25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo 25 millioner til barn og unge i Oslo Oslo kommune får 25 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til å bedre levekår blant barn og unge. Storbymidlene tildeles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er på 49 millioner kroner i 2011. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn for barn og unge, og særlig rettet mot ungdom i alderen 12 til 25 år. Storbymidlene består av fattigdomstiltak (31,5 millioner) og tiltak som er rettet mot ungdom(17,5 millioner). - Storbymidlene er et viktig bidrag til barn og unge i storbyene som ikke har økonomi til å benytte seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. Tiltakene gjør at flere unge kan være med og at de får positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Følgende tiltak i Oslo kommune mottar støtte gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn: Bykommuner Ungdomstiltak 2011 Fattigdomstiltak 2011 Totalt til disposisjon 2011 Oslo kommune 2500000 3 775 000 6 275 000 sentralt Bydel Grorud 900 000 1 700 000 2 600 000 Bydel Alna 900 000 1 600 000 2 500 000 Bydel Stovner 900 000 1 645 000 2 545 000 Bydel S. Nordstrand 900 000 1 850 000 2 750 000 Bydel Gamle Oslo 900 000 1 650 000 2 550 000 Bydel Grünerløkka 900 000 2 050 000 2 950 000 Bydel Sagene 900 000 1 700 000 2 600 000 Sum 8800000 15 970 000 24 770 000 Detaljert oversikt over tiltak og prosjekter som tildeles støtte i Oslo 2011 – Tiltak mot fattigdom Oslo kommune sentralt Fattigdomstiltak Tilskudd Jobb X – jobbsøkerkurs - Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet - stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med – Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål - Bydel St. Hanshaugen 50 000 Fra jobb til fullført skolegang - Bydel Østensjø 200 000 Wild X, Flere kulturelt sommerprogram – Norges Jeger og Fiskerforbund 400 000 Ferie for alle – Røde Kors 300 000 Agenda X – sommerleir – Antirasistisksenter 250 000 Sommertilbud – Bydel Frogner 75 000 Fokus på egen fremtid – Røde Kors 50 000 Gruppe foreldre og barn – Bydel Nordre Aker 75 000 FFP Ung – Foreningen for fangers pårørende 350 000 Nysirkus – Kulturhuset påBanen 400 000 Jobbsjansen - Vålerenga mot rasisme 350 000 Cafe Condio – Røde Kors 250 000 Turgruppa – Bydel Bjerke 125 000 Bydel Alna Fattigdomstiltak Tilskudd Ferie– og fritidstiltak – Bydel Alna 400 000 Myndig! –Bydel Alna 400 000 Gran Åpen skole – Bydel Alna 400 000 Juniorklubb på Gran skole –Bydel Alna 150 000 Fokus på egen fremtid – Røde Kors 50 000 Musikkverksted – Bydel Alna, Tveita fritidsklubb 200 000 Bydel Gamle Oslo Fattigdomstiltak Tilskudd Ferie– og fritidsaktiviteter – Bydel Gamle Oslo 500 000 Ungdomsverksted/Sommerverksted – Bydel Gamle Oslo, Riverside ungdomshus 250 000 Ung og aktiv– Bydel Gamle Oslo, Riverside 300 000 Kampen for tilværelsen – Bydel Gamle Oslo, 250 000 Film– og fotoverksted – Bydel Gamle Oslo 250 000 Helgeaktiviteter – Bydel Gamle Oslo 100 000 Bydel Grorud Fattigdomstiltak Tilskudd Ung i arbeid – fritid som kvalifisering – Bydel Grorud 600 000 Ferie– og fritidsopplevelser som tiltak for bedre hverdagsmestring – Bydel Grorud 250 000 Ut av byen – ut i vannet – lær om landet – Bydel Grorud 300 000 Unges Kafè– Bydel Grorud 300 000 Familielæring – Bydel Grorud 50 000 Fokus på egen fremtid – Røde kors 200 000 Bydel Grünerløkka Fattigdomstiltak Tilskudd Ferie– og fritidstiltak i skoleferien – Bydel Grünerløkka 700 000 Oppsøkende helsesøster– Bydel Grünerløkka 350 000 Skape egen fremtid– Bydel Grünerløkka 300 000 Ungdomsjobben– Bydel Grünerløkka 100 000 Inkluderings – dans– Bydel Grünerløkka 100 000 Ut på tur– Bydel Grünerløkka 100 000 Etter skoletid en helse og miljøutfordring – Bydel Grünerløkka 200 000 Helgetur – Bydel Grünerløkka 200 000 Bydel Sagene Fattigdomstiltak Tilskudd Tilretteleggertjenesten – Bydel Sagene 700 000 Tur og fritid gjennom hele året– Bydel Sagene 400 000 Helgegrupper for jenter og gutter– Bydel Sagene 200 000 Barne- og ungdomssirkus på Sagene torg – Sagene Internasjonale og 100 000 Flerkulturelle Frivillighetssentral Motortiltaket trial– Bydel Sagene 100 000 Ferietilbud for familier– Bydel Sagene 50 000 Sommerklubb og juleklubb– Bydel Sagene 100 000 Ridetiltak Knegg– Bydel Sagene 50 000 Bydel Stovner Fattigdomstiltak Tilskudd Aktiv ferie og fritid – Bydel Stovner 400 000 Aktiviteter på Haugenstua– Bydel Stovner 400 000 Ung i jobb– Bydel Stovner 600 000 Svømming– Bydel Stovner 125 000 Fokus på egen fremtid– Røde Kors 100 000 Stikk innom– Bydel Stovner 20 000 Bydel Søndre Nordstrand Fattigdomstiltak Tilskudd Ferieaktiviteter i sommer–, høst– og vinterferie – Bydel Søndre Nordstrand 250 000 Sommerjobb for jenter – Bydel Søndre Nordstrand 200 000 Holmliajenter med sosiale hestekrefter – Bydel Søndre Nordstrand gård 200 000 Holmliajenter med ny kurs– Bydel Søndre Nordstrand 150 000 Idrett for alle – Bjørndal idrettslag 100 000 Ferie– og fritidstilbud for barn, ungdom, barnefamilier og enslige forsørgere– 250 000 Bydel Søndre Nordstrand Multimedia som opplærings– og integreringstiltak 250 000 Tiltak på Mortensrud Røde Kors Ressurssenter – Røde Kors 250 000 Ung i jobb– Bydel Søndre Nordstrand 200 000 .
Recommended publications
  • De Fleste Ulikhetene Består
    Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå.
    [Show full text]
  • Opplevelseskartgrorud
    OPPLEVELSESKART GRORUD–ellingsrUD Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 1 Spesielle natur- og kulturmiljøer ALNA, HØLALØKKA OG ALNAPARKEN Alna er en del av Alnavassdraget, som er 17 km langt og et av Oslos 10 vassdrag. Vassdraget er omkranset av frodig og rik vegetasjon, med gode leveområder for dyr, fugler og planter. Langs vassdraget har man funnet 10 patte- dyrarter, 57 fuglearter, 2 amfibiearter, 370 kar- planter og 400 sopparter. Alnas hovedkilde er Alnsjøen i Lillomarka. Hølaløkka ble opparbeidet i 2004 med gjenåpning av Alnaelva og en dam. Økologiske prinsipper er lagt til grunn for utforming av prosjektet med stedegne arter, oppbygning av kantsoner og rensing av overvann. Alnaparken ble etablert i 1998 og er utviklet med mange aktivitetsmuligheter. GRORUDDAMMEN OG TIDLIG Området inneholder bl.a. turveier, to fotball- INDUSTRIVIRKSOMHET baner, sandvolleyballbane, frisbeegolfbane, Alnavassdraget var avgjørende for industri- ridesenter og en dam med amfibier. Området utviklingen på Grorud. I 1867 ble Lerfossen har mange forskjellige vegetasjonstyper, blant Klædefabrikk anlagt ved fossen av samme navn. annet en del gråor- og heggeskog. Enkelte Virksomheten skiftet siden navn til Grorud sjeldne sopparter er funnet i området. Klædefabrikk, og deretter Grorud Textilfabrikker. Groruddammen ble anlagt i 1870-årene som en del av industrianlegget. Like ved demningen ligger en tidligere shoddyfabrikk som drev gjen- vinning av ullmateriale fra opprevne ullfiller. Fabrikkbygningen står fremdeles, men har fått et nyere tilbygg mot turveien. Groruddammen er i dag et viktig friluftsområde som skal oppgraderes gjennom Groruddalssatsingen. 2 GAMLE GRORUD Fra 1830–40 årene startet uttak av Nordmarkitten, best kjent som Grorudgranitt. Fra 1870-årene ble dette en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen, og ga sammen med annen industrivirksomhet og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud.
    [Show full text]
  • 10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
    10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien.
    [Show full text]
  • Arguments for Basic Income, Universal Pensions and Universal
    Money for nothing? Arguments for basic income, universal pensions and universal child benefits in Norway Christian Petersen Master thesis Department of Comparative Politics University of Bergen June 2014 Abstract Basic income is a radical idea which has gained more attention in many countries in recent years, as traditional welfare states are having trouble solving the problems they were created to solve. Basic income promises to solve many of these problems in an effective and simple way. The purpose of this thesis is to study basic income in a way which can supplement the existing literature, and make it relevant in a Norwegian perspective. Hopefully this can contribute towards placing basic income on the political agenda and in the public debate. A large amount of literature is written on basic income, but by comparing the arguments used to promote a basic income with empirical data from previously implemented social policy in Norway, I hope to contribute towards an area which is not well covered. To do this I identify the arguments used to promote a basic income, and compare them to the arguments used to promote other universal social policy in Norway at the time they were introduced. The empirical cases of the universal child benefit and the universal old age pension in Norway has been chosen, because they resemble a basic income in many ways. The study is of a qualitative nature, and the method of document analysis is used to conduct the study. The data material for basic income is mainly scholarly literature. The data materials used for the analysis of the child benefit scheme and the old age pension are government documents, mainly preparatory work for new laws, legal propositions put forward in parliament, white papers, and transcripts of debates in parliament.
    [Show full text]
  • Siri Seterelv 5
    Helsehus – informasjon, erfaringer hittil? v/Sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4 helsehus 44 langtidssykehjem Senter for fagutvikling og forskning Opplæringskontor for helse- og oppvekstfag • Behandler årlig 9.000 pasienter • Pasientene har årlig 1,6 millioner liggedøgn • 12.000 ansatte • Gir årlig helsetjenester for 5 milliarder Ett todelt prosjekt SYKEHJEMSETATEN MITT HJEM HELSEHUS For å sikre at eldre kan bli boende lengst mulig i eget hjem må vi se på samspillet mellom alle omsorgstjenestene under ett Hjemme- Bydel Dagtilbud sykepleie Helsehus Frivillige Hjemme Hjemmehjelp Fastlege KAD Sykehus rehabiliterin g I dette samspillet er Helsehus i 2025 et viktig og effektfullt verktøy for måloppnåelse Livew ork © Helsehusets rolle • Gi medisinsk behandling, pleie og oppfølging etter opphold på sykehus. • Gi en vurdering av helsesituasjon og fremtidig livssituasjon for uavklarte pasienter. • Gjennomføre treffsikker rehabilitering, opptrening og veiledning for å kunne fortsette å bo hjemme. • Potensielle oppgaver for Helsehus: • Gi trygghet og motivasjon på vei tilbake • Være en aktør for å bidra til forebygging til hjemmet. gjennom for eksempel kursvirksomhet for • Være et godt sted å dø. både pasient, pårørende og ansatte • Tilby dagrehabilitering til pasienter som har behov for mer tilrettelagt tilbud • En lokal døgnåpen hjelpemiddelsentral Livew 6 ork © Organisering av plasser • 15 bydeler • 4 helsehus • Geografisk fordeling • Bydelene bestiller plasser en bloc 2 ganger i året – kan medføre relativt stor omstilling på helsehusene i forhold til å tilpasse driften til eventuelle endringer i bestilling • Har også noen plasser utover det bydelene «forhåndsbestiller». Status helsehus • Ryen helsehus: 146 plasser – Bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø.
    [Show full text]
  • Does Rehabilitation Setting Influence Risk of Institutionalization? a Register-Based Study of Hip Fracture Patients in Oslo
    Fosse et al. BMC Health Services Research (2021) 21:678 https://doi.org/10.1186/s12913-021-06703-x RESEARCH ARTICLE Open Access Does rehabilitation setting influence risk of institutionalization? A register-based study of hip fracture patients in Oslo, Norway Rina Moe Fosse1*, Eliva Atieno Ambugo2, Tron Anders Moger1, Terje P. Hagen1 and Trond Tjerbo1 Abstract Background: Reducing the economic impact of hip fractures (HF) is a global issue. Some efforts aimed at curtailing costs associated with HF include rehabilitating patients within primary care. Little, however, is known about how different rehabilitation settings within primary care influence patients’ subsequent risk of institutionalization for long-term care (LTC). This study examines the association between rehabilitation setting (outside an institution versus short-term rehabilitation stay in an institution, both during 30 days post-discharge for HF) and risk of institutionalization in a nursing home (at 6–12 months from the index admission). Methods: Data were for 612 HF incidents across 611 patients aged 50 years and older, who were hospitalized between 2008 and 2013 in Oslo, Norway, and who lived at home prior to the incidence. We used logistic regression to examine the effect of rehabilitation setting on risk of institutionalization, and adjusted for patients’ age, gender, health characteristics, functional level, use of healthcare services, and socioeconomic characteristics. The models also included fixed-effects for Oslo’s boroughs to control for supply-side and unobserved effects. Results: The sample of HF patients had a mean age of 82.4 years, and 78.9 % were women. Within 30 days after hospital discharge, 49.0 % of patients received rehabilitation outside an institution, while the remaining 51.0 % received a short-term rehabilitation stay in an institution.
    [Show full text]
  • 2037074.Pdf (2.788Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade What is the impact of the down payment requirement on the housing market in Oslo? Navn: Eivind Deighan Hanssen, Magnus Meyer Start: 02.03.2018 09.00 Finish: 03.09.2018 12.00 GRA 19502 0956088 0959105 Eivind Deighan Hanssen Magnus Meyer Master in Business Major in Business Law, Tax and Accounting Date of submission: 23.08.2018 “This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian Business School. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn." Page i GRA 19502 0956088 0959105 Abstract On March 1st 2010 the Norwegian government implemented a down payment requirement of 10%, later increased to 15% on December 1st 2011. The down payment requirement states the amount of equity needed to be applicable for a mortgage. In this thesis, we investigate how the down payment requirement has affected the housing prices in Oslo with the goal of increasing knowledge on how governmental actions impact the housing market. By monitoring the buying and rental market in the timespan between 2008 and 2015, we investigate how housing prices have developed using quantitative methodology. Governmental intervention on the housing market is a topic considered to be of high interest, however, we find the research done on down payment requirements in Norway to be insufficient. Through our research, we argue that the down payment requirement had no impact on the housing market in Oslo.
    [Show full text]
  • Kreftkoordinator/Kontakt for Alvorlig Syke I Oslo
    Kreftkoordinator/kontakt for alvorlig syke i Oslo Tlf. til Oslo kommune 21 80 21 80 Bydel Kontaktperson Telefon Lovisenberg sektor: Gamle Oslo (1) Kreftkoordinator Liv Inger Stokvold 416 76 217 [email protected] Grünerløkka (2) Veronica Richardsen Johansen 913 01 842 [email protected] Sagene (3) Kreftkoordinator Grethe Sprone 469 07 623 [email protected] St.Hanshaugen (4) Kreftkoordinator Johanna Kvisle 918 32 665 [email protected] Diakonhjemmet sektor: Frogner (5) Bydelskoordinator Helle Christensen, pall.spl 404 52 326 [email protected] Kreftkoordinator Oddfrid Nesse 994 41 287 [email protected] Ullern (6) Sykepleier Trude Stensholt 915 30 823 [email protected] Vestre Aker (7) Malgorzata Zygewicz (Gosia) 994 83 284 [email protected] Cathrine Stokke 415 28 949 [email protected] Revidert juni 2019 Oslo Universitetssykehus sektor: Bjerke (9) Bydelskoordinator Bjørn Ulsaker 417 54 691 [email protected] 23 43 97 00 Østensjø (13) Bydelskoordinator Tor Arne Henningsen 932 30 170 [email protected] Nordre Aker Bydelskoordinator Ida Smith Hald 917 80 848 (8) [email protected] Nordstrand Kreftkoordinator Lisbeth Klemetsen 992 85 124 (14) [email protected] Søndre Nordstrand: Kreftkoordinator Marte Kvamme 476 81 466 (15) [email protected] A-hus sektor: Alna (12) Kreftkoordinator Siri Vimo Garner
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]
  • UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 OSLO
    UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 OSLO Store forskjeller mellom bydelene … og dermed i barns oppvekstsvilkår Forbehold om trykkfeil og endringer UNICEF Norge Bydelsanalysen 2020 - Oslo er basert på bydelenes egen statistikk for 2019. Bydelene har selv rapportert inn statistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). UNICEF Norge hentet ut statistikken i perioden 1.-11. september 2020. Bydelenes statistikk er dynamisk og i stadig endring. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden UNICEF Norge har jobbet med analysen (august - oktober 2020). Leseren anbefales å ha dette i mente når rapporten leses. UNICEF Norge tar forbehold om eventuelle trykkfeil og skrivefeil. UNICEF Norges 2 Bydelsanalyse - Oslo Innhold Kapittel 1: Innledning 1.1 UNICEF Norges Bydelsanalyse - Oslo 5 1.2 Metodikk og begrensninger 6 1.3 Variabler 7 1.4 Rangering etter sektor 8 Kapittel 4: Budsjettanalyse 2.1 Budsjettanalyse 10 Kapittel 3: Sektoranalyse 3.1 Barnehage 13 3.2 Barnevern 15 3.3 Helsetjeneste 17 3.4 Kulturtilbud 19 Kapittel 4: Oppsummering 21 UNICEF Norges 3 Bydelsanalyse - Oslo Innledning UNICEF Norges 4 Bydelsanalyse - Oslo 1.1 UNICEF Norges Bydelsanalyse: Oslo Alle barn har rett til en trygg oppvekst for å kunne utvikle seg til sitt fulle potensial. Dette er et bærende prinsipp i FNs barnekonvensjon. I praksis betyr dette at barn og unge i Norge skal sikres likeverdig oppvekstsvilkår uavhengig av hvor i landet de bor og hvor lenge de har bodd i landet. Oslo står i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning ettersom Oslo både er en kommune og et fylke. Per 11. september 2020 bor det 152 711 barn og unge i alderen 0-20 år i Oslo.
    [Show full text]
  • Byer/Bydeler
    Vedlegg 10.1; Fordelingen av tilskudd til storbyordingen 2011 ‐ Fattiggdomstiltak Byer/bydeler Ansvarlig Tildelt Tiltak Oslo kommune sentralt JobbX ‐ jobbsøkerkurs Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet ‐ Hudøy Stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål Bydel St. Hanshaugen 50 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål Bydel St. Hanshaugen ‐ RNB 50 000 Fra jobb til fullført skolegang Bydel Østensjø 200 000 Wild X, Flere kulturelt sommerprogram Norges Jeger‐ og Fiskerforbund 400 000 Norges Jeger‐ og Fiskerforbund ‐ Wild X, Flere kulturelt sommerprogram 100 000 RNB Ferie for alle Østfold Røde Kors 300 000 Ferie for alle Røde Kors Østfold ‐ RNB 100 000 Agemda X ‐ sommerleir Antirasistisk senter 250 000 Agenda X ‐ sommerleir Antirasistisk senter ‐ RNB 100 000 Sommertilbud 2011 Bydel Frogner 75 000 Fokus på egen fremtid Oslo Røde Kors 50 000 Gruppe foreldre og barn Bydel Nordre Aker 75 000 Gruppe foreldre og barn Bydel Nordre Aker ‐ RNB 60 000 Foreningen for fangers pårørende FFP Ung 350 000 Foreningen for fangers FFP Ung 100 000 pårørende ‐ RNB Nysirkus Bydel Bjerke 400 000 Jobbsjansen Vålerenga mot rasisme 350 000 Cafe Condio Oslo Røde Kors 250 000 Turgruppa Bydel Bjerke 125 000 Sum 4 285 000 Bydel Gamle Oslo Ferie‐ og fritidsaktiviteter for barn og unge Bydel Gamle Oslo 500 000 Ferie‐ og fritidsaktiviteter for barn og Bydel Gamle Oslo ‐ RNB 200 000 unge Ungdomsverksted/Sommer‐ Bydel Gamle Oslo, Riverside 250 000 verksted ungdomshus Bydel Gamle Oslo, Riverside Ung og aktiv 300 000 ungdomshus Kampen
    [Show full text]
  • Westside, Best Side?
    Master’s Thesis 2020 30 ECTS School of Economics and Business Westside, best side? - A study of converging housing prices in the city of Oslo Kjetil Hodder Hovden Master of Science in Economics Acknowledgements This thesis marks the end of my time studying a master’s degree in economics at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). The years spent at NMBU have been a great experience for me, and I will have many fond memories of this chapter of my life. As for this master thesis, I would like to thank my supervisor, affiliated Ph.D. candidate Mari Olsen Mamre, for her guidance during this semester. Your knowledge, feedback and suggested literature have been of great help and undoubtedly increased the quality of this thesis. I would also like to thank Eiendomsverdi AS for sharing their data. Finally, I want thank those who have helped me with proofreading the paper. Kjetil Hodder Hovden Ås, December 15, 2020 1 Abstract The goal of this thesis was to analyse the housing price pattern in Oslo, and to find evidence of price segmentation between the 15 districts in Oslo. To form the price index used to test for convergence, the weighted repeated sales model created by Case and Shiller (1987) was used. The analysis was based on quarterly data from 1998 to 2019 was used in this analysis. A panel model developed by Phillips and Sul was used to run the convergence tests. This was done for both total prices and prices per square meter. No evidence for overall convergence was found.
    [Show full text]