Byen På Kartet Tobias 3/2004
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv 3 2 0 0 4 BYEN PÅ KARTET TOBIAS 3/2004 Innhold: Terreng i endring 3 OSLO PÅ KARTET Line Monica Grønvold Hvor ofte har vi ikke hørt det: at kartet ikke stemmer med terrenget. 5 KART SOM HISTORISK KILDE Eller var det terrenget som ikke stemte med kartet? Vi blir fort klar Line Monica Grønvold over viktigheten av kart når vi seiler, går på ski, vandrer i fjellet eller 6 OSLOS ØKONOMISKE KARTVERK søker å finne grensen mot naboeiendommen. Line Monica Grønvold Det er ikke bare det fysiske terrenget som endrer seg. Oslo 9 GEOGRAFISKE INFORMASJONS- kommunes organisatoriske terreng endrer seg også, og fra årsskiftet SYSTEMER I ET BEVARINGSPERSPEKTIV vil Byarkivet sammen med Deichmanske bibliotek, Kunstsamlingene Signe Marie Solås og Enhet for idrett og bad gå inn som en del av den nye Kultur- og 11 DE FØRSTE TURISTKART FOR idrettsetaten. Et nytt kart, Oslo kommunes kulturkart, er dermed i NORDMARKA ferd med å formes. Bård Alsvik Kart gir informasjon om fortid, nåtid og ønsket fremtid. De er en 14 FELLES DOKUMENTBEHANDLINGS- viktig del av dokumentasjonen når vi skal fremstille så vel historie LØSNING FOR ÅTTE BYDELER som juridiske rettigheter. Forutsetningen er at de blir bevart, og at Morten Brøten det finnes rutiner og standarder som gjør oss i stand til å kunne bruke 16 VIRKELIG HISTORIE dem også i ettertid. Noe så enkelt som ikke å slite ut originaler av BYARKIVET I ARKIV- OG SKOLEPROSJEKT eldre årgang, men å avlevere disse til Byarkivet, er en forhåndsregel Gro Røde som gir gevinst. 17 PÅ SPORET AV PLAKATHISTORIE Oslo kommune er i ferd med å ta de første skritt i retning av Gro Røde elektronisk arkiv: å slippe papiret som lagringsmedium. NOARK- 18 ANNO 1904: standarden hjelper oss, sammen med gode arkivrutiner, til å sikre KIRKE I EN HUSREKKE bevaring av tradisjonelle saksdokumenter i elektronisk form. Bruk Leif Thingsrud av elektroniske kart er i dag en større utfordring. Her mangler vi 19 NYTT FRA BYARKIVET både rutiner og standarder som skal hjelpe oss å bevare dokumen- BERGEN BYARKIV INN I NYE LOKALER tasjonen. Oslo kommune kan ikke selv være den som her brøyter ny Terje Haram mark. Det er en nasjonal oppgave. Oslo kommune Byarkivet TOBIAS Forsidebilde: Informasjonsblad fra Oslo byarkiv Økonomisk kart fra 1850-tallet, med inntegning av kommunegrensen etter byutvidelsen i 1859. (Original i Byarkivet – utsnitt) Adresse: Redaksjon: Maridalsveien 3, 0178 OSLO Leif Thingsrud (red.) Telefon: 02 180 Telefaks: 23 46 03 01 Bård Alsvik E-post: [email protected] Morten Brøten Internett: www.bar.oslo.kommune.no Line Monica Grønvold Nytt telefonnummer Torgrim Hegdal Byarkivet går fra 1. desember over Lesesal Åpningstider: til å bruke Oslo kommunes felles mandager: 12.00 – 16.00 ISSN 0804-2454 ! telefonsentral med nummer 02 180. tirsdager og torsdager: 10.00 – 16.00 13. årgang Direkte-innvalgsnumrene til de onsdager: 10.00 – 18.00 Trykk: Grimshei trykkeri AS fredager: 10.00 – 15.00 enkelte medarbeiderne blir uendret. 2 TOBIAS 3/2004 Oslo på kartet Byarkivets kartsamling byr på materiale fra 1700-tallet til idag. Det er spennende og artig dokumentasjon som spenner mellom realisme, konkrete planer og vidløftige visjoner. Av Line Monica Grønvold på å fremheve trær, prydhager, dammer, murer eller annet. Med unntak av tidlige sjøkart, finner vi de aller Tar vi for oss Hirschs bykart, ser vi at eiendoms- første nedtegnede observasjoner for by, land og grensene i kvadraturen ikke er tegnet inn. Hvert sjøområder på militære kart, naturlig nok. Både i kvartal er bare merket med en bokstav. Men byens militærvesen og kystfart var det en forutsetning med forsteder utmerker seg tydelig med klynger av små gode kart og det var også midler til å produsere eiendommer, hvor hver og en er påført matrikkel- dette. Slike gamle kart vil ofte være interessante og nummer, tett i tett utenfor byområdet og i tilknyt- informasjonsmettede historiske kilder, og gjerne nøy- ning til dette. I tillegg er hvert løkkenavn tydeliggjort aktige – såfremt kartgrunnlaget ikke har vært obser- i skrift. Kartet er ikke kolorert. vasjoner fra hemmelig etterretning eller muntlige Byarkivets trykte kart over bymarkene er utvil- kilder, noe som kunne resultere i fullstendig fordre- somt lik originalkartet, for noen tiår etter at det ble ide fremstillinger av virkeligheten. Disse gamle kart- laget, gjorde byskriveren en utførlig påskrift om ene vil imidlertid sjelden finne veien til kommunale dette på forsiden like ved kartusjen. Et skrekk- og arkiver. Her møter vi mest kart skoleeksempel på hvordan gamle fra kommunal virksomhet, men kart ikke bør håndteres. også noe med rent privat opp- Kartene bærer markante kar- hav. tusjer: dekorative felt i et hjørne Kommunale beretninger fra – med plass til tittel, utgivelsesår 1890-årene omtalte Geelkerks kart og signatur. Kartusjer sees ofte fra 1648 som det aller eldste kartet på eldre kart, som en kombinert over byen – fra et par tiår etter forskjønnelse og innramming av den store bybrannen og en fest- faktainformasjon. Teknisk kyn- ningsby under utbygging. Eldre dige hadde ikke alltid kunstne- kart er fortsatt ikke kjent. I kom- riske anlegg, men da kunne en munens eie var to kart ved Stads- flott kartusj kopieres. konduktørens kontor de eldste Utover 1800-tallet ble kar- bykartene en kjente til da den kommunale beretning- tusjer gjerne erstattet med panoramabilder, før kar- en ble skrevet. tene ble stadig mer nøkterne, mindre dekorative og De to kartene var et fra 1794, over Christiania kun rent teknisk informative. by med tilliggende forsteder i målestokk 1:1000, Kartet over oppmålt av landmåler P. Hirsch, og et fra 1795 over By og land i Byarkivet bymarkene fra Christianias bymarker i målestokk 1:2000, oppmålt Andre smakebiter fra våre samlinger omfatter dels 1795 har en av elevene ved den mathematiske skole. Kartene ble enkeltkart og dels serier med et område fordelt over kartusj som en stenplate i skjevt gjengitt i forenklet, sammenføyet utgave i den kom- flere kartplater. perspektiv kantet munale femtiårsberetningen fra 1892. Mest sann- Vinterlandbruksskolens oppmålingskart for om- med tidstypiske synlig er det de samme kartene som ble avlevert til kring tyve gårdseiendommer i Aker og Oslo tidlig på C-formede Byarkivet i 2003, det første som original og trykt 1900-tallet, er en litt spesiell og enkeltstående sam- vifter, her kopi, det andre kun i form av et stort fargetrykk fra dandert som ling av kilder til noen av gårdene rundt byen. Det er gress. 1940. Hirsch-kartet er antakelig det eldste vi har i relativt enkle håndtegnede fremstillinger, men inter- Hirschs kart har Oslo byarkiv. essante tidsbilder som gir et inntrykk av bebyggelse, mer klassiske På kartet over bymarkene, det vil si området terreng og skogpartier. detaljer og vest for Akerselven, kan vi se at hver høyde er Finne-Grønns kartskisser over Kvadraturen er dekorelementer i form av skjold fremhevet med skravering. Både bygninger og ha- en egenartet registrering av gårdeiere fra omkring og pilkogge. ger er tydelig avtegnet og merket med farge. Men tidlig 1600-tall til 1800. Det er en sekundærkilde (Litografi i grøntområdene er ikke nærmere spesifisert med tanke som dessverre mangler opprinnelige og konkrete Byarkivet) 3 TOBIAS 3/2004 lerret fra 1932 med et privat forslag til utbygging og regulering av Lambertseter. Kartet kom som en ganske tilfeldig og enkeltstående avlevering til Byar- kivet denne høsten. Mangfold av trykte kart Kristianias trykte skattetakstmatrikler har forøvrig detaljerte, økonomiske kart i alle utgavene fra og med 1912. Kartseriene viser hus og eiendomsgrenser, men ikke koter og terreng. I de trykte bøkene med Aktstykker følger det kartvedlegg til en rekke saker. Blant de eldste, er et eldre havnekart og kart fra 1860-tallet for navnsett- ing på Grünerløkka. For å redde de innbundne kart- bladene fra større slitasje, er det planlagt å få disse registrert og skannet, og ta ut egne arkiveksemplarer for alternativ oppbevaring. Som et vedlegg til den trykte kommunale 50-års beretningen, finner vi et interessant kart over hele Filipstad- kildehenvisninger, men er bygget over registreringer Christiania anno 1887. Målestokken er 1:15 000. området ved av skatteligningsmateriale. Kartet viser byens utstrekning før 1859, samt utvid- dagens Aker Harald Hals/Hovedøy-samlingen utgjør kreti og elsene i 1859 og 1878, og med forskjellige bunn- brygge. pleti av kart og planforslag, som for noen år siden Munkedammen farver markeres bebyggede tomter – hele kvartaler i haveanlegg ble reddet av Byantikvaren og flyttet til Hovedøya indre by og bygninger i ytre byområder. sees midt i for en lengre tornerosesøvn i Lavetthuset. Samling- I 25-års beretningen finnes et menighetskart fra utsnittet av kartet en er senere overført til Byarkivet, men er fortsatt 1911. Dette illustrerer menighetsinndelinger og over bymarkene under ordning og registrering. Proveniensprinsippet sognegrenser, og kan brukes som supplement til fra 1795. Vi kan gjenkjenne har ikke vært like strengt overholdt gjennom tidene, endel eldre kilder som er inndelt etter sogn, for veiløpene ved så hva som i utgangspunktet var Harald Hals’ egen eksempel Helserådets protokoller over anmeldte Solli plass, samling, er det ikke helt enkelt å få oversikt over. fødsler og dødsfall, samt kirkebøker. Frognerveien ut Samlingen omfatter en del enkeltkart for plan- Blant våre kartserier, er større serier av Grosch til venstre og Drammensveien lagte reguleringer i Oslo. I hovedsak dreier det seg og Næser fra omkring midten av 1800-tallet. Disse diagonalt om et utvalg av enkeltstående reguleringskart og omtales her i en annen artikkel. Forøvrig har vi nedover. plankart fra mellomkrigsperioden. Blant en del artige Krumms kartserie med fire trykte og kolorerte blad Strandlinjen er kuriositeter, er en liten serie med planer for utbyg- fra ca.1880. Disse kartbladene er ikke daterte, men totalt forandret og mye utfylt ging av en forbindelse mellom Bjørvika og Piper- våre antagelser om datering støtter seg til kjente senere.