-51) Gustav Nielsen Jernbanen bygget landet og byen 1854-1940 Styrket Oslos omland og stimulerte villabebyggelse nær stasjonene.
    [Show full text]
  • OECD Studies in Risk Management Norway
    OECD Studies in Risk Management OECD Studies Norway in Risk Management TUNNEL SAFETY Looking back on the disasters of recent years alone (the Indian Ocean tsunami disaster, Hurricane Katrina, terrorist attacks in New York, Madrid and London, avian flu, the 2003 heat wave in Europe), one could Norway be forgiven for thinking that we live in an increasingly dangerous world. A variety of forces are helping to shape the risks that affect us, from demographic evolutions to climate change, through the development TUNNEL SAFETY of mega-cities and the rise of information technology. These changes are clearly a major challenge for risk management systems in OECD countries, which have occasionally proved unable to protect the life and welfare of citizens or the continuity of economic activity. The OECD Futures Project on Risk Management Policies was launched in 2003 in order to assist OECD countries in identifying the challenges of managing risks in the 21st century, and help them reflect on how best to address those challenges. The focus is on the consistency of risk management policies and on their ability to deal with the challenges, present and future, created by systemic risks. The Project covers a range of risk management issues which were proposed by the participating countries and together form three thematic clusters: natural disasters, risks to critical infrastructures, and the protection of vulnerable population groups. In the first phase of the Project, the OECD Secretariat prepared a case study for each issue. The studies cover both recent international developments of interest and the national policy context, and come with a tool for self-assessment to be used later in the Project in order to review the national policies in question.
    [Show full text]
  • Byen På Kartet Tobias 3/2004
    TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv 3 2 0 0 4 BYEN PÅ KARTET TOBIAS 3/2004 Innhold: Terreng i endring 3 OSLO PÅ KARTET Line Monica Grønvold Hvor ofte har vi ikke hørt det: at kartet ikke stemmer med terrenget. 5 KART SOM HISTORISK KILDE Eller var det terrenget som ikke stemte med kartet? Vi blir fort klar Line Monica Grønvold over viktigheten av kart når vi seiler, går på ski, vandrer i fjellet eller 6 OSLOS ØKONOMISKE KARTVERK søker å finne grensen mot naboeiendommen. Line Monica Grønvold Det er ikke bare det fysiske terrenget som endrer seg. Oslo 9 GEOGRAFISKE INFORMASJONS- kommunes organisatoriske terreng endrer seg også, og fra årsskiftet SYSTEMER I ET BEVARINGSPERSPEKTIV vil Byarkivet sammen med Deichmanske bibliotek, Kunstsamlingene Signe Marie Solås og Enhet for idrett og bad gå inn som en del av den nye Kultur- og 11 DE FØRSTE TURISTKART FOR idrettsetaten. Et nytt kart, Oslo kommunes kulturkart, er dermed i NORDMARKA ferd med å formes. Bård Alsvik Kart gir informasjon om fortid, nåtid og ønsket fremtid. De er en 14 FELLES DOKUMENTBEHANDLINGS- viktig del av dokumentasjonen når vi skal fremstille så vel historie LØSNING FOR ÅTTE BYDELER som juridiske rettigheter. Forutsetningen er at de blir bevart, og at Morten Brøten det finnes rutiner og standarder som gjør oss i stand til å kunne bruke 16 VIRKELIG HISTORIE dem også i ettertid. Noe så enkelt som ikke å slite ut originaler av BYARKIVET I ARKIV- OG SKOLEPROSJEKT eldre årgang, men å avlevere disse til Byarkivet, er en forhåndsregel Gro Røde som gir gevinst. 17 PÅ SPORET AV PLAKATHISTORIE Oslo kommune er i ferd med å ta de første skritt i retning av Gro Røde elektronisk arkiv: å slippe papiret som lagringsmedium.
    [Show full text]
  • Optimisation of Policies for Transport Integration in Metropolitan Areas: Report on Work Package 20
    This is a repository copy of Optimisation Of Policies For Transport Integration In Metropolitan Areas: Report on Work Package 20.. White Rose Research Online URL for this paper: http://eprints.whiterose.ac.uk/2102/ Monograph: Jarvi-Nykanen, T. (1997) Optimisation Of Policies For Transport Integration In Metropolitan Areas: Report on Work Package 20. Working Paper. Institute of Transport Studies, University of Leeds , Leeds, UK. Working Paper 499 Reuse Unless indicated otherwise, fulltext items are protected by copyright with all rights reserved. The copyright exception in section 29 of the Copyright, Designs and Patents Act 1988 allows the making of a single copy solely for the purpose of non-commercial research or private study within the limits of fair dealing. The publisher or other rights-holder may allow further reproduction and re-use of this version - refer to the White Rose Research Online record for this item. Where records identify the publisher as the copyright holder, users can verify any specific terms of use on the publisher’s website. Takedown If you consider content in White Rose Research Online to be in breach of UK law, please notify us by emailing [email protected] including the URL of the record and the reason for the withdrawal request. [email protected] https://eprints.whiterose.ac.uk/ White Rose Research Online http://eprints.whiterose.ac.uk/ Institute of Transport Studies University of Leeds This is an ITS Working Paper produced and published by the University of Leeds. ITS Working Papers are intended to provide information and encourage discussion on a topic in advance of formal publication.
    [Show full text]
  • Carte Blanche Puls Fill Our Lives with New Qualities
    Program original 08.09.03 22:24 Side 1 CODA contemporary dance festival oslo norway sep 29 - oct 5 2003 CODA 2003 Main Sponsor: Program original 08.09.03 22:24 Side 2 Mon Sep 29 – Sun Oct 5 Contemporary Dance Festival – Oslo Welcome to CODA 2003! Festival Director/Head of the As Festival Director of CODA 2003 I have the great pleasure of welcoming you to our second festival, Programme Committee Susanne Svenseid Programme Committee (main festival) CODA 2003, running from September 29 to October 5 2003. Lise Nordal, Odd Johan Fritzøe (Magne Antonsen – on leave) Programme Committees Our very first festival, CODA 2002, officially opened by Merce Cunningham Dance Company, was described CODAblå Odd Johan Fritzøe, Erlend Samnøen as an artistic success by the press and media and by an enthusiastic audience of more than 8000 visiting CODAung Anne-Berit Hovind CODAevent Susanne Svenseid our many events. CODAworkshop Lise Nordal CODAspor Ingebjørg Vesaas, Inger Malene Glette CODAseminar Odd Johan Fritzøe CODA 2003 will be focusing on the Norwegian contemporary dance scene. In addition we are pleased to present to the Norwegian audience well known artists from the United Kingdom,The Netherlands and the Co-ordinators CODAworkshop Anne Christine Arneberg United States of America. CODAblå Erlend Samnøen CODAseminar Faglig forum for koreografi CODAvolunteers Vivi Ann Jeffs Performances, workshops, events, exhibition, seminar, artist talk, dance underground, performing art & visual art, club. An assorted menu with the very best of ingredients to be served you, our guest. Host Frans Poelstra Kjersti Engebrigtsen Host Deborah Saxon Ingunn Rimestad Host JSK Un-Magritt Nordseth Contemporary dance tends to become a soft target, it’s relevance and expences is questioned – even in Host CB Helle Sørbye Larsen Norway; one of the richest countries in the world.
    [Show full text]
  • Covered Entities
    ANNEX XIII REFERRED TO IN ARTICLE 6.1 COVERED ENTITIES APPENDIX 1: ENTITIES AT CENTRAL GOVERNMENT LEVEL APPENDIX 2: ENTITIES AT SUB CENTRAL GOVERNMENT LEVEL APPENDIX 3: OTHER ENTITIES APPENDIX 4: GOODS APPENDIX 5: SERVICES APPENDIX 6: CONSTRUCTION SERVICES APPENDIX 1 ENTITIES AT CENTRAL GOVERNMENT LEVEL PART A: GCC COUNTRIES a. United Arab Emirates Chapter 6 applies to procurement by the federal level government entities listed in Appendix 1 of this Annex where the value of the procurement is estimated to equal or exceed: GOODS Specified in Appendix 4 Thresholds SDR 147 400 SERVICES Specified in Appendix 5 Thresholds SDR 147 400 CONSTRUCTION SERVICES Specified in Appendix 6 Thresholds SDR 6 428 400 List of Covered Ministries and Central Level Government Entities 1. Presidental Affaiers Department 2. Prime Minister’s Office 3&4 The Two Offices of The Two Deputy Prime Ministers 5. Ministry of State for Cabinet Affairs 6. Ministry of Interior 7. Ministry of Finance & Industry 8. Ministry of Economy 9. Ministry of Foreign Affairs 10. Ministry of Education 11. Ministry of Health 12. Ministry of Labor 13. Ministry of Public Works 14. Ministry of Justice 15. Ministry of Government Sector Development - 2 - 16. Ministry of Social Affairs 17. Ministry of Higher Education 18. Ministry of Federal National Council Affairs 19. Ministry of Environment and Water 20. Ministry of Culture, Youth and Social Development 21. Ministry of Energy 22. State Audit Institution 23. UAE University 24. Higher Colleges Of Technology 25. Zayed University 26. Institute of Administrative Development 27. Federal Customs Authority 28. Emirates Authority For Standardization & Metrology 29.
    [Show full text]
  • The Governance of Attractive Public Transport: Informal Institutions, Institutional Entrepreneurs, and Problem-Solving Know-How in Oslo and Amsterdam
    Delft University of Technology The governance of attractive public transport: Informal institutions, institutional entrepreneurs, and problem-solving know-how in Oslo and Amsterdam Hirschhorn, Fabio; van de Velde, Didier; Veeneman, Wijnand; ten Heuvelhof, Ernst DOI 10.1016/j.retrec.2020.100829 Publication date 2020 Document Version Final published version Published in Research in Transportation Economics Citation (APA) Hirschhorn, F., van de Velde, D., Veeneman, W., & ten Heuvelhof, E. (2020). The governance of attractive public transport: Informal institutions, institutional entrepreneurs, and problem-solving know-how in Oslo and Amsterdam. Research in Transportation Economics, 83, [100829]. https://doi.org/10.1016/j.retrec.2020.100829 Important note To cite this publication, please use the final published version (if applicable). Please check the document version above. Copyright Other than for strictly personal use, it is not permitted to download, forward or distribute the text or part of it, without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), unless the work is under an open content license such as Creative Commons. Takedown policy Please contact us and provide details if you believe this document breaches copyrights. We will remove access to the work immediately and investigate your claim. This work is downloaded from Delft University of Technology. For technical reasons the number of authors shown on this cover page is limited to a maximum of 10. Research in Transportation Economics 83 (2020) 100829 Contents lists available
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    INNHOLD Del 1 Om Sporveien Sporveiens samfunnsoppdrag: Mer kollektivtrafikk for pengene 3 Dette er Sporveien 4 Nøkkeltall 5 Viktige hendelser 2018 6 Sporveissjefen 8 Bærekraftig løsning på fremtidens behov 10 Del 2 Strategi Oslo: Strategiske valg da og nå – Knut Wisthus Johansen og Bernt Bull 14 Europa satser på trikk 16 Kapasitetsøkning frem mot 2030 18 Best 2020 Best mulig for Oslo og best i Norden 20 Strategien i praksis 22 Del 3 Virksomheten Sporveiens miljøbidrag til byen – Engasjerte stemmer 26 Virksomheten – T-banen 28 Virksomheten – Trikken 30 Virksomheten – Unibuss 32 Infrastruktur og prosjekter 34 Nytt signal- og sikringssystem 36 Trikkeprogrammet 38 Virksomheten – Bussanlegg 40 Virksomheten – Sporveien Media 41 Del 4 Samfunnsansvar Å prioritere kollektivtransport er å prioritere ungdom – Gina Gylver 44 På lag med byen, innbyggerne og miljøet 46 Del 5 Styring Oslo viser vei for grønnere transport i Europa – Karmenu Vella 60 Kommentarer fra rådhuset – Lan Marie Nguyen Berg, Raymond Johansen og Marianne Borgen 61 Organisasjonen 62 Eierstyring og selskapsledelse 63 Konsernledelsen 66 Styret 68 Årsrapport 2018 Mer bærekraftig kollektivtrafikk Del 6 Årsberetning og -regnskap for pengene Årsberetning for Sporveien AS 2018 72 Resultatregnskap 2018 81 Balanse 2018 82 Kontantstrømoppstilling 84 Regnskapsprinsipper 85 Revisors beretning 104 OSLO KOMMUNE EIER SPORVEIEN BEDRE LUFT OG MINDRE KLIMAUTSLIPP SPORVEIEN: 3 812 ansatte 4 952 mill. kr i omsetning 275 mill. reisende OSLO VOGNSELSKAP RUTER BESTILLER LEIER UT VOGNER OG KOLLEKTIV- KJØPER VEDLIKE HOLD TRAFIKK FRA FRA SPORVEIEN SPORVEIEN ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS MED MANGFOLD OG HØY KOMPETANSE FAKTA: RESULTATER: DRIFT, VEDLIKEHOLD OG TRIKKEN: UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR TRIKKEN: 6 linjer 51 mill. reiser 72 trikker 4,8 mill.
    [Show full text]
  • Summary from the Annual Report 2014
    Ruter in 2014 Summary from the annual report OMSLAGSSIDE 1 1 The light blue colour on the cover of the annual report for 2014 is to reflect the tram and its importance in Ruter’s service provision. The tram has been part of the services provided to the people of the city since 1875 and is becoming ever more important to more people. Those travelling by tram represent the share of the population who are the most satisfied with the public transport services. Since 2008, the number of passengers has grown by more than 20%. But the tram is full and has no capacity for further growth. The current rolling stock is also reaching its maximum age. A tram project has therefore been established to give the city new trams and an upgraded infrastructure. 2 Contents 1. Ruter As 5 2. Summary 9 3. Key fi gures 17 Ruter Annual Report 2014 / Ruter AS 3 Ruter will offer attractive and environmentally friendly public transport services and create a vibrant capital region. Behind from left: Rune Pedersen / Økonomidirektør Ellen Marie Rogde / Salg og markedsdirektør Bernt Reitan Jenssen / Adm. direktør Hanne Bertnes Norli / Utviklingsdirektør Marit Elin Leite / Kvalitetsdirektør Anders Finckenhagen / Produksjonsdirektør Front row from left: Tore Kåss / Plandirektør Marit Westvig / Juridiskdirektør 4 Ruter Annual Report 2014 / Ruter AS Ruter As Ruter is the administration company responsible for public transport services 1 in Oslo and Akershus. Ruter plans, commissions and markets public transport services. Ruter’s function, rooted in its business concept, is Both forms of agreement are designed to ensure to provide attractive and environmentally friendly transparency, establish incentives and achieve public transport services, and in doing so promote effi ciency benefi ts.
    [Show full text]
  • The Challenge of Sustainable Mobility in Urban Planning and Development in Oslo Metropolitan Area
    Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area TØI report 1024/2009 The challenge of sustainable mobility in urban planning and development in Oslo Metropolitan Area Petter Næss Teresa Næss Arvid Strand The Institute of Transport Economics (TOI) holds the exclusive rights to the use of the entire report and its individual sections. Contents of the report may be used for referencing or as a source of information. Quotations or references must be attributed to TOI as the source with specific mention made to the author and report number. Contents must not be altered. For other use, advance permission must be provided by TOI. The report is covered by the terms and conditions specified by the Norwegian Copyright Act. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0987-0 Electronic version Oslo, juli 2009 Title: The challenge of sustainable mobility in urban Tittel: Utfordringen om bærekraftig mobilitet i byplanlegging planning and development in Oslo Metropolitan og byutvikling i Osloregionen Area Author(s): Petter Næss Forfattere: Petter Næss Teresa Næss Teresa Næss Arvid Strand Arvid Strand Date: 07.2009 Dato: 07.2009 TØI report: 1024/2009 TØI rapport: 1024/2009 Pages 126 Sider 126 ISBN Paper: ISBN Papir: ISBN Electronic: 978-82-480-0987-0 ISBN Elektronisk: 978-82-480-0987-0 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Financed by: Volvo Research and Educational Finansieringskilde: Volvo Research and Educational Foundation Foundation Project:3295 - The challenge
    [Show full text]
  • Public Transport & Urban Design Hitrans Best Practice Guide
    %FWFMPQNFOUPGQSJODJQMFTBOETUSBUFHJFTGPSJOUSPEVDJOH)JHI2VBMJUZ1VCMJD5SBOTQPSUJONFEJVNTJ[FEDJUJFTBOESFHJPOT 1VCMJDUSBOTQPSUVSCBOEFTJHO )J5SBOT #FTUQSBDUJDFHVJEF )J5SBOT#FTUQSBDUJDFHVJEF 1VCMJDUSBOTQPSUVSCBOEFTJHO .BSJF#VSOT #VSOT /JDF-UE )J5SBOT *4#/ )J5SBOT "OJOUSPEVDUJPOUP)J5SBOT )J5SBOTJTBOBCCSFWJBUJPOGPSiUIFEFWFMPQNFOU BQQMZUPNFEJVNTJ[FEDJUJFTBOEVSCBOSFHJPOT*O PGQSJODJQMFTBOETUSBUFHJFTGPSJOUSPEVDJOHIJHI DPOUSBTUUPUIBUPGMBSHFDJUJFT QVCMJDUSBOTQPSUJO RVBMJUZQVCMJDUSBOTQPSUJONFEJVNTJ[FDJUJFTBOE NFEJVNTJ[FDJUJFTBOEVSCBOSFHJPOTUFOETUPCF VSCBOSFHJPOTw&YBNQMFTPGIJHIRVBMJUZQVCMJD CBTFEPOSFMBUJWFMZMPXRVBMJUZCVTTFSWJDFT4NBMMFS USBOTQPSUNBZCFMJHIUSBJM HVJEFECVTXBZTPSGSF QPQVMBUJPOTBOEUIVTMPXFSQBTTFOHFSEFNBOE RVFOU DPNGPSUBCMFCVTFT#VUUIFEFmOJOHDSJUFSJPO NFBOUIBUFYQFOTJWFJOGSBTUSVDUVSFTVDIBTIFBWZSBJM PGiIJHIRVBMJUZQVCMJDUSBOTQPSUwJTUIFBCJMJUZUP PSTVCXBZTDBOOPUOPSNBMMZCFKVTUJmFE DPNQFUFXJUIUIFQSJWBUFDBSGPSFWFSZEBZUSBWFMJO .FEJVNTJ[FDJUJFTUIBUBSFMPPLJOHGPSBMUFSOB DJSDVNTUBODFTXIFSFDBSPXOFSTIJQJTXJEFTQSFBE UJWFTUPOPSNBMCVTTFSWJDFTSBSFMZIBWFUIFSFTPVSDFT &TUBCMJTIFECZBQBSUOFSTIJQPGDJUJFTBOEUSBOTQPSU UPBEFRVBUFMZSFTFBSDIUIFBEWBOUBHFTBOEEJTBE BHFODJFTJOUIF6OJUFE,JOHEPNBOE4DBOEJOBWJB WBOUBHFTPGFNFSHJOHUFDIOPMPHJFTBOEDPODFQUTPG )J5SBOTJTTQFDJmDBMMZBJNFEBUDJUJFTBOEVSCBOSF IJHIRVBMJUZQVCMJDUSBOTQPSU QBSUJDVMBSMZBTUIFTF HJPOTJODPVOUSJFTCPSEFSJOHUIF/PSUI4FBUIBUIBWF XPVMEBQQMZJOUIFJSDJSDVNTUBODFT QPQVMBUJPOTCFUXFFOɲɱɱ ɱɱɱBOEɶɱɱ ɱɱɱQFPQMF )J5SBOTJTBDPPQFSBUJWFSFTFBSDIFõPSUUPPCUBJO 5IFQSPKFDUJTKPJOUMZGVOEFECZUIF&VSPQFBO UIJTLOPXMFEHFUPmOETVJUBCMFBOEDPTUFõFDUJWF
    [Show full text]
  • Et Tidsskifte for AS Oslo Sporveier? Evaluering Av Forsøk Med Ny Skiftordning for Førerne I Sporvogns- Og Banedivisjonen
    TØI rapport 695/2003 Et tidsskifte for AS Oslo Sporveier? Evaluering av forsøk med ny skiftordning for førerne i sporvogns- og banedivisjonen Frode Longva Alberte Ruud Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0400-7 Oslo, desember 2003 Et tidsskifte for AS Oslo Sporveier? Forord Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra AS Oslo Sporveier evaluert sel- skapets forsøk med ny skiftordning for førerne i sporvogns- og banedivisjonen. På bakgrunn av bekymringer for veldokumenterte helsebelastninger knyttet til den tradisjonelle kolonneordningen, utarbeidet ledelsen og ansetterepresentanter en ny skiftordning med mål om likere og mer jevnt fordelte skift utover arbeidsuken, flere rene frihelger, og at skiftene ikke skulle begynne tidligere og tidligere på døgnet mellom fridagene. Skiftendringen ble iverksatt 5. november 2001, og Transportøkonomisk institutt (TØI) ble engasjert til å evaluere den ett år senere. I og med at det er liten grunn til å anta at skifttiltaket påvirker den fysiske helsen til førerne såpass kort tid etter igangsetting, evaluerer rapporten skiftordningen ut fra dens effekter på AS Oslo Sporveiers arbeidsmiljø i bred forstand. Rapporten inn- går i et større prosjekt kalt ”Friskbuss” som er finansiert av Sosialdepartementet gjennom programmet ”Forsøksvirksomhet i trygdesektoren”. I tillegg er det bi- dratt med midler fra NHOs Arbeidsmiljøfond og Hovedorganisasjonenes fellestil- tak (HF). Det ble tidlig nedsatt en referansegruppe for prosjektet i AS Oslo Sporveier, som har bistått forskerne med kommentarer og praktisk hjelp underveis i prosessen.
    [Show full text]