DOCSLIB.ORG

Hverdagslivets Reiser

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

TØI rapport 391/1998 Hverdagslivets reiser En analyse av kvinners og menns daglige reiser i Oslo Avhandling til dr philos-graden Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo 1998 Randi Johanne Hjorthol Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0048-6 Oslo, juni 1998 Tittel: Hverdagslivets reiser. En analyse av kvinners Title: Travel activities in everyday life. An analysis of og menns daglige reiser i Oslo women's and men's daily travel activities in Oslo Forfatter(e): Randi Hjorthol Author(s): Randi Hjorthol TØI rapport 391/1998 TØI report 391/1998 Oslo, 1998-06 Oslo: 1998-06 270 sider 270 pages 82-480-0048-6 82-480-0048-6 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Norges forskningsråd, Transportøkonomisk institutt The Research Council of Norway, Institute of Transport Economics Prosjekt: 1723 Transporttilbud, bystruktur og Project: 1723 Urban structure, transport and access aktivitetsmuligheter to activities Prosjektleder: Randi Johanne Hjorthol Project manager: Randi Johanne Hjorthol Kvalitetsansvarlig: Knut Østmoe Quality manager: Knut Østmoe Emneord: Key words: Hverdagsliv; Reiser; Kjønnsforskjeller; By Everyday life; Journeys; Gender differences; Urban areas Sammendrag: Summary: Temaet for denne avhandlingen er hverdagslivets The issue of this report is travel activities in everyday life reiser, slik de arter seg for kvinner og menn i for women and men respectively. Time, space and bysamfunn. Tid, rom og transportmiddel er tre viktige transport means are three important dimensions of the dimensjoner ved reisen. Disse begrepene er everyday journey. These concepts are the basis both for utgangspunkt både for den teoretiske diskusjonen og the theoretical discussion and the empirical analyses. de empiriske analysene. De empiriske analysene The empirical analyses are mainly based on travel baserer seg hovedsakelig på reisevaneundersøkelser behaviour surveys and surveys about attitudes from Oslo og holdningsundersøkelser gjennomført i Oslo og and Akershus from 1977 to 1990. The results show that Akershus fra 1977 til 1990. Resultatene viser at women and men have different activity and travel patterns. kvinner og menn har ulike aktivitets- og reisemønstre. The journeys of women are more complex, their journeys Kvinners reiser er mer komplekse, de har flere ærend are more often multipurpose and they use different og bruker ulike transportmidler på samme reise. De transport means on the same journey. Women use public kombinerer flere gjøremål på arbeidsreisen enn menn, transport and walk and cycle more than men, and they som det å bringe/hente barn og gjøre innkjøp av have fewer fringe benefits related to car use. dagligvarer. Kvinner reiser mer kollektivt og går og sykler i større grad enn menn og har færre frynsegoder knyttet til bilbruk. Language of report: Norwegian Rapporten kan bestilles fra: The report can be ordered from: Transportøkonomisk institutt, biblioteket, Institute of Transport Economics, the library, Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo PO Box 6110 Etterstad, N-0602 Oslo, Norway Telefon 22 57 38 00 - Telefax 22 57 02 90 Telephone +47 22 57 38 00 Telefax +47 22 57 02 90 Pris kr 200 Price NOK 200 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 1998 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961 Ved gjengivelse av materiale fra publikasjonen, må fullstendig kilde oppgis Forord Denne avhandlingen handler om hverdagslivets reiser slik de arter seg for kvinner og menn i en storbyregion. Idéen om å utvikle hverdagslivets reiser til et større arbeid ble muliggjort gjennom Programmet for samferdselsforsknings (PROSAF) delprogram «Transport i byområder». PROSAF ble initiert av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) og samfinansiert med Samferdselsdepartementet. Programmet startet i 1989 og ble avsluttet i 1993. Mitt avhandlingsarbeid startet mot slutten av 1991, men har blitt betydelig forsinket på grunn av en arbeidssituasjon der mange andre hensyn har skjøvet dette arbeidet i bakgrunnen. Halvparten av mitt arbeid er finansiert over dette programmet, den andre halvparten av Transportøkonomisk institutt. Det er flere som på ulike måter har bidratt til å inspirere og rettlede under arbeidet med avhandlingen. I den siste og avgjørende fasen av arbeidet har jeg hatt uvurderlig hjelp av professor Annemette Sørensen. En stor takk til henne. Jeg vil takke dr philos Anne Lise Ellingsæter for gode og kritiske kommentarer fra starten av arbeidet. Jeg vil videre takke avdelingsleder Marika Kolbenstvedt for faglig støtte og kommentarer underveis, dosent Bertil Vilhelmson og siv ing Hans Silborn for nyttige kommentarer til en tidligere versjon. Professor Per Morten Schiefloe og forsker Randi Lavik har lest og kommentert deler av avhandlingen i en tidlig fase. Videre en takk til kollegaer ved TØIs avdeling for trafikk- planlegging, og særlig medlemmer av reisevanegruppa, for faglige diskusjoner og innspill. Jeg vil særlig takke avdelingssekretær Kari Tangen som har gjort en stor jobb med å tilrettelegge manuskriptet, tegne figurer, skrive tabeller og lese korrektur. Det som er igjen av feil må tilskrives forfatteren. En takk også til ing Arne Skogli, som har hjulpet til med tilrettelegging av data for analyse, og Anne- Marie Hvaal og Astrid Ødegaard Horrisland ved TØIs bibliotek, som alltid har vært behjelpelige med å skaffe ønskete publikasjoner. Sist, men ikke minst, en takk til Johanne, som har vært en god støttespiller for en til tider overarbeidet mor. Oslo, juni 1998 Randi Johanne Hjorthol Transportøkonomisk institutt vil takke alle dem som har deltatt i gjennomføringen av dette doktorgradsarbeidet. Knut Østmoe instituttsjef Innhold Sammendrag Summary Del I Problemstillinger, data og metode Vedlegg: Sonekart 1. Hverdagslivets reiser - innledning og problemstillinger ................................1 1.1 Innledning og problemstilling ............................................................................... 1 1.2 Reisens komponenter ............................................................................................ 5 1.2.1 Reisen som mål og middel ................................................................................... 5 1.2.2 Den romlige dimensjon........................................................................................ 6 1.2.3 Den tidsmessige dimensjon.................................................................................. 7 1.2.4 Transportmidler.................................................................................................... 8 1.3 Relasjoner mellom kjønn....................................................................................... 8 1.4 Kort om studier av hverdagslivets reiser............................................................. 10 1.5 Avgrensning og disponering ............................................................................... 11 Fotnoter ..................................................................................................................... 13 2. Datakilder, datatyper og analysemetoder .....................................................14 2.1 Datagrunnlag ....................................................................................................... 14 2.2 Reisevaneundersøkelsene.................................................................................... 15 2.2.1 Fra trafikktellinger til reisevaneundersøkelser................................................... 15 2.2.2 Intervju om gårsdagens reiser og bruk av reisedagbok...................................... 15 2.3 Sammenlikning av tre reisevaneundersøkelser.................................................... 17 2.3.1 SARTO .............................................................................................................. 17 2.3.2 RVU 84/85......................................................................................................... 17 2.3.3 RVU 90/91......................................................................................................... 17 2.4 Før-/etterundersøkelse i forbindelse med innføring av bompengeringen i Oslo 1990 ........................................................................................................ 19 2.5 Holdningsundersøkelse 1993 .............................................................................. 21 2.6 Dagligliv og bilbruk ............................................................................................ 22 2.7 Muligheter og begrensninger ved data ................................................................ 24 2.8 Forholdet mellom holdning og handling/atferd................................................... 26 2.9 Fra tabellanalyse til logistisk regresjon ............................................................... 28 Del II Teoretisk tilnærming 3. Byen – reisens romlige kontekst .....................................................................31 3.1 Innledning og problemstilling ............................................................................. 31 3.2 Byen som skapende kraft .................................................................................... 32 3.2.1 Byen som en kulturell form ..............................................................................
Recommended publications
  • Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010

    Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010

    no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution.
  • Kollektivtransport Og Transportpolitikk

    Kollektivtransport Og Transportpolitikk

    Transportpolitikken som premissgiver for byutviklingen i Osloregionens sentrale del Gustav Nielsen Byutviklingens lange linjer i Osloregionen BULL-seminar 25.-26. april 2016 Gustav [email protected] – 25.04. 2016 Nielsen Hovedpunkter – utplukk fra et stort emne Opprinnelig plan: 1. Lange linjer – byveksten og reiseomfanget 2. Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling 3. Bilen og veiløsningenes møte med byen 4. Transportomlegginger med nye muligheter for byutvikling 5. Noen refleksjoner Dette var for ambisiøst – De sorte emnene må vi diskutere en annen gang. Og «refleksjonspunktet» blir svært kort. Gustav Nielsen Lange linjer Fortidens valg og løsninger gir mange føringer på fremtiden. Det kan ta 100 år fra idé til gjennomføring. Her er noen tall om byens vekst og transportens revolusjon. Gustav Nielsen Folketall i Oslo og Akershus, 1920 - 2016 1 300 000 1 200 000 1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 Øvre Romerike 700 000 Nedre Romerike Follo 600 000 Asker& Bærum Oslo ytre sone 500 000 Oslo indre sone 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Gustav Nielsen Årlig endring i folketall i ulike deler av regionen Gustav Nielsen Persontransport-revolusjonen i Norge 1914-2014 Gustav Nielsen Individuell transport: Først sykkel, så personbil Gustav Drammensveien, 1943 Nielsen Individuell transport: først sykkel, så personbil Gustav Nielsen Forsinket bilisme – inntil 1960 Registrerte personbiler per 1000 innbygger Gustav Nielsen Jernbane og buss taper mot bilen; og «sultefores» Millioner passasjerkm per år 1927-2003 Gustav Nielsen Bilen og flyet tar over – buss og bane taper Gustav Nielsen Godstransport – trussel og mulighet Gustav Nielsen Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling Kollektivtransport har bygget byen – og kan fortsatt gjøre det Men det har vært, og er stadig, mange motkrefter Gustav Nielsen Kristiania «tok» Aker med kollektivtransport (1910-51) Gustav Nielsen Jernbanen bygget landet og byen 1854-1940 Styrket Oslos omland og stimulerte villabebyggelse nær stasjonene.
  • OECD Studies in Risk Management Norway

    OECD Studies in Risk Management Norway

    OECD Studies in Risk Management OECD Studies Norway in Risk Management TUNNEL SAFETY Looking back on the disasters of recent years alone (the Indian Ocean tsunami disaster, Hurricane Katrina, terrorist attacks in New York, Madrid and London, avian flu, the 2003 heat wave in Europe), one could Norway be forgiven for thinking that we live in an increasingly dangerous world. A variety of forces are helping to shape the risks that affect us, from demographic evolutions to climate change, through the development TUNNEL SAFETY of mega-cities and the rise of information technology. These changes are clearly a major challenge for risk management systems in OECD countries, which have occasionally proved unable to protect the life and welfare of citizens or the continuity of economic activity. The OECD Futures Project on Risk Management Policies was launched in 2003 in order to assist OECD countries in identifying the challenges of managing risks in the 21st century, and help them reflect on how best to address those challenges. The focus is on the consistency of risk management policies and on their ability to deal with the challenges, present and future, created by systemic risks. The Project covers a range of risk management issues which were proposed by the participating countries and together form three thematic clusters: natural disasters, risks to critical infrastructures, and the protection of vulnerable population groups. In the first phase of the Project, the OECD Secretariat prepared a case study for each issue. The studies cover both recent international developments of interest and the national policy context, and come with a tool for self-assessment to be used later in the Project in order to review the national policies in question.
  • Byen På Kartet Tobias 3/2004

    Byen På Kartet Tobias 3/2004

    TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv 3 2 0 0 4 BYEN PÅ KARTET TOBIAS 3/2004 Innhold: Terreng i endring 3 OSLO PÅ KARTET Line Monica Grønvold Hvor ofte har vi ikke hørt det: at kartet ikke stemmer med terrenget. 5 KART SOM HISTORISK KILDE Eller var det terrenget som ikke stemte med kartet? Vi blir fort klar Line Monica Grønvold over viktigheten av kart når vi seiler, går på ski, vandrer i fjellet eller 6 OSLOS ØKONOMISKE KARTVERK søker å finne grensen mot naboeiendommen. Line Monica Grønvold Det er ikke bare det fysiske terrenget som endrer seg. Oslo 9 GEOGRAFISKE INFORMASJONS- kommunes organisatoriske terreng endrer seg også, og fra årsskiftet SYSTEMER I ET BEVARINGSPERSPEKTIV vil Byarkivet sammen med Deichmanske bibliotek, Kunstsamlingene Signe Marie Solås og Enhet for idrett og bad gå inn som en del av den nye Kultur- og 11 DE FØRSTE TURISTKART FOR idrettsetaten. Et nytt kart, Oslo kommunes kulturkart, er dermed i NORDMARKA ferd med å formes. Bård Alsvik Kart gir informasjon om fortid, nåtid og ønsket fremtid. De er en 14 FELLES DOKUMENTBEHANDLINGS- viktig del av dokumentasjonen når vi skal fremstille så vel historie LØSNING FOR ÅTTE BYDELER som juridiske rettigheter. Forutsetningen er at de blir bevart, og at Morten Brøten det finnes rutiner og standarder som gjør oss i stand til å kunne bruke 16 VIRKELIG HISTORIE dem også i ettertid. Noe så enkelt som ikke å slite ut originaler av BYARKIVET I ARKIV- OG SKOLEPROSJEKT eldre årgang, men å avlevere disse til Byarkivet, er en forhåndsregel Gro Røde som gir gevinst. 17 PÅ SPORET AV PLAKATHISTORIE Oslo kommune er i ferd med å ta de første skritt i retning av Gro Røde elektronisk arkiv: å slippe papiret som lagringsmedium.
  • Optimisation of Policies for Transport Integration in Metropolitan Areas: Report on Work Package 20

    Optimisation of Policies for Transport Integration in Metropolitan Areas: Report on Work Package 20

    This is a repository copy of Optimisation Of Policies For Transport Integration In Metropolitan Areas: Report on Work Package 20.. White Rose Research Online URL for this paper: http://eprints.whiterose.ac.uk/2102/ Monograph: Jarvi-Nykanen, T. (1997) Optimisation Of Policies For Transport Integration In Metropolitan Areas: Report on Work Package 20. Working Paper. Institute of Transport Studies, University of Leeds , Leeds, UK. Working Paper 499 Reuse Unless indicated otherwise, fulltext items are protected by copyright with all rights reserved. The copyright exception in section 29 of the Copyright, Designs and Patents Act 1988 allows the making of a single copy solely for the purpose of non-commercial research or private study within the limits of fair dealing. The publisher or other rights-holder may allow further reproduction and re-use of this version - refer to the White Rose Research Online record for this item. Where records identify the publisher as the copyright holder, users can verify any specific terms of use on the publisher’s website. Takedown If you consider content in White Rose Research Online to be in breach of UK law, please notify us by emailing [email protected] including the URL of the record and the reason for the withdrawal request. [email protected] https://eprints.whiterose.ac.uk/ White Rose Research Online http://eprints.whiterose.ac.uk/ Institute of Transport Studies University of Leeds This is an ITS Working Paper produced and published by the University of Leeds. ITS Working Papers are intended to provide information and encourage discussion on a topic in advance of formal publication.
  • Sporveien Digitalisering & Innovasjon

    Sporveien Digitalisering & Innovasjon

    SPORVEIEN DIGITALISERING & INNOVASJON TOGPRAT 26.09 INTRODUKSJON TIL SPORVEIEN OG DIGITALISERING OG INNOVASJON CASE EKSEMPLER TIPS & TRICKS / HVA HAR VI LÆRT? AGENDA SPORVEIEN AGENDA SPORVEIEN – NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRANSPORT UNIBUSS AS 1 Oms: 1.819 MNOK 2 Ans: 1915 3 Busser: 765 SPORVEIEN T-BANEN AS SPORVEIEN LEVERER TRIKK, T-BANE OG BUSS 1 Oms: 1.799 MNOK 2 Ans: 624 3 Tog: 115 SPORVEIEN TRIKKEN AS 3812 Ansatte NOK 4,952 MRD i omsetning 100% eid av Oslo Kommune 1 Oms: 937 MNOK 2 Ans: 387 3 Trikker: 72 PRODUKSJON 173 millioner enkeltreiser med trikk og t-bane i 2018 Verksted Trikk og t-bane, renhold bygg og vogner 2 Ans: 390 INFRASTRUKTUR 102 millioner enkeltreiser med Unibuss i 2018 Eier, forvalter, vedlikehold infrastruktur og utbygger Ca 100 investerings- 2 Ans: 320 3 Skinner: 240km prosjekter: 4,9 MRD ANTALL REISENDE MED T-BANEN ØKER 67% Økning i antall passasjerer med T-banens tjenester fra 2008 til 2018 2008 115.000 2018 122 000 000 Flere avganger på T-banen i 2017 2017 118 000 000 enn i 2008, en økning på 43% 2017 378' 2016 106 000 000 263' 2015 95 000 000 2014 88 000 000 363' 2013 85 000 000 2012 82 000 000 2011 81 000 000 288' 338' 2008 73 000 000 324' SPORVEIEN SATSER PÅ DIGITALISERING OG INNOVASJON – MEN HVA ER DET? DIGITALISERING … vil endre måten Sporveien jobber på … berører oss alle og krever at INNOVASJON alle drar i samme retning … er alt det kule. Men ikke noe som kommer av seg selv…! … er for å støtte individ, men også for helheten DIGITALISERING … har definisjoner i alle former, farger og språk "Digitalisering av lyd og bilde…" "Digitalisering er transformasjonen…" Sporveien – Digitalisering og innovasjon 6 CASE EKSEMPLER FRA SPORVEIENS PORTEFØLJE www.companyname.com © 2016 Jetfabrik Multipurpose Theme.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Vehicle Routing Problem Applied for Demand Controlled Waste Collection

    Vehicle Routing Problem Applied for Demand Controlled Waste Collection

    Anett Cammermeyer Katrine Lunde Master Thesis - Vehicle routing problem applied for demand controlled waste collection - GRA 19003 Master of Science in Business and Economics: Logistics – Supply Chains and Networks Supervisor: Mehdi Sharifyazdi Date of Submission BI Norwegian Business School, Oslo Deadline 29.08.2014 01.09.2014 “This thesis is a part of the MSc Program at BI Norwegian Business School. The School takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn” GRA 19003 Master Thesis 01.09.2014 Acknowledgement This thesis is a submission to BI Norwegian Business School and completes our MSc degree in Logistics – Supply Chains and Networks, and thereby rounds out our five-year long education. The process of writing this thesis has been challenging, however interesting. We have learned a lot and know to this day that this is an experience we would not be without. We would like to thank Renovasjonsetaten and Sørum, which provided us with some necessary data needed for this thesis and giving us this opportunity. We would also like to give a special thanks to the chauffeur who let us participate on a route, and provided us with a lot of interesting information needed to understand the complexity of the work. The project has been very challenging and we would not have made it without the help of our supervisor Mehdi Sharifyazdi. His competence, guidance, time and insightful feedback have been a huge part of this thesis. At the end we will like to thank our partners and family for good support and positive enthusiasm during the work with this Master Thesis.
  • Det Første Pornobålet Brant På Olaf Ryes Plass 27. August 1977

    Det Første Pornobålet Brant På Olaf Ryes Plass 27. August 1977

    Det første pornobålet brant på Olaf Ryes plass 27. august 1977. 162 FOTO: BERNT EIDE / KLASSEKAMPEN / ARBARK TRINE ROGG KORSVIK Jentene på Holmenkolbanen Pornokamp og «AKP-bråk» i fagbevegelsen på 1970-tallet I august 1977 kom pornokampen til Norge. Utover høsten stormet aksjo- nister fra kvinnebevegelsen pornobutikker der de forsynte seg med blader som de tok med seg til torgs og brant på bål. Tabloidavisene mesket seg i fortellinger om rasende militante kvinner og mafiøse porno- gangstere. Høsten 1977 satte Senterkvinnene i gang en tverrpolitisk aksjon mot pornografi. Aksjonen utviklet seg etter hvert til å bli den brede bevegelsen Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon, som i 1983 samlet nesten 40 landsomfattende organisasjoner som represen- terte bortimot en halv million medlemmer.1 At pornokampen i Norge ble utløst av en arbeidskonflikt på Holmenkol- banen, er nok mindre kjent enn fortellingene om de oppsiktsvekkende pornobålene. Den såkalte Holmenkolbanesaken begynte med at konduk- tører spontant reiv ned reklameplakater for «mannfolkbladet» Nye Alle Menn som hang i t-banevognene. To unge kvinnelige sommervikarer, Liv og Rannveig, ble utpekt som ansvarlige for aksjonen og suspendert. De to mente seg utsatt for en politisk oppsigelse og hevdet sin rett til å aksjonere mot forhold på arbeidsplassen som de mente var kvinnedis- kriminerende. Men de fikk liten støtte av de tillitsvalgte ved Holmenkol- banen (HKB), en arbeidsplass som i 1970-åra var preget av harde konflikter mellom marxist-leninister og Arbeiderpartimedlemmer. Til gjengjeld mobiliserte aktivister fra kvinnebevegelsen til støtte for de to jentene, og denne kampanjen ble fra første stund satt i sammenheng med kamp mot pornografi.
  • Samferdselsstatistikk 1978 Inneholder Opplysninger Om Sjotransport, Jernbane- Og Sporveistrans- Port, Veitransport, Luftfart, Post Og Telekommunikasjoner

    Samferdselsstatistikk 1978 Inneholder Opplysninger Om Sjotransport, Jernbane- Og Sporveistrans- Port, Veitransport, Luftfart, Post Og Telekommunikasjoner

    OGES OISIEE SAISIKK B 6 SAMESESSAISIKK 8 ASO A COMMUICAIO SAISICS 8 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1979 IS 820862 FORORD Samferdselsstatistikk 1978 inneholder opplysninger om sjOtransport, jernbane- og sporveistrans- port, veitransport, luftfart, post og telekommunikasjoner. Publikasjonen gir fullstendig statistikk for året 1977 og så langt det er mulig også statistikk for året 1978. Når det gjelder opplysninger am reiseliv, viser en til publikasjonen Reiselivsstatistikk. Det er i denne utgaven tatt inn nye tabeller som viser skipsfarten mellom Norge og utlandet, og nye tabeller for godstransport og persontransport med jernbane etter transportlengde og til og fra en- kelte fylker. Tabellene over veitrafikkulykker er noe endret i forhold til tidligere. Mer fullstendig over- sikt over resultatene av undersOkelsen Eie og bruk av personbil er gitt i spesialpublikasjon. Rutebil- statistikken, sjOulykkesstatistikken og statistikken over veitrafikkulykker blir som tidligere også offentliggjort i egne publikasjoner. Fra disse områdene er bare hovedtall tatt med i denne publika- sjonen. For de fleste av områdene som denne publikasjonen dekker, er en del resultater tidligere pub- lisert også i Statistisk ukehefte og til dels i Nye distriktstall. Konsulent Nils Bakke har stått for redaksjonen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. juli 1979 Odd Aukrust Leif Skaug EACE e uicaio aso a Commuicaio Saisics 197 coais iomaio aou wae aso aiway aso oa aso aiaio os eecommuicaios a oacasig e uicaio coais comee saisics o e yea 1977 a
  • Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1

    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1

    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk forening 1 Forord Mens året 2011 var preget av den store flytteprosessen fra Avløs til våre nye depoter, har 2012 stått i konsoli- deringens navn. Vi har nå etablert oss på våre nye baser med vogner og utstyr. Rodeløkken Maskinverksted er nå blitt LTFs hovedbøl. Det er herfra LTF administreres. Samtidig er Vognhall 5 utviklet til å bli et bedre mu- seum. For publikum merkes dette først og fremst gjennom den nye foajeen. For museumsvaktene er det blitt et bedre sted å jobbe. Den store endringen har vært på museumssiden. Fra og med årsskiftet 2012/13 har Ruter formelt overtatt museet. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål. Det er fortsatt LTF som driver museet. Våre inntekter av museumsdriften er heller ikke endret. Et resultat av at vi har fått flere baser for vår virksomhet er at det administrative arbeidet er økt. Dette be- slaglegger en betydelig del av vår kapasitet. Momsregnskap på museumstjenester bidrar også til at de admi- nistrative byrdene etter hvert er blitt betydelige. Dette er et problem siden få melder seg inn i en forening som LTF for å beregne momssatser. At Ruter nå har overtatt museet, kan hjelpe noe på dette. Å forvalte forholdet til huseierne er blitt en betydelig oppgave, og i mange tilfeller en utfordring. De årlige omkostningene til EU-kontroll, forsikring og vedlikehold sammen med dyr garasjering i Oslo har ført til at vi har måttet redusere antallet registrerte busser til et minimum. Dette er ikke heldig. Vi har i samarbeid med Ruter og KTP arbeidet med å utvikle et helt nytt museumskonsept.
  • Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk Forening 2011

    Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk Forening 2011

    Årsberetning for Lokaltrafikkhistorisk forening 2011 Forord Året 2011 ble fra først til sist preget av arbeidet med å flytte fra Avløs til de nye lag- ringsstedene på Follum og Rodeløkken. Flyttingen viste at foreningen stadig vekk har en stor mobiliseringsevne når det gjelder. Dette fikk vi demonstrert overfor oss selv, men også for våre samarbeidspartnere. LTF er en partner å stole på. Det målbevisste arbeidet som LTF har nedlagt i 2011, er også verdsatt av Riksantikvaren. Men viktigst av alt: vi har endelig oppnådd et mål vi har arbeidet mot i mange år; en langt bedre og helt nødvendig sikring av vogner og utstyr. Men all virksomheten rettet mot dette ene målet har også hatt en kostnad. Annen akti- vitet er blitt liggende nede. Det ble gjort lite på Vinterbro i 2011, og heller ikke på vognrestaurering har vi hatt den ønskede framdriften. Inntektsgivende kjøring av mu- seumsmateriell har det heller ikke vært så mye av som vi kunne ønske. Istandsettel- sen av museet i Vognhall 5 er gått tregt. Det er også administrativt kostbart å holde flere lokasjoner i drift. Nå er vi spredd på fire steder; to i Oslo og to utenfor byen. Det- te er svært krevende for en forening på vår størrelse. Vi trenger som alltid flere aktive. Men særlig gjennom Rodeløkken har vi fått oss et sted hvor vi kan realisere våre pla- ner for vognistandsettelse. Stedet tilbyr oss også langt bedre kontorfasiliteter enn det Vognhall 5 kunne gjøre. Den nye virkeligheten gir oss derfor muligheter vi for få år si- den bare kunne drømme om.