DOCSLIB.ORG

Innvandreres Demografi Og Levekår I Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo Og Grünerløkka Rettet 5

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innvandreres Demografi Og Levekår I Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo Og Grünerløkka Rettet 5 Rapporter Reports 2015/43 • Kjersti Stabell Wiggen, Minja Tea Dzamarija, Bjørn Thorsdalen og Lars Østby Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka Rapporter 2015/43 Kjersti Stabell Wiggen, Minja Tea Dzamarija, Bjørn Thorsdalen og Lars Østby Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka Rettet 5. november 2015 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Rettet s. 127 og 129 © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert oktober 2015 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-9226-2 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-9227-9 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien — Trykk: Statistisk sentralbyrå Brudd i den vannrette serien | Desimaltegn , Rapporter 2015/43 Innvandreres demografi og levekår Forord I denne rapporten beskriver vi demografi og levekår til personer med innvandrer- bakgrunn i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand, samt i området Tøyen i bydel Gamle Oslo. Utgangspunktet er Groruddalssatsningen og Handlingsprogram Oslo Sør som ble satt i gang for perioden 2007-2016. «Områdeløft Tøyen» er en del av Tøyensatsningen - et nytt tiltak som ble satt i gang i 2013 og avsluttes i 2018. Tøyensatsningen vil ha betydning for bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, så disse to sentrumsbydelene er innlemmet i beskrivelsene. Rapporten representerer en midtveisbeskrivelse for de fem bydelene som Grorud- dalssatsningen og Handlingsprogram Oslo Sør dekker, og er slik sett en opp- datering av rapporten Innvandrernes demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand (Aalandslid, 2009). Formålet er å sammenlikne demografi og levekår ved satsningens start med hvordan det ser ut midt i programperioden. Det er altså ikke noen evaluering av tiltakene. Rapporten presenterer også en oppstartbeskrivelse for Tøyensatsningen, med beskrivelsen av de to bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, og egen omtale av det området som dekkes av «Områdeløft Tøyen». Det er de samme dimensjonene som dekkes i alle kapitler, men utviklingen over tid er i fokus bare for de opprinnelige fem bydelene. Kjersti Stabell Wiggen har vært prosjektleder. Rapporten er skrevet av Kjersti Stabell Wiggen (kapitlene om utdanning, arbeid og inntekt) og Minja Tea Dzamarija (kapitlet om demografi). Bjørn Thorsdalen og Lars Østby har også vært viktige bidragsytere. Marit Berger Gundersen har redigert rapporten. Rapporten er tilgjengelig i pdf-format på Statistisk sentralbyrås internettsider under adressen: http://www.ssb.no/befolkning Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten. Statistisk sentralbyrå, 21. september 2015. Christine Meyer Statistisk sentralbyrå 3 Innvandreres demografi og levekår Rapporter 2015/43 Sammendrag I denne rapporten beskriver vi demografi og levekår for innvandrerne og norsk- fødte med innvandrerforeldre i bydelene Bjerke, Grorud, Stovner, Alna, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka, samt i det området som er dekket av satsningen «Områdeløft Tøyen». Gjennomgående sammenlikner vi utviklingen for innvandrerne og for personer født i Norge med innvandrerforeldre i området, med utviklingen for den øvrige befolkningen. Vi trekker også inn forholdene i Oslo under ett og i hele landet for å belyse hva som er typisk for dem som bor i satsningsområdet, og hva som er de generelle trekkene i Oslo og i landet. I tre av våre bydeler - Stovner, Alna og Søndre Nordstrand - utgjør dem med innvandrerbakgrunn så vidt flertallet i befolkningen, mens det ellers i Groruddalen er litt under 50 prosent. Andelen i de to sentrumsbydelene er lavere, «bare» omkring 35 prosent, med minst i bydel Grünerløkka. Andelen i Oslo er 31 prosent og i hele landet 15 prosent. I Oslo kommer de fleste med innvandrerbakgrunn fra Pakistan (22 000), men det kommer også 13-14 000 fra både Polen, Sverige og Somalia. Det er store forskjeller bydelene i mellom: Det er flest fra Pakistan og Sri Lanka i Oslo ytre øst, mens det i Oslo indre øst er flest fra Somalia, Polen og Sverige. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en mye større andel av befolkningen i Groruddalen og Søndre Nordstrand enn i Oslo og i landet under ett (16 prosent mot henholdsvis 7 prosent og 2,5 prosent). Flest norskfødte med innvandrerforeldre er det i bydeler hvor det bor mange fra land hvor det er vanlig at innvandrerne gifter seg med noen fra deres eget land. I de siste årene har innvandringen rettet seg mot andre regioner enn hovedstaden, og det er dermed en lavere andel med kort botid blant innvandrerne i Oslo. Innen- for Oslo er andelen med kort botid mye større i sentrumsbydelene enn ellers i vår region. Familie (gjenforening eller etablering) er den viktigste innvandringsgrunnen i alle våre regioner, og i Oslo ytre øst viktigere enn andre steder. I Oslo indre øst betyr familie som innvandringsgrunn mindre og arbeid mer enn andre steder. Oslos innbyggertall er vokst med 14 prosent i perioden 2008-2014, men det er stor variasjon mellom bydelene: Med unntak av Bjerke ligger Groruddalen og Søndre Nordstrand langt under dette nivået, mens folketallet i Gamle Oslo og Grünerløkka har hatt nesten dobbelt så sterk vekst. Grünerløkka har hatt vekst i antall med innvandrerbakgrunn på over 50 prosent de siste seks år, mens Bjerkes og Gamle Oslos vekst ligger nær byens gjennomsnitt på 40 prosent. Lavest av alle bydelene er Søndre Nordstrands vekst på 23 prosent. Ser vi bare på befolkningen uten innvandrerbakgrunn, er Oslos vekst i innbygger- tall på beskjedne 4 prosent på seks år. Veksten i Grünerløkka og Gamle Oslo er 13- 14 prosent. Det har vært nedgang i antall innbyggere uten innvandrerbakgrunn i alle bydelene unntatt Bjerke. Nedgangen har vært størst i Stovner med 13 prosent. Andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (61 prosent) er lavere enn andelen blant alle barn i Oslo (70 prosent). De siste seks årene har andelen barn i barnehage blant minoritetsspråklige økt dobbelt så mye som for alle barn. Andelen blant minoritetsspråklige barn som går i barnehage varierer fra 53 prosent i Grünerløkka til 68 prosent i Søndre Nordstrand. Innvandrerne scorer dårligere enn den øvrige befolkningen på alle dimensjoner innen utdanningssystemet. Det går bedre med dem som er født i Norge med innvandrerforeldre, og på noen områder går det bedre med dem enn med elever uten innvandrerbakgrunn. 4 Statistisk sentralbyrå Rapporter 2015/43 Innvandreres demografi og levekår I alle grupper har jenter flere grunnskolepoeng enn gutter. Innvandrerne gjør det dårligst, og de uten innvandrerbakgrunn best. Norskfødte barn av innvandrer- foreldre gjør det relativt svakt i Gamle Oslo, men langt bedre i Grünerløkka og Søndre Nordstrand. Forskjeller i grunnskolepoeng henger i stor grad sammen med forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå, og for innvandrerne bedrer økende botid utfallet. Gjennomstrømningen i videregående skole er langt høyere for jenter enn for gutter, for den øvrige befolkning bedre enn for norskfødte med innvandrerforeldre, og mye bedre enn for innvandrerne. Gjennomstrømningen for innvandrere er mye lavere enn for andre grupper i alle bydeler unntatt Alna. Norskfødte med innvandrerforeldre har gjennomstrømning nesten på nivå med den øvrige befolkningen i Groruddalen, bortsett fra i bydel Grorud hvor den er høyere. Andelen som studerer blant 19-24 åringene er høyere for kvinner enn for menn i alle grupper. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere studiefrekvens enn dem uten innvandrerbakgrunn, både for menn og kvinner. Dette er ikke tilfelle for Oslo under ett, og særlig ikke i Oslo indre Øst. Studiefrekvensen varierer mye med foreldrenes utdanningsnivå. Blant de norskfødte har en lavere andel av foreldrene høyere utdanning. Sysselsettingsprosenten for dem som er i alderen 25-54 år er høyest for den øvrige befolkningen, høyere også enn for innvandrere fra EU etc. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. har mange steder 25 prosentpoengs lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen, og norskfødte med innvandrerforeldre ligger oftest midt mellom. Det er mye større kjønnsforskjeller blant innvandrere enn de andre, og det er også store forskjeller avhengig av opprinnelsesland. Sysselsettingsprosenten varierer mer for innvandrerkvinner enn –menn mellom bydelene: Størst er forskjellen i Stovner bydel med 22 prosentpoeng. De siste årene har sysselsettingsutviklingen vært litt gunstigere for innvandrerne enn for den øvrige befolkningen. Arbeidsledigheten for innvandrere fra Afrika, Asia etc. er ganske lik i Norge, i Oslo, og i våre bydeler: Det er fire-fem ganger høyere enn nivået i den øvrige befolkning. Med lavere sysselsetting er inntektsnivået for innvandrerne lavere enn for den øvrige befolkningen, og i Oslo litt lavere for innvandrere fra Afrika, Asia etc. enn fra EU etc. I Oslo ytre øst er det flere bydeler hvor innvandrere fra Afrika, Asia etc. har høyere median husholdningsinntekt enn dem fra EU etc. Høyest er inntekten for dem fra Afrika, Asia etc. i Søndre Nordstrand, 100 000 kr høyere enn i Gamle Oslo. På grunn av lavere sysselsetting
Load more

Recommended publications
  • De Fleste Ulikhetene Består
    Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå.
    [Show full text]
  • Opplevelseskartgrorud
    OPPLEVELSESKART GRORUD–ellingsrUD Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 1 Spesielle natur- og kulturmiljøer ALNA, HØLALØKKA OG ALNAPARKEN Alna er en del av Alnavassdraget, som er 17 km langt og et av Oslos 10 vassdrag. Vassdraget er omkranset av frodig og rik vegetasjon, med gode leveområder for dyr, fugler og planter. Langs vassdraget har man funnet 10 patte- dyrarter, 57 fuglearter, 2 amfibiearter, 370 kar- planter og 400 sopparter. Alnas hovedkilde er Alnsjøen i Lillomarka. Hølaløkka ble opparbeidet i 2004 med gjenåpning av Alnaelva og en dam. Økologiske prinsipper er lagt til grunn for utforming av prosjektet med stedegne arter, oppbygning av kantsoner og rensing av overvann. Alnaparken ble etablert i 1998 og er utviklet med mange aktivitetsmuligheter. GRORUDDAMMEN OG TIDLIG Området inneholder bl.a. turveier, to fotball- INDUSTRIVIRKSOMHET baner, sandvolleyballbane, frisbeegolfbane, Alnavassdraget var avgjørende for industri- ridesenter og en dam med amfibier. Området utviklingen på Grorud. I 1867 ble Lerfossen har mange forskjellige vegetasjonstyper, blant Klædefabrikk anlagt ved fossen av samme navn. annet en del gråor- og heggeskog. Enkelte Virksomheten skiftet siden navn til Grorud sjeldne sopparter er funnet i området. Klædefabrikk, og deretter Grorud Textilfabrikker. Groruddammen ble anlagt i 1870-årene som en del av industrianlegget. Like ved demningen ligger en tidligere shoddyfabrikk som drev gjen- vinning av ullmateriale fra opprevne ullfiller. Fabrikkbygningen står fremdeles, men har fått et nyere tilbygg mot turveien. Groruddammen er i dag et viktig friluftsområde som skal oppgraderes gjennom Groruddalssatsingen. 2 GAMLE GRORUD Fra 1830–40 årene startet uttak av Nordmarkitten, best kjent som Grorudgranitt. Fra 1870-årene ble dette en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen, og ga sammen med annen industrivirksomhet og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud.
    [Show full text]
  • 10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
    10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien.
    [Show full text]
  • Norway's Efforts to Electrify Transportation
    Rolling the snowball: Norway’s efforts to electrify transportation Nathan Lemphers Environmental Governance Lab Working Paper 2019-2 Rolling the snowball: Norway’s efforts to electrify transportation EGL Working Paper 2019-2 September 2019 Nathan Lemphers, Research Associate Environmental Governance Lab Munk School of Global Affairs and Public Policy University of Toronto [email protected] Norway’s policies to encourage electric vehicle (EV) adoption have been highly successful. In 2017, 39 per cent of all new car sales in Norway were all-electric or hybrid, making it the world’s most advanced market for electric vehicles (IEA 2018). This high rate of EV ownership is the result of 30 years of EV policies, Norway’s particular political economy, and significant improvements in EV and battery technology. This paper argues that Norway’s sustained EV policy interventions are not only starting to decarbonize personal transportation but also spurring innovative electrification efforts in other sectors such as maritime transport and short- haul aviation. To explain this pattern of scaling, the paper employs Bernstein and Hoffmann’s (2018) framework on policy pathways towards decarbonization. It finds political causal mechanisms of capacity building and normalization helped create a welcoming domestic environment to realize early uptake and scaling of electric vehicles, and subsequently fostered secondary scaling in other modes of transportation. The initial scaling was facilitated by Norway’s unique political economy. Ironically, Norway’s climate leadership is, in part, because of its desire to sustain oil and gas development. This desire steered the emission mitigation focus towards sectors of the economy that are less contentious and lack opposing incumbents.
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Siri Seterelv 5
    Helsehus – informasjon, erfaringer hittil? v/Sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4 helsehus 44 langtidssykehjem Senter for fagutvikling og forskning Opplæringskontor for helse- og oppvekstfag • Behandler årlig 9.000 pasienter • Pasientene har årlig 1,6 millioner liggedøgn • 12.000 ansatte • Gir årlig helsetjenester for 5 milliarder Ett todelt prosjekt SYKEHJEMSETATEN MITT HJEM HELSEHUS For å sikre at eldre kan bli boende lengst mulig i eget hjem må vi se på samspillet mellom alle omsorgstjenestene under ett Hjemme- Bydel Dagtilbud sykepleie Helsehus Frivillige Hjemme Hjemmehjelp Fastlege KAD Sykehus rehabiliterin g I dette samspillet er Helsehus i 2025 et viktig og effektfullt verktøy for måloppnåelse Livew ork © Helsehusets rolle • Gi medisinsk behandling, pleie og oppfølging etter opphold på sykehus. • Gi en vurdering av helsesituasjon og fremtidig livssituasjon for uavklarte pasienter. • Gjennomføre treffsikker rehabilitering, opptrening og veiledning for å kunne fortsette å bo hjemme. • Potensielle oppgaver for Helsehus: • Gi trygghet og motivasjon på vei tilbake • Være en aktør for å bidra til forebygging til hjemmet. gjennom for eksempel kursvirksomhet for • Være et godt sted å dø. både pasient, pårørende og ansatte • Tilby dagrehabilitering til pasienter som har behov for mer tilrettelagt tilbud • En lokal døgnåpen hjelpemiddelsentral Livew 6 ork © Organisering av plasser • 15 bydeler • 4 helsehus • Geografisk fordeling • Bydelene bestiller plasser en bloc 2 ganger i året – kan medføre relativt stor omstilling på helsehusene i forhold til å tilpasse driften til eventuelle endringer i bestilling • Har også noen plasser utover det bydelene «forhåndsbestiller». Status helsehus • Ryen helsehus: 146 plasser – Bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø.
    [Show full text]
  • 25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo
    25 millioner til barn og unge i Oslo Oslo kommune får 25 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til å bedre levekår blant barn og unge. Storbymidlene tildeles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er på 49 millioner kroner i 2011. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn for barn og unge, og særlig rettet mot ungdom i alderen 12 til 25 år. Storbymidlene består av fattigdomstiltak (31,5 millioner) og tiltak som er rettet mot ungdom(17,5 millioner). - Storbymidlene er et viktig bidrag til barn og unge i storbyene som ikke har økonomi til å benytte seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. Tiltakene gjør at flere unge kan være med og at de får positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Følgende tiltak i Oslo kommune mottar støtte gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn: Bykommuner Ungdomstiltak 2011 Fattigdomstiltak 2011 Totalt til disposisjon 2011 Oslo kommune 2500000 3 775 000 6 275 000 sentralt Bydel Grorud 900 000 1 700 000 2 600 000 Bydel Alna 900 000 1 600 000 2 500 000 Bydel Stovner 900 000 1 645 000 2 545 000 Bydel S. Nordstrand 900 000 1 850 000 2 750 000 Bydel Gamle Oslo 900 000 1 650 000 2 550 000 Bydel Grünerløkka 900 000 2 050 000 2 950 000 Bydel Sagene 900 000 1 700 000 2 600 000 Sum 8800000 15 970 000 24 770 000 Detaljert oversikt over tiltak og prosjekter som tildeles støtte i Oslo 2011 – Tiltak mot fattigdom Oslo kommune sentralt Fattigdomstiltak Tilskudd Jobb X – jobbsøkerkurs - Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet - stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med – Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål - Bydel St.
    [Show full text]
  • Does Rehabilitation Setting Influence Risk of Institutionalization? a Register-Based Study of Hip Fracture Patients in Oslo
    Fosse et al. BMC Health Services Research (2021) 21:678 https://doi.org/10.1186/s12913-021-06703-x RESEARCH ARTICLE Open Access Does rehabilitation setting influence risk of institutionalization? A register-based study of hip fracture patients in Oslo, Norway Rina Moe Fosse1*, Eliva Atieno Ambugo2, Tron Anders Moger1, Terje P. Hagen1 and Trond Tjerbo1 Abstract Background: Reducing the economic impact of hip fractures (HF) is a global issue. Some efforts aimed at curtailing costs associated with HF include rehabilitating patients within primary care. Little, however, is known about how different rehabilitation settings within primary care influence patients’ subsequent risk of institutionalization for long-term care (LTC). This study examines the association between rehabilitation setting (outside an institution versus short-term rehabilitation stay in an institution, both during 30 days post-discharge for HF) and risk of institutionalization in a nursing home (at 6–12 months from the index admission). Methods: Data were for 612 HF incidents across 611 patients aged 50 years and older, who were hospitalized between 2008 and 2013 in Oslo, Norway, and who lived at home prior to the incidence. We used logistic regression to examine the effect of rehabilitation setting on risk of institutionalization, and adjusted for patients’ age, gender, health characteristics, functional level, use of healthcare services, and socioeconomic characteristics. The models also included fixed-effects for Oslo’s boroughs to control for supply-side and unobserved effects. Results: The sample of HF patients had a mean age of 82.4 years, and 78.9 % were women. Within 30 days after hospital discharge, 49.0 % of patients received rehabilitation outside an institution, while the remaining 51.0 % received a short-term rehabilitation stay in an institution.
    [Show full text]
  • Structural Change and Economic Policy: the Norwegian Model Under Pressure
    Structural change and economic policy: the Norwegian model under pressure JAN FAGERBERG*, ÅDNE CAPPELEN** & LARS MJØSET*** Abstract During the 1950s and 1960s, a coherent system of economic policies was implemented in Norway. The article analyses the origins and functioning of this Norwegian model and shows how it broke down under the influence of both external and internal pressures from the mid-1970s onwards. By the early 1990s no new coherent system could be found, while financial deregulation had created huge problems in the banking system and unemployment persisted. *) Norwegian Institute for International Affairs, P.O. Box 8159 DEP, 0033, Oslo, Norway; **) Central Bureau of Statistics, P.O. Box 8131 DEP, 0033, Oslo, Norway; ***) Institute for Social Research, Munthesgt.31, N-0260 Oslo, Norway. Note. This paper first appeared as NUPI Working-paper No. 456 (February 1992). It is an “accepted manuscript” version of an article that was subsequently published by Taylor & Francis as Fagerberg, J., Cappelen, Å. & Mjøset, L. (1992), Structural change and economic policy: the Norwegian model under pressure, Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, Vol. 46, 95-107, available online at: http://wwww.tandfonline.com/DOI:10.1080/00291959208552288. 2 1. Introduction Most analyses of macro-economic polices focus on general factors that are assumed to be important in all developed, capitalist economies. This paper demonstrates another approach; combining structural and institutional factors, it searches for peculiar patterns of national economic policies routines which tend to become stable models in certain historical periods. We relate the process of macroeconomic policy formation to the industrial structure of the country, the geographical location of its population and industry, as well as to the class structure, the party system and the system of public administration.
    [Show full text]
  • 2037074.Pdf (2.788Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade What is the impact of the down payment requirement on the housing market in Oslo? Navn: Eivind Deighan Hanssen, Magnus Meyer Start: 02.03.2018 09.00 Finish: 03.09.2018 12.00 GRA 19502 0956088 0959105 Eivind Deighan Hanssen Magnus Meyer Master in Business Major in Business Law, Tax and Accounting Date of submission: 23.08.2018 “This thesis is a part of the MSc programme at BI Norwegian Business School. The school takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn." Page i GRA 19502 0956088 0959105 Abstract On March 1st 2010 the Norwegian government implemented a down payment requirement of 10%, later increased to 15% on December 1st 2011. The down payment requirement states the amount of equity needed to be applicable for a mortgage. In this thesis, we investigate how the down payment requirement has affected the housing prices in Oslo with the goal of increasing knowledge on how governmental actions impact the housing market. By monitoring the buying and rental market in the timespan between 2008 and 2015, we investigate how housing prices have developed using quantitative methodology. Governmental intervention on the housing market is a topic considered to be of high interest, however, we find the research done on down payment requirements in Norway to be insufficient. Through our research, we argue that the down payment requirement had no impact on the housing market in Oslo.
    [Show full text]
  • Kreftkoordinator/Kontakt for Alvorlig Syke I Oslo
    Kreftkoordinator/kontakt for alvorlig syke i Oslo Tlf. til Oslo kommune 21 80 21 80 Bydel Kontaktperson Telefon Lovisenberg sektor: Gamle Oslo (1) Kreftkoordinator Liv Inger Stokvold 416 76 217 [email protected] Grünerløkka (2) Veronica Richardsen Johansen 913 01 842 [email protected] Sagene (3) Kreftkoordinator Grethe Sprone 469 07 623 [email protected] St.Hanshaugen (4) Kreftkoordinator Johanna Kvisle 918 32 665 [email protected] Diakonhjemmet sektor: Frogner (5) Bydelskoordinator Helle Christensen, pall.spl 404 52 326 [email protected] Kreftkoordinator Oddfrid Nesse 994 41 287 [email protected] Ullern (6) Sykepleier Trude Stensholt 915 30 823 [email protected] Vestre Aker (7) Malgorzata Zygewicz (Gosia) 994 83 284 [email protected] Cathrine Stokke 415 28 949 [email protected] Revidert juni 2019 Oslo Universitetssykehus sektor: Bjerke (9) Bydelskoordinator Bjørn Ulsaker 417 54 691 [email protected] 23 43 97 00 Østensjø (13) Bydelskoordinator Tor Arne Henningsen 932 30 170 [email protected] Nordre Aker Bydelskoordinator Ida Smith Hald 917 80 848 (8) [email protected] Nordstrand Kreftkoordinator Lisbeth Klemetsen 992 85 124 (14) [email protected] Søndre Nordstrand: Kreftkoordinator Marte Kvamme 476 81 466 (15) [email protected] A-hus sektor: Alna (12) Kreftkoordinator Siri Vimo Garner
    [Show full text]
  • Somalis in Oslo
    Somalis-cover-final-OSLO_Layout 1 2013.12.04. 12:40 Page 1 AT HOME IN EUROPE SOMALIS SOMALIS IN Minority communities – whether Muslim, migrant or Roma – continue to come under OSLO intense scrutiny in Europe today. This complex situation presents Europe with one its greatest challenges: how to ensure equal rights in an environment of rapidly expanding diversity. IN OSLO At Home in Europe, part of the Open Society Initiative for Europe, Open Society Foundations, is a research and advocacy initiative which works to advance equality and social justice for minority and marginalised groups excluded from the mainstream of civil, political, economic, and, cultural life in Western Europe. Somalis in European Cities Muslims in EU Cities was the project’s first comparative research series which examined the position of Muslims in 11 cities in the European Union. Somalis in European cities follows from the findings emerging from the Muslims in EU Cities reports and offers the experiences and challenges faced by Somalis across seven cities in Europe. The research aims to capture the everyday, lived experiences as well as the type and degree of engagement policymakers have initiated with their Somali and minority constituents. somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 1 Somalis in Oslo At Home in Europe somalis-oslo_incover-publish-2013-1209_publish.qxd 2013.12.09. 14:45 Page 2 ©2013 Open Society Foundations This publication is available as a pdf on the Open Society Foundations website under a Creative Commons license that allows copying and distributing the publication, only in its entirety, as long as it is attributed to the Open Society Foundations and used for noncommercial educational or public policy purposes.
    [Show full text]