City Council Candidates Continued
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Strategic Location of Heterogeneous Resources for the Fire and Rescue Service
Strategic Location of Heterogeneous Resources for the Fire and Rescue Service Emilie Krutnes Engen Jonas Gamme Nouri Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2016 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management i Preface This master thesis has been prepared during the spring 2016 at the Norwegian University of Science and Technology, Department of Industrial Economics and Technology Management. The thesis studies emergency response planning (ERP) and unlike most of the existing liter- ature in operational research, it focuses on the fire and rescue service (FRS). Optimization methods are used to quantitatively evaluate FRS performance and demonstrate the appli- cability of a mathematical approach as a strategic and tactical decision support tool. The model developed in this master thesis has been applied to a real life fire and rescue situation in Oslo, through the assistance of the local FRS capacity, Oslo Brann- og Redningstjeneste (BRE). We thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, for excellent guidance in all aspects of the project. Your assistance has been invaluable for the final result. We also extend our sincerest thanks to our co-supervisor, Associate Professor Tobias Andersson Granberg at Link¨opingUniversity (LiU), for sharing his extensive expertise and experience in the field. Furthermore, we would like to thank the representatives from BRE, Fredrik Frøland, Viggo Stavnes, and Anne Kløw, for providing insight into the FRS. Their perspective have been crucial in giving applicability to the mathematical approach of the project. ii iii Abstract The fire and rescue service (FRS) in Norway is responsible for responding to a number of different emergency calls. -
The West End's East
The West End’s East End Practices, relations and aspirations among youth in Hovseter and Røa Helle Dyrendahl Staven Master’s thesis, Sociology Department of Sociology and Human Geography Faculty of Social Sciences UNIVERSITY OF OSLO Spring 2020 © Helle Dyrendahl Staven 2020 The West End’s East End. Practices, relations and aspirations among youth in Hovseter and Røa. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, University of Oslo II Abstract This aim of this thesis is to explore how youth life unfolds in Hovseter and Røa, two neighbouring areas characterised by social and spatial contrasts. Located in Oslo’s affluent West End, Hovseter stands out in this social and spatial landscape of detached and semi-detached houses and upper-middle-class ethnic majority residents due to its higher share of working-class and ethnic minority residents, tall apartment blocks, and social housing apartments. Policies on social mix in the Norwegian welfare state constitute the context for the thesis, in which policymakers aim to counter segregation and encourage social and cultural integration by promoting a diversity of social groups within neighbourhoods. Through the urban area programme Hovseterløftet, a youth club was initiated in order to promote social mixing and social bonds between working-class minority ethnic youths from Hovseter and upper-middle- class majority ethnic youths from Røa. This aim was in line with policies on social mix, in which policymakers assume that youth with less social and economic resources will benefit from creating social relationships with more resourceful peers. It was this particular context that motivated me to ask how social and spatial differences materialised in the daily lives of youths from Hovseter and Røa, how these differences influenced social interactions and relations, and lastly, how they affected the youths’ perceptions of school and their educational aspirations. -
De Fleste Ulikhetene Består
Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå. -
Organisering Av Kirken I Nordre Aker Og Vestre Aker Prostier Vedlegg
Råd Møtedato Utvalgsak Arkivsak Oslo bispedømmeråd 19.06.2014 50/14 13/426 Nei Ja Forslag om at saken blir behandlet for lukkede dører i medhold av §3 i regler for X bispedømmerådets virksomhet Saksbehandler: Gry Friis Eriksen og Elise Sandnes Dato for administrasjonens sluttbehandling av saken:11.juni 2014 Organisering av kirken i Nordre Aker og Vestre Aker prostier Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID 11.06.2014 Sammenfatning av høringssvarene.docx 48340 11.06.2014 Høringsnotat omorganisering i Nordre Aker og Vestre Aker 47404 prosti.pdf Saksutredning: 1. Tidligere saksgang Det vises til Oslo bispedømmeråds behandling i møte 24.mars d.å. av sak 22/14: Organisering av kirken i Nordre Aker og Vestre Aker prostier. På bakgrunn av gjennomførte konsultasjoner med menighetene i Nordre Aker prosti og Vestre Aker prosti fattet Oslo bispedømmeråd vedtak om forslag til endringer i kirkelig inndeling i alle soknene i Nordre Aker prosti, samt forslag til endringer i kirkelig inndeling i soknene Røa, Sørkedalen, Maridalen, Nordberg, Bakkehaugen, Vestre Aker og Majorstuen sokn i Vestre Aker prosti. Det ble utarbeidet et høringsnotat bygget på saksfremlegget til sak 22/14, med de endringer som ble vedtatt på møtet. Høringsnotatet ble sendt til de berørte menigheter, proster, kirkeforvaltere, Kirkelig fellesråd i Oslo og Oslo kommune med høringsfrist 20. mai. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn høringssvar fra alle høringsinstansene, med unntak av Grefsen menighet. Musikernes fellesorganisasjon har sendt uttalelse til saken. Enkeltpersoner og interessegrupper knyttet til menighetene har også gitt skriftlige uttalelser. I saksframlegget til sak 22/14 er det gjort rede for bakgrunnen for å sette i gang prosessen med organisering av Nordre Aker og Vestre Aker prostier. -
Religion and Social Cohesion: Youth Exclusion and Religious Organisations in a Super-Diverse City District of Oslo, Norway
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by VID:Open Dissertation no.11 Bjørn Hallstein Holte Religion and social cohesion Youth exclusion and religious organisations in a super-diverse city district of Oslo, Norway Religion and social cohesion: Youth exclusion and religious organisations in a super-diverse city district of Oslo, Norway Bjørn Hallstein Holte Dissertation Submitted in Partial Fulfilment of the Requirements for the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D) VID Specialized University 2018 © Bjørn Hallstein Holte, 2018 ISBN: 978-82-93490-25-8 elektronisk versjon ISBN: 978-82-93490-26-5 papir versjon ISSN: 2535-3071 Dissertation Series for the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D.) at VID Specialized University, Volume no. 11 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Dinamo Printed in Norway: Stenersen, Oslo, 2018. VID Specialized University [email protected] www.vid.no Contents Acknowledgements ................................................................................................................... i Abstract.................................................................................................................................... iii List of papers ............................................................................................................................ v Introduction ............................................................................................................................. -
Opplevelseskartgrorud
OPPLEVELSESKART GRORUD–ellingsrUD Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 1 Spesielle natur- og kulturmiljøer ALNA, HØLALØKKA OG ALNAPARKEN Alna er en del av Alnavassdraget, som er 17 km langt og et av Oslos 10 vassdrag. Vassdraget er omkranset av frodig og rik vegetasjon, med gode leveområder for dyr, fugler og planter. Langs vassdraget har man funnet 10 patte- dyrarter, 57 fuglearter, 2 amfibiearter, 370 kar- planter og 400 sopparter. Alnas hovedkilde er Alnsjøen i Lillomarka. Hølaløkka ble opparbeidet i 2004 med gjenåpning av Alnaelva og en dam. Økologiske prinsipper er lagt til grunn for utforming av prosjektet med stedegne arter, oppbygning av kantsoner og rensing av overvann. Alnaparken ble etablert i 1998 og er utviklet med mange aktivitetsmuligheter. GRORUDDAMMEN OG TIDLIG Området inneholder bl.a. turveier, to fotball- INDUSTRIVIRKSOMHET baner, sandvolleyballbane, frisbeegolfbane, Alnavassdraget var avgjørende for industri- ridesenter og en dam med amfibier. Området utviklingen på Grorud. I 1867 ble Lerfossen har mange forskjellige vegetasjonstyper, blant Klædefabrikk anlagt ved fossen av samme navn. annet en del gråor- og heggeskog. Enkelte Virksomheten skiftet siden navn til Grorud sjeldne sopparter er funnet i området. Klædefabrikk, og deretter Grorud Textilfabrikker. Groruddammen ble anlagt i 1870-årene som en del av industrianlegget. Like ved demningen ligger en tidligere shoddyfabrikk som drev gjen- vinning av ullmateriale fra opprevne ullfiller. Fabrikkbygningen står fremdeles, men har fått et nyere tilbygg mot turveien. Groruddammen er i dag et viktig friluftsområde som skal oppgraderes gjennom Groruddalssatsingen. 2 GAMLE GRORUD Fra 1830–40 årene startet uttak av Nordmarkitten, best kjent som Grorudgranitt. Fra 1870-årene ble dette en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen, og ga sammen med annen industrivirksomhet og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud. -
10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien. -
Arguments for Basic Income, Universal Pensions and Universal
Money for nothing? Arguments for basic income, universal pensions and universal child benefits in Norway Christian Petersen Master thesis Department of Comparative Politics University of Bergen June 2014 Abstract Basic income is a radical idea which has gained more attention in many countries in recent years, as traditional welfare states are having trouble solving the problems they were created to solve. Basic income promises to solve many of these problems in an effective and simple way. The purpose of this thesis is to study basic income in a way which can supplement the existing literature, and make it relevant in a Norwegian perspective. Hopefully this can contribute towards placing basic income on the political agenda and in the public debate. A large amount of literature is written on basic income, but by comparing the arguments used to promote a basic income with empirical data from previously implemented social policy in Norway, I hope to contribute towards an area which is not well covered. To do this I identify the arguments used to promote a basic income, and compare them to the arguments used to promote other universal social policy in Norway at the time they were introduced. The empirical cases of the universal child benefit and the universal old age pension in Norway has been chosen, because they resemble a basic income in many ways. The study is of a qualitative nature, and the method of document analysis is used to conduct the study. The data material for basic income is mainly scholarly literature. The data materials used for the analysis of the child benefit scheme and the old age pension are government documents, mainly preparatory work for new laws, legal propositions put forward in parliament, white papers, and transcripts of debates in parliament. -
Uttakssted: AKA BF NETF FF NFF NSF UDF FASE UNIO Oslo Kommune
Uttakssted: AKA BF NETF FF NFF NSF UDF FASE UNIO Oslo kommune Uttakssted: Akademikerforbundet Biblotekarforbundet Norsk Ergoterapeutforbund Forskerforbundet Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Sykepleierforbund Utdanningsforbundet Nordre Aker Barnehage Badebakken barnehage 3 Nordre Aker Barnehage Bergtunet barnehage 7 Nordre Aker Barnehage Bråtenaleen barnehage 7 Nordre Aker Barnehage Disengrenda barnehage 7 Nordre Aker Barnehage Engebråten barnehage 8 Nordre Aker Barnehage Grefsentunet barnehage 6 Nordre Aker Barnehage Gulldalen barnehage 1 5 Nordre Aker Barnehage Haugensjordet barnehage 4 Nordre Aker Barnehage Kjelsås skole barnehage 4 Nordre Aker Barnehage Korsvolltoppen barnehage 5 Nordre Aker Barnehage Langmyrgrenda barnehage 3 Nordre Aker Barnehage Nordberg barnehage 7 Nordre Aker Barnehage Sanatoriet barnehage 3 Nordre Aker Barnehage Sognsveien barnehage 12 Nordre Aker Barnehage Tåsen barnehage 11 Nordre Aker Barnehage Tåsenløkka barnehage 3 Nordre Aker Barnehage Voldsløkka barnehage for hørselshemmede 4 99 tot. Barnehage Nordre Aker Helse Helsestasjon og skolehelsetjenesten 10 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker 6 6 1 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker - Mestringslag 1 3 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker - Mestringslag 2 3 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker - Mestringslag 3 3 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker - Mestringslag 4 1 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker - Mestringslag 5 3 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten Nordre Aker - Mestringslag 6 4 Nordre Aker Helse Hjemmetjenesten -
Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen
Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen Project Title: Motivate. Support. Strengthen. Educational Programme for Volunteers Working with Children Working together for a green, competitive and inclusive Europe Working together for a green, competitive and inclusive Europe Index Abbreviations .......................................................................................................................................... 3 1. Backgroud: from the project ........................................................................................................... 4 2. Context: Norwegian NGO and Sagene Municipality ....................................................................... 4 2.1 Voluntary work in Norway: (From Norwegian Helsinki Committee) .......................................... 4 2.2 Introduction to the Municipality of Sagene ............................................................................... 5 3. Best Practice Research Methodology ............................................................................................. 6 4. Overview of the sample .................................................................................................................. 7 5. Presentation of best practices ........................................................................................................ 8 5.1 Neighborhood improvement on Drøbakgata Street .................................................................. 8 5.2 Sagene Club – Torshov ............................................................................................................ -
Barneverntjenesten Øst I Agder
70242_Rapport_13_2006.qxp 27.04.2006 12:06 Side 4D Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 2006 En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Oslo kommune Kommunerevisjonen Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo Telefonnummer: 23 48 68 00 Telefaksnummer: 23 48 68 01 www.krv.oslo.kommune.no [email protected] produksjon:Grafisk Mediehuset GAN 04.06 Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 1 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 2 Kommunerevisjonen Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Innhold Hovedbudskap ....................................................... 5 6.15 Bydel Søndre Nordstrand .........................79 6.16 Revisjonens samlede oppsummering Sammendrag .......................................................... 5 og vurderinger .......................................... 81 1. Innledning ........................................................ 9 7. Avsluttende betraktninger .............................. 84 1.1 Revisjonens oppdrag ................................9 1.2 Undersøkelsens fokus ............................. 10 8. Høringsuttalelser – revisjonens 1.3 Metode og avgrensninger ........................ 10 gjennomgang og vurdering ............................. 85 1.4 Bydelsbarnevernets oppgaver ..................11 8.1 Revisjonens gjennomgang av mottatte 1.5 Sentrale føringer for bydelsbarnevernet ... 12 uttalelser .................................................85 1.6 Framstillingen -
Siri Seterelv 5
Helsehus – informasjon, erfaringer hittil? v/Sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4 helsehus 44 langtidssykehjem Senter for fagutvikling og forskning Opplæringskontor for helse- og oppvekstfag • Behandler årlig 9.000 pasienter • Pasientene har årlig 1,6 millioner liggedøgn • 12.000 ansatte • Gir årlig helsetjenester for 5 milliarder Ett todelt prosjekt SYKEHJEMSETATEN MITT HJEM HELSEHUS For å sikre at eldre kan bli boende lengst mulig i eget hjem må vi se på samspillet mellom alle omsorgstjenestene under ett Hjemme- Bydel Dagtilbud sykepleie Helsehus Frivillige Hjemme Hjemmehjelp Fastlege KAD Sykehus rehabiliterin g I dette samspillet er Helsehus i 2025 et viktig og effektfullt verktøy for måloppnåelse Livew ork © Helsehusets rolle • Gi medisinsk behandling, pleie og oppfølging etter opphold på sykehus. • Gi en vurdering av helsesituasjon og fremtidig livssituasjon for uavklarte pasienter. • Gjennomføre treffsikker rehabilitering, opptrening og veiledning for å kunne fortsette å bo hjemme. • Potensielle oppgaver for Helsehus: • Gi trygghet og motivasjon på vei tilbake • Være en aktør for å bidra til forebygging til hjemmet. gjennom for eksempel kursvirksomhet for • Være et godt sted å dø. både pasient, pårørende og ansatte • Tilby dagrehabilitering til pasienter som har behov for mer tilrettelagt tilbud • En lokal døgnåpen hjelpemiddelsentral Livew 6 ork © Organisering av plasser • 15 bydeler • 4 helsehus • Geografisk fordeling • Bydelene bestiller plasser en bloc 2 ganger i året – kan medføre relativt stor omstilling på helsehusene i forhold til å tilpasse driften til eventuelle endringer i bestilling • Har også noen plasser utover det bydelene «forhåndsbestiller». Status helsehus • Ryen helsehus: 146 plasser – Bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø.