Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå. Uranienborg-Majorstua og i og deltar mer aktivt i det politiske St.Hanshaugen-Ullevål. I alle disse livet og i organisasjonslivet. I de sis- Store forskjeller i utdannings- bydelene hadde over halvparten av te års diskusjon om utviklingen av nivå mellom bydelene befolkningen 16 år og over regist- levekårene i Norge, har blikket ikke Levekårsforskningen har vist en rert en eller annen form for høyere minst vært rettet mot de større bye- klar sammenheng mellom utdan- ne generelt og Oslo spesielt. Det er ningsnivå og menneskers generelle Om datamaterialet blitt påvist gjentatte ganger at det levekår. Det gjennomsnittlige ut- Datamaterialet er i første rekke Statis- er til dels store forskjeller i levekår i danningsnivået i Oslo er høyere, ja, tisk sentralbyrås statistikk over befolk- ulike bydeler i Oslo og også at for- betraktelig høyere enn i landet for ningens høyeste utdanning. Alle per- skjellene har økt i de senere år. øvrig. Svært mange av dem som bor soner 16 år og over er registrert med i Oslo har universitets- eller høgsko- sin høyeste fullførte utdanning. Statis- Her vil vi konsentrere oppmerksom- leutdanning, og en stor del av disse tikken blir oppdatert hvert år. Dessver- heten om utdanningsnivået i byde- har lang universitets- eller høgsko- re er det 7,8 prosent av Oslos befolk- lene i Oslo. Hovedvekten vil bli lagt leutdanning. Mye av diskusjonene ning som det ikke er registrert utdan- om "Forskjells-Norge" har som ningsopplysninger om i det datamate- nevnt, de senere år dreid seg om rialet som er benyttet i denne studien. Dette gjelder hovedsakelig innvandre- utviklingen av levekårene i de størs- Mer på web re. Noe tallmateriale og annen infor- Tabeller med blant annet tall på by- te byene i landet og da spesielt i masjon er også blitt hentet fra publi- delsnivå er å finne på SSBs webtjenes- Oslo. Hvor store er forskjellene i kasjoner som bygger på data fra Sta- te på Internett. Adressen er http:// utdanningsnivå mellom bydelene, tistisk sentralbyrå og Oslo kommune. www.ssb.no/emner/04/utdanning_as/ Det vises til litteraturliste. Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanning og ulikhet En vanlig inndeling av bydelene i Oslo er skalaen i 1990 på samme måte som • Indre øst: Sagene-Torshov, Grünerløkka-Sofienberg og Gamle Oslo. i 1998, selv om utdanningsnivået i alle bydeler naturlig nok var lavere • Indre vest: Bygdøy-Frogner, Uranienborg-Majorstua og St.Hanshaugen-Ullevål. enn i 1998. Endringene fra 1990 til • De eldre drabantbyene: Lambertseter, Bøler, Manglerud, Østensjø, Helsfyr-Sinsen 1998 varierer imidlertid forholdsvis og Hellerud. mye fra bydel til bydel. • De nye drabantbyene: Søndre Nordstrand, Furuset, Stovner, Romsås og Grorud. Vinderen hadde også i 1990 den • Ytre nord: Bjerke, Grefsen-Kjelsås og Sogn. høyest utdannede befolkningen • Ytre vest: Ekeberg-Bekkelaget, Nordstrand, Vinderen, Røa og Ullern. med over 53 prosent med høyere utdanning, 6 prosentpoeng lavere enn i 1998. Gjennomsnittet for hele utdanning. Som vi tidligere har Andelen med bare grunnskoleut- Oslo var mellom 27 og 28 prosent. sett, var nivået for landet som hel- danning utgjorde ikke mer enn 5- Både i bydelene Røa, Sogn og het 22 prosent og for Oslo totalt 36 10 prosent av befolkningen i disse Ullern hadde godt over 40 prosent prosent. I Vinderen hadde 60 pro- bydelene, mens tallet for hele lan- av befolkningen høyere utdanning i sent av befolkningen høyere utdan- det var 23 prosent og for Oslo totalt 1990. Også i Bygdøy-Frogner hadde ning i 1998, 22 prosent lang høyere nesten 18 prosent. Det er altså by- over 40 prosent utdanning på dette utdanning og 38 prosent kort. I de deler i ytre og indre vest som har nivået og i St.Hanshaugen-Ullevål andre seks bydelene med et spesielt klart høyest utdanningsnivå. og Uranienborg-Majorstua nær 40 høyt utdanningsnivå hadde 15-19 prosent. prosent lang høyere utdanning. På den andre enden av skalaen fin- ner vi de fleste nye drabantbyer Det var stort sett de samme bydele- Tabell 1. Folkemengde 16 år og over. som Romsås, Stovner, Furuset og ne som hadde den lavest utdannede Bydeler i Oslo. 1.1.1999 Grorud og noen eldre drabantbyer befolkningen både i 1990 og i som Hellerud, Manglerud og Lam- 1998. I Romsås, Stovner og Grorud I alt 414 219 bertseter. I alle disse bydelene var hadde kun 11-15 prosent av befolk- 17 andelen av befolkningen med høye- ningen høyere utdanning i 1990. Bygdøy-Frogner 18 042 re utdanning under 25 prosent, i Mens andelen med bare grunnsko- Uranienborg-Majorstua 21 216 St.Hanshaugen-Ullevål 24 483 bydelen Romsås hadde under 14 leutdanning utgjorde 10-17 prosent Sagene-Torshov 24 747 prosent fullført en høyere utdan- av befolkningen i de seks bydelene Grünerløkka-Sofienberg 22 865 ning og i Stovner 16 prosent. Bare med det høyeste utdanningsnivået, Gamle Oslo 20 461 2-4 prosent av befolkningen hadde var andelen for Romsås, Grorud og Ekeberg-Bekkelaget 13 172 fullført en lang høyere utdanning i Stovner 35-37 prosent. Gjennom- Nordstrand 13 770 Søndre Nordstrand 21 631 disse bydelene, et nivå under lands- snittstallet for Oslo i 1990 for ande- Lambertseter 8 790 gjennomsnittet. I flere av bydelene len med utdanning på grunnskole- Bøler 10 651 med lavest utdanningsnivå var det nivå, var dette året om lag det sam- Manglerud 10 177 en høyere prosentandel som kun me som for høyere utdanning, nes- Østensjø 12 513 hadde grunnskoleutdanning som ten 27 prosent. Helsfyr-Sinsen 18 057 Hellerud 12 838 høyeste fullførte utdanning enn hva Furuset 22 826 som var tilfelle for landet totalt. I Både i 1990 og 1998 var det i de Stovner 16 570 de andre bydelene lå utdanningsni- fleste bydelene mest vanlig å ha vi- Romsås 5 205 vået nærmere gjennomsnittet for deregående utdanning som høyeste Grorud 13 797 Oslo. Bjerke 18 546 Grefsen-Kjelsås 14 244 Kort og lang høyere utdanning Sogn 12 718 Figur 1 viser utdanningsnivået i by- Kort høyere utdanning omfatter uni- Vinderen 15 061 delene i Oslo både i 1990 og i 1998. versitets- og høgskoleutdanninger av Røa 17 089 Dessverre er det ikke mulig å skille en varighet på inntil 4 år. Ullern 21 539 mellom kort og lang høyere utdan- Lang høyere utdanning omfatter uni- Sentrum 1 155 Marka 1 254 ning i 1990-tallene. De samme by- versitets- og høgskoleutdanninger av Uoppgitt 802 delene peker seg ut i de to ender av en varighet på mer enn 4 år. Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Figur 1. Andel personer 16 år og over med høyere utdanning. Bydeler i Oslo. 1990 og 1998 1990 18 17 22 21 19 24 23 16 4 20 3 25 2 5 15 14 26 6 1 13 12 7 Foto: Scanpix 10 11 8 Romsås, Stovner og Grorud hadde kun 11-15 prosent av befolkningen høyere utdanning i 11,7 - 22,1 prosent 1990. 22,2 - 29,6 prosent 9 29,7 - 41,2 prosent 41,3 - 60,0 prosent fullførte utdanning. Det foregikk ingen generell utjevning av utdan- 1998 ningsnivået i bydelene i de ulike de- 18 18 ler av Oslo. Bydeler med det høyes- 17 te utdanningsnivået lå enda litt 22 21 19 høyere i forhold til gjennomsnittet i 24 23 1998 enn i 1990, og bydeler med 16 4 20 det laveste utdanningsnivået litt 3 lavere. Likevel har det vært noen 25 2 5 15 interessante endringer som det er 14 verdt å merke seg. I bydelene i Oslo 26 6 1 indre øst, Sagene-Torshov, Grüner- 13 løkka-Sofienberg og delvis i Gamle 12 7 Oslo steg andelen av befolkningen med høyere utdanning i denne pe- 10 11 rioden mer enn for gjennomsnittet. Mens de to førstnevnte av disse by- 8 delene hadde en mye lavere andel med høyere utdanning enn gjen- 9 nomsnittet for Oslo i 1990, hadde de i 1998 kommet opp på gjennom- snittsnivå. Spesielt i disse bydelene har det foregått en endring av be- 1 1 Bygdøy-Frogner 2 Uranienborg-Majorstua 3 St.Hanshaugen-Ullevål 4 Sagene-Torshov folkningssammensetningen på 5 Grünerløkka-Sofienberg 6 Gamle Oslo 7 Ekeberg-Bekkelaget 8 Nordstrand 9 Søndre Nordstrand 1990-tallet, ved at mange mennes- 10 Lambertseter 11 Bøler 12 Manglerud 13 Østensjø 14 Helsfyr-Sinsen 15 Hellerud 16 Furuset 17 Stovner 18 Romsås 19 Grorud 20 Bjerke 21 Grefsen-Kjelsås 22 Sogn 23 Vindern 24 Røa 25 Ullern 26 Sentrum.