Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2018

AKER KOMMUNEN SOM FORSVANT LEDER T BIAS Aker – kommunen TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtids­ som forsvant skrift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Tekst: Ranveig Låg Gausdal, byarkivar nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra det rike kilde­ For 70 år siden ble Aker kommune en del av Oslo. Over natta ble over materialet i Byarkivet. Navnet Tobias 130 000 innbyggere i Aker osloboere og utgjorde med det en tredjedel av kommer fra den tiden da Byarkivet holdt Oslos befolkning. Det var landets to største kommuner i innbyggertall som til i ett av rådhustårnene og fikk kalle­ slo seg sammen. navn etter Tobias i tårnet fra Torbjørn Historien om Oslo kan ikke forstås uten å forstå Aker. Den tette Egners barnebok Kardemomme by. bystrukturen i sentrum og drabantbyer omkring, må forstås ut fra sær­ Akkurat som Tobias er Byarkivet er et egenhetene til de to kommunene. Mens hovedstaden var i rask vekst og sted hvor man kan få svar på det meste. trengte boligtomter, omsluttet den romslige landkommunen Aker byen. Uten sammenslåingen hadde ikke plassproblemene i Oslo latt seg løse. Løssalg kr 50,-. Noen mente at Aker hindret Oslos vekst, og var som en kvelerslange Publikasjonen kan lastes ned gratis rundt byen. Andre så med frykt på at Oslo skulle sluke Aker. Men om byen fra www.oslo.kommune.no/byarkivet noen steder slukte bygda, var det også små bygdesamfunn som fikk leve videre som før. Noen av dem gjør det fortsatt, som Maridalen og Sørkedalen, T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie med det preget de bidrar til å gi Oslo. UTGIVER: Oslo byarkiv Årets Tobias handler om sammenslåingen av Aker og Oslo, og hva BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 slags kommune og samfunn Aker var. Byarkivet har rikholdige arkiver POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo både etter Aker kommune og fra private aktører i Aker som forteller den TELEFON: 21 80 21 80 tidligere kommunens historie. I Byarkivets åpningstider: 23 46 03 50 E-POST: [email protected] God lesning!

REDAKTØR: Johanne Bergkvist REDAKSJON: Caroline Juterud, Cecilie Lintoft, Kirsti Gulowsen, Line Grønvold, Maria Storhaug-Meyer, Maylen Moen, Ranveig Låg Gausdal, Torgrim Hegdal, Forsidebilde og baksidekollasj: Unn Hovdhaugen, Øivin Grimsgaard, Øystein Eike. Framtidsoptimistiske «Stig sol!» var et av 123 innleverte forslag til Aker kommunes Korrektur: Arnfinn Løvsletten. konkurranse om et offisielt kommuneemblem utlyst i 1921. Forslagene kjennetegnes UTFORMING: Kristine Steen, 07 Media av kornblad, plog og gamle eiketrær og med titler som «Utenfor larmen» og ISSN 0804-2454 «Storbygden omkring Storbyen». Kun noen av forslagene la vekt på den sammensatte OPPLAG: 2000 kommunen Aker, der ikke bare landbruk, men også industri og skogdrift er illustrert. 27. årgang Ingen av forslagene ble valgt, og kommunen fikk aldri et offisielt emblem. TRYKKERI: 07 Media Kilde: Herredsstyret i Aker 2 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV INNHOLD 2 Leder: Aker – kommunen som forsvant 5 3 Innhold 4 Aker som kommune og samfunn 1837–1948 Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen 14 Akers sang

16 Motstanden mot sammenslåingen Øystein Eike 16 24 Aker – bygda som brått ble by Line Monica Grønvold 32 Utflyttingen til Vestre Aker fra 1898 til 1938 Finn Holden 40 Bånkall gård – by og land, hand i hand Cecilie Lintoft 46 Kinopaleet – den glemte Akerkinoen 46 Caroline Juterud, 52 John Collett og Selskabet til Aggers Sogns Vel Kirsti Gulowsen 56 Økern – en storgård i Aker Henrik Torkveen 56 64 Akers velforbund i det «grenseløse» Stor-Oslo 1947–1974 Øivin Grimsgaard 68 «Jord for alle, som jord vil have» – Anton Tschudi og Østre Aker 76 Torgrim Hegdal, 76 Ekebergbanen – en trøblete start på en etterlengtet bane Maylen Moen 84 Fattiggården i Aker Anne Fikkan 90 Akermuseet – lokalmuseet som hverken 84 Aker eller Oslo ville ha Lars Roede 99 Bruk arkivene! 90

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 3 10 sider

Kornbandet var det alminnelig brukte emblemet for Akers herred. Det fantes i en rekke varianter, men ingen av dem var offisielle.

Aker som kommune og samfunn 1837–1948

« Frem av gulnete saksdokumenter Fra de eldste arkiver vi har Har en rekke av kjente skribenter Funnet frem til det Aker som var.»

Tek st: Johanne Bergkvist, historiker og Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv

januar 1948 ble Aker sjonærenes hilsen om gulnete saks­ sentrum, men en gang grensen mellom kommune en del av Oslo. dokumenter fra arkivene. Kjærligheten de to kommunene Kristiania og Aker. Over natta ble 133 000 til landkommunen Aker og skepsisen til Norske kommuner ble opprettet innbyggere i Aker oslo­ hovedstaden var ikke borte, selv om det etter Formannskapsloven av 11. januar 1. boere og utgjorde dermed var flertall for sammenslåing. Akerfunk­ 1837, og det ble også Aker kommune en tredjedel av Oslos befolkning. 18. sjonærenes hilsen avsluttet med et håp med eget herredsstyre og formann­ februar 1948 møttes Akers fagsjefer, om å fortsatt bevare noe av Akers sjel: skap. Men også før 1837 var det tilløp funksjonærer og politikere til et siste til lokalt styre, da definert av sogne­ farvel til Aker kommune. Både herreds­ «La oss videre håpe at Aker grensene med egne skole- og fattig­ styre og formannskap hadde hatt sine Som vi elsket og elsker ennå kommisjoner. Aker eksisterte som siste møter i desember 1947. må få leve i arbeid og saker kirkelig enhet fra middelalderen, og Akers politiske og administrative og i storbyens hjerte bestå.» Aker kirke hadde røtter tilbake til styre var kjent for en festkultur med 1100-tallet som sognekirke. Presten mat, vin og sang. På den siste festen ble Aker var en landkommune, et herred, var ofte leder for skole- og fattig­ det spist flyndrefilet Walewska og stekt men med stadig større forstads- og kommisjonen i sognet og hadde derfor poularde med grønnsaker med hvitvin bymessige strøk. Kommunen var i ansvaret for å føre regnskapet. Etter at og rødvin, til dessert napoleonskake størrelse hele 27 ganger større enn det tidligere Oslo, det som i dag er etterfulgt av kaffe avec før det til slutt Oslo. Minnet om Aker kommune i dag, Gamlebyen, fikk egen menighet i 1734 ble servert ferdamat. Sammenkomsten finnes stort sett i stedsnavn som fikk de også sitt eget skole- og fattig­ var preget av høytidelige og humoris­ Akersgata, Gamle Aker kirke, Aker vesen. Fattigdistriktet fulgte de gamle tiske sanger, slik som Akerfunk­ sykehus, og Grensen, nå midt i Oslo grensene til Oslo Hospital så langt som

4 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 1 2

til Mortensrud, men sognet var lite også mot de omliggende kommunene, 1. Aker herredsstyre samlet til det siste med kun 625 innbyggere i 1769 og hvor det var mye handel og kontakt. herredsstyremøtet i Aker 22. desember 1947. Stemningen var preget av vemod og 730 i 1815, så noen egen kommune Bymarka lå under byens sivile høytidelighet. Foto: Aker herredsstyre var det ikke snakk om at det skulle bli. ­administrasjon, men hørte i kirkelig Likevel hadde Gamlebyen fra 1837 og sammenheng til Aker sogn. Akers 2. Minnet om Aker kommune i dag finnes fram til byutvidelsen i 1859 et eget grense mot Bymarka var på vestsiden stort sett i stedsnavn som Akersgata, Gamle Aker kirke, Aker sykehus. Her Aker formannskap med 3 representanter og Skillebekken, på østsiden Akerselva. kirke i 1950. Foto: Abels Kunstforlag, en formann. De møtte i herredstyret i Oslo Museum OB.F20864 Aker, men holdt også egne møter for å Byutvidelsen 1859: håndtere lokale saker, i praksis bare Forstedene ingen ville ha kirke- og skolesaker. Kristianias forsteder Hammersborg, i 1803. De mente den store fattigdom­ Historisk omfattet herredet Aker med Vaterland, Pipervika og Grønland men i forstedene skyldtes nettopp de sine sogn store deler av det som er ­vokste frem på 1700-tallet i Aker kom­ som arbeidet i byen. Saken kom opp dagens Oslo. Aker omsluttet Kristiania mune. Her var det handel og håndverk igjen som den første store saken i Aker fullstendig fra 1624 til sammenslå­ utenom byens borgerskaps privilegier kommunestyre i 1838, og det ble ingen av Oslo og Aker i 1948. Grensa og stor aktivitet rundt byens innfarts­ enstemmig vedtatt å søke om at mellom de to kommunene ble derimot årer med skjenkesteder og markeder. ­Grønland fattigdistrikt skulle legges endret flere ganger i løpet av 1800-tal­ Hele tiden var det et spenningsforhold under Christiania by. let. Store deler av Akers innbyggerne mellom de to kommunene. Dragkam­ Befolkningsveksten tilspisset som bodde i byens forsteder ble grad­ pen by mot land handlet i stor grad om situasjonen. Befolkningen i forstedene vis innlemmet i byen, særlig med de to de sosiale utgiftene i forstedene, da økte i perioden 1801-1845 dobbelt så store byutvidelsene i 1859 og 1878. den fattige arbeiderklassen som bodde mye som resten av kommunen. Nøden Det har gjort at de fleste framstillinger her, i stor grad jobbet i byen. Ikke her var stor, og Aker formannskap om Aker er knyttet til Oslos historie og overraskende var det derfor Aker fat­ kalte i 1841 forstedene øst for Vater­ vekst. Akerinnbyggerne var likevel ikke tigvesen som først tok opp spørsmålet land bru «forladte Vrag». Forstaden bare vendt mot hovedstaden, men om å finne en løsning på problemet, Enerhaugen ble tidlig symbolet på

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 5 Kartet viser byutvidelsene i 1859 og 1878. Yttergrensene til Kristiania slik det ble i 1878, er det vi tenker på som indre by i dag. Kilde: Oslo byarkiv, Kristiania oppmålingsvesen, 1887. Kart over Kristiania. Bilag til Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune.

6 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV fattigdom og uorden. Aker kommune ­Striden i 1850-årene ble derfor motsatt ønsket å bli kvitt forstedene, men av uenighetene tiårene før. Aker ønsket Christiania trenerte saken fram til i 1862, bare tre år etter byutvidelsen, 1850-tallet. Da begynte stemningen å at Christiania igjen bidro til fattig­ut­ snu. Da regjeringen satte ned en kom­ giftene til byens forsteder på landets misjon i 1852, for å utrede spørsmålet grunn. De foreslo derfor en ny byut­ om byutvidelse, var spørsmålet nå ikke videlse. I 1870-åra ble de to kommu­ for eller mot, men når og hvordan. nene enige om at bygrensene måtte I 1854 vedtok Stortinget byutvidelsen utvides. Denne gangen sto striden om der alle forstedene sørøst for byen, fra Nydalen, et industrisamfunn bygget Akerselva til og med Oslo (Gamlebyen), på vannkraften fra Akerselva. Nydalen skulle innlemmes. Det samme skulle hadde store bedrifter og store skatte­ Grünerløkka og nordre Sagene. Lov­ ytere, og var et lukrativt tilskudd til forslaget trådte i kraft 1. januar 1859. kommunekassen, men var ikke en Nesten hele utvidelsen foregikk øst for naturlig fortsettelse av byens bebyg­ Akerselva. Mer enn halvparten av Akers gelse. befolkning ble dermed innlemmet i Ved lov av 12. mai 1877 ble det 81 grensesteiner ble satt opp for å markere Christiania. besluttet å innlemme alle forstedene den nye bygrensa i 1878. I underkant av halvparten er bevart. Stein nummer 2 står som siden 1859 hadde vokst opp uten­ fortsatt i Ekebergskråningen ovenfor Byutvidelsen 1878: for byen og på landets grunn. Øst for Mosseveien, mellom Sjursøya og Forstedene alle ville ha Akerselva ble Sandaker, Torshov, Rode­ Karlsborgveien. De fleste av steinene er av Kort tid etter byutvidelsen i 1859 løkka, Kampen, Vålerenga, Galgeberg grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen, men enkelte med ­vokste det opp nye forsteder utenfor og Ekeberg nå en del av byen. Vest for lave nummer, som nummer 2, er laget av bygrensen. Murtvangen i hovedstaden elva ble Bjølsen, Frogner og Briskeby andre, kanskje lokale, bergarter. Foto: Stig gjaldt ikke i Aker, så her ble det bygget innlemmet i hovedstaden. Nærmere Rune Pedersen 2013 med plank og spiker. I årene mellom 25 000 av Akers tidligere befolkning de to byutvidelsene i 1859 og 1878, tilhørte nå Christiania, og Aker kom­ fortsatt en rekke grensesteiner som et fordoblet byens befolkning seg til mune satt nå bare tilbake med 12 000 minne om kommunegrensen. For å 81 801 innbyggere. I forstedene ble innbyggere. Utvidelsen var på nesten demme opp for en ny og ukontrollert folketallet derimot nesten tidoblet på 7000 dekar, men Nydalen forble del av forstadsvekst i Aker ble det etter byut­ disse 19 årene, fra kun 2 540 til 24 980 Aker kommune fram til den endelige videlsen i 1879 etablert et byggebelte personer. Industrialiseringen hadde kommunesammenslåingen i 1948. rundt byen, det vil si så langt ut i Aker skutt fart fra 1840-åra og ført til stor Bygrensen fra 1878 omfattet det man kunne tenke seg at forstedene innflytting til forstedene langs Akers­ som ble dagens indre by. Den nye ville kunne danne seg. Innenfor dette elva, Grünerløkka og Sagene helt til grensen ble markert med 81 grense­ beltet skulle byens bygningsbestem­ Sandaker. Forstedene var nå ikke bare steiner i grorudgranitt, 100 cm høye og melser gjelde for å hindre at det ble en utgift, men også en inntekt. Nå ville 450 kg tunge, som omsluttet byen fra satt opp rønner og skur rundt byen Christiania ha en størst mulig bit av sjøkanten i Kongshavn i øst til Frogner­ som ved forrige byutvidelse. Bygge­ kraft, industri og vannforsyning. kilen i vest. Rundt om i byen finnes beltet virket, og arbeiderforstedene

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 7 Akers yttergrenser ble ikke endret i perioden 1837 til 1937, og grensene mot Bærum, Norderhov, Jevnaker, Nittedal, Skedsmo, Enebakk, Kråkstad og Nesodden var stabile. Kartet viser Oslo og Aker kommunes eiendommer. Kartet er hentet fra Akers beretning 1837-1937

Kartet viser Christiania med sin karakteristiske trekantete form fra 1878 med byggebeltet som omsluttet byen. Innenfor dette området gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvangen. Kartet er hentet fra Akers beretning 1837-1937

8 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV med trehus som klynget seg på kanten av bygrensen ble dermed historie. Det ble satt opp 75 byggebeltesteiner ca. 1,4 km utenfor bygrensen. Akers yttergrenser ble ikke endret i perioden 1837 til 1937, og grensene mot Bærum, Norderhov, Jevnaker, Nittedal, Skedsmo, Enebakk, Kråkstad og Nesodden var stabile. I 1896 ønsket formannskapet i Oppegård at Oppe­ gård ble utskilt fra Nesodden kom­ mune og innlemmet i Aker. En komité anbefalte at Oppegård ble lagt under Østre Aker sogn, men Aker herredstyre gikk enstemmig mot sammenslåin­ gen, og det ble dermed ikke noe av: forslag om å dele opp Aker i flere kom­ Aker kommune søkte tidlig om at «Da det distrikt der underligger Akers muner. Nordstrand sogn var pådriver, Grønland skulle ligge under Christianias fattigdistrikt ettersom mange av byens kommunale administrasjon allerede og fremmet i 1908 krav om å splitte arbeidere bodde her. I tillegg utgjorde nu er stort, og derhos frembyr i mange opp herredet. En egen Nordstrands­ håndverkere og handelsfolk i forstaden en henseender uensartede og vanskelige komité ønsket å skille Nordstrand ut tøff konkurranse for byens borgerskap. forhold, finner man ingen grunn til for som en egen kommune. Samme år ble Foto av Tøyengata sett fra Grønlandsleiret 1896. Foto Theodor Kielland-Torkildsen. Aker å anbefale at distriktet utvides det også dannet en privat komite i Oslo Museum OB.F03194 ved at nye strøk og særlig da av natur Vestre Aker med det samme målet, som Oppegård tillegges Aker». men de avventet resultatet fra aksjo­ nen fra Nordstrand. Da det ikke Flertallet begrunnet ønsket om én En sammensatt kommune skjedde noe mer med forslaget til ­kommune med at en utskilling av I 1861 ble Aker prestegjeld delt i Østre Nordstrand, arbeidet heller ikke Vestre Nordstrand ville åpne for at alle sog­ og Vestre Aker. I 1906 ble de to preste­ Aker for å bli en egen kommune. nene kunne søke om det samme. Vestre gjeldene delt i fire sogn: Ullern, Vestre I 1913 kom saken opp igjen, og Aker ville da mest sannsynlig være den Aker, Østre Aker og Nordstrand. De fire det ble satt sammen en egen delings­ neste som gjorde det, mens Østre Aker sognene var svært ulike med tanke på komité av herredsstyret, som først i derimot ikke hadde ressursene som bebyggelse og befolkning, og inn­ 1916 kom med en meget utførlig inn­ trengtes til å klare seg selv som eget byrdes forhold var preget av motset­ stilling. Komiteen delte seg i to frak­ herred. Behandlingen i herredstyret ninger. Sognene var separate enheter sjoner der Ullern, Vestre og Østre Aker førte også med seg en debatt om sam­ ved valg, og de sosiale og økonomiske stod sammen om å ikke anbefale at arbeid mellom Kristiania og Aker, noe forskjellene fikk derfor betydning med Nordstrand skulle skilles ut som egen som gjorde at de to sakene ikke kunne tanke på representasjon i herredet. kommune. På den andre siden stod avgjøres uavhengig av hverandre. Dette forsterket den splittede identite­ Nordstrand selv, som anbefalte at de Folketallet i Aker var i 1835 12 336. ten innad i Aker, og det ble reist flere skulle skilles ut som et eget herred. I 1855 var folketallet steget til 18 049,

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 9 men på grunn av befolkningstapet for Aker ved byutvidelsen i 1859 var tallet omtrent det samme i 1865. Deretter kom en kraftig befolkningsvekst frem til 1875 da det bodde rundt 30 000 i Aker. På grunn av den nye byutvidelsen i 1878 gikk folke­tallet igjen ned, og var halvert ved folketellingen i 1890. Etter dette vokste befolkningen igjen grad­ vis, og fra 1920 til 1937 ble folketallet fordoblet fra 52 946 til rundt 109 000 innbyggere. I folketall var Aker kom­ mune i 1937 dermed landets nest største kommune, etter hovedstaden. Både sosialt og geografisk var det stort spenn mellom innbyggerne. Her var det landlige storgårder, villaområder og arbeiderbydeler. En viktig grunn til den raske veksten var nærheten til hoved­ I Nydalen vokste det fram et industrisamfunn bygget på vannkraften fra Akerselva. staden. Boligbyggingen i Aker før 1900 I 1870-åra sto striden om Nydalen skulle innlemmes i byen, men det endte med at Nydalen forble del av Aker kommune fram til den endelige kommunesammenslåingen i 1948. skjedde i vesentlig grad i nærheten av Foto av arbeiderne ved veveriet ved Nydalens Compagnie, antakelig 1878. industrien og langs jernbanelinjen: Foto: Per Adolf Thorén, Oslo Museum OB.F04310j Hovedlinjen mellom Kristiania og Eids­ voll hadde stopp ved Grorud og Bryn fra boligstrøk. Mesteparten av kommunen mange hester sørget for tilførsel av midten av 1800-tallet. Senere stoppet bestod av skogkledde åslandskap. Både gjødsel. Avhengighetsforholdet mel­ Drammensbanen ved Skøyen, Bestum Aker og Kristiania/Oslo kommune eide lom bonden og bybefolkningen var og Lysaker, og i løpet av 1880-1890- store deler av skogseiendommene hvor enerådende i Aker fram til 2. verdens­ tallet fikk Smålensbanen stasjoner ved det ble drevet skogsdrift. Dro man et krig. Bøndene sto tradisjonelt sterkt, Bekkelaget, Ljan og Nordstrand stasjo­ lite stykke fra bygrensa kom man til men var på politisk vikende front etter ner. Med jernbane og trikk til Grefsen, reneste bondelandet. Mange av går­ hvert som Aker kommune skiftet henholdsvis i 1900 og 1902, ble Nedre dene her var gamle slektsgårder, men karakter. Landbruk med bønder og Grefsen trukket inn i byutviklingen. var også viklet inn i storbyøkonomien, husmenn var likevel et dominerende Aker var en sammensatt kom­ særlig gjennom byens umettelige trekk ved kommunen. Langs Akerselva mune som besto av såvel bondeland og behov for landbruksprodukter. Fjøsene hadde det fra midten av 1800-tallet industri som skog, kulturlandskap og ble derfor drevet som små fabrikker der vokst fram industri med en betydelig urbane områder. I 1947 hadde Aker et besetningen ble skiftet ut straks mel­ arbeiderklasse. Selv om store deler av areal på 436 km². 14 prosent av kom­ kemengden sank. Fleskeproduksjonen disse områdene ble del av Kristiania munen bestod av jordbruksarealer, baserte seg på skyller bøndene hentet med de store byutvidelsene på mens ca. seks prosent var brukt til fra byens storhusholdninger, og byens 1800-tallet, var fortsatt industrien, som

10 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV ved Nydalen, betydelig. Aker hadde resse i Selskapet for Akers sogns vel. skap opprettet i 1810. Sparebankens også på grunn av sin nærhet til hoved­ Sogneselskapet spilte en sentral rolle i plan av 1843 inneholdt bestemmelser staden et eget preg av borgerskap og bygdens styre og tok avgjørelser i flere om at overskuddet skulle brukes til elite: Her fantes løkker og herregårdsliv henseender som senere ble gjenstand akerdyrkingens fremme eller allmenn­ på gårder som Økern og Bogstad. for kommunale avgjørelser. Sognesel­ yttige innretninger i Aker. Av de stør­ Mange så på Aker som Kristianias skapets medvirkning til å løse kommu­ ste enkeltbeløp som ble ytt kommu­ motsetning, uten de store sosiale nale oppgaver falt etterhvert bort, men nen, var bidrag til oppførelsen av problemene hovedstaden hadde. de hadde også etter formannskapslo­ Vestre Akers og Østre Akers kirker i Utbyggingen av infrastruktur som tog ven innvirkning, og bidro blant annet 1850- årene. Beløpene ble først gitt og forstadsbaner, gjorde at Aker endret til opprettelsen av skolebibliotekene i som rentefri lån, men etter få år etter­ karakter. Fram mot andre verdenskrig 1860-årene og til hageanlegg ved gitt. Sparebanken ga også bidrag til hadde sognene Vestre Aker, Ullern skolehusene. oppføringen av enkelte skoler, men samt deler av Nordstrand utviklet seg Det aller første formannskapsmø­ den mest effektive støtten var bankens til sammenhengende villastrøk, mens tet ble holdt 5. september 1837 hos regelmessige tilskudd til kommunens i Østre Aker og særlig i det vi i dag viseordfører Dahler på Bredtvet. Alle budsjetter. Akers Sparebank fikk sin kaller Groruddalen dominerte landbru­ senere formannskaps- og egen bygning i 1853 i Trondheims­ ket fortsatt. Nå ble gårdsbrukene ikke herredstyremøter ble holdt i Kristiania veien 3, og kommunen ble etter hvert bare interessante som byens spiskam­ og Oslo. Frem til 1844 holdt man til i leietaker her. Sparebanken utvidet ved mer, men verdifulle tomter for boliger leide lokaler, først i Lakkegaten og så flere anledninger sine lokaler, og kom­ og utvikling. Utbyggingen førte til på Grønland. I desember 1842 kjøpte munens behov vokste også. I 1901 endringer i befolkningssammensetnin­ kommunen Asylgården på Grønland disponerte Aker hele 32 kontorer og gen, som igjen førte til politiske hvor man tidligere hadde leid lokaler forsamlingslokaler. Det var først i 1918 endringer i Aker, hvilket pekte i retning til et barneasyl, og her oppførte man at kommunens forhold som leieboer av kommunesammenslåing. en skole og kommunalbygning. I til­ opphørte, da de kjøpte sparebankens legg til formannskapet hadde fattig­ eiendomskompleks på hjørnet av Kommunens styre og kommisjonen kontorer i Asylgården, administrasjon og Akers sparebank hadde også sine På sommertinget 11. juli 1837 ble det første kontorer her. Ved byutvidelsen i første valget på formenn i Aker herred 1859 ble Asylgården overtatt av Kristi­ avholdt. Kommunens første ordfører ania kommune, som en del av byutvi­ ble bokhandler Hans Abel Hielm og delsesavtalen av 1857. viseordfører ble gårdbruker Christen Akers Sparebank ble opprettet Dahler. Før dette hadde valgmennene etter vedtak i herredstyret i 1843. ved stortingsvalget fra de ulike sog­ Sparebanken var en videreføring av nene en viss kommunal stilling i det Bygdemagsinet som Aker Sognesel­ de jevnlig ble innkalt til møter angjel­ dende fattigvesenets og skolevesenets Stemmeurnen fra Aker herredsstyre anliggender. Fra 1807 fikk Aker et finnes i dag på Byarkivet sammen med arkiv slags organ for bygdens allmenninte­ fra Aker kommune.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 11 1 2 3

1. Herredshuset i Trondheimsveien 3-5 i koller, journaler og kopibøker bevart «Utviklingen maa ikke hemmes; 1938. Ved siden av ligger Akers Sparebank. sammenhengende frem til 1947. Den Byen maa ikke stenges; Grensene maa Foto: Fritz Holland, Oslo Museum OB.Z01479 første store saken Aker kommunestyre sprenges: – til fordel for generalregule- 2. Grensa mellom Aker og Oslo gikk blant tok opp var det store spørsmålet om ringsplanens fremme.» Arbeiderpartiet annet i Kirkeveien. Majorstuen ble tidlig et forstedenes henleggelse til byen. fremmet sammenslåing i Aker herred­ bynært område i Aker med godt utbygd Den første tiden ble budsjettene styre allerede på 1920-tallet, mens kollektivtrafikk. Vestre Aker kirke til venstre, besørget av ordføreren personlig på Høyre på sin side var motstandere av bygårder til høyre. 1934. Foto: A-40202/ Ua/0007/026 grunnlag fra skole- og fattigkommisjo­ kommunesammenslåing. nen, men også etter innspill fra kirke­ I 1937 vedtok Herredsstyret 3. Sørkedalen mai 1974, hvor det fortsatt tilsynene og andre kommunale sammenslåing, men krigen la saken fantes et bygdesamfunn med åker og eng i avdelinger etter hvert som de ble opp­ på is. Med freden ble Arbeiderpartiet hovedstaden. Foto: Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek rettet. Frem mot århundreskiftet var styrket både i Oslo og Aker, og i 1946 AAB-108697 det den gamle bondebefolkningen utarbeidet de to finansrådmennene som hadde makten i herredstyret, og i Oslo og Aker et forslag til sammen­ Trondheimsveien og Heimdalsgaten. bygdens styre ble preget av dette. slåing. Bekymringene planen møtte Kommunens administrasjon vokste og Det vil si at kommunen tok seg av var fra høyresiden knyttet til innføring allerede få år senere ble det påkrevd å oppgaver som lå naturlig for et land­ av eiendomsskatt i Aker, høyere skatt få kommunens lokaler utvidet. Kon­ distrikt. Viktige saker rundt århundre­ generelt og utvisking av den lokale tormangelen gjorde at kommunen skiftet var vannforsyningen og byg­ forankring i «storbyens upersonlige også kjøpte Trondheimveien 7, men ningsloven av 1898. administrasjonsform». Høyre kjempet flere virksomheter ble plassert andre for Akers fortsatte eksistens: «det er steder i byen. Sammenslåingen med Oslo grunn til å frykte for at Aker i denne For Aker ble det bestemt at det Kristiania kommune hadde invitert nye bykommune i enhver henseende skulle være åtte formenn med like Aker med på å vurdere mulighetene for vil bli skadelidende og stemoderlig mange varaer. Medlemmenes funk­ sammenslåing allerede i 1908, men behandlet. Sammenslåingen vil få sjonstid var 4 år. Et representantskap saken ble avvist av Aker formannskap karakter av en oppslukning av Aker». var tre ganger så stort, og besto da av og ble liggende død i flere år. Øvre Finansrådmann Paul Hartmann i Oslo 24 personer. Fra første møte i Aker Grefsen Vel krevde sammenslåing i sitt kommune beroliget Høyre med at det formannskap er forhandlingsproto­ protestskriv fra et massemøte i 1934: var «to helt likeverdige kommunale

12 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV enheter som sluttes sammen og at innbyggerne av det nåværende Aker herred ikke som sådan blir å stille i en Kilder ugunstigere stilling i den nye kom- Oslo byarkiv, Aker formannskap, Kommunale festligheter, herredsstyrefester mune enn innbyggerne i det nåvæ- 1917–1948 rende Oslo» Oslo byarkiv, Formannskapet i Oslo (Gamlebyen) 1838–1858 Sammenslåingen i 1948 var en Oslo byarkiv, Herredsstyret i Aker, sak 169/1922 21.12.1922 Emblem for Aker begivenhet som passerte nokså ube­ merket hen for innbyggerne i de to kommunene, som for lengst hadde Litteratur og trykte kilder smeltet sammen til en enhet på Aktstykker Aker kommune, 1840-1947 mange måter. Den politiske prosessen Alsvik, Bård (2008) «Historien bak sammenslåingen. Førti år det gikk...», I: hadde startet flere tiår tidligere, og det Tobias 1-2/2008 som hadde vært en stor politisk drag­ Akers Formandskap (1893): Meddelelser om Aker Herred og det kommunale forhold kamp, var nå en administrativ sak. 1837-1887, Christiania, Grøndahl & Søns Bogtrykkeri, 1893 Sammenslåingen av de to kommu­ Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennom hundre år, bind 1-5, nene er nøkkelen til å forstå hvorfor Aker kommune, Oslo 1940-1947 Oslo utviklet seg som den gjorde etter Aker 1937-1947. Kommunens styre og forvaltningen inntil sammenslutningen med krigen. I første halvdel av 1900-tallet Oslo i 1947. Supplementsbind til Aker 1837-1937, Oslo kommune 1954 var Oslo en liten og trangbodd by, men Aker kommunale kalender, 1903-1947, utarbeidet av kommunens kontorsjef så over natta ble byen stor og romslig. Bull, Edvard (1918): Akers historie, Kristiania: Olaf Norlis forlag Uten sammenslåing hadde ikke Oslo Eliessen, Gry (2018): «Aker+Oslo=sant», I: Fremtid for fortiden 2/2018, vært i stand til å løse de store bolig- og Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling plassproblemene.I Aker skjedde Myhre, Jan Eivind (1990): Hovedstaden Christiania: Fra 1814 til 1900, Oslo: omveltningen fra bygd til by raskt, noe J.W. Cappelens forlag den kraftige veksten i drabantbyer på Thingsrud, Leif (1997): «Akers kommune. Mange ubrukte lokalhistoriske kilder», I: 1950-tallet viste. Landkommunen ble Tobias 1/97 slukt av byen, og de som hadde jobbet for å bevare Aker som en grønn oase med bondegårder og villastrøk måtte gi tapt. Aker var landkommunen som 22. desember 1947 holdt Aker herred­ raskt ble drabantby. Likevel forble styre sitt 723. og siste møte siden områder som Sørkedalen, Maridalen formannskapsloven av 1837 trådte i og skogområdene i utkanten av Aker kraft. Herredsbygningen i Trondheims­ liggende ganske urørte. veien 5 lå da ironisk nok i Oslo. 2. juli 1947 ble Lov om sammenslåing • av Oslo og Aker til én bykommune vedtatt, og Aker skulle opphøre som egen kommune fra 1. januar 1948.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 13 1 2 3

1. Utsikt over Nøklevann fra Sarabråten. Oslo Museum OB.R12268c Akers sang 2. Østbråten, Nordmarka. Oslo Museum OB.NW1006 Melodi: Hellige Olav/Stusle søndagskvelden 3. Skitur på Bogstadvannet. Oslo Museum OB.A12696

4. Nydalens compagnie Aker, vi elsker, helt fra Nøklevann Gamle Akers kirke, gamle Akershus ca. 1900. Oslo byarkiv A-10093/Ua/001/109 op til Nordmarks furustokker. Vidner byer er din datter.

5. Kristiania fra Grefsenåsen Bedre herred eier ikke Norges land, Og det barn, som trættes av den sus og dus, 1915. Oslo Museum OB.Y2068 Akersdalen langveis lokker. Favner moderlig du atter. 6. Ljan stasjon 1903. Oslo Museum OB.Y1285 Du har byens gavn og landets varetægt, Se de skarer, som hver aften drager hjem, byens lys og liv og landets likevegt. ut mot Ljan og Bygdø, op mot skogens brem, Du skjød blomst og blad se den søndags hær, I vor hovedstad, som om moders knær ingen tvil den sannhet rokker flokker seg med barnelatter.

4 5 6

14 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 1 2 3

 Jonas Dahl, Sogneprest i Ullern kirke 1907–1919 Akers sang Sangen er en av flere Akersanger og sunget på herredsstyrefesten i 1917 og 100-årsfesten for Aker kommune i 1937.

1. Bygdøy kongsgård Aker, vi dig elsker, du er alles lyst, Sit, du moder, rolig på din ættegård, 1880–1890. Oslo Museum Ånden lurer på din pande, dine barn vil ei den rive. OB.FS0020 Og naturen banker i ditt brede bryst, Op til urtid dine gjeve navne når, 2. Badeliv på Bygdøy 1935–1940. Oslo Museum blod i dig de begge blande. gården skal i slekten blive. OB.A12640 Fortids elg med undren ser fra skogens bryn, Solen stiger blank av Grefsenåsens rand, 3. Holmensæteren/ Besserudtjernet 1904. Nutidsbarn i tjernet senker taust sit syn. synker signende i vest bak Bogstadvand, Oslo Museum OB.F02008 Seter, skog og myr himlens dugg og regn 4. Grefsenåsens kapell 1935–1940. Oslo Museum ånder eventyr væte Akers egn, OB.F11581a over byens travle strande. dig en fager fremtid give! 5. Sørkedalsveien 1902. Oslo byarkiv A-10002/ Ub/0002/003

6. På setra. Oslo Museum OB.NW5341

4 5 6

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 15 8 sider

Motstanden mot sammenslåingen

Etter tiår med diskusjon og forhandlinger, ble bykommunen Oslo og landkommunen Aker slått sammen til én bykommune fra 1. januar 1948. Hvorfor var det så stor motstand i Aker mot sammenslåing?

Tekst: Øystein Eike, historiker ved Oslo byarkiv

ett fra oslopolitikernes side, var saken enkel: Byen trengte rom til å vokse, for å få plass til en befolkning S som hadde levd under boligmangel i tiår. Fra Akersiden var bildet mer sammensatt. Alle erkjente at Aker ville være hjem for titusenvis av mennesker som hadde sitt arbeid eller sine forretninger i Oslo, slik det allerede hadde vært i lange tider. Men å viske ut skillet mellom by og land, la Akerbygda gi plass for blokkbebyg­ gelse, innføre eiendomsskatt, og bli byborgere, var en følsom og vanskelig sak for mange. I en uttalelse til et forslag om sammenslåing av Aker og Kristiania, smalt det i 1923 fra noen fremstående politikere i Aker: «At tillate en byut­ videlse under de særegne forhold, som bestaar i Aker og som er skapt av Aker, Nordstrand ønsket å bli egen kommune, og satte med det vil være det samme som at indrømme spørsmålet om Akers framtid på dagsordenen. byen et særlig privilegium, bygget paa Foto fra 1938: Harstads forlag, A-10002/Ua/0008/018. en forældet og en uklar forestilling om, at byerne indtar en overordnet stilling

16 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV overfor de omliggende landdistrikter, å få innhente opplysninger om forhold saaledes at disse i første række har at i Aker direkte fra fagetater i Aker kom­ tjene som reserve for vedkommende mune. Herredsstyret nektet blankt. bys særinteresser. De privilegier, som På denne tiden var forskjellene enevoldskongerne i middelalderen mellom landkommunen Aker og tilstod kjøpstederne, vilde bli for litet bykommunen Kristiania store når det eller intet at regne mot det privile- gjaldt hva som ble regnet som offent­ gium, man i saa fald vilde indrømme lige oppgaver, omfanget av den kom­ byerne». Det var et stolt herred som nå munale administrasjonen og profesjo­ Christian Ludvig Jensen ble utfordret av krav om sammensmel­ naliteten i det kommunale apparatet. representerte Høyre, og var ordfører i Aker i to perioder på 1930-tallet ting av by og bygd. Vi aner også et Bolignød, sosiale forskjeller og spen­ (1935–1937 og 1938–1945), da striden snev av mindreverdighetskompleks. ninger, dyrtid og vansker med provian­ om sammenslåing var som hardest. Beretning for Aker kommune tering under 1. verdenskrig hadde Jensen var jurist, høyesteretts-advokat 1837–1937, bind I fra 1940, reflekterer utløst et helt annet sosialt engasje­ og også stortingsrepresentant 1937–1945 den samme reaksjonen i Aker på Kris­ ment fra kommunens side i Kristiania, tianias arroganse da saken først ble særlig etter at Arbeiderpartiet hadde reist. Redaksjonen av beretningen vunnet makten i byen etter kommune­ besto av fremtredende akerpolitikere. valget i 1916. Aker på sin side hadde Beretningen omtalte en innstilling en svært liten administrasjon, men avgitt av en bykomité nedsatt av begynte i disse årene selv å bygge ut ­Kristiania formannskap i 1916: det kommunale apparatet. Blant annet «der argumenteres ikke så sterkt med ble det opprettet to rådmannstillinger, ­Kristianias behov; men til gjengjeld én som finansrådmann og én som blev forholdene i Aker fremstillet som teknisk rådmann. Ettersom den kom­ på så mange områder så utilfredsstil- munale administrasjonen i Aker ble lende at man nærmest fikk inntrykk større og mer profesjonalisert utover av at Aker måtte tas under armene og på 1920- og 1930-tallet, ble forskjel­ bringes ut av sine vanskeligheter ved lene mellom kommunene mindre. en sammenslutning med byen [...] Det kan tenkes at arbeidet mot en Karl Andersen satt i kommunestyret i Aker fra 1916 til 1945, og var fra Efter bykomitéens fremstilling var det sammenslåing gikk enklere når kom­ 1921 formann for Arbeiderpartiets for Akers vedkommende bare ganske munene etterhvert kunne møtes som gruppe. Andersen kom fra Høybråten få områder hvor ikke et eller annet var mer jevnbyrdige utover på 1930-tallet, i Østre Aker. Under hans ledelse kjempet forsømt og hvor tilstanden ikke vilde og Aker ikke lenger følte seg belært av Arbeiderpartiet for sammenslåing med Oslo. Han lyktes nesten, men bli betydelig bedret under en sammen- oslopolitikerne. velgerne ga Høyre og felleslista flertall slutning av de to kommuner». Komi­ ved valget høsten 1937. teen hadde bedt Aker herredsstyre om Foto: Oslo Museum F08495f

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 17 «Hvis byens krav om indlemmelse av Aker imøtekommes, vil befolkningen i store strøk av Aker saa godt som berøves det kommunale selvstyre.»

– Uttalelse fra Aker kommune 23. november 1920 til forslag om sammenslåing.

Akers utvikling størrelse. I tillegg skrøt Aker Høyre av gene. I 1946 var det under to prosent. Mellom 1910 og 1947 økte folketallet hvor mye billigere den kommunale Akers befolkning ville utgjøre et i Aker fra ca. 30 000 til 133 000 perso­ administrasjonen i Aker var, men kan­ mindretall i det nye bystyret. Den nye ner. Profesjonaliseringen av de kom­ skje uten øye for at de kommunale kommunen ville bli en bykommune. munale oppgavene må forstås på oppgavene var av et helt annet omfang Landkommunene hadde en forholdsvis bakgrunn av veksten. Samtidig endret i en by som Oslo enn i en landkom­ større representasjon på Stortinget. hele Akerbygda karakter. Bosettings­ mune som Aker. Skjevfordelingen mellom by og land mønster, kommunikasjon, nærings­ Oppgjøret med Akershus fylke var ville bli større ved at Aker nå ble by. struktur – alt forandret seg radikalt også en bekymring, som Høyre i både Aker var heller ikke bare ett sam­ i perioden. I hele perioden var Høyre Aker og Oslo delte. Fylket ville ha en funn. Det fantes små og større lokal­ det største partiet, men stilte ved erstatning for fremtidig tapte skatte­ samfunn, så vel som rene bystrøk. Det mange valg liste sammen med Bonde­ inntekter, samt at den nye kommunen var langt fra Klemetsrud til Majorstua, partiet og Frisinnede folkeparti betalte en andel av gjelden fylket både i avstand og bomiljø. Aker rom­ (tidligere Frisinnede Venstre). Det var hadde tatt opp for Akershus elektrisi­ met alt fra småbruk til bygårder. Men Aker Høyre som i hovedsak målbar tetsverk. Også dette ville bli en belast­ den typiske boligformen i Aker var motstanden mot at Aker skulle slås ning for storkommunen Oslo, som villastrøket. Disse oppsto ved private sammen med Oslo. allerede hadde tatt opp store lån. ­Kravet initiativer, som regel ved utparsellering Folkeveksten var knyttet til fra Akershus fylke var langt høyere enn av en løkke eller en gård. Kommunens Oslo og var i realiteten en byvekst. det Oslo var villig til å betale, og spørs­ rolle var å godkjenne utparselleringen, Men den kom Aker til gode, fordi målet ble avgjort av Stortinget i form av spesielt ved å planlegge utbygging av mange av skatte­betalerne, og helst de en egen lov først i 1950. vei, vann- og kloakkledninger, mot rikeste, bosatte seg utenfor byen. Oslo Mange i Aker fryktet at de ikke refusjon fra grunneierne. Villaeierne hadde eiendomsskatt, men det hadde ville få innflytelse i den nye storkom­ organiserte seg i velforeninger. Ved ikke Aker. Et sentralt argument for munen, og at spørsmål som opptok kommunesammenslåingen var det Høyre var at kommunesammenslåing småsamfunnene rundt omkring i kom­ 95 velforeninger i Aker. Foreningene ville bety høyrere skattebyrde, blant munen ville bli ignorert. Store deler av tok på seg et mangfold av store og annet ved innføring av eiendomsskatt Aker var jordbruksbygder, selv om kun små oppgaver, enten det var snø­ etter byskatteloven. Denne var langt en liten del av befolkningen hadde rydding, oppsetting av postkasse­ høyere enn eiendomsskatten i land­ arbeid i jordbruk og skogbruk. I 1930 stativer eller oppføring og drift av kommunene, den såkalte matrikkel­ arbeidet kun drøye tre prosent av den foreningshus. Men vellene represen­ skatten, som var av helt ubetydelig voksne befolkningen i primærnærin­ terte også villastrøkene vis à vis kom­

18 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Utsnitt av kart over Aker med velforeninger, fra arkivet etter Teknisk rådmann i Aker. Kartet er beskrivende for samspillet mellom Aker kommune og velforeningene som talsmenn for de lokale beboerinteressene. Motstanderne av sammenslåing fryktet en «funksjonærstyrt kommune». munen, sporveisselskap, jernbanen og spørsmål om å bytte ut et levevis med måtte løses ved samvirke mellom andre motparter, for å sørge for at et annet. Byen var larm, industri og ­kommunene. Høyres alternativ var kommunen tok sin del av økonomiske blokker, mens Aker var ro og fred i både lovfestet og frivillig samarbeid. Et og praktiske forpliktelser, for å gi inn­ grønne omgivelser. forsøk på formalisering av et samarbeid spill til reguleringsplaner, veinavn og over kommunegrensene var et felles­ andre kommunale avgjørelser, eller Samarbeid som alternativ utvalg med representanter fra begge å sørge for gode og rimelige kommuni­ Hva skulle alternativet til kommune­ kommuner, initiert av Aker i 1911. kasjonstilbud. Mange så på spørsmålet sammenslåing være? Alle partier Samarbeidet som ga det mest om kommunesammenslutning som et erkjente at en del viktige oppgaver konkrete resultatet var generalplan­

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 19 arbeidet, som også Bærum kommune vedtaket i herredstyret i 1946, som Aker, Vestre Aker og Ullern gikk imot en deltok i. Som følge av den nye byg­ gikk inn for sammenslåing. Men i oppdeling, Nordstrand holdt på kravet ningsloven av 1929, og kravet den innstillingen la han også til sin egen om å bli egen kommune. stilte om utarbeidelse av general­ vurdering, og foreslo lovfestet sam­ Sognene var ulikt stilt. Østre Aker planer, det som senere er blitt hetende arbeid som alternativ. Ordningen hadde ikke like velstående innbyggere kommuneplaner, satte Aker og Oslo skulle prøves ut i tre år, og skulle den som de andre sognene, og et større ned en felles komité. Den skulle ut­ar­ ikke fungere, burde kommunene slås innslag av industri og arbeiderbefolk­ beide en plan for begge kommuner. sammen. ning. Det skapte også politiske for­ Resultatet var den berømte general­ skjeller. Arbeiderpartiet sto sterkt planen for Stor-Oslo, ferdigstilt i 1934. Et splittet Aker i Østre Aker, mens Høyre sto sterkest Detaljreguleringer i både Oslo og Aker I likhet med spørsmålet om sammen­ i de øvrige sognene, og regjerte Aker etter 1934 fulgte prinsippene i gene­ slåing med Oslo, hadde et spørsmål om sammen med de Frisinnede og Bonde­ ralplanen. Det felles arbeidet ble heller oppdeling av Aker i flere kommuner partiet. På 1930-tallet foreslo Høyre at ikke avsluttet ved planen. Det ble vært oppe til diskusjon og utredning i de fire sognene i Aker skulle bli selv­ opprettet et felles generalplanråd, som mange år. En deling av kommunen stendige kommuner, og sammen med etter hvert fikk sitt eget kontor i til­ hadde vært oppe alt da Aker sogn ble Oslo utgjøre et nytt Oslo fylke. I Østre knytning til Oslo reguleringsvesen. delt i to kirkesogn i 1861. Det ble lagt Aker gikk Høyres representanter imot Men selv om det var enighet i prinsip­ til side den gang. Fra 1906 ble de to en oppsplitting fordi de mente at sog­ pene for reguleringen, og det pågikk et sognene delt på nytt, slik at det ble fire net alene ville stå svært svakt. samarbeid om generalplanleggingen sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og også etter 1934, var det likevel grenser Nordstrand. Sognene hadde egne sog­ Veien mot sammenslåingen for hvor effektiv generalplanen var som nestyrer. De hadde riktignok få opp­ Kristiania ønsket tidlig en sammen­ løsning på Oslos utfordringer. General­ gaver. Det var kun kirkesaker og etter slåing. Alt i 1908 sendte Kristiania planen ga ikke i seg selv muligheten til hvert de høyere skolene som lå til magistrat et brev til Aker kommune utbygging etter en overordnet plan. sognekommunenes ansvar. De fire med spørsmål om en sammenslåing Mangelen på kontroll over detaljregu­ sognene hadde valg til herredstyret kunne bli utredet. Brevet ble sendt i leringen, kommunikasjonsforhold eller hver for seg, og sendte like mange forbindelse med kravet fra Nordstrand utbyggingen av kommunale tjenester, representanter til det felles formann­ om utskillelse til egen kommune. gjorde at boligbyggingen og byveksten skapet og herredstyret. Som ved forrige Flertallet i Aker var ikke interessert, var utenfor kontrollen til de kommu­ sognedeling, kom en kommunedeling men ba Justisdepartementet om en nale myndighetene i Oslo. opp på nytt. I 1908, to år etter sogne­ utredning av lovfestet samarbeid mel­ Motstanderne av sammenslåing delingen, oppsto et krav i Nordstrand lom Kristiania og Aker. Justisdeparte­ kom stadig tilbake til de særegne om å rive seg løs og bli egen kommune. mentet nedsatte i 1920 en komité med utfordringene til Aker, og interessene Ønsket om oppdeling av Aker fant representanter fra begge kommuner, til akerebeboerne. Her fant de også gjenklang i både Ullern og Vestre Aker. i tillegg til egen representasjon fra støtte hos finansrådmannen i Aker, Det ble i 1913 nedsatt en komité, med Akershus amt. Sigurd Iversen. Han var med på å ut­ar­ to representanter fra hvert sogn, som Parallelt utredet Kristiania spørs­ beide utkastet til lov om sammenslå­ utredet saken. Innstillingen ble avgitt målet om sammenslåing eller utvi­ ing, som lå til grunn for det endelige i 1916. Flertallet, bestående av Østre delse av byen på egen hånd, ved en

20 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV byutvidelseskomité nedsatt i 1916. Komiteens innstilling ble lagt fram for bystyret i 1920, som der vedtok komiteens forslag om kommunesam­ menslåing. I begrunnelsen het det at «oprettholdelsen av Kristiania og Aker som to selvstendige kommuner innen- for deres nuværende grenser danner en vesentlig hindring for et rasjonelt og kraftig kommunalt arbeide til fremme av det hele distrikts utvikling i økonomisk og social henseende». De folkevalgte i Aker hadde saken til behandling i 1924. Allerede da gikk det et skille mellom de borgerlige og de sosialistiske partiene. De sistnevnte gikk inn for full sammenslåing, mens det borgerlige flertallet holdt fram samarbeid mellom kommunene som løsning på problemene. Bystyret i Oslo fastholdt frem­ deles ønsket om full sammenslåing, og saken ble videreført av Justisdeparte­ mentet. I 1930 ble det nedsatt et skjønnsutvalg som skulle avholde et forhåndskjønn for det økonomiske oppgjøret mellom en eventuell ny storkommune og Akershus fylke. Akershus ville miste sin største kom­ mune, og dermed skatteinntekter. I tillegg hadde fylket tatt et stort lån for å bygge Akershus elektrisitetsverk ved Rånåsfoss. Det var enighet om at fylket skulle sitte igjen med kraftverket, Kart over Aker med de fire sognene, Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand. men uenighet om hvordan man skulle Skulle Aker forbli en egen kommune, slås sammen med Oslo eller deles i fire kommuner? beregne summen den nye kommunen Fra Aker 1837–1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. skulle betale for sin del av gjelden. Skjønnet var ferdig i 1932, men først i 1935 kom det til politisk behandling.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 21 Møte i Aker herredstyre i juli 1947. Tiden sto ikke stille i Aker, selv om framtiden som egen kommune var usikker. Et nytt herredshus ble oppført i Trondheimsveien 5 i Oslo i 1941–1942. På grunn av krigen ble det ikke mange årene herredstyret kunne holde sine møter i den nye, flotte Akerssalen. Fotograf: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

En rekke velforeninger og andre Oslo bystyre ba nok en gang statsmak­ Omslaget i 1937 skrev i 1935 brev til Akers folkevalgte tene om at Aker og Oslo måtte slås Den 14. januar 1937, på dagen hundre med krav om at sammenslåing nå sammen, så raskt som mulig. år etter at lov om kommunalt selvstyre måtte gjennomføres. Høyre ble anklaget for å trenere saken. Klagene var i det Saken om sammenslåing kom til å trådte i kraft, ble de ulike forslagene minste delvis en organisert aksjon fra prege de neste valgene i Aker. Arbei­ behandlet. Sammenslåing av kommu­ Arbeiderpartiet, og formulert på derpartiet fikk en viss framgang ved nene ble anbefalt av flertallet, og det ferdigskrevne blanketter, slik som valget i 1934, og hadde sammen med ble nedsatt et utvalg som sammen dette «enstemmige» kravet fra velgere i Majorstuen og Vinderen stemmekrets. Venstre og Frisinnede folkeparti flertall med representanter fra Oslo skulle Fra arkivet etter Formannskapet i Aker. for å utarbeide forslag til sammen­ forberede sammenslåingen. På høsten slåing med Oslo. Komiteen som skulle var det imidlertid klart for nytt kom­ forberede et forslag hadde represen­ munevalg. Valget høsten 1937 ble en tanter fra alle partier, og kunne som avstemning om sammenslåingen. Aker ventet ikke enes om ett forslag da den Høyres valgfilm, «Et selvstyrt Aker – et avsluttet arbeidet høsten 1936. velstyrt Aker», skulle understreke

22 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV poenget. Budskapet var at høyrestyret lov om sammenslåing gjeldende fra hadde gitt fremgang for herredet i tiår, 1. januar 1948. Forslaget ble behandlet Kilder og holdt utgifter – og skattenivået – i Oslo bystyre 11. juni 1946. Et nær­ Oslo byarkiv, Aker formannskap, nede, mens Arbeiderpartiet ville gam­ mest enstemmig bystyre gikk inn for pakkesak, Dok. vedk. ble med Akers fremtid ved å slå herre­ sammenslutning. Mindretallet på 22 sammenslutningen Oslo – Aker det sammen med Oslo, ta opp store representanter fra Høyre var ikke imot (Eldre dok.) lån, og gi økte skatter til alle. Ett år sammenslutning, men ville avvente en etter vedtaket om å søke en kommune­ avgjørelse av spørsmålet om et økono­ Litteratur og trykte kilder sammenslåing, opphevet herredstyret misk oppgjør mellom Akershus fylke Aftenposten 8.10.1937, 11.10.1937, i Aker samme vedtak, og gikk tilbake og den nye kommunen. 20.10.1937 til standpunktet om lovfestet sam­ Deretter var det Akers tur, hvor Aker 1837-1937. Kommunens styre arbeid. også Aker herredsstyre i et møte 25. og forvaltning gjennom hundre år, Det var det siste lovlige herred­ juni 1946 gikk inn for sammenslåing. bind 1-5, Aker kommune, Oslo 1940-1947 styret før okkupasjonen, og før herred­ Fylkestinget i Akershus uttrykte mis­ styret ble satt til side til fordel for et nøye med forslaget om sammenslåing Aker 1937-1947. Kommunens styre og forvaltningen inntil NS-utnevnt «herredsting». De fleste mellom fylkets største kommune og sammenslutningen med Oslo i 1947. sakene ble nå avgjort av ordføreren, Oslo, men ville ikke stille seg i veien for Supplementsbind til Aker 1837- etter førerprinsippet. Og NS-regimet det heller, ettersom begge kommuner 1937, Oslo kommune 1954 jobbet videre for at de to kommunene ønsket det. Samtidig ble det fremmet Aktstykker Aker kommune skulle bli én. Arbeidet med planene krav om en økonomisk kompensasjon. Aker Høyre (1937): Aker Høires kom ganske langt, til tross for trene­ Saken gikk så til Stortinget, som i juli organisasjon ring fra administrasjonen, men ble stilt påfølgende år vedtok Lov om sammen- Alsvik, Bård (2008): «Historien bak i bero i 1944 etter at krigslykken slutning av Aker og Oslo kommuner. sammenslåingen», I: Tobias hadde snudd og Tyskland ganske Slik gikk det altså til at land­ 1-2/2008 sikkert kom til å tape krigen. kommunen Aker ble slått sammen Alsvik, Bård (2018): «Sammenslåing Det første kommunevalget etter med Oslo til en ny bykommune. Borte i boligsakens navn», I: Byminner 1/2018. krigen foregikk i desember 1945, og var navnet, administrasjonen og egne det nye herredstyret trådte sammen politiske organer. Men de nye oslobor­ Kjeldstadli, Knut (1990): Den delte byen, Oslo bys historie bind 4 i begynnelsen av 1946. Arbeiderpartiet gerne var kanskje mer bevisst hvor de Larsen-Asp, Mona red. (1996): Lenge hadde nå et klart flertall i begge kom­ kom fra, enn de gamle osloborgerne. det gikk før Høybråten fikk… munestyrene. Oslo fremmet på nytt en I hvert fall ble mange gamle oslopoliti­ Norland, Andreas (1984): sak om sammenslåing med Aker. kere strøket fra partilistene ved det Hovedstadens Høyre En henvendelse med anmodning om første felles valget i 1947, slik at den Oslo kommune, Beretning om Oslo en lov om sammenslutning ble i slut­ nye felleskommunen fikk et flertall av kommune for årene 1912-1947, bind I, Oslo 1952 ten av 1945 sendt fra Oslo bystyre til representanter fra Aker. Og storkom­ Oslo kommune, Statistisk årbok for Justisdepartementet, Akershus fylke, munens første ordfører ble Halvdan E. Oslo 1950 og Aker kommune. Departementet Stokke, som kom rett fra ordførerstolen kalte partene inn til drøftelser, og det i Aker. Vellene fortsatte kampen mot ble påbegynt et arbeid med utkast til eiendomsskatt i Akers velforbund. • TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 23 Aker – bygda som brått ble by

I løpet av få tiår skulle Akerbygda på 1900-tallet gjennomgå dramatiske endringer, som ville få avgjørende betydning for svært mange, ikke minst for de familiene som drev jordbruk.

Tekst: Line Monica Grønvold, kunsthistoriker ved Oslo byarkiv

AKERS BELIGGENHET RUNDT ­HOVEDSTADEN GJORDE OMRÅDET VELEGNET TIL VIDERE BYVEKST. Jordene var jomfruelig byggegrunn og ble utvilsomt betraktet slik av plan­ leggere og arkitekter. De ville få langt større frihet og boltreplass utenfor den gamle bygrensen, enn i den gamle bykjernen. Noen så utbyggingsmulig­ heter, mens jordbrukere og eiere kan­ skje ville beholde slektsgård og leve­ brød for seg og kommende slekter. Antall bruk var ikke statisk, det vari­ erte over tid og omfattet større gårds­ bruk, mindre bruk og små plasser. Fra de eldste gårdene var flere bruk skilt fra som nye eiendommer gjennom århundrer. Ved siden av et opprinnelig gårdsnavn, fikk sekundære bruk også beskrivende navn som Nordre, Søndre og Mellom. Det kan være noen av disse Stubljan gårds hovedbygning brant ned i 1913, rokokkopaviljongen, ridestier, alleer brukene som ble drevet og bevart, og småbygg finnes bevart ved Hvervenbukta. Gjenværende del av Ljansgodset ble tilbudt inntil nyere tid. I tillegg kom alle av private for offentlig oppkjøp i 1930-årene. Trykk av Andreas Ludvig Søborg. husmannsplassene. Foto: Fredrik Birkelund, Oslo Museum OB.02692

24 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV I året 1800 hadde Aker sogn 210 bevaring av de gamle Akergårdene opp Nordre Skøyen gård ble overtatt av Hans matrikkelgårder, 220 oppsittere og i alt 459 gårdsbruk i Oslo, der 224 ble Pedersen Aas – husmannssønn, lærer og innflytter til Aker – som ble gift med Marte ca. 650 husmenn, oppsummerte vurdert som nedbygget villaeiendom. Nilsdatter, en 15 år eldre enkefrue på Frøn. Akers Sogneselskap i 1907. Enda flere I stor kontrast til disse tallene, refe­ Familien overtok Nordre Skøyen i 1845. eiendommer – 253 – ble listet opp rerte Oslo byleksikon i 1987 til ca. Hovedbygningen på Nordre Skøyen var blant i 1838-matrikkelen for Aker, men i 1000 gårdsbruk og plasser i Aker ved de første fredningsobjektene i Norge. Foto fra 1880-1890. Oslo Museum OB.F03739b 1886 var antall matrikkelgårder nede kommunesammenslåingen. i 207. Omtrent like mange hovedbøl Urbanisering og utbygging i Aker ble listet opp i 1947, medregnet bruk startet tilfeldig og ustrukturert, etter­ Ved siden av jordbruk, startet videre som Fløisbonn i Oppegård, utenfor som situasjonen bød seg og tomter ble utbygging med tidlig industri. Midt på daværende Aker kommune. En liste fra tilgjengelige eller tilbudt. Uten over­ 1800-tallet begynte jernbanen å bre 1976 ga inntrykk av å inkludere samt­ ordnet og helhetlig plan, kunne det seg, snart også sporveier. Villastrøk lige matrikkelgårder i Oslo, men regnet bero på den enkelte eiers økonomiske vokste frem langs nye traseer. Det var kun med bruksnummer 1 for hvert behov, situasjon eller motiv. Slik fort­ også utbygging før dette, eieren av gårdsnummer. Utelatt var dermed flere satte det over flere tiår. Et alternativ Frøn gård skattet for mølle og bygge­ gårdsbruk med selvstendig drift gjen­ var å tvinge utviklingen over i regulerte tomter tidlig i 1840-årene. Skøyen nom 1800-tallet, og enkelte gamle former, mer styrt, for helhetlige admi­ i Østre Aker avstod areal til jernbane gårder gitt høyere bruksnummer i nistrative og politiske grep over tid og fra 1851-1852; etterhvert kom villa­ nyere tid. I 1982 talte Komiteen for større områder. utbygging ved Bekkelaget fra 1879,

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 25 26 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Bestun fra 1884 og Grefsen fra 1900. kationer vil faa for saavel landdistrik- Inntil 1886 var nokså få tomter solgt tene som for Kristiania by. Det vil i høi fra Akergårdene. Et tiår senere skjøt grad fremme landbrukets interesse». eiendomssalget fart. Planer for Eiendommer ble kommunikasjons­ forstads­baner fra 1898 og 1919 ble formål. Registre over saker til politisk bakgrunn for offentlige oppkjøp; ved behandling viser flere eiendomskjøp Nedre ­Blindern gård ble banen likevel i nærmeste periode; Aker, Kristiania ikke realisert. Rundt 1898 var en – snart Oslo kommune – og Staten var hovedhensikt med organisert tomte­ interessert. At formålet med oppkjøp salg fra A/S Holmenkollbanen å skaffe var mer enn sporveisplaner, viser aktu­ faste kundekrets til banens drift; store elle geografiske navn. sammenhengende områder ble kjøpt I samme periode økte fokus på fra gårder langs strekningen, og fordelt offentlig boligutbygging. Stortinget som parseller for videre salg til enkelt­ ga bevilgninger til «fremme av sam- kjøpere. fundsnyttig boligbygning». Stats­ Noen anså styrt utbygging som bidrag var betinget; kommunen måtte det eneste rette, andre var kritiske. føre opp boliger på egen regning, eller Byplanleggere argumenterte for forut­ økonomisk støtte «byggeselskaper sigbarhet, at kommunen måtte ha eller enkeltmænd, som vil bygge Arkivet etter Aker råderett med både planverktøy og ­boliger», viser en sak i Aker herreds­ ligningsvesen er en rik kilde til eierskap. Planleggere, ingeniører og styre 1919. gårdshistorikk. Her er Store og arkitekter hentet ideer og inspirasjon Generalplanen fra 1929 omfattet Lille Frøen i «Ligningsforretning for Akers Landdistricter for fra det store utland. Noen forestilte seg Oslo innenfor bygrensen, og et bygge­ Aaret 1844». Lille Frønes lokal luftfart mellom skyskrapere, belte på 200 meter utenfor. Hovedgrep daværende eier, H. P. Aas, forbundet med høybaner i flere etasjer, for byvekst var intern fortetting ved overtok Nordre Skøyen gård i løpet av noen få år. sanering innenfor daværende kommu­ året etter denne ligningen, da vi ser at han skattet for to I 1919 kom Innstilling fra Kristia­ negrense. Det ble antydet en mulighet byggetomter og mølle på nia og Aker sporveiskomite, som første for ekstern byvekst langs jernbane­ gården. Kilde: Aker steg i retning av helhetlig byplanleg­ traseer mot Sandvika, Strømmen og ligningsvesen ging for hovedstadsområdet. Uavhen­ Ski, med «kileformige innsnitt fra gig av foranderlige barrierer som kom­ periferien inn mot sentrum». I bak­ munegrenser, omfattet sporveisplanen grunnen lå beregninger om antatt både hovedstadskommunen og Aker. befolkningsvekst mot år 2000. Det ble Det ble argumentert med tilsyne­ erklært «historisk bundne minnes­ latende optimisme på vegne av jord­ merker må respekteres og ikke bruket: «I det komiteen derefter gaar omkull­kastes eller rives, hvor nogen over til behandling av forstadsbane- annen brukbar fremgangsmåte spørsmaalet vil man fremheve den ­finnes». store betydning utviklede kommuni-

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 27 En byplanlegger ble sitert med følg­ Offentlig oppkjøpspolitikk 40 hektar i Aker. Herredsstyret kunne ende: «der er intet i en ny byplan, med og ervervelse bestemme annen arealgrense med undtagelse av store historiske og Fra tidlig 1900-tall var det argumen­ kongelig godkjennelse. I 1917 ble en naturlige monumenter, som ikke skal tert for offentlig tomteoppkjøp, både slik sak behandlet i Aker formannskap; vike for transportens økonomiske og i norske og utenlandske fagtidsskrift. nedsettelse til 10 hektar ble enstem­ ingeniørmessige krav». 1929-planen En svensk stadsingeniør, Lilienberg, mig anbefalt. Dette kunne få betyd­ var begrenset til byens administrative ivret for dette i 1916. Han var regule­ ning for salg og utbygging. grense. Slike barrierer i byplanleggin­ ringssjef i Göteborg fra 1907 og i I 1939 ble det laget en utredning gen ble kraftig kritisert i fagmiljøet. Stockholm 1927-1944. Norge så til for Ljansgodset, som ble tilbudt for Flere kritikere ble senere sentrale i Sverige, også på dette fagområdet. offentlig oppkjøp på eiers initiativ. Oslos byplanlegging – som utførende Saker om offentlig oppkjøp fremgår av Et salgsargument var at området fort­ arkitekter, planleggere og byplansjef, herredsstyresakene allerede 1910. satt kunne overtas nokså helhetlig, etter kommunesammenslåingen med En del var kommunalt initiert, eien­ men nyere tettbebyggelse var allerede Aker fra 1948. dommer ble også tilbudt og det fantes begynt å kile seg innimellom Ljans­ Fra 1934-1935 kom regionplan nok lobbyister. Et utpekt utviklingsom­ godsets forskjellige eiendommer. for Stor-Oslo, som skulle gi en styrt og råde kunne få betydelig verdistigning. I 1945 mente Boligrådmannen at soneinndelt byvekst uavhengig av Det begynte varsomt og gikk over i Oslo kommune hadde vært altfor lite kommunegrensene. Akers fremtid ble ekspropriasjonstrusler, som kunne bli forutseende med anskaffelse av «høve- definert som byggegrunn for byens svært lite fordelaktig for eieren. lige boligtomter». Selv om kommunen fremtidige boligutbygging, veier, Med bygningsloven av 1924 kom eide arealer i Aker, var «det meste her baner, industri og friområder, det siste en utvidet ekspropriasjonsrett, ikke likevel skogarealer som særlig skulle ble utgangspunkt for Marka. Brukere bare som virkemiddel for offentlige erverves for å sikre byen vanntilførsel». og eiere som ikke hadde sørget for vei- og byggeprosjekt, nå også for Bare en brøkdel var til boliger og Oslo annet livsopphold og solgt unna, sanering og større områder. En spesiell kunne ikke drive rasjonell tomtepoli­ ­mistet nå på et vis sin disposisjonsrett kriselov fra 1946 styrket myndighete­ tikk, mente Boligrådets formann. over egen eiendom. Men det ble presi­ nes ekspropriasjonsrett ytterligere. Han så også mot Stockholm og pekte sert at regionplanen var altfor omfat­ Foranledningen var gjenreisningspro­ på utfordringene med konsesjon, for å tende til detaljundersøkelser, som ville gram etter krigen. Også jordloven av overta tomt i annen norsk kommune. være nødvendig for en bindende regu­ 1955 tillot ekspropriering; men det For å påskynde utbyggingstakten leringsplan. var opp til fylkeslandbruksstyret å etter krigen, i en tid med stort behov Lokale detaljplaner fra tidlig på bestemme om dyrket jord kunne for boligbygging, gikk det offentlige 1930-tallet er bevart etter Aker regule­ nyttes til andre formål enn jordbruk. inn for å kjøpe eiendommer til bolig­ ringsvesen. Planene var utstilt, stem­ Kjøp og overdragelse av fast formål. Det skulle skje raskt og et pel på baksiden viser til «Nordisk landeiendom ble regulert og eien­ ultimatum ble satt. En bystyresak fra byggnadsdag 1932 – Oslo». Det var domsoverdragelser måtte godkjennes 1952 viser til en bestemt frist som utbyggingsplaner for flere områder ved konsesjon for å bli rettskraftig. formannskapet satte i mars 1950, for i Aker, blant annet Smestad, Flaen, Unntak gjaldt ved eierskifte gjennom å komme til enighet om frivillig avvik­ Oppsal og Manglerud, sistnevnte er arv, ekteskap, odel, konkurs eller ling og kommunal overtagelse av flere gjengitt her. tvangsauksjon. Konsesjonsgrensen var gårdseiendommer: «Ekspropriasjonen

28 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV er foreslått gjennomført til bygge- formål og andre formål som tar sikte på å fremme boligreisningen. For- mannskapet forutsatte at erverv ved ekspropriasjon ikke skulle finne sted dersom kommunen innen utgangen av året 1950 hadde oppnådd enighet med eierne om frivillig overdragning». Landbrukstellingen inkluderte ikke Oslo med tidligere Akergårder i enn jordbruk. I festskrift for Aker sogn­ Lille Frøen gård på Vinderen i 1939. 1950; dette signaliserte kanskje en offi­ selskap skilte forfatteren A. Daae Gården, med hovedbygning fra 1802, var en av åtte gårder som inntil 1955 siell holdning om at det ikke lenger var ­mellom gårder som omkring 1800 – hadde fått fredningsstatus. aktuelt med landbruk der. På samme «indehavdes af Sognets gamle Bonde- Foto: Anders B. Wilse, A-10002/ tid kom et forslag til reguleringsplan familier», «som Aaret rundt beboedes Ua/0023/038 for Manglerud; anførte merknader af ‘de konditionerede Klasse’», «Herre- indikerer at gamle Akergårder var til dets jorddyrkende Klasse, som ved lite hinder på tegnebrettet: «Det kan Siden af at være bemidlede drev lidt En klagesak fra Østre Aker tidlig i nok la seg gjøre å innpasse hovedbyg- Fabrikvirksomhed» og «Eiendomme 1920-årene illustrerer hvordan forhol­ ningen med hagen i reguleringen», i Herredet som eiedes af Byfolk». dene kunne utvikle seg, med ny villa­ men hele det areal på nær 30 da. som Tilfeldige oppslag i folketellinger bebyggelse mellom århundrer gamle [NN] i dag eier, vil det ikke være mulig å viser at jordbrukere, forpaktere og gårdsbruk. Knapt et tiår var forbi, da holde utenfor reguleringen uten å husmenn i Aker i tiden 1900-1917 nybyggere hadde innvendinger til foreta inngripende endringer i denne». også var innflyttere fra fjerne distrik­ odøren fra dyrehold på en nabogård. Ved oppkjøp på 1940-tallet var kom­ ter. Blant forsørgere ved skoler i Aker En lokalavis viste til dom i lignende munen gitt forkjøpsrett til gjenværende kunne man se et vell av yrkeskatego­ saker andre steder: «tvilsomt om et del av eiendommen. Å beholde et rier i samme periode. I ettertid kan vi naboskjønn her vilde gå i villaeiernes område omkring tunet, for å unngå ny undres hvordan kontrastene ble opp­ favør». Også kommunelege ble invol­ bebyggelse nært innpå, ble ikke aksep­ levd, for jordbrukere og nye innflyttere vert og villaeierne fikk medhold fra tert av kommunen, men eier kunne få knyttet til helt andre næringer, i reguleringsvesenet. Det ble en prin­ disponere tunet ut sin levetid. Til tross samme nærmiljø og på skolene. sippsak, der gårdsdriften måtte tilpas­ for de offisielle holdningene rundt Statistikk for Aker gir et inntrykk ses de nye naboene. Senere brant en 1950, fortsatte noe gårdsdrift i Aker av gårdsdrift og dyrehold fra 1907 til utlåve ned og reguleringsvesenet var flere tiår etterpå. 1917, med økt hestehold og nedgang i nær ved å nekte gjenoppbygging, men storfehold for hvert sogn, med unntak tillot på vilkår. Eieren ble forpliktet til å Naboskap og klagesaker av Nordstrand. Ingen geiter ble regis­ fjerne eller flytte nylåven når det ble Flere Akergårder hadde hatt eiere og trert i Ullern sogn og Nordstrand i 1907, forlangt. En nabogård søkte litt senere brukere med nær tilknytning til byen; men i 1917, og det økte i Østre Aker. om gjenoppbygging etter brann i noen var født der eller bodde der i Alle sogn bortsett fra Østre Aker hadde driftsbygning, det ble avslått av kom­ perioder, flere hadde levebrød fra mer nedgang i svinehold i samme periode. munen.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 29 1 2

1. I 1948 var det fortsatt landlig preg Fredning og redningsaksjoner ovner og en antatt middelalderkjeller. over denne delen av byen: Siste generasjon hovedbygninger var Et stort område forble ubebygget Østensjøvannet i forgrunnen med ofte enkle og ordinære bygninger av omkring Skøyentunet, kanskje et Manglerud og Ryen i bakgrunnen. Men Manglerud var allerede under samme 1800-talls type som andre utslag av tilfeldigheter. Område- og planlegging som drabantbyområde. steder i landet. Kanskje var det noen naturbevaring ved en verneverdig Området skulle få veinavn til minne om dekorative bygningsdetaljer, i form av bygning ble ingen mulighet før et halvt områdets tidligere jordbruksvirksomhet: ettermontert sveitserstildekor på gan­ hundre år senere. Første utparselle­ Traktorveien, Plogveien, Treskeveien, Skuronnveien, Rug-, Bygg-, og Havreveien. ske enkle, små og hvitmalte trehus, ringsplan for Nordre Skøyen var en sak Foto: Vilhelm Skappel, Widerøes eller et svaiet lite, lunetteformet vindu for formannskapet i 1911, og allerede Flyveselskap. A-20027/Ua/0013/002 på taket. Større gårder hadde gjerne fra 1912 startet oppføring av en- og 2. Manglerud, 1958 under utbygging for et mer staselige og store hus, pusset tomannsboliger. Initiativet til bevaring folketall så stort som i flere norske byer. murfasade, dekormalt eksteriør og av Nordre Skøyens bygninger kom fra Manglerudgårdene skimtes omgitt av interiør, værelser trukket med lerret, et medlem av Aker herredsstyre i 1914. treklynger, på hver side av broen, sentralt i bildet. Nyoppførte blokker til venstre, ved noen steder et opparbeidet grøntan­ En de nærmeste naboene var tilfeldig­ Emil Korsmos vei og Plogveien. Fortsatt legg og prydelige alleer. Flere eiere vis Harry Fett, så og si nyinnsatt i gjensto en del utbygging, med blant annet hadde nære forretningsforbindelser til stillingen som norsk riksantikvar. barneskole, senter, kirke og politistasjon i byen og det store utland, inspirasjons­ Senere byantikvar Arno Berg ble kjerneområdet rundt banestasjonen og broen over Ringveien, til høyre for blokkene kilder og ekstrainntekter ved siden av en ildsjel for Akergårder på 1950-tallet, i bildet. Lambertseterbanens trasé sees som gårdsdrift. Mange gårder hadde under­ da gravemaskiner og bulldosere duret en skrå linje fra nedre høyre hjørne. Flere bruk og husmannsplasser av adskillig over de gamle jordene etter ekspropria­ tiår senere, ble Svartdalstunnelen bygget enklere standard. sjonsfristen. I prioriterte utbyggings­ ut, med utløp mot Ryenkrysset i nedre kant av bildet. Foto: Kruse, Widerøes Ved Bryn i Østre Aker kom Nordre områder startet et prosjekt med å regis­ Flyveselskap. A-20027/Ua/0013/001 Skøyen gårds hovedbygning med i det trere og dokumentere gårdene. Det ble aller første utvalget av norske verne­ skilt mellom ulike kategorier av bebyg­ verdige fredningsobjekter i 1920. Det gelse: Akers viktige bondegårder, fine var ingen typisk representant for Aker­ storgårder, eldre stuebygninger, stase­ gårdene, med dekormalte og lerrets­ lige bondegårder og bondebebyggelse trukne interiør, sjelden og gammel ellers, enkle bygninger av beskjedne tårnkonstruksjon, stort antall kakkel­ dimensjoner, mindre gårder, husmanns­

30 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Litteratur og trykte kilder Aktstykker Aker kommune Aktstykker Oslo kommune de Seves, Peder (1976): Gården i byen: En etnologisk undersøkelse av dagens situasjon for samtlige matrikkelgårder i Oslo. Magistergradsavhandling i etnologi. Universitetet i Oslo. Manglerud, ca.1970-årene, etter første 1978 Nordre Lindeberg og Nordre Hovin, utbyggingsperiode. Enebakkveien sees tre til med Østre og Vestre Voksen, samt Grønvold, Line Monica (1996): nederst, i venstre bildekant. Plogveien, Planlegging: sanering eller vern av Skøyen Søndre i Vestre Aker fra 1979, svinger seg fra høyre i bildet, forbi Abildsø gamle bygningsmiljøer? Med et blikk gårds jorder og transformatorstasjonen ved Blindern fra 1981 og Kaggen fra 1982. på de gamle gårdsbruk i Oslo. Østensjøvannet, og videre mot Manglerud Året etter ble også Hoff, Søndre Mangle­ Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. skole, senter og t-bane. I bakgrunnen ser vi rud og Nedre Solberg bevaringsregulert, Universitetet i Oslo. Grefsenkollen, Maridalen og Groruddalen. og enda seks gårder fra 1984, med Kindseth, Peter S. (1939): Sør i Oslo: Foto: Widerøes Flyveselskap. A-10002/ Ljansgodset – en organisk del av Ua/0012/006 Nordre Abildsø, Fåbro, Nordre Huseby, Ljabru, Søndre Ås og Årvold. Stor-Oslo. plasser og gårder som hadde tilhørt Enkelte gårder har senere fått Kristiania og Aker Sporveiskomite byfolk, ­kulturhistorisk viktige herregår­ annen status, enten ved fredning eller (1919-20): Indstilling fra Kristiania og Akers Sporveiskomite. Kristiania: der, herregårder på private hender og de kan faktisk likevel senere være Gundersen ­kommunaleide, byfolks gamle avls­ revet. Et av byens tre siste sammen­ Oslo kommune (1934): Stor-Oslo. gårder i privat eie og mindre steder av hengende, idylliske og bevarte kultur­ Forslag til generalplan. Oslo: arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. landskap er nylig blitt rasert av ter­ Generalplankomiteen Frem til 1955 hadde i alt åtte rengpåfyll og bebyggelse, mellom Oslo kommune (1950): Generalplan Akergårder fått fredningsstatus; det var gårdstun ved Klemetsrud og Åsland. for Oslo. Et utkast lagt fram som Bogstad, Vestre Voksen, Lille Frøen, Ris, To andre av Akers gamle kulturland­ diskusjonsgrunnlag for de Nordre Skøyen, Ljabru, Bygdøy kongs­ skap er mest ved tilfeldigheter bevart kommunale myndigheter og etater og for andre interesserte. Oslo: Oslo gård og Nedre Blindern prestegård. To i Sørkedalen og Maridalen, disse områ­ reguleringsvesen tiår senere kom en ny juridisk mulighet dene av Aker var ikke prioritert ved den til å bevare. I tillegg til fredningsvedtak, første omfattende kulturminneregis­ Sollied, Henning (1947): Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker. som helst vurderte verneverdi i nasjo­ treringen i 1950-årene. Maridalen ble Aker Sogneselskap/Grøndahl. nal sammenheng, ble det heretter også restriksjonsregulert ved hovedstadens mulig å verne i lokal kontekst ved kom­ vannforsyning; mens Sørkedalen har munal regulering som spesialområde fått fred i flere tiår, i bero av storstilte bevaring. Slik fikk flere Akergårder men utsatte planer for innfartsvei, bevaringsstatus; fra 1975 omfattet det jernbane og boligområder vestover fra gårdene Bånkall og Vestre Holmen, fra hovedstaden mot Ringerike. • TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 31 6 sider

De første beboerne langs Holmenkollbanen kjøpte melk på Ris hovedgård. Ukjent fotograf. Postkort fra 1911. Oslo Museum OB.F12270a

Utflyttingen til Vestre Aker fra 1898 til 1938

Innbyggertallet i Kristiania økte sterkt på 1800-tallet. Tross to utvidelser av byen, i 1859 og 1878, manglet byen tomter til alle innflytterne. I 1900 var ­Kristiania sprengt, mens Aker hadde god plass, åpne marker og store skoger. Mange i samtiden så mot områdene i Aker.

Tekst: Finn Holden, historiker og tidligere leder av Vinderen historielag

ETTER BYUTVIDELSEN I 1878 BODDE til Homansbyen i 1874. I 1894 ble det på søndagene. Holmenkollåsen lå langt 112 977 MENNESKER I KRISTIANIA etablert elektrisk sporvei fra Jernbane­ fra byen og arbeidsplassene, slik at OG BARE 12 000 I AKER. I 1900 hadde torget over Briskeby til Majorstuen. man ikke kunne vente at mange ville Kristiania vokst til hele 227 000 men­ «Blåtrikken», eller bare «trikken», ble bosette seg der. Interessen var liten. nesker på 16,6 km2, mens Aker frem­ svært populær og førte til at mange En ung ingeniør, Halvor Heyer­ deles var en liten kommune med mennesker bosatte seg på Majorstuen dahl, kom tilbake fra et studieopphold 23 061 mennesker spredt utover og Hegdehaugen. i USA. Der hadde han sett at jernbane­ 437 km2. Bortsett fra menneskene på Interessen for å komme opp i selskap hadde solgt tomter langs gårdene og husmannsplassene, var Holmenkollåsen var stor og økende, ­jernbanelinjen for å skaffe et trafikk­ disse bosatt i små enklaver rundt men foreløpig måtte alle gå opp fra grunnlag. Det måtte også kunne gjøres stasjonene Bryn og Grorud (på Hoved­ Majorstuen eller kjøre i karjol for å i Norge. Holmenkollselskapet tok banen), Bekkelaget og Nordstrand komme opp i høyden. Den elektriske ­kontakt med gårdbrukerne Halvor (Østfoldbanen) og Skøyen og Bestum sporvognen kjørte imidlertid på kraft Torgersen på Ris og Frithjof Husebye (Drammenbanen). fra et kullfyrt kraftverk på Majorstuen. på Grimelund, og overtok arealer langs Kraftverket hadde kapasitet til enda en linjen i 75 meters bredde på hver side. Bakgrunnen elektrisk bane. Forholdene lå til rette Selskapet avtalte dessuten med Strøm­ I 1878 var områdene Frogner, Major­ for Holmenkollbanen. men Trævarefabrik om at det skulle stuen og Fagerborg, hvor det bodde levere ferdighus til rimelige priser. få mennesker, blitt innlemmet i Planene Holmenkollselskapet laget et ­Kristiania. Folk bosatte seg utover fra Et nystartet Holmenkollselskap invi­ eget «Prospektus» til «Indbydelsen». sentrum og behøvde transport. Det terte til et aksjeselskap som skulle Selskapet påregnet stor trafikk med første initiativet var en hestesporvogn bringe folk ut i naturen og sanatoriene banen «paa grund af den givne adgang

32 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV omegn, og det har allerede meldt sig adskillige liebhabere også til disse.» I 1890-årene økte folketallet i Kristiania sterkt, leiegårder ble reist i stort tempo, og det var stor bolig­ spekulasjon i 1895. Aksjetegningen til Holmenkollbanen ble derfor stor nok til at selskapet våren 1896 begynte byggingen av banen.

Konsesjon I departementets konsesjon av mars 1898 står det at banen kan «trafikeres med en hastighed af indtil 20 km. i timen. [...] Vognpersonalet maa i nærheden af veie, særlig ved krydsnin- gen af disse, nøie have sin opmærk- somhed henvendt paa de veifarendes heste eller andre dyr». Holmenkoll­ banen fikk konsesjon som jernbane. Det hadde to fordeler. For det første var jernbanen skattefri. For det andre hadde den egen trasé, fri for fotgjen­ Innenfor bygrensen fra 1878 bodde det i til billig bebyggelse, egnens skjønhed gere og andre kjøretøyer. 1900 227 000 mennesker. Kartet fra 1902 og de smukke velindrettede bevært- I 1898 gikk Holmenkollbanen viser den ekspanderende byen. ningssteder (hvoriblandt det nye først med dobbeltspor fra Majorstuen Byen opplevde mangel på byggetomter mens det i Aker var åpne marker og skoger. ­holmenkolpalads) ovenfor banens til Slemdal, senere samme år til Borgere bosatte seg i de nye bydelene i endepunkt». Tomtene var store fordi Holmenkollen stasjon (Besserud). vest, godt hjulpet av den elektriske det ikke var vann- eller kloakkledning sporveien over Briskeby til Majorstuen. i området. Selskapet skrev bare at «Flytte på landet» – langs banen Bygrensen i vest ble stående helt til 1948, men i mellomtiden flyttet mange borgere «vand findes overalt i terrainet, saa Da Holmenkollbanen åpnet, hadde ut av byen til Aker, som hadde rikelig med man kun behøver at grave en brønd selskapet solgt bare ca. 20 tomter og plass. Rundt 1920 bygges Ullevål Hageby, eller anbringe en cisterne». bygd halvparten så mange hus. i 1930-årene lamellblokkene på Marienlyst I en avisartikkel skrev innbyderne Det skyldtes overflod av byggetomter og Sinsen-byen, alle i Aker. Kristiania oppmålingsvesen 1902. Oslo Museum at Holmenkollbanen ville bære seg. i selve byen. Oslo vest med Majorstuen OB.05094. Langt flere enn 200 villaer kom til å bli og Frogner, lå stort sett ubebygd, med bygd. «Udenfor tomterne findes det gode kommunikasjoner og nærhet til betydelige arealer som hører til de sentrum. Der begynte det å komme sundeste og mest naturskjønne i byens butikker, vann- og kloakkledninger til

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 33 Matrikkelen for 1903 viser erobringen Før Holmenkollbanen kom, hadde bare Store Frøen gjennomgått en utstyk­ king til borgere fra byen. Her hadde apoteker Harald Thaulow bygd land­ sted og anlagt vannledning på Volvat, og advokat Baldur Nansen bosatte seg på Store Frøen. Skattematrikkelen for Aker 1903 viser at Holmenkollbanen endret dette bildet fundamentalt. Erobringen av bydelen skjedde med én gang. Holmenkollselskapet hadde avtale med Grimelund og Ris om salg av tomter, men fire gårder solgte mange tomter helt fra starten. ­Grimelund står oppført i skattematrik­ Kart over byggetomter til salgs langs banen fra Ris og Grimelund. kelen for 1903 med 100 bruksnumre Mange borgere hadde allerede kjøpt tomt. Fra Holmenkollbanen 50 år. mot bare ett i matrikkelen for 1886, Ris med 58 bruksnummer mot ett i 1886. Vinderen står med 102 bruks­ leiegårder og villaer. Mange følte at å Holmenkollselskapet var en ­pioner i nummer. Vinderen ble gjenstand for flytte til Vinderen og Ris var ensbetyd­ sin byggevirksomhet. Her kom banen spekulasjon, kvadratmeterprisen ble ende med å «flytte på landet» og å si før bebyggelsen. På denne måten firedoblet på et halvt år på slutten av opp den daglige kontakt med den skiller Holmenkollstrøket seg fra andre 1890-årene. vante bytilværelse − nær butikker og villastrøk der befolkningen kjempet Holmengårdene solgte flest tom­ venner. Og selv om både tomt og hus lenge for å få et kollektiv­tilbud. Hol­ ter. I matrikkelen for 1886 hadde Hol­ langs Holmenkollbanen falt relativt menkollbanen opparbeidet de første men tre bruksnummer, Vestre og Østre rimelig, lå byens leienivå atskillig årene seks kilometer villaveier, støttet Holmen og Holmen skog, som Th. lavere. veibelysning og bidro til å bygge ake­ Heftye hadde kjøpt. I 1903-matrikkelen I 1899 falt boligmarkedet i bakker. Dermed la selskapet grunnla­ står Holmen-gårdene med 125 bruks­ hovedstaden. Det ble vanskelig å reise get for bebyggelse utenfor det bånd­ nummer. Men utstykkingen av Holmen byggelån, og byggingen langs banen lagte beltet langs banen. Selskapet er langt større. Her er nevnt flere sel­ stoppet nesten opp. Det var få forret­ sørget for drift av telefonstasjon og skaper som alle hadde mange tomter: ningsmenn blant de utflyttede, for de postombæring i villastrøket opp til Før Holmenkollselskapet i 1912 merket kanskje best avstanden til Skådalen. Det tok kontakt med Strøm­ søkte om konsesjon på strekningen til kontorer og butikker. men Trævarefabrik som produserte Frognerseteren, hadde det på samme ferdighus. måte sikret seg et tomtebelte fra Vok­ sen gård ved Voksenåsen og Lillevann. 34 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Argumentasjon for å kjøpe tomt og bygge hus. Fra Indbydelsen i 1896, Holmenkollbanen.i byen. Fra Indbydelsen i 1896, Holmenkollbanen.

En suksess Det første driftsåret, på åtte måneder, fraktet banen 651 740 passasjerer. Gods ble først fraktet i egne tilhenger­ vogner, fra 1910 i egne godstog. I 1910 økte trafikken med 25 prosent. Færre enn ventet tok den lengste turen fra Majorstuen til Holmenkollen, langt flere enn ventet tok turen til Slemdal. Etter ett år ble det derfor satt opp rute til Slemdal to ganger i kvarteret. Til 1904 gikk det egen nattvogn, kalt «Pjoltertrikken», kl. 00.30 og kl. 01.00. Innbyggerne langs Holmenkoll­ banen fikk et nært orholdf til banen. Trafikken var så liten at konduktørene kjente de fleste av de første trafikan­ tene. Holmenkollbanen ble et klage­ kontor for folk. Banens styre fikk Holmenkollbanen tilbød ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik. Alle tegningene hadde mange klager om gneldrende hunder, pikeværelse. Det var tungt å være husmor den gang: vannbæring, vedfyring og vedkomfyr, trær som skygget for naboens hage og og butikkene lå nede i byen. Fra Indbydelsen i 1896, Holmenkollbanen. hagegjerder som naboen ikke likte.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 35 «Holmenkollbanen ved Lille Frøen», Tuengen sett fra vestsiden. maleri 1900 av den første direktør for banen, Albert Fenger-Krog. Den første bebyggelse langs Sørkedalsveien. En av de første vognene på banen står ved dagens Chateau Neuf. På denne siden av veien ligger i dag Vestre gravlund. I bakgrunnen Gaustad sykehus. Oslo Museum OB.08009. Foto 1912: A. B. Wilse. Oslo Museum OB.Y1930.

Banen var stort sett i flere tiår eneste anlagt en «Sørkedalstrikk» fra Major­ bo «ute på landet» og komme til transportmiddel, og anla veier og vei­ stuen til Hoffsveien i første omgang arbeidsplassen uten å skifte transport­ lys. Vellene langs banen kjempet med (Akersposten 1910). Kommunen for­ middel. Siden få hadde bil, var det og mot banen og la grunnlaget for den handlet både med Holmenkollbanen fortsatt viktig å bosette seg i nærheten første idrettsaktiviteten i området. og med den elektriske sporveien i av stasjonene. Holmenkollbanen ble livsnerven Kristiania, og inngikk til slutt avtale i området. «Banestrøket» skapte en med Holmenkollbanen. Kommunen Vann og kloakk identitet for menneskene som bodde skulle kjøpe tomter og planere banen, Starten på overgangen kan tidfestes. der. Holmenkollbanen skulle bygge og I 1880-årene satt bøndene ved makten drive Smestadbanen. i kommunestyret, i slutten av 1890- Smestadbanen Etter at banen var kommet til årene overtok byboerne, villaeierne og Holmenkollbanen arbeidet for å få folk Smestad, gikk folk bosatt på Røa ned senere arbeiderne. Edvard Bull skriver til å bosette seg langs banen. Men til butikken på Heggeli og stasjonen på at overgangen fra bygd til by kom først mange så muligheten for å skaffe seg Smestad. Det ble også opprettet buss­ med vannforsyningen. Akerbygda bolig lenger vest. Bosettingen på rute til Røa og Sørkedalen. Aker kom­ hadde klart seg med brønner og vann Volvat fra 1860-årene var den første mune overtok A/S Holmenkollbanen fra elver i nærheten. Tettsteder hadde bebyggelsen langs Sørkedalsveien. i 1933 og begynte med én gang på større krav. Problemet oppsto først på Vi kan se interessen for området ved å forlengelsen til Røa. I januar 1935 ble Bekkelaget og på Nordstrand. I begyn­ følge salget av parseller på Borgen og Røabanen åpnet, i 1948 forlenget til nelsen av 1890-årene sa kommune­ Smestad i panteregisteret for Vestre Grini. styret at vann og kloakk ikke var en Aker i Digitalarkivet. I 1928 ble Holmenkollbanen også oppgave for kommunen. I 1897 De første som bosatte seg på forlenget den andre veien, mot byen. snudde de, og vedtok å kjøpe Thomas Borgen og Heggeli, tok initiativ til å få Da økte trafikken igjen. Nå kunne folk Heftyes eiendommer ved Nøklevann

36 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 1 2

1. Røabebyggelse mellom Lysakerelva I 1900 la Aker ingeniørvesen fram elv eller bekk. Kristiania protesterte og Vækerøveien i 1939. Midt på bildet en plan for vannforsyning for områder mot forurensningen og økningen av husmannsplassen Melum. Mange av som lå så høyt at de ikke kunne få vann vannmengden i bekkene fra Aker inn boligene er tegnet av arkitekten Kirsten 3 Sand. Foto: A. B. Wilse. Oslo Museum OB. fra Nøklevann. Et 800 m stort reservoar til byen, mens Aker hevdet sin rett til å Y3909. ble anlagt i 1905 på Ullernåsen og en føre grunnvann, overvann og spillvann pumpestasjon ved Frognerseterveien ut i bekkene. 2. Havna allé er full av murhus for Slemdalstrøket. Vannforbruket steg fra den funksjonalistiske perioden raskt. De dagene det var hagevanning Veiene i 1930-årene. Nr. 9 ble bygd for en tidligere på Bygdøy og Bestum, forsvant vannet Hovedveiene i Vestre Aker på slutten skipskaptein. Fra stuen i andre etasje kunne han ikke se fjorden. Derfor fikk han på Grimelund og Vinderen. Dette førte av 1800-tallet var gjennomfartsveier: montert en enkel trapp fra stuen og opp på etter hvert til nye vannreservoarer og Ankerveien fra 1790-årene fra Hamme­ taket. Arkitekt Korsmo og Aasland. pumpestasjoner og oppdemming av ren i Maridalen til Bærums Verk, og Foto: Finn Holden. Langlielva i Sørkedalen. Sørkedalsveien fra 1856 fra Bogstad­ Folk på Røa hentet vann fra veien over Smestad, Makrellbekken og Lysakerelva eller fra private brønner. Røa til Sørkedalen. Fra Røa gikk en vei Så sent som i 1920-årene hentet de videre over Grini til Bærum og Vækerø­ fremdeles vann i elven. Mange gartne­ veien gikk til fjorden ved Vækerø. og Lutvann, for å sikre vann til Akers rier i Røa-området og ny bosetning, Thomas Heftye hadde forbedret seter­ befolkning. I de nærmeste årene anla skapte stadig store problemer med veien opp til Frognerseteren, og selska­ Aker kommune vannledninger som dårlig vann og manglende vann. pet for anleggene på Holmenkollen og førte vann rundt hele Kristiania, til de De første villaene i Aker hadde vann fra Voksenkollen hadde anlagt Holmen­ fjerneste deler av herredet i Vestre brønn eller bekk og lot spillvannet gå kollveien fra Sørkedalsveien ved Aker, Ullern og Bygdøy. rett ut i grunnen. I 1880-årene ­Smestad forbi Holmenkollen til Aker kommunes vannkilde var begynte det å komme klager på lukt ­Frognerseteren. De siste veiene skulle Nøklevann helt øst i herredet, Kristia­ og forurenset drikkevann i villastrø­ bringe byens borgere og turister ut nias vannkilde var Maridalsvannet, kene. Da kommunen begynte å legge i naturen, opp i høyden. midt i Aker herred. De innledet samar­ vannledninger, ble det som regel lagt Holmenkollbanen hadde fått beid for å forenkle vannforsyningen til kloakkrør i samme grøft. Disse kloakk­ konsesjon på å bygge en 16 meter kundene. ledningene ble gitt avløp til nærmeste bred trasé til baneanlegget og en

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 37 anleggsvei, Slemdalsveien, langs banen. På samme måte ble Lille­ vannsveien bygd som anleggsvei for Tryvannsbanen og Sørkedalsveien utbedret og rettet ut som anleggsvei for Smestadbanen. Holmenkollselska­ pet skulle anlegge tverrveier og paral­ lellveier for å lette adkomsten for villaeierne langs banen.

Dagliglivet Av mange grunner var det stort sett den øvre middelklasse som bosatte seg langs Holmenkollbanen og ­Smestadbanen. Dels skyldtes det kravet om store tomter siden de måtte grave brønn og dessuten la avløpet gå ut i terrenget. Dessuten fikk de en tungvint husholdning, så «alle» hadde hushjelp. Alle hustegningene av ferdighusene hadde rom for tjeneste­ pike. De fleste hadde vedovner og vedkomfyr. Det var få butikker i nybyggerstrøket. Baneselskapet kjørte godsrute flere ganger om dagen og leverte varer på stasjonene. Tidlig kom Huseby og Vinderen skole, men mange sendte barna sine til ­privatskole inne i byen.

Oslo med omegn 1938. Kartet viser tydelig hvordan tilflyttingen til Vestre Aker i løpet av 40 år plasserte seg langs Holmenkollbanen og Smestadbanen. Dette ga grunnlag for betegnelsen «banestrøket» om bebyggelsen i Holmenkollåsen. Røa var allerede et senter før banen kom dit i 1935. Aker oppmålingsvesen. Oslo byarkiv.

38 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Holmenveien 19 er representativt for husene som ble bygd langs Holmenkoll­banen i 1890-årene, sveitserstil med høye spir. Huset og hagen er i dag barnehage på Vinderen. Foto Finn Holden.

Tryvannsbanen samtidig forholdet endret, nå reiste vestfra, Holmenkollbanen, Røabanen, Foreløpig var endestasjonen på atskillig flere med banen om vinteren Sognsvannsbanen og Kolsåsbanen, ble Holmen­kollbanen på Besserud. enn om sommeren. knyttet sammen med et nytt T-bane­ Folk som skulle på tur til Frogner­ nett i øst. Dette rutenettet er forutset­ seteren eller Marka, eller til sanatori­ Undergrunnsbanen ningen for veksten helt ut til byens ene, måtte enten kjøre med Holmen­ Holmenkollbanen ønsket linjen forlen­ grenser. Men begynnelsen var Holmen­ kollen Skydsstation eller spasere get ned til sentrum. Hvis de reisende kollbanen. videre opp. Selv om vognene var dårlig slapp omstigning på Majorstuen, ville • besatt fra Slemdal til Besserud, var det flere bosette seg langs banen. Byens likevel en del trafikk videre oppover. sportspublikum ville komme lettere ut Gårdbruker Hans Woxen på Vestre i Nordmarka. I sum: flere reisende, Kilder Voksen gård avsto fri grunn til dobbelt­ baneselskapet regnet med en økning Oslo byarkiv, Holmenkollbanen A/S spor og vei langs banen, samt til en på en million i året. Statsarkivet i Oslo, Aker stasjon og vei fra Voksenkollen Tunnelarbeidet begynte i 1912, herredsskriveri, Panteregister Aker ­Sanatorium til stasjonen. Dessuten men ble stoppet grunnet sprekkdan­ håndga han tomter i ti år i ca. 125 nelser i bygg opptil 200 meter fra meters bredde på begge sider av tunnelområdet. I 1928 ble tunnelen Litteratur og trykte kilder banen. Tryvannsbanen ble offisielt Majorstuen-Nationaltheatret åpnet av Bull, Edvard (1918): Akers historie, åpnet i 1916. kong Haakon 7. Kristiania. Under andre verdenskrig ble det Erichsen, Werner Erik (1948): Trafikken på Holmenkollbanen ikke bygd boliger i Oslo. Etter krigen Holmenkolbanen gjennom 50 år før undergrunnsbanen var derfor behovet for boliger stort, og Holden, Finn (2018): Vestre Aker Da Holmenkollbanen begynte sin drift, for å få nok byggeareal ble Oslo på – en by blir bygd 2 fantes det nesten ingen bebyggelse 17 km i 1948 slått sammen med Aker Kjeldstadli, Knut (1990): Den delte langs banen. Da var trafikken opptil herred på 437 km2. Nesten all bolig­ byen, Oslo bys historie, 4. bind 50 prosent større om sommeren enn bygging siden 1948 har skjedd i det Skattematrikkelen for Aker for 1903 om vinteren. 25 år senere var den tidligere Aker, i Groruddalen og på Artikkelen er et redigert utdrag fra fastboende befolkning langs banen Østensjø med drabantbyer, i skrånin­ Finn Holdens bok Vestre Aker – en 5500 mennesker, og Holmenkollbanen gen i Vestre Aker med terrassehus, bygd blir by, Dreyers forlag, 2018 befordret 3 829 500 passasjerer. Da var blokker og villaer. Forstadsbanene

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 39 Arnfinn Bondkall på det blå kjøkkenet i hovedbygningen, april 2018. Foto: Cecilie Lintoft

BÅNKALL GÅRD – by og land, hand i hand

Arnfinn Bondkall er den siste i en lang slektslinje, som har vokst opp på Bånkall gård. Oppveksten hans på 1950- og 1960-tallet var preget av tradisjonell aktivitet på et gårdsbruk med røtter helt tilbake til middel- alderen, men også av nærheten til hovedstaden.

Tekst: Cecilie Lintoft, leder for historisk seksjon ved Oslo byarkiv

ånkall gård ligger øverst Varene ble fraktet med hest og vogn, heten ved behov, og var et populært i Groruddalen, mellom og behovet for hvile og hestebytte var møtested for handel med varetransport Romsås og Vestli. Den stort, særlig før den første jernbanen langs veien nordfra, og oppkjøpere som tidligste kjente kilden til mellom Kristiania og Eidsvoll åpnet i kom opp fra byen for å gjøre en god B bosetting på Bånkall er 1854. I 1770 ble Den Trondhiemske handel. Fra 1846 fungerte Bånkall igjen Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390, kongevei over Stovner, Fossum og som hvilestue, fram til Trondheims­ hvor gården er omtalt med navnet Haugenstua lagt i en vestligere trasé veiens trasé ble endret rundt 1860. Barna Kalz Rudi – rydningen til mann over Grorud. Ved Bånkall gikk veien nå med mange barn. Bånkall ble solgt fra langs våningshuset – den er fortsatt Arnfinn Bondkall er den siste i slekta kronen til borgermester Nils Lauritssøn synlig og brukbar der den løper fra som har vokst opp på Bånkall. Han i 1662. Senere har den tilhørt en rekke steinbruddet ved Bånkallstubben, forbi minnes en tid fra det tjukkeste bonde­ gårdbrukere i Østre Aker. gården og videre ned til Tokerudbek­ landet på 1950- og 1960-tallet, men ken. På grunn av den strategiske plas­ samtidig med en tydelig nærhet til I byen og på landet seringen ble Bånkall et naturlig stop­ byen: Bøndene i Østre Aker hadde alltid stor pested før Kristiania, og fungerte som – Bånkall er en del av Vaffelkroken, nytte av naboskapet til hovedstaden. hvilestue for reisende. Fra 1836 til 1846 som området Bånkall-Tokerud-Skil- Næringsmidler ble flittig omsatt inne hadde den også status som skyssta­ lebekk ble kalt. Kartet viser hvordan i byen, dessuten leverte bøndene sjon med skjenkestue. Gården hadde Bånkall og Tokerud danner ørene, tømmer og stein både til bygging i åtte hester, samt fire reservehester mens Skillebekk er spissen på vaffel- sentrum og til videre utskiping. som kunne tilkalles fra gårder i nær­ hjertet. Vaffelkroken var avslutnin-

40 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Familien Bondkall har vært eier av anlegget på Bånkall siden 1782. Tunet med bygninger ble overført til Oslo kommune i 1994, og i dag driver Bydel Grorud et lokalhistorisk aktivitetssenter her. Foto fra juni 2018, Cecilie Lintoft

gen av Groruddalen og siste skanse – Vi hadde aldri bil, så det var ble de solgt til slakteriet, lag to før Nittedal, og videre innover på enten hest eller buss til byen. Det rykket da et hakk nærmere slakter- Romerike. Jeg oppfattet aldri oss kom heller aldri noen traktor til benken, og et nytt lag smågris ble som «en del av landet» – allerede Bånkall. Vi hadde to hester, og de kjøpt inn. Foruten salg ble det selv- oppe ved Gjelleråsen begynte på en ble brukt til alt – de var med på følgelig også flesk til eget bruk på måte innkjøringen til byen. Helt onnearbeidet, og hentet tømmer gården. Hver tirsdag og fredag, helt siden det var skysstasjon på Bånkall i skogen. Jeg husker særlig kuene fram til utpå 1960-tallet, kjørte min har vi vært siste utpost, hvor bøn- godt – det var som regel rundt 12 bestefar med hest og kjerre til byen dene kom ned og møtte oppkjøperne kyr med stort og smått. I sommer- for å hente gratis skyller til grisene. fra sentrum. Det var på en måte halvåret gikk de fritt i skogen nord- Det var en fast rute, som blant «Velkommen til byen!» hos oss. En vest for gården, og kom selv hjem annet gikk innom Oslo militære kan vel si at kommunesammenslå- når de skulle melkes. Alle melke- sykehus i Wergelandsveien 27. ingen i 1948 var en endelig bekref- kyrne hadde navn, og disse gikk På vei hjem var vanntroa ved Lakke- telse på dette – vi var en del av Oslo. gjerne i arv; Raudlin, Svarta, Litago, bakken på Rommen god å slukke Blidros, Prinsesse og Dronning var tørsten i for hesten – og kanskje Gårdsdrift på gamlemåten mye brukte kunavn på Bånkall. også for en ung gutt, som kom Da Arnfinn vokste opp ble gården Ved siden av fjøset lå grisehuset syklende fra skolen eller fra et drevet av besteforeldrene Alf og Ragna med tykke steinvegger. Det var to annet ærend på Grorud. Bondkall. De drev på gamlemåten, «års-lag» med griser, 15–16 stykker Jeg gikk på Grorud folkeskole. blant annet med hest og kjerre: i alt. Straks de eldste var slakteklare Jeg hadde jo ikke tenkt annet enn

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 41 1 2

at det var helt naturlig å bo på en gingen av den nye Trondheimsveien 1. Bånkall gård med bygninger og kulturlandskap, 1962. Bånkall gård er gård, men på skolen skjønte jeg rundt 1850. I den opprinnelige formet som et firkanttun, tidligere lukket etter hvert at det var litt eksotisk frukthagen, nedenfor potetkjelle- med porter. Bygningene ble oppført mellom – det var jo mye mer man kunne ren, hadde vi epler og plommer, rips, 1750 og 1901, og består av våningshus med finne på hos meg enn hos klasse­ solbær, stikkelsbær og rabarbra. Vi hoved- og sidebygning med portrom i midten, driftsbygning, bryggerhus, stabbur kamerater som bodde i alminnelige hadde både kornåker og eng til høy. og potetkjeller. Den gamle Trondheimsveien hus. Det hendte at hele klassen kom I gamle dager ble kornet malt på en er synlig langs våningshuset, den nye løper på skoleturbesøk, og da var det full bekkekvern nede i Tokerudbekken. på nedsiden av gårdsanlegget. oppdekning med hjemmebakte Kverna ble oppsatt i 1822 av den A-20027/Uc/0001/559 kaker og brus til alle. daværende eieren Botolf Bondkall. Den ble brukt både til eget korn, og prisene. Kjøtt- og kornprisene ble Produksjon for salg og lånt ut til andre. I 1864 ble kverna lest opp i radio og jeg husker at til eget bruk nedlagt, men korn ble dyrket helt til bestefar fulgte nøye med. I tillegg På 1950- og 1960-tallet var produk­ 1960-tallet. På slutten ble kornet holdt de i alle år Nationen, og fulgte sjonen på Bånkall mest til eget bruk, brukt til dyrefôr, sammen med med der også. Alle måtte hjelpe til men Arnfinn husker også noe salgs­ høyet. i onnetidene, både barn og voksne. produksjon: Vi produserte mest til oss selv, Ofte kom det også onnehjelp uten- – På oversiden av gården lå Bruse- men i tillegg solgte vi melk, svine- fra, fra familie i byen, eller fra bråtan, hvor vi dyrket jordbær, gul- kjøtt og poteter. Vi hadde en del naboer. Selv hadde jeg ingen faste røtter, salat og bær. Tidligere hadde lokal avsetning på melka, av folk plikter utover dette, men jeg var jo det vært potetåker der. Her var jorda som kom og hentet i små spann, med på det meste som skjedde på helt spesiell, med lett sandjord som og i tillegg mener jeg at det i 1950- gården.Riktignok hadde jeg egne egnet seg godt til potetdyrking. Ved årene fortsatt ble hentet melk til høner som jeg hadde ansvar for, jeg siden av smia, bak potetkjelleren, lå meieriet fra en melkerampe nede solgte egg og tjente til litt lomme- sandtaket. Her ble det blant annet ved Trondheimsveien. Det var viktig penger på det. tatt ut sand i forbindelse med byg- å holde et øye med landbruks­

42 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 3 4 5

2. Trondheimsveien med Bånkall gård Grorudgranitt ved utforming av detaljer og orna- i bakgrunnen til høyre, 1960. på steinhuggeriet menter. Vi leverte stein til mange Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens Steinbruddet på gården var en viktig ulike byggeprosjekter i Oslo, blant arkiv og bibliotek, AAB-109518 næringsvei. Fra rundt 1850 til godt ut annet på Sinsen. Andre byggverk 3. Grisebøndene i Aker var avhengige av på 1900-tallet var grorudgranitt et som har fått stein fra Bånkallområ- skyller fra storhusholdning i byen. Dunken etterspurt byggemateriale i Kristiania. det er Grorud kirke, Sannerbrua, og midt i bildet ble brukt til å lagre skyllene Familien på Bånkall har både drevet Harald Hardråde-monumentet i under transporten. Foto fra Midtre Bånkall, ca. 1950, Groruddalen historielag selv og leid ut til andre. Den første Schweigaards gate. Bondkall sten- større kontrakt for virksomhet ble huggeri, eller «Martins fjell», som vi 4. Klare til bytur i 1953. Hesten Rauen, inngått 1901, med Johannes Grønseth pleide å kalle det, ble en viktig står i skjækene, mens Arnfinn Bondkall & co, til en leie på kr. 300 per år: ryggrad for eiendommen. prøvesitter kuskesetet. Bestefar Alf følger med. Foto: Privat – Det var onkelen min, Martin Martin ga seg midt på 1950- Bondkall, som drev familiesteinbrud- tallet, etter en lang karriere på 5. Mye slit for folk og dyr. Alf Bondkall det. Her fikk han etter hvert opp mot steinhuggeriet. Da inngikk vi en kjører inn høy. Foto: Privat 30 ansatte. Martin hadde kunstfag- avtale med Franzefoss AS, og det er Staute steinhoggere i «Martins fjell», lig utdannelse, og den var nyttig i de som driver steinbruddet den dag tidlig 1900. Martin Bondkall i forgrunnen, forbindelse med driften her, særlig i dag, med produksjon av pukk, nr. 2 fra venstre, med feisel og bor. asfalt og betong. Martin bodde i den Foto: Privat ene leiligheten i sidebygningen på Bånkall, mens jeg og foreldrene mine bodde i den andre. Men etter at Martin døde ble leilighetene slått sammen og vi fikk mye bedre plass. Hovedbygningen var sjølfolkets, så her var det bestefar Alf og bestemor Ragna som holdt til. Det er en stor

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 43 – Bebyggelsen kom oppover til oss i løpet av 1950-tallet, og ut på 1960-tallet ble gården virkelig tatt igjen av byutviklingen. I «Norske Gårdsbruk» fra 1941 står Bånkall oppført med 104 mål innmark, men fra slutten av 1940-årene gikk ca. 30 mål med til planlagt boligbyg- ging på Bånkallstubben, slik at det sto ca. 74 mål innmark igjen. I 1963 foretok kommunen en større ekspropriering på østsiden av Trond- heimsveien, og nye 42 mål innmark med åker og eng forsvant. Nå var det stort sett bare skog og potetå- ker igjen, og med tungdrevet skog kan ingen drive gårdsbruk med så Tre generasjoner av Bondkallfamilien, lite innmark. Det var da storsam- på tunet foran våningshuset, søndag funnet skikkelig ble merket her 27. august 1893. Alf Bondkall, fire år, oppe, og dette ble da også spikeren stående på steinen til venstre. Foto: Privat i kista i forhold til videre drift av gården. Faren min var odelsgutt, På sitt største omfattet Bånkall men han hadde alltid arbeid ute. 1051 mål, med inn- og utmark. Med eksproprieringen ble det ende- Et kart fra 1866 viser gården med innmark lig helt avklart at det ikke ble noen og bygninger. Innmarken omfattet da 160 mål, og av disse var 106 dyrket. overtakelse på ham, og at det var Kart i privat eie på tide å komme seg videre. Gården ble liggende og etter hvert flyttet foreldrene mine ut. Vi leide ut i en periode, før det ble besluttet at gårdstunet skulle overføres til kom- bygning, men den gamle skjenke- Fra bygd til by munen. stua ble bare brukt ved spesielle Ved jordbrukstellingen i 1949 fantes anledninger. Til daglig var det blå- det 424 gårdsbruk på over fem mål Lokalhistorisk aktivitetssenter malte kjøkkenet hovednerven i i Aker, og 149 av disse lå i Østre Aker. på Bånkall gård huset. Men på julaften var det godt Men på midten av 1970-tallet var de Fordi kulturlandskapet praktisk talt er oppvarmet og pyntet i finstua. Det aller fleste brukene i Groruddalen lagt intakt, ble Bånkall regulert til spesial- luktet av gran og levende lys – da ned. Arnfinn Bondkall husker dette område for bevaring etter Plan- og var storfamilien samlet. som en langsom utfasing: bygningsloven i 1975.

44 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Ved folketellingen i 1801 bodde det 17 personer fordelt på fem hushold på Bånkall. Kommunale folketellinger for Østre Aker viser et mangfold av beboere utover på 1900-tallet også: I 1917 bodde gårdbruker Carl Olaf Pedersen med familie i hovedbygningen, mens steinhugger Bertrand Berntsen leide husrom til seg, kona og de fire barna i sidebygningen.

Kilder Oslo byarkiv, Folkeregisteret, Folketellinger for Aker 1917, 1921, 1923, 1926, 1939 Oslo byarkiv, Folkeregisteret i Aker, Folketelling for Oslo 1954 Riksarkivet, Folketelling for 1801, Aker prestegjeld Samtale med Arnfinn Bondkall 6. april 2018 Gårdens bygninger med åtte mål tomt funns- og byutviklingen. Nå er det ble overført til Oslo kommune i 1994, andre tider på Bånkall – det er flott og i dag driver Bydel Grorud et lokal­ at kommunen tar seg av tunet og Litteratur og trykte kilder historisk aktivitetssenter her. Dette er husene, og holder gården levende Bondkall, Arnfinn (2013): «Historien resultat av en naturlig utvikling, og med aktivitet. Men familien har jo om Bånkall gård. Fra dessuten veldig viktig, synes Arnfinn beholdt alle grunnrettighetene, og middelaldergård til kultursenter», I: Akers Avis Bondkall: forvalter fortsatt resten av eien- Dagsavisen, 4.10.2016: «Bånkall dommen på 500 mål. Bergverksdrif- kunne vært jevnet med jorden» – Jeg flyttet fra Bånkall i 1976. Jeg ten har holdt seg drivverdig hele Kulturminnesok.no / Bånkall gård, utdannet meg innen økonomi og tiden, og nå er det også anlagt en Trondheimsveien 640 administrasjon, og har siden jobbet flott klatrepark i skogen ovenfor Lokalhistoriewiki.no / Bånkall gård innen personaladministrasjon og gårdstunet. Dermed spiller Bånkall Oslo byarkiv og Skoleetaten (1998): bedriftsledelse. Jeg var odelsgutt på fortsatt en viktig rolle som sentrum Fra bygd til by. Urbaniseringen av Bånkall, men jeg tenkte aldri på at for kultur og næring i lokalmiljøet. Groruddalen 1948-1998. Oslo kommune jeg skulle ta over som gårdbruker. Og det setter vi virkelig stor pris på! Det var ikke naturlig i lys av sam- • TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 45 6 sider

Interessentskapet A/S Kinopaleet fikk laget seg brevhoder med logo som de brukte i sin korrespondanse. Fra arkivet etter Oslo kinematografer Dc 0002. Foto: Diego Muñoz-Zamora/Oslo byarkiv

KINOPALEET – den glemte Akerkinoen

Som den første kinoen på Majorstua oppnådde Akerkinoen Kinopaleet stor suksess. Sammen med Colosseum kino ble Kinopaleet en fryktet rival til hovedstadens kinodrift. Spillet om overtakelsen av Kinopaleet og ­Colosseum ble på mange måter en refleksjon av nabokommunenes rivalisering og ulike veivalg – privat versus offentlig kinodrift.

Tekst: Caroline Juterud, historiker ved Oslo byarkiv

2. PÅSKEDAG 1896 VISTE BRØDRENE departementets oppnevnte sakkyn­ Den største og flotteste SKLADONOWSKY «LEVENDE FOTOGRA­ dige utvalg, Statens filmkontroll. av dem alle FIER» FOR FØRSTE GANG PÅ CIRCUS Fra nå av kunne kommunene tjene I november 1922 ga Aker kommune VARIETÉ. Kinoen var kommet til Norge penger på kinodriften. Dette ble start­ konsesjon til et interessentskap repre­ og Kristiania. Interessen for det nye skuddet for den prosessen som førte til sentert av advokat Ernst Hilditch, som mediet var enorm og resulterte i en at Oslo kommune fikk monopol på ønsket å bygge kinematograf på eksplosjon av steder som viste film i og kinodrift, og opprettelsen av Oslo kine­ Majorstua. Kinoen skulle hete Kinopa­ omkring hovedstaden. Lenge var film­ matografer. I nabokommunen Aker leet og bygges i det østre hjørnet av visningen uregulert, og hvem som gikk de derimot i motsatt retning, med det triangelet som ble dannet ved helst kunne starte kinematografvirk­ kun privat drift av kinoene. Aker kom­ sammenløpet av den gamle Sørke­ somhet så lenge de fikk godkjent loka­ mune fungerte da som konsesjonsgi­ dalsveien og Akersavenyen. Dokumen­ let av politiet. Dette varte frem til Kino­ ver. De første årene var dette uproble­ tene fra interessentskapet finnes loven av 25. juli 1913, som bestemte at matisk ettersom Oslo kommune også bevart i arkivet etter Oslo kinematogra­ fremvisning av levende bilder ikke ga konsesjoner til privat drift av kino, fer. For å kunne bygge kinoen måtte måtte finne sted uten tillatelse av men etter hvert som kinoen ble mer og tomten kjøpes og ryddes. Leietakere kommunestyret. Samtidig ble det mer kommunal i Oslo, utviklet det seg måtte få tid til å flytte, og bygningene bestemt at film til offentlig fremvis­ til det som skulle bli en uutholdelig de hadde bodd i måtte rives. Smien og ning skulle godkjennes av et av Justis­ konkurranse i nabokommunen Aker. beslagverkstedet som lå i et murhus på

46 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV kollbanen rett ned til sentrum. Noe av dette tapte besøket ville kunne tas igjen på grunn av alle de som ville flytte inn i de store nye boligkomplek­ sene i områder som Trudvang på Frog­ ner og Jessenløkken ved Marienlyst.

Ferdigstilling og åpning Oppkjøpet og ryddingen av tomten hadde vist seg å ta lengre tid enn planlagt, og byggestart hadde måttet utsettes. I tillegg ble bygningen reist lenger inn på tomten enn det som hadde vært planlagt på de opprinne­ lige tegningene. Den åpne plassen var dermed blitt betydelig redusert og kommunen hadde frafalt løftet om å Bygget som et gresk tempel, stod Kinopaleet klart til åpning august 1924. refundere kjøpesummen. Som kom­ Foto fra arkivet etter Oslo kinematografer Ua. pensasjon vedtok formannskapet i Aker at A/S Kinopaleet skulle bli fritatt for avgiften til kommunen det første tomten ble lagt ned. Det var en del av Bygningen skulle bli særdeles smukt driftsåret. Aker kommunes konsesjonsvilkår at utstyrt både innvendig og utvendig. Det hadde også vist seg å være interessentskapet (som hadde gitt seg A/S Kinopaleet skulle registreres som veldig vanskelig å få til gode avtaler selv navnet A/S Kinopaleet) håndterte hjemmehørende i Aker, og kommunen med filmproduksjonsselskapene etter alt dette. Til gjengjeld skulle kommu­ ville derfor ikke bare tjene på inntek­ at Oslo kinematografer på styremøte nen stå for deler av kjøpesummen, tene fra kinodriften, men også få en 29. februar 1924 vedtok at filmer som ettersom ni tideler av eiendommen var betydelig skatteyter. I tillegg til inn­ hadde blitt vist på en kino i byens planlagt brukt som åpen plass. Tomten tektene: «kan det vel ogsaa ha sin umiddelbare nærhet, ikke kunne spil­ ble kjøpt for 59 000 kroner. interesse at en av byens mange kine­ les på kinoene i Oslo uten styres sam­ De fleste kinoenei Oslo og omegn matografer – og i dette tilfælde kan­ tykke. A/S Kinopaleet tok dette som en var på dette tidspunktet etablert i skje den største og flotteste av dem direkte boikott av deres kinodrift. lokaler som tidligere hadde blitt byg­ alle – faar sin beliggenhet i Aker». I praksis betydde det at det ble svært get til helt annet bruk. Dansesaler og Det var spesielt viktig at bygningen dyrt for Kinopaleet å kjøpe inn filmer, teatre ble gjerne bygget om for å huse kom på plass så fort som mulig etter­ ettersom filmene som ble solgt til dem den nye favorittaktiviteten filmvisning. som den nye undergrunnsbanen mel­ kun ville bli spilt på deres ene kino, Kinopaleet derimot skulle bygges fra lom Majorstua og Nasjonalteateret mens hvis Oslo kinematografer kjøpte grunnen opp som et førsteklasses ville bli ferdig i 1925 og dermed kunne filmen ville den kunne spilles på alle kinoanlegg med plass til 600 personer. frakte alle de som kom med Holmen­ deres mange kinoer rundt om i byen.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 47 å drive med stort overskudd både i 1925 og 1926 til tross for dårlige tider generelt i kinobransjen. Avtalen med Metrofilms hadde sikret dem godt nok innhold til at dette i kombinasjon med det nye bygget sørget for inntekter på 675 000 kr i 1926. Da den senere så berømte formannen i Oslo kinemato­ grafstyre, Kristoffer Aamot, skulle Kinosalen hadde 600 nummererte plasser og man kunne derfor ringe og bestemme analysere situasjonen tre år senere sin plass på forhånd. A-20093/Ua/0006/037 hadde han følgende å si om året 1926: «Kinopalæet det aar drev ualmindelig godt og maalbevist, mens der i Oslos Selskapene ville altså foretrekke å varm luft og om sommeren en behage­ drift var megen vakling.» Denne vak­ selge filmene til Oslo kinematografer, lig kjølighet. Alle de 600 plassene var lingen var årsaken til at Oslo-kinoene, som hadde råd til den høyere prisen. nummerert og man kunne derfor ringe til tross for deres herredømme over Til tross for dette klarte A/S Kinopaleet og bestemme sin plass på forhånd. filmene, ikke klarte å utkonkurrere å forhandle seg frem til en avtale med Western-dramaet «The Covered Wag­ Kinopaleet som jo kun hadde Metro­ produksjonsselskapet Metrofilms. gon», om erobringen av det ville vesten, films som leverandør. I tillegg mente I august 1924 sto kinoen klar for ble vist som åpningsfilm. Under filmen Aamodt at pressen hadde vært spesielt publikum. Bygget som et gresk tempel, spilte et førsteklasses orkester og oppmerksom på Kinopaleet og ualmin­ med fire korintiske søyler og et mar­ nyvinningen kino-orgelet Oskalyd – det nelig kritisk ovenfor Oslo-kinoene. morrelieff over hoveddøren, represen­ aller første eksemplaret i Norge – spilte Dette mente han var på grunn av det terte den det ypperste et kinobygg passende lydeffekter. Kino-orgelets gamle stridsspørsmålet privat kontra kunne fremvise. En journalist fra Aften­ oppfinner, den tyske Hans Luedtke, kommunal kinematografdrift. posten kunne, etter å ha besøkt kinoen kom personlig til Kinopaleet og instal­ Etableringen av Colosseum kino før åpningen, fortelle at hoveddøren var lerte orgelet før åpningsdagen. Han var varslet allikevel om at de gode tider var av massivt kobber. Fra det mosefargete også ansatt som Kinopaleets organist i over. Kinopaleet ville ikke overleve enda taket falt lyset ned i en jevn dempet den første perioden etter åpningen. mer konkurranse. De annonserte derfor strøm. Lampene lå inne i en frise ved at de ønsket å utvide kinodriften og taket og ble ikke slukket på vanlig vis, En kortvarig glede bygge enda en fløy for å kunne konkur­ men svant langsomt hen, «saa øine og Mindre enn to år etter åpningen ga rere med Colosseum kino. Forhåpnin­ nerver blir skaanet for de braa overgan­ Aker formannskap konsesjon til byg­ gen var kanskje også å få Aker kom­ ger». Veggfargene var i grått, terrakotta gingen av en ny kino på Majorstua – mune til å oppgi tanken om å gi og gull. Ikke bare belysningen var Colosseum kino. Dermed var sukses­ konsesjon til enda en kino på Major­ spesiell, luften ble renset i kjelleren i et sen til Kinopaleet truet nok en gang, stua. Kristoffer Aamot var i 1929 over­ oljefilter og tilsatt en passende mengde denne gangen fra Aker kommune og bevist om at dette hadde vært et triks forstøvet vann for publikums velvære. fra sin nærmeste nabo. For suksess for å skape panikk hos Oslo kinemato­ Om vinteren fikk man behagelig fuktig hadde det vært. Kinopaleet hadde klart grafer og at planen aldri hadde vært å

48 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV bygge ut kinoanlegget. Dokumentasjo­ nen av saken som fulgte, samt tegnin­ ger av det tiltenkte påbygget, finnes i arkivet etter Finansrådmannen i Oslo. Om planene var reelle eller ei, så skapte de i hvert fall den ønskede panikk hos datidens direktør i Oslo kinematografer Jens Christian Gundersen, som åpnet opp for forhandlinger med Kinopaleet. For å møte trusselen fra Colosseum kino planla Kinopaleet å bygge på en helt ny fløy. Samtidig foregikk forhandlinger om Den skulle ha sin egen søylebelagte inngang som vist på tegningen. Tegningen er tegnet av arkitektene Ree og Buch og finnes i arkivet etter Oslo kinematografer Dc 0002. hvorvidt Oslo kinematografer skulle Foto: Diego Muñoz-Zamora/ Oslo byarkiv involvere seg i driften av det nye ­kinoanlegget Colosseum. En avtale med Colosseum var Direktør Roede, som hadde fått konse­ konkurransen med Oslo og Kinopaleet. nesten i havn da direktør Gundersen sjonen til å bygge Colosseum kino, fikk Oslo kinematografers inntekter gikk fikk til en helomvending i Oslo kine­ tilbud om å bli aksjonær i Kinopaleet ned 10 prosent og Kinopaleets hele matografers styre, og istedenfor inn­ mot at han skrinla planene om nabo­ 32 prosent. Katastrofen var et faktum. gikk en samkjøringsavtale med Kino­ kinoen. På denne måten skulle avtalen Årsaken var utvilsomt de dårlige paleet. Gundersen var overbevist om at med Oslo kinematografer skaffe tidene, men også den sterke konkur­ hvis Colosseum ble bygget og Kinopa­ Kinopaleet tilgang på Oslo kinemato­ ransen de tre i mellom. Prognosene leet ble utvidet, ville nettofortjenesten grafers filmer, og kvitte seg med en for året 1929 så heller ikke gode ut – for Oslo kinematografer «synke til det brysom konkurrent. Dessverre for særlig ikke for Kinopaleet. Til tross for halve». S­­amkjøringsavtale ble derfor Kinopaleet avslo Roede tilbudet og at avtalen med Oslo kinematografer ga inngått med Kinopaleet, den eneste Colosseum kino sto klar knapt to år dem et stort spillerom og kontroll over som var i mot var formannen i Oslo etter. Utbyggingen av Kinopaleet ble filmvisningen i Oslo. Av­talen virket kinematografstyre, den tidligere skrinlagt og Colosseum kinos eiere svært hemmende på Oslo-kinoene. nevnte Kristoffer Aamot. Kontrakten kjøpte likeså godt opp tomten bak Noe som ble sterkt poengtert av for­ ble signert 7. september 1926 og inne­ Kinopaleet for å hindre enhver mulighet mannen i Oslo kinematografstyre, holdt en avtale om at fra høstseson­ for ubehagelig konkurranse i fremtiden. Kristoffer Aamot som hadde vært imot gens begynnelse kunne man parallell­ avtalen i utgangspunktet. kjøre 24 filmer i året. Det vil si at Oslo Solgt! I tillegg hadde lydfilmens kinematografer kunne kjøre 12 filmer Allerede året etter samkjøringsavtalen ankomst skapt helt nye problemstillin­ fra Kinopaleets utvalg av Metro-Gold­ gikk både Kinopaleet og Oslo kine­ ger for kinoene. Filmselskapene som wyn filmer, mens Kinopaleet kunne matografers inntekter ned. Da Colos­ produserte lydfilm sto nå i en særstil­ velge 12 filmer fra produsentene som seum kom i drift året etter tjente ling som gjorde at de kunne sette solgte til Oslo kinematografers kinoer. denne kinoen hele 1 018 000 kroner harde vilkår ovenfor filmkjøperne. De 24 filmene som ble valgt ut kunne det første året, til tross for at de var Aamot poengterte at: «Tre konkurren­ altså kjøres samtidig på Kinopaleet og henvist til å klare seg med «middel­ ter betyr bare at alle tre blir flaadd til på Oslo-kinoene. mådig film» på grunn av den sterke glæde for de amerikanske selskaper».

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 49 Som vi ser på dette flyfotoet fra lå de to kinoene Kinopaleet og Colosseum rett ved Til tross for at Kinopaleet ble driftet av siden av hverandre. Foto: Otto Hansen, Widerøes flyveselskap, A-20027/Ua/0013/018 Oslo kinematografer, lagde Akers beplantningsvesen i 1933 tegninger for å vise planer for ny beplanting som skulle Oslo kinematografer hadde i utgangs­ seum. Forslaget ble vedtatt på styre­ endre Kinopaleets omgivelser. Tegningene punktet kun tenkt å installere lydfilm­ møtet 28. juni 1929. Leiekontrakten er fra arkivet etter Park og idrettsvesenet apparater på Eldorado kino, som hadde mellom Oslo kinematografer og Tb/ 0016/0008. Foto: Diego Muñoz-Zamora/ Oslo byarkiv plass til 1200 mennesker. Colosseum Kinopaleet ble signert den 3. juli 1929. hadde 2000 plasser og skulle også Leien skulle være på 100 000 kroner installere lydfilmapparat. I konkurran­ årlig og Kinopaleet skulle stå for det Samtidig ble det kjøpt opp 329 aksjer sen om å få kjøpe den beste lydfilmen ytre vedlikehold av bygningen, mens i A/S Colosseum slik at Oslo kinemato­ ville altså Oslo kinematografer tape Oslo kinematografer var ansvarlig for grafer satt med aksjemajoriteten. kampen mot Colosseum. Konkurran­ det indre vedlikehold. Oslo kinemato­ sen ville også føre til høyere priser for grafer fikk leie Kinopaleets konsesjon Kommunesammenslåing og dem begge. Aamot proklamerte derfor: fra Aker kommune og kontrakten neglisjering «Den dag Oslo har kontrollen over de skulle gjelde for fem år. Ved utgangen A/S Kinopaleet fortsatte å få innvilget to kinoer i Aker, saa har vi det faktiske av det femte året skulle kontrakten konsesjon fra Aker kommune og leide monopol over Oslo og omegn. Nogen fornyes. Ønsket ikke Oslo kinemato­ den bort til Oslo kinematografer frem flere kinoer ved Majorstuen kan det grafer å fornye kontrakten, fordi man til 1936. Da søkte Oslo kinematografer neppe bygges og man kan vel ogsaa ikke oppnådde ny konsesjon, skulle de Aker kommune om selv å få konsesjon gaa ut fra at Aker ikke vil gi flere kon­ betale Kinopaleet 150 000 kroner. til å drive kino i Kinopaleet da «to cessioner som virker i den grad illoyale Hvis derimot leieforholdet opphørte av nabokommune ikke behøvet å benytte overfor Oslo». annen grunn, som for eksempel at sig av mellemmenn, hvis eneste Aamots forslag til styret var Aker og Oslo kommune hadde blitt interesse var å skaffe sig en større eller derfor først å leie Kinopaleet, og der­ slått sammen, skulle Oslo kinemato­ mindre inntekt ved sitt mellemmanns- etter kjøpe aksjemajoriteten i Colos­ grafer betale 200 000 kroner. forhold». Til tross for protester fra A/S

50 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Først da, etter siden 1929 å ha betalt 85 000 kroner i året i husleie, kunne Oslo kinematografer overta selve byg­ ningen og A/S Kinopaleets tid var definitivt over. For Kinopaleet betydde dette en tid med langsom nedprioritering og dårligere og dårligere filmutvalg, skal vi tro VG, som skrev om rivningen av den historiske kinoen 20. august 1964. Etter å ha sakte forfalt i skyggen av det nye Philips-bygget ble det 40 år gamle bygget revet bare 10 dager før 40 års jubileet for åpningsdagen. I følge VG var det til stor glede for bileiere som nå ville få bedre plass til gateutvidelse og parkeringsplasser. •

Kilder Oslo byarkiv, Finansrådmannen, Db 0067/0001 Oslo byarkiv, Oslo kinematografer, Aa 0001 og Dc 0002 Oslo byarkiv, Park- og idrettsvesenet, Tb 0016 /0008

Litteratur og trykte kilder Natt til 20. august 1964 ble Kinopaleet revet. Dagen etter kunne VGs fotograf avfotografere ruinene foran Philips bygget. Det kjente bygget ble revet bare dager før det Aftenposten, morgen, 25.08.1924: skulle feire sitt 40-årsjubileum. Foto: NTB Scanpix «Kino-Palæet aapner» Braaten, Lars Thomas og Rita Lindanger (1996): Filmen kommer til Kinopaleet innvilget Aker kommune i Aker. Tiden med betaling av konse­ Kristiania. Filmens 100-årsjubileum konsesjon direkte til Oslo kinemato­ sjon var sakte men sikkert over. Tre av i Norge, Oslo kinematografer grafer. Konsesjonen ble fornyet hvert de totalt 11 private kinoene i Aker ble Morgenbladet 30.08.1924: tredje år frem til sammenslåingen av overtatt av Oslo kinematografer, mens «Aapningen av Kinopalæet» Oslo og Aker. I 1948 overtok Oslo kine­ åtte fikk fortsette som private. I star­ VG 20.08.1964: «Kino-Paleet revet» matografer kontrollen over kinodriften ten med konsesjon for tre nye år.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 51 John Collett og Selskabet til Aggers Sogns Vel «At virke for Fremme af Oplysning og Udvikling af Næringsveierne i Akers Herred»

John Collett (1758–1810) var den styrtrike handelspatrisieren som fikk en av Akers flotteste lystgårder i gavebrev gjemt under servietten i et middagsselskap i 1793. Han serverte gjestene på Ullevål gård jordbær og champagne i den fasjonable land- skapsparkens lysthus, og fylte fontener med søt dessertvin. Hverdagens John Collett var likevel langt mer imponerende enn festløven, og hans energiske innsats resulterte i stiftel- sen av Selskabet til Aggers Sogns Vel.

Tekst: Kirsti Gulowsen, kunsthistoriker i Oslo byarkiv

Ildsjelen John Collett INNTIL HAN OVERTOK ULLEVÅL GÅRD, Fædrenelandet». Det skulle være et i 1790, mens han fremdeles HADDE JOHN COLLETT BODD OVER møtested for skandinaver, det ble bodde i London. TI ÅR I LONDON, DER HAN VIDERE­ holdt møter med taler, foredrag og Malt av Carl Fr. von Breda. Olje på lerret. FØRTE FAMILIENS FORRETNINGER. opplesninger, og delt ut priser for Oslo Museum OB.00799 Han samlet skandinaver hjemme hos fedrelandssinnede skrifter. Som natur­ seg i sitt Town House i Well Close lig lederskikkelse i et oppbyggelig Square, ikke langt fra dokkene. I områ­ fellesskap, falt mye glans tilbake på det hadde skandinaviske trelasthand­ John Collett selv. I 1793 kom John lere dannet koloni siden gjenreisnin­ ­Collett tilbake til Norge som enearving gen av London etter storbrannen i til familiens blomstrende handelshus. 1666. I London stiftet Collett Det Det var gode tider for den som drev Nordiske Selskab, hvis hovedformål eksport av trelast, og for handel var «at oplive og vedligeholde en ­generelt. fornuftig og varm Kiærlighed til

52 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Akers Sogneselskaps segl. To kraftige kornnek omkranset av en krysslagt olivengren og eikegren, henspeiler på grøde, fred og styrke. Kilde: Akers Sogneselskap.

imponert over det forbilledlige dyre­ stellet, og særlig over hvor rent og veldrevet fjøset var. All den energien han la i sin handelsvirksomhet la John Collett altså også i gårdsdriften, og han satte umiddelbart i gang med å forbedre og Mønsterbruket Ullevål gård, fremstilt av John William Edy, akvatint, 1800/1820, utvikle jordbruket. Fra årene i England Oslo Museum OB.01585 må han ha blitt kjent med tidens land­ bruksbølge. England var foregangsland Store Ullevål gård i bakgrunnen, det samme gjør en når det gjaldt utvikling av moderne John Collett fikk Ullevål gård av Bernt paviljong som så vidt skimtes mellom metoder gjennom eksperimentering Anker, hans kones onkel og fosterfar. trærne i den sagnomsuste lystparken. med plantesorter og utvikling av jord­ Den hadde da en stor barokkhage, Det Edy viser oss er nettopp gårdsdrif­ bruksteknologi. Han importerte de men selve gårdsbruket var i liten grad ten, en arbeidshest som trekker et lass mest moderne jordbruksteorier og utviklet. John Collett satte umiddel­ på et jorde foran en demning. Lystpar­ jordbruksmaskiner fra England og bart i gang utvikling av både lystpar­ ken viker her plassen for systematisk dyrket på vitenskapelig grunnlag, ikke ken og gårdsdriften. Historiene om de temming og utnyttelse av naturen. bare korn og lin, men frukttrær og ikke collettske festligheter er interessante I den ledsagende teksten skrev minst poteter. Andelen dyrkbar mark nok, men det mest talende bildet er William Tooke ikke om luksuslivet i ble utvidet gjennom drenering, blant John William Edys fra 1800, trykket i særlig grad, men han lovpriste møn­ annet det området der Ullevål sykehus 1820 i Boydell’s Picturesque Scenery of stergården, med planmessig veksel­ ligger i dag. John Collett innførte vek­ Norway. Perspektivet er et helt annet bruk og moderne teknologiske jord­ selbruk og han skal ha vært en pioner enn festlivet. Praktgården ligger langt bruksredskaper. Han virker mest innen kompostering.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 53 1 2 3

1. Forordning om Kornhandelen i Danmark og Norge kom i 1788 og skulle sikre kornforsyningen. Kilde: Bjølsen Valsemølle. 2. Diblingsinstrument for rasjonell såing, skisse i John Colletts egenhendige manuskript til Om Kornplantning. Kilde: Akers Sogneselskap. 3. Diblingsinstrumentet slik det ble trykket i Om Kornplantning. Kilde: Akers Sogneselskap.

John Collett var rett mann på rett sted kunnskap om rasjonelle, moderne uforholdsmessig høye priser og til dels til rett tid. Selv var han eier av en stor­ jordbruksmetoder til Akerbøndene, kornmangel. Formålet med forordnin­ gård, som egentlig var sommerresi­ som i det store og hele drev etter ned­ gen var å sikre kornforrådet og stabile, dens. Slik var det på mange av de stør­ arvete skikker og interesserte seg lite forutsigbare priser, ikke minst for å ste lystgårdene, som Bogstad, Frogner for teknologiske nyvinninger. fremme og opplive «Agerdyrkningen». og Linderud også. Helårsbøndene var Det skulle settes rimelig toll både på på sin side tradisjonelle bønder, som Kornforordningen av 1788 import og eksport, og opprettes tollagre. drev egne eller forpaktede store og små På denne tiden var eksport og import av gårder og tilliggende husmannsplasser. korn nylig sluppet fri. Før 1788 hadde Stiftelsen av Akers Sogneselskap I år 1800 var det 210 matrikulerte kornimport til Danmark og Norge Med Napoleonskrigene ble situasjonen gårder. Som ekte barn av opplysnings­ ­«Søndenfjelds» vært forbudt, mens i Norge usikker. Å være mest mulig tiden ønsket John Collett å overføre eksport var fritt. Dette hadde ført til selvforsynt ble viktig. I denne ånden

54 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV tok John Collett og en håndfull produksjon av trykksaker, særlig de ledende menn initiativ til å stifte første årene. I opplysningstidens ånd Akers Sogneselskap, stiftelsesmøtet skulle også sogneselskapet arbeide for Kilder ble holdt 4. juni 1807. Disse var stort «Sædelighet», og «Oplysnings fremme Oslo byarkiv, Akers Sogneselskap, sett godseiere, embetsmenn og i Almindelighed», og med årene ble Aa 01, Fd 01, Fe 05/13 prester, alle med en usvikelig frem­ det opparbeidet en betydelig boksam­ Oslo byarkiv, Bjølsen Valsemølle, skrittstro. ling og opprettet søndagsskoler, som Y 02/01a Ikke bare kornforsyningen var i hovedsak skulle undervise bonde­ viktig. Selskapets formål var «Efter standen i lesing og regning. Litteratur og trykte kilder Evne at medvirke til Aggers Sogns Vel Innkjøp av såkorn, poteter og Andresen, Fredrik (2008): «Luksusliv og saavel i sædelig som oeconomisk enkle redskaper, som de mindre samfunnsånd – John Collett og Henseende». Opplysning av bonden bemidlede bøndene i sognet kunne opplysningstidens patriotisme», I: Christianias handelspatrisiat: en elite sto sentralt, og det ble på kort tid overta til selvkost, ble satt i system. i 1700-tallets Norge, Frydenlund, Bård og opprettet et system av kommisjoner Tilsvarende ble det skaffet rimelig ull, John Peter Collett (red), Oslo: Andresen & som skulle binde det hele sammen og lin, rokker, karder og andre redskaper Butenschøn sørge for de mange gode formål. Men til kvinnenes husflid. Og på samme Daae, Anders (1907): Akers det var stadig den allesteds nærvær­ måte som i foreningen i London, ble Sogneselskap 1807-1907. Festskrift, ende John Collett som var krumtapp. det innstiftet premier for de beste Oslo: Grøndahl & Søns Bogtrykkeri avlinger, husdyr, vakrest og mest Gauci, Perry (2008): «Bigger Business: Handelsblokaden av 1807 vevet ulltøy og lerret, og mye mer. The Social and Political Impact of the Høsten etter stiftelsen av Sogneselska­ Premiene var førsteklasses redskap. London Merchant 1660-1800», I: Christianias handelspatrisiat: en elite pet ble Danmark-Norge dradd inn i I selskapets lover ble det oppfordret, i 1700-tallets Norge, Frydenlund, Bård Napoleonskrigene, og England blok­ også blant de bemidlede medlem­ og Collett John Peter (red), Oslo: kerte all innførsel til Norge. Det ble mene, til å bruke norske, helst Andresen & Butenschøn brått en livsnødvendighet å være mest hjemme­virkede stoffer, og unngå å Gulowsen, Kirsti (2014): mulig selvforsynt. Sogneselskapet tok importere bomull og annet fra utlan­ «Et kulturhistorisk dykk i Christiania på seg å kjøpe korn hvor det kunne det. Tarvelighet, altså enkelhet og rundt 1814», I: Tobias 2014 være mulig, og fordele til flest mulig. nøysomhet, ble et hedersord. Holden, Finn (2003): Akergårder i Oslo, Samtidig var opplysning om mest John Collett døde brått tidlig i Oslo: Andresen & Butenschøn mulig rasjonell såing etter den 1810, og det viste seg raskt at han var Johnsen, Rolf (1940-1947): Aker moderne diblingsmetoden vesentlig, umulig å erstatte. En tremanns direk­ 1837-1937 I, II, V, Kommunens styre og og John Collett forfattet heftet Om sjon klarte ikke å holde oppe den virk­ forvaltning gjennem hundre år, Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri Kornplantning, som ble delt ut til alle somheten den tidligere formannen gårdene i Aker i 1808, sammen med hadde klart alene. Ti år senere var Magnussen, Ragnhild (2007): Akers Sogneselskap. Festskrift ved såkornet. sogneselskapet i dvale, for å gjenopp­ 200-års jubileet i 2007, Oslo: Eget forlag I 1808 kom også første nummer stå først på 1830-tallet. Men de første Weibye, Tor (2005): Kirken på av Norges første landbrukstidsskrift, årene hadde vært vesentlige i å hjelpe Kalvehaugen, Vestre Aker kirke gjennom Den norske Bondeven. Det var i det Aker gjennom hungersnøden som 150 år, Oslo: Eget forlag hele tatt en ganske imponerende fulgte med krigen. • TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 55 8 sider

Økern – en storgård i Aker

Aker bestod i stor grad av jordbruksland og skogsområder helt frem til sammen- slåingen med Oslo i 1948. Jordbruket og gårdene er dermed en viktig del av Akers og Oslos historie. Økern er en av gårdene i Aker som har en historie som illustrerer skjebnen til flere av Akergårdene, hvor gårdsdriften og gårdsbygningene sakte, men sikkert, måtte gi tapt for byens evige behov for arealer.

Tekst: Henrik Torkveen, Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus

I DAG ER ØKERN GÅRD REVET, OG DET kirkegods, som så mange andre gårder ordet «lystgård» impliserer, var et slikt ER LITE SOM MINNER OM AT DET EN i Aker, og deretter krongods. sted knyttet til hygge og landlivets GANG LÅ EN STORGÅRD LIKE VED I 1679 ble Økern overdratt til gleder. Samtidig hadde lystgården en ØKERNKRYSSET. I sin tid var Økern stattholder Ulrik F. Gyldenløve. Fra da nytteverdi, i og med at den produserte imidlertid et av de staseligste gårds­ av var Økern i privat eie frem til Oslo matvarer for eieren. anleggene i Aker. Gårdens historie kommune kjøpte gården i 1938. Økern Lystgårdskulturen var forholdsvis fortjener å bli trukket bedre frem i var ingen slektsgård og hadde flere utbredt i Aker, noe som trolig skyldtes lyset. Hvordan så det ut på Økern? eiere i løpet av denne perioden. Noen nærheten til byen hvor overklassen Hva skjedde med gårdsanlegget og av de viktigste eierne var Vogt-familien hadde sine byresidenser. Økern er bygningene? fra 1682 til 1761, Carl von Wilster frem dermed i samme klasse som de mer til 1771, Johann H. von Wilster fra kjente lystgårdene i Aker; Frogner, En historisk oversikt 1771 til 1783, Ole C. Wessel fra 1785 Bogstad og Ullevål. Økern kommer av norrønt «Øykrin» til 1794, Peter Collett fra 1794 til Lystgårdene var ofte anlagt godt som er en sammensetning av «eik» og ca. 1811, Ludvig Mariboe fra ca. 1811 synlig i terrenget med imponerende «vin» (norrønt for «slette»). Navnet til 1820 og fra 1831 til 1841 og Anton bygninger og hageanlegg. Som et viser at gården må være gammel, og Tschudi fra 1909 til ca. 1913. maleri av Mathias W. Eckhoff fra 1821 dette understøttes av funnene av en viser, var dette tilfellet også for Økern. rekke gravhauger på området. Lystgården Økern I forgrunnen av maleriet hersker en Økern nevnes første gang i skrift­ Økern var en typisk lystgård, spesielt landlig idyll, og i bakgrunnen ligger lige kilder i 1279. I løpet av middelal­ under Ludvig Mariboe som kanskje er Økern med dens bygninger og allé, deren fantes det flere kjente eiere av Økerns mest kjente eier. Mariboe godt synlig på en høyde. Økern og gården var tidvis delt i flere brukte Økern som sitt landsted, mens Et typisk trekk ved lystgårdskul­ bruk. Deler av Økern ble etter hvert byresidensen lå i Christiania. Som turen var selskapslivet. Selskapslivet

56 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Maleri av Økern fra 1821 av Mathias W. Eckhoff. Oslo Museum OB.01374.

på Økern under Mariboe er godt kjent lille Lysthus i Træet, spiste der Meloner gjennom dagbøkene til sorenskriver­ (…) og Bær, sladdrede og giorde os det frue Christiane Koren. Den 1. septem­ saa fornøyleligt som mueligt.» ber 1813 beskriver Koren et idyllisk besøk på Økern hos Ragna Mariboe: Økern på slutten av 1700-tallet «Da jeg kom her i Alleen, saae jeg Et amtskart fra 1770-tallet viser hvor­ min hvide Ragna langt borte svæve dan gårdsanlegget fremstod på slutten mig imøde (…). Hun havde seet mig fra av 1700-tallet. En allé leder opp til Gårdsanlegget på Økern Haven i Kikkerten langt, langt borte. gården hvor gårdsbygningene danner på et utsnitt av et amtskart fra rundt 1770-tallet. Kartverket Sally kom mig imøde i Gaarden, saa et hesteskoformet tun. Nærmest (Norges Geografiske Oppmåling), Moer Huwald, saa Mariboe, og alle førte hagen ligger hovedbygningen, mens Amtskartsamling (1: 50 000), mig ud i Haven (…). Paa den deylige bygningene lengst nord i hesteskoen Akershus amt nr. 15, ukjent tegner. Terasse drak vi Caffe, sad siden i det er uthusbygningene.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 57

1 2

Dette stemmer godt overens med Som nevnt, skrev Wilse i 1790 at det 1. Hovedbygningen på Økern Jacob Wilses beskrivelse av Økern, som var én hovedbygning i to etasjer. I en sett fra gården. Riksantikvarens arkiv, utsnitt av ble publisert i 1790: takst av 11. mars 1752, under familien billedkort, ukjent datering. «[Gården] ligger paa en høi Vogt, er det imidlertid to stuebygnin­ Bakke, hvor man kiører op giennom en ger; en østre og en vestre bygning. Den 2. Hovedbygningen på Økern skiøn Allee, hvis store Linde Træer ere østre bygningen hadde to etasjer og sett fra hagen. Riksantikvarens arkiv, utsnitt av billedkort, ukjent ær­værdige af deres Ælde, man kom- åtte værelser, og den vestre hadde én datering. mer videre op forbi en kostbar Terrasse etasje og fem værelser. foran Hovedbygningen, som er af to Den ene bygningen ser ut til å ha Etager og ganske anseelig. Blant Lade- vært eldre enn den andre. To feste­ Den østre bygningen må være eldst, gaardens Huse udmærker Fæehuset kontrakter på Økern av 19. desember siden den må ha ligget nærmest sig især, da det er opmuret af Graas- 1738 og 19. april 1743 nevner «den hagen. En tidlig referanse til en hoved­ teen til 40 Køer, og Høet giemmes over Nye Huuse bygning (…) som staar bygning på Økern, finnes i et skifte av dets Loft. Haven er stor og af jevn indtil Veyen» og «den Huusbygning 2. februar 1719 etter Arne Nielsen som Grund, vel besat med Træer, lignende som ligger mod Haugen» (hagen). da drev Økern. Skiftet nevner inventar Haverne i Danmark.» Dersom det kan antas at veien til i «Stuen», «Nystuen», «Kammeret», gården og hagen lå på samme sted «Koven», «Svalen» og «Brøgger Hovedbygningene i 1752 som på kartet fra 1770-tallet, må den ­Huuset» (bryggerhuset). Dette kan Hovedbygningen og hagen er begge av vestre bygningen være yngst siden være rom i den østre bygningen, som stor kulturhistorisk interesse, men har den må ha ligget nærmest veien. dermed kan ha blitt bygget før 1719. tidligere ikke blitt beskrevet i detalj Ettersom den var ny i 1738, må den eller blitt forsøkt datert. ha blitt oppført like før det.

58 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Hovedbygningen i 1784 I Økerns tilfelle finnes også fotografier. takst av 29. mai 1856, hvor det er og senere Bygningen ble stående frem til den nevnt to forstuer i første etasje i tillegg Den anselige bygningen som Wilse brant i 1932 og før dette ble den foto­ til de andre rommene. Bygningen omtalte i 1790 må ha blitt oppført grafert. Bildene antyder hvor vinduer og hadde også loft og kjeller i flere rom. etter 1752. Arkitekt Arno Berg hevder inngangsdøren kan ha vært plassert i I første etasje var fem værelser i Den gamle bygningskultur i Aker at 1784. Laftekassene kan også si noe om «betrukne» (tapetserte). Ett av få interi­ det kan ha skjedd i 1769, i forbindelse hvor det var bærende tømmervegger. ørbilder fra Økern viser det ene av disse med at den vestre bygningen ble solgt. Bygningen var oppført i tømmer, rommene med et sirlig rokokkotapet. Dessverre har det ikke lykkes å finne bordkledd og malt i en blå oljefarge. Resten av værelsene, bortsett fra to i dokumentet der salget er omtalt, Den var orientert nord-sør og målte andre etasje, var panelte. Det var til verken i tingbøkene, pantebøkene eller hele 56 skritt (ca. 35 meter) i lengden sammen 12 jernkakkelovner i to eta­ ekstrarettsprotokollene. og 20 skritt (ca. 13 meter) i bredden. sjer og fire enkle. Bygningen var utstyrt Bygningen må ha blitt oppført På nordsiden lå en sidebygning på linje med «Engelske», smårutete vinduer. før 1784, for i en auksjon av 15. mars med hovedbygningen og med samme Ut fra antallet gardiner i auksjonen må 1784, etter eieren Johann H. von bredde. Sidebygningen og hovedbyg­ bygningen ha hatt 41 eller 42 vinduer. Wilster, er det snakk om en stor ningen var forbundet gjennom en gang. De mer representative værelsene toetasjes bygning. Bygningen ble Ifølge 1793-taksten var det 12 kan plasseres med størst sikkerhet. dermed antageligvis oppført mellom værelser i første etasje, inkludert for­ Disse værelsene må ha vært sentrert 1769 og 1784, trolig under Carl eller stue og kjøkken, og 14 værelser i andre rundt forstuene i hver etasje. Forstuen i Johann H. von Wilster. Det er mulig at etasje. I auksjonen ser imidlertid antal­ første etasje hadde to vinduer, trolig på bygningen inkorporerte den østre let værelser i første etasje ut til å være hver side av inngangsdøren, og for­ bygningen fra 1752-taksten, men 13. Det er mulig at 1793-taksten har stuen i andre etasje hadde tre vinduer. dette kan ikke sies med sikkerhet. utelatt en annen forstue (bodgang). Ifølge 1856-taksten var det trappeopp­ Auksjonen er en viktig kilde til Dette stemmer overens med en brann­ gang til andre etasje fra forstuen. kunnskapen om bygningen. Inventaret er listet opp rom for rom, og hvert rom er navngitt ut fra funksjon, utseende Interiørbilde eller av og til rommets beliggenhet i fra Økern av et værelse huset. I tillegg er antallet gardiner i et med tapet i rom en viktig nøkkel, ettersom det rokokkostil. indikerer hvor mange vinduer rommet Riksantikvarens hadde. Gjennomgangen følger dess­ arkiv, utsnitt av billedkort, verre ikke alltid en logisk rekkefølge og ukjent angir ikke tydelig om man har gått datering. over til neste etasje eller neste byg­ ning. En viktig tilleggskilde er dermed en taksering av 23. desember 1793 som oppgir antall rom i hver etasje og bygningens dimensjoner.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 59 1. Rekonstruksjon av første etasje 1 i hovedbygningen. Usikkerheter er markert med spørsmålstegn. De bærende tømmerveggene som man kan skimte i form av laftekasser på fotografier av bygningen er markert med tykk linje. Tegnet og rekonstruert av Henrik Torkveen.

2

2. Rekonstruksjon av andre etasje i hovedbygningen. Usikkerheter er markert med spørsmålstegn. De bærende tømmerveggene, som man kan skimte i form av laftekasser på fotografier av bygningen, er markert med tykk linje. Tegnet og rekonstruert av Henrik Torkveen.

Rundt forstuen i første etasje lå spise­ vindu, pikekammeret med ett vindu og kammeret over kokestuen/kjøkkenet stuen med to vinduer, sengekammeret kammeret nær pikekammeret med ett antagelig uten vindu og kleskammeret antagelig med to vinduer, storstuen vindu. Disse rommene lå trolig i den med to vinduer. Disse rommene er med to vinduer, hjørnestuen til hagen nordre delen av bygningen. I tillegg vanskeligere å plassere, men salen må og hjørnestuen til gården, begge med var det en ytterligere forstue (bod­ ha ligget innenfor forstuen og over fire vinduer. Hjørnestuene er enklest å gang). Ifølge 1856-taksten hadde storstuen. Blåkammeret lå like ved plassere. Storstuen må ha ligget innen­ bodgangen i første etasje trappeopp­ salen. Hjørneværelset mot gården er for forstuen. Siden forstuen hadde to gang til andre etasje. Her var det en oppført med bare to vinduer. På grunn vinduer og inngangsdør, skulle man tilsvarende bodgang. Fra bodgangen av symmetrien, må det derfor antas at forvente av symmetrien at storstuen i andre etasje gikk trolig trappen til det har hatt ett eller to blindvinduer. hadde tre vinduer. Storstuen må der­ loftet. Det samme gjelder trolig hjørneværel­ med ha hatt et blindvindu eller en Rundt forstuen i andre etasje lå set mot haven som kan ha vært gul­ hageutgang. Som dagboksitatet til hjørneværelset til gården med to vin­ kammeret. Koren viser, var det sannsynligvis det duer, gulkammeret med to vinduer, I tillegg er det en rekke rom knyt­ siste. Spisestuen kan ha ligget til ven­ salen med tre vinduer, blåkammeret tet til husholdningen. Auksjonen er stre for forstuen og sengekammeret til ved salen med to vinduer, kammer­ ikke tydelig på hvilke som lå i hoved­ venstre for storstuen. junkerens (Wilsters) kammer med to bygningen og hvilke som lå i sidebyg­ I første etasje lå også kjøkkenet vinduer, ridderkammeret med ett ningen. Trolig lå matboden og kjøttbo­ med to vinduer, spiskammeret med ett vindu, barnekammeret med ett vindu, den, begge uten vinduer, i første

60 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV etasje, nær kjøkkenet. I andre etasje kan kjørelboden og melboden, begge uten vinduer, og fateboden med to vinduer ha ligget. Etter disse rommene, går auksjo­ nen over på stolpeboden (stabburet). Stolpeboden må ha vært en separat bygning og danner antagelig et skille i auksjonen. Rommene etter stolpe­ boden lå dermed trolig i sidebygnin­ gen. Av senere takster kommer det frem at den samme bygningen ble stående frem til brannen i 1932, men Prinsippskisse av hagen på Økern med noen forandringer. I 1856-taksten før byggingen av Økern sykehjem. Tegnet av Henrik Torkveen på bakgrunn er det kommet ett ekstra værelse i av plankart for Økern sykehjem fra 1952. første etasje, mens andre etasje bare har ni værelser. Trolig er noen værelser blitt slått sammen. I en takst av 13. mars 1914 er det tydelig at bygningen er blitt noe I en annonse til auksjonen i 1784 auksjonen, men auksjonen viser at modernisert. Det er installert sentral­ beskrives hagen som «en stoer Lyst gården også var utstyrt med et fyr og taksten nevner også bad og to Frugt og Urter Hauge». Hagen må «Gevæxt Huus», altså et drivhus eller vannklosett. I andre etasje er det kom­ dermed ha blitt utvidet, trolig på oransjeri. Dette må ha ligget i eller nær met to kjøkken og to spiskamre. Avis­ samme tid som hovedbygningen. hagen. intervjuene i forbindelse med brannen På amtskartet fra 1770-tallet er hagen På ett eller annet tidspunkt etter i 1932 viser at det bodde flere familier inntegnet øst og sør for hovedbygnin­ 1867 ser hagen ut til å ha mistet par­ i hovedbygningen i årene før brannen. gen. Ifølge Wilse var hagen «vel besat terrene og blitt omgjort til en frukttre­ Taksten tyder dermed på en oppdeling med Træer». Ut fra kartet ser det ut til hage. Et plankart for Økern sykehjem av andre etasje i to separate leiligheter. å ha vært en barokkhage inndelt i fra 1952 gir mange detaljer om hagen symmetriske parterrer og grusganger. slik den var før sykehjemmet ble byg­ Hagen På et amtskart fra 1867 er det tydelig get. På dette tidspunktet var hagen I festekontraktene fra 1738 og 1743 at parterrestrukturen holdt seg til omkranset av en rekke med trær og ble det referert til en bygning «ved langt utpå 1800-tallet. det lå sirkelformede lysthus av linde­ Haugen». I tillegg nevnes en liten Christiane Koren refererer til et trær i hvert hjørne. I selve hagen lå to «Urters Hauge». Ut fra dette ser det ut lysthus «i Træet». Det er mulig at dette dammer og rekker av frukttrær. Sørvest til å være snakk om en mindre nytte­ var et lysthus som faktisk lå oppe i et for hagen var det anlagt en park med hage. tre eller at det var formet av trær. Lyst­ tennisbane. huset nevnes ikke i takstene eller i

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 61 Oppstykkingen av Økern Økern gård ble gradvis oppstykket utover 1800-tallet og skrumpet mer og mer inn. Flere bruk ble skilt ut som selvstendige bruk, blant annet Økernlund, Økernbråten, Økernly og Risløkka. Utparselleringen av Økern skjøt for alvor fart under Anton Tschudi som eide Økern mellom 1909 og 1913. 1 Boligmangelen i byen var stor, og det 2 ble utparsellert tomter flere steder i Aker på denne tiden. Tschudi var svært aktiv innen tomtesalg og solgte også tomter på Solemskogen og Høybråten. Tschudi tilbød små tomter på Økern og Risløkka med en gunstig avbetalingsløsning. Dette ga folk med dårlig råd mulighet til å kjøpe seg tomt. I starten satte de fleste opp provisoriske hytter til bruk om ­sommeren. Senere ble det bygget mer permanente boliger og dette danner utgangspunktet for det bolig­ området som ligger på Økern og Ris­ løkka i dag. 1. Rester av det sørøstre lysthuset av lindetrær. Foto: Henrik Torkveen, 2018. Brannen og Økern sykehjem 2. Eckhoffs perspektiv fra 1821 nesten Den 23. januar 1932 brøt det ut brann 200 år senere. Foto: Henrik Torkveen, 2018. i hovedbygningen. Brannen skal ha 3. Restene av hovedbygningen dagen etter 3 oppstått i kjelleren eller i første etasje. brannen. Faksimile fra Aftenposten, kveld, 25.1.1932. Den spredte seg fort i det gamle tøm­ meret og det utviklet seg til et enormt flammehav som var synlig på lang ble stjålet av tilskuere. Ironisk nok Brannen betydde den endelige avstand. skjedde brannen bare få år etter at spikeren i kisten for Økern som gård. Bygningen brant helt ned, med hovedbygningen hadde blitt restaurert Driften fortsatte ennå noen år, men nå unntak av noen rester av den ene og fredet. Heldigvis ble både hagen og hadde det blitt en ledig og svært gavlveggen. Nesten alt innboet gikk uthusbygningene bevart og ingen liv attraktiv tomt på Økern. Oslo kom­ tapt, og noe av det som ble reddet ut gikk tapt. mune slet med kronisk plassmangel

62 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV og hadde allerede kjøpt opp flere ­tomter i Aker, blant annet på Ullevål og Geitmyra. Kilder Oslo kommune kjøpte Økern Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling), Amtskartsamling (1: 50 000), i 1938, og i 1955 ble Økern sykehjem Akershus amt nr. 15, ukjent tegner, rundt 1770. oppført på tomten til den nedbrente Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling), Amtskartsamling (1: 8 000), Kristiania hovedbygningen og hagen. Sykehjem­ amt nr. 42, tegnet av Hejde/Jebe, 1867. met ble tegnet av de kjente arkitek­ Oslo byarkiv, Branntakstbestyreren i Aker, branntakstprotokoll ØA 2, fol. 21a – 21b, tene Sverre Fehn og Geir Grung. Økern, 29. mai 1856 og branntakstprotokoll ØA 13, fol. 179a–180a, Økern, De resterende gårdsbygningene 13. mars 1914. ble revet i forbindelse med byggingen Oslo Kommune (Plan- og bygningsetaten), plankart for Økern sykehjem, av sykehjemmet; en drengestue ble gårdsnummer 123/bruksnummer 1, 1952. revet i 1954 og de øvrige uthusbygnin­ Statsarkivet i Oslo, Aker sorenskriveri, auksjonsprotokoll nr. I 3 (22.2.1770–11.4.1785), gene i 1955. Med dette var de siste fol. 614b – 625b, Økern, 15. mars 1784, ekstrarettsprotokoll nr. II (1789–1794), fol. sporene av gårdsdrift på Økern borte. 265b – 266a, Økern, 23. desember 1793, pantebok nr. I 1 (1710–1740), fol. 372a – 372b, Økern, 19. desember 1738 og pantebok nr. I 2 (1741–1750), fol. 74a, Økern, 19. april 1743, skifteprotokoll nr. 6 (1710–1727), fol. 197b–198b, Økern, 2. februar 1719 Økern i dag og tingbok nr. A 40 (1748–1753), fol. 260a, Økern, 11. mars 1752. Bare noen få rester av lystgården Økern er igjen i dag. Det mest synlige er alleen som fremdeles leder opp dit Litteratur og trykte kilder gården lå, selv om trærne må være av Aftenposten, kveld, 25.1.1932: 1: «Den voldsomme brand på Økern». yngre dato. På sør- og østsiden av Arbeiderbladet, 25.1.1932: 8: «Den 200 år gamle Økern hovedgård nedbrent». sykehjemmet finnes noen av trærne Berg, Arno (1955): Den gamle bygningskultur i Aker. Bind I. Oslo: Aschehoug. som i sin tid omkranset hagen, og det sørøstre lysthuset av lindetrær er Kranøy, Kåre (red.) (1997): Lokalhistorie fra vårt nærmiljø. Oslo: Redaksjonskomiteen for «Østre Akern». bevart. Utviklingen på Økern de siste 200 Lindbæk, Sofie Aubert (1915): Moer Korens Dagbøger. Bind II. 1813–1815. Kristiania: årene har vært enorm, og kan oppsum­ Aschehoug. meres ved å sammenligne Eckhoffs Norske Intelligenssedler, 3.3.1784: 2, auksjonsannonse uten tittel. maleri fra 1821 med samme perspek­ Risåsen, Geir Thomas (2008): «Den briljante periode – Fladeby, Ullevål og tiv i dag. Eckhoff må ha stått omtrent lystgårdskulturen i Christiania». I: Christianias handelspatrisiat: en elite i 1700-tallets der Løren skole ligger i dag da han Norge. Collett, John Peter og Frydenlund, Bård (red.). Oslo: Andresen & Butenschøn. malte bildet. Herfra er høyden som Sollied, Henning (1947): Akersgårder. Hovedbølenes eierrekker. Oslo: Akers Økern lå på, og trærne i alleen, frem­ sogneselskap. deles synlige. Den landlige idyllen og Wilse, Jacob Nicolai (1790): Reise Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande. lystgården er imidlertid borte og har København: S. Poulsens Forlag. for lengst måttet gi tapt for veier, lagerbygg og sykehjem. •

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 63 Akers velforbund i det «grenseløse» Stor-Oslo 1947–1974

Kristiania fikk eksklusive villastrøk for de få, i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. Aker skulle bli den nye tids landsteds-, hytte- og villakommunen for de mange, og den store leverandør av arealer til næringsvirksomhet og drabantbyer.

Tekst: Øivin P. Grimsgaard, pensjonist og frivillig i Oslo byarkiv

ed lov av 11/7-1947 ble definert bo-område. Det representerer for forbundet var «å innarbeide seg det avgjort at fra 1. det liberale demokrati på lokalt nivå, som et naturlig bindeledd mellom de januar 1948 opphørte som bedrer og sikrer sitt bo- og nær­ enkelte medlemmer og de offentlige Aker som selvstendig miljø i felleskap og med dugnadsånd. etater». Dyp og bred kontaktflate var V kommune. Stor-Oslo var De 95 velforeningene i Aker var i 1947 nødvendig, og forbundet var en aktiv et faktum. Veien dit hadde vært kron­ spredt i alle deler av herredet; fra deltager som medlem av en rekke glete; hårfine politiske avgjørelser for Bygdøy og øyene til Sørkedalen, over kommunale råd, komiteer og utvalg. og imot i Aker herred, utsettelser, mot Maridalen og Solemskogen, «Tilsynsrådet med byens utseende» tidvis patriotisk trenering under ­Stovner i nord, Grorud, Nordstrand og var ett av dem. I dette rådet ble Akers 2. verdenskrig, men etter krigen gikk sydover til Klemetsrud. velforbund fast, upolitisk medlem fra det raskt. På tampen før kommune­ Etter hvert som forbundet 1956. Rådets virkefelt og gjennom­ sammenslutningen, den 10.desember fikk etablert seg og vedtektene for slagskraft har i ettertid blitt diskutert, 1947, ble Akers velforbund stiftet etter virksomheten kom på plass i 1948, men utallige befaringer ble gjennom­ initiativ av Tschudiskogens vel, nå var 65 velforeninger innmeldt. Disse ført i alle strøksområder – og velene Høybråten vel. Som formann ble kon­ var representert av fire kretser med ble hørt og sett. sul Johan Randulf Bull valgt. Han ble sine respektive styrer, igjen represen­ Kretsene fikk etter verth satt sittende i 20 år, stadig gjenvalgt med tert i forbundets styre, representant­ press på prioriterte fellesspørsmål som akklamasjon i sin ulønnete post. skap og arbeidsutvalg. Nye vel­ blant annet boligbebyggelse versus foreninger ble stiftet og veletablerte næringsområder, reguleringssaker, Velforbundet og kom til. De nye vel-kretsene fulgte generalplaner for Oslo og kommunika­ urbaniseringen av Aker Akers sognegrenser. sjonsløsninger; her med velenes Som hovedregel er et vel en frivillig, Hver velforening sto fritt til å ta ­Trafikkråd som aktiv pådriver. upolitisk sammenslutning av eien­ opp saker direkte med kommunen, via domsbesittere og beboere, innenfor et kretsen eller forbundet. Siktepunktet

64 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Avisoverskrifter i Velposten. Kilde: Akers velforbund

Medlemmer og oppgaver Det var store variasjoner i velstørrelser; nybyggerne. Etter hvert som stor-kom­ Oppsal vel skrev i 1957 til vel­ fra ett gårdsnummer med 3 medlem­ munen tok over oppgaver, kom velene forbundet; «i tillegg til den gamle mer til vel med ca. 900 medlemmer. med råd og skaffet til veie opplysnin­ bebyggelse og private borettslag på Vel-formålene endret seg over tid; fra ger med betydning for kommunale ca. 3000 mennesker, har vi i vårt løsning av rent praktiske oppgaver til avgjørelser, for eksempel i skole-spørs­ område en drabantby under bygging velforeninger med formål «å samle alle mål, anlegg av idretts- og lekeplasser, som ferdig vil huse ca. 40 000. […] interesserte beboere … på tvers av alle parker og turveier. De pekte på «kon­ Denne utvikling er farlig når en ser på politiske, religiøse eller andre ideolo- flikt»-områder som måtte løses i nær­ velets gamle medlemmer og deres giske skillelinjer til felles arbeide for å miljøet; økende trafikk, villparkering eiendeler, særlig Vellokalet. […] Velet høyne stedets kulturelle, estetiske og på villa-veier, gjennomkjøringen av må jo ivareta alles interesser i distrik- sosiale nivå.» nærings- og anleggstransport, uregu­ tet og ifølge dette standpunkt ikke Før Aker gikk inn i Stor-Oslo lert avfallsdumping – og mye mer! nekte noen medlemskap i velforenin- måtte mange av oppgavene utføres Endringen i bolig- og bebyggelses­ gen. Henvendelser til Oslo kommune, som dugnad på privat initiativ av strukturen etter 2. verdenskrig var alle instanser, fra beboerne direkte, grunn- og parselleierne, ofte kalt utfordrende for mange veldistrikter. blir henvist tilbake til Velet […] dette gir

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 65 1 2

økt arbeidspress og sterk belastning «Bymessig bebygd strøk» ble skattlagt 1. Drabantbyen var allerede under på velenes økonomi, som i slike dra- som gruppe I, «Delvis bebygd strøk» oppførelse på Oppsal i 1957. Foto: Tveit-Hansen, Widerøes Flyveselskap bantsoner som oss». Oppsal oppfordret som gruppe II, mens gruppe III ikke A-20027/Ua/0015/028 forbundet til å arbeide for «en mest hadde eiendomsskatt. Denne innde­ mulig ensartet behandlingsmåte av ling i skattesoner resulterte i at tre av 2. Kartet viser skatteklasse for boligene innflyttere i drabantbyene, og selvfølg­ kretsene hadde alle de tre gruppene. i Aker etter sonegrense for eiendoms­ skatten etter Ankenemndens fastsettelse: elig mest mulig demokratisk riktig.» Nordstrand hadde derimot kun gruppe Kilde: Aker 1937-1947. Kommunens styre og II og III. Ser vi på soneinndelingen fra forvaltningen inntil sammenslutningen Eiendomsskatten 1948, aner vi hvilke «problemer» de med Oslo i 1947. – fra 0 skatt til hva? ulike kretser kom til å uttrykke. Grup­ Eiendomsskatten ble velforbundets perings- og ankenemnda fikk en sta­ Ingen offentlig telefon. Industriutbyg- fanesak og gikk som en rød tråd gjen­ dig strøm av saker til behandling og gingen i nærområdet påberopes som nom de 25 år forbundet var i aktivitet. flere slag sto utover på 1950- og 1960 en av grunnene for dobling av eien- Akersvelene «mobiliserte» omgående tallet. Etter hvert ble også nivået på domsskatten og vi protesterer også på etter 1. januar 1948. Det ble hevdet at skattetaksten høynet – under protes­ at villaklausuler ikke respekteres». «eiendomsskatten er en reminisens fra ter. I 1969 vedtok Bystyret ny omgrup­ Akers velforbund besluttet å gå til et foreldet og utidsmessig skatte­ pering av eiendomsskattegrensene. rettsak og tok ut stevning mot Oslo system» og «er en særskatt på det å bo, Fjellhus og Solvang Vel kommen­ kommune. I alt 48 representative – noe som burde være en menneskeret­ terte vedtaket slik; «vi har ikke eiendommer i de ulike kretser ble tatt tighet, og at det er en urimelighet i en bedrede kommunikasjoner, veiene er ut som saksøkere. Det ble nedlagte tid med bolignød av slike dimensjoner ikke bedre, trafikken øker, snøryddin- påstand om at vedtaket om overføring at den representerer et sosialt problem». gen er dårligere og vi mangler fortau. av de 48 eiendommene til grupper Grunnkriteriet for beregning av Ingen bank, postkontor, apotek eller med høyere eiendomsskatt, måtte eiendomsskatt var «beliggenhet». nye typer forretninger har vi fått. oppheves og at kommunen dekket

66 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Over 20 år etter sammenslåing av Aker og Oslo, var eiendomsskatten i gamle Aker kommune fortsatt et tema. Kartet viser revisjon av skattegrupperingen av eiendommer i Aker 1970-1971. Kilde: Oslo byarkiv, arkiv etter Plan og bygningsetaten

Kilder Oslo byarkiv, Akers velforbund, A 0005, D 0004, D 0011, F 0001 og F 0002

Litteratur og trykte kilder Aker 1937-1947. Kommunens styre og forvaltningen inntil sammenslutningen med Oslo i 1947. Supplementsbind til Aker 1837– 1937, Oslo kommune 1954 Myhre, Jan E. og Knut Kjeldstadli (1995): Oslo – spenningens by, Oslo

sakskostnadene. Saken kom opp i Oslo med kommunale service­kontor som et besatt av menn med lang fartstid, litt byrett i juni 1972. Forbundet tapte ledd i etablering av administrative for lang mente mange og kalte det en saken, som ble anket til Lagmanns­ bydeler. Velforbundets prinsipielle forgubbing av foreningslivet. Nye retten, men tapte også her. Dette var et forslag i 1971 var at bydelsutvalgene strøksforeninger dukket opp; enkeltvel sviende nederlag for organisasjonen. bør ha 13 representanter; sju politisk slo seg sammen for å stå sterkere i valgte og seks ­upolitiske, valgt fra sine områder. Tapt skattesak og tapet Nedleggelsen bydelens foreningsliv. Dette ble ikke av forslaget om upolitisk representa­ Til tross for mange vellykkede jubileer, akseptert av den politiske eliten; ingen sjon i bydelsutvalg og at Norges både i vel og forbund; noen i enkle upolitiske organisasjoner eller ­Velforbund var under dannelse, førte former, andre i feiring med høy sigar­ foreninger skulle ha sete i de kom­ i 1974 til beslutningen om å innstille føring, gikk velforbundet mot sin av­vik­ mende bydelsutvalg. forbundets virksomhet i to år, 1975– ling. En av grunnene var etablering av Andre forhold virket også inn; i 1976. I realiteten nedla de med dette bydelsutvalg. Allerede i 1961 ble det mange vel og kretser sviktet rekrutte­ seg selv. foreslått å forsyne de «Ytre bydeler» ringen til verv. De viktigste vervene var •

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 67 «Jord for alle, som jord vil have» – Anton Tschudi og Østre Aker

Seinsommeren 1914 var det en dyster stemning i Parkveien 57, i et av Kristianias ­finere strøk. I andre etasje lå Anton Tschudi, knapt 56 år gammel, for døden, sterkt svekket av kreft. Kvelden den 24. august døde han og etterlot seg kone og seks barn. Hvem var denne mannen som alltid var: «personlig elskverdig og alltid i godt humør» for å sitere nekrologen hans. Ved å grave i kildene trer det fram en personlig- het som indirekte var med å forme det moderne kulturlandskapet i Østre Aker slik vi kjenner det i dag, kanskje mer enn noen annen enkeltperson.

Tekst: Torgrim Hegdal, arkivar ved Oslo byarkiv

ANTON TSCHUDI ER OPPSIKTS­ gen. Navnene gir en pekepinn om hvor men må også ha vært en rastløs sjel. VEKKENDE NOK IKKE NEVNT ET Anton Tschudi gjorde sine mange I løpet av de 25 årene i hovedstaden ENESTE STED I SEKSBINDSVERKET oppkjøp og utparselleringer. Men i de vi har oversikt over, bodde familien OM AKER KOMMUNE 1837–1937. trykte beretninger og bindsterke verk på minst 12 ulike adresser. De var Det mest håndfaste minnet vi har om er det få spor etter han. altså i gjennomsnitt på flyttefot han er veinavnene. Ut fra aktivitets­ annethvert år, men beveget seg aldri nivået hans kunne nok navnet hans En rastløs sjel lenger øst enn St. Hanshaugen. prydet mange veiskilt i Aker, men flere Historiker Knut Kjeldstadli fastslår at: Eneste unntaket var årene 1908–1909 identiske veinavn innenfor samme «Den fremste eiendomsutvikleren var da familien bodde på ­Preste-Grefsen kommune tillates ikke. Tilfeldigvis auksjonarius, eiendomsmekler og i Vestre Aker. vedtok Aker og Bærum formannskap brukseier Anton Tschudi.» Det er et Det var ved århundreskiftet samtidig «Anton Tschudis vei» på paradoks at han som konsentrerte Tschudi valgte å gå inn i eien­ henholdsvis Risløkka og Haslum i oppkjøpene sine av eiendom «øst for domsbransjen. Dramatiske ting hadde 1925. Betegnende nok er det som elva» aldri sjøl bosatte seg der. hendt i hovedstadens økonomiske liv uformelle stedsnavn at navnet hans Parkveien 57 var altså familiens bopel rett før århundreskiftet. Et økonomisk har holdt seg levende. På Nesodden da Tschudi døde, den siste i en lang krakk hadde rammet Kristiania i 1899. finnes Tschudiåsen, i Bærum Tschudi­ rekke adresser rundt om i byen, Det særegne var at dette ikke var ei marka, på Solemskogen Tschudi­ men alltid trygt forankret i vestlige nasjonal krise, men derimot forårsaket bakken og på Høybråten Tschudisko­ bydeler. Han var en driftig herre, av svindel og aksjespekulasjon i

68 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Anton Tschudi (12.04.1848–24.08.1914) var, i tillegg til å være brukseier, auksjonarius og eiendoms­mekler, faktisk også industrieier. Våren 1906 kjøpte han Skofabriken Standard, og «agtet at drive Fabrivirksomhed». Eier: Solemskogen Vel

Det gode liv på landet Før 1880 finnes ingen spor etter Anton Tschudi i Kristiania. Han hadde verken oppveksten sin, eller familie i hoved­ staden. I jakta bakover i tid havner vi i Sem nær Tønsberg. Hva kan årsakene ha vært til at han forlot en trygg tilvæ­ relse i Sem? Kanskje ble Vestfold for smått for en ung og ambisiøs mann. Noe av årsaken finner vi kanskje også i en innførsel i kirkeboka for året 1879. Den 27. oktober fødte «pigen» Karoline Larsdatter Teigen et dødfødt barn og den 31-årige Anton Tschudi var faren. Kan et «uægte» barn ha vært så belas­ tende for han og henne, at det var medvirkende til at han pakket sammen og satte kursen mot Kristiania? hovedstaden. I tillegg til å ha nese for stopp i byen gjorde også sitt til at flere ­Karoline ser ut til å ha kommet fra små forretninger, må Anton Tschudi tidlig rettet blikket mot landlige om­givelser i kår, og hennes videre skjebne kjenner ha merket seg de endringene som jakten på bolig. Da gjorde Anton vi ikke til. For å forstå hvor stort tapet skjedde i byens forretningsliv. Bolig­ Tschudi et dramatisk veivalg. Han av sosial anseelse ville være for Anton byggingen stagnerte og eiendoms­ hoppet av den nedadgående spiralen må vi se på bakgrunnen hans. prisene stupte i denne perioden. De med kjøp og salg av eiendeler og gikk Når vi følger trådene bakover, foregående tjue årene drev han sin over til oppkjøp av billig landbruksei­ nøster vi oss rett inn i den sveitsiske auksjonsforretning i Nygata 2. endom. Hvordan kunne en enkeltper­ delen av Tønsbergs handelspatrisiat. Det var rett og slett dårligere son ha økonomi til å kjøpe opp så mye Som andre minoriteter levde de i et tider også for en auksjonarius. Bygge­ eiendom? miljø med tette familiebånd. Anton

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 69 hadde både søskenbarn og tremennin­ Spekulant eller filantrop? Heller ikke utparselleringen var ger i Tønsberg-området, og foreldrene Anton Tschudi ble ikke eiendomsspe­ noe tapsprosjekt. Som eksempel kan vi hans kom fra samme tette miljø og kulant over natta. Allerede tre år før bruke hans neste oppkjøp. Tschudi samme «grend» i Sveits. Båndene til krakket, 1. juledag 1896, fikk han betalte 45 000 kroner for Øvre Høy­ Sveits var sterke. Det får vi bevis for skjøte på sin første eiendom da enke­ bråten inkludert et stort skogsområde. når unge Anton nærmet seg konfirma­ fru ­Nielsen på Sandaker gård solgte en I Høybråten Nybyggerforenings arkiv sjonsalder og prompte ble sendt til eiendom langt inne i skogen øst for ligger innkrevingsprotokollene der hvert Zürich for å konfirmeres. Maridalsvannet. For 10 000 kroner fikk avdrag fra parselleierne er registrert. La oss se på det økonomiske fun­ han tilslaget på det som seinere ble Ved å gå systematisk gjennom proto­ damentet for denne patrisiske slekts­ «skogsgrenda i storbyen» – Solem­ kollen viser det seg at etter ni år hadde kretsen. Følgende er som tatt ut av en skogen. Fram til Kristiania-krakket i Tschudi fått inn 56 000,- fra parsell­ Kielland-roman: Det siste Anton gjorde 1899 må auksjonsforretningen ha vært eierne. Han solgte også selve gårds­ før han forlot Tønsberg-området var å lukrativ og gitt kapital. bruket for 15 000,- altså en fortjeneste selge familiegården Vallø Hovedgård Var Anton Tschudi en spekulant på totalt 25 000 kroner. Anton Tschudi som han, i en alder av 20 år, hadde eller filantrop? Når en går systematisk solgte altså billige tomter til arbeids­ kjøpt av faren, Peter Tschudy. Da han gjennom gårdskjøpene hans så kan folk, men gjorde samtidig en svært flytta til hovedstaden hadde han gjen­ det synes som dette endret seg over profitabel business. nom flere år solgt unna deler av hoved­ tid. Ved utparselleringen var det også Deretter akselererte utparsellerin­ gården og det tilliggende saltverket. slik at han donerte tomter for eksem­ gen parallelt på de tre store eiendom­ Tilbake i 1831 kjøpte handelshuset pel for vannforsyning eller felles­areal. men i Østre Aker; Solemskogen, Søndre Blumer & Tschudy Vallø saltverk med Ved århundreskiftet kan det se ut til at Oppsal og Øvre Høybråten. Dette er tilliggende herligheter på auksjon. Igjen oppkjøpene hans først og fremst var kanskje forklaringen på at det deretter ser vi de tette familiebåndene, for han­ spekulasjon. Han kjøpte Nedre Nadde­ ikke skjedde noe på oppkjøpsfronten delshuset var etablert av Antons farfar, rud i Bærum for 60 000 kroner våren på noen år selv for en driftig herre som Melchior Tschudy og hans svoger Peter 1899, og da var det tydeligvis uten Tschudi. Først ved juletider 1909 fikk Blumer ikke lenge etter at de hadde tanke på utparsellering. Mindre enn et han skjøte på store deler av gårdsnum­ innvandret til Norge i 1814. De første 17 år seinere ble gården solgt med en mer 123, også kalt Økern hovedgård. årene hadde handelshuset sin base i fortjeneste på 45 000 kroner. Dette var Han var strategisk og kjøpte mange Christiania og ringen var sluttet. Anton en enorm sum den gangen, og var stykker fra ulike eiere for så å sam­ hadde altså solid økonomi til å starte trolig med på å finansiere oppkjøpet av menføye alle under samme bruksnum­ opp som forretningsmann i Kristiania. de første «utparselleringsgårdene»; mer. Dette gjorde koordineringen av Ved å gå gjennom overdrag­elsene han Søndre Oppsal, og deler av Østre og utparselleringen enklere å håndtere, gjorde før han flytta, ser vi at han hadde Vestre Grefsen for til sammen nesten en strategi han også benyttet i mange solgt eiendom for over 170 000 kroner 150 000 kroner ved nyttårstider 1901. av de andre oppkjøpene. da han entret hoved­staden som Dermed kunne utparselleringen starte Så skjedde det som styrker teo­ 32-åring. Men også etter at han hadde og sju tomter på Oppsal og 23 på Gref­ rien om en dreining fra rask profitt til et etablert seg i Kristiania, fortsatte han å sen/Kjelsås ble tinglyst samme dag; mer sosialt sinnelag. Nedre Nadderud, selge unna eiendom for over 10 000 17.oktober 1902. der han tjente en liten formue på ett år kroner nær familiegården i Sem. ved århundreskiftet, kjøpte han tilbake

70 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Familien Schøyen foran sitt nesten ferdige hus på Høybråten i 1907. Parsell nr. 234 fikk den gang navnet Vildhagen, nå Granliveien 4. I dag, 111 år seinere, bor 4. generasjon i det samme huset. Fra venstre: Albert Schøyen f.1870, Normann f. 1906, Torbjørn f. 1900, Johanne Schøyen f. 1870, Karsten f. 1897, Aase f. 1903, Arnold f. 1896 og Bergliot f. 1898. Eier: Bjørn A. Schøyen

Sjakkbrettplanen. Utparselleringsplanen for gnr. 107/1 Øvre Høybråten innkommet til Akers over­ingeniør i januar 1905 fra Anton Tschudi. Tomteinndelingen var utformet som et sjakkbrett- mønster til tross for at terrenget var temmelig kupert.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 71 ni år seinere for 2/3 av fortjenesten ved salget. Det virket som han i denne perioden hadde fokuset sitt vest for byen. I februar 1911 startet utparselle­ ringen av 360 tomter på Nedre Nadde­ rud, og bare et par måneder seinere kjøpte han den store gården Vestre Haslum for kroner 50 000. Før jul 1911 fikk han tilslaget på det som skulle bli hans siste eiendomshandel, nemlig den del av gårdsskogen til Øvre Stovner som lå inntil Øvre Høybråten. Dermed hadde han sikret seg et sammenheng­ ende areal fra Haugenstua og helt til Lørenskog stasjon. En kan lese at Tschudi kjøpte opp gårdsbruk både i Lørenskog og på andre deler av Romerike. Dette er trolig en misforståelse knyttet til at han kjøpte eiendom ved Lørenskog stasjon, men innenfor Østre Aker. Det blir også påstått at han har eid Ellings­ rud gård, men dette er kanskje en sammenblanding med at firmaet Anton Tschudi seinere kjøpte eien­ dommen Ellingstad.

«Et eget hus er de flestes ­stræben» den alminnelige bygningslov vedtatt Gammel ungkar. Anton Tschudi Da de første småhusområdene ble av Stortinget i 1896, men den ble var over 40 år gammel da han ble gift med den 18 år gamle sorenskriverdatteren etablert i Aker, opererte Anton Tschudi innført i Aker kommune først i 1903. Borghild Petersen på Jevnaker. og andre oppkjøpere i en viss forstand Det som hadde størst betydning for De følgende 11 årene kom seks barn til i et «lovløst» område. Av mangel på byggemønsteret var nok likevel for­ verden. Eldstesønnen Ralph (1890–1975) bygningslov var det kun sunnhets­ skriften for Aker bygningsdistrikt av videreførte firmaet Anton Tschudi og fortsatte oppkjøp av eiendom blant annet forskriftene som ga anledning til å 1905 som slo fast at kommunen i Østre Aker. Foto: Vallø & omegn Historielag. nekte beboelse i hus. Dermed var skulle bestå av «åpen villamessig Eier: Knut Tschudi-Fjeldberg Akers eneste reguleringsfunksjon å bebyggelse». Dette definerte godta eller forkaste privat innsendte boligstrukturen for Østre Aker helt reguleringsplaner. Vel og merke var fram til sammenslåingen i 1948.

72 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Hytte på Solemskogen i 1907. Bildet er fra sorenskriver Hans Holmboe Vogts bok Streiftog i Kristiania med Kodak fra 1911. I den borgerlige hovedstads­ pressen ble nybyggerkolonien blant annet beskrevet som «tater- og indianerbyen». Foto: H. H. Vogt, Oslo Museum OB.NW0171

Ved å sammenlikne de ulike områdene kolbanen AS, ikke tomtesalg eller utvik­ sikkerhet og egenkapital var markedet i Aker, både befolknings- og utbyg­ ling av boligområder. Dermed var veien lukket for den jevne arbeider. Tschudi gingsmessig, kan vi se et mønster. lagt åpen for private oppkjøpere, og hadde ingen krav til sikkerhet eller Utparselleringen begynte i de mest allerede den gang skjedde det som vi i egenkapital. Det var, ved de første attraktive områdene, det vil si sør- og dag vil kalle knutepunktsutbygginger. utparselleringsprosjektene, heller vestvendte tomter langs sjøen. Hvorfor Ved å studere de innsendte private ingen forrenting av kjøpesummen. hadde så ikke dette skjedd tidligere? utbyggingsplanene ser vi at flere av Men viktigst av alt; en avbetalingsord­ Mangel på transport til og fra jobb planene var konsentrert rundt de få ning som var ukjent tidligere. «Krone­ hadde tidligere bremset denne utvik­ tidlige togstasjonene i Østre Aker det vil tomter» ble et begrep, der avdragene lingen, men med utbygging av Smaa­ si Bryn, Grorud og Robsrud (Lørenskog). på skogstomter var ei krone per uke. lensbanen i 1879 ble Nordstrand og I Østre Aker var det få sør- og vest­ Samtidig ser vi ei utvikling langs Bekkelaget mer attraktive. Vestover ble vendte åssider og knapt med sjøutsikt. flere linjer. Da Solemskogen ble lagt ut Drammensbanen anlagt i 1872, og da Det var derfor ikke de kondisjonerte for salg i 1903 ble det profilert som et skjedde den samme utviklingen på som strømmet til utparselleringene der. hytteområde som skulle være et fri­ Skøyen og Bestum. Både beliggen­ sted for kasernebeboerne i Kristiania heten og salgsbetingelsene gjorde at «Jord for alle, som jord vil have» sentrum. Men allerede ved salget på dette ikke var et marked for småkårs­ Med Tschudis inntreden på eien­ Høybråten ble det ved oppslag tilbudt folk. Det var middelklassen som kunne domsmarkedet ble noen helt nye helårsboliger og tomter egnet for slå seg ned her. En ser også eksempler prinsipper introdusert. Svært få hadde jordbruk; «Jord for alle, som jord vil på at tomtesalget finansierte baneut­ tidligere sett på lavere funksjonærer have». Et annet særtrekk ved Tschudi byggingen for eksempel i forbindelse og arbeidere som ei potensiell sjøleier­ de første årene, var at han konsekvent med utbygging av Holmenkollbanen i gruppe. Men på denne tida var de unngikk å avertere i avisene. Enten var 1898 og Sognsvannsbanen i 1934. første spirene til Egne Hjem-bevegel­ dette for å kutte utgifter, eller fordi Østre Aker hadde ingen forstads­ sen sådd, og kanskje var Anton han ikke hadde tro på at han vil nå ut baneutbygging, derimot hadde Hoved­ Tschudi inspirert av denne. Han hen­ til sin «kundegruppe» på denne banen fra Kristiania til Eidsvoll, på et vendte seg spesifikt til «de mindre måten. Isteden ble plakater slått opp tidlig tidspunkt, blitt ført gjennom bemidlede familier». Men skulle man på lyktestolper og husvegger, men like området. Men Norges Statsbaner drev, nå denne gruppa måtte det gjøres ofte var det nok jungeltelegrafen som i motsetning til for eksempel Holmen­ noen grep. Med tidligere tiders krav til spredte ryktet om kronetomtene.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 73 2

1 1. Anton Tschudi fikk tinglyst den store eiendommen på Økern høsten 1913, men parsellene ble solgt flere år før dette. Her ser vi at kjøpekontrakt for parsell nr. 93, 94 og 95 ble utstedt allerede 4. september 1911.

2. Parsell nr. 93, 94 og 95 fikk eiendomsnavnet Enger, seinere ble dette Midtveien 26. Foto fra sommeren 1939. Familien Larsen bodde her fram til 1949. Fra venstre: Haakon Thoresen f. 1912, Aase Marie Thoresen (f. Larsen) f.1913, Alma Pauline Larsen f. 1887. Randi Synnøve Jensen (f. Larsen) f. 1916, Aslak Jensen f. 1914 og Per Andreas Larsen f. 1923. Foto eies av Trond Ø. Lunde

Sammenlikner vi de ulike utparselle­ skogstomter på Solemskogen et par år for 600 koner per mål. Høybråten-­ ringsprosessene ser vi ei utvikling over seinere. Går vi igjen noen år fram i tid tomtene lå altså på en femtedel til to tid. Ettersom årene gikk strammet så hadde tomtene på Økern nesten femtedel av Holmenkoll-tomtene og vilkårene seg til. Fra kronetomter på femdoblet seg i pris (600,-). Her må en Tschudi hadde sine ord i behold. Oppsal, Solemskogen og Høybråten, ta i betraktning at det nok var mest ­Holmenkolbanen hadde en pakkeløs­ endret det seg til ei krone per mål per dyrka mark og at tomtene steg i verdi ning med tomt og valg av hus i ett (alle uke på Økern noen år seinere. Dette på grunn av nærheten til Kristiania. med «pigekammer»). Siden Tschudi kunne fort doble og tredoble prisen på Et av Tschudis viktigste salgsar­ kun hadde én hustype (uten «pige­ ei tomt. I tillegg ble det etterhvert gument var de billige tomtene: «en kammer») å tilby ser vi at hans løsning forrenting av salgssummen. fierdedel af de priser som ellers gjæl­ lå i størrelsesorden en femtedel til en Det er også en interessant utvik­ der og gaar ved tomtesalg omkring tiendedel av prisen i Holmenkollåsen. ling av tomteprisene. Mens en fikk Kristiania» står det om Høybråten-­ kjøpt tomter på Oppsal for 50 kr per tomtene. Mens Tschudis tomter på Våre gårder er som flatbrødleiver mål rundt århundreskiftet, hadde Høybråten lå mellom 125,- og 250,- per Foreløpige undersøkelser viser altså at dette mer enn doblet seg (125,-) for mål, solgte AS Holmenkolbanen tomter Anton Tschudi kjøpte opp hele eller

74 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV ANTON TSCHUDIS HANDLELISTE Tinglyst kjøp Kjøpesum Tinglyst tomtesalg gnr/bnr Eiendom Kilder 03.12.1897 10 000,- 10.10.1903 88/2 Solemskogen Oslo byarkiv, Høybråten Nybyggerforening. 25.01.1901 28 000,- 17.10.1902 146/2 søndre Oppsal Uordnet privatarkiv. 04.04.1902 40 000,- 17.10.1902 73/10 vestre Grefsen 04.04.1902 80 000,- 09.09.1909 75/18 østre Grefsen Litteratur og trykte kilder 02.06.1905 45 000,- 16.06.1905 107/1,2 øvre Høybråten Aker 1937-1947. Kommunens styre og 18.06.1909 30 000,- 17.02.1911 19/1 nedre Nadderud forvaltningen inntil sammenslutningen med 18.03.1910 110 000,- 03.10.1913 123/37 Økern/Risløkka Oslo i 1947. Supplementsbind til Aker 1837-1937, Oslo kommune 1954 21.06.1911 50 000,- 16.05.1913 1 /2 vestre Haslum 12.01.1912 9 000,- 09.04.1915 102/14 øvre Stovner Barmen, Hilde og Leidulv Mydland, red. (2004): Groruddalen kulturminneatlas, Byantikvaren Hauge, Bjørgulv (red.) (1954): Oppsal Vel 50 år 1904–1954, Norsk Prent L/L deler av minst to gårder i Bærum, to måte var uttalelsene i Aftenposten i Vestre Aker og fem i Østre Aker for til 5. mai 1932 av gårdbruker Ole Andreas Høibraaten gjennem 30 år 1905–1935, Høibraaten Nybyggerforening, 1935 sammen 400 000 kroner. Dette ble Lilloe-Olsen på Vestre Grefsen: finansiert både av familieformuen, «Så selger man da, våre gårder er som Jørgensen, Liv Hilt (1994): Småhus langs auksjonsvirksomhet og tomtesalg. flatbrødleiver, vi brekker stykke for jernbanen. Utparselleringsplaner langs Hovedbanen i Groruddalen i tiden Fra disse eiendommene ble det utpar­ stykke av kantene.» Men da hadde 1903–1914, PBE sellert langt over tusen tomter. Men Anton Tschudi vært død i nesten tjue Kjeldstadli, Knut (1990): Den delte byen. det kan fortsatt være gårdsoppkjøp år. Han ble nok, i sin samtid, mer sett Fra 1900 til 1948, Oslo bys historie bd IV, som ikke er oppdaget. Firmaet Anton på som en velgjører og filantrop. Cappelen Tschudi fortsatte oppkjøp etter hans Men som vi har sett var bildet mer Kranøy, Kåre (1997): Lokalhistorie fra vårt død. En skulle tro at en slik oppkjøps­ sammensatt. I nekrologer brukes ofte nærområde. Løren – Økern – Økernlund – iver vekket reaksjoner i samtida. Det store ord om avdøde. I Anton Tschudis Risløkka – Refstad – Linderud – Hovin – Ulven var tross alt «slakting» av bondegårder tilfelle ble hedersbetegnelsen Larsen-Asp, Mona red. (1996): Lenge det gikk som kanskje hadde vært i samme slekt spekulant brukt. Begrepet hadde nok før Høybråten fikk…, Høybråten Velforening i århundrer. Det skapte likevel få ikke den odiøse klangen det har i dag. Norges matrikel, Aker 1. april 1903, mishagsytringer ved århundreskiftet. Han ble nok først og fremst sett på J.M.Stenersen & Co.s Forlag, 1904 Det kan ha flere årsaker. Det var sjel­ som den som hadde skaffet småkårs­ Pedersen, Gunnar (2010): Nordstrand og den «ættegårder» det var snakk om, og folk billige tomter. Det sier sitt at Østensjø – før og nå, Frie fuglers forlag mange av Aker-gårdene hadde alle­ nekro­logen hans også kom på trykk Sollied, Henning (1947): Akersgårder. rede i lengre tid vært spekulasjons­ i Social-Demokraten. Kanskje den Hovedbølenes eierrekker, Akers sogneselskap objekter. Det var også mest områder eneste spekulanten som har hatt den Sætren, Anne (2003): Solemskogen 1903–2003. i gårdenes «randsoner» det vil si æren. Skogsgrenda i storbyen, Solemskogen Vell utmarksområder med lav verdi. • Torbo, Rolf E. (2005): Herrer i eget hus. Konfliktnivået og kontroversene Karl Andersen og nybyggerne på Høybråten økte med årene, og karakteristisk i så

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 75 8 sider

EKEBERGBANEN – En trøblete start på en etterlengtet bane

Ekebergbanen ble offisielt åpnet den 1. juli 1917, men hadde vært i drift siden 11. juni samme år. Det hadde tatt tjue år med planlegging og fire år med bygging. Nå skulle ­Kristiania kobles til de landlige strøkene øst- og sørover i Aker kommune. Befolkningsveksten på Nordstrand og omegn var stadig økende, og behovet derfor stort.

Tekst: Maylen Moen, arkivar ved Oslo byarkiv

«EKEBERGBANENS AABNING, DEN MED LÆNGSEL VENTEDE, MEN ALLTID UDSATTE, FANDT I FORMIDDAG STED TIL GLÆDE FOR ALLE VILLABEBOERE LANGS BANEN». Dette var introduk­sjonen fra ­artikkelen Verdens Gang skrev 12. juni 1917. Den 11. juni klokken 06 skulle den første trikken fra Nordstrand kjøre, men på grunn av en feil måtte de forventningsfulle passasjerene hentes med bil og kjøres ned til sentrum i stedet. Feilen ble rettet opp og trikken kom seg av gårde en time etter. Men enda en utfordring møtte trikken på dens jomfruferd mot Stortorvet. På grunn av forskjellen mellom strømmen som drev trikken i byen, fra Gamle­byen og inn til endestasjonen Stortorvet, som holdt 600 volt mot de 1200 volt som de nye I boken Ekebergbanen 75 år skriver Bjørn Andersen at enkelte personer påstod de vognene var beregnet for, måtte trikken fikk være med på den aller første trikketuren i 1917. De hevdet at «finere fruer svimte av da de for første gang fikk se et av byens «Vikingskip» i gatene.» snu og kjøre tilbake. Men som en av Foto: Arve Skarpmoen, A-40207/Uaa/0001/008. ingeniørene muntert uttrykte det i VG:

76 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV De første trikkene var smale og trange. Her en 1002-motorvogn i Kongsveien ovenfor Oslogata. Foto: Arve Skarpmoen , A-40207/Uaa/0001/012.

«en av de smaating som var overset. innaandet. Og man stod i Flok på Det ble lagt store planer for en Der hændte omtrent det samme som Stortorvet i Haab om at faa kjæmpet ny høybane.«Perspektivskisse av den prosjekterte høibanestation paa naar et smeltestykke gaar i et av de til sig en liten Plads med Ekeberg­ Jernbanetorvet», 1925. A-40207/ Tb/0017 tusen hjem». En måtte bare regne trikken. En saa utsøgt Anledning lot med barnesykdommer. Senere samme Lommetyvene selvfølgelig ikke gaa dag, rundt 14-tiden, hoppet vognen ut fra sig, de arbeidet ikke forgæves på av sporet på Nordstrand da de to bak­ Hviledagen.» Det var tydelig at den uforsvarlig. Ekebergbanen maa holde erste hjulene sporet av. Ingen ble nye banen var en utfordring for begge en mand (uniformert) der, helst til skadet og toget ble løftet opp på skin­ parter, passasjerer som personell, stadighet. Ialfald ved de travle tider nene igjen. Senere kunne endelig også når det gjaldt køkultur. En per­ og om ­søndagene. Han maa ordne Ekebergbanen fortsette sin ferd med son, signert med initialene O.T, skrev med kø. Som det nu er, gaar det til spente passasjerer. inn til Aftenbladet allerede på sine tider aldeles paa livet løs. Han Åpningen ble også en utfordring åpningsdagen et brennende innlegg: maa ogsaa kunne retlede og gi oplys- for passasjerene som stuet seg inn i «Skal ikke denne bane, som der var ninger. Som det nu er, staar man der den trange trikken, og for lomme­ sat saa store forhaabninger til utover paa det rene uvisse. Venter i god tro tyvene var det en gylden mulighet for Ekeberghøiden, komme aldeles i mis- till togleilighet paa jernbanen gaar fra ekstra inntekter. Det var en usedvanlig kredit, maa der bli en anden ordning. en osv. En tilfredsstillende ordning varm dag denne søndagen, kunne det La saa være, at den endu befinder sig ikke bare bør, men maa selskapet rapporteres om i Morgenposten fra paa de første fartsstadier med diverse treffe. Nordstrand, 1 juli 1917.» Det 18. juni 1917: «Man gispet efter kalamiteter. Men f.eks ordningen paa skulle bli bedre, men en del utfordrin­ luft igaar, men det blev støv man Stortorvet er saa ­mangelfuld, at det er ger i kø.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 77 Telefoner som sviktet og klokker som ringte I et brev datert 13. juni 1917, kun to dager etter Ekebergbanens første tur, ble de første klagene uttrykt i et brev fra Kristiania Telefonanlæg til Telegraf­ styret om at Ekebergbanen direkte forstyrret de mange telefonabonnen­ tene med during og forstyrrelser på linja hver gang trikken passerte Bekke­ laget: «Umiddelbart efter at banen var sat i gang denne uke intraadte der betydelige klaffefald på Bækkelagets station, ja hos enkelte abonnenter skal endog telefonapparatets klokke ringt». Telegrafstyret mente at «banens returledning ikke er i tilfred- stillende stand.» H.A Mørk, som senere ble direktør for Ekebergbanen, krevde å få kart «med nøiagtig inlagde forstyr- rende telefonkurser for at vi derigjen- nem kan sættes i stand til bedre at bedømme sandsynligheten av denne fremförte paastand». Tilsynet ved Electricitetsvæsenet foreslo mulige syndere: induksjon fra ledningsnett, mangelfulle skinneforbindelser eller dårlig isolasjon. Telefonanlegget på Et tegnet oversiktskart over hvor høybanen skulle legges. Det finnes flere kart av dette Bekkelaget ville at driften skulle stan­ slaget som ble laget i planleggingen av høybanen. Signerert av H.A Mørk. A-40207/Tb/0017 ses til problemet var løst, og den samme oppfordringen kom fra elektri­ sitetstilsynet. Telefonsentralen som ringer». Videre «men banens indvirken ter. Igjen ble det ettertrykkelig oppfor­ videreførte telefonene til de mange paa telefonanlegget medfører også dret til at Ekebergbanen skulle tas ut abonnentene, skrev videre til Telegraf­ brandfare. Da der har holdt paa at av drift frem til problemene var løst. styret at det ikke bare var telefonene opstaa brand i Bækkelagets station Det ble til og med truet med å varsle som ble forstyrret men også «klaffer på grunn av strømovergang». Klaffene det kongelige departement for å få falder i Bækkelagets station, der høres satt i sporvekslerne. Ingen ble skadet orden i sakene. Ingenting tydet på at sterk dur i mange abonnentlinjer og i denne dramatiske hendelsen, men det ble noen stopp for Ekebergbanen klokker i abonnentenes apparater bestyrerinnen måtte tilkalle brannvak­ på grunn av dette. 23. juni kunne

78 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV H.A Mørk meddele til Electrisitetsvæ­ senet i denne perioden stilt spørsmål og Akers felles sporveiskomite enige senet at det var blitt funnet en uisolert om hva i det hele tatt AS Ekebergba­ om at en sidelinje til Simensbråten kabel, en tilbakeledningskabel, men at nen holdt på med! måtte komme før en eventuell kabel­ det øvrige ledningsnettet var i beste bane. AS Ekebergbanen skulle ha orden. Til Telegrafstyret fortalte han at En høybane over Kristiania ansvar for all drift og kostnader, og alle målingene for øvrig viste gode Det var store planer om en forstads­ dermed søkte de om tillatelse til å reslutater. Det samme svarte han Det bane som skulle gå over byen. I 1918 bygge. Året etter ble det stopp i pla­ kongelige departement for offentlige søkte AS Ekebergbanen om tillatelse til nene siden Ekebergsletta var utpekt av Arbeider. Han tilføyde at det ble lagt å bygge en høybane – en kabelbane Forsvarsdepartementet som et yndet en ny returkabel som fungerte så bra – fra Jernbanetorget til Gamlebyen. sted for en luftskiphavn. Denne ideen at de var overbevist om at problemene Ekebergbanens innførselslinje skulle ble senere vraket fordi Kjeller var bedre nå var løst. Det viste seg at det ikke var gå videre fra Jernbanetorget, og videre egnet. AS Ekebergbanen var likevel saa saare enkelt. Brev fra direktøren på bakkenivå til Stortorvet. Forslaget interessert i å få en kabelbane. I 1926 for Kristiania Telefonanlæg 9. august ble ikke noe av. Det hellet mer mot at ble det videreutviklet planer om å tydet på at ingenting var ordnet! Det en sidelinje på bakken ville være mer anlegge en høybane, samtidig som ble så ille at direktøren, i et brev fra 22. hensiktsmessig. Aker kommune likte planene, etter forslag fra Oslo Sporve­ august, skrev «Det kan ikke vedbli at likevel ideen om høybanen og anbe­ isutvalg, om en sidelinje til Simens­ gaa som hittil, da til sine tider hele falte søknaden. I 1921 planla Ekeberg­ bråten «uavhengig av Ekebergbanens telefontrafikken derute stopper op. banen en sidelinje til Simensbråten og planer» ble lagt. Forleden aften hadde man for eksem- og en kabelbane til Ekebergplatået. 6. januar 1930 la AS Ekeberg­ pel klaffefald paa over 100 numre Kabelbanen skulle starte i Konows gate banen frem en plan for hvordan innf­ samtidig.» Mørk fant ikke ut av det. og opp til Ekebergplatået. Men dette ørselslinjen, i høybaneform, til Oslo Det hadde blitt gjort undersøkelser og var dyrt. En gondolbane ville koste kunne se ut. Trikken skulle gå på skin­ utbedringer der det var mulig. Han henimot en halv million kroner, og ner over selve byen! Ønsket om dette bedyret at de raskt skulle komme til Simensbråtslinjen ville koste omkring lå i den massive pågangen av passa­ bunns i dette. Brev fra Elektricitetsvæ­ en og en halv. Året etter ble Kristianias sjerer, noe som var gjennomgående fra

I løpet av 1930-årene kom de nye trikkene på sporet. Mer moderne og mer plass. Disse var kraftigere enn sine fotgjengere, og tilpasset de nye sporene. A-40207/ Uaa/0001/144

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 79 En leveransetegning fra Skabo av motorvogn 1013. Slike tegninger var vanlige for å kunne se om man ønsket å endre fargen på vogna eller hvordan reklamen skulle plasseres. Arkiv: Ekebergbanen

forslagets start til slutt, og de anså det lite ut av strekningen gjennom byen gingen og byggingen av Ekeberg­ som høyst nødvendig at man utvidet da «utsikten fra kupevinduene vil være banen. Det hele endte med at planen kapasiteten siden den nærmest var grå og utiltalende». Det andre forsla­ ble forkastet. Den 22. mai 1930 skrev sprengt. To forslag ble presentert som get, den grønne linja, skulle bygges generaldirektøren for Norges Statsba­ «den grønne linje» og «den røde linje». enten under Jernbanetorget eller fra ner at høybane ikke var å foretrekke, Den røde linjen skulle starte i Jern­ en stasjon på gatenivå utenfor Ameri­ men at fremtidige innføringslinjer til banegata, bak Statsbanens godstermi­ kalinjen sitt bygg. Uansett utfall ville byen «bør skje på grunnlag av for- nal og så føres videre langs Schwei­ dette sporet gå sør for Østbanestasjo­ stadsbanekomiteens plan av 1919 gaardsgate og bort til Grønlandsleret. nen «og hever sig op som høibane over langs nordsiden av Østbanestasjonen». Fra Grønlandsleiret «tenkes linjen Akerselven», og så følge spor langs Planene ble dermed skrinlagt. (antagelig) som aveny-bane mellem Bispegata fram til Jernbanetorget. Hovedstyret for Norges Statsbaner Bods­fengselet og bebyggelsen mot Fra Jernbanetorget ville den gå over avviste ethvert forslag om høybanen. Vålerenggaten hvor den forenes med i høybane over Jernbanens gamle Skulle det bygges et spor inn til byen, Østensjøbanen». Videre «På stykket verksteder, fram til foten av Ekeberg. og som skulle innføres sørfra, skulle Jernbanegaten – Grønlandsleret Dette forslaget var mest foretrukket dette ligge langt unna jernbanens skulde så banen gå som høibane.» blant annet fordi den reisende ville få, i område. Jernbanen skulle ha sine Dette forslaget var en svært dyr motsetning til den røde linjen, «et tomter og eiendommer selv for frem­ affære, og nærmest umulig å gjen­ interessant og vakkert runnskue over tidig utvikling, derfor ønsket de minst nomføre sett fra et økonomisk per­ havnen». Det er ingen tvil om at det mulig påvirkning på sine eiendommer. spektiv. I tillegg ville passasjerene få rent estetiske var vektlagt i planleg­ I tillegg ble avgjørelsen også basert på

80 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV de store omkostningene dette ville føre med seg, og den store inngripen dette ville ha i anleggsfasen var også en viktig faktor. Sidelinjen Simensbråtslinjen ble åpnet 30. september 1931, bare et år etter at høybaneplanene ble for alvor, og for alltid, forkastet. Linjen ble ned­ lagt allerede i 1967 på grunn av under­ skudd og for få passasjerer.

Ekebergbanens rullende ­materiell Mange osloborgere har eller har hatt et forhold til Ekebergbanens trikker, og Ekebergbanen har opp gjennom årene hatt forskjellige trikker på skin­ nene. Enkelte fikk kallenavn som «Viking­skipet», «Olympiavogn» og «Gull­fisken». Ekebergbanens ørstef trikk, motorvogn 1001, også kalt «Viking­skipet», var konstruert av 2,1 meter i bredden. Navnet «Viking­ Olympiavognene kom på skinnene Ekeberg­banens første direktør, inge­ skip» kom kanskje fordi trikken var på 1950-tallet. Med hjelp ble de gamle vognenene ombygd og brukt på nytt. niør Jørgen Barth. De var bygget som stor og kraftig, men også fordi den var Denne typen trikk er av typen 1015. boggivogner. En boggi er en «under­ ca en meter smalere helt foran og bak. A-70036/Ua/0010/080 vogn» som er under selve vogna. En Man fikk kanskje assosiasjoner til et vogn kan ha to boggier. To av trikkene vikingskip som kom seilende. Folk var hadde førerhus i begge ender. Vogna forventningsfulle og spente da den misnøyen var helt unødvendig fordi var 14,9 meter lang, 2,1 meter bred, første trikken skulle begynne å rulle, man skulle være glad for at det i det og veide hele 27 tonn. Det var plass til men det tok ikke lang tid før klagene store og hele var en trikk opp til Nord­ 40 sittende og 35 stående passasjerer. nådde selskapet. Det gikk for få trik­ strand! Samtidig ville han opplyse om Disse vognene ble bygd av SKABO ker, og dette skapte problemer for at situasjonen ville bli bedre etter­ jernbanevogn­fabrikk. Selskapet ble passasjerene som skulle med trikken. hvert og at det var ventet ytterligere grunnlagt i Drammen i 1864 av Hans Ved oppstarten hadde banen to vog­ vogner på sporet. Tre år senere hadde Skabo, og skulle stå for flere av Eke­ ner i drift, og en i reserve, henholdsvis antallet trikker økt til syv vogner. Men bergbanens trikker. Hver enkelt trikk trikk nummer 1001, 1002 og 1003. det var fortsatt trangt på trikkene. ble nummerert, fra 1001 og videre. De I Verdens Gang den 8. august 1917 I 1924 ble det bygget seks toakslede­ første vognene ble spesielt utformet kunne man lese om sekretæren i tilhengervogner med sitteplass til for å passe sporene i byen som målte Nordstrands Vel som syntes all denne 36 passasjerer.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 81 En Gullfisk av typen B1. 1006-1012, og som hadde litt større Ekebergbanen ruller videre Det strømlinjeformede utseende, med en kapasitet, men folk klaget på at de Den 1. januar 1948 slo Aker og Oslo liten vipp på enden minnet om en hale. gynget og at det var ubehagelig. seg sammen til en stor kommune. I 1974 ble de satt på Ekebergbanens skinner, og kjørte frem til midten av På 1930-tallet laget Ekebergba­ AS Ekebergbanen, som til da hadde 80-tallet. A-70036/Ub/0014/259 nen helt nye vogner og boggier. I mot­ vært privat selskap, ble kjøpt opp. setning til de gamle trikkene, som var Oslo kjøpte to tredjedeler av aksjene laget av tre på metallrammer, var de og ble hovedeier, og AS Ekebergbanen nye trikkene av stål. Trikkene hadde ble slått sammen med Oslo sporveier. På 1920-tallet ble mellomrommet nå en mer moderne form, og var malt Underskudd førte til økninger i billett­ i sporene utvidet fra 2,1 meter til vinrøde og gule. Fra og med januar prisene, trange og umoderne trikker, 2,5 meter. Det ble bygget en ny spor­ 1933 kunne passasjerene gå om bord og mer klaging. sløyfe på Stortorvet, hvor Ekeberg­ i romsligere og mer komfortable trik­ Olympiavognene fikk sannsynlig­ banen benyttet seg av den ytre sløyfa. ker. Det var plass til fire sittende pas­ vis navnet fordi de kom på skinnene Det ble behov for flere vogner, og sasjerer i bredden, med midtgang like etter Vinter-OL i 1952. Dette var ­vogner som passet det nye målet, noe naturligvis. Disse tikkene ble numme­ trikker som ble ombygget, med god som betød at man måtte skaffe større rert 1013 til 1016. De var en suksess hjelp fra selskapene Kværner, Skabo og trikker som kunne bidra til å lette den for både Ekebergbanen og for passa­ Siemens, av Ekebergbanens personell stadig økende passasjerflommen. sjerene fordi de var sterkere og raskere på Holtet. De fikk ingen midler til å I 1926 ble det registrert hele 3,6 milli­ enn de eldre vognene. I tillegg krenget kjøpe nye trikker da tiden var preget oner passasjerer som reiste med de ikke så mye som de eldre trikkene av rasjonering, og siden Ekebergbanen ­Ekebergbanen. Det ble bygget nye fordi de hadde fått tilhengere med hadde sitt eget verksted på Holtet vogner av teak som fikk nummerering boggier koblet til. måtte de bygge sine egne vogner.

82 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV Olympiavognene var 2,5 meter brede, Gullfiskene var bygd i 1939 og navnet «Ekebergtrollet», og var nå og malt burgunderrøde og grå. Det var laget av Skabo jernbanefabrikk og borte fra skinnene. En god del ble plass til 45 sittende og 56 stående Strømmen Værksted. De ble ikke tatt hugget opp. Den 29. september 1974 passasjerer. I Arbeidebladet 10. mars i bruk av Ekebergbanen med det første, kjørte Gullfiskene nye ruter mellom 1953 ble det skrevet en liten tekst om men de kjørte på skinnene til Lille­aker- Jar og Ljabru, og de ble like kjente vognproduksjonen på Holtet. Til da var Østensjøbanen. Formen ga assosiasjo­ i bybildet som de gamle Ekeberg­ det bygd hele 14 vogner på Holtet, og ner til en gullfisk på grunn av den trikkene. «de får skjelettet fra Kværner bruk, strømlinjeformede utformingen, med Gullfisken ble tatt ut av drift i også sørger de selv for platearbeidet, en slags «hale» på enden. Innrednin­ 1984-1985. Fra 1917 til 1985 kunne det elektriske og innredningen». Pas­ gen var lik som 1013-motorvognen fra man se Vikingskip, Olympiavogner og sasjerene var ikke videre imponert over 1930-tallet. Disse hadde, i motsetning Gullfisker på skinnene i Oslo. En tid trikken. Det var trangt, de var bråkete til Ekebergbanens eldre vogner, luft­ som for mange har skapt nostalgi og og gikk ofte i stykker. Fra 1955 ble betjente dører. Det var to typer Gull­ helt sikkert også frustrasjon. flere vogner satt på sporet. Det skulle fisker, «Elin» og «B-vogn». Sistnevnte • vare i litt over 20 år. vogntype var involvert i en stor ulykke Den 1. juli 1965 overtok Oslo i Strømsveien i 1958, hvor trikken tok sporveier driften av AS Ekebergbanen. fyr. Konstruksjonen i aluminium gjorde Kilder Ekebergbanen hadde frem til da drevet vognene lettere. Gullfiskene ble opp­ Oslo byarkiv, Ekebergbanen AS, som før, selv om Oslo sporveier eide gradert til datidens teknologiske Db0084, Dc0177, Ta0054, Za0001 mesteparten av selskapet. Alt og alle nyvinninger med radiokommunika­ og Za0002 ble overført til Oslo sporveier. De sjon, og den skilte seg fra de tidligere E-postkorrespondanse med Bjørn ønsket å legge ned hele banen og Ekebergbanetrikkene ved luftbetjente Andersen 13. mars 2018 innføre bussdrift. Dette var også en tid dører, luftrykkbremser og bedre tilpas­ hvor t-banenettverket var under plan­ set bytrafikk. I tillegg var de enmanns­ Litteratur og trykte kilder legging, og ble åpnet i 1966, og trikken betjente, noe som var fordelaktig også Andersen, Bjørn (1992): ble ansett som umoderne og noe som rent økonomisk. Årsaken til at de ble Ekebergbanen 75 år – En kort tok plass i bybildet. Ekebergbanen reintrodusert til Ekebergbanen var at historie i ord og bilder rundt en særpreget banes 75 års jubileum. konkurrerte med den økende biltrafik­ det ble behov for flere trikker, spesielt Lokaltrafikkhistorisk Forening ken. Før 1960 var det restriksjoner på etter at Jernbanetorget sto ferdig Sekne, Ivar (2017): På sporet av den kjøp av bil og etter dette året var det bygget i 1974. I tillegg var de billige å nyere tid – Ekebergbanens historie. åpnet for at alle kunne det. At ende­ produsere og holde i drift. Dette året Oslo, Dreyers forlag stasjonen ble flyttet til Jernbanetorget ble en ny begynnelse for Ekeberg­ Ekebergbanen 1917–1947. A/S bidro også til lave passasjertall. Men banen hvor selskapets egne karakte­ Ekebergbanen, 1947 det løste seg. I 1969 fikk Ekeberg­ ristiske trikker ble satt i vognhallen på «Trikken i Oslo». Lest på: www. banen linjeforlengelse, frem til Skøyen. Holtet. Noen ble tatt ut og brukt som lokalhistoriewiki.no Passasjertallet økte og vogner måtte arbeidsvogner vel og merke. De gamle «Trikkebrannen i Strømsveien i Oslo». settes inn. Ekebergtrikken var å se i trikkene, som for eksempel «Viking­ Lest på: www.wikipedia.org byen frem til 1974. skipet» og de øvrige som ble produsert for Ekebergbanen, som hadde øke­

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 83 6 sider

Fattiggården i Aker

Den store, hvite trebygningen like innenfor inngangen til Aker ­sykehus – den gamle Tonsen gård – var arbeidsanstalt og fattig- gård for Aker kommune. Med entusiastisk bistand fra de gode ­hjelperne på Byarkivet, har det vært mulig å finne frem til viktige deler av denne ganske så ukjente historien.

Tekst: Anne Fikkan, Groruddalen historielag

i finner fattige i alle Aker kommune – som omkranset systemet. På den tiden strakk Aker samfunnssystemer og hovedstaden Kristiania til sammen­ seg helt ned til Grønland. Det store til alle tider. I det nor­ slåingen i 1948 – var landsbygd til antallet som strømmet til, var et pro­ ske bondesamfunnet langt inn på 1950-tallet. Kommunen blem i seg selv, men de største utfor­ V var det slektens ansvar strevde med fattigomsorgen, ikke dringene lå i at innflytterne var å ta vare på sine. Men noen falt uten­ minst økonomisk. Det var en stor annerledes enn den gamle bonde­ for: Enker, foreldreløse, «krøplinger» skepsis til dem som trengte hjelp. Så befolkningen man kjente. Fattigkom­ og «idioter». De ble satt ut på legd; sent som i 1901 gikk kommunen i sin misjonen i Aker klagde allerede i 1803 det vil si plassert på gårdene, gjerne plan for Aker fattigvesen inn for at i et brev til Regjeringen: «Dessuten på omgang i bygda. Der skulle de personer som «ved drukkenskab eller har byens folk anlagt en del fabrikker arbeide for mat og husrom og litt uforstand forøder sine midler, saale- i Aker, hvor det behøves en del arbei- støtte fra fattigkassen. des at der er grund til at tro, at han vil dere, som for det meste strømmer til Det fantes imidlertid en annen komme til at falle fattigvæsenet til fra andre steder; og naar de blir type fattige som det var vanskeligere byrde» burde umyndiggjøres. Og gamle og avfældige, … som forme- for myndighetene å håndtere. Prost hadde du mottatt støtte fra fattigve­ delst manges uordentlige levemaade Otto Holmboe omtaler de omstreifende senet, fulgte det deg livet ut. I kirke­ skeer længe før tiden…, falder de og tiggerne som «de vanartige, liderlige bøkenes oversikt over døde og begra­ deres familie bygden til byrde.» arbeidsføre og dovne betlere» i et brev vede går det klart frem hvem som har Fattigkommisjonen hadde 16 år tid­ i november 1742. Tiggerne ble satt mottatt understøttelse. ligere klaget til Stiftsdireksjonen over i tvangsarbeidsanstalter (tukthus). at det var ikke bare industriarbeidere I reglementet for Christiania tukthus Befolkningsvekst som kom, men også «løse kvinnfolk fra 1871 er formålet klart: «Det skade- Etter hvert som Kristiania vokste indfinner sig der og gjør barsel, og lig folk, til straf for dem selv, ved utover 1800-tallet, ble det vanske­ naar de saa enten rømmer væk eller arbeide kunde blive tæmmede.» ligere å praktisere det gamle legd­ dør, maa sognet ta sig av barna»”.

84 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 1

2 3

1 Fattiggården fotografert i april 2009. Byutvidelsen i 1859 hjalp på situa­ rud, mens småbruk som Veitvet, Ulsrud Så lenge bygningen var i kommunes eie, sjonen. Folketallet i Aker gikk ned fra og de to Trosterudgårdene, slapp med ble den tatt godt vare på. Nå har staten 22.000 til 12.000 etter at man «mis­ et legdslem på deling. De største går­ overtatt. Fattighuset forfaller. Aker sykehus står overfor store utbygginger. Mange gode tet» de bydelene der nøden var størst dene måtte ta flere – Peder Anker på krefter arbeider for at kulturminneverdiene (Grønland, Grünerløkka og Sagene). Bogstad hadde for eksempel ti. Også skal ivaretas. Foto: Anne Fikkan Løsningen ble gjentatt i 1878; folke­ de nye virksomhetene ble pålagt tallet kom ned til 12.000 igjen og legdsbyrder; en «årgangssag», det vil si 2. Fotografiet er tatt 27. mars 1899 og viser transporten opp Trondheimsveien 13.000 personer (fra Gamlebyen­ en sag som gikk hele året, tok to legds­ forbi Tonsen. På denne tiden var det Kampen, Vålerenga, Dælenenga, lemmer, en flomsag én. Byrdene på enorm byggeaktivitet nede i hovedstaden, T­­orshov og Bjølsen) ble innlemmet teglverk, møller og annen industri med behov for trelast, bygningsstein og i hovedstaden. Men fattigomsorgen varierte avhengig av størrelsen. For de teglstein. Den økende befolkningen måtte dessuten ha mat. Vogn- og sledelassene var forble en konstant og arbeidskrevende som ikke kunne yte nok arbeid, måtte mange på Strømsveien og Trondheimsveien hodepine for kommunen. kommunen betale for plasseringen. – de to hovedinnfartsårene nordfra. Martin Utplassering av de skrøpeligste kostet Borrebækken var en lokal steinleverandør. mest. Han alene disponerte 90 hester som daglig Fattigomsorg i Aker fraktet den hugne granitten fra Linderud Legdsystemet gikk etter hvert over Fattigkommisjonen sto for inn­ ned til Kristiania. En av begrunnelsene for å til å bli en form for kommunal skatt. kreving av midler og håndteringen av velge Tonsen som fattiggård fremfor de Den kunne ytes i naturalia; det vil si de fattige. Et viktig prinsipp og kilde til andre gårdene som ble vurdert, var den at man tok imot legdslemmer, eller konflikt og byråkrati var «hjemstavns­ sentrale beliggenheten. Oslo Museum OB. FS1325. at man betalte inn et tilsvarende retten». Det var den kommunen der beløp til Fattigkassen. I første halvdel vedkommende hadde bodd de siste to 3. Fattiggården på Tonsen ca. 1900. av 1800-tallet var kravet fra myndig­ år som hadde ansvaret for ham eller Foto i Groruddalen historielags eie. hetene ett legdslem for gårder som henne. Var hjemsendelse umulig, ble Økern, Linderud, Nordtvet og Amme­ det sendt regning. Kristiania og Aker

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 85 Fattiggården og gårdsanlegget fotografert i 1899. Den nye sykehusbygningen til høyre i bildet ble bygget i mur og var i to fulle etasjer med loft og kjeller. Den hadde plass til 70 pasienter og sto ferdig 1. juli 1895. Begrunnelsen for å flytte sykehuset til Tonsen fra Neubergløkken på Majorstuen, var økonomi. Tomten der var mye verdt, og på Tonsen kunne man få til stordriftsfordeler med felles kjøkken, billig mat fra gårdsdriften og gratis arbeidshjelp fra fattiglemmene. Oslo Museum OB.FS1326

kranglet om fattigregningene gjennom formannskapet 1. mai 1884 og foreslo stand, og det trengtes istandsetting og hele hundreåret. å kjøpe inn et gårdsbruk der man etter hvert tilgivelse fra kommune­ Fattigbudsjettene var i vekst, til kunne «anbringe saadanne fattige, styret for overforbruk av bevilgningen. stor og konstant bekymring for kom­ som dertil ansees skikkede». I mot­ 7. januar 1887 ble imidlertid en ny- munen. Helt fra 1837 hadde det vært setning til anstalten i Trondheims­ oppusset fattiganstalt tatt i bruk for i på tale å etablere en arbeidsanstalt der veien, skulle de fattige bo på gården utgangspunktet 40 fattiglemmer, en de fattige som man ikke fikk utsatt på og produsere landbruksvarer til eget forstander, hans kone (forstanderinne), legd kunne arbeide. I 1875 kjøpte bruk og til salg. Anbringelse her ville en husmann, tre tjenestefolk, 10–12 kommunen Trondheimsveien 116, være vesentlig billigere enn utsettelse kyr, fem hester og 20 griser. som da lå i Aker. Fattiglemmene ble på gårdene. Et annet viktig argument Gårdstunet er intakt i dag, og er beskjeftiget med drevplukking (opp­ for opprettelsen var «for de uværdig oppført som bevaringsverdig på Byan­ trevling av gammelt tauverk), spin­ trængende, af hvilke fattigvæsenet til tikvarens gule liste. ning, veving, fabrikasjon av gulvtepper, enhver tid vil være nødsaget til at Dokumentene i den omfattende strikking ol, men det viste seg vanske­ understøtte en del, vil den paatænkte saken viser også at motivene for opp­ lig å få solgt disse produktene. Inntek­ anstalt virke til skræk, saa at man rettelse av fattiganstalten var rent tene ble små og utgiftene store. formentlig vil undgaa at understøtte økonomiske; å spare penger ved ikke å Anstalten ble nedlagt ved byutvidelsen mange saadanne». måtte betale for utsettelse av folk på i 1878. gårdene, å tjene penger på landbruks­ Behovet for fattigomsorg økte Det ble mange diskusjoner, utrednin­ produktene og å skremme potensielle i takt med innflyttingen. Dokumen­ ger og utsettelser før kommunen til «uværdig trængende» fra å søke fattig­ tene i Byarkivet viser at det var en lang slutt samlet seg om å kjøpe Tonsen støtte. Man hadde gjort overslag over og møysommelig prosess frem til gård. Nølingen skyldtes at man fryktet alle disse budsjettpostene og viste til beslutningen om å opprette en fattig­ utgiftene både til anskaffelse og drift. at i Bærum var 31 av 71 – det vil si anstalt på Tonsen. Sak 172 (1885) i Tonsen var stor, ca. 217 mål, med 44 prosent – potensielle fattighjems­ formannskapet strekker seg over to år hovedbygning, drengestue, det gamle beboere skremt bort da deres fattig­ og har 14 poster. Det hele begynte huset til fogden i Follo og Aker, låve og gård ble opprettet. med at Fattigkommisjonen skrev til stabbur. Bygningene var til dels i dårlig

86 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV UTDRAG FRA REGLEMENTET FOR AKER FATTIGGÅRD, VEDTATT 1886 Lemmerne arbeide til fastsatte Tider efter deres Kræfter og Anlæg overensstemmende med Arbeidsregulativet. Overbestyrel­ sen kan tildele det Fattiglem, som dertil maatte gjøre seg fortjent, en passende Godt­ gjørelse, hvilken kan tillades anvendt til Vedkommendes Bedste allerede under Opholdet i Anstalten. Overbestyrelsen kan ogsaa tilstaa Enkelte Tobak, naar Forholdet har været godt. Lem­ merne bespises forøvrigt med simpel og tarvelig Kost efter et Spisereglement, som ikke uden i Sygdomstilfælde maa fraviges. Nydelse af berusende Drikke maa ikke tilstedes.

Lemmerne maa ikke forlade Anstalten uden Forstanderens Beboere og ansatte på fattiggården ca. 1890. Foto: Aker sykehusmuseum, Oslo universitetssykehus (OUS) Tilladelse. Kommer de ikke hjem til bestemt Tid, eller de under Fra Aker fattigvesens journal 1894-1895. Foto: Diego Muñoz-Zamora/Oslo byarkiv Fraværelsen gjøre sig skyldige i Betleri, maa der gjøres passende Indskrænkning i Tilladelsen til at Livet på fattiggården standerens tillatelse, og kom noen gaa du for Eftertiden. I prosessen før man bestemte seg, ble for sent tilbake eller hadde gjort seg det brukt ulike betegnelser på anleg­ skyldig tigging, ble det innskrenk­ Lemmerne ere pligtige til at vise get. Initiativtakerne ønsket seg et ninger i muligheten til å gå ut senere. Forstanderen i Særdeleshed og fattigarbeidshjem, men resultatet ble Beboerne var pliktige til å vise de Arbeidsanstaltens øvrige en fattiganstalt med strenge regler: ansatte høflighet og lydighet. Betjente i Almindelighed Høflig­ Forstanderen var fattiglemmene I reglementet understrekes det at hed og Lydighed i enhver Hen­ nærmeste foresatte og skulle «paase «dovenskab, ulydighed og misbrug af seende. Dovedskab, Ulydighed disses aandelige og legemlige tarv arbeidsmaterialer eller andre brud på og Misbrug af Arbeidsmaterialier samt bestemme deres arbeide». Det husets orden og paa sædelighed er eller andre Brud paa Husets var ikke lov å forlate gården uten for­ underkastet lovlig refselse». Orden og paa Sædelighed er underkastet lovlig Revselse. TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 87 Flyfoto av Aker sykehus fotografert på 1920-tallet. Vi ser fattiggårdens hvite bygning øverst på bildet og de nye bygningene som er kommet til; en ny sentralbygning, og fire paviljonger som huset pasienter med skarlagensfeber og difteri på grunn av smittefaren, og en isolasjonsavdeling for urolige sinnssyke mens de ventet på plass på asyl. Den store bygningen til høyre er Tonsen transformatorstasjon med tilhørende personalboliger for Oslo lysverker. Jordbruket var viktig for sykehusdriften helt frem til 1960-tallet. Nabogården Nordre Sinsen ble kjøpt til i 1910 for å få mer dyrkingsland. Oslo Museum OB.F 11498

Men reglementet ga også rom for nes arbeidskraft er stadigt avtagende, særlig om fattige som er blitt innlagt oppmuntring: «Overbestyrelsen kan fordi der indlægges kun skrøbelige på byens sykehus. Men de inneholder tildele det fattiglem, som dertil folk, som fattigvæsenet ei har kunnet også noen tragiske enkeltskjebner: maatte gjøre sig fortjent, en passende faa bortsatt uden efter meget høi 18. april 1887 blir Martin sendt til godtgjørelse, hvilken kan tillades betaling». Utgiftene økte langt mer fattiganstalten på Tonsen. Da er han anvendt til vedkommendes bedste enn forutsatt, både fordi det kom flere 27 år. Forstanderen skriver til fattig­ allerede under opholdet i anstalten. fattige som skulle ha mat og medisi­ kommisjonen og forteller at han er Overbestyrelsen kan ogsaa tilstaa ner, men også fordi det måtte ansettes «meget doven og sløv samt en meget enkelte tobak, naar forholdet har flere folk til å drive gården. slem gut». Han rømmer flere ganger, været godt.» Vi har data om hvem som opp­ blir pågrepet og satt på rådstuen og så holdt seg på Tonsen fra folketellingen bragt tilbake til Tonsen. Til slutt blir Det tok ikke lang tid før det ble klart at 3. desember 1900. I alt 68 fattiglem­ han plassert på landet, men må flyttes avskrekkelsen virket over all forvent­ mer er registrert, 33 kvinner og 35 fra sted til sted, før han blir sendt til ning, men med utilsiktede konsekven­ menn. Den yngste var 23 år, den eldste Mangelsgården – en arbeidsanstalt i ser. Beboerne var ikke bare fattige, 90. Tellingen gir ikke kunnskap om Kristiania med enda strengere rammer men også gamle og syke. Året etter helsetilstanden, men fem av fattig­ enn Tonsen. Etter seks måneder der opprettelsen rapporterte forstanderen lemmene oppgis å være «åndsvake», kommer han tilbake til Tonsen, og må til Fattigkommisjonen at av de 61 en var blind og en døvstum. De psykisk til forstanderens ergrelse holdes under fattiglemmene – 21 flere enn gården utviklingshemmede var alle mellom oppsyn. Det ender med at distriktsle­ var planlagt for – var bare 29 under 23 og 46 år. gen erklærer Martin sinnsyk og får 70 år. Samtlige under 60 var «syke, Byarkivet har Fattigstyrets proto­ ham plassert på Gaustad. vanføre eller idioter». Av de øvrige var koller. De viser en grundig og nitid Vi vet ikke hvor mange som var også mange syke og sengeliggende. korrespondanse om dekning av utgif­ som Martin, men i kirkebøkene for Forstanderen klaget over at «Lemmer- ter fra fattigkommisjonen i Kristiania, Østre Aker kirke er det en oversikt over

88 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV

Kilder Litteratur og trykte kilder

Oslo byarkiv, Fattigvesenet i Aker, Ca Journaler 1884–1894 og E Sakarkiv tematisk, Aker 1837-1937. Kommunens styre og Plan for Akers Fattiggaard vedtaget af Representantskabet den 21de April 1886. forvaltning gjennom hundre år, bind 1–5, Aker kommune, Oslo 1940-1947 Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de fattiges forlegning i Akershus Stift av 2. desember 1741, Institutt for arkeologi, konservering og historie, 5 døde og begravede som viser at de dagen. Frokosten besto av « /8 lod Universitetet i Oslo som kom fra fattiggården gjennomgå­ kaffe, ¾ lod smør, ¾ lod havanna Bull, Edvard: Akers historie, Kristiania 1918 1 ende var gamle, og døde av alder­ (sirup), /16 pot nysilet melk og 8 lod domssvekkelse eller senilitet. brød (rugbrød)». Til aftens fikk man Aktstykker for Aker kommune, 1885–1894 Fra 1895 ble institusjonen utvidet «¾ pot byggmels- eller grynmels grød Riksarkivet, Folketelling for 1900, Aker 3 kommune, Tonsen gaard til å bli Aker syke- og pleiehjem. En og /8 pot sød skummet melk». I stedet egen bygning ble reist til sykehusfor­ for melk kunne man få «¾ pot øl med Statsarkivet i Oslo, Østre Aker kirke, målet. Men sykehuset var også for de ¾ lod havanna». Middagen varierte fra Ministerialbok 1883–1894 og 1895–1917, døde og begravde fattige. De som hadde råd, fikk privat kjøttsuppe og kjøtt med poteter og pleie. De to institusjonene ble lagt brød på søndager til vanngrøt og melk Fikkan, Anne (2009): «Fattiggården på Tonsen», I: Groruddalen historielags årbok for 2009 under samme ledelse. De friskeste av eller øl med havanna på hverdager. fattiglemmene var forutsatt å skulle (En pot er ca. en liter. Et lod tilsvarer Flood, Grethe (2002): «Byens sinnssykevesen. hjelpe til med pleien av de syke, men 16 gram. Selv om vi legger sammen ‘da bør Øvrigheden sette hannem i Forvaring’», I: Tobias 3/2002 dette lot seg bare i liten grad praktisere. alle dagsrasjonene, synes det vanske­ Noen luksustilværelse kan det lig å forestille seg kaffe til 60 personer Flood, Grethe (1997): «Fattighusene i Kristiania», I: Tobias 4/1997 ikke ha vært. Det bodde 11 personer på kokt på en drøy halvkilo bønner.) hvert rom. Mange var sengeliggende. Flood, Grethe (2000): «Sykehusene i Aker», I: Tobias 3/2000 Tresengene hadde halmmadrasser. 30. september 1892 konkluderer Veggdyrene florerte. Men det skulle fattig­gårdens overbestyrelse i sin Groruddalen historielag (2013): ikke brukes penger, så utskifting av femårsberetning til Fattigkommisjo­ Kulturminneguide for Bydel Bjerke, Oslo utslitte senger måtte skje over mange nen at «Anstalten har virket til held Harbitz, Thorstein B. (2011): Aker sykehus – budsjettår. Lukten på rommene ble saavel for kommunen som for lem- historien og nedleggelsen, St. Halvard 2/2011 ikke bedre av at kroppsvask var forbe­ merne – for kommunen fordi den har Roll-Hansen, Hege (2002): Verdige og uverdige: holdt høytidene. Først i 1906 kom det behandlet sine fattige på en human og Fattigstatistikk mellom økonomi og moral, Statistisk Sentralbyrå badekar i kjelleren på sykehuset. hensynsfuld maade (og maaske mest Det skulle spares også på maten. fordi fattiggaarden har virket indi- Storvand, Ingvild (1995): Aker sykehus 1895–1995, Oslo I reglementet heter det: «Lemmerne rekte), for lemmerne fordi de har havt bespises med simpel og tarvelig land- et hjem, hvor intet har manglet hver- Thingsrud, Leif (1997): «Fattigvesenets arkiver. kost efter et spisereglement, som ikke ken i legemlig eller aandelig hense- Elendighetens registre», I: Tobias 4/1997 uden i sygdomtilfælde maa fraviges.» ende.» Thingsrud, Leif (1997): «Hjemstavnsforhørene. Spiseseddelen – som er trykket i Aker • Personalhistoriens ukjente gullgruve», I: Tobias 4/1997 kommunes hundreårsberetning – viser at de fattige fikk tre måltider om Thingsrud, Leif (1993): «Utsatt på legd. Fattigomsorg i Aker på 1800-tallet», I: Tobias 4/1993 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 89 8 sider

AKERMUSEET – lokalmuseet som hverken Aker eller Oslo ville ha

Akermuseet åpnet dørene 2. april 1940 for medlemmer og støttespillere, for Aker kommune og for pressen. Tidens Tegn trykte en reportasje over flere sider. «Et museum i dølgsmål» var en mer treffende overskrift enn noen ante, for museet kom aldri helt i gang – ved krigsutbruddet en uke s­enere fikk olkf annet å tenke på. Motbør og uhell rammet prosjektet, som stille avgikk ved ­døden i slutten av 1950-årene, omtrent ­samtidig med stifteren Fritz Holland.

Tekst: Lars Roede, Oslo Museum

rkitekt Fritz Holland (1874–1959) grunnla tre museer – Oslo Bymuseum, Bærumsmuseet og Akermuseet. Bare Bymuseet viste seg leve­ dyktig. Etter lovene fra 1906 skulle det være et A museum både for byen og Akerbygda med formålet «at vække Interesse for Christiania Bys og Akersda­ lens gamle Bebyggelse og Mindesmærker». Men Holland brøt med sitt Bymuseum i 1912 på grunn av konflikter med kom­ Historien om Akermuseet er uløselig knyttet munen, Folkemuseet og sitt eget styre. til Fritz Holland, maleri av Kolbjørn Sørlie. Museumsbyggeren ga aldri opp. Han var fødselshjelper Foto: Rune Aakvik, Oslo Museum OB.04851 for museene i Halden, Moss, Larvik, Sarpsborg og Drammen. Da han i 1927 bosatte seg i Bærum, tok han initiativet til et bygdemuseum, stiftet i 1930. Men da ildsjelen Holland flyttet tilbake til Oslo i 1933, gikk virksomheten i stå, og museum­laget

90 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV ble oppløst i all stillhet. Samlingene havnet senere på Folkemuseet, og i 1980-årene fikk gården Vøyen i Bærum møbler derfra. I Oslo gikk Holland løs på sin gamle plan om et Akermuseum. Som privatmann hadde han samlet mest mulig av «det antikke løsøre som ble kastet ut fra de gamle gårder eller solgt for nærmest ingenting til skraphandlere og ‘samlere’», slik han beskrev det i sitt upubliserte manus­ kript fra året han døde. 31. mai 1935 kunne han invitere til et konstitue­ rende møte. Holland og hans kone overlot museet sin private samling, slik at det begynte virksomheten med nær 1000 gjenstander, hvorav 300 var katalogisert. Møtet vedtok enstemmig å stifte Akermuseet (kulturhistorisk museum for Akersdalen). Joh. Frøs­ haug ble styreleder, og i styret satt gårdbruker Arnesen, fru Røhrt Vallin, frøken Valborg Tveter, maleren Arnold Thornam og Fritz Holland. Senere ble Martin Berge styreleder. Han var redak­ tør for Akers Avis, som alltid talte museets sak. Som medlem av herreds­ styret ble han en innflytelsesrik støtte­ spiller for Akermuseet. Akermuseet hadde både tilhen­ gere og motstandere i Aker. Varaord­ fører Karl Andersen sørget for at museet fikk overta festsalen og noen andre rom på Nordre Skøyen til å opp­ bevare samlingene. Både Andersen og Berge tilhørte Arbeiderpartiet, som Aftenpostens reportasje fra møtet i september, som stiftet støttet museet. Høyre hadde flertallet, Akermuseet og gikk inn for å etablere det på Nordre Skøyen. Faksimile fra Aftenposten 28. september 1935 og ordfører Christian Jensen og mange

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 91 1 2

1. En stue på Nordre Skøyen med møbler fra gårder i Aker. Foto: Fritz Holland, Oslo Museum. OB.Z01589 2. Sovekammeret på Nordre Skøyen er møblert slik det kunne ha vært på en Aker-gård tidlig på 1800-tallet. Foto: Fritz Holland, Oslo Museum OB.Z01587.

gjeve akerbønder var skeptiske. Hans menterte de også mot planen om et ­kommunen i det lange løp vil være Aall på Folkemuseet motarbeidet Aker­ «akermuseum» som ville drukne på mest tjent med å få sitt museum ved museet, slik han hadde motarbeidet Folkemuseet. Folkemuseet, som vil yde fagmessig Bymuseet 30 år før. Aall skrev på Formannskapet i Aker fikk muse­ assistanse ved innkjøp og ved vedlike­ vegne av sitt styre til Aker kommune umssaken fra finansdirektør Halvor hold av bygningen og likeledes føre og tilbød å opprette et «akermuseum» Paulsen 17. oktober (Jnr. 3375/35). Han tilsyn med samlingene. Det vil således på Bygdøy som en avdeling av Folke­ hadde forhandlet med leieboeren om å ikke være nødvendig å ansette nogen museet, noe som ble tatt opp i For­ avgi lokaler til museet, men formann­ særskilt konservator ved en samling på mannskapet 18. oktober 1935. skapet besluttet 19. oktober å utsette Folkemuseet, mens man vanskelig saken, «idet man vilde oppebie resul­ kunde la være å gå til et sådant skritt, Nordre Skøyen eller tatet av de forhandlinger som i mel- hvis man får et museum på Nordre Folkemuseet? lemtiden var innledet med Norsk Skøien». Museumsstyret søkte 2. oktober 1935 ­Folkemuseum, om muligheten av å Vi leser mellom linjene lettelse kommunen om 5000 kroner til inn­ oprette en egen Akersavdeling på over at Aker slipper lønn til Fritz kjøp, og om mer plass på Nordre Folkemuseet.» Finansdirektøren kon­ ­Holland og utgifter til innkjøp. Det var Skøyen til samlingen som Holland kluderte med å støtte Folkemuseets naivt å tenke seg en egen Aker-byg­ hadde gitt museet. I søknaden argu­ forslag av 4. oktober. «Jeg tror at ning der. Det ville i beste fall bli en

92 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV krok i det nyoppførte «Bondebygg» styret for å få det til å kvitte seg med Åpning på Nordre Skøyen ved museumstorget. Finansdirektøren Holland. De insinuerte at samlingen Endelig kunne en stolt Fritz Holland fryktet at et museum kunne skade var av liten verdi, og at man ikke kunne åpne museet 2. april 1940, for med­ gården. Man burde heller «gjøre hvad gi husly og støtte før mer kompetent lemmene og for Aker kommune og man kan for å bevare det verdifulle ekspertise hadde undersøkt den. pressen. Tidens Tegns reportasje kulturminne som Nordre Skøien er». Akermuseets årsberetning fra 6. april 1940 har en illevarslende over­ Han anbefalte et årlig beløp til «Akers 1937 rapporterte at det bare så vidt skrift: «Et museum i dølgsmål». Jour­ museum på Bygdø» og å oppnevne 4 hadde fått foten innenfor på Nordre nalist Bergliot Berg var begeistret nok medlemmer til et styre ledet av Folke­ Skøyen. Samlingene vokste – store der hun fulgte Holland på omvisning. museets direktør. gaver var kommet fra mer enn 20 Han fortalte om vognen i havestuen, Aker-gårder, og flere var på vei. De som tilhørte Adam Hiorth, grunnlegger Bygdefolk mot herredsstyre fylte snart det meste av disponibelt av Nydalens Compagnie, og med den Byarkivets dokumentsamling om areal på gården. Holland hadde regnet reiste han helt til Paris. Fotografen Akermuseet viser at det var bred folke­ med å få bruke uthusene til den voks­ fanget reiselivsdirektør Francis Bennett lig støtte for museet som kommunen ende samlingen av kjøretøy, men de som beundret vognen, fru overingeniør ikke ville ha. Finansrådmannens saks­ ble revet til tross for protester fra Eriksen som prøvde spinettet, og unge fremstilling provoserte mange, og museumsstyret. En hjelper i nøden Arild Holland med Thomas Heftyes særlig knefallet for Folkemuseet. Aker­ ble Fritz H. Frølich, eier av Nitedals barneslede fra Sarabråten. Maleren museet svarte med nye søknader om Tændstikfabrik, som lot museet få Thorvald Lerdal viste frem verdifulle mer plass på Nordre Skøyen – eller lagerplass i fabrikkens låve på rokokko-glass fra Nøstetangen og et helst å få overta eller leie hele gården. ­Grønvoll. Der havnet nesten hele stekespidd drevet av et stillbart urverk. Østre Akers Velforbund kunn­ ­vogn­samlingen. Det ble tatt profesjonelle fotoopp­ gjorde 19. oktober ønsket om et Det lyktes imidlertid å hindre tak av de møblerte rommene. De viser museum på Nordre Skøyen. Et folke­ planer om et nybygg på tunet til det tidstypiske og velorganiserte muse­ møte på Golia Velhus vedtok 25. gamle kulturminnet. Etter et mellom­ umsinteriører. I en stue står et dekket november å kreve gården åpnet for spill med diskusjon om heller å satse bord og andre møbler fra tidlig 1800- publikum og administrert av Aker­ på Vestre Sogn i Oslo, ga Aker til slutt tall, alt med overklassepreg. Neste museet med tilskudd fra kommunen, etter og lot museet overta hele hoved­ stue inneholdt en oppstilling av ting like stort som eller større enn det som bygningen på Nordre Skøyen i juli for fremvisning. Her er bord, stoler, var tiltenkt Folkemuseet. Velhuset var 1939. Økonomien var alltid vanskelig. skap og kister fra 1700-årene og tidli­ hjemmebane for Martin Berge, for­ «Til tross for mange søknader mottok gere, med lysestaker, kobberkjeler, mann både i Golia Vel og Østre Akers vi aldri en øre i bidrag fra hverken de øser og mye annet løsøre som staffa­ Velforbund. Han bodde i Peter Aas’ vei to kommuner eller staten», bortsett fra sje. Et tredje bilde viser et sovekammer på Godlia, bare 50 meter fra gården. til åpningsutstillingen. «Vi fikk bare med filleryer på gulvet og blomstret Styret agiterte for sin sak gjennom 3000», skrev Holland – med svar fra tapet på veggene, en flott himmelseng Akers Avis, som Berge redigerte og for kommunen om at det var museets med omheng, en kiste og to stoler. det meste skrev selv. plikt å holde en slik utstilling. Hvis Loftssalen er en ren utstilling av bilder, Aker kommune gikk til mot­ ikke, ville museet bli kastet ut fra kister, benker og bord, og midt på angrep ved å legge press på museums­ Nordre Skøyen. gulvet en spisslede.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 93 Et av de gamle atelierene på Ekely, 1946. Foto: Fritz Holland, Oslo Museum OB. Z01543.

Bildene viser at Akermuseet ved åpning hadde samlinger som ikke var dårligere enn på andre lokalmuseer, med gjenstander for mange formål og fra alle lag i bygdesamfunnet. Et utvalg var hentet frem for å over­ bevise medlemmer og skeptiske kom­ munepolitikere om at museet var et direkte til Vidkun Quisling og NS styre bærekraftig prosjekt. Prøveoppstillin­ og ba dem gripe inn og hindre utkas­ ruter og i de gjenstaaende rom laa gen for å vise hva museet kunne bli til, telse og tvangslagring. Han klaget over mesteparten av samlingene fra den ble aldri sett av et større publikum. Det Stenersens oppførsel og forklarte nedrevne halvpart kastet inn, muse­ forble et museum i dølgsmål. behovet for et trygt sted å oppbevare umssaker hulter til bulter med skrap, gjenstandene. Omtrent likelydende materialer, murstein, kalkstøv og avfall Krigsoffer brev fikk kulturminister Gulbrand av mange slags. I mange rom hadde Alt museumsarbeid opphørte etter 9. Lunde. Men klagene til høyere makter arbeidsfolk leiret seg mellom muse­ april 1940, bortsett fra forsøk på å var nytteløse. Den 23. juli skrev Stener­ umssaker hvor de spiste og drakk, beskytte gjenstandene på gården og sen til museet og ville vite om gården massevis av fyrstikker og matavfall på lager rundt i Aker og Oslo. Aker var fraflyttet, og umiddelbart etterpå paa gulvene talte et tydelig sprog om kommune ble fra 1941 administrert ble det utkastelse. Holland var selv hvad her foregikk.» Dette ble formulert etter førerprinsippet og fikk som ordfø­ fraværende i juli og fikk ikke vite om i en klage fra Akermuseet til fylkes­ rer Edvard Stenersen (1891–1967) fra utkastelsen før han var tilbake noen mann Sundlo 29 februar 1944. Nasjonal Samling. Han var sønn av dager senere. Styreformann Berge Holland selv skrev at Stenersen Wilhelm Stenersen på Tveten gård, hadde i mellomtiden bedt Stenersen «kastet ut våre samlinger på gårds- ordfører for Høyre. I april 1942 ble om utsettelse, siden det ikke fantes plassen under mitt fravær midt på Edvard Stenersen forfremmet til fylkes­ transportmidler og ikke noe sted å sommeren 1941. Da jeg ved et tilfelle mann i Oslo og Akershus. Hans tid som flytte til. Han ble lovet utsettelse og noen dager senere fikk greie på ordfører i Aker ble kortvarig, men han hjelp, og styret tok ferie i den tro at ­Stenersens hærverk, begynte jeg øye- satte varige spor på Nordre Skøyen. intet galt ville skje i ferietiden. blikkelig å redde det som reddes Den første katastrofen inntraff da Et par uker senere fikk de vite at kunne og ikke var ødelagt. Dørene til Stenersen våren 1941 ville gjøre Nordre Stenersen «straks hadde gaatt i gang museet var brudt opp og det så forfer- Skøyen til ordførerens embetsbolig. med aa bryte seg inn i museet og rive delig ut både inne og ute.» Direktør I brev til Holland 2. juli skrev han at ned halve hovedbygningen for aa Schjelderup på Spigerverket stilte bygningen skulle «restaureres» for bygge en ny fløy. I den annen halvpart noen rom til rådighet, slik at det meste dette formålet og at museet måtte ut stod alle de oppbrutte dører aapne, av samlingene ble reddet. Men mye innen tre uker. Holland skrev 9. juli mange vinduer likesaa, med knuste var stjålet, bortkommet eller ødelagt.

94 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 1 2

Særlig kostbare og uerstattelige ting ble lagret i Hollands privatbolig. NS-ordføreren hadde heldigvis glemt 3 at to rom i stabburet var fullt av ting som ble stående der under resten av krigen». Det største tapet var at kata­ logen kom bort under kaoset. Holland Oslo kommune kjøpte i 1946 1 og 2. I Edvard Munchs gamle hadde nedlagt mye arbeid i den, men Edvard Munchs Ekely av arvingene. atelierer hadde Akermuseet sine siste «oppstillinger» til det ble sparket ut den var uferdig. Den manglende kata­ Med støtte fra Inger Munch fikk Aker­ i 1949. Fritz Holland skrev i 1959 at logen brukte Oslo kommune senere museet en avtale med kommunen om samlingene «ble vurdert høyt av som påskudd for å nekte støtte. å leie to-tre-atelierer. Boligrådmann museumsmenn som Reidar Kjellberg og Trygve Nilsen lovet at museet kunne Olaus Islandsmoen og av mange andre erfarne fagmenn og samlere». Her fra Til Munchs Ekely være på Ekely i mange år fremover. De utstillingen på Ekely i 1949. – og en ny katastrofe forfalne bygningene ble satt i stand Foto: Karl Teigen, Oslo Museum I 1945 feiret Akermuseet både fri­ med materialer som for det meste var OB.Z02467 og OB.Z02468 gjøringen og eget tiårsjubileum i kum­ gaver fra bygningsfirmaer. Styret merlige kår, men med håp om en måtte selv betale for arbeidet og for 3. Ullern Avis var til stede da et nytt styre bedre fremtid. Styret besto nå av frakt, rensing og reparasjon av gjen­ overtok i 1951 for å gi det husløse Akermuseet en ny sjanse. Faksimile fra redaktør Martin Berge, journalist O.W. standene. Fru Holland måtte legge ut Ullern Avis 27. januar 1951. Erichsen, tømmermester Trygve mot et gjeldsbrev fra styret. Utgiftene Johansen, ingeniør Th. Eriksen og kom på kr. 21 216,70 + renter. konservator Holland. På Ekely fikk museet lokaler til å oppbevare det meste av samlingene.

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 95 1 3 2

Karl Teigen tok bilder av oppstillin­ gjenstander, som til dels ble tatt vare gene, som var «studiemagasiner» mer på i private kjellere og loft. Fra Ekely enn utstillinger. Det var oversiktlig og gikk 40 lastebil-lass assurert for ca. tilgjengelig, men ikke museumspeda­ 60 000 kroner. gogisk tilrettelagt. Ekely var ikke ment De fleste i styret arv nå gamle som et varig tilholdssted og ble det mennesker som ble syke eller døde på heller ikke, for Trygve Nilsen brøt sitt denne tid. Under redningsaksjonen ble løfte da det ble bestemt å rive alle Fritz Holland alvorlig syk. Hjertet tålte bygninger (unntatt vinteratelieret) og ikke mer, og legen beordret full oppføre kunstnerboliger. I 1949 kom arbeidsstans for 75-åringen. Styreleder det uventet beskjed fra boligrådman­ Berge var også sykmeldt, og varamed­ 1 og 2. Samlingen av gjenstander i låven nen om at museet måtte ut fra Ekely. lem Ellen Marie Moltzau overtok ledel­ på Bakkehaugen ble katalogisert og Men hvor skulle det nå flytte? sen av sluttsjauen. fotografert våren 2006. Noe fikk plass i «Gamle Land­ Landbruksredskaper, møbler og annet løsøre ble sendt til andre lagre. Foto: Oslo bruk» på Folkemuseet, nå med en mer Holland gir opp Museum vennligsinnet direktør, Reidar Kjell­ Fra sykesengen forsøkte Holland å berg. Veteranbilen havnet på Teknisk rydde opp så godt han kunne. Hans 3. Møbler fra Aker-samlingen fikk en verdig Museum, noe kom til Bakke gård i siste kamp var forsøket på å endre ramme i den gamle hovedbygningen på Nydalen, og noe ble stående på en reguleringsplanen for Ekely så Munchs Tveten gård. Litt ironisk er det at de havnet tomt på Grefsen. Låven på Grønvoll ble bolig og uthus kunne bevares uten å i huset hvor NS-ordfører Edvard Stenersen vokste opp, mannen som kastet stappet enda fullere. Styret og ektepa­ redusere antallet kunstnerboliger. Akermuseet ut av Nordre Skøyen.Foto: ret Holland hadde dugnad med inn­ Kunstnernes talsmann Finn Nielssen Vidar Iversen, Wikimedia Commons. pakking av sårbare og verdifulle små­ antydet at det egentlige motivet var å

96 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV sikre Akermuseet varig tilhold på og styret frasa seg sine verv. Samlinge­ Ekely. Han tok avstand fra «en grotesk nes skjebne overlot de til en komité Munch-kultus omkring det ytterst bestående av Hals og kontorsjef Hjul­ Kilder tilfeldige hus han (Munch) holdt til i … stad hos kulturrådmannen, med arki­ Oslo byarkiv, Aker formannskap, den gamle, maurspiste sveitserrønne». tekt Kjeld Magnussen som sekretær. Diverse, dokumenter vedkommende Nye krefter overtok. Generalfor­ Magnussen skaffet nye lokaler i låven Museumskomiteen samling ble avholdt 22. januar 1951 på Østensjø, og der ble gjenstandene Oslo byarkiv, Akermuseet, hos Ellen Moltzau. Sekretær Martin registrert. Men nok en ulykke rammet Dokumentsamling Onsager innkalte rådet og andre inter­ museet. Låvetaket tålte ikke snøvinte­ Oslo byarkiv, Fritz Holland, esserte, og 22 personer møtte opp. ren 1966, og det tok flere år å utbedre Kopisamling om Aker kommune Som ny formann valgte de arkitekt skadene. Da Hals døde i 1968, ble Arno Berg, senere byantikvar. Presse­ komiteen oppløst. Da Oslo kommune Litteratur og trykte kilder sjef Odd Medbøe var et nytt navn i kjøpte Østensjø, ble Oslo Bymuseum Boye, Else og Anne Wichstrøm styret. Sekretæren redegjorde for den bedt om å ta ansvaret for samlingen. (1985): «Byens museum gjennom 80 prekære situasjonen, og Berg konsta­ Restene havnet i 1979 i låven på år», I: Byminner 2-3/1985 terte at problemene måtte løses i ­Bakkehaugen gård, heller ikke det noe Hals, Harald II (1955): «Vi intervjuer samarbeid med: Oslo kommune, Akers ideelt lager. Der registrerte Oslo arkitekt Fritz Holland», I: Byminner 3/1955 Sogneselskap og Akers Velforbund. Museum i 2006 1588 medtatte gjen­ Det nye styret så seg om etter en stander og overførte dem til andre Holland, Fritz (1954): «Utdrag av mitt virke for Oslo by». Manuskript, Oslo konservator til å etterfølge Holland, og lagre i Oslo og på Nesodden. Mindre Museum. søkte desperat etter et sted å være. gjenstander og tekstiler fikk plass i Holland, Fritz (1959): «Akermuseet Men intet lyktes for dem – og årene Bymuseets magasiner. Noen møbler – Utdrag av museets historie». gikk. ble i 2014 deponert på Tveten gård og i Manuskript, Oslo Museum. Holland ble ikke spart for enda Steinbra kafé på Grorud. Magnussen, Kjeld (1977): en katastrofe. Låven på Grønvoll, med Akermuseet var en god idé som «Akersdalens Museum – museet som kjøretøy og mye annet, brant ned til byen burde ha innsett nytten av i forsvant». Manuskript til foredrag på grunnen 30. juni 1959. Uerstattelig årene da bondebygda ble oppslukt og Oslo Bymuseum «Museumsstafetten Aker-historie gikk tapt, skrev Morgen­ urbanisert. Prosjektet strandet på 1977» posten. En måned senere døde Fritz grunn av manglende kommunal Roede, Lars (2001): «Holland, Fritz Holland, 29. juli 1959, 85 år gammel. interesse og mange uforutsette ulyk­ A.G.», I: Norsk biografisk leksikon, Oslo. ker. Restene av samlingen forvalter Tragisk slutt Oslo Museum i dag som best det kan. Roede, Lars (2005): «Museumsmann i motvind. Fritz Holland 1874–1959», – men hva med samlingene? I: Byminner 3-4/2005 Samlingene i den overfylte landbruks­ • Roede, Lars (2009): «Edvard Munch bygningen ble et problem for Folke­ in memoriam», I: St. Hallvard 3/2009 museet. Styrene for begge museer tok kontakt med Harald Hals II, ny byanti­ kvar og leder også for Bymuseet. Pen­ ger for en lykkelig løsning fantes ikke,

TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 97 ANNONSE

www.oslofilmer.no

98 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV ANNONSE

BRUK ARKIVENE!

• De viktigste kildene til Oslos historie finner du i Oslo byarkiv. 22 000 meter med papir­ arkiv, tegninger og kart og nærmere en million foto. • Arkivene dokumenterer enkeltpersoners rettigheter og interesser, sikrer en god offentlig forvaltning og er kilder til forskning og lokalhistorie. Arkivene er tilgjengelig for alle. På lesesalen i Maridalsveien 3 kan du selv gjøre et dypdykk i arkivene, men for å få innsyn i klausulerte opplysninger må man være part i saken eller forsker.

Kilder til Akers historie Arkivene etter Aker kommune er langt på vei et speilbilde av administra­ sjonen. Spinkel administrasjon ga magre arkiver. ­Kommune­sammenslåingen i 1948 gjorde at flere arkiv ble ­flettet inn i kommunale arkiver fra Oslo, eller ble tapt da driften ble lagt ned. Arkivet inneholder likevel skatter fra Aker kommune. Her finnes folketellinger, dokumenter fra kommunearkitekten, teknisk rådmann, formannskapet, finansrådmannen, lignings­vesenet, ­skolestyret, fattigvesenet, branntakstbestyreren, ­veivesenet, ­komiteer og utvalg og mye mer. En morsom Aker-kilde er protokollene med hundeavgift i arkivet etter Aker ligningsvesen for årene 1903–1932. Her finnes register over hunder og hundeeiere. En kaptein på Huseby er i 1917 registrert med hunden Kai, som var grå – får vi vite. På linjen under kapteinen finner vi tilfeldigvis Edvard Munch på Ekely med to hunder, en sort og en gul kalt Boy, og Bamse. Hunder ble også registrert på Manglerud samme år, der kan vi finne gårdbruker Jørgen Huseby Eieren til Ajax krevde å få med Lord og brødrene Ryen med Boy. Hundeeiere refundert halve hundeavgiften finnes blant direktører i villaer på beste vestkant, på 12 kroner i 1918, etter at hunden ble skutt. Alle hunder Arkitekt Harald Hals på Sommero står registrert med i kommunen skulle meldes hunden Lars og det erklæres sam­tidig at innen seks dager, hvis ikke forrige hund med samme navn var død kunne hunden «dræpes eller et par år tidligere. En ugift frøken sælges». Kilde: Ligningsvesenet i Aker, ved en husmorskole i Aker er To jegere med Hundeavgift protokoll 27. www.oslofilmer.no kanskje ikke så overraskende ført hund i Maridalen ca. 1920-1935. opp med hunden Trygg. Foto: Petter Aslaksen, Oslo Museum OB. NW7376 TOBIAS 2018 | OSLO BYARKIV 99 RETURADRESSE: Kulturetaten, Oslo byarkiv, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo

AKER + OSLO = SANT