Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2018 AKER KOMMUNEN SOM FORSVANT LEDER T BIAS Aker – kommunen TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtids­ som forsvant skrift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Ranveig Låg Gausdal, byarkivar nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde­ For 70 år siden ble Aker kommune en del av Oslo. Over natta ble over materialet i Byarkivet. Navnet Tobias 130 000 innbyggere i Aker osloboere og utgjorde med det en tredjedel av kommer fra den tiden da Byarkivet holdt Oslos befolkning. Det var landets to største kommuner i innbyggertall som til i ett av rådhustårnene og fikk kalle­ slo seg sammen. navn etter Tobias i tårnet fra Torbjørn Historien om Oslo kan ikke forstås uten å forstå Aker. Den tette Egners barnebok Kardemomme by. bystrukturen i sentrum og drabantbyer omkring, må forstås ut fra sær­ Akkurat som Tobias er Byarkivet er et egenhetene til de to kommunene. Mens hovedstaden var i rask vekst og sted hvor man kan få svar på det meste. trengte boligtomter, omsluttet den romslige landkommunen Aker byen. Uten sammenslåingen hadde ikke plassproblemene i Oslo latt seg løse. Løssalg kr 50,-. Noen mente at Aker hindret Oslos vekst, og var som en kvelerslange Publikasjonen kan lastes ned gratis rundt byen. Andre så med frykt på at Oslo skulle sluke Aker. Men om byen fra www.oslo.kommune.no/byarkivet noen steder slukte bygda, var det også små bygdesamfunn som fikk leve videre som før. Noen av dem gjør det fortsatt, som Maridalen og Sørkedalen, T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie med det preget de bidrar til å gi Oslo. UTGIVER: Oslo byarkiv Årets Tobias handler om sammenslåingen av Aker og Oslo, og hva BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 slags kommune og samfunn Aker var. Byarkivet har rikholdige arkiver POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo både etter Aker kommune og fra private aktører i Aker som forteller den TELEFON: 21 80 21 80 tidligere kommunens historie. I Byarkivets åpningstider: 23 46 03 50 E­POST: [email protected] God lesning! REDAKTØR: Johanne Bergkvist REDAKSJON: Caroline Juterud, Cecilie Lintoft, Kirsti Gulowsen, Line Grønvold, Maria Storhaug­Meyer, Maylen Moen, Ranveig Låg Gausdal, Torgrim Hegdal, Forsidebilde og baksidekollasj: Unn Hovdhaugen, Øivin Grimsgaard, Øystein Eike. Framtidsoptimistiske «Stig sol!» var et av 123 innleverte forslag til Aker kommunes Korrektur: Arnfinn Løvsletten. konkurranse om et offisielt kommuneemblem utlyst i 1921. Forslagene kjennetegnes UTFORMING: Kristine Steen, 07 Media av kornblad, plog og gamle eiketrær og med titler som «Utenfor larmen» og ISSN 0804­2454 «Storbygden omkring Storbyen». Kun noen av forslagene la vekt på den sammensatte OPPLAG: 2000 kommunen Aker, der ikke bare landbruk, men også industri og skogdrift er illustrert. 27. årgang Ingen av forslagene ble valgt, og kommunen fikk aldri et offisielt emblem. TRYKKERI: 07 Media Kilde: Herredsstyret i Aker 2 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV INNHOLD 2 Leder: Aker – kommunen som forsvant 5 3 Innhold 4 Aker som kommune og samfunn 1837–1948 Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen 14 Akers sang 16 Motstanden mot sammenslåingen Øystein Eike 16 24 Aker – bygda som brått ble by Line Monica Grønvold 32 Utflyttingen til Vestre Aker fra 1898 til 1938 Finn Holden 40 Bånkall gård – by og land, hand i hand Cecilie Lintoft 46 Kinopaleet – den glemte Akerkinoen 46 Caroline Juterud, 52 John Collett og Selskabet til Aggers Sogns Vel Kirsti Gulowsen 56 Økern – en storgård i Aker Henrik Torkveen 56 64 Akers velforbund i det «grenseløse» Stor-Oslo 1947–1974 Øivin Grimsgaard 68 «Jord for alle, som jord vil have» – Anton Tschudi og Østre Aker 76 Torgrim Hegdal, 76 Ekebergbanen – en trøblete start på en etterlengtet bane Maylen Moen 84 Fattiggården i Aker Anne Fikkan 90 Akermuseet – lokalmuseet som hverken 84 Aker eller Oslo ville ha Lars Roede 90 99 Bruk arkivene! TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 3 10 sider Kornbandet var det alminnelig brukte emblemet for Akers herred. Det fantes i en rekke varianter, men ingen av dem var offisielle. Aker som kommune og samfunn 1837–1948 « Frem av gulnete saksdokumenter Fra de eldste arkiver vi har Har en rekke av kjente skribenter Funnet frem til det Aker som var.» Tek st: Johanne Bergkvist, historiker og Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv januar 1948 ble Aker sjonærenes hilsen om gulnete saks­ sentrum, men en gang grensen mellom kommune en del av Oslo. dokumenter fra arkivene. Kjærligheten de to kommunene Kristiania og Aker. Over natta ble 133 000 til landkommunen Aker og skepsisen til Norske kommuner ble opprettet innbyggere i Aker oslo­ hovedstaden var ikke borte, selv om det etter Formannskapsloven av 11. januar 1. boere og utgjorde dermed var flertall for sammenslåing. Akerfunk­ 1837, og det ble også Aker kommune en tredjedel av Oslos befolkning. 18. sjonærenes hilsen avsluttet med et håp med eget herredsstyre og formann­ februar 1948 møttes Akers fagsjefer, om å fortsatt bevare noe av Akers sjel: skap. Men også før 1837 var det tilløp funksjonærer og politikere til et siste til lokalt styre, da definert av sogne­ farvel til Aker kommune. Både herreds­ «La oss videre håpe at Aker grensene med egne skole­ og fattig­ styre og formannskap hadde hatt sine Som vi elsket og elsker ennå kommisjoner. Aker eksisterte som siste møter i desember 1947. må få leve i arbeid og saker kirkelig enhet fra middelalderen, og Akers politiske og administrative og i storbyens hjerte bestå.» Aker kirke hadde røtter tilbake til styre var kjent for en festkultur med 1100­tallet som sognekirke. Presten mat, vin og sang. På den siste festen ble Aker var en landkommune, et herred, var ofte leder for skole­ og fattig­ det spist flyndrefilet Walewska og stekt men med stadig større forstads­ og kommisjonen i sognet og hadde derfor poularde med grønnsaker med hvitvin bymessige strøk. Kommunen var i ansvaret for å føre regnskapet. Etter at og rødvin, til dessert napoleonskake størrelse hele 27 ganger større enn det tidligere Oslo, det som i dag er etterfulgt av kaffe avec før det til slutt Oslo. Minnet om Aker kommune i dag, Gamlebyen, fikk egen menighet i 1734 ble servert ferdamat. Sammenkomsten finnes stort sett i stedsnavn som fikk de også sitt eget skole­ og fattig­ var preget av høytidelige og humoris­ Akersgata, Gamle Aker kirke, Aker vesen. Fattigdistriktet fulgte de gamle tiske sanger, slik som Akerfunk­ sykehus, og Grensen, nå midt i Oslo grensene til Oslo Hospital så langt som 4 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 1 2 til Mortensrud, men sognet var lite også mot de omliggende kommunene, 1. Aker herredsstyre samlet til det siste med kun 625 innbyggere i 1769 og hvor det var mye handel og kontakt. herredsstyremøtet i Aker 22. desember 1947. Stemningen var preget av vemod og 730 i 1815, så noen egen kommune Bymarka lå under byens sivile høytidelighet. Foto: Aker herredsstyre var det ikke snakk om at det skulle bli. administrasjon, men hørte i kirkelig Likevel hadde Gamlebyen fra 1837 og sammenheng til Aker sogn. Akers 2. Minnet om Aker kommune i dag finnes fram til byutvidelsen i 1859 et eget grense mot Bymarka var på vestsiden stort sett i stedsnavn som Akersgata, Gamle Aker kirke, Aker sykehus. Her Aker formannskap med 3 representanter og Skillebekken, på østsiden Akerselva. kirke i 1950. Foto: Abels Kunstforlag, en formann. De møtte i herredstyret i Oslo Museum OB.F20864 Aker, men holdt også egne møter for å Byutvidelsen 1859: håndtere lokale saker, i praksis bare Forstedene ingen ville ha kirke­ og skolesaker. Kristianias forsteder Hammersborg, i 1803. De mente den store fattigdom­ Historisk omfattet herredet Aker med Vaterland, Pipervika og Grønland men i forstedene skyldtes nettopp de sine sogn store deler av det som er vokste frem på 1700­tallet i Aker kom­ som arbeidet i byen. Saken kom opp dagens Oslo. Aker omsluttet Kristiania mune. Her var det handel og håndverk igjen som den første store saken i Aker fullstendig fra 1624 til sammenslå­ utenom byens borgerskaps privilegier kommunestyre i 1838, og det ble ingen av Oslo og Aker i 1948. Grensa og stor aktivitet rundt byens innfarts­ enstemmig vedtatt å søke om at mellom de to kommunene ble derimot årer med skjenkesteder og markeder. Grønland fattigdistrikt skulle legges endret flere ganger i løpet av 1800­tal­ Hele tiden var det et spenningsforhold under Christiania by. let. Store deler av Akers innbyggerne mellom de to kommunene. Dragkam­ Befolkningsveksten tilspisset som bodde i byens forsteder ble grad­ pen by mot land handlet i stor grad om situasjonen. Befolkningen i forstedene vis innlemmet i byen, særlig med de to de sosiale utgiftene i forstedene, da økte i perioden 1801­1845 dobbelt så store byutvidelsene i 1859 og 1878. den fattige arbeiderklassen som bodde mye som resten av kommunen. Nøden Det har gjort at de fleste framstillinger her, i stor grad jobbet i byen. Ikke her var stor, og Aker formannskap om Aker er knyttet til Oslos historie og overraskende var det derfor Aker fat­ kalte i 1841 forstedene øst for Vater­ vekst. Akerinnbyggerne var likevel ikke tigvesen som først tok opp spørsmålet land bru «forladte Vrag». Forstaden bare vendt mot hovedstaden, men om å finne en løsning på problemet, Enerhaugen ble tidlig symbolet på TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 5 Kartet viser byutvidelsene i 1859 og 1878. Yttergrensene til Kristiania slik det ble i 1878, er det vi tenker på som indre by i dag. Kilde: Oslo byarkiv, Kristiania oppmålingsvesen, 1887. Kart over Kristiania. Bilag til Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune. 6 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV fattigdom og uorden. Aker kommune Striden i 1850­årene ble derfor motsatt ønsket å bli kvitt forstedene, men av uenighetene tiårene før. Aker ønsket Christiania trenerte saken fram til i 1862, bare tre år etter byutvidelsen, 1850­tallet.