Treet I Norsk Lyrikk En Antologi • Ved Halldis Moren Vesaas

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Treet I Norsk Lyrikk En Antologi • Ved Halldis Moren Vesaas Treet i norsk lyrikk En antologi • ved Halldis Moren Vesaas DEN NORSKE BOKKLUBBEN 1977 , INNHALD Forord side 6 Frå Voluspå Ask veit eg stande - side 10 Frå Håvamål Turkar toll - side 11 Frå Snorre Dronning Ragnhilds, draum - side 12 Norsk Folkevise Lindi - side 13 Henrik Wergeland Til en gran - side 14 Johan S. Welhaven > Det tornede træ - side 15 , Bjørnstjerne Bjørnson Træet - side 16 Sigbjørn Obstfelder Trceet - side 17 A. O: Vinje Langs ei å - side 18 -_^_ Jørgen Moe Den gamle mester - side 20. Ungbirken - side 21 Nils Collet Vogt Juninat. Var jeg blot en gran. Februarmorgen. - side 22 Knut Hamsun Enerbusken - side 23 Alf Larsen De forsvundne ekeskoger på Tjømø - side 24 Gabriel Scott En vise om trærne - side 27, Sven Moren Skog - side 28 . i Olav Aukrust Treet - side 30 Anders Vassbotn Den gamle hegg - side 31 Tore Ørjasæter Malmfuru - side 32 Sigrid Undset Høstvarsel - side 34 Olaf Bull Vigilie - side 35 Arnulf Øverland Jeg planter et tre - side 36 \ Herman Wildenvey Heggen derhjemme - side 37 Rudolf Nilsen På stengrunn. Bjerkene ved Nybroen. - side 38 Tarjei Vesaas Det var eingong - side 39. Trøytt tre - side 40 Ragnvald Skrede Slyngplante og tre - side 42 Louis Kvalstad Magnolia - side 43 Sigmund Skard Mars. September - side 44. Lågare. Eitt -side 45 ' Aslaug Vaa Bjørki og berget - side 46 Rolf Jacobsen Et tre. Månen og apalen - 48. Tømmer - side 49 Gunnar Reiss-Andersen Pinse - side 50 Magli Elster Heggen - side 51 . Inger Hagerup Dette vesle epletreet - side 52. I et landskap - side 53. Claes Gill Et barn ser juletreet - side 54 Carl Keilhau Popler - side 54 Einar Skjæraasen Lauv og bar. Om styrke - side 55. Tuntre - side 56 Olav H. Hauge Ætt. Eg hogg ned den store. - side 58 Astrid Hjertenæs Andersen Tre alabasthvite bjerker - side 59 Jan-Magnus Bruheim Pors og palme. Bérgings tre - side 60. Som levande skog - side 61 Tor Jonsson Fager skog. Norsk kjærleikssong - side 62 Gunvor Hofmo Trærne i sykehusalléen - side 63 Nils Brantzeg Senhøstes - side 64 Paal Brekke Greners tyngde - side 65 Halldis Moren Vesaas Treet - side 66 ' ; Astrid Tollefsen Mens vi venter på løv - side 67 Ingebjørg Kasin Sandsdalen Eg er ei lind - side 68 / Trygve Bjørgo Einerkrøkla - side 70 f Arnljot Eggen Furua - side 71 j Hans Børli I rognebærlia - side 73. Silhuetter. Granskogen blommer - side 74 Halvor J. Sandsdalen Asken - side 75 --—._. Simen Skjønsberg Trær i gaten - side 76 ' Harald Sverdrup Hassel. Hegg - side 78 - Kjell Røseth Nypetorn - side 79 Jan Erik Vold Her står jeg ved et tre - side 79 Marie Takvam Morgon -side 80 Ivar Orgland Einsame fure - side 81 Sigbjørn Heie Den gamle og treet - side 82 Arvid Torgeir Lie Heim frå skogen - side 83 Stein Mehren Dagen og trærne - side 84 Bibliografiske opplysninger Side 86.
Recommended publications
  • Lyrikk Boken • Norske Dikt Fra Bjerregaard Til Mehren • Utvalg Ved
    lyrikk boken • norske dikt fra bjerregaard til mehre• n • i utvalg ved ivar havnevik den norske bokklubben INNHOLD Koll med Bilen 62 • Lokkende Toner 64 Henrik Anker Bjerregaard Andreas Munch Halfdan Svarte 13 Island 65 Aarstidernes Blomster 14 Paa Bibliotheket 65 Henrik Wergeland Jørgen Moe En Sommerqvel under Syringen . 16 • Fanitullen 67 Til Stella (II) 17 Den gamle Mester 68 • Eivindvig 19 Ungbirken 69 Til en ung Digter 19 Det befriede Europa 20 Ivar Aasen • Til en Gran 26 Haralds-Haugen 70 • Den graa Kappe 27 • Dan tyngste Sorg og Møda .... 71 Et gammelnorskt Herresæde .... 29 • Kunst og Skapnad 71 • Pigen paa Anatomikammeret ... 30 • Gamle Norig 72 Den norske Udvandrede i Brasilien 30 Dei gamle Fjelli 72 • Den første Sommerfugl 31 • Gamle Grendi 73 • Den første Gang 35 • Sumarkvelden 73 • Den første Omfavnelse 36 • Saknad 74 • Smukke Skyer 37 •Livet 74 • Efter Tidens Leilighed 38 Aasmund Olafsson Vinje •Mig Selv 38 • Den Særde 76 Dødningskallen 39 Tyteberet 76 Historikeren Munthes sorte Kat . 40 • Nationalitet 77 • Sandhedens Armée 41 •Vaaren 77 • Paa Sygelejet 42 • Gamle Moder 77 •FølgKaldet! 43 • Ved Rundarne 78 Paa Hospitalet, om Natten .... 47 • Langs ei Aa 78 • Anden Nat paa Hospitalet .... 47 • Hugbroten 78 Mulig Forvexling 48 • Atende til Antiken! 78 • Til Foraaret 48 Henrik Ibsen • Til min Gyldenlak 49 • Bergmanden 80 Den smukke Familie 49 • Borte! 81 Johan Sebastian Welhaven Påvidderne 81 • Bergens Stift 52 • Rimbrev til fru Heiberg ...... 86 Et rimbrev 89 Republikanerne 53 • Glaukos 54 Bjørnstjerne Bjørnson Den sidste Septemberdag 55 Træet 92 • En Vaarnat 56 •Havet 92 • Digtets Aand 56 Prinsessen 93 • Det omvendte Bæger 57 Stevnemødet 94 Asgaardsreien 58 • De norske studenters hilsen til • Den Salige 60 professor Welhaven 94 I Kivledal 60 • Mit Følge 95 DyreVaa 61 • Romsdalen 95 •Salme II 97 Per Sivle Kantate ved hundreårs-fæsten for •Vaar-V6n 133 «Norges Vel» 98 Haust 134 Tord Foleson 134 Arne Garborg • «Gøym meg, Mor!» 134 • Til deg, du Hei og bleike Myr ..
    [Show full text]
  • Minebilder/Venelaget Juni 2018
    VENELAGET OLAV H. HAUGE Medlemshefte for Venelaget Olav H. Hauge, stifta 1999 Juni 2018 Innhald i dette nummeret: Vismannen talar 2 Leiaren har ordet 3 Olav H. Hauge og Hardanger 6 Berre drikk du! Eg kan venta 13 Dikt av Olav H. Hauge i aviser og tidsskrift før debuten 15 Lokalt pedagogisk arbeid om Olav H. Hauge og diktinga hans 16 Olav H. Hauge som forfattar av sakprosa 19 Kvardag og høgtid i Olav H. Hauge si dikting 21 Andreas Bjørkum om Hardingmålet 23 Mitt Hauge-dikt 26 Makter og menneske 29 Korea 30 Omsette dikt 31 Poesi og musikk i Ulvik 32 Tilgang til boklista for boksamlinga etter Olav H. Hauge 33 Seljefløyta kom ut etter åtti år 34 Styret og kontaktadresser 36 VISMANNEN TALAR av Sjur Tjelmeland LEIAREN HAR ORDET Livet er fullt av lygn og rot, seier visman- Alle som skal vera med og styra eit sam- Det er stendig liv i minnet om Olav H. Hau- høgtidsstunder i Ulvik. Diktet er på heile nen. Han skreiv det for lenge sidan. Me trur funn, må basera seg på kunnskap. Fordomar ge og diktarverket hans. Våren 2018 kom 10 vers. Dei to siste linene i vers 8 trek- kanskje at no er me så langt komne innan og kunnskapsløyse er truleg største trugs- ei samling med namnet «Seljefløyta», dikt kjer fram at alt ikkje er som på ein solrik kunnskap og informasjonsflyt at me er meir målet mot demokratiet i vår del av verda. som ikkje har vore med i tidlegare utgåver sumardag; «Men her var trongt, og svarte opplyste enn folk nokon gong har vore.
    [Show full text]
  • Supplement, 2015 - 21
    Nr. 2 - supplement, 2015 - 21. årgang ”Dikspalten’s ti-årskavalkade” - Vol 2 MEDLEMSBLAD FOR NORSK FORENING FOR INFEKSJONSMEDISIN Side 3 -pest-POSTEN REDAKSJONEN - Ansvarlig redaktør : Arild Mæland Infeksjonsmedisinsk avdeling Innhold: Oslo universitetssykehus Ullevål [email protected] - Medredaktør : Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål [email protected] Dikt, - Kulturredaktør : Bjørn Myrvang bare Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål [email protected] - Redaksjonssekretær : dikt! Jon Birger Haug Seksjon for smittevern Sykehuset Østfold [email protected] - Annonsesjef : “pest-POSTEN” utgis fire ganger i Trond Bruun året, og distribueres til alle som er Infeksjonsmedisinsk avdeling medlemmer av NFIM Haukeland universitetssykehus [email protected] Adresse: Arild Mæland, Infeksjonsmedisinsk avd. OUS Ullevål EN STOR TAKK GÅR TIL 0407 Oslo KULTURREDAKTØR Telefon: 22 11 92 86 BJØRN MYRVANG : Telefax: 22 11 91 81 E-post: [email protected] UTEN HAM, INGEN DIKTSPALTE ! ISSN: 080 - 2510 -pest-POSTEN Side 4 10 år med Diktspalter Jeppe Aakjær s. 6 Solveig von Schoultz s. 8 Johnny Cash s. 10 Einar Solstad s. 12 Alexandr Pusjkin s. 14 Carl Michael Bellman s. 16 Tove Ditlevsen s. 18 Agnar Mykle s. 20 På-Helge Haugen s. 22 André Bjerke s. 24 Arild Nyquist s. 52 Charles Baudelaire s. 26 Omar Khayyam s. 54 Henrik Ibsen s. 28 Tarjei Vesaas s. 56 Eeva Kilpi s. 30 Edvard Munch s. 58 Dorothy Parker s. 32 Hannes Pétursson s. 60 Arnljot Eggen s. 34 Francois Villon s. 62 Bjørnstjerne Bjørnson s. 36 Nicolás Guillén s. 64 Jens Bjørneboe s. 38 Pete Seeger s. 66 Norsk Folkevise s. 40 Alf Prøysen s.
    [Show full text]
  • Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
    Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil.
    [Show full text]
  • Text Práce (6.189Mb)
    UNIVERZITA KARLOVA V PRAZE FILOZOFICKÁ FAKULTA DIPLOMOVÁ PRÁCE 2009 ONDŘEJ BUDDEUS 7 Univerzita Karlova v Praze Filozofická fakulta Ústav germánských studií DIPLOMOVÁ PRÁCE VÝVOJ POETIKY JANA ERIKA VOLDA V LETECH 19651970 /The Development of Jan Erik Vold’s Aesthetics from 1965 to 1970/ Autor diplomové práce: Ondřej Buddeus Vedoucí diplomové práce: Doc. Mgr. Martin Humpál, Ph.D. Studijní obor: Norština Praha 2009 8 Děkuji Martinu Humpálovi Haraldu Bache-Wiigovi Andreasovi G. Lombnæsovi Jahnu Thonovi Jarce Vrbové Thor-Henrikovi Svevadovi a všem, kteří se mnou v době vzniku práce měli trpělivost (obzvlášť některým). 9 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracoval samostatně a výhradně s použitím citovaných zdrojů. V Praze dne Ondřej Buddeus Na tuto práci se vztahuje autorskoprávní ochrana podle zákona č. 121/2000 Sb. o právu autorském, o právech souvisejících s právem autorským a o změně některých zákonů (autorský zákon). V souladu s tímto zákonem je dílo duševním vlastnictvím autora a jeho užití, kopírování nebo vydání (včetně dokumentace) je možné jen s autorovým svolením. Při citování díla je povinné uvedení autora a názvu díla. 10 Anotace: Diplomová práce analyzuje koncept rané poetiky Jana Erika Volda z let 1965-1970. Na kontrastu jednotlivých sbírek ukazuje, jak se lyrická báseň proměňuje v poetický text, sleduje vývoj (lyrického) subjektu a způsob zacházení s prostředky estetického účinku. Charakteristické rysy Voldovy poetiky zasazuje do širšího dobového kontextu (tradiční lyrická tvorba, absurdismus, zenový buddhismus aj.). /The thesis analyses the concept of Jan Erik Vold’s early aesthetics as performed during the five- year-period between 1965 and 1970. Through a multiple confrontation of Vold's books, it unveils the transformation of a lyrical poem into a poetic text and comments on the changes of both the lyrical subject and the employed aesthetic means.
    [Show full text]
  • – Jeg Oversetter for Å Lære Meg Norsk
    Vagant Tidsskrift for litteratur og kritikk http://www.vagant.no – Jeg oversetter for å lære meg norsk Date : 05/02/2014 Først publisert i Vagant 3/2005, her publisert i en alternativ, lengre versjon, med varianter. Vagant 3/2005. Logo: Georg Johannesen. Intervjuet med Georg Johannesen trykket i Vagant 3/2005 var det siste som ble gjort med ham. Utgangspunktet for intervjuet var samtaler gjennom et tre dagers opphold på Johannesens sommersted på Sørlandet. Senere ble intervjuet bearbeidet gjennom skriftlig korrespondanse. Versjonen som ble trykket i Vagant var den siste varianten i en prosess, der alle Johannesens endringer var inkorporert. På Johannesens forslag ble den trykkeklare versjonen kuttet ned fra det totale materialet: Temaet oversettelse ble prioritert. Etter at intervjuet hadde stått på trykk, ba Johannesen om å få tilsendt den lengre versjonen som inneholdt alternative og opprinnelige formuleringer, for mulig bruk i annen sammenheng. Det er denne versjonen som publiseres her. – Alt jeg har skrevet er oversettelser. Å bruke språk er å oversette. Dannelsen ligger i å velge de beste tekstene. Mine oversettelser er min egen etterutdanning av meg selv. De er et forsøk på selvomsorg, på å avlære det man lærer når man er oppvokst og utdannet i Norge, og i stedet bli et normalt menneske. – Hvorfor begynte du å oversette dikt? 1 / 9 Vagant Tidsskrift for litteratur og kritikk http://www.vagant.no – Det var et resultat av den historiske situasjonen. I Bergen under og like etter 2. verdenskrig hersket en enorm forakt for det tyske. Vi hadde en anti-tysk tysklærer, som forklarte oss at Hitlers Worte betydde «Hitlers ord» og ikke «Hitlers vorte», men at forskjellen ikke var så stor.
    [Show full text]
  • Meer Grønt Er Græsset
    Meer grønt er Græsset Norsk barnepoesi fra Claus Frimann til Cindy Haug Utvalg og innledning ved Knut Imerslund LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING (LNU) CAPPELEN AKADEMISK FORLAG AS Innhold INNLEDNING 7 Jorden 35 Sproglære 36 CLAUS FRIMANN: Sommerfuglen 36 Sang for en Hyrdedræng eller Hyrdepige 23 Hunden 37 Vuggeviise 24 De tre Par og den Ene 37 Smaaguttenes Nationalsang 37 ANDREAS SCHRAM OLSEN: Reenlighed eller Linerlen 38 Et reent Hjerte 25 Jack Alleslags 26 JØRGEN MOE: Musen og Katten 40 ERIK NICOLAI SAXILD: Bamdomsminder. I 42 Barnesang 27 PETER RASMUSSEN ANDRESEN.1 HANS HANSON: Bord-Bøn 44 Hellig tre Kongers Dag, 6te Januar 27 [Gåte] 44 Syndefaldet 45 MAURITS CHRISTOPHER HANSEN: S vaierne 28 HANNA WINSNES: Waaren 29 Klinten mellem Hveden 46 Winteren 29 Lille Marthine 47 [I et hus...] 30 Reise til Bedsteforældrene 49 [Gåte] 49 GUSTAVA KIELLAND: LARS MARTINIUS BENTSEN: [Liden Ekhorn] 31 Skolen 50 HENRIK WERGELAND: HEDEVIG ROSING: Asylbørnenes Sang 33 Hvad skal børnene? 51 Smaafuglene paa Juleneget 34 MARIE WEXELSEN: Gjeterams 69 Blomst og Barn 52 Luen af! 69 Barnets Julesang 53 Om kvelden 70 Jens og lammene 54 Julekveld i fjøset 70 Skivise 72 JOHANNE VOGT: Nissen og rotterne 73 Nissen 54 ELLISIF WESSEL: JOHANNE SCHØNHEYDER: [Kjære lille søster...] 74 Tulla paa langreise 56 [Se den dumme...] 75 Pus skal læse A-B-C 57 MARIE HAMSUN: NORDAHL ROLFSEN: På julehandel 75 Med Titelbilledet 58 På båten 76 Aften-sang for Blakken 60 Hos hønene 77 Barneleg 60 De norske fjelde 61 INGEBORG REFLING HAGEN: Lyst for og mørkt bak 78 ELLING HOLST: [Pandeben...] 62,63 ZINKEN HOPP: Lillegutts morgenmelk 63 [Det er ikke alltid...] 80 En gjætergut 64 [Marikåpe gror..
    [Show full text]
  • RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 14 20.02.2014 16:06:18 Eller Tre Vi Kan Seia Har Overlevd, Lyrikarar Alle Tre
    KJARTAN FLØGSTAD EIT SANT MIRAKEL OM NYNORSK SAMTIDSLITTERATUR Ein vakker forsommardag i året 1963 sto ein flokk spreke unge menn frå Indre Ryfylke samla utanfor det nye funkisbygget til folkeskulen på strandstaden Sand i nåverande Suldal kommune. Vi var kortklipte i nakken og ved øyrene, reinvaska på heile kroppen og hadde med mat for heile dagen. I denne til standen blei vi mælte og vekta og testa for allmenn og teknisk intelligens med karakterar som Stridande A og B og MP pluss. Med andre ord var vi god tekne som kongens karar og skulle få vernepliktsboka utdelt. Etter at vi hadde øvd oss på den militære eksersisen som blei kalla «Hvil og røyk», kom mønstrings offiseren ut og slo ei bunke raude vernepliktsbøker i bordet, før han la til at viss det er nokon som absolutt vil, så har vi bøkene på landsmål. Om eg ikkje hugsar feil, var det ein og annan som viste insubordinasjon, og bad om å få den blå vernepliktsboka. Ikkje lenge etter kunne vi lesa i Mannskapsavisa og liknande organ at nå gjekk det nedover med bruken av nynorsk. Ny statistikk viste at berre 8.2 eller 2.8 prosent ville ha vernepliktsboka i den målforma, når dei fekk velja fritt, slik som på sesjon. Dei fleste av oss som hadde tatt examen artium, hadde lært på skulen at nynorsk passa til å skildra daglegliv og praktiske gjeremål, men ikkje abstrakt tenking, og hadde derfor skifta hovudmål på gymnaset. Om du ikkje gjorde det, men heldt på folkemålet, blei du stempla som ufolkeleg og elitistisk.
    [Show full text]
  • Tilbudsliste Nr
    Pepita A/S Tilbudsliste nr. 165 Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Telefonvakt: kl. 08.00 – 18.00 0580 Oslo BØKER LEVERES pr. POST eller KAN HENTES ETTER Tlf. 22 20 61 62 AVTALE på vårt kontor i Økern Torgvei 6 – Bygg nr. 5, Bankgirokonto nr.: 9235 14 34807 Hjemmeside: http://www.pepita-bokmarked.no/ Foretaks nr.: 961 383 307 e-post: [email protected] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ OBS ! Våre tilbudslister nr. 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162, 163 og 164 gjelder fortsatt. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 % kvantumsrabatt ! Ved kjøp over kr. 1.000,- i samme best. og sending (Unntatt priser med * ) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Husk å oppgi reservebestilling da bestilte bøker kan være utsolgt ! ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Innhold i denne listen: B - post TILBUD - NETTOPP INNKOMMET ................ " 1 SKJØNNLITTERATUR : Verker/antologier " 8 Forfattere (etternavn A - F) ” 9 Bestillingsblankett på siste side
    [Show full text]
  • Dansande Skrift I Sollys?”
    ”Dansande skrift i sollys?” Marie Takvams lyriske forfatterskap lest som feministisk vitalisme Mona Fåberg Moldung Hovedfagsavhandling Nordisk institutt Universitetet i Bergen Februar 2005 Kva er vel tankar og kjensler? Ornament mot urolege himlar? Som insekt drege mot lyset, blir eg slukt av logen. Kan oske forme ei innskrift mot himmelen? Dansande skrift i sollys? Lat meg få skrive eit førebels testamente: Av støv er eg skapt, til støv vil eg atter bli. Solstøv! Marie Takvam, Merke etter liv, 1962 Innhold Forord ......................................................................................................................................... 4 Innledning.................................................................................................................................... 5 Del 1 ............................................................................................................................................... 8 Begrepsavklaringer ................................................................................................................... 8 Feminisme................................................................................................................................8 Vitalisme ................................................................................................................................ 13 Nynorskfeltet og vitalismen................................................................................................... 17 Del 2 ...........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • La Hundre Blomster Blomstre En Diktantologi I Utvalg Ved Arnljot Eggen, Stig Holmas Og Arvid Torgeir Lie
    LA HUNDRE BLOMSTER BLOMSTRE EN DIKTANTOLOGI I UTVALG VED ARNLJOT EGGEN, STIG HOLMAS OG ARVID TORGEIR LIE Forlaget Oktober A/S, Oslo, 1974 Forord s. 12 Harald Andersen Sannhetens armé s. 17 Imperialisme s- 17 Kjell Asklldsen Vi finner sannheten s- 19 To dikt om makt s. 19 Båtsfjord -71 s. 20 Henninge Astrup En stillferdig velkomsthilsen til partiet s 21 Tore Bareksten Pioneren s. 23 Wenche Blomberg Film s. 24 Nils Brantzeg Gammel han-elefant s. 26 I ventetiden s. 27 Paal Brekke Legg Norge ned s. 28 Lundin, fru Hjort og Kristin s. 29 Tor Åge Bringsværd Et dikt s. 31 Hans Børli Dere skulle prove s. 32 Urbanisert s. 33 Skulle ønske s. 33 Riksvåpen s. 35 Kyriakos Chrysostomidis Fra «Beretning I» s. 36 Steinar Dahl Ferdaminne fra EF . '. s. 38 Bente Damgaard I den fremmede byen s. 39 Arnljot Eggen Rapport frå ei norsk fjellbygd s. 40 E' du heme? s. 41 Brakkevise s. 42 Kjersti Ericsson Vesle kamerat lundefugl s. 44 Klassekampens siste nr s. 46 Uredd s. 47 Kolbein Falkeid Lobito og Luanda s. 49 Der fins lys s. 50 Manageren s. 50 Vise om sorgen 1 . s. 51 Kjell Folkvord DNA-formann Peder s. 52 Pløying s. 52 Vi bur bak svingen s. 53 Ved Russar-gravane s. 54 Sven Gjesdahl Overgang • • • s. 55 Mao svømte s. 55 Ketil Gjessing I natta s. 56 En vår tids helt s. 56 Rett som røyken stiger s. 56 Johan Fredrik Grogaard løvetannsommer s. 58 manus sinister s. 58 Baste Grohn Sang s. 60 Heikki Grøhn Gode hender s.
    [Show full text]
  • RJV Rimbereid Bokinnmat.Indd 98 20.02.2014 16:06:24 Finne Antologiserbare Dikt I Samtidslyrikken
    OLE KARLSEN «BARE LERKENE KAN LESE MORGENEN / DEN BLÅ BOKSTAVEN / I EN ALTFOR STOR RESEPT». NORSK LYRIKK 2000–2012 I FORMPERSPEKTIV Eldre litterære oversiktsartikler hadde gjerne tittelen «Vandring i ….». Vandringsmetaforikken kan synes høvelig i en bok der den største hoved- bolken er viet Øyvind Rimbereids forfatterskap som nettopp er topografisk og hodologisk orientert. Det landskapet jeg skal vandre i, er imidlertid nokså annerledes og omfattende og består av alle diktbøker påmeldt til den norske innkjøpsordningen i årene 2000–2012. Naturligvis kan ikke alle disse bøkene – 882 bøker i alt – omtales hver i sær. For å forbli i vandringsmetaforikken: Jeg skal gjennom tre rundturer (man kunne være fristet til å si sykkelturer ettersom det jo er raskere og en velkjent term i norsk diktkritikk) peke ut noen hovedlinjer og særtrekk i nyere norsk lyrikk. Optikk og fokus vil endre seg for hver rundtur, men samlet sett er det et formalistisk blikk landskapet underlegges. De store linjene i dette landskapet vil nok mange nikke gjen kjennende til. Derfor vil det eksplisitt og implisitt framkomme at norsk lyrikk etter millenniumsskiftet ikke representerer noe brudd med forrige hundreårs lyrikk, iallfall ikke om et skille settes om lag midt på 1960-tallet da den ennå aktive Profil-generasjonen kom inn som fornyende kraft i norsk lyrikk. Og ettersom de fleste norske lyrikk- historiske og lyrikk-kritiske studier kretser om det lyriske diktet, vil denne diktformen med sine velkjente særtrekk være utgangspunktet også her – og stadig tilbakevendende utover i artikkelen. Runde 1: Den tradisjonelle diktoppfatning, det lyriske diktet og storformene Fra romantikken og den moderne kunstkonsepsjonens tid har vel i grunnen diktet aldri bare vært helt slik vi senere har lært det skal være i og av utdannings vesenets lærebøker, pensumlister, antologier, mv.
    [Show full text]