DOCSLIB.ORG

Costs of Disorders of the Brain in Europe

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Costs of Disorders of the Brain in Europe EUROPEAN JOURNAL OF NEUROLOGY Volume 12, Supplement 1, June 2005 Costs of Disorders of the Brain in Europe Guest Editors: Patrik Andlin-Sobocki1, Bengt Jönsson2, Hans-Ulrich Wittchen3 and Jes Olesen4 1 Stockholm Health Economics, Stockholm, Sweden and Department of Learning, Informatics, Management and Ethics, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden 2 Center for Health Economics, Stockholm School of Economics, Stockholm, Sweden 3 Institute of Clinical Psychology and Psychotherapy, Technische Universität Dresden, Dresden, Germany 4 Department of Neurology, Glostrup Hospital, University of Copenhagen, Copenhagen, Denmark Peer review panel: Laszlo Gulacsi Martin Knapp Massimo Moscarelli 1471-0552(200506)12:06+1;1-4 European Journal of Neurology Volume 12, Supplement 1, June 2005 Costs of Disorders of the Brain in Europe Contents iii LIST OF CONTRIBUTORS vi PREFACE AND ACKNOWLEDGEMENTS viii EDITORS FOREWORD x EXECUTIVE SUMMARY 1 PART I. COST OF DISORDERS OF THE BRAIN IN EUROPE 1 Introduction 1 Materials and methods 1 Economic data 3 Epidemiology data 3 Cost-of-illness methodology 5 Scope of study 6 Health economic model 7 Results 7 Total prevalence 9 Cost per patient 9 Total cost of brain disorders 9 Cost of brain disorders per inhabitant 11 Cost of brain disorders distributed by resource items 13 Cost of brain disorders distributed by medical speciality and specific brain disorder 13 Results on specific dimensions in brain disorders in Europe 18 Sensitivity analysis and validation of results 20 Discussion 20 Final results and uncertainty 21 Methodological aspects 21 Missing data 22 Comparison with cost and burden of other diseases 22 Collaboration between epidemiologists and economists 23 Implications for European research policy 23 Implications for European health care policy 23 Implications for medical school and other health educational curricula 24 Conclusions and recommendations 24 References PART II. EPIDEMIOLOGIC AND ECONOMIC EVIDENCE IN SPECIFIC BRAIN DISORDERS IN EUROPE 28 Cost of addiction in Europe Patrik Andlin-Sobocki and Jürgen Rehm 34 Cost of affective disorders in Europe Patrik Andlin-Sobocki and Hans-Ulrich Wittchen 39 Cost of anxiety disorders in Europe Patrik Andlin-Sobocki and Hans-Ulrich Wittchen 45 Cost of brain tumour in Europe Mattias Ekman and Manfred Westphal 50 Cost of dementia in Europe Linus Jönsson and Claudine Berr 54 Cost of epilepsy in Europe Lars Forsgren, Ettore Beghi and Mattias Ekman 59 Cost of migraine and other headaches in Europe Jenny Berg and Lars Jacob Stovner 63 Cost of multiple sclerosis in Europe Gisela Kobelt and Maura Pugliatti 68 Cost of Parkinson's disease in Europe Peter Lindgren, Sonja von Campenhausen, Annike Spottke, Uwe Siebert and Rickard Dodel 74 Cost of psychotic disorders in Europe Patrik Andlin-Sobocki and Wulf Rössler 78 Cost of stroke in Europe Thomas Truelsen, Mattias Ekman and Gudrun Boysen 85 Cost of trauma in Europe Jenny Berg, Fernanda Tagliaferri and Franco Servadei European Journal of Neurology 2005, 12 (Suppl. 1): iii–v List of contributors Steering committee (alphabetic order): Patrik Andlin-Sobocki, Stockholm Health Economics, Germany; Eva Dragomirecka, Prague Psychiatric Cen- Stockholm, Sweden and Department of Learning, In- ter, Prague, Czech Republic; Jelena Drulovic, Institute formatics, Management and Ethics, Karolinska Insti- of Neurology, Clinical Centre of Serbia, Belgrade, tutet, Stockholm, Sweden; Bengt Jo¨nsson, Center for Serbia; Carlo Faravelli, Department of Neurology and Health Economics, Stockholm School of Economics, Psychiatry, University of Florence, Florence, Italy; Stockholm, Sweden; Jes Olesen, Department of Neur- Lydia Fehm, Clinical Psychology and Psychotherapy, ology, Glostrup University Hospital, Glostrup, Den- Technische Universita¨t Dresden, Dresden, Germany; mark; Hans-Ulrich Wittchen, Max-Planck-Institute of Lars Forsgren, Department of Neurology, Umea˚Uni- Psychiatry, Munich, Germany and Clinical Psychology versity Hospital, Umea˚, Sweden; Tom Fryers, Depart- and Psychotherapy, Technische Universita¨t Dresden, ment of Psychiatry, University of Leicester, Leicester, Dresden, Germany. UK; Tomas Furmark, Department of Psychology, Uppsala University, Uppsala, Sweden; Ron de Graaf, Trimbos-Instituut, Utrecht, Netherlands; Knut Hagen, Epidemiologists (alphabetic order): Norwegian National Headache Centre, St. Olavs Uni- Christer Allgulander, Karolinska Institutet, Stockholm, versity Hospital, Trondheim, Norway; Erkki Isometsa¨, Sweden; Jordi Alonso, Institut Municipal d’Investigacio´ Department for Mental Health and Alcohol Research, Me` dica, Barcelona, Spain; Carlo Altamura, Depart- Helsinki, Finland; Frank Jacobi, Clinical Psychology ment of Psychiatry, University of Milan, Milan, Italy; and Psychotherapy, Technische Universita¨t Dresden, Jules Angst, Department of Psychiatry, University of Dresden, Germany; Heinz Katschnig, Medical Univer- Zurich, Zurich, Switzerland; Eni Becker, Department of sity of Vienna, Department of Psychiatry, Vienna, Clinical Psychology, Faculty of Social Science, Rad- Austria; Marjan Korsic, University Department of boud University Nijmegen, Nijmegen, Netherlands; Neurosurgery, Lubjana University Hospital, Lubjana, Ettore Beghi, Istituto ÔÔMario NegriÕÕ, Milan, Italy; Ju- Slovenia; Ludwig Kraus, Institute for Therapy Re- lien Bogousslavsky, Department of Neurology CHUV, search, Munich, Germany; Jess F Kraus, WHO Neu- Lausanne, Switzerland; Ruth Bonita, World Health rotrauma Collaborating Centre, Department of Injury Organization, Geneva, Switzerland; Bernhard Born- Prevention, UCLA, Los Angeles, USA; Jean-Pierre schein, Department of Neurology; Friedrich-Wilhelms- Le` pine, Hoˆpital Fernand Widal, Paris, France; Rose- University Bonn, Bonn, Germany; Claudine Berr, IN- lind Lieb, Max-Planck-Institute of Psychiatry, Unit SERM E0361, Pathologies du syste` me nerveux: Clinical Psychology and Epidemiology, Munich, Ger- recherche e´pide´miologique et clinique, Hoˆpital La Co- many; Jouko Lo¨nnqvist, Department for Mental Health lombie` re, Montpellier, France; Gudrun Boysen, and Alcohol Research, Helsinki, Finland; Colin Ma- Department of Neurology, Bispebjerg Hospital, Uni- thers, World Health Organization, Geneva, Switzer- versity of Copenhagen, Copenhagen, Denmark; Wim land; Julien Mendlewicz, Hospital Erasme ULB, van den Brink, Department of Psychiatry, Academic Department of Psychiatry, Brussels, Belgium; Ivan Medical Center, Amsterdam Institute of Addiction Milanov, University Neurological Hospital ÔSt. NaumÕ Research, Amsterdam, Netherlands; Traolach Brugha, and Department of Neurology, District Hospital, Sofia, Department of Psychiatry, University of Leicester, UK; Bulgaria; Povl Munk-Jo¨rgensen, Department of Psy- S. Campenhausen, Department of Neurology; Fried- chiatric Demography, Institute for Basic Psychiatric rich-Wilhelms-University Bonn, Bonn, Germany and Research, Aarhus, Denmark; Wolfgang H Oertel, Department of Neurology, Ludwig-Maximilians Uni- Department of Neurology, University Marburg, Mar- versita¨t, Munich, Germany; Herwig Carton, Depart- burg, Germany; Jes Olesen, Department of Neurology, ment of Neurology, Universitaire Ziekenhuizen, Glostrup University Hospital, Glostrup, Denmark; Jim Leuven, Belgium; Giovanni B. Cassano, Department of van Os, Department of Psychiatry and Neuropsychol- Psychiatry, Neurobiology, Pharmacology and Biotech- ogy, Maastricht University, Mastricht, Netherlands; nology, University of Pisa, Pisa, Italy; Christian Com- Andre Oun, Department of Neurology and Neurosur- pagnone, WHO Neurotrauma Collaborating Centre, gery, University of Tartu, Tartu, Estonia; Daniel Pag- M.Bufalini Hospital, Cesena, Italy; Fiammetta Cosci, nin, Department of Psychiatry, Neurobiology, Department of Neurology and Psychiatry, University of Pharmacology and Biotechnology, University of Pisa, Florence, Florence, Italy; Richard Dodel, Department Pisa, Italy; Julio Pascual, Neurology Service, University of Neurology, Friedrich-Wilhelms-University, Bonn, Hospital Marques de Valdecilla, Santander, Spain; Ó 2005 EFNS iii iv Eugene S. Paykel, University of Cambridge, Cam- Thomas Truelsen, The Danish Epidemiology Science bridge, UK; Antoine Pelissolo, Hospital Pitie´-Sal- Center at the Institute of Preventive Medicine, Copen- pe´trie` re, Paris, France; Lukas Pezawas, National hagen University Hospital, Copenhagen, Denmark; Institute of Mental Health (NIMH), Bethesda, USA; Elisabetta Truglia, Department of Neurology and Psy- Bartlomiej Piechowski-Jo´zwiak. Department of Neur- chiatry, University of Florence, Florence, Italy; ology CHUV, Lausanne, Switzerland and Department Johannes Wancata, Medical University of Vienna, of Neurology, Medical University of Warsaw, Warsaw, Department of Psychiatry, Vienna, Austria; La´szlo´ Poland; Bozena Pietrzykowska, Institute of Psychiatry Vecsei, Department of Neurology and MTA-SZTE and Neurology, Warzaw, Poland; Stefano Pini, Neurology Research Group, University of Szeged, Department of Psychiatry, Neurobiology, Pharmacol- Szeged, Hungary; Manfred Westphal, Department of ogy and Biotechnology, University of Pisa, Pisa, Italy; Neurosurgery, University of Hamburg, Hamburg, Werner Poewe, Department of Neurology, Innsbruck Germany; Regina Wick, Department of Neurology, University, Innsbruck, Austria; Maura Pugliatti, Insti- Philipps-University Marburg, Marburg, Germany; tute of Clinical Neurology, University of Sassari, Sas- Hans-Ulrich Wittchen, Max-Planck-Institute of Psy- sari, Italy; Vale´ria de Queiroz, Department of chiatry, Munich, Germany and
Load more

Recommended publications
  • De Fleste Ulikhetene Består
    Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå.
    [Show full text]
  • 10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
    10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien.
    [Show full text]
  • Siri Seterelv 5
    Helsehus – informasjon, erfaringer hittil? v/Sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4 helsehus 44 langtidssykehjem Senter for fagutvikling og forskning Opplæringskontor for helse- og oppvekstfag • Behandler årlig 9.000 pasienter • Pasientene har årlig 1,6 millioner liggedøgn • 12.000 ansatte • Gir årlig helsetjenester for 5 milliarder Ett todelt prosjekt SYKEHJEMSETATEN MITT HJEM HELSEHUS For å sikre at eldre kan bli boende lengst mulig i eget hjem må vi se på samspillet mellom alle omsorgstjenestene under ett Hjemme- Bydel Dagtilbud sykepleie Helsehus Frivillige Hjemme Hjemmehjelp Fastlege KAD Sykehus rehabiliterin g I dette samspillet er Helsehus i 2025 et viktig og effektfullt verktøy for måloppnåelse Livew ork © Helsehusets rolle • Gi medisinsk behandling, pleie og oppfølging etter opphold på sykehus. • Gi en vurdering av helsesituasjon og fremtidig livssituasjon for uavklarte pasienter. • Gjennomføre treffsikker rehabilitering, opptrening og veiledning for å kunne fortsette å bo hjemme. • Potensielle oppgaver for Helsehus: • Gi trygghet og motivasjon på vei tilbake • Være en aktør for å bidra til forebygging til hjemmet. gjennom for eksempel kursvirksomhet for • Være et godt sted å dø. både pasient, pårørende og ansatte • Tilby dagrehabilitering til pasienter som har behov for mer tilrettelagt tilbud • En lokal døgnåpen hjelpemiddelsentral Livew 6 ork © Organisering av plasser • 15 bydeler • 4 helsehus • Geografisk fordeling • Bydelene bestiller plasser en bloc 2 ganger i året – kan medføre relativt stor omstilling på helsehusene i forhold til å tilpasse driften til eventuelle endringer i bestilling • Har også noen plasser utover det bydelene «forhåndsbestiller». Status helsehus • Ryen helsehus: 146 plasser – Bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø.
    [Show full text]
  • 25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo
    25 millioner til barn og unge i Oslo Oslo kommune får 25 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til å bedre levekår blant barn og unge. Storbymidlene tildeles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er på 49 millioner kroner i 2011. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn for barn og unge, og særlig rettet mot ungdom i alderen 12 til 25 år. Storbymidlene består av fattigdomstiltak (31,5 millioner) og tiltak som er rettet mot ungdom(17,5 millioner). - Storbymidlene er et viktig bidrag til barn og unge i storbyene som ikke har økonomi til å benytte seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. Tiltakene gjør at flere unge kan være med og at de får positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Følgende tiltak i Oslo kommune mottar støtte gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn: Bykommuner Ungdomstiltak 2011 Fattigdomstiltak 2011 Totalt til disposisjon 2011 Oslo kommune 2500000 3 775 000 6 275 000 sentralt Bydel Grorud 900 000 1 700 000 2 600 000 Bydel Alna 900 000 1 600 000 2 500 000 Bydel Stovner 900 000 1 645 000 2 545 000 Bydel S. Nordstrand 900 000 1 850 000 2 750 000 Bydel Gamle Oslo 900 000 1 650 000 2 550 000 Bydel Grünerløkka 900 000 2 050 000 2 950 000 Bydel Sagene 900 000 1 700 000 2 600 000 Sum 8800000 15 970 000 24 770 000 Detaljert oversikt over tiltak og prosjekter som tildeles støtte i Oslo 2011 – Tiltak mot fattigdom Oslo kommune sentralt Fattigdomstiltak Tilskudd Jobb X – jobbsøkerkurs - Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet - stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med – Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål - Bydel St.
    [Show full text]
  • 2037074.Pdf (2.788Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade What is the impact of the down payment requirement on the housing market in Oslo? Navn: Eivind Deighan Hanssen, Magnus Meyer Start: 02.03.2018 09.00 Finish: 03.09.2018 12.00 GRA 19502 0956088 0959105 Eivind Deighan Hanssen Magnus Meyer Master in Business Major in Business Law, Tax and Accounting Date of submission: 23.08.2018 “This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian Business School. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn." Page i GRA 19502 0956088 0959105 Abstract On March 1st 2010 the Norwegian government implemented a down payment requirement of 10%, later increased to 15% on December 1st 2011. The down payment requirement states the amount of equity needed to be applicable for a mortgage. In this thesis, we investigate how the down payment requirement has affected the housing prices in Oslo with the goal of increasing knowledge on how governmental actions impact the housing market. By monitoring the buying and rental market in the timespan between 2008 and 2015, we investigate how housing prices have developed using quantitative methodology. Governmental intervention on the housing market is a topic considered to be of high interest, however, we find the research done on down payment requirements in Norway to be insufficient. Through our research, we argue that the down payment requirement had no impact on the housing market in Oslo.
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • Environmental Burden of Disease Associated with Inadequate Housing
    EBDEBD associatedassociated withwith inadequateinadequate housinghousing Environmental burden of disease associated with inadequate housing ThisThis guideguide describesdescribes howhow toto estimateestimate thethe diseasedisease burdenburden EnvironmentalEnvironmental burdenburden ofof diseasedisease EBDcausedcaused associated atat nationalnational with andand inadequate subregionalsubregional levelslevelshousing byby inadequateinadequate Thishousinghousing guide conditionsconditions describes typicallyhowtypically to estimate encounteredencountered the disease inin thethe WHOburdenWHO Environmentalassociatedassociated withwith burden inadequateinadequate of disease housinghousing causedEuropeanEuropean at national region.region. ItandIt contributescontributes subregional toto thelevelsthe WHOWHO by inadequate seriesseries ofof housingguidesguides thatthatconditions describedescribe typically howhow toto encountered estimateestimate thethe in burdenburden the WHO ofof diseasedisease causedcaused byby environmentalenvironmental andand occupationaloccupational riskrisk AA methodmethod guideguide toto thethe quantificationquantification ofof healthhealth effectseffects EBD associatedEBD withassociated inadequate with inadequate housing housing European region. It contributes to the WHO series of associated with inadequate housing guidesfactors.factors. that AnAn describe introductoryintroductory how volumetovolume estimate toto thethe the seriesseries burden outlinesoutlines of ofof selectedselected housinghousing risksrisks inin thethe
    [Show full text]
  • Global Economic Prospects 2006 Shows the Prospects for Migration Flows Are Crit- How Sound Domestic Policies and an Invest- Ical for Development
    Global 34320 Public Disclosure Authorized Economic ProspectsProspects Public Disclosure Authorized Public Disclosure Authorized Public Disclosure Authorized EconomicEconomic Implications Implications ofof RemittancesRemittances andand MigrationMigration 2006 Global Economic Prospects Economic Implications of Remittances and Migration 2006 © 2006 The International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank 1818 H Street, NW Washington, DC 20433 Telephone: 202-473-1000 Internet: www.worldbank.org E-mail: [email protected] 1 2 3 4 09 08 07 06 This volume is a product of the staff of the World Bank. The findings, interpretations, and conclusions expressed herein do not necessarily reflect the views of the Board of Executive Directors of the World Bank or the governments they represent. The World Bank does not guarantee the accuracy of the data included in this work. The boundaries, colors, denominations, and other information shown on any map in this work do not imply any judgment on the part of the World Bank concerning the legal status of any territory or the endorsement or acceptance of such boundaries. Rights and Permissions The material in this work is copyrighted. Copying and/or transmitting portions or all of this work without permission may be a violation of applicable law. The World Bank encourages dissemination of its work and will normally grant permission promptly. For permission to photocopy or reprint any part of this work, please send a request with complete information to the Copyright Clearance Center, Inc., 222 Rosewood Drive, Danvers, MA 01923, USA, telephone 978-750-8400, fax 978-750-4470, www.copyright.com. All other queries on rights and licenses, including subsidiary rights, should be addressed to the Office of the Publisher, World Bank, 1818 H Street NW, Washington, DC 20433, USA, fax 202-522-2422, e-mail [email protected].
    [Show full text]
  • Ung I Bydel Grorud 2015
    RAPPORT NR 10/16 RAPPORT NR 10/16 Rapporten er en analyse av på skolen, har høyt velvære, utfordringer på tre områder: Grorud-ungdommenes en aktiv fritid, god helse og psykososialt miljø, helse og Ung i Bydel Grorud levekår. Den tar for seg er fornøyd med lokalmiljøet. utdanning. skole-, fritids- og familie- Rusmiddelbruken er lavere Datamaterialet baserer seg En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015 situasjonen, med særlig enn i Oslo for øvrig. på spørreundersøkelsen Ung fokus på: 1) trivsel, fornøyd- Andelen med inn- i Oslo 2015. het og trygghet, 2) problem- vandrerbakgrunn er høy, og Rapporten er skrevet og risikoatferd, 3) rusmid- mange familier har færre av forskningsinstituttet delbruk og 4) helse. sosioøkonomiske ressurser NOVA ved HiOA på bestill- De fleste har en god ung- enn andre steder. Dette er ing av Oslo kommune, Bydel domstid. Flesteparten trives noe av grunnen til Grorud. PATRICK LIE ANDERSEN & MARIANNE DÆHLEN NO V A R APPORT NR 10/16 APPORT A V N 0808-5013 NO SS 978-82-7894-597-1 I N ISB www.hioa.no/nova Velferdsforskningsinstituttet Velferdsforskningsinstituttet Omslag-Rapport-10-16-A.indd 1 07.10.2016 12:17:21 Ung i Bydel Grorud En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015 PATRICK LIE ANDERSEN MARIANNE DÆHLEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 10/2016 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er fra 1. januar 2014 et forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser.
    [Show full text]
  • Innvandreres Demografi Og Levekår I Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo Og Grünerløkka Rettet 5
    Rapporter Reports 2015/43 • Kjersti Stabell Wiggen, Minja Tea Dzamarija, Bjørn Thorsdalen og Lars Østby Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka Rapporter 2015/43 Kjersti Stabell Wiggen, Minja Tea Dzamarija, Bjørn Thorsdalen og Lars Østby Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka Rettet 5. november 2015 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Rettet s. 127 og 129 © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert oktober 2015 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-9226-2 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-9227-9 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien — Trykk: Statistisk sentralbyrå Brudd i den vannrette serien | Desimaltegn , Rapporter 2015/43 Innvandreres demografi og levekår Forord I denne rapporten beskriver vi demografi og levekår til personer med innvandrer- bakgrunn i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand, samt i området Tøyen i bydel Gamle Oslo. Utgangspunktet er Groruddalssatsningen og Handlingsprogram Oslo Sør som ble satt i gang for perioden 2007-2016. «Områdeløft Tøyen» er en del av Tøyensatsningen - et nytt tiltak som ble satt i gang i 2013 og avsluttes i 2018. Tøyensatsningen vil ha betydning for bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, så disse to sentrumsbydelene er innlemmet i beskrivelsene.
    [Show full text]
  • Trygghet Og Frihet I Sosiale Fellesskap
    Trygghet og frihet i sosiale fellesskap En studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo Julie Borchgrevink Seip Masteroppgave ved Sosialantropologisk institutt Samfunnsvitenskapelig fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2013 ii Trygghet og frihet i sosiale fellesskap En studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo Julie Borchgrevink Seip Masteroppgave ved Sosialantropologisk Institutt Universitetet i Oslo Våren 2013 iii © Julie Borchgrevink Seip 2013 Trygghet og frihet i sosiale fellesskap: En studie av unge voksne med pakistansk bakgrunn i Oslo Julie Borchgrevink Seip http://www.duo.uio.no Trykk: OK Print Shop, Oslo. iv Sammendrag Denne oppgaven bygger på et feltarbeid blant menn og kvinner med bakgrunn fra Pakistan i alderen 18 til 27 år. Informantene er etterkommere av de pakistanske immigrantene som kom til Norge på 1960- og 70-tallet. Feltarbeidet ble i all hovedsak utført innenfor Oslo by våren og sommeren 2012. Oppgaven undersøker om sosiale fellesskap knyttet til foreldregenerasjonens migrasjon også har betydning for deres etterkommere. Dette spørsmålet besvares gjennom at fem fellesskap fremheves og ses i sammenheng med hverandre: Umma (det islamske trosfellesskapet), hiphop, lokalitet, familie og ’pakistanskhet’. I analysen behandles disse fellesskapene på to nivåer. I de tre første analysekapitlene undersøkes kategorisering som en måte å ordne verden på. Kategorier betraktes som størrelser som ordner personers omgivelser og livssituasjon, slik at refleksjoner og valg blir mulige. I denne diskusjonen ses trygghet og frihet som grunnleggende verdier for slike valg og refleksjoner. Kategorier kan skape trygghet gjennom at de stabiliserer og entydiggjør det mangetydige. De kan også skape frihet gjennom å gi fleksibilitet, slik at en situasjon kan romme alternative forståelser og praksiser.
    [Show full text]
  • Energy Use in the New Millennium Trends in IEA Countries
    INTERNATIONAL ENERGY AGENCY Energy Use in the New Millennium Trends in IEA Countries In support of the G8 Plan of Action Please note that this PDF is subject to specific restrictions that limit its use and distribution. The terms and conditions are available online at www.iea.org/Textbase/about/copyright.asp ENERGY INDICATORS INTERNATIONAL ENERGY AGENCY The International Energy Agency (IEA) is an autonomous body which was established in November 1974 within the framework of the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) to implement an inter national energy programme. It carries out a comprehensive programme of energy co-operation among twenty-six of the OECD thirty member countries. The basic aims of the IEA are: To maintain and improve systems for coping with oil supply disruptions. To promote rational energy policies in a global context through co-operative relations with non-member countries, industry and inter national organisations. To operate a permanent information system on the international oil market. To improve the world’s energy supply and demand structure by developing alternative energy sources and increasing the efficiency of energy use. To assist in the integration of environmental and energy policies. The IEA member countries are: Australia, Austria, Belgium, Canada, Czech Republic, Denmark, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Ireland, Italy, Japan, Republic of Korea, Luxembourg, Netherlands, New Zealand, Norway, Portugal, Spain, Sweden, Switzerland, Turkey, United Kingdom and United States. The Slovak Republic and Poland are likely to become member countries in 2007/2008. The European Commission also participates in the work of the IEA. ORGANISATION FOR ECONOMIC CO-OPERATION AND DEVELOPMENT The OECD is a unique forum where the governments of thirty democracies work together to address the economic, social and environmental challenges of globalisation.
    [Show full text]