DOCSLIB.ORG

De Fleste Ulikhetene Består

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
De Fleste Ulikhetene Består Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå. Uranienborg-Majorstua og i og deltar mer aktivt i det politiske St.Hanshaugen-Ullevål. I alle disse livet og i organisasjonslivet. I de sis- Store forskjeller i utdannings- bydelene hadde over halvparten av te års diskusjon om utviklingen av nivå mellom bydelene befolkningen 16 år og over regist- levekårene i Norge, har blikket ikke Levekårsforskningen har vist en rert en eller annen form for høyere minst vært rettet mot de større bye- klar sammenheng mellom utdan- ne generelt og Oslo spesielt. Det er ningsnivå og menneskers generelle Om datamaterialet blitt påvist gjentatte ganger at det levekår. Det gjennomsnittlige ut- Datamaterialet er i første rekke Statis- er til dels store forskjeller i levekår i danningsnivået i Oslo er høyere, ja, tisk sentralbyrås statistikk over befolk- ulike bydeler i Oslo og også at for- betraktelig høyere enn i landet for ningens høyeste utdanning. Alle per- skjellene har økt i de senere år. øvrig. Svært mange av dem som bor soner 16 år og over er registrert med i Oslo har universitets- eller høgsko- sin høyeste fullførte utdanning. Statis- Her vil vi konsentrere oppmerksom- leutdanning, og en stor del av disse tikken blir oppdatert hvert år. Dessver- heten om utdanningsnivået i byde- har lang universitets- eller høgsko- re er det 7,8 prosent av Oslos befolk- lene i Oslo. Hovedvekten vil bli lagt leutdanning. Mye av diskusjonene ning som det ikke er registrert utdan- om "Forskjells-Norge" har som ningsopplysninger om i det datamate- nevnt, de senere år dreid seg om rialet som er benyttet i denne studien. Dette gjelder hovedsakelig innvandre- utviklingen av levekårene i de størs- Mer på web re. Noe tallmateriale og annen infor- Tabeller med blant annet tall på by- te byene i landet og da spesielt i masjon er også blitt hentet fra publi- delsnivå er å finne på SSBs webtjenes- Oslo. Hvor store er forskjellene i kasjoner som bygger på data fra Sta- te på Internett. Adressen er http:// utdanningsnivå mellom bydelene, tistisk sentralbyrå og Oslo kommune. www.ssb.no/emner/04/utdanning_as/ Det vises til litteraturliste. Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanning og ulikhet En vanlig inndeling av bydelene i Oslo er skalaen i 1990 på samme måte som • Indre øst: Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo. i 1998, selv om utdanningsnivået i alle bydeler naturlig nok var lavere • Indre vest: Bygdøy-Frogner, Uranienborg-Majorstua og St.Hanshaugen-Ullevål. enn i 1998. Endringene fra 1990 til • De eldre drabantbyene: Lambertseter, Bøler, Manglerud, Østensjø, Helsfyr-Sinsen 1998 varierer imidlertid forholdsvis og Hellerud. mye fra bydel til bydel. • De nye drabantbyene: Søndre Nordstrand, Furuset, Stovner, Romsås og Grorud. Vinderen hadde også i 1990 den • Ytre nord: Bjerke, Grefsen-Kjelsås og Sogn. høyest utdannede befolkningen • Ytre vest: Ekeberg-Bekkelaget, Nordstrand, Vinderen, Røa og Ullern. med over 53 prosent med høyere utdanning, 6 prosentpoeng lavere enn i 1998. Gjennomsnittet for hele utdanning. Som vi tidligere har Andelen med bare grunnskoleut- Oslo var mellom 27 og 28 prosent. sett, var nivået for landet som hel- danning utgjorde ikke mer enn 5- Både i bydelene Røa, Sogn og het 22 prosent og for Oslo totalt 36 10 prosent av befolkningen i disse Ullern hadde godt over 40 prosent prosent. I Vinderen hadde 60 pro- bydelene, mens tallet for hele lan- av befolkningen høyere utdanning i sent av befolkningen høyere utdan- det var 23 prosent og for Oslo totalt 1990. Også i Bygdøy-Frogner hadde ning i 1998, 22 prosent lang høyere nesten 18 prosent. Det er altså by- over 40 prosent utdanning på dette utdanning og 38 prosent kort. I de deler i ytre og indre vest som har nivået og i St.Hanshaugen-Ullevål andre seks bydelene med et spesielt klart høyest utdanningsnivå. og Uranienborg-Majorstua nær 40 høyt utdanningsnivå hadde 15-19 prosent. prosent lang høyere utdanning. På den andre enden av skalaen fin- ner vi de fleste nye drabantbyer Det var stort sett de samme bydele- Tabell 1. Folkemengde 16 år og over. som Romsås, Stovner, Furuset og ne som hadde den lavest utdannede Bydeler i Oslo. 1.1.1999 Grorud og noen eldre drabantbyer befolkningen både i 1990 og i som Hellerud, Manglerud og Lam- 1998. I Romsås, Stovner og Grorud I alt 414 219 bertseter. I alle disse bydelene var hadde kun 11-15 prosent av befolk- 17 andelen av befolkningen med høye- ningen høyere utdanning i 1990. Bygdøy-Frogner 18 042 re utdanning under 25 prosent, i Mens andelen med bare grunnsko- Uranienborg-Majorstua 21 216 St.Hanshaugen-Ullevål 24 483 bydelen Romsås hadde under 14 leutdanning utgjorde 10-17 prosent Sagene-Torshov 24 747 prosent fullført en høyere utdan- av befolkningen i de seks bydelene Grünerløkka-Sofienberg 22 865 ning og i Stovner 16 prosent. Bare med det høyeste utdanningsnivået, Gamle Oslo 20 461 2-4 prosent av befolkningen hadde var andelen for Romsås, Grorud og Ekeberg-Bekkelaget 13 172 fullført en lang høyere utdanning i Stovner 35-37 prosent. Gjennom- Nordstrand 13 770 Søndre Nordstrand 21 631 disse bydelene, et nivå under lands- snittstallet for Oslo i 1990 for ande- Lambertseter 8 790 gjennomsnittet. I flere av bydelene len med utdanning på grunnskole- Bøler 10 651 med lavest utdanningsnivå var det nivå, var dette året om lag det sam- Manglerud 10 177 en høyere prosentandel som kun me som for høyere utdanning, nes- Østensjø 12 513 hadde grunnskoleutdanning som ten 27 prosent. Helsfyr-Sinsen 18 057 Hellerud 12 838 høyeste fullførte utdanning enn hva Furuset 22 826 som var tilfelle for landet totalt. I Både i 1990 og 1998 var det i de Stovner 16 570 de andre bydelene lå utdanningsni- fleste bydelene mest vanlig å ha vi- Romsås 5 205 vået nærmere gjennomsnittet for deregående utdanning som høyeste Grorud 13 797 Oslo. Bjerke 18 546 Grefsen-Kjelsås 14 244 Kort og lang høyere utdanning Sogn 12 718 Figur 1 viser utdanningsnivået i by- Kort høyere utdanning omfatter uni- Vinderen 15 061 delene i Oslo både i 1990 og i 1998. versitets- og høgskoleutdanninger av Røa 17 089 Dessverre er det ikke mulig å skille en varighet på inntil 4 år. Ullern 21 539 mellom kort og lang høyere utdan- Lang høyere utdanning omfatter uni- Sentrum 1 155 Marka 1 254 ning i 1990-tallene. De samme by- versitets- og høgskoleutdanninger av Uoppgitt 802 delene peker seg ut i de to ender av en varighet på mer enn 4 år. Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Figur 1. Andel personer 16 år og over med høyere utdanning. Bydeler i Oslo. 1990 og 1998 1990 18 17 22 21 19 24 23 16 4 20 3 25 2 5 15 14 26 6 1 13 12 7 Foto: Scanpix 10 11 8 Romsås, Stovner og Grorud hadde kun 11-15 prosent av befolkningen høyere utdanning i 11,7 - 22,1 prosent 1990. 22,2 - 29,6 prosent 9 29,7 - 41,2 prosent 41,3 - 60,0 prosent fullførte utdanning. Det foregikk ingen generell utjevning av utdan- 1998 ningsnivået i bydelene i de ulike de- 18 18 ler av Oslo. Bydeler med det høyes- 17 te utdanningsnivået lå enda litt 22 21 19 høyere i forhold til gjennomsnittet i 24 23 1998 enn i 1990, og bydeler med 16 4 20 det laveste utdanningsnivået litt 3 lavere. Likevel har det vært noen 25 2 5 15 interessante endringer som det er 14 verdt å merke seg. I bydelene i Oslo 26 6 1 indre øst, Sagene-Torshov, Grüner- 13 løkka-Sofienberg og delvis i Gamle 12 7 Oslo steg andelen av befolkningen med høyere utdanning i denne pe- 10 11 rioden mer enn for gjennomsnittet. Mens de to førstnevnte av disse by- 8 delene hadde en mye lavere andel med høyere utdanning enn gjen- 9 nomsnittet for Oslo i 1990, hadde de i 1998 kommet opp på gjennom- snittsnivå. Spesielt i disse bydelene har det foregått en endring av be- 1 1 Bygdøy-Frogner 2 Uranienborg-Majorstua 3 St.Hanshaugen-Ullevål 4 Sagene-Torshov folkningssammensetningen på 5 Grünerløkka-Sofienberg 6 Gamle Oslo 7 Ekeberg-Bekkelaget 8 Nordstrand 9 Søndre Nordstrand 1990-tallet, ved at mange mennes- 10 Lambertseter 11 Bøler 12 Manglerud 13 Østensjø 14 Helsfyr-Sinsen 15 Hellerud 16 Furuset 17 Stovner 18 Romsås 19 Grorud 20 Bjerke 21 Grefsen-Kjelsås 22 Sogn 23 Vindern 24 Røa 25 Ullern 26 Sentrum.
Load more

Recommended publications
  • 10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
    10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien.
    [Show full text]
  • Siri Seterelv 5
    Helsehus – informasjon, erfaringer hittil? v/Sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4 helsehus 44 langtidssykehjem Senter for fagutvikling og forskning Opplæringskontor for helse- og oppvekstfag • Behandler årlig 9.000 pasienter • Pasientene har årlig 1,6 millioner liggedøgn • 12.000 ansatte • Gir årlig helsetjenester for 5 milliarder Ett todelt prosjekt SYKEHJEMSETATEN MITT HJEM HELSEHUS For å sikre at eldre kan bli boende lengst mulig i eget hjem må vi se på samspillet mellom alle omsorgstjenestene under ett Hjemme- Bydel Dagtilbud sykepleie Helsehus Frivillige Hjemme Hjemmehjelp Fastlege KAD Sykehus rehabiliterin g I dette samspillet er Helsehus i 2025 et viktig og effektfullt verktøy for måloppnåelse Livew ork © Helsehusets rolle • Gi medisinsk behandling, pleie og oppfølging etter opphold på sykehus. • Gi en vurdering av helsesituasjon og fremtidig livssituasjon for uavklarte pasienter. • Gjennomføre treffsikker rehabilitering, opptrening og veiledning for å kunne fortsette å bo hjemme. • Potensielle oppgaver for Helsehus: • Gi trygghet og motivasjon på vei tilbake • Være en aktør for å bidra til forebygging til hjemmet. gjennom for eksempel kursvirksomhet for • Være et godt sted å dø. både pasient, pårørende og ansatte • Tilby dagrehabilitering til pasienter som har behov for mer tilrettelagt tilbud • En lokal døgnåpen hjelpemiddelsentral Livew 6 ork © Organisering av plasser • 15 bydeler • 4 helsehus • Geografisk fordeling • Bydelene bestiller plasser en bloc 2 ganger i året – kan medføre relativt stor omstilling på helsehusene i forhold til å tilpasse driften til eventuelle endringer i bestilling • Har også noen plasser utover det bydelene «forhåndsbestiller». Status helsehus • Ryen helsehus: 146 plasser – Bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø.
    [Show full text]
  • 25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo
    25 millioner til barn og unge i Oslo Oslo kommune får 25 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til å bedre levekår blant barn og unge. Storbymidlene tildeles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er på 49 millioner kroner i 2011. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn for barn og unge, og særlig rettet mot ungdom i alderen 12 til 25 år. Storbymidlene består av fattigdomstiltak (31,5 millioner) og tiltak som er rettet mot ungdom(17,5 millioner). - Storbymidlene er et viktig bidrag til barn og unge i storbyene som ikke har økonomi til å benytte seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. Tiltakene gjør at flere unge kan være med og at de får positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Følgende tiltak i Oslo kommune mottar støtte gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn: Bykommuner Ungdomstiltak 2011 Fattigdomstiltak 2011 Totalt til disposisjon 2011 Oslo kommune 2500000 3 775 000 6 275 000 sentralt Bydel Grorud 900 000 1 700 000 2 600 000 Bydel Alna 900 000 1 600 000 2 500 000 Bydel Stovner 900 000 1 645 000 2 545 000 Bydel S. Nordstrand 900 000 1 850 000 2 750 000 Bydel Gamle Oslo 900 000 1 650 000 2 550 000 Bydel Grünerløkka 900 000 2 050 000 2 950 000 Bydel Sagene 900 000 1 700 000 2 600 000 Sum 8800000 15 970 000 24 770 000 Detaljert oversikt over tiltak og prosjekter som tildeles støtte i Oslo 2011 – Tiltak mot fattigdom Oslo kommune sentralt Fattigdomstiltak Tilskudd Jobb X – jobbsøkerkurs - Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet - stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med – Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål - Bydel St.
    [Show full text]
  • 2037074.Pdf (2.788Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade What is the impact of the down payment requirement on the housing market in Oslo? Navn: Eivind Deighan Hanssen, Magnus Meyer Start: 02.03.2018 09.00 Finish: 03.09.2018 12.00 GRA 19502 0956088 0959105 Eivind Deighan Hanssen Magnus Meyer Master in Business Major in Business Law, Tax and Accounting Date of submission: 23.08.2018 “This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian Business School. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn." Page i GRA 19502 0956088 0959105 Abstract On March 1st 2010 the Norwegian government implemented a down payment requirement of 10%, later increased to 15% on December 1st 2011. The down payment requirement states the amount of equity needed to be applicable for a mortgage. In this thesis, we investigate how the down payment requirement has affected the housing prices in Oslo with the goal of increasing knowledge on how governmental actions impact the housing market. By monitoring the buying and rental market in the timespan between 2008 and 2015, we investigate how housing prices have developed using quantitative methodology. Governmental intervention on the housing market is a topic considered to be of high interest, however, we find the research done on down payment requirements in Norway to be insufficient. Through our research, we argue that the down payment requirement had no impact on the housing market in Oslo.
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • Ung I Bydel Grorud 2015
    RAPPORT NR 10/16 RAPPORT NR 10/16 Rapporten er en analyse av på skolen, har høyt velvære, utfordringer på tre områder: Grorud-ungdommenes en aktiv fritid, god helse og psykososialt miljø, helse og Ung i Bydel Grorud levekår. Den tar for seg er fornøyd med lokalmiljøet. utdanning. skole-, fritids- og familie- Rusmiddelbruken er lavere Datamaterialet baserer seg En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015 situasjonen, med særlig enn i Oslo for øvrig. på spørreundersøkelsen Ung fokus på: 1) trivsel, fornøyd- Andelen med inn- i Oslo 2015. het og trygghet, 2) problem- vandrerbakgrunn er høy, og Rapporten er skrevet og risikoatferd, 3) rusmid- mange familier har færre av forskningsinstituttet delbruk og 4) helse. sosioøkonomiske ressurser NOVA ved HiOA på bestill- De fleste har en god ung- enn andre steder. Dette er ing av Oslo kommune, Bydel domstid. Flesteparten trives noe av grunnen til Grorud. PATRICK LIE ANDERSEN & MARIANNE DÆHLEN NO V A R APPORT NR 10/16 APPORT A V N 0808-5013 NO SS 978-82-7894-597-1 I N ISB www.hioa.no/nova Velferdsforskningsinstituttet Velferdsforskningsinstituttet Omslag-Rapport-10-16-A.indd 1 07.10.2016 12:17:21 Ung i Bydel Grorud En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015 PATRICK LIE ANDERSEN MARIANNE DÆHLEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 10/2016 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er fra 1. januar 2014 et forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser.
    [Show full text]
  • Innvandreres Demografi Og Levekår I Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo Og Grünerløkka Rettet 5
    Rapporter Reports 2015/43 • Kjersti Stabell Wiggen, Minja Tea Dzamarija, Bjørn Thorsdalen og Lars Østby Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka Rapporter 2015/43 Kjersti Stabell Wiggen, Minja Tea Dzamarija, Bjørn Thorsdalen og Lars Østby Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka Rettet 5. november 2015 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Rettet s. 127 og 129 © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert oktober 2015 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-9226-2 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-9227-9 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien — Trykk: Statistisk sentralbyrå Brudd i den vannrette serien | Desimaltegn , Rapporter 2015/43 Innvandreres demografi og levekår Forord I denne rapporten beskriver vi demografi og levekår til personer med innvandrer- bakgrunn i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand, samt i området Tøyen i bydel Gamle Oslo. Utgangspunktet er Groruddalssatsningen og Handlingsprogram Oslo Sør som ble satt i gang for perioden 2007-2016. «Områdeløft Tøyen» er en del av Tøyensatsningen - et nytt tiltak som ble satt i gang i 2013 og avsluttes i 2018. Tøyensatsningen vil ha betydning for bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, så disse to sentrumsbydelene er innlemmet i beskrivelsene.
    [Show full text]
  • Trygghet Og Frihet I Sosiale Fellesskap
    Trygghet og frihet i sosiale fellesskap En studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo Julie Borchgrevink Seip Masteroppgave ved Sosialantropologisk institutt Samfunnsvitenskapelig fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2013 ii Trygghet og frihet i sosiale fellesskap En studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo Julie Borchgrevink Seip Masteroppgave ved Sosialantropologisk Institutt Universitetet i Oslo Våren 2013 iii © Julie Borchgrevink Seip 2013 Trygghet og frihet i sosiale fellesskap: En studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo Julie Borchgrevink Seip http://www.duo.uio.no Trykk: OK Print Shop, Oslo. iv Sammendrag Denne oppgaven bygger på et feltarbeid blant menn og kvinner med bakgrunn fra Pakistan i alderen 18 til 27 år. Informantene er etterkommere av de pakistanske immigrantene som kom til Norge på 1960- og 70-tallet. Feltarbeidet ble i all hovedsak utført innenfor Oslo by våren og sommeren 2012. Oppgaven undersøker om sosiale fellesskap knyttet til foreldregenerasjonens migrasjon også har betydning for deres etterkommere. Dette spørsmålet besvares gjennom at fem fellesskap fremheves og ses i sammenheng med hverandre: Umma (det islamske trosfellesskapet), hiphop, lokalitet, familie og ’pakistanskhet’. I analysen behandles disse fellesskapene på to nivåer. I de tre første analysekapitlene undersøkes kategorisering som en måte å ordne verden på. Kategorier betraktes som størrelser som ordner personers omgivelser og livssituasjon, slik at refleksjoner og valg blir mulige. I denne diskusjonen ses trygghet og frihet som grunnleggende verdier for slike valg og refleksjoner. Kategorier kan skape trygghet gjennom at de stabiliserer og entydiggjør det mangetydige. De kan også skape frihet gjennom å gi fleksibilitet, slik at en situasjon kan romme alternative forståelser og praksiser.
    [Show full text]
  • Costs of Disorders of the Brain in Europe
    EUROPEAN JOURNAL OF NEUROLOGY Volume 12, Supplement 1, June 2005 Costs of Disorders of the Brain in Europe Guest Editors: Patrik Andlin-Sobocki1, Bengt Jönsson2, Hans-Ulrich Wittchen3 and Jes Olesen4 1 Stockholm Health Economics, Stockholm, Sweden and Department of Learning, Informatics, Management and Ethics, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 2 Center for Health Economics, Stockholm School of Economics, Stockholm, Sweden 3 Institute of Clinical Psychology and Psychotherapy, Technische Universität Dresden, Dresden, Germany 4 Department of Neurology, Glostrup Hospital, University of Copenhagen, Copenhagen, Denmark Peer review panel: Laszlo Gulacsi Martin Knapp Massimo Moscarelli 1471-0552(200506)12:06+1;1-4 European Journal of Neurology Volume 12, Supplement 1, June 2005 Costs of Disorders of the Brain in Europe Contents iii LIST OF CONTRIBUTORS vi PREFACE AND ACKNOWLEDGEMENTS viii EDITORS FOREWORD x EXECUTIVE SUMMARY 1 PART I. COST OF DISORDERS OF THE BRAIN IN EUROPE 1 Introduction 1 Materials and methods 1 Economic data 3 Epidemiology data 3 Cost-of-illness methodology 5 Scope of study 6 Health economic model 7 Results 7 Total prevalence 9 Cost per patient 9 Total cost of brain disorders 9 Cost of brain disorders per inhabitant 11 Cost of brain disorders distributed by resource items 13 Cost of brain disorders distributed by medical speciality and specific brain disorder 13 Results on specific dimensions in brain disorders in Europe 18 Sensitivity analysis and validation of results 20 Discussion 20 Final results and uncertainty 21 Methodological aspects 21 Missing data 22 Comparison with cost and burden of other diseases 22 Collaboration between epidemiologists and economists 23 Implications for European research policy 23 Implications for European health care policy 23 Implications for medical school and other health educational curricula 24 Conclusions and recommendations 24 References PART II.
    [Show full text]
  • Innvandrere På Oslo- Kartet
    Befolkningsutvikling i Oslo – rutenettkart 2000 og 2015 Innvandrere på Oslo- kartet Oslo har mange innvandrere, og andelen med innvandrerbak- grunn er høyere i noen bydeler enn i andre. Utviklingen over tid kan illustreres ved hjelp av rutenettkart, der alle rutene er like store og uendret over tid. Kartet viser at det er store varia- 112 000 sjoner i andelen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn flere med innvandrer- også innenfor den enkelte bydel. bakgrunn i Oslo På 15 år, fra 2000 til 2015 har antall innvandrere og norskfødte med innvan- drerforeldre økt i Oslo med 112 000 personer, en økning fra 19 til 32 prosent de siste 15 årene av befolkningen (se tekstboks). Bosatte med bakgrunn fra Polen er gruppen som har økt aller mest, fulgt av bosatte fra Somalia, Sverige, Irak og Pakistan. Stovner er i dag bydelen med høyest andel med innvandrerbakgrunn, med 53 prosent, mens Nordstrand har lavest andel med 16 prosent. Innenfor den enkelte bydel og delbydel er det imidlertid betydelige forskjeller i innvandrer- tettheten. Dette kan illustreres ved hjelp av rutenettkart. Figur 1. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i bydelene i Oslo per 1.1.2000, som andel av bosatte. I ruter på 250x250 meter. Dagens bydelsgrenser VESTRE AKER NORDRE AKER GRORUD STOVNER SAGENE BJERKE ULLERN ST.HANSHAUGEN ALNA GRÜNERLØKKA FROGNER SENTRUM GAMLE OSLO ØSTENSJØ NORDSTRAND Prosent innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 0 1 - 9 10 - 24 25 - 49 Even Høydahl 50 - er geograf og seniorrådgiver SØNDRE NORDSTRAND i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolkningsstatistikk. (even.hø[email protected]) Kartdata: Kartverket. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. 30 Samfunnsspeilet 3/2015, SSB Befolkningsutvikling i Oslo – rutenettkart 2000 og 2015 I år 2000 hadde nesten halvparten av rutene i kartet over Oslo (se figur 1) Definisjoner under 10 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn.
    [Show full text]
  • Pakistani Mothers in a Diverse Borough in Oslo, Norway
    Here, now and into the future: Child rearing among Norwegian- Pakistani mothers in a diverse borough in Oslo, Norway. Ida Erstad Department of Social Anthropology University of Oslo, Norway Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 559 Acknowledgements access to ‘the field’. In families, I have been positively struck by informants’ trust – Cultural complexity in the suburb: the centripetal and centrifugal forces of locality and place – Steven Vertovec. The ‘fight club’ at MPI provided fruitful feedback on the very first draft of or the thesis. For much of my project period I’ve had the privilege of being included in the ‘migrationgroup’ at Norwegian Social Research (NOVA). ‘done’ and ‘redone’ in our household, and it is my turn now to learn how to use the vacuum Summary s ethnically diverse, and half of the borough’s 50 000 families’ homes in Norway and Pakistan combined approach, investigating ‘group’ (transnational) and place (diversity), opens up for h allows for a range of diversities and disagreements, can bring about a convivial ‘sense of community’ Exploring mothers’ more so their children’s mothers’ likestilling Contents Chapter 1 ................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Retningslinje for Samarbeidet Mellom Bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal Kommune Og Akershus Universitetssykehus HF Ved
    Retningslinje for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen1) Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum(SF) Ahus og bydeler 08.09.2020 Vedtakssak/22-20 Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune Dokumentinformasjon Versjon 2.1 Eier og revisjonsansvarlig DPS Groruddalen Tid for neste revisjon ____________________ 1) ASU og Direktørmøte har besluttet at retningslinjer innen fagspesifikke områder som innebærer en utfylling og konkretisering av allerede inngåtte avtaler mellom partene behandles og godkjennes av SU/SF, dog slik at godkjenning krever enstemmighet. 1. Innledning: Dette er en retningslinje for forpliktende samarbeid generelt og spesielt i forhold til voksne brukere med behov for sammensatte tjenester, og deres pårørende. Målet med en forpliktende samhandling er å sikre at: Brukere og pårørende opplever et samordnet tjenestetilbud når det er behov for sammensatte tjenester Tjenestene samarbeider systematisk, regelmessig, bedre 2. Forankring: Retningslinjene bygger på nasjonale lover og lokale avtaler mellom bydel/kommune og Ahus. Herunder spesielt: Retningslinjer for helhetlig pasientforløp mellom Ahus og Bydel Alna, Grorud, Stovner (per 7. mai 2012), med bakgrunn i Tjenesteavtale nr. 2 mellom Oslo kommune og Ahus (gjeldende fra 1.1.2012).2 Avtale for samhandling om pasienter med psykisk lidelse og/eller avhengighetslidelse som har behov for tjenester både fra bydel/etater og spesialisthelsetjenesten. Prosedyre som beskriver rutine for melding av utskrivningsklare pasienter, og gjelder for alle pasienter, også for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling/TSB. Samarbeidsavtale NAV (Målgrupper for avtalen: Psykisk helse, spesielt i aldersgruppen opp til 30 år; Muskel- og skjelettlidelser med kroniske/langvarige smertetilstander og Bedre samhandling vedrørende medisinske opplysninger og uttalelser til NAV og innholdet i disse).
    [Show full text]