DOCSLIB.ORG

Bydelskart for Oslo BERG- SKULLERUD Gjelder Fra 1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bydelskart for Oslo BERG- SKULLERUD Gjelder Fra 1 Lille Åklungen Gryta N E AN Øvre Blanksjø B HØGÅSEN IK V TRYVANNSHØGDA Maridalsvannet Ø GJ Strøms- Øvresetertjern dammen Nedre Lillomarka Lillevann NITTEDAL LILLEVANN n VOKSENKOLLEN Fuglemyra Blanksjø SOLEMSKOGEN OSLO Breisjø BÅNKALLÅSEN veie FROGNERSETEREN Storøya ll Steinbru- o k Borgenkulpen vann Setertjern en en VETTAKOLLEN Kringla n Sognsvann Svartkulp Puttene Svartkulp vei e ms N SKOGEN ei ITTE oks VOKSEN- ei Marka h DAL V ÅSEN d VESTLI llv LINDERUDSETER- n SKE Småvannene DSM Bogstad S ko erre Tro Sv KE O gård n HØGDENE ns en rse e e O Langevann Iv i DS Svartputten e S m v Bogstadvannet Linderudkollen L MO bekk Svarttjern O n. Hol A ar Kjels lna k v4 å R s LACHMANNSFJELL b VOKSENLIA en l SOGNSVANN v i Odv O ådals Brekke ei en Alnsjøen S ol n vei en KJELSÅS ve Sk k Solbergs B L Holmenkoll- Tokeruddalen O Båntjern n Æ ke v bakken ud vei Marka a su RUM a N r os m KRINGSJÅ s E F v e eien bek l lv AN Trollvannstua R B GRORUD a G se m MIDTSTUEN SKÅDALEN IK ns rl K d STOVNER a je i V lsen er r n C s Ø k J e Trollvann m ROMSÅS vei G ROMMEN sva HOLSTEIN ar A f Sø s A d VETTAKOLLEN Lilletjern r s Fj gn Bydel M e n el HOLMENKOLLEN Fro va Bydel r So n vei i lst k Nordb sen e erg AMMERUD e Grefsenkollen Bydel u A v Nordre Aker ve g ei e ÅRVOLLÅSEN vei d n ei Stovner GULLERÅSEN en Haa a k n BESSERUD n v ØSTHORN n er ie artin e lsv erse s Grorud v e n n M GRÅKAMMEN g Gror e KALBAKKEN n. Ø ie str te So Rolf GREFSENÅSEN v ud- H e TÅSEN eien OVE Aker n rvn ms ve i DBA ve G Wickstrø N i jon EN r tas sv . unks vei RØDTVET Kalbakkv S Risbekken g3 jM iniv Bydel Ho ei in Ka en SLEMDAL R NYDALEN HAUGENSTUA eie l Vestre Aker m ny BERG rg dts GRORUD n en Riks- o te HØYBRÅTEN hospitalet T ers RIS g i KOLÅS i HOVSETER k Holmen- e ve ULLEVÅL STADION o S ien RØA HOLMENllv dammen n lve ei ve ata v n ol GAUSTAD e v s n g M STORO S r n Rv168 ie ei ie . ker d ve s n æ v Rv4 A te to sv Å VEITVET ybrå r n. ø n e å n H r v V a s e ie r re da FORSKNINGS- e n itvet E6 o el lsve NYLAND lsb j S n - Øst VINDEREN PARKEN rg fse K veien R vn kela FURUSET ekken r MAKRELL- o e ef . i Da Viggo r GREFSEN sta LINDERUD g Be heims BEKKEN G R d d ei n n v Slemdals- ing eien v Tro or B en sv n Hansteens vei Bydel 3 s g e BLINDERN 6 3 v1 Ka s i Ullevål universitets- R au STEINERUD e Sam rih e na vn. Ne Al i sykehus A Aker universitets- Bjerke l v en rendals- Bydel ofe Eydes Ka S sykehus b r ø ø SMESTAD akk Ham dre vei M rke gata VOLLEBEKK P ELLINGSRUD er onol ve da FRØEN NRK Kirkev Sagene Dag k ie ls eien mars MONTEBELLO n - v æ Smestad- itv R S Rin e E6 a v g 2 n. 16 u vei kjølds i eien lv V 3 dammen 8 hm Bydel M sv g BORGEN U s T arc RISLØKKA ALNA m LINDEBERG ere Rin n. h . ø el ra r gaSt. Hanshaugen n M St sak ULLERNÅSEN a ntv e Ly Ring 2 t a g s ichelsens gt lv e t. C n e ien ve tts hr. MAJORSTUEN d Bydel ÅSJORDET e s v Bydel offs B nergt. sleveie o g San n Kon FROGNER- Collegate a H g ffs Alna a ØKERN n sv BJØRNSLETTA PARKEN n s H ne m n. o t te Hjalm va u Ullern a ar Bydel . B ba l r eie CARL BERNER o n e d B æ H d gt. a r e v an TROSTERUD rm rt u v v e e po r HOFF l n ULLERN n. dem GrünerløkkaF Gr ard s ØRAKER Ullern- e ense ve rik ngs irk in v tin G al i ele s ei e n a l He m nn K W r e e i o ABBEDIENGEN SKØYEN n HASLE gs r en- El tu chausseen e Ulv R V ei n Thranes k ma THUNE gt. Bydel g v ss æ F splitten HAUGERUD A s fo SOLLERUD r d R og gate m k SKØYEN e r i in e Halvdan Frogner h e k nordre r n Toftes Økernvn. g ran ø a h g L vnFURULUND e . d LILLEAKER n S Svartes u 3 en G n a i i ie j B r n g o TØYEN Puttjern ll . e y v H r vei sv øl gd v s T Sars’ gt. t Valle e e a a n y vei ø ie k 1 s ve e st e y r v Ring u Hovin a m a n a n s n søndre m n ll . N e ke m E ra n é P Hed Adol vik a PUTTÅSEN D E18 gt. a N et rv kile NATIONALTHEATRET A B v m n De Aln n D n. tu ien TØYEN Kjøl v T F e s- s i f sv ei n VE Lutvann Bes F n Ring le ro R G 8 Dronning e s O ro H E1 m i ENSJØ TVEITA ei O O Blancasv g ng g n Dr am edam b sveien vete n 1 GRØNLAND n en erggt. m T vei e 2 SK erk s- rø r vn. O s unk STORTINGET E Lauvtjern ile St HELSFYR tr nd 6 a M OSLO S Schweigaar HELLERUD SL n nda Svartputten JERNBANE- O M Aker gt. KILLINGEN BYGDØY veien LØREN useumsvn. brygge TORGET Nyla Bydel Sentrum Bispega ds BRYNSENG Svartebukta n Gamle Oslo GODLIA H Lintjern ie elle e ta Akershus Bjørvika ta v Pipervika HØYENHALL g slott og r Bispe- iksbuk r festning u o vika Kroktjern b vn. Langv K d s ono w v Rundtjern org Svartdal sgt e m sb . i ø k dri nb e e KAVRINGEN veien ei Paradis- r Fr Rye e Adolf t v n bukta Valhallve ien rg H.Tve S vn. Hedins Ø Solbergvann LILLE Ring 3 ste n te SKØYENÅSEN Skøyenputten s s MANGLERUD rs HERBERN - j SJØMANNSKOLEN ø LYSA veie STORE Eke v ei Igle- Plo LUTÅSEN RYEN gv tjern K b e Ryen- n i o ergve en KERFJORDEN HOVEDØYA Mariholt- ng krysset M TALLBERGET OPPSAL putten t o sv ark- ei Knut- pe Østm v ø i l s ei e tjernet BÆ OS se en veien s ips n Mariholtet E e Østmarksetra LO NAKKHOLMEN LINDØYA Sk t v RUM de eie ne BLEIKØYA un Østensjø- Bydel ug s b ULSRUD Igletjern ikøy n JOMFRUBRÅTEN a vannet R Skullerud- le k l Ulsrudvannet B SJURSØYA k Østensjø a tjernet v BRATTLI- er SPORTSPLASSEN S e KOLLEN ie n E N tei n L ng Ge I O GRESSHOLMEN BØLER K S E Y GEITA LO 1 ri 8 ms Ete N E ARØ E HEGGHOLMEN 6 S N SO DD HOLTET ve rv EN R ei i e RAMBERGØYA aschs v KARLSRUD ien L i n j e vn. Halssjøen 1 r - MØKKALASSENE Bydel e ORMØYA 4 Nordre t Ø M S e O Elvåga TF BOGERUD Marka alm Nordstrand rts ø SKILPADDA O b e S VASSHOLMENE y L e Nøklevann D b su SØRLI kul n B r m d Paddehavet A st a N L E LAMBERTSETERl N e Rode r LANGØYENE u KASTELLET d ve Nesoddtangen ULVØYA sv ie Skraperudvannet MUNKELIA n Fjellstadputten Tangenøya Skinnerbukta ei MALMØYA BRÅTEN Bydelskart for Oslo BERG- SKULLERUD Gjelder fra 1. januar 2004 Mosse KRYSTALLEN MALMØYKALVEN Skullerudstua NORDSTRAND ndveien Østmarka N N ord SÆTER Nordstra Ljanselva Vedtatt i Oslo bystyre 18 desember 2002 (bydelsinndelinndeling) veie s E trandveien og 18. juni 2003 (bydelsnavn og bydelsnummer) E SKULLERUDÅSEN D ke n R b e Søndre O r gv Elvåga J n BydelF 1: Bydel Gamle Oslo n SKJÆLHOLMENE . Langvann e O s Bydel 2: Bydel Grünerløkka LJABRU å L s Smalvann l BydelS 3 Bydel Sagene LJAN a Rundvann L D B Østmark O j r a e Bydel 4: Bydel St. Hanshaugen srudvn. n b v eien en na kapellet r u M t v 8 r e 1 o i Bydel 5: Bydel Frogner E e n Trollvann Bydel 6: Bydel Ullern Ski HAUKETO MortensrudLo t r R B e re v1 n kk n 55 a f Bydel 7: Bydel Vestre Aker sr v ILDJERNET ei e SLOREÅSEN n Lja ud Sølvdobla Svartkulp Bydel 8: Bydel Nordre Aker br Grønmo v N u metsr v e le ud ei K v Bydel 9: Bydel Bjerke Fiskevollbukta ed ie e e i B e 5 n n n v15 re Pr Bydel 10: Bydel Grorud U R Klemetsrud LØRENSKOG liv krysset Sør eie N n Bydel 11: Bydel Stovner i LJANSKOLLEN n s ENEBAKK N da Bydel 12: Bydel Alna n e Godli E i Holmliavn. l n ia Eriksvann s l ie n e Bydel 13: Bydel Østensjø r ve je dv Sand v T ru F k HOLMLIA le u e Gjersrud- Dø Bydel 14: Bydel Nordstrand i bakkv J Hvervenbukta ne ei br tjern E e Lysopp en Askevannet s n n Trollvann E e O Bydel i N n e Bydel 15: Bydel Søndre Nordstrand Lja v E u n t N E S O D D E N Nyjorde- r SK B R e u evei i veien A Søndre Nordstrand a Sentrum M I K e Sandbakken Trollvann K D v Rv O oss SLO Marka e 1 E M m 55 SKI N Sli Tegnforklaring: E6 Setertjern Skjelbreia Hanåveien ROSENHOLM GRØNLIÅSEN Bydel Stensrud-.
Load more

Recommended publications
  • Strategic Location of Heterogeneous Resources for the Fire and Rescue Service
    Strategic Location of Heterogeneous Resources for the Fire and Rescue Service Emilie Krutnes Engen Jonas Gamme Nouri Industrial Economics and Technology Management Submission date: June 2016 Supervisor: Henrik Andersson, IØT Norwegian University of Science and Technology Department of Industrial Economics and Technology Management i Preface This master thesis has been prepared during the spring 2016 at the Norwegian University of Science and Technology, Department of Industrial Economics and Technology Management. The thesis studies emergency response planning (ERP) and unlike most of the existing liter- ature in operational research, it focuses on the fire and rescue service (FRS). Optimization methods are used to quantitatively evaluate FRS performance and demonstrate the appli- cability of a mathematical approach as a strategic and tactical decision support tool. The model developed in this master thesis has been applied to a real life fire and rescue situation in Oslo, through the assistance of the local FRS capacity, Oslo Brann- og Redningstjeneste (BRE). We thank our supervisor, Professor Henrik Andersson, for excellent guidance in all aspects of the project. Your assistance has been invaluable for the final result. We also extend our sincerest thanks to our co-supervisor, Associate Professor Tobias Andersson Granberg at Link¨opingUniversity (LiU), for sharing his extensive expertise and experience in the field. Furthermore, we would like to thank the representatives from BRE, Fredrik Frøland, Viggo Stavnes, and Anne Kløw, for providing insight into the FRS. Their perspective have been crucial in giving applicability to the mathematical approach of the project. ii iii Abstract The fire and rescue service (FRS) in Norway is responsible for responding to a number of different emergency calls.
    [Show full text]
  • The West End's East
    The West End’s East End Practices, relations and aspirations among youth in Hovseter and Røa Helle Dyrendahl Staven Master’s thesis, Sociology Department of Sociology and Human Geography Faculty of Social Sciences UNIVERSITY OF OSLO Spring 2020 © Helle Dyrendahl Staven 2020 The West End’s East End. Practices, relations and aspirations among youth in Hovseter and Røa. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, University of Oslo II Abstract This aim of this thesis is to explore how youth life unfolds in Hovseter and Røa, two neighbouring areas characterised by social and spatial contrasts. Located in Oslo’s affluent West End, Hovseter stands out in this social and spatial landscape of detached and semi-detached houses and upper-middle-class ethnic majority residents due to its higher share of working-class and ethnic minority residents, tall apartment blocks, and social housing apartments. Policies on social mix in the Norwegian welfare state constitute the context for the thesis, in which policymakers aim to counter segregation and encourage social and cultural integration by promoting a diversity of social groups within neighbourhoods. Through the urban area programme Hovseterløftet, a youth club was initiated in order to promote social mixing and social bonds between working-class minority ethnic youths from Hovseter and upper-middle- class majority ethnic youths from Røa. This aim was in line with policies on social mix, in which policymakers assume that youth with less social and economic resources will benefit from creating social relationships with more resourceful peers. It was this particular context that motivated me to ask how social and spatial differences materialised in the daily lives of youths from Hovseter and Røa, how these differences influenced social interactions and relations, and lastly, how they affected the youths’ perceptions of school and their educational aspirations.
    [Show full text]
  • De Fleste Ulikhetene Består
    Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå.
    [Show full text]
  • Organisering Av Kirken I Nordre Aker Og Vestre Aker Prostier Vedlegg
    Råd Møtedato Utvalgsak Arkivsak Oslo bispedømmeråd 19.06.2014 50/14 13/426 Nei Ja Forslag om at saken blir behandlet for lukkede dører i medhold av §3 i regler for X bispedømmerådets virksomhet Saksbehandler: Gry Friis Eriksen og Elise Sandnes Dato for administrasjonens sluttbehandling av saken:11.juni 2014 Organisering av kirken i Nordre Aker og Vestre Aker prostier Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID 11.06.2014 Sammenfatning av høringssvarene.docx 48340 11.06.2014 Høringsnotat omorganisering i Nordre Aker og Vestre Aker 47404 prosti.pdf Saksutredning: 1. Tidligere saksgang Det vises til Oslo bispedømmeråds behandling i møte 24.mars d.å. av sak 22/14: Organisering av kirken i Nordre Aker og Vestre Aker prostier. På bakgrunn av gjennomførte konsultasjoner med menighetene i Nordre Aker prosti og Vestre Aker prosti fattet Oslo bispedømmeråd vedtak om forslag til endringer i kirkelig inndeling i alle soknene i Nordre Aker prosti, samt forslag til endringer i kirkelig inndeling i soknene Røa, Sørkedalen, Maridalen, Nordberg, Bakkehaugen, Vestre Aker og Majorstuen sokn i Vestre Aker prosti. Det ble utarbeidet et høringsnotat bygget på saksfremlegget til sak 22/14, med de endringer som ble vedtatt på møtet. Høringsnotatet ble sendt til de berørte menigheter, proster, kirkeforvaltere, Kirkelig fellesråd i Oslo og Oslo kommune med høringsfrist 20. mai. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn høringssvar fra alle høringsinstansene, med unntak av Grefsen menighet. Musikernes fellesorganisasjon har sendt uttalelse til saken. Enkeltpersoner og interessegrupper knyttet til menighetene har også gitt skriftlige uttalelser. I saksframlegget til sak 22/14 er det gjort rede for bakgrunnen for å sette i gang prosessen med organisering av Nordre Aker og Vestre Aker prostier.
    [Show full text]
  • Opplevelseskartgrorud
    OPPLEVELSESKART GRORUD–ellingsrUD Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 1 Spesielle natur- og kulturmiljøer ALNA, HØLALØKKA OG ALNAPARKEN Alna er en del av Alnavassdraget, som er 17 km langt og et av Oslos 10 vassdrag. Vassdraget er omkranset av frodig og rik vegetasjon, med gode leveområder for dyr, fugler og planter. Langs vassdraget har man funnet 10 patte- dyrarter, 57 fuglearter, 2 amfibiearter, 370 kar- planter og 400 sopparter. Alnas hovedkilde er Alnsjøen i Lillomarka. Hølaløkka ble opparbeidet i 2004 med gjenåpning av Alnaelva og en dam. Økologiske prinsipper er lagt til grunn for utforming av prosjektet med stedegne arter, oppbygning av kantsoner og rensing av overvann. Alnaparken ble etablert i 1998 og er utviklet med mange aktivitetsmuligheter. GRORUDDAMMEN OG TIDLIG Området inneholder bl.a. turveier, to fotball- INDUSTRIVIRKSOMHET baner, sandvolleyballbane, frisbeegolfbane, Alnavassdraget var avgjørende for industri- ridesenter og en dam med amfibier. Området utviklingen på Grorud. I 1867 ble Lerfossen har mange forskjellige vegetasjonstyper, blant Klædefabrikk anlagt ved fossen av samme navn. annet en del gråor- og heggeskog. Enkelte Virksomheten skiftet siden navn til Grorud sjeldne sopparter er funnet i området. Klædefabrikk, og deretter Grorud Textilfabrikker. Groruddammen ble anlagt i 1870-årene som en del av industrianlegget. Like ved demningen ligger en tidligere shoddyfabrikk som drev gjen- vinning av ullmateriale fra opprevne ullfiller. Fabrikkbygningen står fremdeles, men har fått et nyere tilbygg mot turveien. Groruddammen er i dag et viktig friluftsområde som skal oppgraderes gjennom Groruddalssatsingen. 2 GAMLE GRORUD Fra 1830–40 årene startet uttak av Nordmarkitten, best kjent som Grorudgranitt. Fra 1870-årene ble dette en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen, og ga sammen med annen industrivirksomhet og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud.
    [Show full text]
  • 10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
    10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien.
    [Show full text]
  • Norway's Efforts to Electrify Transportation
    Rolling the snowball: Norway’s efforts to electrify transportation Nathan Lemphers Environmental Governance Lab Working Paper 2019-2 Rolling the snowball: Norway’s efforts to electrify transportation EGL Working Paper 2019-2 September 2019 Nathan Lemphers, Research Associate Environmental Governance Lab Munk School of Global Affairs and Public Policy University of Toronto [email protected] Norway’s policies to encourage electric vehicle (EV) adoption have been highly successful. In 2017, 39 per cent of all new car sales in Norway were all-electric or hybrid, making it the world’s most advanced market for electric vehicles (IEA 2018). This high rate of EV ownership is the result of 30 years of EV policies, Norway’s particular political economy, and significant improvements in EV and battery technology. This paper argues that Norway’s sustained EV policy interventions are not only starting to decarbonize personal transportation but also spurring innovative electrification efforts in other sectors such as maritime transport and short- haul aviation. To explain this pattern of scaling, the paper employs Bernstein and Hoffmann’s (2018) framework on policy pathways towards decarbonization. It finds political causal mechanisms of capacity building and normalization helped create a welcoming domestic environment to realize early uptake and scaling of electric vehicles, and subsequently fostered secondary scaling in other modes of transportation. The initial scaling was facilitated by Norway’s unique political economy. Ironically, Norway’s climate leadership is, in part, because of its desire to sustain oil and gas development. This desire steered the emission mitigation focus towards sectors of the economy that are less contentious and lack opposing incumbents.
    [Show full text]
  • Arguments for Basic Income, Universal Pensions and Universal
    Money for nothing? Arguments for basic income, universal pensions and universal child benefits in Norway Christian Petersen Master thesis Department of Comparative Politics University of Bergen June 2014 Abstract Basic income is a radical idea which has gained more attention in many countries in recent years, as traditional welfare states are having trouble solving the problems they were created to solve. Basic income promises to solve many of these problems in an effective and simple way. The purpose of this thesis is to study basic income in a way which can supplement the existing literature, and make it relevant in a Norwegian perspective. Hopefully this can contribute towards placing basic income on the political agenda and in the public debate. A large amount of literature is written on basic income, but by comparing the arguments used to promote a basic income with empirical data from previously implemented social policy in Norway, I hope to contribute towards an area which is not well covered. To do this I identify the arguments used to promote a basic income, and compare them to the arguments used to promote other universal social policy in Norway at the time they were introduced. The empirical cases of the universal child benefit and the universal old age pension in Norway has been chosen, because they resemble a basic income in many ways. The study is of a qualitative nature, and the method of document analysis is used to conduct the study. The data material for basic income is mainly scholarly literature. The data materials used for the analysis of the child benefit scheme and the old age pension are government documents, mainly preparatory work for new laws, legal propositions put forward in parliament, white papers, and transcripts of debates in parliament.
    [Show full text]
  • Vehicle Routing Problem Applied for Demand Controlled Waste Collection
    Anett Cammermeyer Katrine Lunde Master Thesis - Vehicle routing problem applied for demand controlled waste collection - GRA 19003 Master of Science in Business and Economics: Logistics – Supply Chains and Networks Supervisor: Mehdi Sharifyazdi Date of Submission BI Norwegian Business School, Oslo Deadline 29.08.2014 01.09.2014 “This thesis is a part of the MSc Program at BI Norwegian Business School. The School takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn” GRA 19003 Master Thesis 01.09.2014 Acknowledgement This thesis is a submission to BI Norwegian Business School and completes our MSc degree in Logistics – Supply Chains and Networks, and thereby rounds out our five-year long education. The process of writing this thesis has been challenging, however interesting. We have learned a lot and know to this day that this is an experience we would not be without. We would like to thank Renovasjonsetaten and Sørum, which provided us with some necessary data needed for this thesis and giving us this opportunity. We would also like to give a special thanks to the chauffeur who let us participate on a route, and provided us with a lot of interesting information needed to understand the complexity of the work. The project has been very challenging and we would not have made it without the help of our supervisor Mehdi Sharifyazdi. His competence, guidance, time and insightful feedback have been a huge part of this thesis. At the end we will like to thank our partners and family for good support and positive enthusiasm during the work with this Master Thesis.
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen
    Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen Project Title: Motivate. Support. Strengthen. Educational Programme for Volunteers Working with Children Working together for a green, competitive and inclusive Europe Working together for a green, competitive and inclusive Europe Index Abbreviations .......................................................................................................................................... 3 1. Backgroud: from the project ........................................................................................................... 4 2. Context: Norwegian NGO and Sagene Municipality ....................................................................... 4 2.1 Voluntary work in Norway: (From Norwegian Helsinki Committee) .......................................... 4 2.2 Introduction to the Municipality of Sagene ............................................................................... 5 3. Best Practice Research Methodology ............................................................................................. 6 4. Overview of the sample .................................................................................................................. 7 5. Presentation of best practices ........................................................................................................ 8 5.1 Neighborhood improvement on Drøbakgata Street .................................................................. 8 5.2 Sagene Club – Torshov ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Barneverntjenesten Øst I Agder
    70242_Rapport_13_2006.qxp 27.04.2006 12:06 Side 4D Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 2006 En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Oslo kommune Kommunerevisjonen Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo Telefonnummer: 23 48 68 00 Telefaksnummer: 23 48 68 01 www.krv.oslo.kommune.no [email protected] produksjon:Grafisk Mediehuset GAN 04.06 Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 1 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 2 Kommunerevisjonen Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Innhold Hovedbudskap ....................................................... 5 6.15 Bydel Søndre Nordstrand .........................79 6.16 Revisjonens samlede oppsummering Sammendrag .......................................................... 5 og vurderinger .......................................... 81 1. Innledning ........................................................ 9 7. Avsluttende betraktninger .............................. 84 1.1 Revisjonens oppdrag ................................9 1.2 Undersøkelsens fokus ............................. 10 8. Høringsuttalelser – revisjonens 1.3 Metode og avgrensninger ........................ 10 gjennomgang og vurdering ............................. 85 1.4 Bydelsbarnevernets oppgaver ..................11 8.1 Revisjonens gjennomgang av mottatte 1.5 Sentrale føringer for bydelsbarnevernet ... 12 uttalelser .................................................85 1.6 Framstillingen
    [Show full text]