Barneverntjenesten Øst I Agder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Barneverntjenesten Øst I Agder 70242_Rapport_13_2006.qxp 27.04.2006 12:06 Side 4D Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 2006 En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Oslo kommune Kommunerevisjonen Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo Telefonnummer: 23 48 68 00 Telefaksnummer: 23 48 68 01 www.krv.oslo.kommune.no [email protected] produksjon:Grafisk Mediehuset GAN 04.06 Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 1 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 2 Kommunerevisjonen Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Innhold Hovedbudskap ....................................................... 5 6.15 Bydel Søndre Nordstrand .........................79 6.16 Revisjonens samlede oppsummering Sammendrag .......................................................... 5 og vurderinger .......................................... 81 1. Innledning ........................................................ 9 7. Avsluttende betraktninger .............................. 84 1.1 Revisjonens oppdrag ................................9 1.2 Undersøkelsens fokus ............................. 10 8. Høringsuttalelser – revisjonens 1.3 Metode og avgrensninger ........................ 10 gjennomgang og vurdering ............................. 85 1.4 Bydelsbarnevernets oppgaver ..................11 8.1 Revisjonens gjennomgang av mottatte 1.5 Sentrale føringer for bydelsbarnevernet ... 12 uttalelser .................................................85 1.6 Framstillingen videre ................................14 8.2 Revisjonens drøfting og vurdering av utvalgte temaer knyttet til hørings- 2. Økonomiske og andre ressursmessige forhold uttalelsene ...............................................92 i bydelsbarnevernet ........................................16 2.1 Budsjetter og resultater ........................... 16 Referanser ............................................................ 95 2.2 Bemanningssituasjonen i bydelsbarnevernet ................................... 21 Tabelloversikt ...................................................... 97 3. Beslutningsmyndigheten i bydelsbarnevernet 23 Figuroversikt ........................................................ 99 3.1 Faktagrunnlag .......................................... 23 Vedlegg 1 Metode............................................ 101 3.2 Oppsummering og vurdering ................... 23 Vedlegg 2 Spørreskjema til ledere og barne- vernkonsulenter i bydelene ..............105 4. Meldinger og undersøkelsessaker .................. 25 Vedlegg 3 Intervjuguide – bydelsdirektørene.... 113 4.1 Status for bydelenes arbeid med Vedlegg 4 Tabeller til kapittel 4 ........................ 114 meldinger ............................................... 25 Vedlegg 5 Tabeller til kapittel 5 ........................ 115 4.2 Undersøkelsessaker ................................ 27 Vedlegg 6 Resultater av spørreundersøkelsen 4.3 Revisjonens oppsummering og for flere påstander............................ 119 vurderinger .............................................. 29 Vedlegg 7 Tabeller til kapittel 6 ........................ 121 Vedlegg 8 Høringsuttalelse fra 5. Tiltak etter lov om barneverntjenester .............31 Bydel Gamle Oslo .............................136 5.1 Arbeidet med hjelpetiltak .........................31 Vedlegg 9 Høringsuttalelse fra 5.2 Arbeidet med omsorgsovertakelsessaker 33 Bydel Grünerløkka............................143 5.3 Arbeidet med plasseringer utenfor Vedlegg 10 Høringsuttalelse fra Bydel Sagene....148 hjemmet .................................................. 34 Vedlegg 11 Høringsuttalelse fra 5.4 Arbeidet med akuttplasseringer ............... 36 Bydel St. Hanshaugen ...................... 151 5.5 Arbeidet med tiltak for barn over 18 år ..... 38 Vedlegg 12 Høringsuttalelse fra Bydel Frogner ...153 5.6 Utfordringer i bydelsbarnevernet ............. 40 Vedlegg 13 Høringsuttalelse fra Bydel Ullern...... 161 5.7 Revisjonens drøfting og vurderinger ..........41 Vedlegg 14 Høringsuttalelse fra Bydel Vestre Aker .............................162 6. Situasjonen i den enkelte Vedlegg 15 Høringsuttalelse fra barneverntjeneste .......................................... 48 Bydel Nordre Aker ............................165 6.1 Bydel Gamle Oslo .................................... 49 Vedlegg 16 Høringsuttalelse fra Bydel Bjerke .....167 6.2 Bydel Grünerløkka ....................................51 Vedlegg 17 Høringsuttalelse fra Bydel Grorud .... 171 6.3 Bydel Sagene .......................................... 53 Vedlegg 18 Høringsuttalelse fra Bydel Stovner ... 175 6.4 Bydel St. Hanshaugen ............................. 55 Vedlegg 19 Høringsuttalelse fra Bydel Alna ........179 6.5 Bydel Frogner .......................................... 57 Vedlegg 20 Høringsuttalelse fra Bydel Østensjø .182 6.6 Bydel Ullern ............................................. 59 Vedlegg 21 Høringsuttalelse fra 6.7 Bydel Vestre Aker .................................... 61 Bydel Nordstrand ............................ 189 6.8 Bydel Nordre Aker .................................... 63 Vedlegg 22 Høringsuttalelse fra 6.9 Bydel Bjerke ............................................ 65 Bydel Søndre Nordstrand .................196 6.10 Bydel Grorud ........................................... 67 Vedlegg 23 Høringsuttalelse fra Byrådsavdeling 6.11 Bydel Stovner .......................................... 70 for velferd og sosiale tjenester .........199 6.12 Bydel Alna ............................................... 72 Vedlegg 24 Høringsuttalelse fra Barne- 6.13 Bydel Østensjø ........................................ 74 og familieetaten ...............................201 6.14 Bydel Nordstrand ..................................... 77 Kommunerevisjonen 3 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 4 Kommunerevisjonen Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Hovedbudskap I løpet av 2005 var det rettet stor oppmerksomhet mot ulike sider av barnevernet i Oslo kommune. Den foreliggen- de undersøkelsen har sitt utgangspunkt i alvorlige påstander framsatt overfor bystyrets helse- og sosialkomité om at det tas utilbørlig hensyn til økonomien når bydelsbarnevernet fatter sine beslutninger. Revisjonens undersøkelse er i vesentlig grad basert på en spørreskjemaundersøkelse rettet mot alle barnevern- faglige ansatte i bydelene, og individuelle intervjuer med bydelsdirektørene. Undersøkelsen viser i hvilken grad disse sentrale aktørene i bydelsbarnevernet opplever at de framsatte påstandene er beskrivende for arbeidet i de- res barneverntjeneste, og beskriver hvilke utfordringer aktørene ser som viktige. Undersøkelsen gir ikke det endeli- ge svaret på om det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet, men den viser bl.a. i hvilken grad de an- satte har oppgitt at de opplever situasjonen slik. Revisjonens oppsummering knyttet til om det tas utilbørlig hensyn til økonomi er: • Alle bydelsdirektørene og de fleste ansatte gir uttrykk for at det ikke tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbar- nevernet. • Revisjonen er imidlertid bekymret over den høye andelen ansatte i barneverntjenesten i Bydel Grorud som oppgir at hensynet til økonomi fører til at det unnlates å iverksette nødvendige tiltak etter barnevernloven. • Revisjonen ser videre med en viss bekymring at også en relativt høy andel av de ansatte i Bydel Østensjø og Bydel Gamle Oslo oppgir at hensynet til økonomi fører til at det unnlates å iverksette nødvendige tiltak. • Revisjonen er bekymret over at relativt høye andeler av de ansatte i mange bydeler oppgir at hensynet til øko- nomi fører til at det unnlates å videreføre tiltak for barn over 18 år, og at det unnlates å plassere barn i institusjo- ner. I rapporten viser revisjonen at det er til dels store forskjeller mellom bydelenes barneverntjenester, bl.a. i størrelse på budsjetter og regnskap, den andelen barnevernbudsjettet utgjør av bydelens totale ramme, bemanningen i bar- neverntjenesten, andelen henlagte meldinger og undersøkelser og antall barnevernssaker totalt sett. Gjennom spørreundersøkelsen har vi identifisert at en høy andel av de ansatte i mange bydeler oppgir at manglende kapasi- tet fører til at det ikke kan gjøres et tilfredsstillende arbeid. Revisjonens oppsummering knyttet til bemanningssituasjonen er: • Revisjonen er bekymret over den høye andelen ansatte i Bydel Grorud som oppgir at manglende kapasitet bl.a. fører til at det unnlates å iverksette nødvendige tiltak. • Revisjonen ser med en viss bekymring at også en relativt høy andel i Bydel Søndre Nordstrand oppgir at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til bl.a. å jobbe godt nok med meldinger. • Revisjonen ser med en viss bekymring at relativt høye andeler av de ansatte i flere bydeler oppgir at manglende kapasitet fører til at meldinger ikke behandles godt nok og at det unnlates å iverksette hjelpetiltak. Sammendrag I juni 2005 ble kontrollutvalget bedt om å ta initiativ til en undersøkelse av situasjonen i bydelsbarnevernet av by- styrets helse- og sosialkomité. Anmodningen kom på bakgrunn av alvorlige påstander som hadde blitt framsatt, i første rekke under en barnevernhøring som komiteen gjennomførte den 1. juni 2005. Kontrollutvalget ga i møte 25. august 2005 revisjonen i oppgave å gjennomføre en slik undersøkelse. Undersøkelsens fokus og metode Den foreliggende undersøkelsen har sitt utgangspunkt i de fremsatte påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet. For å belyse dette, har revisjonen innrettet store deler av undersøkelsen etter beslut-
Recommended publications
  • Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen
    Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen Project Title: Motivate. Support. Strengthen. Educational Programme for Volunteers Working with Children Working together for a green, competitive and inclusive Europe Working together for a green, competitive and inclusive Europe Index Abbreviations .......................................................................................................................................... 3 1. Backgroud: from the project ........................................................................................................... 4 2. Context: Norwegian NGO and Sagene Municipality ....................................................................... 4 2.1 Voluntary work in Norway: (From Norwegian Helsinki Committee) .......................................... 4 2.2 Introduction to the Municipality of Sagene ............................................................................... 5 3. Best Practice Research Methodology ............................................................................................. 6 4. Overview of the sample .................................................................................................................. 7 5. Presentation of best practices ........................................................................................................ 8 5.1 Neighborhood improvement on Drøbakgata Street .................................................................. 8 5.2 Sagene Club – Torshov ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Does Rehabilitation Setting Influence Risk of Institutionalization? a Register-Based Study of Hip Fracture Patients in Oslo
    Fosse et al. BMC Health Services Research (2021) 21:678 https://doi.org/10.1186/s12913-021-06703-x RESEARCH ARTICLE Open Access Does rehabilitation setting influence risk of institutionalization? A register-based study of hip fracture patients in Oslo, Norway Rina Moe Fosse1*, Eliva Atieno Ambugo2, Tron Anders Moger1, Terje P. Hagen1 and Trond Tjerbo1 Abstract Background: Reducing the economic impact of hip fractures (HF) is a global issue. Some efforts aimed at curtailing costs associated with HF include rehabilitating patients within primary care. Little, however, is known about how different rehabilitation settings within primary care influence patients’ subsequent risk of institutionalization for long-term care (LTC). This study examines the association between rehabilitation setting (outside an institution versus short-term rehabilitation stay in an institution, both during 30 days post-discharge for HF) and risk of institutionalization in a nursing home (at 6–12 months from the index admission). Methods: Data were for 612 HF incidents across 611 patients aged 50 years and older, who were hospitalized between 2008 and 2013 in Oslo, Norway, and who lived at home prior to the incidence. We used logistic regression to examine the effect of rehabilitation setting on risk of institutionalization, and adjusted for patients’ age, gender, health characteristics, functional level, use of healthcare services, and socioeconomic characteristics. The models also included fixed-effects for Oslo’s boroughs to control for supply-side and unobserved effects. Results: The sample of HF patients had a mean age of 82.4 years, and 78.9 % were women. Within 30 days after hospital discharge, 49.0 % of patients received rehabilitation outside an institution, while the remaining 51.0 % received a short-term rehabilitation stay in an institution.
    [Show full text]
  • Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005
    TTidsskriftO for arkiv og oslohistorieBIAS 1-2/2005 Oslo byarkiv Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005 Forsidefoto Industrien langs Akerselva hadde virket som en magnet på folk fra landsbygda som TOBIAS ønsket arbeid, særlig i østlandsområdet og Tidsskrift for arkiv og oslohistorie grensestrøkene i Sverige. I løpet av de to siste tiårene før århundreskiftet ble byens befolkning fordoblet. Etter en liten knekk i årene etter krakket i 1899, opplevde byen igjen en befolkningsvekst. Bildet viser et utsnitt av arbeidsstokken ved Nydalens Compagnie rundt forrige århundreskifte. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U001/003 Oslo kommune 4 HOVEDSTADEN 1905 Kultur- og idrettsetaten Bård Alsvik Byarkivet 6 KONGEINNTOG I RØDT, HVITT OG BLÅTT Bård Alsvik 10 FOLKET FEIRER Gro Røde Adresse Besøksadresse: Maridalsveien 3 12 MANN AV HUSE! FOLKEAVSTEMNINGENE I KRISTIANIA 1905 Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Gro Røde Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 14 KVINNER VED SIN LEST Telefaks: 23 46 03 01 Gro Røde E-post: [email protected] Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 NYE TIDER Torgrim Hegdal Lesesal Åpningstider: 22 TORGET - BYENS HJERTE mandager 12-16 Bård Alsvik tirsdager 10-16 onsdager 10-18 (10-16 fra 1. mai til 31. august) 26 TIVOLI OG SØTE FORLYSTELSER torsdager 10-16 Gro Røde fredager 10-15 (20. juni - 22. august stenger vi kl 14.45) 28 NY NASJON - DITTO GESANDTSKAP Line Monica Grønvold Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) 32 SKOLEN PÅ TVERS Anne Marit Noraker (layout) Bård Alsvik Morten Brøten Torgrim Hegdal 37 PULSEN PÅ HELSEN Ole Myhre Hansen Anette Walmann Gro Røde Anette Walmann 40 GOKSTADSKIPET? SPØR VAKTMESTER'N! TURISTER I KRISTIANIA ANNO 1905 Morten Brøten 45 INNBYGGERE FRA ALLE KANTER.
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 OSLO
    UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 OSLO Store forskjeller mellom bydelene … og dermed i barns oppvekstsvilkår Forbehold om trykkfeil og endringer UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 - Oslo er basert på bydelenes egen statistikk for 2019. Bydelene har selv rapportert inn statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). UNICEF Norge hentet ut statistikken i perioden 1.-11. september 2020. Bydelenes statistikk er dynamisk og i stadig endring. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden UNICEF Norge har jobbet med analysen (august - oktober 2020). Leseren anbefales å ha dette i mente når rapporten leses. UNICEF Norge tar forbehold om eventuelle trykkfeil og skrivefeil. UNICEF Norges 2 Bydelsanalyse - Oslo Innhold Kapittel 1: Innledning 1.1 UNICEF Norges Bydelsanalyse - Oslo 5 1.2 Metodikk og begrensninger 6 1.3 Variabler 7 1.4 Rangering etter sektor 8 Kapittel 4: Budsjettanalyse 2.1 Budsjettanalyse 10 Kapittel 3: Sektoranalyse 3.1 Barnehage 13 3.2 Barnevern 15 3.3 Helsetjeneste 17 3.4 Kulturtilbud 19 Kapittel 4: Oppsummering 21 UNICEF Norges 3 Bydelsanalyse - Oslo Innledning UNICEF Norges 4 Bydelsanalyse - Oslo 1.1 UNICEF Norges Bydelsanalyse: Oslo Alle barn har rett til en trygg oppvekst for å kunne utvikle seg til sitt fulle potensial. Dette er et bærende prinsipp i FNs barnekonvensjon. I praksis betyr dette at barn og unge i Norge skal sikres likeverdig oppvekstsvilkår uavhengig av hvor i landet de bor og hvor lenge de har bodd i landet. Oslo står i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning ettersom Oslo både er en kommune og et fylke. Per 11. september 2020 bor det 152 711 barn og unge i alderen 0-20 år i Oslo.
    [Show full text]
  • Turguide Akerselva
    Oslo kommune Bymiljøetaten Turguide Akerselva 1 Introduksjon Innholdsfortegnelse Med denne brosjyren håper Bymiljøetaten at folk skal bli bedre kjent med Akerselva. 1. Maridalsvannet – Grandalen, s. 4 Vi forteller om bygningene langs elva, men også om folkene som arbeidet i dem. «Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre, Brosjyren skal handle om severdigheter, men også om det levde livet langs elva. når dertil gis noen leilighet, har jeg stedse funnet meg vel ved å 1 anvende friluftsvandringer som demper min smule bekymring og Vi ønsker å fortelle hvordan Akerselva alltid har hatt evnen til å leve seg inn i nye uro. En sommereftermiddag for noen år siden vandret jeg med historier og skjebner, om forvandlingen langs elva. Brosjyren handler om det vi har fiskestangen oppover engene på østsiden av Akerselven….» tapt, men også om det vi har fått. Natur langs elva er en viktig del av brosjyren. Elva Peter Chr. Asbjørnsen, 1830-årene er ikke bare menneskenes odel og eie. Hvilken annen hovedstad kan skilte med ei relativt naturlig elv med 20 fossefall og over 100 fuglearter midt i byen? Akerselva har 2. Nydalen, s. 10 «Fra Nydalen og ned til Grünerbroen ligger 25 - 30 store fabriker opplevd så mye. Sigrid Undset beskriver den slik: og kræver hjælp av den. Tusener av «hæstekræfter» må den ut med. Den sier aldrig nei, er altid aa stole paa, streiker aldrig, ute «Hvor mange Kristianiamennesker kjender Akerselven fra den kommer ut av skog- i de aller tørreste somre. Riktignok brummer den og skjænder 2 naar den stuper gjennom render og rør, med et blir ikke til mer.
    [Show full text]
  • Westside, Best Side?
    Master’s Thesis 2020 30 ECTS School of Economics and Business Westside, best side? - A study of converging housing prices in the city of Oslo Kjetil Hodder Hovden Master of Science in Economics Acknowledgements This thesis marks the end of my time studying a master’s degree in economics at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). The years spent at NMBU have been a great experience for me, and I will have many fond memories of this chapter of my life. As for this master thesis, I would like to thank my supervisor, affiliated Ph.D. candidate Mari Olsen Mamre, for her guidance during this semester. Your knowledge, feedback and suggested literature have been of great help and undoubtedly increased the quality of this thesis. I would also like to thank Eiendomsverdi AS for sharing their data. Finally, I want thank those who have helped me with proofreading the paper. Kjetil Hodder Hovden Ås, December 15, 2020 1 Abstract The goal of this thesis was to analyse the housing price pattern in Oslo, and to find evidence of price segmentation between the 15 districts in Oslo. To form the price index used to test for convergence, the weighted repeated sales model created by Case and Shiller (1987) was used. The analysis was based on quarterly data from 1998 to 2019 was used in this analysis. A panel model developed by Phillips and Sul was used to run the convergence tests. This was done for both total prices and prices per square meter. No evidence for overall convergence was found.
    [Show full text]
  • Behavioral Biases in Housing Markets
    Behavioral Biases in Housing Markets - The Case of Oslo Anders Skjærholt Master of Philosophy in Economics Department of Economics UNIVERSITY OF OSLO 15.05.2015 II University of Oslo Behavioral Biases in Housing Markets - The Case of Oslo Thesis for the degree Master of Philosophy in Economics Author: Supervisor: Anders Skjærholt Ole J. Røgeberg Department of Economics May 2015 III © Anders Skjærholt 2015 Behavioral Biases in Housing Markets – The Case of Oslo Anders Skjærholt http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Abstract This thesis highlights findings from behavioral economics in the context of real estate markets, and the housing market in particular. Behavioral biases such as loss aversion, anchoring, herding, investor sentiment, charm pricing and round numbers bias are addressed. In the empirical part, the Oslo housing market for freeholder dwellings in the period of 2006 to 2013 is analyzed. The value evaluations of professional surveyors are found to be good estimates of a dwelling’s market worth, however they are lower than final sales prices on average, and might not sufficiently incorporate all available information. I find widespread clustering of all price measures in the data; value evaluations and final sales prices cluster at round numbers, asking prices cluster at charm prices. The role of round numbers as focal points is considered, and estimated coefficients show that a million kroner focal point attracts 44% more sales than other 50 000kr price points. The relative effects of different focal points appear to be stable across time. However, the pull of mass is stronger from above the focal point than below, which might be interpreted as a pull from the seller’s side of the distribution.
    [Show full text]
  • Innvandrere På Oslo- Kartet
    Befolkningsutvikling i Oslo – rutenettkart 2000 og 2015 Innvandrere på Oslo- kartet Oslo har mange innvandrere, og andelen med innvandrerbak- grunn er høyere i noen bydeler enn i andre. Utviklingen over tid kan illustreres ved hjelp av rutenettkart, der alle rutene er like store og uendret over tid. Kartet viser at det er store varia- 112 000 sjoner i andelen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn flere med innvandrer- også innenfor den enkelte bydel. bakgrunn i Oslo På 15 år, fra 2000 til 2015 har antall innvandrere og norskfødte med innvan- drerforeldre økt i Oslo med 112 000 personer, en økning fra 19 til 32 prosent de siste 15 årene av befolkningen (se tekstboks). Bosatte med bakgrunn fra Polen er gruppen som har økt aller mest, fulgt av bosatte fra Somalia, Sverige, Irak og Pakistan. Stovner er i dag bydelen med høyest andel med innvandrerbakgrunn, med 53 prosent, mens Nordstrand har lavest andel med 16 prosent. Innenfor den enkelte bydel og delbydel er det imidlertid betydelige forskjeller i innvandrer- tettheten. Dette kan illustreres ved hjelp av rutenettkart. Figur 1. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i bydelene i Oslo per 1.1.2000, som andel av bosatte. I ruter på 250x250 meter. Dagens bydelsgrenser VESTRE AKER NORDRE AKER GRORUD STOVNER SAGENE BJERKE ULLERN ST.HANSHAUGEN ALNA GRÜNERLØKKA FROGNER SENTRUM GAMLE OSLO ØSTENSJØ NORDSTRAND Prosent innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 0 1 - 9 10 - 24 25 - 49 Even Høydahl 50 - er geograf og seniorrådgiver SØNDRE NORDSTRAND i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolkningsstatistikk. (even.hø[email protected]) Kartdata: Kartverket. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 30 Samfunnsspeilet 3/2015, SSB Befolkningsutvikling i Oslo – rutenettkart 2000 og 2015 I år 2000 hadde nesten halvparten av rutene i kartet over Oslo (se figur 1) Definisjoner under 10 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn.
    [Show full text]
  • TOUR GUIDE How to Find Oslo’S Rivers and Streams by Train, Tram, Bus and Metro OSLO RIVER FORUM
    TOUR GUIDE How to find Oslo’s rivers and streams by train, tram, bus and Metro OSLO RIVER FORUM Oslo River Forum (Oslo Elveforum, OE) was founded in the year 2000 as a forum for volunteer groups and associations working for Oslo’s ten river catchments. Our task is to promote to the protection, rehabilitation and re-opening of the rivers and streams in the City’s built-up area. We work to make Oslo’s waterways clear, clean, open and accessible for citizens and visitors. Riversides are to be protected and turned into green space, with trails along each stream. Waters are to be healthy and aquatic species, including fish, encouraged. Oslo River Forum submits comments in all plan and zoning cases that concern the streams, protesting when develop- ments are proposed within the 20 and 12 metre limits given in the City’s zoning guidelines. We arrange guided tours along our rivers. And support schools, that adopt a part of their local stream. In a wet and wilder climate, we actively front the issue of re-opening the buried reaches of Oslo’s streams. Our vision: Living streams from forest to fjord. www.osloelveforum.no CONTENTS The terms ‘river ‘, ‘stream’, ‘brook’ or ‘creek’ each convey the size of a watercourse. In Oslo, three words apply: elv, bekk and å. A distinction is that one can leap over en bekk but not ei elv. From Danish there is a saying: Mange bekker små gjør en stor å. ’Many brooks make a large stream’, so å is larger than ‘bekk’.
    [Show full text]
  • A Quality-Adjusted Rent Index for the Oslo O Ce Market
    Online Appendix for the paper Location, Location, Location! -A quality-adjusted rent index for the Oslo oce market∗ André K. Anundsen,y Christian Bjørlandzand Marius Hagen April 30, 2021 ∗This paper combines two previous working papers: Anundsen and Hagen (2020) and Bjørland and Hagen (2019). This paper should not be reported as representing the views of Norges Bank. The views expressed are those of the authors and do not necessarily reect those of Norges Bank. We thank Henrik Borchgrevink, Francesco Furlanetto, Karsten Gerdrup, Torbjørn Hægeland, Christian Lorange, Nina Larsson Midtehjell, Erling Røed Larsen, Ella Getz Wold, Sigmund Aas and an anonymous referee from the Norges Bank Working Paper series for helpful comments. This paper was presented at various seminars in Norges Bank and at a workshop in the Nordic-Baltic Forum in 2019. We are thankful to the participants at these seminars for useful comments. yHousing Lab Oslo Metropolitan University, [email protected] zNorges Bank, [email protected] Norges Bank, [email protected] 1 A Appendix Figure A.1: Number of observations by year 1500 1000 500 Number of observations 0 2004 2008 2012 2016 Year 2 Figure A.2: Lag between signature date and start date. Number of days .25 .2 .15 .1 Frac. of contracts .05 0 100 200 300 400 500 Days Notes: The gure displays only contracts where the number of days between signature and contract start date is 500 days or less (excludes three percent of the observations). 3 Figure A.3: Map of Oslo divided into dierent city districts Alna Bjerke Frogner Gamle Oslo Grorud Grunerløkka Nordre Aker Nordstrand Sagene City Centre St.
    [Show full text]
  • Bydelenes Behandling Av Søknad Om Fast Plass I Sykehjem
    75420_omslag_07_2007.qxp 27.04.2007 14:43 Side 1 Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 7/2007 Bydelenes behandling av søknad om 2007 fast plass i sykehjem Oslo kommune Kommunerevisjonen Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo Telefonnummer: 23 48 68 00 Telefaksnummer: 23 48 68 01 www.krv.oslo.kommune.no [email protected] produksjon:Grafisk Mediehuset GAN 05.07 Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping 75420_omslag_07_2007.qxp 27.04.2007 14:43 Side 3 Rapport 7/2007 Publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo 1/2006 Offentlige anskaffelser – etterlevelse av 21/2006 Brukerorientering overfor ikke-vestlige regelverk innvandrere i helsestasjonstjenesten 2/2006 Innføring av Gerica i to bydeler i Oslo 22/2006 Kontroll og oppfølging av tilskudd til kommune kollektivtrafikk 3/2006 Kvalitet i skolen. Resultater, undervisning og 23/2006 Psykisk helsearbeid – bruk av individuelle ledelse ved Groruddalen skole planer i to bydeler 4/2006 Offentlige anskaffelser – konkurranse- 24/2006 Psykisk helsearbeid – styringsinformasjon elementet i kjøpsprosessen 25/2006 Tilgangskontroller i Gerica 5/2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester 26/2006 IKT i grunnskolen 2003 – 2005 med bruk av KOSTRA (Oppfølging av rapport 17/2005) 6/2006 Intern kontroll i økonomiforvaltningen 27/2006 Granskingsrapport 2 – samlerapport 2005 Undervisningsbygg Oslo KF 7/2006 Bevaring av kunst i Oslo kommune 28/2006 Virksomhetslederes lønn, reiseregninger 8/2006 Økonomistyring i Friluftsetaten, Kultur- og og bilgodtgjørelse idrettsetaten og Park og Idrett Oslo KF 1/2007 Oppfølgingsundersøkelse
    [Show full text]