DOCSLIB.ORG

Årsrapport 2019 Styret 74

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsrapport 2019 Styret 74 INNHOLD Del 1 Om Sporveien Sporveiens samfunnsoppdrag: Mer kollektivtrafikk for pengene 3 Dette er Sporveien 4 Nøkkeltall 5 Viktige hendelser 2019 6 Sporveissjefen 8 Bærekraftig løsning på fremtidens behov 10 Del 2 Strategi Kostnadseffektiv drift: – Sporveien leverer 14 Digitalisering: Bevegelsesfrihet gjennom datastrømmer 16 Planer for kapasitetsøkningen frem mot 2030 18 Best 2020 Best mulig for Oslo og best i Norden 20 Strategien i praksis 22 KOLOFON Del 3 Virksomheten Ansvarlig redaktør Nye trikker til Oslo: Et kollektivløft som skal vare i en generasjon 26 Torgeir Kristiansen /Sporveien Engasjerte stemmer: På rett spor 28 Redaktører T-banen 30 Thomas Aleksander Ege og Trikken 32 Jytte Seligmann / Sporveien Unibuss 34 Redaksjon Sporveien Vognmateriell 36 Sporveien Infrastruktur og prosjekter 38 Stor takk til alle bidragsytere både Nytt signal- og sikringssystem 40 i og utenfor Sporveien. Trikkeprogrammet 42 Konsept og design Bussanlegg 44 Dinamo Sporveien Media 45 Illustrasjon Marius Pålerud / Illustratørene Del 4 Samfunnsansvar Foto Rune Bendiksen (s. 9, 48, 65, 72-73, 74) Sirkulær økonomi: Hvor kaster du en trikk? 48 Imperial College London (s. 14) Hever ambisjonene mot 2030 50 Ronny Boysen, Dinamo (s. 15, 29, 31, 33, 35) Simen Prestaasen, Sporveien (s. 17, 27, 39, 111, 112) Katrine Holland, Sporveien (s. 37) Øyvind Ganesh (s. 59, 71) Del 5 Styring C40 (s. 65) Et miljøforbilde med store planer – Marianne Borgen, 64 Geir Anders Rybakken Ørslien (s.74-75) Raymond Johansen, Arild Hermstad og Cato Hellesjø Øvrige foto: Sporveien. Organisasjonen 66 Trykk E Eierstyring og selskapsledelse 67 JØM RKE Rolf Ottesen AS IL T M Konsernledelsen 72 Årsrapport 2019 Styret 74 Sporveien AS 2 4 1 1 8 Økernveien 9 6 Mer bærekraftig kollektivtrafikk Try ak Del 6 Årsberetning og -regnskap 0653 Oslo kks for pengene Postboks 2857, Tøyen Årsberetning for Sporveien AS 2019 78 0608 Oslo Resultatregnskap 2019 87 Telefon: +47 22 08 40 00 Balanse 2019 88 E-post: [email protected] Kontantstrømoppstilling 90 www.sporveien.com Regnskapsprinsipper 91 Revisors beretning 108 OSLO KOMMUNE EIER SPORVEIEN BEDRE LUFT OG MINDRE SPORVEIENS HISTORIE KLIMAUTSLIPP SPORVEIEN: 3 351 ansatte 4 785 mill. kr i omsetning HOLMENKOLBANEN 269 mill. reisende RUTER BESTILLER KOLLEKTIV- TRAFIKK FRA SPORVEIEN 1875 1894 1898 1910 1912 1917 Kristiania Sporveisselskab starter Kristiania Elektriske Sporvei A/S Holmenkolbanen Linjenummer A/S Holmenkolbanen A/S Ekebergbanen byens første hestesporvei, med («Blåtrikken») åpner Skandinavias åpner driften på vår (1–10) åpner sidelinje åpner forstadsbane linjer fra Stortorvet til Homansbyen, første elektriske sporveislinje. Trikken første forstadsbane innføres på alle Majorstuen–Smestad. mellom Gamlebyen og Vestbanen og Gamlebyen. gikk fra Jernbanetorget over Briskeby til fra Majorstuen til linjer. Arbeidet med Under- Sæter. Majorstuen, med sidelinje til Skarpsno. Holmenkollen. grunnsbanen starter. ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS MED MANGFOLD OG HØY KOMPETANSE SRINGE US N B • • FAKTA: RESULTATER: MÅNEDSKORT DRIFT, VEDLIKEHOLD OG 1926 1928 1931 1952 1966 1970 TRIKKEN: UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR TRIKKEN: Østensjøbanen åpner A/S Holmenkolbanen Bussringen Trikkefornyelsen kommer i gang Oslo får T-bane med Universalmånedskort 6 linjer 53 mill. reiser med strekningen åpner Skandinavias åpner. med nye HØKA-trikker. Frem til åpningen av Lambertseter- for hele Oslo og sam- 71 trikker 4,7 mill. vognkm. Vålerenga – Oppsal. første undergrunnsbane 1958 får Sporveien hundre nye banen og Grorudbanen. ordnet bytakst blir 2 baser VEDLIKEHOLD OG OPPGRADERING 97 % kundetilfredshet mellom Majorstuen og ombygde vogner. De røde T-banevognene T1000 innført. AV TRIKKER OG T-BANEVOGNER og Nationalteatret. (østvognene) blir satt i trafikk. NSVAN RASKE OG TRYGGE OG N S INGEN REISER I BYEN • R • B E N R T-BANEN: T-BANEN: E L G L K A R T Y 5 linjer 119 mill. reiser S 115 togsett 9,1 mill. togkm. 2 baser 98 % kundetilfredshet TILRETTELEGGING FOR KUNST- OG KULTUROPPLEVELSER FOSSILFRI KOLLEKTIVTRAFIKK OMBORD OG LANGS LINJENETTET 1993 1999 2006 2010 2015 Øst og vest kobles sammen gjennom Nye, italienske leddtrikker med T-baneringen og ny stasjon på Sinsen Busslinjene 31 og 37 går 6. oktober: Fellestunnelen for T-banen med linje 4 lavgulv blir gradvis faset inn. åpner. 115 nye MX3000 T-banetog blir hele døgnet, som de første Sporveien mellom Sognsvann og Bergkrystallen. gradvis satt i trafikk. bybussene i Norge. fyller 140 år! UNIBUSS: UNIBUSS: Rute- og turbuss 96,7 mill. reiser Ekspress- og 37,6 mill. busskm. flyplassbuss 94 % kundetilfredshet UTVIKLING AV GODE BYROM OG KNUTEPUNKT INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR OG PROSJEKTER 2016 2017 2018 2018 2019 Skinner og stasjoner, OG PROSJEKTER 22. mai: T-banen Unibuss fyller Ny passasjerrekord på T-banen Unibuss bestiller Trikken i Oslo fyller bygg og eiendom, Oppgradering og fyller 50 år! 90 år! 23. november med 454 000 40 elbusser. 125 år. og signal- og modernisering. påstigninger på ett døgn. sikringssystemer. Bevaring av verdier. SPORVEIENS SAMFUNNSOPPDRAG MER KOLLEKTIVTRAFIKK FOR PENGENE Sporveien er Norges største kollektivselskap målt i antall reiser. Konsernet forvalter og utvikler store verdier på vegne av fellesskapet. Vårt samfunnsoppdrag er å skape mer kollektivtrafikk for pengene. Det betyr å frakte flest mulig fornøyde passasjerer dit de vil – raskt, trygt og til minst mulig kostnad for samfunnet og miljøet. Det er et oppdrag vi tar på stort alvor. Sporveien er et helintegrert konsern som styrer vogner, driftspersonell, verksteder, infrastruktur og trafikk i et helhetlig system for å utnytte ressursene best mulig. Vi drifter all T-bane og trikk i Oslo og Viken, og en stor andel av den anbudsbaserte busstrafikken i Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark. Hver eneste dag jobber våre over 3 300 ansatte for å levere i tråd med samfunnsoppdraget. ANTALL ENKELTREISER (MILL.) ANDEL REISER OSLO/VIKEN KONSERNETS UTVIKLING SISTE 10 ÅR (TIDLIGERE AKERSHUS) 2019 T-bane Buss Trikk VEIEN 6 OR 5 SP % 30 % 22 % 13 % 35 % ANDRE AKTØRER (BUSS, TOG, BÅT) Årsrapport 2019 3 Del 1 | OM SPORVEIEN Om Sporveien | Del 1 NØKKELTALL 2019 2019 2019 2019 KJØRTE KM KJØRTE KM PÅ SKINNER BUSS (MILL.) MILL. DETTE ER SPORVEIEN 13,8 MILL. 269 37,6 3 351 ENKELTREISER ANSATTE Sporveien forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Hver eneste dag leverer vi den kollektivtrafikken byens befolkning er helt avhengig av. Sporveien står for 65 prosent av kollektivtrafikken i Oslo og Sporveien samarbeider tett med de andre virksomhetene, KJØRTE KM (MILL.) KOSTNADER PER REISE PÅ SKINNER (NOK) Viken (tidligere Akershus). Vi leverer kollektivtrafikk på kjøre­ som sammen styrer og utvikler kollektivtrafikken i Oslo og kontrakter og buss på anbud. Konsernet eier, utvikler og for­ Viken. Sporveien er hundre prosent eid av Oslo kommune, 12 valter i tillegg infrastrukturen til T­bane og trikk, det vil si som også eier administrasjonsselskapet Ruter sammen med 11,54 skinner, stasjoner, tuneller, baser, bygninger og signalanlegg. Viken fylkeskommune. Sporveiens inntekter fra T­bane og 10 10,45 10,14 10,31 Med dette helhetlige ansvaret for driften kan vi optimalisere trikk er regulert gjennom kjørekontrakter med Ruter. I 2019 9,78 og utnytte alle deler av kollektivsystemet til å frakte folk mest ble Oslo Vognselskap integrert i Sporveien og heter nå Spor­ 9,35 mulig effektivt, punktlig og klimavennlig rundt i byen. veien Vognmateriell. 8 6 4 AKTØRENE I KOLLEKTIVTRAFIKKFAMILIEN 2 OSLO KOMMUNE VED BYRÅDSAVDELING VIKEN FYLKESKOMMUNE 0 FOR MILJØ OG SAMFERDSEL 2014 2015 2016 2017 2018 2019 • Samferdselsmyndighet • Samferdselsmyndighet og tilskuddsyter og tilskuddsyter • Eier 100 prosent av Sporveien og • Eier 40 prosent av Ruter 60 prosent av Ruter NØKKELTALL KONSERN 2019 2018 2017 2016 2015 2014 Driftsinntekter (MNOK) 4 785 4 952 4 755 4 560 4 375 4 212 RUTER AS SPORVEIEN AS Driftskostnader (MNOK) 4 429 4 831 4 528 4 362 4 205 3 913 Driftsresultat (MNOK) 366 121 227 198 170 298 • Drifter all trikk og T-bane, • Administrerer og bestiller samt buss på anbud Driftsmargin (%) 7,6 2,4 4,8 4,3 3,9 7,1 kollektiv trafikken i Oslo • Eier, forvalter og utvikler og deler av Viken (tidligere Resultat før skatt (MNOK) 277 78,8 168,9 179 136 206 Akershus fylke) infrastruktur og materiell for T-bane og trikk, samt eiendom Årsresultat (MNOK) 216 66,7 132,9 145 113 154 Antall ansatte 3 351 3 812 3 734 3 629 3 540 3 518 Enkeltreiser (mill.) 269 275 267 250 233 204 Kjørte km på skinner (mill.) 13,8 14,0 13,6 13,1 11,9 11,4 Kjørte km buss (mill.) 37,6 42,2 41,4 40,8 39,9 36,5 Kostnader per kjørte km på skinner (NOK) 147,24 120,64 115,77 127,96 131,01 139,54 T-banen Trikken Unibuss Bussanlegg Sporveien Media Sporveien Kostnader per reise på skinner (NOK) 10,31 9,78 9,35 10,14 10,45 11,54 Vognmateriell Tabellen og grafene viser nøkkeltall for utvikling fra oppstart for strategiprogrammet Best, som startet i 2013. 4 Årsrapport 2019 Del 1 | Om Sporveien Om Sporveien | Del 1 03.08 03.03 Mellom 3. og 18. august er T-banen Trikken i Oslo feirer 125 år. mellom Brynseng og Tøyen stengt på grunn av planlagt vedlikeholdsarbeid. 30.04 Årsresultatet for 2018 viser at Sporveien driver 850 mill kroner mer effektivt i året enn i 2012. Et resultat av langsiktig strategisk arbeid med å forbedre virksomheten gjennom en VIKTIGE HENDELSER I 2019 integrert konsernmodell. KAPASITET 09.10 12.12 Arbeidene med å oppgradere trikke- Anleggsarbeidet for trikken i Konows- bomanleggene på Ekebergbanen gate er ferdig levert og i henhold til starter. tidsplan og budsjett. 18.11 Sporveien inviterer til julekonsert 01.10 28.08 for de ansatte i Oslo konserthus med Unibuss setter i drift 33 nyinnkjøpte KUNDER/BYEN Sporveien avduker den 18 meter Oslo-Filharmonien. busser i Oslo Sør. lange fullskalamodellen til den nye 08.03 SL18-trikken under et arrangement på 23.10 T-banen frakter tusenvis av reisende til Rådhusplassen. MILJØ Arbeidene med å legge nye trikke- Skifest i Holmenkollen.
Load more

Recommended publications
  • Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
    no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution.
    [Show full text]
  • Mt-2018-2-3.Pdf
    2–3/2018 Kr 48,- TIDSAM 1098-02 NORWEGIAN DEFENCE And ECURITY ndUSTRIES ssOCIATION 9 770806 615906 02 S I A RETURUKEReturuke 39 v 12 STYRETS ÅRSBERETNING 2017 GiraffeFlexible protection for mobile forces1X Saab Technologies Norway AS saab.no CONTENTS CONTENTS: MINE CLEARANCE Editor-in-Chief: 2 The future is unmanned M.Sc. Bjørn Domaas Josefsen NSM 6 US Navy selects Naval Strike Missile NORDIC DEFENCE CO- OPERATION; NOT NECESSARILY DOOMED TO FAILURE NORDEFCO 8 NDIS (Nordic Defence Industry Seminar) 2018 Nordic collaboration within the defence sector has for many years been riddled with good intentions, but often with meagre results to show for all the efforts. FSi The Nordic countries are often regarded as a common unit, with 11 Norwegian Defence and Security almost similar languages (except Finland), a great deal of cultural Industries Association (FSi) similarity, and a long-standing tradition for co-operation on a number of different arenas. And yet, there are significant differences between the countries, not 17 ÅRSRAPPORT 2017 least from a security political and military point of view. Two of the Nordic countries are members of NATO, while two are BULLETIN BOARD FOR DEFENCE, alliance-free. Finland has an extended land border to Russia, while INDUSTRY AND TRADE Norway has a short land border as well as a long demarcation line at sea. Neither Sweden nor Denmark have land borders to Russia. 59 Gripen Plant in Brazil Sweden and Finland have huge forest regions, where Norway has 61 Command post shelters for Kongsberg fjords, mountains and deep valleys; Denmark mainly consists of a flat 63 Training Systems for the Swedish Army culture landscape spread across some mainland and a few large islands.
    [Show full text]
  • Oslo-Navet-Second-Opinion-N.Pdf
    Second opinion Ferdigstilt: 29. april 2015 Prosjekt: KVU Oslo-Navet Forfattere: KVU Oslo-Navets utenlandske eksperter Vedlegg til: Hovedrapporten Innhold: 1. U.Huwer & G.Stete: Experts’ advice for Oslo-Navet, dated 19. February 2015 2. U.Huwer & G.Stete: Experts’ advice for Oslo-Navet, dated 28. March 2015 3. J.Laffond & C. Cristóbal-Pinto: Experts’ advice, dated 19. February 2015 4. J.Laffond & C. Cristóbal-Pinto: Experts’ advice, dated 10. April 2015 5. A.Kühn & B.Nielsen: Final statement, dated 29. April 2015 [Overskrift] [Brødtekst] Memo Basler & Hofmann AG Date 19 February 2015 Consulting Engineers Document No. 5582.000 Forchstrasse 395 Prepared by Ulrike Huwer, Basler & Hofmann AG, Zurich (CH), Postfach Gisela Stete, steteplanung, Darmstadt (D) CH-8032 Zürich Tel. +41 44 387 11 22 Mailing list Lars-Petter Nesvåg and Terje B. Grennes, Norconsult Fax +41 44 387 11 00 www.baslerhofmann.com Experts advice for Oslo Navet Based on updated information the project wants to challenges the experts to write a short memo summarising their advice for Oslo Navet. This involves advice earlier have given during workshops in Norway, and also adding any comments to the four concepts left after the second screening. 1. Introduction Ulrike Huwer and Gisela Stete are part of the expert team of Norconsult to support the development of the KVU Oslonavet. Ulrike Huwer has a wide range of experience in urban transport strategies, development of public transport and its interchange points, station design and pedestrian flow studies as well as the design and feasibility of infrastructure for all modes of transport. 18 years' experience in transport planning in German, UK and since 2004 in Switzerland.
    [Show full text]
  • Samlet Plan for Oppgradering Av Trikkeinfrastruktur
    SAMLET PLAN FOR OPPGRADERING AV TRIKKEINFRASTRUKTUR RAPPORT /// APRIL 2013 KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no Forside Toveis trikk i Prinsens gate. Illustrasjon: Placebo Effects for Ruter. FORORD For å bedre kunne utnytte trikkens potensial som et kapasitetssterkt transportmiddel med god tilpasning til bymiljøet, er det nødvendig med fornyelse av vognparken sammen med en utvikling av trikkenettet gjennom egne traseer og bedre prioritet. Dagens infrastruktur for trikk har et stort oppgraderingsbehov. Samtidig er det behov for oppgradering og tilrettelegging for annen trafikk i tillegg til generelle tiltak for opprusting av det kommunale vei- og gatenettet. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har derfor bedt om at det utarbeides en samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur og tiltak for tilrettelegging for annen trafikk. Arbeidet med samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur er gjennomført i flere grupper med representanter fra Bymiljøetaten, Kollektivtransportproduksjon AS, Oslopakke 3- sekretariatet, Oslo vognselskap, Oslotrikken, Ruter og Statens vegvesen Region øst. Denne rapporten dokumenterer resultatene fra arbeidet, i tillegg til å presentere relevant grunnlags- informasjon. Rapporten er utarbeidet av Plan Urban. Prosjektet er et samarbeid mellom Bymiljøetaten og Kollektivtransportproduksjon. Prosjektleder har vært Kajsa Wiull-Gundersen hos Bymiljøetaten. Ivar Kufås har vært oppdragsleder for Plan Urban. Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo, 22. april 2013 SIDE 3 INNHOLD 1 /// INNLEDNING
    [Show full text]
  • Kollektivtransport Og Transportpolitikk
    Transportpolitikken som premissgiver for byutviklingen i Osloregionens sentrale del Gustav Nielsen Byutviklingens lange linjer i Osloregionen BULL-seminar 25.-26. april 2016 Gustav [email protected] – 25.04. 2016 Nielsen Hovedpunkter – utplukk fra et stort emne Opprinnelig plan: 1. Lange linjer – byveksten og reiseomfanget 2. Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling 3. Bilen og veiløsningenes møte med byen 4. Transportomlegginger med nye muligheter for byutvikling 5. Noen refleksjoner Dette var for ambisiøst – De sorte emnene må vi diskutere en annen gang. Og «refleksjonspunktet» blir svært kort. Gustav Nielsen Lange linjer Fortidens valg og løsninger gir mange føringer på fremtiden. Det kan ta 100 år fra idé til gjennomføring. Her er noen tall om byens vekst og transportens revolusjon. Gustav Nielsen Folketall i Oslo og Akershus, 1920 - 2016 1 300 000 1 200 000 1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 Øvre Romerike 700 000 Nedre Romerike Follo 600 000 Asker& Bærum Oslo ytre sone 500 000 Oslo indre sone 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Gustav Nielsen Årlig endring i folketall i ulike deler av regionen Gustav Nielsen Persontransport-revolusjonen i Norge 1914-2014 Gustav Nielsen Individuell transport: Først sykkel, så personbil Gustav Drammensveien, 1943 Nielsen Individuell transport: først sykkel, så personbil Gustav Nielsen Forsinket bilisme – inntil 1960 Registrerte personbiler per 1000 innbygger Gustav Nielsen Jernbane og buss taper mot bilen; og «sultefores» Millioner passasjerkm per år 1927-2003 Gustav Nielsen Bilen og flyet tar over – buss og bane taper Gustav Nielsen Godstransport – trussel og mulighet Gustav Nielsen Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling Kollektivtransport har bygget byen – og kan fortsatt gjøre det Men det har vært, og er stadig, mange motkrefter Gustav Nielsen Kristiania «tok» Aker med kollektivtransport (1910-51) Gustav Nielsen Jernbanen bygget landet og byen 1854-1940 Styrket Oslos omland og stimulerte villabebyggelse nær stasjonene.
    [Show full text]
  • OECD Studies in Risk Management Norway
    OECD Studies in Risk Management OECD Studies Norway in Risk Management TUNNEL SAFETY Looking back on the disasters of recent years alone (the Indian Ocean tsunami disaster, Hurricane Katrina, terrorist attacks in New York, Madrid and London, avian flu, the 2003 heat wave in Europe), one could Norway be forgiven for thinking that we live in an increasingly dangerous world. A variety of forces are helping to shape the risks that affect us, from demographic evolutions to climate change, through the development TUNNEL SAFETY of mega-cities and the rise of information technology. These changes are clearly a major challenge for risk management systems in OECD countries, which have occasionally proved unable to protect the life and welfare of citizens or the continuity of economic activity. The OECD Futures Project on Risk Management Policies was launched in 2003 in order to assist OECD countries in identifying the challenges of managing risks in the 21st century, and help them reflect on how best to address those challenges. The focus is on the consistency of risk management policies and on their ability to deal with the challenges, present and future, created by systemic risks. The Project covers a range of risk management issues which were proposed by the participating countries and together form three thematic clusters: natural disasters, risks to critical infrastructures, and the protection of vulnerable population groups. In the first phase of the Project, the OECD Secretariat prepared a case study for each issue. The studies cover both recent international developments of interest and the national policy context, and come with a tool for self-assessment to be used later in the Project in order to review the national policies in question.
    [Show full text]
  • Og Stedsaktiviseringsstrategier
    INNSIKT / INNSIKT STEDSUTVIKLINGSTRATEGI Stedsidentitiet, stedsrealiserings— og stedsaktiviseringsstrategier INTRODUKSJON / INTRODUKSJON Omringet av kunst, idrett og vitenskap. Mellom hus med lyse hager og høyblokker med store skyggesider. Farget fra grått og brunt til rødt, og fra rødt til fargerikt. Har det man trenger, eller vil ha. Preget av de lystige, og de alvorstyngede. Besøkt av de som kommer herfra, og derfra. Shoppingmotiverte, matinteresserte, mangfoldsinspirerte, søknadsskjema- frustrerte. Elsket av de som har litt og av de som har alt. Løftet frem av hele Oslo. Lever hver dag fra tidlig til sent, våkner uthvilt opp og omfavner den neste. Hver dag, dag etter dag, etter dag. Annerledes, forvandlet, men seg selv lik. Nesten som et helt vanlig torg. Men bare nesten, fordi... INGEN TORG ER SOM TØYEN TORG AA TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI INTRODUKSJON / INTRODUKSJON TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI AA INNSIKT / INNSIKT AA TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI INTRODUKSJON / INTRODUKSJON FOR HELE OSLO Torget på Tøyen er torget for hele Oslo. Gjennom en lang prosess har Torget utviklet seg til å bli et bydelssentrum og en møteplass for hele Oslo Øst. Det er en utvikling som har skjedd på tross av, heller enn på grunn av, Torgets fysiske stand. Nå blir Torget ferdig fysisk og finner sin form. Denne strategien er skrevet for å samtidig finne funksjonene Tøyen Torg kan ha, for menneskene, samfunnet, miljøet og markedet i Bydel Gamle Oslo. For hele Oslo. TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI AA INNSIKT / INNSIKT AA TØYEN TORG
    [Show full text]
  • Sporveien Digitalisering & Innovasjon
    SPORVEIEN DIGITALISERING & INNOVASJON TOGPRAT 26.09 INTRODUKSJON TIL SPORVEIEN OG DIGITALISERING OG INNOVASJON CASE EKSEMPLER TIPS & TRICKS / HVA HAR VI LÆRT? AGENDA SPORVEIEN AGENDA SPORVEIEN – NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRANSPORT UNIBUSS AS 1 Oms: 1.819 MNOK 2 Ans: 1915 3 Busser: 765 SPORVEIEN T-BANEN AS SPORVEIEN LEVERER TRIKK, T-BANE OG BUSS 1 Oms: 1.799 MNOK 2 Ans: 624 3 Tog: 115 SPORVEIEN TRIKKEN AS 3812 Ansatte NOK 4,952 MRD i omsetning 100% eid av Oslo Kommune 1 Oms: 937 MNOK 2 Ans: 387 3 Trikker: 72 PRODUKSJON 173 millioner enkeltreiser med trikk og t-bane i 2018 Verksted Trikk og t-bane, renhold bygg og vogner 2 Ans: 390 INFRASTRUKTUR 102 millioner enkeltreiser med Unibuss i 2018 Eier, forvalter, vedlikehold infrastruktur og utbygger Ca 100 investerings- 2 Ans: 320 3 Skinner: 240km prosjekter: 4,9 MRD ANTALL REISENDE MED T-BANEN ØKER 67% Økning i antall passasjerer med T-banens tjenester fra 2008 til 2018 2008 115.000 2018 122 000 000 Flere avganger på T-banen i 2017 2017 118 000 000 enn i 2008, en økning på 43% 2017 378' 2016 106 000 000 263' 2015 95 000 000 2014 88 000 000 363' 2013 85 000 000 2012 82 000 000 2011 81 000 000 288' 338' 2008 73 000 000 324' SPORVEIEN SATSER PÅ DIGITALISERING OG INNOVASJON – MEN HVA ER DET? DIGITALISERING … vil endre måten Sporveien jobber på … berører oss alle og krever at INNOVASJON alle drar i samme retning … er alt det kule. Men ikke noe som kommer av seg selv…! … er for å støtte individ, men også for helheten DIGITALISERING … har definisjoner i alle former, farger og språk "Digitalisering av lyd og bilde…" "Digitalisering er transformasjonen…" Sporveien – Digitalisering og innovasjon 6 CASE EKSEMPLER FRA SPORVEIENS PORTEFØLJE www.companyname.com © 2016 Jetfabrik Multipurpose Theme.
    [Show full text]
  • Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas
    Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas Master of Science Thesis in Acoustics EMIL REGNSTRÖM MATTIAS WILLIG Chalmers University of Technology Department of Architecture and Civil Engineering Gothenburg, Sweden, 09 2018 Master’s thesis BOMX02-18-7 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG Department of Architecture and Civil Engineering Division of Applied Acoustics Chalmers University of Technology Gothenburg, Sweden 2018 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG © EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG, 09 2018. Supervisor: Sigmund Olafsen, Brekke & Strand Supervisor: Jens Forssén, Department of Architecture and Civil Engineering Examiner: Jens Forssén, Department of Architecture and Civil Engineering Master’s Thesis BOMX02-18-7 Chalmers University of Technology Department of Architecture and Civil Engineering SE-412 96 Gothenburg Telephone +46 (0)31-772 1000 Cover: Picture of a tram, originator unknown, Creative Commons, CC0 Typeset in LATEX Department of Architecture and Civil Engineering Gothenburg, Sweden, 09 2018 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG Division of Applied Acoustics Department of Architecture and Civil Engineering Chalmers University of Technology Abstract The aim of this work was to investigate how the rate of the sound attenuation from a tram changes over distance in an open city environment, and to get a better general understanding of the tram as a sound source. By setting up an array of microphones with an internal distance of approximately 8 meters, perpendicular to the tram tracks, measurements were carried out at three different locations in Oslo as well as two in Gothenburg, and the sound attenuation was analyzed for a total of five different tram types.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Det Første Pornobålet Brant På Olaf Ryes Plass 27. August 1977
    Det første pornobålet brant på Olaf Ryes plass 27. august 1977. 162 FOTO: BERNT EIDE / KLASSEKAMPEN / ARBARK TRINE ROGG KORSVIK Jentene på Holmenkolbanen Pornokamp og «AKP-bråk» i fagbevegelsen på 1970-tallet I august 1977 kom pornokampen til Norge. Utover høsten stormet aksjo- nister fra kvinnebevegelsen pornobutikker der de forsynte seg med blader som de tok med seg til torgs og brant på bål. Tabloidavisene mesket seg i fortellinger om rasende militante kvinner og mafiøse porno- gangstere. Høsten 1977 satte Senterkvinnene i gang en tverrpolitisk aksjon mot pornografi. Aksjonen utviklet seg etter hvert til å bli den brede bevegelsen Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon, som i 1983 samlet nesten 40 landsomfattende organisasjoner som represen- terte bortimot en halv million medlemmer.1 At pornokampen i Norge ble utløst av en arbeidskonflikt på Holmenkol- banen, er nok mindre kjent enn fortellingene om de oppsiktsvekkende pornobålene. Den såkalte Holmenkolbanesaken begynte med at konduk- tører spontant reiv ned reklameplakater for «mannfolkbladet» Nye Alle Menn som hang i t-banevognene. To unge kvinnelige sommervikarer, Liv og Rannveig, ble utpekt som ansvarlige for aksjonen og suspendert. De to mente seg utsatt for en politisk oppsigelse og hevdet sin rett til å aksjonere mot forhold på arbeidsplassen som de mente var kvinnedis- kriminerende. Men de fikk liten støtte av de tillitsvalgte ved Holmenkol- banen (HKB), en arbeidsplass som i 1970-åra var preget av harde konflikter mellom marxist-leninister og Arbeiderpartimedlemmer. Til gjengjeld mobiliserte aktivister fra kvinnebevegelsen til støtte for de to jentene, og denne kampanjen ble fra første stund satt i sammenheng med kamp mot pornografi.
    [Show full text]
  • Og Bygningsetaten Planforslag Til Politisk Behandling – Skovveien
    Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Planforslag til politisk behandling – Skovveien Detaljregulering med konsekvensutredning Hensiktenmed planener å leggetil rette for at Briskebylinjenkan trafikkeresav nye trikker. Ruter AS foreslårå flytte Briskebytrikkenstrasé fra Inkognitogata/Riddervoldgatetil Skovveien (mellom Frognerveienog Briskebyveien)og å justeredagens trasé og holdeplasseri Briskebyveien.F orslaget vil bedrekollektivtrafikken s fremkommelighetog gi bedreforhold for gåendeog syklende. PBE anbefalerplanforslaget. Utarbeidetav: Norconsultfor Ruter AS Bydel: Frogner Saksnummer:201602328 Gnr./bnr.:213/437, 999/779, 999/282 m.fl. Dokumentnummer:121 Dato: 13.08.2018 Basertpå innsendtdoku m ent med dato: 25.05.2018 Husk alltid å oppgi saksnummer ved henvendelsetil Plan- og bygningsetaten. www.oslo.kommune.no/pbe Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord, tlf: 21 80 21 80 [email protected] Boks 364 Sentrum Vahls gate 1 Kundesenteret, tlf: 23 49 10 00 0102 Oslo 0187 Oslo Bankgiro: 1315.01.01357 www.byplanoslo.no Org.nr.: NO 971 040 823 MVA Saksnr: 201602328-121 Side 2 av 123 Innhold 1 Hovedtrekk i planforslaget ............................................................................... 5 1.1 Sammendrag ......................................................................................................................... 5 1.1.1 Bakgrunn ..................................................................................................................... 5 1.1.2 Planforslaget ..............................................................................................................
    [Show full text]