TTidsskriftO for arkiv og oslohistorieBIAS 1-2/2005 Oslo byarkiv Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005 Forsidefoto Industrien langs Akerselva hadde virket som en magnet på folk fra landsbygda som TOBIAS ønsket arbeid, særlig i østlandsområdet og Tidsskrift for arkiv og oslohistorie grensestrøkene i Sverige. I løpet av de to siste tiårene før århundreskiftet ble byens befolkning fordoblet. Etter en liten knekk i årene etter krakket i 1899, opplevde byen igjen en befolkningsvekst. Bildet viser et utsnitt av arbeidsstokken ved Nydalens Compagnie rundt forrige århundreskifte. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U001/003 Oslo kommune 4 HOVEDSTADEN 1905 Kultur- og idrettsetaten Bård Alsvik Byarkivet 6 KONGEINNTOG I RØDT, HVITT OG BLÅTT Bård Alsvik 10 FOLKET FEIRER Gro Røde Adresse Besøksadresse: Maridalsveien 3 12 MANN AV HUSE! FOLKEAVSTEMNINGENE I KRISTIANIA 1905 Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Gro Røde Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 14 KVINNER VED SIN LEST Telefaks: 23 46 03 01 Gro Røde E-post: [email protected] Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 NYE TIDER Torgrim Hegdal Lesesal Åpningstider: 22 TORGET - BYENS HJERTE mandager 12-16 Bård Alsvik tirsdager 10-16 onsdager 10-18 (10-16 fra 1. mai til 31. august) 26 TIVOLI OG SØTE FORLYSTELSER torsdager 10-16 Gro Røde fredager 10-15 (20. juni - 22. august stenger vi kl 14.45) 28 NY NASJON - DITTO GESANDTSKAP Line Monica Grønvold Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) 32 SKOLEN PÅ TVERS Anne Marit Noraker (layout) Bård Alsvik Morten Brøten Torgrim Hegdal 37 PULSEN PÅ HELSEN Ole Myhre Hansen Anette Walmann Gro Røde Anette Walmann 40 GOKSTADSKIPET? SPØR VAKTMESTER'N! TURISTER I KRISTIANIA ANNO 1905 Morten Brøten 45 INNBYGGERE FRA ALLE KANTER. BYEN OG DE UTENLANDSFØDTE Ellen Røsjø 49 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: LANG NATT MED SPORVEIEN ISSN 0804-2454 Leif Thingsrud 14. årgang Trykk: Grimshei trykkeri AS 50 NYTT FRA BYARKIVET 2 TOBIAS 1-2/2005 Kristiania 1905 Oslo 2005 Norge feirer i år hundre år som selv- var i 1905. Elektrisk trikk og noen steder stendig nasjon og frigjøring fra unionen elektrisk gatebelysning, kunne flere byer med Sverige. Hundreårsmarkeringen ute i Europa misunne oss. I 1905 kunne vil prege Oslo i tiden som kommer, og man også se konturene av et moderne Kultur- og idre�setaten vil delta med helse- og sosialvesen som på mange flere arrangementer. Blant annet skal måter la grunnlaget for de tilbudene vi Deichmanske bibliotek og Stenersen- har i dag. Kulturlivet i Kristiania var også museet, sammen med andre kommunale langt mer utviklet enn det man kanskje og statlige virksomheter, gi spennende skulle tro. opplevelser for kulturglade kvelds- og Kristiania var i ferd med å ta steget na�evandrere under Kulturna�en den inn i rekken blant europeiske storbyer i 3. juni. 1905, en posisjon byen har holdt frem til Vigelandmuseet åpner den 7. juni i dag. Men byen forandrer seg som sagt, en utstilling over norsk kunsthåndverk sakte – hele tiden. Bydelsreformen og hvor nasjonal identitetsbygging står i oppre�elsen av ny Kultur- og idre�setat fokus, og det kny�es spenning og stor er gode eksempler på at også kommunen forventning til Munchmuseets gjenåp- er i endring. Vi har nå ta� et ny� grep ning noen dager senere e�er at museet om utviklingen av kulturbyen Oslo. har vært stengt siden det grove ranet i Byarkivet, Kunstsamlingene, Enhet for �or sommer. idre� og bad og Deichmanske bibliotek Byarkivets bidrag til jubileet er de�e skal hver for seg og samlet påvirke det nummer av Tobias som skal vise oss hva kommunale kulturliv i årene som kom- slags by Kristiania var i 1905. Dukker mer. Våre kommunale kulturinstitusjo- man ned i ”Byens hukommelse”, finner ner innen arkiv, bibliotek og museum man nesten 16 kilometer med arkiver, (ABMU), skal samarbeide om aktiviteter tegninger, kart og fotografier. Arkivene som presenterer og fremmer oslokul- dekker et tidsrom på 350 år og e� av turen, via prosjekter, arrangementer, disse årene er 1905. utgivelser og ikke minst ved formidling I stor grad var det de samme spørs- på interne�. Det hele peker i retning av mål som i dag datidens befolkning var byens satsning på å styrke si� kandida- oppta� av: skole, helse, kultur mm. tur for å bli europeisk kulturby i 2011. Arkivene viser at historien gjentar seg. Kultur- og idre�setaten vil være en av På den annen side dokumenterer de at de viktigste aktørene i så måte. rammene for å utvikle Oslo både kultur- elt og politisk, har endret seg vesentlig de siste hundre år. De enorme sosiale forskjellene, som tradisjonelt gikk mel- lom øst og vest i byen, har gradvis bli� visket ut. Samtidig er det med undring Byråd Ane�e Bryn Wiig man kan se hvor moderne Kristiania 3 TOBIAS 1-2/2005 Da kongeskipet "Heimdal" seg ut av tåka og nærmet seg Vippetangen sent i november 1905, brøt jubelen løs fra de tusener som hadde møtt fram for å hilse Norges nye kongepar velkommen. Folk ble rørt til tårer da de så den lille prinsen på pappas arm vinke med det norske flagget. Symboleffekten av kongeinntoget var viktig for den unge, selvstendige nasjonen Norge. Men hva betydde den for Kristia- nia som by? Hovedstaden i 1905 TEKST Bård Alsvik Kristiania sto i sentrum for første akt av en permanent kongelig residensby, det 8. juni 1905 åpnet viceordfører Bugge begivenhetene i 1905. Det var på Stor- ble oppre�et et utenriksdepartement her, representantskapsmøte med følgende tinget man konstaterte at svenskekongen og fremmede stater etablerte ambassader u�alelse: ikke klarte å skaffe landet en regjering i byen. Ellers var Kristiania akkurat som ”Førend vi gaar over til forhandlingerne og at unionen med Sverige dermed var før. Industrien langs Akerselva og rundt i dag, vil jeg faa lov at meddele denne for- oppløst. Neste akt fant sted i Karlstad, om i byens utkanter støyet og oste, ga- samlings medlemmer, at der i formandskabs- hvor norske og svenske delegater ble tene var dominert av fotgjengere, hester møde den 31te mai ble beslu�et at tilstille enige om betingelsene for oppløsningen, med kjerrer og små elektriske trikker. storthing og regjering følgende henvendelse før Kristiania, den 25. november, som Vi må likevel tro at unionsbegiven- fra magistrat og formandskab: ”Kristiania siste akt, tok imot landets nye overhode, hetene var på alles lepper. At de ble snak- magistrat og formandskab takker storthing kong Haakon 7. ket om på byens kafeer, i klasserommene og regjering for den fasthed, der er udvist ved Hvordan byen forberedte seg på å ta og ved middagsbordet. Vi vet også at hævdelse af Norges ret, og udtaler haabet om i mot den nye kongen og dronningen, sier folk feiret. Feiringene den 17. mai 1905 en værdig og snarlig udgang af den politiske byens arkiv mye om, da det var Kristiania var overstadig, ja nesten demonstrativ krise. Jeg er sikker paa at have hele forsam- kommunens oppgave å skape ramme re� før stortinget sa� kronen på verket lingen med os i denne henvendelse, som vi for de offisielle festlighetene. Hvordan ved å erklære unionen som oppløst 7. har gjort, og at jeg er ikke mindre sikker paa folk stemte ved kongevalget noen uker i juni. På Folkvang (Sagene lunsjbar) var at have hele forsamlingen med mig, naar jeg forveien, kan vi også lese ut av arkivene, det musikk, dans og feiring ut i de små beder Dem med mig istemme et Gud bevare fordi det var kommunens oppgave å na�etimer e�er folkeavstemningen 13. fædrelandet.” avvikle valg og folkeavstemninger. august. Hele forsamlingen, som stående Men hva som ble beslu�et i storting og Den mentale historien er imidlertid hadde overhørt hans ord, istemte de�e. regjering, hvilke skri� nasjonens menn vanskelig å e�erspore i arkivene. Hvor- Så sa�e den seg og gikk, betegnende tok før og e�er 7. juni, er det de nasjonale dan de nasjonale politikerne tenkte, hva nok, i gang med å behandle første sak arkivene som dokumenterer. nasjonale foregangsmenn som Michel- på dagsorden – ”Sag nr. 26 angaaende Våre største nasjonale kulturinstitu- sen og Nansen mente, det kan vi lese i forandring i forskri�er for brug af motor- sjoner, som museer, arkiver, universiteter publiserte artikler og dokumenter. Men vogne”. Et viktig sak for byen, som nå var og biblioteker, markerer unionsopp- hvilke tanker mannen og kvinnen i gata i ferd med å ta steget inn i rekken blant løsningen både på ne�, i bokform og gjorde seg, det er et større kildemessig andre moderne europeiske storbyer ved ulike arrangementer. Byarkivets problem. 368 208 svarte ja og 184 nei – uavhengig av unionens oppløsning bidrag til feiringen er det nummeret til unionsoppløsningen den 13. august eller ikke! av Tobias du nå holder i hånden, der 1905. Det gir en klar indikasjon på folks vi vil re�e søkelyset på byen Kristiania velvillighet og samhørighet. Men stem- i frigjøringsåret 1905. I hvilken ”kondi- men fra arbeideren på Myhren, lærer- sjon” var byen kulturelt, økonomisk og innen på Bolteløkka eller tjenestepiken sosialt? Hvordan var den sammenliknet på Frogner får vi likevel ikke. med andre storbyer i Europa? Hvordan Hva byens egne politikere mente og var det å bo og leve her, og hvordan var tenkte om unionsoppløsningen, er det 17. mai-feiringen i 1905 var nesten demonstrativ det å besøke den? også få spor e�er. Den påvirket i liten med rekordoppslutning både i og utenfor toget. Rent konkret medførte unionsopp- grad den politiske agendaen i hoved- Her i Torggata fra Youngstorget mot Stortorget. løsningen tre ting for Kristiania: Den ble staden. E� spor finner vi likevel. Den Fotograf: ukjent. 4 TOBIAS 1-2/2005 Sagene skole A-40066/Ua/004/005 Sagene skole OBA/ 5 omkring 1900 (Ukjent fotograf).