Stjal Hansen Frå Nansen Bjørn Helland-Hansen Er Geofysens Far

2011 ● 18. årgang Magasin fra hubro. 1 Universitetet i Bergen

Stjal Hansen frå Nansen Bjørn Helland-Hansen er Geofysens far. Men då Helland-Hansen ville flytte til Fridtjof Nansen i Kristiania, sette Stortinget ein stoppar for det.

VAKSINEN SOM DREPTE Lübeckskandalen: Bergenske Konrad Birkhaug støttet mannen bak tuberkulosevaksinen Vitskapleg nyfrelst Når den vitskaplege grunnvollen ristar

Når psykiateren selv blir syk s.28 Oppdrettsnæringen som kollapset s.36 Prostitusjon som arbeid s.50 Dobbel dose tran for økonomien s.44 forskeren skriver Ville flytte UiB ut av sentrum s.47 Tilbakeblikk Botanisk erotikk s.62 i mosen innhold NR.1 2011

Sjølv om UiB berre har ei 65 år lang historie som universitet, har forsking pågått mykje lengre ved for- løparen Bergen Museum. Ein tidleg rektor ved UiB, Ludvig Holm-Olsen, vart fornærma dersom storebror i Oslo vart omtala som landets einaste universitet. Bergen hadde jo store vitskapsmenn og kvinner. Av og til speler også flaks med. Kvifor flytta til dømes den allereie anerkjente vitskapsmannen Vilhelm Bjerknes til Bergen, ein by som ikkje ein gong hadde universitet?

Då Vilhelm Bjerknes kom til Bergen Det var Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen som saman henta den kommande meteorologistjerna til Bergen. side 15

Når den vitskaplege grunnvollen ristar side 22 Vaksineskandalen i Lübeck side Født forbryter 8 side 58

Skutt i filler Prostitusjon Legens kamp for Fotoreportasje: av poesien – eit medvite val egen diagnose Fioler på flyttefot side side side side 53 50 28 20 Palmettmotiv og Så kom joniske volutter sykdommen Torgalmenningen - en videre- For et par år siden var utvikling av europeisk arki- oppdrettsnæringen i tektur på 1930-tallet. Chile verdens nest stør- side 33 ste. side 36 Hubro på vengene igjen

Velkommen til nytt Hubro. Hausten 2010 har vi jobba med eit nytt for- betra design og har derfor hoppa over ei utgåve. Resultatet håpar vi skal gjere magasinet meir lesarvennleg og attraktivt. Vi har også fått nye spalter, mellom anna «Forskeren skriver» og «UiB i verda». I løpet av året vil det studenter og 200 3 ansatte Rektor: / Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN / For 1503-9919 annonser, redaksjonenkontakt

komme fleire nye spalter. Vi har også laga ein dokumentar spesielt for nett: 500 hubro.uib.no/birkhaug. Vårt ønske er å vere eit alternativ til dei raske mediene. Vi vil drive med forskingsformidling på ein nøktern, men begeistra måte. Vi vil syne fram noko av den fantastiske kunnskapen som boblar i UiB-gryta. Hubro skal vere grundig, interessant, kuriøst og overraskande. Du skal kunne lese om bakgrunnen for forskingsresultata, like gjerne som konklusjonen. Vi meiner at

ein god måte å formidle forsking er gjennom å fortelje interessante historier. E-post:/ 5 [email protected] / Bak utviklinga av vitskapen står det personlegdomar, og forskinga sine tidlege år var prega av sterke vennskap mellom sterke menn. Fridtjof Nansens

gode venn Bjørn Helland-Hansen, vart sentral i oppbygginga av Geofysisk Bergen,5015 tlf: 58 00 69 55 / Besøksadresse: Nygårdsgt Abonnementet er gratis / OPPLAG 9 000 Geofysisk Framsidefoto: / Bodoni Trykk: / institutt / Universitetet i Bergen har ca. 14 institutt ved UiB. Nansen ville ha Helland-Hansen til Oslo, men eit stortingsvedtak skilde dei to, og plasserte sistnemnde i Bergen. Eitt anna sterkt forskarvennskap fann si form i Berlin for åtti år siden. Då havna bergenslegen Konrad Birkhaug midt i ein dramatisk rettssak om tuberkulosevaksinen. Det stod om tilliten til vitskapen, etter at 76 barn døydde av BCG-vaksine. Forsking er ein prosess, der kunnskap blir samla «stein på stein», likevel hender det at desse «steinane» blir rivne bort, og det kjem eit nytt vitskapssyn og erstattar det gamle. Vi ser i samband med dette på paradigmeomgrepet og spør er det relevant å snakke om paradigmer i dag? Eller er paradigmer «so last year»? / professor Tore Furevik / professor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / postdoktor Jørn Jacobsen / professor Gro Mjeldheim Sandal / forsker Eiliv Vinje / ADRESSE Nygårdsgt 5, REDAKSJONSRÅD professor Mette Andersson Andersson Mette professor REDAKSJONSRÅD

esign D

Faste spalter: nyheter 4 fOR dyrt å redde verden

UiB – I VERDA 26 Kutlingen goes Canada SylteWalter/ N. Wehus Kjerstin/ Gjengedal / EivindSenneset Teresa/ Grøtan / Blæst design / Lars Haaheim O. / Layout og produksjon: LarsHaaheim O. / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB / forskeren skriver 44 fINANSKRISA og fornuftige kapitalistar postkort fra felten 46 Ny i Santa Cruz tilbakeblikk 47 Mannen som ikkje ville ha byuniversitet kronikk 56 Hungersnød i demokratiet i mosen 62 fORførende roser HUBRO Magasin Nr 1/2011 fra Universitetet i Bergen. Kommerut med fire utgaver år / pr. REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Ingar Myking / hilde.kvalvaag@ Redaktør:Kvalvaag, K. Hilde uib.no Journalister / dette i nr: Gudrun Urd UiB er medlem University World av Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), en samling tradisjonsrike av europeiskeHubro (lat.: Bubo den største bubo), universiteter. uglene av våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo. nyheter

For dyrt å redde verden

Den eneste måten å få ned CO₂-utslipp på, er å sette en høy nok pris på dem. Det mener UiB-forskere innen klima og økonomi.

Nylig vendte verdens klimapolitikere hjem fra Men man skal ikke undervurdere de to gradene, professor i økonomi ved UiB og styremedlem i Cancun. Blant resultatene de hadde med seg var påpeker Eystein Jansen, direktør ved Bjerknes- Norklima, innebærer togradersmålet at halvparten et FN-dokument hvor alle landene er enige om at senteret for klimaforskning. av de fossige energiressursene må bli liggende der temperaturstigningen må begrenses til to grader. – Det er halvparten av en istid, hvor tempe- de er, og erstattes av fornybar energi. raturen endret seg – Økonomiske virkemidler som en global kvo- fire grader, sier han. tepris eller CO₂-avgift er den mest effektive måten Jansen frykter at å sørge for at man når de målene som er satt, om utviklingen får sier Amundsen. fortsette slik den Både Jansen og Amundsen er enige i at det gjør, vil den globale er økonomiske virkemidler som må til. Men det temperaturøknin- fordrer at prisen på CO₂ er global og inkluderer gen bli på minst tre alle reelle utslipp. grader. – Det ser ikke lyst ut. Det er veldig liten sann- Ifølge Eirik S. synlighet for at en slik pris vil bli innført, sier Amundsen, som er Amundsen.

PRAKTISK OG FARLIG: – Land som har sterk økonomisk vekst velger gjerne den minst miljøvennlige teknologien fordi den er billigere, sier Eystein Jansen ved Bjerknessenteret. Dermed går det mot et havstigningsproblem som ikke kan snus. Foto: Magnus Vabø Foto:Colourbox om å bygge en atmosfærisk lynmåler. Detter mel- Jakter glimt i rommet der UiBs nyhetsavis På Høyden. Måleren er kalt Ingen vet hvordan gammaglimt skapes, men ASIM, som står for Atmosphere Space Interaction de oppstår inne i skyer når det lyner, og består Monitor, og forskerne håper den skal registrere av en mengde gammastråler som sendes ut i rundt tusen glimt i året. atmosfæren på under et millisekund. Fenomenet ble første gang observert i 1991, og siden den gangen har flere satelitter registrert glimtene. Nå Moralen svikter ved søvnmangel skal for første gang gammaglimtene registreres, Har du en jobb som krever moralsk fingerspissfø- og Romfysikkgruppen ved UiB har skrevet kontrakt lelse og evne til å gjøre vurderinger på strak arm? med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA Da bør du sørge for å få nok søvn, viser et forsøk gjennomført av UiB ved Sjøkrigsskolen, og rap- portert av UiBs nyhetsavis På Høyden. Kadettene i studiet fikk to og en halv times søvn hver natt i en uke. Deretter utførte de en test som måler evne Liten kunnskap om nano til moralsk tenkning. Studien viste at de trøtte En milliondel av en millimeter. Det er størrel- kadettene falt tilbake på reglementet, og sluttet å sesnivået som nanoteknologien har som arbeids- tenke selv. Det var de som i utgangspunktet hadde område. Ved å flytte rundt på atomer har forskere

Foto:Colourbox en høy evne til moralske vurderinger som ble mest gjort gjennombrudd innen alt fra datakraft til påvirket av søvnmangelen, viser studien som nylig medisin, men bruken av nanomaterialer er såpass ble publisert i søvnforskningsmagasinet Sleep. ny at ingen vet hvilke konsekvenser de nye pro-

4 hubro. nr.1 ▶ 2011 Foto:Colourbox

Oppskriften på en skolevinner

Lang fødselspermisjon gir mer veltilpassede barn.

Barn som har fått være hjemme med mor i positiv virkning på barnas senere karakterer på løpet av sitt første leveår, har større sjanse til å ungdomsskolen, skriver På Høyden. Forskningen lykkes på skolen. Færre av disse barna dropper ut viser hvor viktig det første leveåret er med tanke av videregående skole, og det er også en effekt på stabilitet og stress, men forskerne påpeker også på hvor mange av dem som tar høyere utdanning. at familiesituasjonen i sin helhet er med å påvirke Det viser forskning fra Institutt for økonomi, som hvor godt barna gjør det på skolen. også har funnet at det å gå i barnehage gir en Foto:Colourbox Schizofreni ligger i genene

En prosess fra barndommen starter opp igjen i voksen alder hos schizofrene.

Schizofreni bringer med seg hallusinasjoner, hjernen, såkalte synapser. Det kan være fordi de er vrangforestillinger og apati. Men også de kognitive ubrukte, eller ikke fungerer som de skal. Forskning funksjonene blir svekket som følge av sykdommen. tyder på at hos schizofrene har denne prosessen Nå har en forskningsgruppe ved UiB og Helse Ber- startet på nytt i voksen alder. Det arbeides nå gen funnet at visse varianter av immungener øker med kartlegging av hvilke immungener som er risikoen for schizofreni, skriver UiBs nyhetsavis På knyttet til prosessen. Høyden. I de første leveårene arbeider immunmo- lekyler med å utslette kommunikasjonspunkter i

for utenlandske journalister og dokumentarskapere. Nyvinnende forskning i Bergen Forskerne forteller at Vanuatu-stammen har bygget Da Klassekampen på tampen av 2010 oppsum- opp en landsby spesielt for tv-kameraene, mens merte vitenskapsåret, hadde fem av åtte av de de selv bor i harmoni med sivilisasjonen i en viktigste norske forskningsfunnene tilknytning landsby med både DVD-spillere og armbåndsur. til UiB. Spesielt forskningen fra Sars-senteret ble Produksjonsselskapet Strix har laget «Den store Foto:i trukket frem, og det internasjonale samarbeidet for reisen» for NRK, og avfeier kritikken med at det S to er et realityprogram og ingen dokumentar. c

kphoto å kartlegge genomet til et svampdyr fra Australia

og til Oikopleura diocia, eller halesekkdyret. Andre S Foto:

gjennombrudd som ble nevnt var knekkingen av trix genkoden til lakselusen, nyoppdagede arter fra vulkanske områder i Atlanterhavet, og et nytt syn på hvordan celler kommuniserer. duktene kan få. UiB-forsker Kamilla Lein Kjølberg er den første i Norge som har disputert med en avhandling om nanoetikk, og er medforfatter av Den store reisebløffen en artikkel om nanoteknologi og offentlighet i Forskere ved Bergen Pacific Studies Research tidsskriftet Nature. Hun etterlyser en større og Group reagerer på at seerne blir lurt i NRK-serien mer opplyst debatt om nanoteknologien, og vil «Den store reisen». Namal-folket i serien har nem- at det brede lag av befolkningen skal engasjere lig gjort det til et levebrød å fremstå som primitive seg, skriver På Høyden.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 5 Flere nyheter på uib.no/aktuelt

Shakespeare som trendsetter

Illustrerte skuespill ble moralsk rettesnor for viktoriatidens engelskmenn.

Nest etter bibelen er Shakespeares skuespill de hyppigst illustrerte skriftlige verkene i verden. Tre bøker skrevet av UiB-forsker Stuart John Sillars, og utgitt av Cambridge University Press tar for seg tradisjonen med å illustrere den britiske nasjonalskalden, og i den siste boken «Time and the Victorian Visuals» er temaet victoriatidens besettelse av tid. Kunstnerne i perioden skildret skuespillenes historiske perioder med nesten overdreven nøy- aktighet. Det gikk så langt som at Shakespeares skuespill – og maleriene, illustrasjonene og fotografiene som var basert på dem – ble 1800-tallets moralske rettesnor for engelskmennene. I dag er det japanske tegneserier som står for størstedelen av nye Shakespeare-illustrasjoner, melder UiBs nyhetsavis På Høyden.

Illustrasjon: «The Tempest» av G. Remney Foto: A Foto: enkelte typer celler som hjerteceller kommuniserer rild H rild med elektriske impulser via dette nettverket. Nå Slik snakker cellene sammen ansen I 2004 oppdaget forskere ved UiB at celler er mener forskere ved Institutt for biomedisin at alle forbundet med såkalte nanotunneler. Dette er celler sannsynligvis kommuniserer på denne måten, tråder mellom cellene som både kan strekke seg melder På Høyden. Det elektriske nettverket virker langt og omgå hindringer. Disse forbindelsene å spille en rolle både i sårheling og celledeling, og mellom cellene brukes til å frakte små molekyler, det har også blitt vist at kommunikasjonssystemet proteiner og celledeler, og det har vært kjent at kan kapres av hiv-virus.

Danseband og demokrati Hva slags rolle spiller populærmusikk i hvordan vi forholder oss til politiske spørsmål? Det er gra utgangspunktet i et nytt doktorgradsarbeid ved politiske venstresiden, til jazz og funk sin rolle f ikk: X ikk: Institutt for informasjons- og medievitenskap. i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. iang Wang og H og Wang iang Danseband som Ole Ivars (bildet) er interessante Danseband på sin side fronter kjønnskonservative for forskningen, siden de henvender seg til et verdier, moralsk tradisjonalisme, arbeiderklas- ans- seidentitet og rural tilhørighet, kan vi lese i UiBs

H stort publikum som har avgrenset mulighet til å er m ann G ann delta i den tradisjonelle offentligheten av kronik- nyhetsavis På Høyden. erdes , erdes ker og debattinnlegg. Musikk har tradisjonelt satt U

i Tekst og redigering Walter n. Wehus B spor etter seg i politikken: Fra Bob Dylan og den

6 hubro. nr.1 ▶ 2011 Fakta

Forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag samarbeider i dette prosjektet med Prioriteringer på International Society for Priorities in Health Care og Verdens helseorganisasjon (WHO). De liv og død legger frem sjekklisten for prioriteringer i helsetjenesten i Van- couver, våren 2012.

Foto: iStockphoto Hvem skal få medisinsk hjelp om det ikke er nok til alle? UiB-forskere samarbeider med Verdens helseorganisasjon for å få debatt om tunge avgjørelser.

Tekst og foto Walter n. Wehus

en ideell verden slipper man å kan bruke når de må ta vanskelige – Det er viktig å ha åpenhet om velge hvem som skal få medi- fordelingsvalg. denne typen beslutninger, for de blir sinsk behandling. Men i virke- – Vi har samlet forskere og ek- tatt uansett. Iligheten må det prioriteres, og selv sperter som har brukt 15-20 år til å om debatten rundt dette kan være tenke på dette, deriblant mange som Norge er foregangsland hard i Norge, er den mange ganger deltok i Tanzania, og spurte hvilke Norheim forteller at Norge har status vanskeligere i fattige land. kriterier de mente burde være på en som et foregangsland på området, I Etiopia behandles for eksempel prioriteringsliste, forteller Norheim. både fordi vi fikk et prioriterings- STILLER SPØRSMÅLENE: rundt halvparten av alle dem som utvalg allerede i 1987, og fordi det Ole Frithjof Norheim er har HIV. Samtidig får bare rundt ti finnes flere aktive forskningsmiljøer professor i medisinsk prosent av barn med lungebeten- Dette er umulige på feltet. etikk ved Universite- nelse behandling. Nå fungerer Norheim sin fors- tet i Bergen. Han leder arbeidet med å lage – HIV-behandling er positivt i seg kningsgruppe, bestående av leger valg og vanskelige et dokument som skal selv, men veldig kostbart. Når det er som jobber med etikk, som en bro- veilede myndigheter i knapphet på ressurser så bør man problemstillinger bygger mellom WHO og de andre den vanskelige priori- sikre at pengene som blir brukt blir forskerne i prosjektet. teringsdebatten. rettferdig fordelt, sier professor Ole Ole Frithjof Norheim – Dette vil være første gang det Frithjof Norheim, som er professor kommer et dokument fra en inter- i medisinsk etikk ved UiB. Kontroversielle spørsmål nasjonal organisasjon som tar opp På det første møtet i september kom hensyn man må ta ved helseprio- Knappe ressurser gruppen frem til et sett med spørs- riteringer. Det er et pionérarbeid, I fjor sommer arrangerte han en mål beslutningstakerne kan stille seg sier Norheim. workshop om temaet i Tanzania, selv når prioriteringer skal gjøres. Han håper også at resultatet skal med filosofer, lokale sykehusdirek- Men listen diskuteres fortsatt bidra til en levende debatt om pro- tører og representanter fra Verdens – Det er kontroversielle spørsmål, blemstillingene. helseorganisasjon (WHO) til stede. men samtidig er dette er vurderinger – Dette er umulige valg og van- I etterkant av møtet tok fors- som må foretas. Vi vil ikke være for skelige problemstillinger. Derfor bør kningsgruppen til Norheim initia- førende i spørsmålene våre, for of- de tas med stor grad av åpenhet, og tiv til å utvikle et sett med felles fentligheten skal også få være med å ikke tilfeldig og bak lukkede dører kriterier som lokale myndigheter diskutere, sier Norheim og legger til: slik som nå, sier han.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 7 TEMA

På 1800-talet ble vitenskapen profesjonalisert og institusjonalisert. Denne utvik- Vitenskapshistorielingen fortsatte ut på 1900-talet, der statusen til vitenskapen økte og ble en del av en fungerende nasjonalstat. For eksempel skulle hele folket vaksineres med ny- utviklede vaksiner. Strafferetten ble vitenskapeliggjort, psykiatrien utviklet seg til et fag og institusjoner ble bygd opp over hele landet. Dristige tanker, stort mot, og endeløs stahet har vært med å forme forskningshistorien. Noen ganger bar det galt av sted, andre ganger ble forskeren en helt.

Vennskap i tuberkulosens tid

Birkhaugs historie på nett Konrad Birkhaug I en liten by i Tyskland døde 76 barn etter å ha fått vaksine mot tuberkulose. var i Russland under revolusjonen, han Vaksinens opphavsmann måtte kjempe for å renvaske seg selv og sitt livsverk, gjorde store vitenskapelige fremskritt og fant en sjelevenn i en ung lege fra Bergen. Tekst Walter n. Wehus i USA og Norge, og ble en krigshelt under andre verdenskrig. I en nettdokumentar med video, bilder og tekst et er en kald dag sent på høs- bestyrtelsen og tilropene foreldrene på lungene. Det var først i 1880 at forteller Ole Didrik ten i 1931, og på gaten i Paris kom med da en advokat forsøkte å tuberkelbasillen ble oppdaget, og Lærum om Birkhaugs liv. De to hadde et nært stopper en døv, gammel pro- forsvare vaksinen barna hadde fått, lenge var den viktigste behandlingen Dfessor for å kjøpe aviser. Han er på og som tilsynelatende drepte dem. opphold på sanatorier hvor pasien- forhold, og Lærum arvet blant annet jakt etter siste nytt fra Tyskland, hvor Professoren som blar raskt gjen- tene satt og «kuret» i frisk luft. Der Birkhaug sitt vitenska- rettssaken som truer med å ødelegge nom avisene på leting etter nyheter skulle man ta det med ro, puste dypt pelige arkiv. livsverket hans allerede har pågått om rettssaken er Albert Calmette, og og rolig, og helst ikke prate for mye Gå inn på: i en måned. han satte personlig C’en i vaksine- siden lungene skulle spares. Det var hubro.uib.no/birkhaug 76 barn er døde på et sykehus i navnet BCG – Bacille Calmette Guérin. ikke uvanlig at tuberkuloserammede F OTO Lübeck. Opinionen kaller ham en kunne ligge på slike sanatorier i : Walter N : Walter barnemorder. Foreldrene til barna Den hvite pesten årevis.

. Wehus krever mange hundre tusen mark i Tuberkulose er en flere tusen år I Europa ble den kalt «Den hvite erstatning, og de har deltatt på hvert gammel sykdom, men den blusset pesten», i Norge gikk sykdommen eneste møte i retten til nå. Denne for alvor opp på 1800-tallet. Den kan under navnet tæring. Rundt 1900-tal- novembermåneden måtte rettsmøtet angripe mange organer i kroppen, let hadde Norge en av Europas høy- avbrytes på grunn av den høylytte men det vanligste er at den slår seg este forekomster av tuberkulose, og Ole Didrik Lærum

8 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Vennskap i tuberkulosens tid

Fakta

Leon Charles Albert Calmette • Født 12. juli 1863 i Nice, Frankrike, død 1933. • Fullførte legestudiene i Paris i 1886. • Jobbet først i Kongo og Saigon, og oppdaget blant annet serum mot slangegift. • Utviklet BCG-vaksinen i Frankrike sammen med Camille Guérin på starten av 1900-tallet.

Konrad Elias Birkhaug • Født 1892 i Bergen som en av ti søsken, død 1980. • Emigrerte til USA i 1911, og fikk legeutdan- nelsen ved John Hopkins University. • Arbeidet ved Pasteur-instituttet i Paris under Albert Calmette fra 1933, deretter ved Christian Michelsens Institutt i Bergen fra 1935 til 1945. • Startet den norske fremstillingen av BCG i 1937, og ble svært viktig for den videre tuber- kuloseforskningen i Norge. • Innsatsen til Birkhaug var viktig for å bygge opp Universitetet i Bergen som et internasjonalt universitet. I dag er blant annet en sal på Haukeland Universitetssykehus oppkalt etter ham. • Professor Ole Didrik Lærum ved UiB overtok ved Birkhaugs død hele arkivet hans etter et livslangt vennskap

av en befolkning på to millioner døde rundt 7000 mennesker av sykdommen hvert år.

Første forsøk på menneske Det er en sommerdag i 1921, og et tre dager gammelt barn ligger på Hô- pital Charité i Paris, uvitende om at det skal være med å skrive medisinsk men når den blir injisert. Selv om eksperimentet gikk bra, VENNER OG KOLLEGER: historie. I 24 år har legene Albert Det tre dager gamle barnet mistet var kritikerne mange. Leger både Franske Albert Calmette Calmette og Camille Guérin arbeidet moren sin til tuberkulosen dagen i USA og i Europa mente at BCG- og bergenseren Kon- rad Birkhaug jobbet med å fremstille noe de håper kan etter fødselen, og skulle oppdras av vaksinen kunne være farlig, og at sammen på Pasteur- være en vaksine mot tuberkulose: bestemoren som også hadde syk- den ikke var godt nok utprøvd. Men insituttet i Calmettes En tuberkulosebakterie som ikke er dommen. Og nå skulle den nyfødte Calmette og kollegaene hans var siste leveår. Alle foto virulent, og som fører til at kroppen bli det første mennesket som får sikre i sin sak på at nettopp dette fra Dr. Lærums medisin- utvikler en immunitet mot sykdom- BCG-vaksinen. kunne være våpenet mot den døde- ske samlinger

nr.1 ▶ 2011 hubro. 9 TEMA Vitenskapshistorie | Vennskap i tuberkulosens tid

lige sykdommen som herjet verden, og raskt at noe var galt. Den syttende april de ga vaksinen både til sine egne bar- dør et av barna som var blitt vaksinert nebarn og til andre. Innen 1928 hadde en måned tidligere. Tre dager senere Truet av tyskerne det blitt gitt mer enn 100 000 doser av skjer det enda et dødsfall. Albert Calmette hadde flere ubeha- vaksinen. Det er likevel ikke før den 26. april gelige møter med tyske soldater under Deretter gikk alt fryktelig galt. at legene reagerer, idét det tredje og første verdenskrig. Ved ett tilfelle ble det fjerde barnet dør med én dags mel- han anklaget for spionasje på grunn av Barna begynner å dø lomrom. Professor Georg Deycke som duene han gjorde tuberkuloseforsøk på, På et kontor ved universitetet i Roches- leder sykehuset i Lübeck beordrer at all og ble bare reddet da en tysk veterinær ter i USA sitter en utvandret bergenser vaksineringen skal stoppes, og ødelegger dissekerte en av fuglene og fant at den og føler en stigende panikk. Konrad restene av vaksinen for at det ikke skal var smittet. Ved et tidligere forsøk med Birkhaug er bakteriolog, og har nettopp skje flere dødsfall. Til sammen dør 76 BCG på kuer ble hele flokken rekvirert lansert en omfattende vaksinasjon med av de vaksinerte barna av tuberkulose av tyskerne som mat, og bare med et BCG i flere storbyer i delstaten New denne våren. nødskrik fikk Calmette tillatelse til å York. Så kommer nyhetene fra Lübeck. Nyheten går over hele verden. Avi- bekrefte at kyrne ikke hadde utviklet Halvparten av barna som ble født sene skriker opp, sammen med de hun- tuberkulose. i den lille tyske byen mellom februar dretusener som har latt barna sine få og april i 1930 fikk vaksinen: Tre doser tuberkulosevaksine, og ikke minst de- i løpet av de ti første levedagene, som lene av det vitenskapelige samfunnet standarden var. Men legene merket som har vært skeptiske hele tiden. Når

Første forsøk med vaksinen gjøres på kuer. ohannes Heimbeck utfører almette starter som nstitut Pasteur i cheel og J Albert C leder av I Olaf S Lille, Frankrike. tuberkulinprøver på alle nye elever ved sykepleierskolen på Ullevål sykehus.

BCG-vaksinens historie: 1895 1897 1913 1919 1921 1924

Første menneske vaksinert med B Hôpital C Calmette drar til Paris for å lede I hovedstaden. Guérin drar sammen med ham. harité i Paris. almette i

C G-vaksinen starter. G på C nstitut Pasteur i den franske

rbeidet med B Camille Guérin begynner å jobbe med C Lille. A

10 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Vennskap i tuberkulosens tid

rettssaken starter og to leger og en sy- set i Lübeck var han på tiltalebenken sevaksinering stoppet, mens stemningen kepleier står på tiltalebenken, oppfattet sammen med Ernst Alstaedt fra byens i de skandinaviske landene gikk fra det samtiden det slik at vaksinen på alle helsemyndigheter, samt sykepleiersken lunkne til det avventende. Selv ikke en måter stod der ved siden av dem. Anna Schütze. Deycke mente at tilliten selvsikker Albert Calmette som avfeide Konrad Birkhaug har vært en for- hans til BCG-vaksinen hadde vært en alle anklager mot vaksinen på den inter- kjemper for BCG-vaksinen i flere år, og vitenskapelig feilslutning, og ba om at nasjonale tuberkulosekonferansen i Oslo har egenhendig tilbakevist flere kritikere de andre tiltalte skulle få gå fri. Ifølge i august 1930, kunne legge saken død. som har forsøkt å bevise at den er far- Deycke hadde vaksinen spontant gjen- lig. Men både pasientene og kollegaene opprettet sin virulens, og var nå blitt En fortrolig samtale hans bidrar til en stemning av tvil og farlig for mennesker igjen. Professor Bruno Lange er taus og inne- uro. Med sitt vitenskapelige ry på spill Alstaedt, den andre tiltalte, var deri- sluttet der han sitter ved restaurant- bestemmer han seg for på egenhånd mot fremdeles sikker i sin sak på at bordet i Berlin, men han er Konrad å dra til Tyskland for å undersøke hva vaksinen var ufarlig: Han vaksinerte til Birkhaugs siste håp for å finne ut hva som gikk galt. og med den nyfødte datteren sin med som har skjedd i Lübeck før det kom- BCG mens rettsaken pågikk. mer opp i retten. Lange er med i gran- Forvirring i retten Fra dødsfallene våren 1930 til retts- skingskommisjonen etter dødsfallene, «I de siste atten månedene har jeg ofte sakens avslutning i februar 1932 har og skal senere vitne om hva han har ønsket at livet mitt skulle ta slutt», for- verdensopinionen forhåndsdømt BCG- funnet. Men i mellomtiden er Birkhaug talte en gråtkvalt Georg Deycke i rettsa- vaksinen i den grad at den er blitt for- utålmodig etter å få vite siste nytt. Han len den høsten. Som leder for sykehu- budt i flere land. I USA var all tuberkulo- har også et sterkt ønske om å oppsøke

Mer enn 100 000G har doser blitt BC gitt.

CG i Norge. Konrad Birkhaug får i oppdrag av Nasjonalforeningen for folkehelsen å fremstille B

1928 1930 1937 1947 2009

Dødsfallene i L E BC n rapport fra F til vaksinen blir utbredt. og sidenG-vaksinasjon har 4 millioner av skolebarn B blir lovfestet i Norge, gjør at allmenn B gitt i Norge. Norge blir avsluttet.

übeck gjør at skepsisen olkehelseinstituttet

CG-vaksinering i

CG-vaksinasjoner blitt

nr.1 ▶ 2011 hubro. 11 TEMA Vitenskapshistorie | Vennskap i tuberkulosens tid

Fakta Calmette, som han traff på tuberku- hadde vist at det fantes to stammer

losekonferansen i Oslo noen uker med tuberkulosebakterier i kroppene Tuberkulose tidligere, med de siste nyhetene. til de døde barna: BCG-vaksinen • Tre millioner mennesker dør hvert år av tuberkulose. Etter å ha blitt servert en større og en normal, dødelig variant av • Rundt en tredjedel av verdens befolkning er infisert middag med mye tilhørende drikke, sykdommen. Hvordan de hadde med tuberkulosebakterier, ofte uten symptomer. løsner Lange endelig opp. Birkhaug havnet der kunne Lange derimot • I Norge blir det hvert år registrert 300 tilfeller av får høre det han har dratt hele den ikke svare på. sykdommen. lange veien til Berlin for å høre. Han Birkhaug fikk en omvisning på • Flere stammer av tuberkulosebakterien er i dag bestemte seg for at det virkelig ville Pasteur-instituttet, og da han skulle resistent mot en eller flere behandlinger. være verdt å oppsøke sin kollega i dra ble han overrumplet av et jobb- Paris på vei tilbake til USA. tilbud fra Calmette: Kunne han ikke • I 2006 ble det oppdaget tuberkulosebakterier som ingen av de vanlige tuberkulosemedisinene virker tenke seg å fortsette tuberkulosefors- mot. Pasienter som er infisert av disse har rask Et uventet jobbtilbud kningen sin her i Paris? Calmette sykdomsprogresjon og høy dødelighet. Birkhaug kunne ikke være sikker, var nemlig på jakt etter en dyktig men han mente han kunne høre et lege med både engelskkunnskaper rørt snufs fra Albert Calmette, som og skandinaviske forbindelser. Et- stod med ryggen til ham og så ut ter en kort betenkningstid takket vinduet av Pasteur-instituttet i Paris. Birkhaug ja. «Livsverket mitt er reddet», sa han I mellomtiden fortsatte de to å da han snudde seg mot Birkhaug, følge rettsaken i Lübeck, for selv om som hadde brakt ham de gode ny- de følte seg sikre på hva som hadde hetene. Bruno Langes undersøkelser skjedd, var det både elementer av

En vanskelig mann Konrad Birkhaug kom kanskje godt overens med hunden sin, men bergenseren kunne være både framfusende og påståelig. Birkhaug fant seg aldri til rette i Bergen, og bergenserne så ned på den tidligere fattiggutten. Det hjalp ikke at Birkhaug kunne være både temperamentsfull og storslått. Blant annet leide han gjerne inn dansere og skuespillere til å underholde på fester hjemme i Kalvedalsveien. Etter andre verdenskrig førte personkon- flikter til at kontrakten hans ved Christian Michelsens Institutt ikke ble fornyet, og Birkhaug dro tilbake til USA.

SMITTEFARE: På starten av 1900-tallet var tyggetobakk en viktig smittekilde for tuberkulose. Spyttebakker var utplassert på alle kontorer, og mange hadde sine egne spytteflasker på innerlommen. Foto: Walter N. Wehus

12 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Vennskap i tuberkulosens tid

gammelt tysk-fransk fiendskap og Schütze har vært Deyckes assistent medisinske kjepphester som spilte de siste sytten årene, og får i oppgave Kilder: Annals of Medical History Vol. 6 No. 4 inn. Et år etter at Birkhaug først opp- å dyrke frem BCG-vaksiner fra stam- Trial at Lübeck, Time Magazine 1931 søkte ham, går den gamle professor men sendt fra Pasteur-instituttet. «Lege ved veis ende», Konrad Birkhaug «Bergenser med internasjonal berømmelse», Ole Didrik Lærum, Calmette, døvhørt og svekket av den Det var da det gikk galt. BCG- Paraplyen lange rettsaken og beskyldningene bakteriene ble blandet med bak- «Konrad Birkhaug og BCG-vaksinen», Ole Didrik Lærum, Tidsskrift for den norske legeforening mot ham, ut i de kalde novemberga- teriene fra Kiel på laboratoriet til Konrad Birkhaugs personlige notater tene for å kjøpe aviser på jakt etter Deycke på grunn av dårlige rutiner. «The Lübeck Catastrophe», The british medical journal 6. juni 1931 «Leon Charles Albert Calmette and the BCG vaccine», T.M. Daniel, The nyheter fra rettslokalene i Lübeck. Noen måneder senere blir det før- Union ste spedbarnet vaksinert med den The Telegraph Dagbladet Epilog dødelige blandingen. Den største VG På sensommeren i 1929 ankommer vaksinekatastrofen i historien er et Store Norske Leksikon en pakke sendt fra Pasteur-instituttet faktum. Schütze ble frikjent, mens på døren til professor Georg Deycke både Georg Deycke og Ernst Als- på sykehuset i Lübeck. Den inne- taedt fikk lange fengselsstraffer for holder en BCG-stamme som skulle skjødesløshet. brukes til å vaksinere spedbarn, og BCG-vaksinen ble på sin side fri- i noen uker er dette den eneste tu- kjent, og er fremdeles i bruk over berkulosestammen på sykehuset. hele verden. I september dukker det derimot opp en annen, dødelig, tuberkulose- prøve fra Kiel. Sykepleiersken Anna

Når medisinen gjør deg syk

Vaksinefrykten er ikke over. var mulig å få tuberkulose av BCG-vaksi- Senest i fjor slo den til igjen. nen, uansett hvor stor dose man måtte få.

Katastrofen i Lübeck var blant de aller Vaksinefrykt i Norge i arbeid: Konrad Birkhaug i BCG-vaksinelaboratoriet i verste vaksineulykker verden har sett. Men Her hjemme så vi nylig at store vaksi- Albany, NY, i 1950-årene. på 1920 og -30-tallet kom det flere rap- nasjonsprogrammer fremdeles vekker uro. porter og nyhetsmeldinger om barn som ble Svineinfluensavaksinen ble i riksmedier syke eller døde etter å ha fått vaksiner det koblet til den dødelige nervesykdommen Arbeid ved CMI var noe i veien med. Og vaksinefrykten blir Guillain-Barré syndrom, og mennesker som I 1935 flyttet Konrad Birkhaug hjem til Bergen stadig nørt opp av nye hendelser. mente vaksinen var utrygg og unødvendig etter 24 år i utlendighet, for å opprette et labo- startet en folkeaksjon. Litt under halvpar- ratorium for tuberkuloseforskning ved Christian BCG i sentrum igjen ten av nordmenn ble vaksinert mot svine- Michelsens Institutt. Ved det internasjonale fors- I fjor vår kunne den britiske avisen The influensaen. kningsmiljøet på Instituttet ble det fremstilt BCG Telegraph rapportere om en guttebaby som I fjor høst startet også en rettsak i for hele Norge fra 1937. måtte få sykehusbehandling etter å ha fått Norge der pasienter som hevder de fikk ME ti ganger så mye BCG-vaksine som normalt. av vaksine mot hjernehinnebetennelse på Kanskje Albert Calmette ville smilt om han slutten av 80-tallet kjemper for erstatning så at avisen også kunne melde at det ikke fra staten.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 13 Du er her

Den nyeste bølgen i sosiale medier er å fortelle verden hvor du er. Nylig kom teknologien til Facebook, og nå kan 2,3 millioner nordmenn plassere seg på

kartet. Tekst og Foto Walter N. Wehus

Fakta acebook vil gjerne vite hvor gien. Dette kan igjen føre til utvikling

du er. Det samme vil Twitter av en for eksempel en Facebook- Geolokasjon og Google. Om du er en ivrig variant for blinde. • Du trenger en smart- Fbruker av sosiale medier er sjansene – Alle typene av geolokasjon telefon som for ek- store for at du om kort tid vil fortelle handler om å være en del av et an- sempel Apples iPhone alle vennene dine hvor du er når du net samfunn enn det som finnes eller en Android- telefon, i tillegg til tar en kopp kaffe, går på kino, eller rundt deg. Gowalla handler om å et gratisprogram tar toget til Oslo. være heller enn å gjøre. Det er sjel- som Gowalla eller Det kalles geolokasjon, og mobil- den folk oppsøker et sted bare for Foursquare. telefontjenester som Gowalla lar deg å sjekke inn på Gowalla, det er noe • Gowalla har rundt dele steder, bilder og kommentarer man først tenker på når man er der, 300.000 brukere på med vennene dine. En del forskere sier Hooper. verdensbasis, Four- tror bruken vil eksplodere nå som square rundt 1,7 millioner. Gowalla er mest geolokasjon har blitt en del av nord- Å dele med andre populært i Norge. menns internettsyssel nummer én, Brukerne av Gowalla blir motivert av nemlig Facebook. å være en del av et samfunn, forteller SJEKKER INN: Jill Walker Rettberg er fascinert • Mikrobloggingstje- over fenomenet Gowalla. Her sjekker hun inn nester som Twitter lar Hooper. Det kan gi seg utslag i noe på HF-fakultetet. deg nå markere hvor Facebook for blinde så enkelt som å sjekke inn på en re- du er på et kart når – Jeg blir ekstremt overrasket om staurant med telefonen og skrive om du sender en melding. ikke dette blir mer og mer populært. maten man har spist. Eller man kan som brukere kan ta for å bli kjent Noen hundre tusen Antallet brukere av Gowalla i Norge ta et bilde av et hotell man bor på med universitetsområdet. nordmenn bruker Twitter. er allerede stort, sier Clare Hooper. og advare andre om hvor fælt det er. – Jeg blir glad når jeg ser folk Hun jobber med doktorgraden – Men folk bruker det av ulike sjekke inn på et sted jeg har oppret- • Facebook Places lanseres i Norge i disse sin ved Universitetet i Southampton, grunner. For noen er det konkur- tet i Gowalla. Det gir en følelse av dager. 2,3 millioner men kom til UiB for å samarbeide ranseinstinktet, å sjekke inn på flest tilstedeværelse, mener hun. nordmenn får dermed med førsteamanuensis Jill Walker mulig steder. For andre er det sosialt. Walker Rettberg er ikke så sik- tilgang til geoloka- Rettberg. Målet til Hooper er å finne Det blir som å spørre hvorfor noen ker på om Gowalla vil overleve, og sjon. ut hvilke følelser som gjør sosiale spiller sjakk, sier Hooper. leker med tanken om at Nasjonalbi- medier unikt, uavhengig av teknolo- Hun tror firmaer som Google og blioteket burde arkivere nordmenns Facebook nå kaster bevegelser i det sosiale mediet for seg på bølgen fordi ettertiden. Gowalla har vist seg – Tenk om du visste at din farfar å bli en suksess. studerte et sted, og kunne oppsøke det universitetsområdet og se ham Følelser i sving vandre gjennom det, og lese tankene TILGJENGELIG FOR ALLE: Jill Walker Rettberg hans om det, spekulerer hun. Når stadig flere får forsker på sosiale smarttelefoner, får de medier, og anslår at også muligheten til å det finnes noen tusen bruke GPS-funksjoner som Gowalla, forteller brukere Gowalla-brukere i Bergen. Clare Hooper. Selv har hun laget en UiB-rundtur

14 hubro. nr.1 ▶ 2011 TEMA Vitenskapshistorie | Stjal Hansen frå Nansen alle Foto utlånt f utlånt Foto alle rå G rå eo f ysisk institutt ysisk

Stjal Hansen frå Nansen

Eit heldig sidespor, den første verdskrigen og eit stortingsvedtak la til rette for at UiB i dag kan smykke seg med omgrepet «Bergensskolen i meteorologi». Tekst Gudrun Urd Sylte

ørst, Bergensskolen i meteorologi et- Bjerknes og hans medarbeideres arbeid som tok initiativ til å få reist bygget med ter Store Norske Leksikons definisjon: med å forbedre værvarslingsmetodene.» innsamlingsaksjonen blant Bergens borgar- «en retning i meteorologien som ble At me i det heile fekk Geofysisk institutt skap. Og då Geofysisk Institutt opna dørene Futviklet i Bergen i årene like etter den første i Bergen, kan me takke vitskapsmannen i 1917, var det med Vilhelm Bjerknes – den verdenskrig gjennom professor Vilhelm Bjørn Helland-Hansen for. Det var han moderne værvarslingas far – som profes-

nr.1 ▶ 2011 hubro. 15 TEMA Vitenskapshistorie | Stjal Hansen frå Nansen

sor i teoretisk meteorologi. Bjørn universitetet i Kristiania. I 1910 vart Helland-Hansen sjølv var institut- apparatet sett i gong for å opprette tets første leiar og professor i fysisk eit professorat for Helland-Hansen. oseanografi. Blant dei som støtta eit slikt profes- Men akkurat denne situasjonen sorat, var nemnte Vilhelm Bjerknes. var langt frå opplagt. Vitskapsman- Krise! Det tenkte nok styret ved nen Bjørn Helland-Hansen ville Bergen Museum då professorplana- nemleg ikkje jobbe og forske i Ber- ne vart kjent. «Det vakte bestyrtelse», gen. Han ville til Oslo, der Fridtjof står det i historiebøkene. Og berre Nansen ville ha han til professor på fem dagar etter professoratinnstil- landets einaste universitet. linga kom, kom muséstyret i Bergen For å forklare dette må me spole Museum med mottrekket: lønsauke litt lengre tilbake i tid. Etter å ha for Helland-Hansen opp til profes- studert under Nansen, som var sornivå. I så fall måtte Stortinget professor i oseanografi og Vilhelm gje museet litt ekstra pengar over Bjerknes som var professor i fysikk budsjettet. i Stockholm, kom Bjørn Helland- Hansen til Bergen Museum. Ikkje Kristianiahatet lenge etter, i 1906, vart han leiar for Hovudpersonen sjølv ønska seg til Biologisk stasjon på museet. Men i Kristiania, til eit større og tyngre fag- Bergen var fagmiljøet lite. Helland- miljø og betre faglege arbeidsvilkår, Hansen samarbeidde heile tida tett og eit lettare samarbeid med Nansen. med Nansen. Og sidan Nansen hadde Når Helland-Hansen helst ville til ambisjon om å gjere Universitetet Oslo, var vel saka avgjort, tenker ein til eit sentrum for havforskinga i gjerne med dagens auge. Men det var Noreg, ønska han Helland-Hansen til ikkje slik. Det heile utvikla seg til å

DISTRIKTSPOLITIKK: Stortingsvedtaket var kanskje eit personleg nederlag for Bjørn Helland-Hansen (bildet) der og då, men for Bergen innebar det vart det ei styrking for havforskinga. Seinare vart han ein av dei få som har fått to St. Olavs ordenar. Ein for sitt vitskaplege virke som oseanograf, den andre, Kommandørkorset, fekk han for si teneste for Bergen Museum i 1946. Helland-Hansen var også president for Den internasjonale assosiasjon for fysisk oseanografi og for Den internasjonale union for geodesi og geofysikk.

vare, men sa dei skulle komme tilbake et- Polhavsfarar utan ter tre år. Mat hadde dei for seks år. Men i fleksiskjema Arktis fraus dei fast, to somrar gjekk dei til Havforskarane for hundre år sidan had- Alaska og Seattle for overhaling av skuta, i de ikkje noko arbeidstilsyn som kunne passe det siste forsøket fraus dei fast i tre år, og på om dei jobba for mykje. Når ein skulle dreiv med isen i utanfor Sibir. Først etter ut på tokt, til dømes, visste ein ikkje heilt sju år kunne dei igjen sette foten i land i kor lenge ein skulle bli. Då Roald Amundsen heimlandet. skulle segle gjennom Nordaustpassasjen, var Harald Sverdrup med som vitskapsmann. Dei visste ikkje kor lenge turen skulle Ingen ni-til-fire: Vassprøvehenting, Fridtjof Nansen til venstre.

16 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Stjal Hansen frå Nansen

bli drakamp om Helland-Hansen på Det gjaldt å sikre seg at Helland- han initativet til å få reist Geofysisk beste sentrum-periferivis, heilt opp Hansen vart verande i landet, ein institutt. Mange reknar bygget som til budsjettdiskusjonen i Stortinget, meinte å vite at han også var etter- ein milepæl på vegen frå Bergen de dei stemte over Helland-Hansen trakta til professorat i Berlin. Men Museum til Universitetet i Bergen. si framtid. Bergen Museum sette omsynet til At Helland-Hansen, med hjelp I Bergen vart det framheva at hei- institusjonen framom omsynet til av Fridtjof Nansen også fekk le miljøet ville lide dersom Helland- enkeltpersonen Helland-Hansen. Dei med seg Vilhelm Bjerknes På ein grotesk Hansen forsvann. Dei hevda også lova gode arbeidsvilkår for han. At som professor i teoretisk me- at Bergen hadde betre naturgjevne Helland-Hansen ville bøye seg for teorologi, var eit kupp. Men måte vart forhold for havforsking, og at samar- Stortinget, kom han til å angre på, det er ikkje sikkert dei hadde beidet med Nansen var også mogleg skriv Edgar Hovland i jubileumsboka klart det, hadde det ikkje vore verdskrigen eit sjølv om Helland-Hansen var i Ber- til Geofysisk institutt I vinden. for 1. verdskrigen. På ein gro- gen. Det hadde ein fått bevist med «Bergenserne har mobiliseret tesk måte vart verdskrigen eit lykketreff for storverket frå året før, The Norwegian hele Kristianiahadet imot os … Det er lykketreff for det vitskaplege Sea: its physical oceanography based bare «principspørsmaalet» Kristia- miljøet i Bergen. det vitskaplege upon Norwegian researches 1900-1904. nia – Bergen, som er avgjørende, og I 1913 var Vilhelm Bjerknes Dette var jo nettopp eit bokverk gitt derimot hjælper ingen argumenter», henta til ei smigrande stil- miljøet i Bergen ut av Nansen og Helland-Hansen står det å lese i eit brev til Helland- ling som professor i den tyske saman. Hansen. For i Stortinget vart det av- universitetsbyen Leipzig. Då Hovudpersonen sjølv sa han ville gjort, med 90 mot 17 røyster i Bergen krigen braut ut, var han i ferd med bøye seg for eit stortingsvedtak. Han Museums favør. å bygge opp eit meteorologisk vit- hadde dei tunge vitskapsmennene på skapsmiljø som kunne omsetje den si side og i departementet innstilte Krigen som innhenta vitskapen teoretiske læra hans til vêrvarsling i ein på å opprette professoratet for Etter Helland-Hansen fekk eit Stor- praksis. Men ettersom krigen skreid han ved Universitetet i Kristiania. tingsvedtak om å bli i Bergen, tok fram, forvitra det vitskaplege miljøet.

jinga av si vitskaplege karriere var Sverdrup han over Atlanteren. Har du ein sverdrup? assistent under Vilhelm Bjerknes i Leipzig. Etter arbeidet hans her, Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957) er Frå Leizig reiste han med Roald Amundsen er han framleis rekna ein av dei få vitskapsmennene som har fått til Sydpolen, der han leia det vitskaplege som grunnleggaren av ei eining oppkalla etter seg. Ein sverdrup arbeidet på Maud-ekspedisjon. Etter denne den moderne skulen i vert brukt i havforskinga som ei måleei- ekspedisjonen fekk han professorstilling ved oseanografi. Framleis ning for volumtransport i havstraumar. Ein Geofysisk institutt i Bergen. Her analyserte vert det delt ut Sver- sverdrup tilsvarar ein million kubikkmeter han resultata etter Maud-ekspedisjonen. drup-medaljar i USA for per sekund. Då Sverdrup i 1936 vart han beden om å framragande vitskapleg Hav – og polarforskaren var ein av No- bli direktør for den kjente Scripps Institu- innsats. regs mest verdskjente vitskapsmann. I byr- tion of Oceanography i California, reiste person og måleeining: Harald Ulrik Sverdrup til havs.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 17 TEMA Vitenskapshistorie | Stjal Hansen frå Nansen

Den eine vitskapsmannen etter den sendt over til seg frå venen Fridtjof initiativ til å dra til den tyske uni- andre vart innrullert av militærmas- Nansen i Oslo. Assistenten var nett- versitetsbyen for å høyre om ikkje kineriet. Fleire til døden på slag- opp Bjørn Helland-Hansen. Bjerknes Bjerknes kunne tenke seg å starte marka. I 1917 var staben redusert til såg at sirkulasjonsteorien også kunne på ny på Vestlandet. Med på laget to doktorandar og to norske unge og nyttast for oseanografi og astrofysikk. hadde han med seg Nansen. Etter- uerfarne assistentar, Harald Solberg Og i 1903 publiserte Helland-Hansen kvart pakka Bjerknes sakene sine, og og Bjerknes sin son Jack. ein artikkel saman med svensken kom til Bergen saman med sine to Fridtjof Nansen, Bjørn Helland- Johan Sandström, der oseanografiske assistentar, Harald Solberg og Jack Hansen og Vilhelm Bjerknes kjente data kunne brukast til å berekne Bjerknes. Slik kan den første verds- RYNKENE I VÆRETS ANSIKT: Vilhelm kvarandre frå før. Bjerknes var i havstraumane matematisk. På same krigen seiast å vere ei av årsakene Bjerknes var opptatt mange år professor i teoretisk fysikk måte som i meteorologien fornya til at ein har Bergensskolen i meteo- av å framheve at i Stockholm, der han utvikla teorien teorien vitskapen om dei fysiske rologi, snarare enn Leipzigskolen i dei grunnleggande om sirkulasjon og virvelrørsler i forholda i havet. Også oseanografi meteorologi. empiriske oppda- væsker og gassar. Dette var i 1898, gjekk over frå å vere ein vitskap Men sjølv om Vilhelm Bjerknes er gingane vart gjort av dei unge medar- og først i 1904 publiserte Bjerknes basert på kvalitative tolkingar av rekna som den moderne meteorolo- beidarane hans, og ein kort artikkel i eit meteorologisk observasjonar, til å kunne bruke giens far, rekna Bjerknes sjølv meteo- ikkje av han sjølv. tidsskrift. Sigbjørn Grønås, profes- observasjonane i ein matematisk rologien som eit sidespor. Bjerknes «Jeg gav bare den sor i meteorologi ved UiB omset teori. Boka til Nansen og Helland- var i utgangpunktet fysikar. Etter riktige type værkart den tyske tittelen slik: «Problemet Hansen The Norwegian Sea er det han utvikla teorien om sirkulasjon til de riktige unge menn, og de oppda- værvarsling sett fra mekanikkens første store verket innan dynamisk og virvelrørsler i væsker og gassar, get snart rynkene i og fysikkens ståsted». Dette er tru- oseanografi og reknast som ein mi- reknar historikarar med at Bjerknes værets ansikt.» leg den første vitskaplege analysen lepæl i forståinga av sirkulasjonen i ville sjå nærare på korleis veksel- av problemet vêrvarsling, og var ei Norskehavet. verknaden mellom termodynamikk syntese av tankane hans frå lange og hydrodynamikk ville arte seg i studiar i hydro- og termodynamikk, Eit akademisk sidesprang luft og hav. Og ved å overføre desse skildrar Grønås i eit føredrag i NRK Tilbake til 1917 og situasjonen til teoriane til meteorologi, snudde ein i januar i år. Vilhelm Bjerknes i Leipzig, der den oppned på vitskapen om atmosfæ- Medan Bjerknes var professor i vitskaplege staben var redusert. I ren. Med denne teorien kunne ein Stockholm, fekk han ein assistent Bergen tok Bjørn Helland-Hansen berekne været.

Vilhelm Bjerknes si berømte lære: Dersom det er slik, som alle naturvitenskapelig tenkende mennesker tror, at påfølgende tilstander i atmosfæren ut- vikles fra den foregående i følge fysikkens lover, da er det innlysende at den nødvendige og tilstrekkelige betingelse for en rasjonell løsning av problemet værvarsling er som følger:

1. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne atmos- færens tilstand ved et bestemt tidspunkt.

2. Man må med tilstrekkelig nøyaktighet kjenne lovene som styrer utviklingen av atmosfæren fra en tilstand til den neste.

Wiggo Hårvig

18 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Stjal Hansen frå Nansen

I familien: Håkon Nansens idé: På Etablerte vervarslinga Mosby vart både kontoret sitt har Peter I Bergen, som hadde eit ganske lite dekanus og rektor Haugan ei utgåve av forskingsmiljø, sette Bjerknes i gang ved UiB. Han var vendevasshentaren arbeidet med å bygge opp det vit- også instituttleiar utvikla av Fridtjof skaplege meteorologiske miljøet. ved Geofysisk insi- Nansen. Ved hjelp av tutt, og er bestefar eit lodd som snur og Han tidobla observasjonsstasjonane i til dagens leiar for lukkar sylinderen, kan Noreg, for å «få eit skarpare inntrykk Geofysisk institutt, ein hente vassprøvar av værets ansikt». Han etablerte eit Peter Haugan. i djupet. Foto: Gudrun samarbeid med Bergens-avsnittets Sylte sjømilitære distrikt, der sjøfolk og fiskarar som hadde lang erfaring i å observere været, sendte observasjonar tre gongar dagleg. Etter eit Ein mann for sitt portrett Batteridriven verdssuksess kvarters samtale med statsminis- Går du inn på Geofysen i dag, vil du i hallen sjå Fram til 1960-talet hadde oseanografane i No- ter Gunnar Knudsen, fekk Bjerknes to byster og eit stort portrettmaleri. Dei to bystene reg utvikla sine eigne instrument. Men på byrjinga 100 000 kroner til eit forsøk på of- representerer Bjørn Helland-Hansen og Vilhelm av sekstitalet sette Håkon Mosby i gang Bøyepro- fentleg værvarslingsteneste for juli, Bjerknes. På eit stort lerret i midten er portrettet av sjektet. Ifølge Gunnar Ellingsen, stipendiat i vit- august og september 1918. I dag er 1. ein mann i heilfigur. Det er Håkon Mosby. skapshistorie ved UiB, er dette truleg den første juli 1918 er rekna som fødselsdagen Håkon Mosby kom til instituttet som teoretisk gongen oseanografane ikkje laga straummålarane til Vervaslinga på Vestlandet. meteorolog, men utvida raskt fagområdet også til sine sjølv. Dei nye målarane vart sett på havbotnen Då Bjerknes var 63 år gammal, i oseanografi. Som ung mann var han ansvarleg for markert med ei bøye, i staden for å bli operert frå 1925, slutta han Bjerknes ved Geo- dei oseanografiske undersøkingane på sydhavsek- skipssida. fysisk institutt. Tida var inne for å spedisjonen Norvegia (1927–1928). Observasjo- Den nye målaren vart utvikla av Ivar Aanderaa vende tilbake til fysikken, og han rei- nane frå ekspedisjonen vart publikasjonar der både på CMI. Målaren var driven på batterikraft, utstyrt ste til Oslo for å overta eit professorat meteorologi og oseanografi inngjekk i fellesskap. med rotorar og registrerte temperatur og fart kvar i mekanikk og teoretisk fysikk. Men i Utetter heile den vitskaplege karriera hans var han halve time. Informasjonen vart lagra på magnet- Bergen var det etablert eit vitskapleg opptatt av fenomenet der iskaldt bunnvatn vart band. fagmiljø som fekk lang rekkevidde danna ved den antarktiske kontinentalsokkelen. I – Då fem nye strømmålarar vart sett ned i Wed- i meteorologi og oseanografi. Og tillegg til fagmann, var Mosby også ein administra- dellhavet i Antarktis i 1968, var det ikkje mogleg å Helland-Hansen, som helst ville til tor. Han bidrog til utforminga og utviklinga av det finne dei att året etter. Området der dei var sett ut, Oslo, vart verande i byen. Han var nye universitetet, og vart seinare både dekanus og var dekka av is. Slik var det også året etter. Ikkje med og utvikla Christian Michelsens rektor. Internasjonalt hadde han fleire verv innan før i 1973 fann dei att to målarar, seier Gunnar El- institutt, og gjekk først av som profes- oseanografi, til dømes leiar for den oseanografiske lingsen til Hubro. sor ved Bergen Museum i 1946, det vitskapskomiteen i NATO, og president i den in- Målarane viste oppsiktsvekkande resultat. Her samme året som UiB vart etablert. ternasjonale assosiasjon for oseanografi. Då UiB i hadde ein målingar kvar halve time i femten måna- 1980 fekk eit nytt forskingsfarty som erstatning for der. Ikkje berre var dei intakte og kunne levere data M/F Helland-Hansen som forliste i 1976, vart det etter fem år i djuphavet, men ein fekk også vist at døypt Håkon Mosby. det gjekk ein kald straum i djupet, slik Mosby hadde Kjelder: venta. Målaren, – den vart ein verdssuksess. I vinden. Geofysisk institutt 90 år. Edgar Hovland (red.) – Måleserien frå det nye instrumentet var før- Universitetet i Bergens historie. Nils Roll-Hansen [et al.] www.gfi.uib.no ste gong ein fekk observert den sterke straumen i djupet. Det var ein sterk stabil straum som blir produsert ved dei flytande isbremmane. Denne observasjonen var ein milepæl og ei fjør i hatten for straummålaren, seier Peter Haugan, professor i oseanografi ved UiB, som i dag leier eit nytt prosjekt for utvikling av fjernstyrt datainnhenting.

Les meir om oseanografane sine måleinstru- ment og forholdet mellom teknologi og vitskap på www.uib.no/hubro. Oppkalla: Forskingsfartyet «Håkon Mosby». Foto: UiB

nr.1 ▶ 2011 hubro. 19 Fioler på flyttefot

Ved å flytte planter fra høyland til lavland, fra øst til vest, kan man simulere klimaendringer. Biologene i SeedClim-prosjektet prøver å finne ut hva som skjer med planter når været blir varmere

og våtere. Tekst Gudrun Urd Sylte Foto Joachim spindelböck

FORSKERE I FRØ: Joachim Spindelböck registe- – Vi bruker eksperimenter og modeller til å mertemperaturen er på knappe 7,5 grader rer frøplanter. I fjor sådde forskergruppen frø undersøke hvordan plantene responderer på og videre nedover til under skoggrensen, til av fiolar, veronikaer og starr i hjemmeklimaet endringer i klima, sier Vigdis Vandvik, profes- områder på rundt 500 meter over havet der og andre steder der det er varmere, våtere eller begge deler. I bakgrunnen preparerer sor i biologi ved UiB og leder for prosjektet sommertemperaturen er 11,5 grader. Tessa Bargmann et plott der det skal såes frø SeedClim. av furu, gran og bjørk. Biologene graver opp tuer med blant annet Frøeksperiment fioler, veronikaer og starr og flytter dem til Det er en stor gruppe biologer involvert i pro- steder der det er varmere, våtere eller begge sjektet. De undersøker, måler og veier plantene deler. Klimamodellene sier at det blir våtere og for å se de fysiologiske responsene i plantene varmere i Norge. Derfor har forskerne utstyrt etter at de er utsatt for miljøforandringer. seg med feltlokaliteter som følger nedbør- og Deretter ser de på hvordan disse fysiologiske temperaturgradienter. De flytter plantene fra responsene kan spores i populasjoner og plan- VERoNIKA, VERONIKA: Tessa Bargmann graver lokaliteter på Hemsedalsfjellet som har 700 tesamfunn. De er spesielt interessert i hvordan opp veronika- og fiolindivider og måler og mm nedbør og gradvis vestover til Vikafjellet plantene formerer seg, hvordan de produserer veier blader, stengler og rotsystemet og teller frøkapsler. Hun undersøker om planter fra som har en nedbør på 2 700 mm i året. I hvert frø, og i hvilken grad disse frøene klarer å spire forskjellig klima investerer i forskjellig grad i område flytter de også plantene fra høyfjellet, og etablere nye individer. over-/underjordisk vekst og seksuell/vegeta- fra områder 1 200 meter over havet der som- – Alle som har hage vet at frøspirings- tiv regenerasjon.

FRA AURLAND TIL VOSS: Eric Meineri (fra venstre), Kari Klan- NEDLASTING OG OPPLÆRING: Tessa Bargmann (fra venstre), Eric derud, Astrid Berge og Vigdis Vanvik bærer transplantene Meineri, Joachim Spindelböck og Serge Farinas laster ned data ned fra fjellområdet til ventende biler. De skal flyttes fra og skifter batteri på en UVB – strålingsmåler. Vanligvis trenger Aurland-området til Vik og Voss. man bare en person til slike oppgaver, men her får Tessa og Serge opplæring.

20 hubro. nr.1 ▶ 2011 MÅLING OG TELLING: Joachim Spindelböck teller og måler fioler og veronikarer i et plott, Eric Meineri, Tessa Bargmann og Olav Skarpaas, ekstern veileder Olav Skarpås fra NINA i Oslo i det nedre plottet.

PÅ VEG: Biologene kjører mye i en feltsesong – en rast på Vikafjellet gir vakre fjellmotiv.

FREIDIG BESØK: Biologene får besøk av smådyr som kryper rundt på registreringsarket.

FRØPAKKERI: Eric Meineri og Joachim Spindelböck sitter en sen kveld på hytta og lager frøpakker som skal såes i felt neste dag.

NUMMERERTE TANNPIRKERE: Astrid Berge og Vigdis Vanvik registerer frøplanter og markerer dem med nummererte tannpirkere til Astrids masterprosjekt. Hun registerer frøplanter og i tillegg vegetasjonen rundt plottene for å kunne si noe om rekrutterings- suksessen.

stadiet er kritisk for planter. I naturen er motsatte av hva man kanskje kunne ventet synes vi er både spennende og morsomt, regenereringsstadiet viktig for at en plante seg. Forskerne regner med at det kan ha sier Vandvik skal kunne spre seg, for at populasjoner med konkurransen i lavlandet å gjøre, og Prosjektet er blitt så interessant for skal kunne overleve lokalt, og ikke minst eksperiment der man tar bort den konkur- forskerne at de nå ønsker å undersøke for evolusjonen. Vi har valgt å fokusere på rerende vegetasjonen viser at frøene da om man får lignende resultater fra helt dette stadiet i forhold til klimaendringene, spirer bedre i lavlandet . andre steder i verden, med andre arter. sier Vandvik. – I en våtere og mer høyvokst fjellvege- Arbeidet med eit samarbeid i Kina er al- tasjon, slik vi vil få i fremtiden, vil det gå lerede i gang, prosjektgruppen har hatt en Beitedyr kompenserer dårligere med frøplantene. Eksperimentene kinesisk delegasjon på besøk og søker nå Selv om alle resultatene fra prosjektet ikke våre viser at dette kan kompenseres med om forskningsmidler til å gjennomføre et er ferdige ennå, har en del mønster begynt forstyrrelser, noe som igjen betyr at for ek- kinesisk samarbeid. å vise seg. I naturlig vegetasjon spirer det sempel beitedyr delvis kan kompensere for mer frø på fjellet enn i lavlandet, det er effektene av et varmere, våtere klima. Det

nr.1 ▶ 2011 hubro. 21 TEMA Vitenskapshistorie | Vitskapleg nyfrelst

22 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Vitskapleg nyfrelst

Vitskapleg nyfrelst

Eit paradigmeskifte skakar vitskapen i grunnvollane og får forskaren til å sjå alt med nye auge. Kanskje heldig at det er så langt mellom dei.

Tekst Kjerstin Gjengedal illustrasjon Lars o. Haaheim

et finst ei gammal Dilbert-stripe der strekkeleg mange anomaliar, detaljar som dette er ein kritikk som han ikkje kom med Dilbert sit i møte på jobben, og ein ikkje let seg forklare innanfor det rådande noko godt svar på, seier Fjelland. kollega annonserer at «prosjektet paradigmet, oppstår det ei vitskapleg krise, Dmitt representerer eit heilt nytt paradig- som varer heilt til eit nytt rammeverk er Utvikling eller paradigmeskift? me!» Når Dilbert spør kva eit paradigme på plass. Dette blir kalla ein vitskapleg Kva plass har paradigmeomgrepet i fag- er, svarer kollegaen noko i retning av «ja, revolusjon, eller eit paradigmeskifte. miljøa i dag? Ei rask rundspørring viser nei, du veit, eit paradigme... det er noko – Kuhn sjølv var ikkje heilt klar på kor at det er som ein sjuande far i huset, som paradigmatisk... nett som dette prosjektet!» skiljet går mellom paradigme og vanleg heng i eit horn på veggen og blir omtala vitskapleg utvikling, men tommelfingerre- med tilbørleg respekt, men som ikkje legg Diffust nøkkelomgrep gelen er at eit paradigmeskifte må innebere seg opp i den daglege drifta. Ordet paradigme feia inn i språket på byr- noko meir enn berre nye fakta. Det må vere – Eg trur nok omgrepet blir brukt, men jinga av 60-talet med Thomas Kuhn si bok eit skilje i måten å tenke på, til dømes om eg har lettare for å finne døme på para- «The structure of scientific revolutions». kva som gjeld som fakta, eller kva rolle digmeskift frå andre fagfelt enn mitt eige, Allereie den gongen var omgrepet noto- eksperimentet har, seier Fjelland. vedgår instituttstyrar ved Geofysisk institutt, risk unnvikande og vanskeleg å definere. Det mest kontroversielle i Kuhn sitt Peter M. Haugan. Ein kritikar skulda Kuhn for å bruke det i paradgimeomgrep, er påstanden om at – Vi som forskar på straumningar i minst 21 ulike tydingar i boka si. Likevel, paradigme er inkommensurable, det vil atmosfære og hav, refererer stadig til Vil- eller kanskje nettopp difor, er det blitt eit seie at det ikkje finst nokon felles målestokk helm Bjerknes som utgangspunktet for nøkkelomgrep når vitskap skal diskute- å vurdere dei mot. Eit paradigme skapar verksemda vår, og eg trur ikkje ein kan rast. Eksempela henta Kuhn frå sitt eige sine eigne reglar og måler andre etter sine snakke om noko paradigmeskift sidan den fagfelt, fysikken, og paradigmeomgrepet eigne kriterie, og såleis kan ein ikkje seie gongen. Vi har sjølvsagt lagt til mykje ny er difor først og fremst blitt assosiert med at det eine paradigmet er sant, medan det kunnskap, men den gamle gjeld framleis. naturvitskapane. andre er falskt – dei er berre gyldige så – Kva med klimaforsking, kan den re- – Utan paradigmeomgrepet er det lett å lenge dei varer. presentere eit paradigmeskifte? sjå vitskapleg utvikling utelukkande som – Kuhn samanliknar faktisk ein vitskap- – Det kan ein kanskje seie. Den tradisjo- ein akkumulerande prosess. Då går vi glipp leg revolusjon med ei religiøs omvending. nelle naturvitskaplege måten å forske på, er av det viktige poenget at vitskapleg ten- Det var provoserande, for mange vitskaps- å redusere eit problemkompleks til mindre kemåte og praksis er ulik innanfor ulike folk hadde lagt mykje tid og prestisje i å og mindre bitar, og søke forklaringar på fag, og at dei endrar seg gjennom historia, argumentere for vitskapens rasjonalitet. desse bitane før ein set det heile saman seier professor ved Senter for vitskapsteori, Kuhn vart skulda for å underminere denne igjen. Klimaforsking har gjeve oss enormt Ragnar Fjelland. rasjonaliteten. Ein kan ikkje argumentere komplekse system som ikkje kan forståast rasjonelt for eit paradigme, og det er lett å få på denne måten, seier Haugan. Ingen felles reglar inntrykk av at det berre er maktrelasjonar At vitskapen opererer innanfor visse ram- og slump som avgjer kva paradigme som Kva skal vitskapen vere? meverk, er neppe eigna til å opprøre nokon. får gjennomslag. Sjølv var Kuhn usamd i Det som starta med atmosfæremodellar, Men Kuhn påpeikte at paradigme ikkje dette, han hadde ei fast tru på vitskapleg blir berre meir og meir komplekst etter varer evig. Når det har hopa seg opp til- framsteg og rasjonalitet. Men eg meiner kvart som ein bygger inn havmodellar,

nr.1 ▶ 2011 hubro. 23 TEMA Vitenskapshistorie | Vitskapleg nyfrelst

Fakta

Paradigme • Eit paradigme er eit filosofisk og teoretisk rammeverk for ein vitskapleg disiplin. Det gjev retningsliner for korleis teoriar, genera- liseringar og eksperiment skal utformast innanfor denne disiplinen. • Det viktigaste paradigmeskiftet i historia er den såkalla vitskaplege som etter mi meining godt kan kal- – Er paradigmeskifte noko som revolusjonen på 1600-talet, då ein gjekk frå å sjå på jorda som sen- last paradigmeskifte. høyrer fortida til? trum i universet, til å sjå på jorda som ein av fleire planetar i bane – Eg trur det er hovmodig å seie kring sola. Denne endringa var ein føresetnad for at Newton kunne det. For ein del år sidan var det ei utvikle sine fysiske lover. Frå mystikk til logikk Det er først og fremst to slike avbrot vanleg oppfatting at no hadde ein • Utviklinga av kvantemekanikken, som redefinerte den klassiske Home har i tankane. Det eine skjedde nådd vitskapens ende, ein hadde mekanikken, er også blitt brukt som døme på eit paradigmeskifte. i antikken, då matematikken gjekk funne alt som var verd å vite. Alle frå å vere ein mystisk disiplin som slike påstandar er blitt gjort til høyrde til i tempelet, til å bli ein del skamme. Samstundes kan ikkje ein av diskusjonskunsten. forskar seie at no trur eg jammen vi – Det var ikkje innhaldet i mate- står midt oppi eit paradigmeskifte matikken som endra seg, men filoso- her. Ein skal ha eit visst historisk fien og synet på kva som var sikker perspektiv før ein kan uttale seg om kunnskap. I Babylonia og Egypt var slikt, meiner Holme. det matematiske beviset ukjend. Dei som hadde greie på matematikk, var Ueigna for samfunnsvitskap? overtydde om at det dei dreiv med Den puritanske oppfattinga av para- biosfæremodellar og så bortetter. No stemte, men å utvikle matematiske digme – at dei kjem etter kvarandre argumenterer somme for at ein også prov som kunne overtyde andre, innanfor same fagfelt, og aldri kan skal bygge inn samfunnsmessige var ein absurd tanke. Grekarane, eksistere samtidig – gjer paradig- beslutningsmodellar. Klimaforskarar derimot, oppfatta matematikken meomgrepet skreddarsydd for na- har ulike meiningar om dette. Er som ein del av dialektikken. Dei ned- turvitskapane. Psykiatrihistorikar målet vårt å avgrense oss til del- felte grunnleggjande aksiom som dei og prosjektleiar for UiB si satsing problem innanfor den einskilde sitt bygde vidare på, og dei diskuterte på vitskapshistorie, Svein Atle Skå- ekspertisefelt, og overlate til andre med målet å overtyde. levåg, meiner at dei fleste paradig- å ta avgjerder basert på summen av Det andre paradigmeskiftet kom mekandidatane innan human- og det som finst? Eller skal ein drive som ein del av den store vitskaplege samfunnsvitskapane fell igjennom fram store modellsystem som skal revolusjonen på 1600-talet, då den på kriteriet om inkommensurabilitet. gje oss svaret på alle ting, alltid? matematiske analysen vart utvikla. – Paradigmeomgrepet er for meg Ein skulle kanskje tru at dersom Differensial- og integralrekninga eit historisk omgrep. Det kan knytast det finst ein disiplin som er friteken vart ferdigstilt av Isaac Newton og til ein periode i vitskapshistoria, og frå paradigmediskusjonen, ville det Gottfried Wilhelm Leibniz, den eine er enormt viktig i så måte, men om vere matematikken. Eit meir line- i England, den andre på kontinentet. det er brukbart i dag, er eit anna ært, akkumulativt fagfelt kan ein spørsmål. Det er vanskeleg å finne vel knapt tenke seg? Men profes- Treng historisk perspektiv gode døme på kva som kan vere sor emeritus i matematikk, Audun – Med eitt slag fekk matematikarane paradigme, seier han. Holme, finn likevel fleire døme på heilt generelle metodar for utrekning – Legg ein godviljen til, kan ein matematiske paradigmeskifte. av bogelengder og volum. Det fekk kanskje seie at vendinga frå kvanti- – Det stemmer at matematikken enormt mykje å seie for praktisk tative tilbake til kvalitative metodar i har vore uforandra sidan byrjinga, bruk, for fysikk og ingeniørkunst. historiefaget på byrjinga av 80-talet, i den forstand at matematikken dei Sidan har det vore fleire store end- den såkalla språklege vendinga, kan hadde i Mesopotamia er like gyldig ringar i måtar å sjå på matematikken omtalast som eit paradigmeskifte. i dag. Men vi har fått så mykje meir, på, men om ein kan kalle desse for Det var ei vending frå eit meir na- og det har skjedd avbrot og skifte paradigmeskifte, er eg meir uviss på. turalistisk syn på samfunnet, med

24 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Vitskapleg nyfrelst

studiar av årsakar og verknader, til vitskapane har ein meir fortolkande praksis. felles, er: Korleis Samfunnsvitskapane blir av og kan vi vite at om- til omtala som «umogne» vitskapar, grepa og verktøya som enno ikkje har definert ram- våre fortel oss det mene sine og såleis er i ein førpa- dei skal fortelje? Når radigmatisk fase. Det er ikkje Skåle- ein berre søker forkla- våg samd i. Ei slik tolking føreset at ringar på eit problem samfunnsvitskapane vil følgje same innanfor eins eige felt, forløp som naturvitskapane, og det kan ein gå glipp av viktige kan ein ikkje utan vidare forvente. forklaringsfaktorar. Det kan – Etter mi meining er diskursom- nok vere eit paradigmefenomen. grepet til Foucault betre eigna til å fange opp human- og samfunnsvit- Farleg einsretting skapane, fordi det ikkje fokuserer på Paradigmeomgrepet har ein tendens til funn og resultat, men på ulike måtar å dukke opp der det er faglege kontrover- å snakke om verda på. sar, hevdar Ragnar Fjelland. Når det oppstår usemje om korleis vitskapen skal drivast, ser Lett å følgje straumen kritikarane paradigme både her og der. Peter Haugan er samd i at naturvit- – Fagpolitisk er dette svært viktig. I paradigme- skap og humaniora/samfunnsvitskap omgrepet ligg det jo ei stor grad av einsretting av ikkje let seg underordne paradigme- kriteria for kvalitet. Normalt vil til dømes dei som omgrepet like lett. har hegemoni, hamne i komitear der forskingsmidlar – I ein del samfunnsvitskapar skal fordelast. Dei vil tenke at folk som driv vitskap snakkar ein om ulike «schools of på andre måtar enn dei sjølve, driv dårleg vitskap, og thought». Det er nesten utenkjeleg bør ikkje få midlar. i naturvitskap. Hos oss er det meir Kuhn meinte at den einrettinga som eit paradigme fokus på teoriar som kan falsifise- førte med seg, var heilt i sin orden. Ein forskingspraksis rast, det vil seie at det er mogleg å der alle sit og løyser sine små puslespel innanfor eit gjere funn som avkreftar ein teori. større rammeverk, er ein effektiv måte å drive for- Eg tenkjer meg at slikt er mindre sking på. Men han møtte kritikk frå kollegaen Paul relevant i fag som psykologi. Der Feyerabend. Feyerabend hevda at det tvert imot er kan det snarare vere snakk om å viktig å hindre einsrettinga. I staden må vitskapen sjå noko frå fleire vinklar, og begge oppsøke og dyrke alternativ tenking. kan vere rett. – I motsetnad til Kuhn meinte Feyerabend at – Står ikkje vitskaplege paradigme ulike paradigme kan og må eksistere på same i konflikt med den vitskaplege ra- tid. Det er farleg dersom eitt paradigme blir sjonaliteten og trua på at noko kan dominerande. I staden bør ein aktivt støtte falsifiserast? andre måtar å tenke på. Dette er ein vik- – Det å følgje med straumen er ei tig fagpolitisk diskusjon som framleis felle som det er lett for alle forskarar pågår, seier Fjelland. å gå i. Det er lett å gløyme å stille kri- tiske spørsmål ved fundamentet. Ein ting naturvitskapane og samfunns-

nr.1 ▶ 2011 hubro. 25 UiB – I VERDA

Den canadiske UiB-pro- Saman med institutt- kull på Island. stansa opp. Biletet fessoren Karin Pittman leiar Pablo Fainstein og Brearmen til er tatt av Pål Ringkjøb presenterte den vesle Juan Fiol er planen å høgre er Nielsen, vit.ass. ved In- ekstremfisken i radio- arbeide også med teori Svínafells- stitutt for geografi. programmet Quirks for framtidige atomek- jökull, og and Quarks, eit for- speriment, vel tilbake i brearmen til venstre Canada: skingsprogram på den Bergen. er Skaftafellsjökull. nasjonale radiokanalen Jan Petter Hansen i Begge brearmane er Kutlingen goes Canadian Broadcasting Argentina ein del av Vatnajökull, Canada Corporation. den største breen i Eu- Den vesle fisken riloche». Senteret er ropa. Oppgåva til stu- kutling har fått my- eit argentinsk nasjonalt dentane var å kartlegge kje merksemd etter forskingsinstitutt for å Island: «dette spennande Frankrike: at UiB-biologar var på fremme kompetanse området», som pro- tokt utanfor den sør- knytt til fredeleg utnyt- Spektakulære fessor Svein Olav Dahl Førti år og fransk vestlege kysten av Af- ting av atomkraft. Han jøklar karakteriserer det. Då I år er det er førti rika 2008. I haust vart samarbeidar der med ei I mai i år var mas- studentane klatra opp år sidan Gunnar Skir- forskingsresultata om Argentina: forskingsgruppe mel- terstudentar i geografi på randmorenen, var bekk og Nils Gilje gav den oppsiktsvekkande lom anna på studium på feltkurs på Island. det berre eit par dagar ut læreboka Filosofi- fisken presentert i det Atomforsking i av ionisering av vass- Bildet er tatt på top- sidan vulkanutbrotet historie i Noreg. Læ- anerkjente forskings- Argentina molekyl. Forskargruppa pen av ein randmorene på Eyafjallajökull, ikkje reboka er godt kjent magasinet Science. Professor Jan Pet- gjer også eksperiment framom Svínafellsjö- så langt unna, hadde for dei mange som har Fisken overlever i eit ter Hansen, Institutt for og teori innan ion- gått gjennom examen svært fiendtleg miljø, fysikk og teknologi, har atomkollisjonar, «som philosophicum. I sep- der den gøymer seg i forskingstermin denne for øvrig er et gammelt tember fekk læreboka giftig mudderbunn om hausten. Han har reist flaggskip også for grup- nytt liv på fransk med dagen og er oppe og til Bariloche, Argentina pen i Bergen», skriv tittelen Une Histoire pustar mellom brennan- og oppheld seg der på Hansen i reisebrev til de la Philosophie Oc- de manetar om natta. «Centro Atomico Ba- sitt heimlege institutt. cidentale. I alt er boka Naturgeografistudenter på feltkurs ved Svinafellsjökull, Island.

26 hubro. nr.1 ▶ 2011 omsett til tretten språk, varierer i takt, var til stades, mellom anna kinesisk, er det då koordi- blant anna frå usbesisk og islandsk. nert åtferd som me rektoratet ved Etter Skirbekk, profes- må akseptere eller er UiB. Kuhnle var re- sor emeritus ved Senter det ulovleg samarbeid? og heile forskargruppa daktør for boka, med for vitskapsteori, gjekk Slike spørsmål jobbar til jusprofessor Tore bidragsytarar frå dei av for aldersgrensa, Ronny Gjendemsjø med Lunde var der for ei nordiske landa. Boka fekk han støtte til å i sitt doktorgradspro- vekes arbeidsseminar. gir eit portrett av den omsetje boka til fransk. sjekt. Bensinstasjonar nordiske velferdstaten, Boka er skriven saman er døme på eit oligopol, med historie, karakte- Kristin Sunde Fauske på Vanuatu med Nils Gilje, profes- ein bransje der få sel- ristikkar og utfordrin- sor i filosofi ved UiB. I skap er involvert. An- gar i ei globalisert verd. tida i Vanuatu i Fauske på ei Frankrike er boka gitt dre døme er flyselskap, Stillehavet, der pandanusmatte og ut på forlaget Édition bankar og forsikrings- ho skal vere på teiknar genealo- l'Hermann. elskap. Saman med feltarbeid i eitt år. gier, slektstre. «En ei rekke andre yngre Kina: Sunde Fauske er typisk scene fra forskarar i forskings- ph.d.-stipendiat i mitt hverdagsliv gruppa for konkurran- Velferdstaten på sosialantropologi. på øyen. Jeg har serett, marknadsrett, kinesisk Prosjektet hennar ikke tilgang på immaterialrett og me- Stein Kuhnle, pro- fokuserer mellom elektrisitet eller dierett ved UiB presen- fessor i samanliknande anna på forholdet bord/ stoler, så terte han sitt arbeid på politikk, lanserte i mai mellom tradisjo- notater må gjøres Max-Planck-Institut für boka «The Nordic Wel- nell økonomi og for hånd og helst Tyskland: Geistiges Eigentum, fare State» på kinesisk. Vanuatu: pengeøkonomi, mens det fremde- Wettbewerbs- und Lanseringa føregjekk på samt utviklingsdis- les er dagslys ute», Ser på bensinsta- Steuerrecht i München den nordiske paviljon- På pandanusmatte kurs og forholdet skriv ho i e-post til sjonsamarbeid i midten av oktober. gen på Fudan Universi- i Stillehavet mellom det urbane Hubro, under eit Når bensinprisane Max Planck Instituttet ty i Shanghai, der også Kristin Sunde og det rurale. På besøk i hovudsta- på ulike bensinstasjonar er leiande på sitt felt, ein delegasjon frå UiB Fauske er for biletet sit Sunde den Port Vila.

Tekst og redigering Gudrun Urd Sylte

nr.1 ▶ 2011 hubro. 27 Doktorens diagnose

For ti år siden opplevde Brit Haver, professor i psykiatri, en skremmende sykdomstilstand. Av legene opplevde hun å ikke bli trodd, og ble avskrevet som «psykisk syk».

Tekst Gudrun Urd Sylte

et begynte med magetrøbbel symptomene varierte. Hun kunne for sterk og aktiv kvinne, ble hun på kort KVINNER SOM IKKE BLIR og forkjølelse under et uten- eksempel få plutselig stigning i puls, tid tynn, svak og sykemeldt. TRODD: I etterkant av landsopphold. Etter hun kom eller et blodtrykk som gikk opp og den internasjonale publi- seringen av sin egen Dhjem, fikk hun et tilfelle av hukom- ned, videre rødming og svetting. Hun Kompleks epilepsi sykdomshistorie, har melsesvikt der hun fant vesken og opplevde store humørsvingninger. I dag er Brit Haver fremdeles profes- Brit Haver fått tilbake- handleposer strødd mellom garasjen Innimellom var symptomene også sor i psykiatri ved UiB og i full jobb meldinger fra kvinnelige og inngangsdøren hjemme. Vesken ledsaget av en endret bevissthet der ved Institutt for klinisk medisin på leger i USA og England var åpen, bildøren var åpen, inn- hun hadde vanskelig for å konsen- Sandviken sykehus. I fjor sommer som forteller om lignende pasienthistorier. gangsdøren var åpen. Hun kunne trere seg, ble uvanlig irritabel, hun publiserte hun artikkelen «When – Det er fremdeles slik ikke huske hva som var skjedd etter fant ikke ord og snakket langsom- a Doctor Becomes a Patient with at kvinner er mer utsatt hun kom hjem dagen før. Hun ble mere enn vanlig. Hun opplevde å a Mystery Illness: A Case Report» for å få merkelappen lagt inn på medisinsk avdeling på våkne om natten ute av stand til å i tidsskriftet Case Reports in Me- «psykisk tilfelle». Under sykehuset, og kom seg raskt med bevege seg. dicine. I artikkelen ønsker hun å min sykdom møtte jeg bare mannlige leger. Jeg søvn og hvile. Det ble ikke funnet noe Hun begynte en runddans inn og gjøre oppmerksom på en type epi- tror en kvinnelig lege galt i hjernen, slik som symptomene ut av sykehuset, der hun var dårlig lepsi, temporal-lapps epilepsi, som ville lyttet bedre til meg, kunne tyde på. da hun ankom, for så å komme seg har symptomer som ligner en rekke sier Haver. Men Haver var ikke frisk, hun raskt. Men legene fant ingenting galt andre sykdommer, både mentale og foto: Rune Solheim fortsatte å få anfall. Anfallene kom i kroppen hennes. somatiske. Pasienter med temporal- og gikk med ujevne mellomrom, og Der Brit Haver tidligere var en lapps epilepsi kan ha varierte, episo-

28 hubro. nr.1 ▶ 2011 diske symptom, og siden disse ligner kan anfallene være såkalte vegeta- Fakta mange andre sykdommer kan dette tive symptom, som økning i blod- forvirre legene, skriver Haver i sin trykk og puls, rødming, svetting og Temporallapps-epilepsi artikkel. Og når legene blir forvirret, andre funksjoner som kroppen styrer • Sykdommen er ingen uvanlig tilstand. I motsetning til grand-mal kan det medføre utstrakte medisin- selv. Dette er symptom som ligner epilepsi som oftest bryter ut tidlig i livet, kan temporallapps- epilepsi bryte ut når som helst gjennom livsløpet. ske undersøkelser som foretas kan- angstanfall. Det kan være affektive skje litt på måfå, ukorrekte diagnoser symptom, med store humørsvingin- • Sykdommen kan utløses av mange ulike triggere, for eksempel stressende situasjoner og infeksjoner. og i verste fall feil behandling. ger fra oppstemthet til betydelig trist- Folk flest forbinder gjerne epilepsi het av en varighet som kan minne • Feberkramper som barn og epilepsi i familien disponerer for med anfall av kramper og bevisst- om depresjon eller bipolar lidelser. temporallapps-epilepsi. hetstap. I medisinen kaller man slike I tillegg kan det opptre endret be- • Man har effektive medisiner mot temporallapps-epilepsi, men av store anfall for «grand mal». Men vissthet, hukommelsesproblemer og og til må tilstanden opereres. Den kan bli invalidiserende dersom den ikke diagnostiseres og behandles. det er mange ulike typer epilepsi, og vansker med å finne ordene. mange av disse gir verken krampe- Problemet for Brit Haver og andre • Epilepsi kan være tilstede sammen med psykiske lidelser, noe som anfall eller bevisstløshet. Bare av den i lignende situasjoner, er at anfallet kan komplisere tilstandsbildet. grunn er de ikke så iøynefallende. gjerne er over når man kommer til Noen slike anfall kalles «petit mal»og sykehuset. Det gjør det vanskelig forekommer oftest hos barn. Andre for legene å finne noe galt. EEG- typer er temporallapps-epilesi. Her undersøkelse av hjernen kan avsløre

nr.1 ▶ 2011 hubro. 29 epilepsi, men det kan også være helt Haver også å oppnå noe annet. Hun hadde «møtt veggen». Men Brit Ha- normalt mellom anfallene. Her er det har en oppfordring til leger generelt, ver er selv psykiater og vet at man også utslagsgivende hvor både somatiske og psykiatere, at man i psykiatrien benytter såkalt positiv man fester elektrodene blir bedre til å lytte til pasientene. diagnostikk, det vil si at pasienten Da startet det under EEG-undersøkelsen. Særlig i tilfeller med «mystiske» må oppfylle en del kriterier før man Denne må gjentas under et symptom hvor man ingen ting fin- får en diagnose. marerittet som anfall, eller ved langvarig ner ved vanlige undersøkelser. Da er – Alt for ofte bruker leger psykia- EEG-overvåking på en spe- tiden inne til å ta opp en ny, enda trien som en sekk der de putter oppi jeg hittil bare sialenhet for epilepsi. Da mer detaljert sykehistorie. alt de ikke kan forklare. Når de ikke kan karakteristiske utslag – Da jeg ble syk, møtte jeg hele finner noe galt med kroppen, må det har kjent til i hjerneaktiviteten vise seg tiden nye leger på Haukeland. Et- være en psykisk lidelse. Man har for i form av såkalte «spikes». terhvert som legene ikke fant noen stor tro på somatiske undersøkelser gjennom mine – Situasjonen kan sam- forklaring på mine symptom, opp- og for liten ydmykhet overfor det menlignes med et elektrisk levde jeg at de sluttet å lytte. I jour- faktum at det fremdeles er mye ved pasienter. apparat som har en perio- nalen hadde de konkludert med at kroppen som vi ikke vet om, sier hun. disk feil: det virker innimel- jeg hadde en mental sykdom, sier Nå ti år etter, er hun fremdeles Brit Haver lom, men ikke alltid. Når psykiateren. opprørt over hvor respektsløse, ja, reparatøren kommer, går – Da mistet de også interessen «bent frem frekke» noen av legene imidlertid apparatet som en klokke, for meg. tillot seg å være overfor henne som og ingen feil kan påvises. Det er en Som nevnt ligner mange av symp- pasient. I dag forteller hun at humor fortvilende situasjon, sier Haver. tomene ved temporallapps-epilepsi hjelper godt på. I 2004 beskrev hun angstanfall. På Haukeland opplevde situasjonen slik i Legeforeningens En vanskelig pasient Haver at hennes tilstand ble forklart tidsskrift: Ved å fortelle sin historie ønsker Brit med stress, depresjon, eller at hun «Legene fant ingen forklaring på

Bedre hjelp ved uforklarlig sykdom En ny undervisningsvideo skal hjelpe allmennleger til å gi bedre helsehjelp til pasienter med medisinsk uforklarte plager og sykdommer.

Tekst Gudrun Urd Sylte

En betydelig andel av folkehelseproblemene ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i hverandre. Dette gir mulighet for ny for- i Norge kan kategoriseres som «medisinsk Bergen og professor ved Institutt for sam- ståelse og endring av forhold som påvirker uforklarte plager og sykdommer». Det funnsmedisinske fag, UiB. sårbarhet og motstandskraft og som har gjelder for eksempel kroniske muskelsmer- Malterud og Peder Prydz fra Norsk betydning ved komplekse sykdomsbilder ter, irritabel tykktarm og kronisk utmat- Forening for Allmennmedisin og Allmenn- som MUPS, skriver Malterud videre i e- telsessyndrom. Felles for disse plagene er medisinsk forskningsenhet i Bergen (Uni postintervjuet. at selv om pasienten opplever uttalte og helse) har sammen utarbeidet en under- Til sammen utgjør pasienter med ulike langvarige symptomer, finner ikke legen visningsvideo som skal hjelpe allmennleger former for MUPS en stor gruppe pasienter noe unormalt ved klinisk undersøkelse, bil- fra usikkerhet til mestring i møte med en i Norge, og mange har funksjonssvikt som dediagnostikk og blodprøver. stor pasientgruppe. Prydz og Malterud øn- fører til langtidssykemelding eller varig ar- – Sykdomsmekanismene er sammen- sker rett og slett å avmystifisere «medisinsk beidsuførhet. satte, og hos mange av disse pasientene uforklarte plager og sykdommer» (MUPS). Ifølge Malterud klager også mange av finner vi ikke noen entydig og opplagt år- – Nyere forskning, spesielt fra fagfel- pasientene over at de ikke får god helse- saksforklaring. Dette betyr imidlertid ikke tet psykonevroimmunologi, viser konkret hjelp. Mange beskriver også hvordan legen at disse plagene er uforklarlige, skriver Kir- hvordan kroppslige og mentale prosesser psykologiserer eller moraliserer over pro- sti Malterud til Hubro. Malterud er forsker og livsbetingelser er tett sammenvevet med blemene deres. På den andre siden kjenner

30 hubro. nr.1 ▶ 2011 mine symptomer. Da ett organsystem og omfattende kunnskaper. Jeg kjente slutter å tenke selv. Som lege må var utredet uten at det ble påvist syk- meg maktesløs, verdiløs, ja til og med man ta seg tid til å gå gjennom det dom, og man heller ikke fant noe galt språkløs. Fortvilelsen tiltok.» som faktisk er observert og spørre ved CT av hjernen, ble jeg avskrevet seg om dette stemmer, hva var for- som «psyk» eller «stresset». Jeg hadde Slaver av journalen utsetningene for å sette denne diag- ingen «virkelig» sykdom. Dette ble jeg I sin fortvilelse over at legene ikke nosen? Under hvilke omstendigheter eksplisitt fortalt. Som psykiater visste fant ut av hva som feilet henne, hen- ble undersøkelsene gjort? jeg at legene tok feil, fordi det ikke tet Brit Haver frem sine egne gamle I de medisinske bøkene lette hun fantes noe psykiatrisk syndrom som medisinske lærebøker. Leger frarådes etter symptom som beskrev hennes kunne forklare den aktuelle tilstand.» å stille diagnoser på seg selv. Men i egne. Det resulterte i en liste på tolv Da startet det marerittet som jeg dag spør Brit Haver seg selv om det mulige sykdommer. En av disse var hittil bare har kjent til gjennom mine var nettopp dette som reddet henne. epilepsi. Sykdommen ble oppdaget pasienter. Dette dreier seg oftest om – Jeg var bare syk i fire-fem må- da hun fikk et anfall idet det skulle kvinner som ikke blir «trodd», forstått neder. Men jeg ble veldig dårlig, og tas et EEG. De karakteristiske «spi- eller oppfattet. Legene har bestemt seg tilstanden forverret seg betydelig. kes» ble da funnet i temporallappen. for at tilstanden er av psykiatrisk/ Hvorfor var det ingen leger som un- Medikamentene er gode mot denne psykologisk/sosial karakter. De synes dret seg over at jeg som aldri hadde typen epilepsi, og med rett behand- å slutte å lytte, tenke og analysere vært innlagt tidligere nå plutselig ling ble Brit Haver raskt bedre. symptombildet. Dessuten avtar le- gikk inn og ut av sykehuset, spør – Når noe blir uforståelig, må genes interesse – da de regner med Brit Haver, og svarer selv: legen ta opp igjen sykehistorien på at slike diffuse tilstander får «noen – Leger må i større grad slutte ny. Man må nullstille seg og inter- andre» ta seg av – hvem nå det skal å gå i flokk. Dersom noe kommer i vjue pasienten på nytt, i stedet for være. Plutselig betydde det ingenting journalen kan det bli førende. Pasi- å bestille undersøkelser eller gi be- at jeg var lege med langvarig erfaring enten får en merkelapp, og legene handlinger på måfå, sier Brit Haver.

mange leger seg usikre i møte med hel- seplager som ikke stemmer overens med det tradisjonelle biomedisinske sykdoms- begrepet. – Vi har mye god forskning som kan bidra til forklaring og forståelse i møte med pasienter med MUPS. Det er lite å vinne på å lete etter enkle årsaksforklaringer og entydige funn. I stedet bør vi bruke fors- kningsresultatene til å stimulere til mestring og bidra til å bryte onde sirkler som vedlikeholder symptomene, skriver Kirsti Malterud. Hun håper at videoen kan hjelpe allmennleger å gi bedre helsehjelp til en stor og ifølge henne belastet pasientgruppe. Illustrasjonsfoto: Colourbox

nr.1 ▶ 2011 hubro. 31 Å møte en pasient En kommende lege skal ikke bare finne ut av pasientens plager, han må også takle pasientens personlighet. Legesamtalen står på timeplanen for medisinstudentene i Bergen. Tekst Gudrun Urd Sylte

et auditorium på Institutt for samfunns- munikasjonslaboratotrium», der tredjeårs- Den simulerte legekonsultasjonen blir medisinske fag sitter Torild Jacobsen i studenter øver seg på legekonsultasjoner filmet, slik at studentene kan studere seg rollen som pasienten Berit Ås. Det er sammen med frivillige simulanter. Her selv. Ubehagelig å bli filmet eller ei, un- Istorgruppeundervisning i kommunikasjon møtes den kommende legen og pasienten dervisningsformen har fått gode tilbake- for medisinstudentene på siste og sjette i en en-til-en-samtale. meldinger. Nå har Jacobsen utvidet Kom. året. En legestudent går inn i rollen som Jacobsen og Bærheim har valgt ut en Lab til også å omfatte tannlegestudentene legen, og skal finne ut av hvordan man gruppe pensjonister som har fått opplæ- på femte året. Jacobsen og Bærheim er i kan hjelpe Berit Ås. Ås er anklagende og ring i rollene som pasienter med ulike dialog med Institutt for klinisk odontologi bebreidende. Studenten må jobbe hardt for typer lidelser. for å videreføre Kom.Lab også for odonto- å komme fram til en løsning. – Opplæring av simulantene er vik- logene ved UiB. Medisinprofessor Anders Bærheim er tig. De må være troverdige rollefigurer. moderator i undervisningstimen, stopper «Old news» opp og bryter inn i forløpet. Målet er å be- Mens Bærheim og Jacobsen har utviklet visstgjøre medisinstudentene i hvordan storgruppeundervisningen selv, har de de kommuniserer med pasienter. sett over Atlanteren for fagkunnskap til – Det finnes ikke noen fasit på Kom.laben. hvordan forløpet ender. Jeg har I Nordamerika er kommuni- laget ulike karakterer som vi Skuespilleren blir doktor kasjonstrening for medisinstu- spiller, men løsningen blir I høst leverte Torild Jacobsen inn sin doktoravhandling ved In- denter nemlig ”old news”. Der alltid ulik, det kommer an stitutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB. Avhandlingen, «Fiksjonsbasert går denne undervisningen for på dialogen, sier Torild kommunikasjonstrening i medisinsk utdannelse – med bruk av teaterfaglige medisinstudentene tilbake til Jacobsen, skuespiller og virkemidler» forsvarer hun i midten av januar. Avhandlingen består av fire publi- 1960-tallet. I dag har man doktorgradsstipendiat serte artikler om fiksjonsbasert kommunikasjonsundervisning. kommunikasjonsunder- ved Institutt for sam- visning på alle nivå, med funnsmedisinske fag. Jacobsen har tyve års erfaring som skuespiller ved Den Nationale Scene. Men da økende vanskelighetsgrader. hun for noen år siden følte seg ferdig som skuespiller – ikke i mangel på gode roller, Men i Europa derimot, Troverdige simulanter men som en personlig følelse av å ikke ha mer å gi – ønsket hun å gå inn på en ny er det ikke like vanlig. Det Sammen har Torild Ja- karriere, der hun også kunne bruke sin teaterfaglige bakgrunn videre. finnes, men det er ikke satt cobsen og Anders Bær- så mye i system som i Norda- heim bygget opp en ny Tilfeldigvis møtte hun medisinprofessoren Anders Bærheim etter ho- merika. Bare ni personer, in- type kommunikasjonstre- vedfag i dramapedagogikk ved HiB. Og siden hun både hadde skue- kludert Torild Jacobsen, utgjør ning for medisinstudentene spillererfaring og pedagogisk hovedfag, lurte Bærheim på om nettverket av trenere av simulan- i Bergen. Den aggressive pa- de to ikke kunne utvikle et nytt undervisningsopplegg ter rundt om i Europa. sienten Berit Ås og den sjenerte for medisinerstudentene i Bergen. Kanskje burde denne undervis- karakteren Siri Bakke er to typiske ningen ha vært vanligere også på denne eksempler på personkarakterer de kom- siden av Atlanteren, Torild Jacobsen peker mende legene kanskje vil møte ute på på at tre fjerdedeler av klagesakene som legekontorene om noen år. De to er byg- kommer inn til Legeforeningen handler get opp med tanke på hva som er viktige I det øyeblikket studentene ikke tror på om dårlig kommunikasjon. læremål for studentene. simulanten, er det lite læring. Men det å – Skal man bli bedre i kommunikasjon I tillegg til pasientkarakterene stor- gi tilbakemelding er også krevende, pen- må man trene seg. Det nytter ikke bare å gruppeundervisningen har Jacobsen og sjonistene har også fått opplæring i å gi lese seg til det, sier Torild Jacobsen. Bærheim bygget opp Kom.lab, et «kom- tilbakemeldinger, sier Jacobsen.

32 hubro. nr.1 ▶ 2011 allmenning med torg: På Torgall- menningen er det sammenheng mellom fasadene og en regelbundet gatestruktur, i motsetning til Karl Johan i Oslo. Lokale næringsdrivende hadde mye å si for utformingen.

«En monumental, representativ butikkplass»

Ferdes du ofte i Bergen sentrum, preges du av mellomkrigs- tidens menn. Tekst og foto Teresa Grøtan

et er en klar, tidlig høstdag Murallmenningen. Flammene slukte kert seg som en aktiv debattant og 1 Kapitelet er søylehodet. i Bergen. Solen skinner på trehus etter trehus, gate etter gate. arkitekturanmelder i Bergen, er Palmettmotiv er et palmeblad- mønster benyttet i egyptisk byen. Førsteamanuensis i Den byen bergenserne hadde sovnet spesielt opptatt av hvordan byer og og klassisk arkitektur (og Dkunsthistorie Siri Skjold Lexau peker i kvelden før, var ikke den de sto opp steder blir planlagt. karakterisk for art deco-ens utforskning av eksotiske øverst på de mørkegrønne kleber- til neste dag. Området mellom Torget – Helt siden studietiden har jeg formspråk) – og dagens nye steinsøylene på Kroepelienbygget i og Ole Bulls plass, Olav Kyrresgate vært fascinert av bestrebelsene på å oppdagelse. Jonisk er søyletype fra antikk arkitektur og volutter Strandgaten fra 1930. og Holbergsallmenningen var lagt i skape ideelle samfunn ved hjelp av er spiralformede dekorasjoner – Dette har jeg ikke lagt merke aske. Bare steinkjellerne sto igjen. byplanlegging og arkitektur, fortel- på kapitelet. til før. Samme år ble det utlyst en in- ler Lexau. På sitt dempete vis gir amanu- ternasjonal arkitektkonkurranse for ensen uttrykk for arkitektonisk be- ny utforming av Bergen sentrum. Unik plasskunst geistring: Vinnerutkastet, utformet av den – Torgallmenningen er unik når en – Kapitelene har dobbeltliggende svenske arkitekten Albert Lilienberg, ser på størrelse og helhetlig utfor- palmettmotiv som går over i de jo- ble senere bearbeidet i samarbeid ming, sier Lexau. niske voluttene, «forklarer»1 hun. med annenpremievinneren Georg – Den er noe helt annet enn for For å skjønne bakgrunnen for Greve. Utformingen av selve Tor- eksempel Karl Johan i Oslo som har dobbeltliggende palmettmotiv og gallmenningen ble noen år senere mange forskjellige bygningsformer andre arkitektoniske krumspring, i følge Lexau «kuppet» av lokale og arkitektoniske uttrykk langs ga- må vi ta en historisk avstikker 95 næringsdrivende i samarbeid med ten. På Torgallmenningen er det en år tilbake i tid. arkitekt Finn Berner, som beskrev sammenheng mellom fasadene, det Torgallmenningen som en «monu- er en regelbundet gatestruktur og Brannen mental, representativ butikkplass» i sluttede kvartaler, sier Lexau som Sent på ettermiddagen den 15. ja- en artikkel om sitt eget prosjekt i 1923. har omtalt Torgallmenningen som nuar 1916 tok en tjærebøtte fyr på Siri Skjold Lexau, som har mar- «unik i norsk plasskunst».

nr.1 ▶ 2011 hubro. 33 Fakta I de opprinnelige planene var den nederste etasjen med butikker trukket inn i fasaden etter mønster Nyklassisisme fra italienske butikkarkader. Slik • Arkitekturhistorisk periode ca. 1920-1930 (tidligere i Europa forøvrig). Inspirert av ville bergensere på handletur få ly renessansen på 14-1500-tallet og neoklas- for regnet. Men butikkeierne ville ha sisismen på 1700-tallet, som begge igjen mer plass, og resultatet ble, som vi representerte en revitalisering av den antikke vet, at bergenserne gikk under åpen arkitekturen. himmel helt til 1970-årene. Langt flere søyler var også plan- Art deco lagt, og i sør skulle det plasseres en • Arkitekturhistorisk periode ca. 1925-1935. fontene. Kjennetegnet av geometriserende trekk i kombinasjon med egyptiserende og klassisis- – Opprinnelig hadde Finn Ber- tiske dekorelementer, edel materialbruk og ner også planlagt en søylehall á la kontrastfylte fargesammensetninger. I Norge rund og staselig: I flere år etter brannen besto Brandenburger Tor mot Strandgaten, også kalt dekorativ modernisme. Inngangspartiet til butikkene på Torgallmenningen av men det ble det ikke noe av, forteller Kroepeliengården midlertidige brakker, på folkemunne Lexau, og legger til et «heldigvis». med søylene i grønn Modernisme kleberstein der de kalt «Flisebyen». Utover på 1920-tallet • Arkitekturhistorisk periode tradisjonelt omtalte dobbeltlig- kom byggearbeidene for alvor i gang. Art deco undervurdert avgrenset til ca. 1930-1960, men videreut- gende palmett- Opprinnelig var Torgallmenningen På sin videre vandring i Bergens viklet til vår tid. Arkitektene ville kvitte seg med all overfladisk dekor. Målet var å vise frem motivene kan sees en gruslagt bakke. Nå ble den jev- 1930-talls arkitektur snakker Lexau øverst. bygningens funksjon, derav også benevnelsen net ut og brosteinsbelagt. Byggene om «elegansen i oppløsningen av funksjonalisme om deler av denne epoken. fikk en enhetlig, nyklassisistisk stil formspråket», «abstrakte elementer», som i følge Lexau går i modernistisk «antydninger av sammenhenger», og retning med forenklete former og utenfor Grand Selskapslokaler opp- ornamenter. dager hun sannelig noe nytt igjen. – Det var store diskusjoner om Denne gang er det flere små firkanter Torgallmenningen, både hvordan som ser ut som legoklosser under den skulle brukes og utformes, og gesimsen, et ornament inspirert av dragkamper mellom grunneierne klassisismens byggeteknikk. og kommunen som eksproprierte I følge Lexau er mange av arki- eiendommene for så å fordele nye tektene på 1930-tallet undervurdert tomter, forteller hun. i norsk arkitekturhistorie. De hørte

speiler funksjonen: Det var typisk for art deco-perioden med dekorelementer som speilet byggets funksjon. Her små «lyn» i rekkverket på Bergen Kunstmusem (Bergen Lysverker). slipper lyset inn: Rotunden i Bergen Kunst- museum (tidligere Bergen Lysverker), er et typisk nyklassisistisk element som i Bergen bare finnes her og på Geofysisk institutt på Florida.

34 hubro. nr.1 ▶ 2011 til en overgangsfase mellom nyklas- reisene som av hva som foregikk i to bergensbaserte arkitektene helt sisisme og modernisme, kalt art deco norske byer forøvrig. siden 1991. I 2012 planlegger hun å Kilder: eller dekorativ modernisme. Lexau – De bergenske arkitektene fulgte utgi en praktbok om arkitektkontoret. Skjold Lexau, Siri: «Arkitekter i grenseland. hevder at denne perioden ofte blir veldig tett med på arkitekturutvik- Tilbake ved Kroepelienbygget i Kontoret Arnesen & Darre oversett, definert under andre arki- lingen i Europa. De utforsket og Strandgaten er det langt flere art Kaarbø i Bergen» i Kunst og kultur 01/2010. tekturhistoriske epoker eller karak- videreutviklet denne arkitekturen, deco-elementer å se på enn dob- Skjold Lexau, Siri: «Vest- terisert som et blaff av luksuriøse og var innovative i utformingen av beltliggende palmettmotiv. Inne i lendingen bygger steder» i Helle, K (red): Vestlandets interiører og overflatisk dekor. byggene her i byen, hevder Lexau. bygget viser Skjold Lexau fram el- historie, bind 3, 2008. – Kanskje har vi ikke utforsket Arkitektkontoret Arnesen & Darre liptiske inngangspartier, buede dører, Skjold Lexau, Siri: «Slik kunne Torgallmenningen slike overgangsformer fordi vi har Kaarbø, som alltid signerte tegnin- geometrisk ornamentikk, stjerner i sett ut» i Bergens Tidende sett oss blinde på høydepunktene gene sammen, utformet også blant gulvet, tidstypiske ferskenfarger og 03.07.2010 i de mer tydelige og klart definerte annet Svaneapoteket, den første kon- spiralformete baktrapper. periodestilene, sier hun. torbygningen for Bergens Damp- – Jeg er fascinert av perioden skibsselskap på Bradbenken, Tor- rundt 1930, av mangfoldet og hvordan Europeisk inspirasjon nøegården (nå Rica Hotel Bergen), arkitektene tolket tilfanget – det er To særlig produktive arkitekter i Grand Hotel Terminus, Handelens en evig skattejakt, konstaterer arki- denne perioden var Fredrik Arnesen og Sjøfartens hus, Torgallmenningen tekturhistorikeren. og Arthur Darre Kaarbø, som sto 12, Beyer i Strandgaten, Bergen Lys- bak det nevnte Kroepelienbygget. verker (nå Bergen Kunstmuseum), De to arkitektene var på en rekke Bergens Privatbank (nå DnB) på studiereiser i Tyskland, Sverige, Dan- Torgallmenningen, samt en rekke mark, Frankrike og Østerrike, og var leiegårder og villaer. i følge Lexau vel så inspirert av disse Lexau har vært interessert i de

Alene om arkitektur

Siri Skjold Lexau er eneste akademisk ansatte arkitekturhistoriker ved Universitetet i Bergen.

Tekst Teresa Grøtan

– Det er en enorm interesse for arkitek- – Målet er å skaffe finansiering til sti- som mulig forbilde for forvaltningen av tid- uharmonisk: Førsteama- tur i befolkningen, og jeg opplever å være pendiater og å få opp et levedyktig fors- ligere industriområder i Tyrkia og Russland, nuensis i kunsthistorie Siri en etterspurt foredragsholder og skribent, kningsmiljø, sier Lexau. men også industriområdene i vestlands- Skjold Lexau synes «nye» Torgallmenningen ikke sier Lexau, som mener det er et misforhold Bakgrunnen for nettverket går tilbake bygder som Odda, Tyssedal, Arna, Dale, lenger er i harmoni. mellom arkitekturens svake plass på UiB og til et hovedfagskurs i arkitekturhistorie og Ålvik, Samnanger, Høyanger og Husnes har – Det som alltid hvor meningsfylt hun opplever yrket sitt i bygningsvern som professorene Per Jonas bygningsmasse som må dokumenteres og fungerer best når en samfunnet. Nordhagen og Hans-Emil Lidén startet opp benyttes til nye formål. Her venter store skal fornye arkitektur, – Det hjelper på ensomhetsfølelsen at på 1980-tallet. oppgaver på arkitekturhistorikere, arkitek- er å la det opprinnelige hovedinntrykket en hel verden har bruk for en. – Mange som ble uteksaminert fra dette ter og det offentlige forvaltningssystemet, dominere. I dag er det Er man alene på Høyden, må man se unike kurset er i dag spredt rundt i forvalt- i følge Lexau. for mange elementer som seg om etter samarbeidspartnere andre ningen. Nettverket blir en slags forlengelse – Industriområdene er en manifestasjon kolliderer, hevder hun. steder. Og det har Lexau gjort. For et par av dette kurset, og en måte å ta vare på av idealene i en ekstrem ekspansjons- og år siden opprettet hun forskergruppen Arki- spesialkompetansen som finnes, sier Lexau. moderniseringsperiode. De var innovative, tektur og byforskning, et nettverk av blant Planene for nettverket er mange. Lexau framtidsrettede, preget av sosial bevisst- annet utenlandske forskere, ansatte ved ser for seg at tidligere industriområder kan het og tilbud til arbeiderne, sier Lexau om Bergen Arkitekt Skole (BAS), Fylkeskonser- være gjenstand for felles forskning. Hun hvorfor industriområdene er interessante i vatoren og Fortidsminneforeningen. nevner gjenbruk av Ruhrområdet i Tyskland arkitekturhistorisk sammenheng.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 35 Havmisbruk

Manglende reguleringer lot den chilenske oppdrettsnæringen vokse seg så stor at den kollapset. Titusener mistet jobbene. Tekst Eivind Senneset

falitterklæring: Tusenvis av lokale arbeidere miste jobben da laksesyk- dommer slo bunnen ut av den chilenske oppdrettsnæringen. – Det var selve systemet som spilt falitt, mener UiB-professor Arnt Fløysand. Foto: Wikimedia Commons

hile er litt som Norge. Landet domsutbruddet i næringens historie. undergravde den økologiske balan- er langt og smalt, klimaet er Siden det første oppdrettsanleg- sen den baserte seg på. Så slo natu- temperert og kystlinjen i sør get ble etablert i Chile på tampen av ren tilbake, sier Jonathan R. Barton, Cer et snirklete fjordlandskap. Dette 70-tallet, hadde sektoren vokst fra å professor ved Pontificia Universidad gir gode vilkår for havbruk, og inntil være eksperimentell til å bli en bety- Catolica de Chile (PUC). for et par år siden var den chilenske delig global aktør – men nå var det – Chile har ikke tenkt på morgen- lakseindustrien verdens nest stør- bråstopp for den ville veksten. På tre dagen, sier Álvaro Román, stipendiat ste – etter nettopp den norske. Så, år falt produksjonen av oppdrettslaks ved samme universitet. i august 2007 ble den smittsomme fra 650 000 tonn til 60 000 tonn årlig. laksesykdommen ILA påvist på to av Næringen brakk ryggen, og tusenvis En trist laks anleggene til Marine Harvest i Chile. av lokale arbeidere mistet jobben. Det var ikke lakseoppdrett som sådan Man visste det ikke da, men dette – Manglende reguleringer tillot forskerne fra PUC og Universitet i skulle vise seg å bli det verste syk- næringen å vokse seg så stor at den Bergen arbeidet med. Egentlig forsket

36 hubro. nr.1 ▶ 2011 laksekollaps: I 2008 gikk produksjonen fortastt raskt hos norskeeide Matin Harvest i Purto Montt i Chile. Lan- dets produksjon av oppdretslaks skulle falle fra 650 000 tonn til 60 000 tonn på tre år. Foto: Lise Åserud/Scanpix

Fakta de på konsekvensene av utenland- sterkt representert. Borgermestrene områdene hvor multinasjonale sel- ske direkteinvesteringer – om nor- i disse kommunene kunne fortelle skaper innen blant annet havbruk og • Forskning på ske penger investert i utlandet førte en annen historie – om miljøskader, fiskeri kunne få utfolde seg mer eller oppdrettsnæringen i Chile inngår i det til regional utvikling i de aktuelle mangel på utvikling og stadig større mindre fritt. Bare noen måneder før NFR-finansierte pro- områdene. distanse mellom ledelsene og de lo- det ble erklært epidemi, i april 2007, sjektet Negotiating – Vi hadde sett på flere næringer kale arbeiderne i sektoren. Og dette vedtok det chilenske parlamentet en new political spaces: i land i Sør-Amerika. Basert på det var før krisen inntraff. rapport fra Fiskeri-, Landbruks- og claims for redistribu- vi hadde blitt fortalt om oppdretts- – Produksjonen foregikk i rurale Naturressurskommitéen, som hevdet tion and recognition in Chile and Bolivia næringen i Chile, trodde vi dette områder og hadde voldsom påvirk- at den chilenske lakseindustrien skulle være et positivt case, sier Arnt ning på lokalsamfunnet. Kommu- «arbeider i tråd med de høyeste • Forskningsgruppen ledes av professor Fløysand, professor ved Institutt for nene var utsatt for sterkt press for å standarder i verden (inkludert de i geografi ved UiB, geografi. tilrettelegge infrastruktur, men hadde miljømessige) som kreves av det mo- Arnt Fløysand, og Selskapene som opererte i områ- ingen innflytelse på etableringene derne markedet den forsyner.» Men UiB samarbeider det hadde ovenfor forskerne tegnet for øvrig. Hvem som fikk etablere ingen autoriteter reagerte da Marine med Pontificia Uni- et rosenrødt bilde av en innovativ seg og hvor ble bestemt sentralt av Harvest i 2007 rapporterte å bruke 732 versidad Católica de Chile og Newcastle næringsklynge med høy aktivitet chilenske myndigheter. Dette var gram antibiotika per tonn ferdig pro- University som kom alle til gode. det motsatte av den økte deltagelsen dusert laks (de brukte 0,02 gram per – Riktignok hadde aktiviteten økt og bemyndigelsen nedenfra som vi tonn i Norge) – et overforbruk som • Prosjektet løper til februar 2013 og flere nye arbeidsplasser oppstått hadde håpet å se, sier Fløysand. knapt gjør underverker med laksens i kjølvannet av oppdrettsnæringen, immunforsvar. Det var heller ingen men da vi kom nærmere på kontek- «De høyeste standarder i verden» miljølover som forhindret oppdretts- sten viste det seg at bildet var langt Chile var fortsatt et diktatur under selskapene i å stue merdene så tett mer nyansert, sier Fløysand. Augusto Pinochet, da de første ak- sammen i så konsentrerte områder Sammen med Álvaro Román be- tørene etablerte seg sent på 70-tal- at når sykdommen først kom, var det søkte han de lokale styresmaktene i let. Den chilenske stat var veldig umulig å hindre spredning. hver av de ti kommunene på øygrup- liberal med hensyn til reguleringer – Uten at lokalsamfunnene har pen Chiloé utenfor kysten av Los for næringen. fått ta del i beslutningsprosessene, Lagos-regionen i det sørlige Chile – et Det var lenge en utbredt opp- sitter de nå igjen med problemene. område hvor havbruksnæringen er fatning at Chile var et av de siste Bare på Chiloé har 10 000 mennesker

nr.1 ▶ 2011 hubro. 37 mistet sine jobber siden 2007 – og – Spørsmålet er hva systemet – Vi ser en utvikling i retning det Håp i havet: Forskerne det på en øy som knapt har 160 000 har lært av krisen. Jeg tror dette vi kaller governance – samfunns- Álvaro Román, Cecilia innbyggere, sier Fløysand. kan være momentumet som endrer messig styring – der det åpner seg Campero, Arnt Fløysand, Jonathan R. Barton, Allerede i 1998 skrev Jonathan bildet. nye spillerom for alle parter. Takket Håvard Haarstad og R. Barton fra PUC en artikkel som være engasjementet fra store inter- Stina Oseland har fulgt advarte mot konsekvensene av in- Krise skaper muligheter nasjonale NGOer, som Oxfam, har utviklingen i Chile (se tensiveringen i næringen. Den uunngåelige konsekvensen av fagforeningene klart å koble seg opp org.uib.no/fdi/ og – Jeg så dette komme for tolv krisen er nedbygging av virksomhe- mot rundebordskonferansene som politicalspaces.b.uib. no/). Den pågående år siden, og jeg er ingen spesialist. ten – produksjonsvolum og syssel- tidligere var dominert av næring og krisen i landets hav- Ledelsen i den chilenske sektoren setting vil sannsynligvis aldri igjen myndigheter, sier Fløysand. bruksnæring har kostet har fått opplæring i Norge og Skott- komme opp i 2007-nivå. Derimot Også andre aktører som repre- titusener av mennesker land. De kan ikke hevde at de ikke kan krisen potensielt medføre en senterer sivilsamfunnet har fått et jobben, men har også har kjennskap til lakselus, virus og utvikling i retning det glansbildet ord med i laget. Et foreløpig resul- skapt nye muligheter. de smertefulle lærdommene som som næringen serverte forskerne tat er en ny havbrukslov som blant er gjort andre før krisen var et annet gir strengere reguleringer, steder i verden. faktum. begrensninger på konsesjonsperio- De visste hva – Når krisen den og arbeiderne eksplisitt rett til konsekvensene først inntraff å kunne organisere seg, hvilket aldri kunne bli da de kunne vi valgt har vært en selvfølge i et land hvor intensiverte pro- å fokusere vår arbeiderbevegelsen tradisjonelt har duksjonen, sier Spørsmålet er forskning på de hatt få rettigheter. Barton. negative konse- – Det er mye å utsette på den nye Også store hva systemet har kvensene disse loven, men den er et skritt i riktig ret- internasjonale begivenhetene ning. Og dersom den sammenfaller miljøvernsor- lært av krisen selvsagt fører med at det dannes nye politiske rom ganisasjoner med seg. I ste- for tidligere marginaliserte lokale advarte mot ut- Arnt Fløysand det har vi sett på aktører, kan vi kanskje øyne et håp viklingen, men de mulighetene om at en større del av overskuddet verken de eller som har opp- fra næringen i fremtiden vil tilbake- Barton ble hørt. stått. Og syste- føres til lokalsamfunnet og skape den Arnt Fløysand met er faktisk i regionale utviklingen som sektoren vegrer seg for å forandring, sier skrøt på seg før krisen, sier Fløysand. gi enkeltaktører Fløysand. skylden: Krisen har allerede utløst krav – Det er systemet som har spilt om bedre miljøforvaltning. Færre fallitt heller enn de individuelle ak- enheter under strengere kontroll Kilder: tørene. En enkeltaktør kan gjerne se har lenge vært et krav fra miljø- Intrafish, Aftenposten, Raúl Zibechi: Consecuencias del at det bærer galt hen, men de kan vernorganisasjonene, men nå har «milagro chileno»: Las salmoneras y la privatización del mar (oversatt av Ragnar B. Johannessen), New York Times: vanskelig gjøre noe når konkur- næringen selv fått smertelig erfare at Salmon Virus Indicts Chile’s Fishing Methods, Barton/Fløy- rentene produserer doble volum de også har økonomisk interesse av å sand: The political ecology of Chilean salmon aquaculture, Fløysand/Haarstad/Barton: Global economic imperatives, i forhold til hva som er forsvarlig. ta økologiske hensyn. Både næringen crisis generation and local spaces of engagement in the Hadde et enkeltselskap lagt om til en og myndighetene er også sakte, men Chilean aquaculture industry mer bærekraftig drift, ville de bare sikkert, i ferd med å bli lydhøre for tapt i konkurransen, sier Fløysand, nye aktører, som forskere, fagfore- og legger til: ninger og miljøvernorganisasjoner

38 hubro. nr.1 ▶ 2011 Laksens spanskesyke kom fra Norge

Svineinfluensaen ga oss en god støkk, tross I årene som fulgte ble det registrert flere oppdrettsindustri etter at han i 2008 var bagatellmessig dødelighet. Fugleinfluensaen hundre utbrudd – i begynnelsen kun i med på å offentliggjøre en lignende studie, var således hissigere, men vi har hittil blitt Norge, men senere også på Færøyene, i skriver Dagbladet. skånt fra større utbrudd. Lakseinfluensa Skottland og i Canada. Nå hevder chilenske – Studien vår viste at ILA-viruset fra smitter heldigvis ikke til mennesker, men forskere at ILA-viruset som rammet deres Chile var svært nært beslektet med det blant fisken som rammes har viruset en dø- laksebestander, kom med rogn fra Norge. norske ILA-viruset, så nært at det forholdvis delighet på 80 prosent. ILA –eller infeksiøs Forskere fra Aquatic Biotechnology Center nylig måtte ha blitt transportert fra Norge lakseanemi – har vært et betydelig problem ved Universitetet i Santiago sammenlignet til Chile, sier Nylund til avisen. i oppdrett av atlantisk laks i Norge lenge arvemateriale fra infisert laks i Chile med før det dødelige viruset førte til kollapsen i tilsvarende materiale fra norsk fisk, da de Chile. Sykdommen ble for aller første gang oppdaget sammenhengen. påvist i Norge i 1984, og den gang døde åtte Are Nylund, professor ved Universitetet av ti laks som ble berørt av sykdommen. i Bergen, høstet storm fra aktører i norsk

nr.1 ▶ 2011 hubro. 39

I hvalfiskens buk Når hvalskjelettene på Bergen Museum skal restaureres, må rengjørerne takle olje, gammeldagse reparasjoner og hundre år med støv.

Tekst og foto Walter N. Wehus

allsidig: Engelske Gordon Turner-Walker startet sin akademiske karriere som astrofysiker, men skrev siden en doktorgrad i fossile bein ved Universitetet i Durham. Han har arbeidet med osteoporose i middelalderen i Trondheim, og skal jobbe med hval i to år fremover ved UiB.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 41 BLIR HENGENDE: Det å ta hvalskjelettene ned fra støpejernskjettingene de henger i, ville blitt en for stor operasjon i tillegg til rensingen. Ingen vet heller nøyaktig hvor mye skjelettene veier, men anslagene overstiger to tonn for de største av dem.

stiftet i 1825, og allerede på 1840-tal- Farlig for hodet let finnes det spor av hval i muse- Fem mennesker skal arbeide i to år ets papirer. Selve Hvalsalen åpnet med å rense og, så vidt det er mulig, samtidig med den internasjonale å tilbakeføre hvalskjelettene til sin fiskeriutstillingen på museet den 7. opprinnelige stand. Akkurat nå er de august 1865. samlet rundt nordkaperen, hvalskje- Siden den gangen har tiden fått lettet som henger i vinduet ut mot et kommer en tristhet over en. frie hender til å gjøre hærværk i fred. Muséplass og som dermed er blant Gordon Turner-Walker står Museet har aldri hatt noe kli- Bergens største kjendiser. Et stillas i den mørklagte Hvalsalen i makontroll annet enn det å åpne i tre er bygd opp slik at hvalen nå DBergen Museum, midt i stillasene av eller lukke vinduene for å regulere er tilgjengelig for konservatorene. tre og metall som fyller opp det en temperaturen. Skjelettene har blitt Arbeidet kan være en tålmodig- gang så luftige rommet. Der henger utsatt for UV-stråler fra vinduene. hetsprøve. Turner-Walker skreller de, 22 hvalskjeletter som er skitne, Den varierende temperaturen og av rensepapiret rundt skjelettet og støvete og med nok problemer mel- luftfuktighet har fått dem til å utvide bevæpnet med etanol og en velbrukt lom seg til å fylle et oppslagsverk. seg og trekke seg sammen på ulike tannbørste går han forsiktig løs på steder. Olje fortsetter å lekke ut fra et århundretykt lag med skitt og de over hundre år gamle skjelettene, misfarging. Ved hjelp av en lang q-tip og tiltrekker seg støv og forurensning renser han hulrommene i skjelettet. fra luften. – Man tror naturen er symme- Det er kanskje ikke rart Gordon trisk, men slik er det ikke, sier han Turner-Walker kaller dette for «hus- og viser den ulike dybden til hullene arbeid på steroider». bortover på skjelettet.

DETALJARBEID: – En hel art er nesten utryddet, Skjelettet til nord- og nå er det ingenting igjen annet kaperen er 16 meter enn et par dusin skjeletter. Oljen ble langt. Denne hvalen brent, skjelettene ble kastet over- ble fanget ved Island i 1891, og tilhører i bord fra hvalbåtene. Det var en ren dag en sterkt truet nedslaktning, og det er ikke reist art som trolig ikke noe monument over dem, fortsetter lenger finnes i norske Turner-Walker, og legger til: farvann. Christine – Kanskje bortsett fra dette. Holmefjord angriper skitten med q-tips. I løpet av de neste to årene skal monumentet skinne på nytt. Hvalskjelettene skal restaureres. Ingen husker når noe lignende har skjedd før.

Knokler i taket siden 1865 HVALVASKERNE: Teamet teller medlemmer fra både England og Skandinavia. Gordon Turner-Walker (f.v.), Du kan se dem gjennom vinduene Christine Holmefjord, Catherine Hellier, Zina Fihl og Marielle Bergh. på Muséplass, og slik har det omtrent alltid vært. Bergen Museum ble

42 hubro. nr.1 ▶ 2011 Han bøyer seg ned, reiser seg opp at det ble tørket støv av skjelettene dres mye, selv om Turner-Walker igjen og … en gang før hun startet å jobbe der, medgir at den kan være litt statisk – Ouch! på 1970-tallet. Den gangen gikk de i forhold til andre moderne museer. Turner-Walker stanger hodet tapreste konservatorene opp i store – Men når du har noe så stort i skjelettet som henger en knapp stiger for å tørke bort mesteparten og imponerende, trenger du ikke meter over stillasgulvet. Det skjer av støvet som hadde samlet seg på noe audivisuelt i tillegg. Dette er en ganske nøyaktig en gang i timen. hvalene i løpet av drøye hundre år. utstilling som både har vitenskapelig Det blir brukt mange ulike tek- Nå i 2010 har man altså bestemt seg og sosial verdi. Den har alt! nikker for å rense skjelettene. Blant for å gå grundigere til verks. ET STILLE HJØRNE: annet kan man sandblåse dem med – Det har blitt gjort en hel del med – Hvalskjelettene finmalt valnøttskall; man kan pakke skjelettene, men det er ingen i live er vakre og skulp- dem inn i papir dynket med vann, som vet hva. Vi vet ikke hvordan de turelle. Jeg liker aceton, etanol, ammoniakk og rense- har blitt renset, og vi vet ikke hvor- at konservering er like mye håndverk middel; og man kan bruke potetmel dan de har blitt hengt opp, forteller som vitenskap, – «det er sikkert, det er billig, og førsteamanuensis Terje Lislevand. sier Gordon det virker», kvitrer Turner-Walker. Det er en felle som museet ikke Turner-Walker. Her blir alle teknikkene tatt i bruk akter å gå i igjen. Hvert eneste skritt etter tur. på veien i restaureringen skal dokumenteres i tekst, bilder og video. På Henger i uvisshet the whale bone blog kan publikum Christina Holmefjord er teknisk kon- følge restaureringen mens den skri- servator, og har jobbet ved Bergen der frem. Museum i elleve år. Hun forteller Utstillingen skal heller ikke en-

DYREBARE DRÅPER: Det lekker fremdeles olje fra hvalskjelettene, og forskere verden over er interessert i prøver av den. Terje Lislevand ved Bergen Museum tror fremtiden vil bringe nye teknikker for å få informasjon ut av skjelettene.

DEN GANG SOM NÅ: Hvalskjelettene slik de hang på fiskeriutstillingen ved Bergen Museum i 1865. Ikke mye har forandret seg siden den gangen. Foto: Knud Knudsen

nr.1 ▶ 2011 hubro. 43 Steinar Vagstad er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen og en av redaktørene for Sam- Forskeren funnsøkonomen og Norsk Økonomisk Tidsskrift. I vår nye skriver spalte «Forskeren skriver» vil forskere kommentere aktuelle problemstillinger. Steinar Vagstad diskuterer finanskrisen, som han mener ikke skyldes dårlige økonomiteorier, men dårlig styring.

Finanskrisa: Dobbel dose tran for økonomien

Så lenge ingen klarer å komme opp med gode alternativ til kapitalismen er det beste vi kan gjere å vere fornuftige kapitalistar, skriv Steinar Vagstad.

austen 2008 blei verda kasta ut knadsøkonomien har handtert krisa. og uro spreidde seg i finansmarkna- i den alvorlegaste økonomiske Kapitalisme og marknadsøkonomi dene, og hausten 2008 utvikla denne krisa sidan andre verdskri- står støtt fordi det ikkje er overbe- uroa seg til full panikk: Viss det ikkje gen.H Finanskrisa, som den er blitt visande gode alternativ i sikte. Det ein gong er trygt å låne ut pengar til heitande, kom like overraskande er dei dårlege nyheitene. Den gode ein bank så er det tryggast å ikkje på fagfolk som for alle andre. Krisa nyheiten er at det ikkje er så opplagt låne ut til nokon. Det meste av mo- var eit nederlag for eit økonomifag at vi treng nye teoriar og forklarings- derne økonomisk aktivitet er avhen- som stort sett meinte å ha god for- modellar. Ein kan komme ganske gig av kreditt, og når kreditt ikkje er ståelse av og brukbar kontroll over langt med å bruke allereie etablert å oppdrive – korkje til lønnsomme økonomien, men som ikkje greidde kunnskap, og dette er grunnen til at eller ulønnsomme aktivitetar – går å varsle katastrofen før det var for økonomifaget også står stødig. også mykje av denne økonomiske seint å stoppe den. Det er heller ikkje Krisa starta å rulle seg ut om lag aktiviteten i stå. Problema smitta opplagt kva vi kunne eller skulle ha eitt år før den slo til for fullt. Mellom derfor frå Wall Street til Main Street, gjort om vi hadde skjønt litt tidlegare dei første teikna var «sub-prime»- som amerikanarane så treffande kva som var på veg. Krisa var sjølv- problema som også råka fleire re- seier det. sagt også eit nederlag for kapitalisme lativt velståande norske kommunar som ideologi og marknadsøkonomi som hadde gambla med kraftinntek- Ingen kan leve av fattigmanns som rådande måte å organisere den tene sine. Pengeplasseringar som på gjeld økonomiske delen av samfunnet på. eit tidspunkt verka trygge viste seg Den første delen av krisa kan kal- Det er derfor ikkje rart at mange har å ikkje vere så trygge likevel. Angst last den finansielle delen av krisa, etterlyst alternativ til kapitalisme og marknadsøkonomi, og det har også komme krav om reformer av ATEN, HELLAS: økonomifaget. Finanskrisa i Hel- las har dramatiske Panikk i Main Street følgjer for innbygga- Tre år etterpå må ein kunne seie at rane. Knuste butikk- verken kapitalismen, marknadsøko- vinduer, utbrende bilar, søppel som flyt nomien eller samfunnsøkonomifaget var resultatet etter er alvorleg truga. Dette betyr på in- opptøyene i Aten. gen måte at krisa er over eller at folk FOTO: Scanpix er særskilt imponerte over korleis økonomane, kapitalismen eller mar-

44 hubro. nr.1 ▶ 2011 og skuldast djupast sett at mange investorar tok langt større risiko enn dei var klar over. Dei såkalla Terra-kommunane trudde dei hadde investert i trygge verdipapir, men det kreativ viste seg at det dei hadde kjøpt var tiggar: Finan- gjelda til fattige amerikanarar som suroa rammar ikkje kunne betale for seg. Alt gjekk alle. Her ein greitt så lenge bustadverdiane gjekk tiggar i Mikke Mus-kostyme oppover slik at dei fattige amerika- på Karl Johan narane fekk refinansiere gjelda si, sommaren 2010. medan det gjekk over styr då bu- Foto: Scanpix stadverdiane tok til å falle. Ein treng ikkje avansert ny teori for å skjøne at det kanskje ikkje er så lurt å låne ut pengar til folk som ikkje kan betale for seg, og ein treng heller ikkje forskingsmessig nybrotsarbeid for å slå fast at ein ikkje bør investere i til heile verda då bobla sprakk. Eit og derfor blir regjeringar som prøver noko ein ikkje forstår kva er. Bank lyspunkt var at det internasjonale på det gjerne erstatta av regjeringar og finans er og har vore underlagt samfunnet også greidde å samle seg som er mindre opptatt av å spare. spesielle reguleringar i alle land. om raske og kraftige mottiltak, i form Resultatet er at etter at ein har køyrt Målet med desse reguleringane er av hjelpepakkar til finansnæringa, store underskot dei siste to åra er å hindre bankkriser. Hovudidéen er kraftig reduserte renter og enorm no land etter land i ferd med å slå å hindre bankane i å utsette seg og offentleg pengebruk for å halde hjula bremsene på, enten fordi dei slit med kundane for altfor stor risiko, først og i gang. Den finansielle delen av krisa å få nokon til å låne dei pengar til fremst ved å kreve at viss aktørane i gjekk då også i stor grad over i løpet stadig nye underskot (som t.d. Hel- næringa skal gamble, så må dei risi- av nokre veker hausten 2008. las) eller fordi dei ikkje vil komme i kere sine eigne pengar og ikkje berre Dette førte oss over i neste fase av ein slik situasjon (som Storbritannia kundane sine. God, gammaldags krisa: mange hadde fått seg ein øko- og Tyskland). regulering av bank og finans er det nomisk smell og samla etterspurnad som trengst, og det er knapt økono- fall over heile verda, med ein djup Noreg – ei øy av velstand mifaget sin feil at overoptimistiske internasjonal lågkonjunktur som eit I denne relativt dystre økonomiske amerikanske styresmakter lempa på pårekneleg og no reelt resultat. Dette situasjonen er Noreg enn så lenge dei reguleringane som var der. Det er imidlertid kjent fagleg terreng – vi ei øy av velstand: vi held burde ikkje overraske nokon at om veit mykje om korleis ein kan drive oss med låg arbeidsløyse og ein tillet såkalla investeringsbankar motkonjunkturpolitikk. Hovudprin- sterke statsfinansar, nær sagt The economic å drive på utsida av bankreguleringa sippet er enkelt: styresmaktene kan i eit hav av arbeidsløyse og så vil desse ta større risiko enn kva jamne ut samla etterspurnad ved statleg armod. Dette skuldast world is a «normale» bankar har lov til. Det å bruke lite pengar i gode tider og sjølvsagt eit godt stykke på er heller ikkje overraskande at om mykje pengar i dårlege tider. For å veg flaks: vi har heller ikkje surprisingly lånemeklarar blir lønna etter kor halde seg med berekraftige statsfi- spart med tanke på ei kom- mange lån dei greier å selje så blir nansar bør dette gjerast slik at staten mande krise, men vi hadde dangerous dei lite opptatt av om den som låner går med overskot i gode tider, med tilfeldigvis pengar liggande til pengar er i stand til å betale tilbake. underskot i dårlege tider, og i balanse eit anna føremål. Petroleums- place. over tid. formua vår (både den som no Bremsene på Praksis er litt verre: for å ha res- er plassert i fond i utlandet Paul Krugman Det som overraska økonomane var sursar til å gå med underskot i dei og den som framleis ligg att altså ikkje det kvalitative i det som dårlege tidene bør ein ha spart opp under havbotnen) set oss i stand til å skjedde, men omfanget av problemet. reservar som kan tærast på. Dette bruke mykje offentlege pengar både Det kom ikkje veldig overraskande var det svært få land som hadde i gode og dårlege tider. at det var ei eigedomsboble på gang gjort, av grunnar som har meir med Finanskrisa har lært oss at verds- i USA, men alle blei overraska over politikk enn med økonomi å gjere. økonomien er meir sårbar enn vi kor stort problemet var og ikkje Enkelt sagt så blir ikkje ei regjering trudde. Det burde få – og har fått minst kor fort krisa spreidde seg populær ved å spare til dårlege tider, – fleire økonomar til å interessere

nr.1 ▶ 2011 hubro. 45 seg for alternative måtar å organisere samfunna våre på. Det er imidlertid ikkje økonomane som har funne opp marknadsøkonomien og kapitalismen, like lite som det er meteorologane som står bak orkanane. Moderne velferdsstatar har sterke innslag av marknadsøkonomi postkort fra felten og kapitalisme, og det er derfor ikkje så dumt om vi Jarl Giske prøver å forstå korleis nettopp desse fenomena fungerer. University of California

Her er vi i den heldige stilling at dei ulike elementa Santa Cruz D av finanskrisa eit langt stykke på veg er kjent fagleg Foto:

terreng. Det finst flust med både teori og empiri om a

v e Cone e bankkriser, valutakriser og lågkonjunkturar, og takka vere finanskrisa veit vi no meir om korleis dei ulike krisene samverkar. Dette betyr dessverre ikkje nødvendigvis at vi vil vere i stand til å få fart på verdsøkonomien igjen, eller at vi vil vere i stand til å hindre nye kriser. Dels fordi det er Ny i Santa Cruz Det er ikkje økonomane som har Det er november, og endelig begynner landskapet å grønnes. Da det regnet i forrige uke hadde det ikke kommet nedbør på mer funne opp marknadsøkonomien enn et halvt år, og landskapet bar preg av det. Nå ser folkene her fram til vinteren, som de mener er den beste årstida. Skodden som og kapitalismen, like lite som henger over byen hver dag om sommeren er vekke, temperaturen er upåklagelig, og det grønnes mot jul. det er meteorologane som står Santa Cruz er en liten universitetsby to timer sør for San Fran- cisco. Jeg er her på forskningstermin og nyter lange dager med bak orkanane. konsentrasjon om mine egne problemer. Forhåpentligvis vil det vise seg å være «work in progress», men i lange perioder minner det mer om klassisk grøftegraving der ingen kan se at det går fremover. Forskningstermin er fantastisk, men det er også mye mykje vi ikkje veit, men også fordi det er skilnad mellom strev forbundet med det: visum, oppholdstillatelse, folketrygd det å kunne beskrive/forklare/predikere eit fenomen på under utenlandsopphold, alle slags skjemaer, forsikringer, bolig den eine sida og det å kontrollere/hindre fenomenet på og mye mer. UCSC har et lite kontor som hjelper alle som kommer den andre. Berre spør meteorologane. hit og som skal reise herifra. Jeg ble innkalt til møte for alle som hadde ankommet samme uke som meg der vi fikk utdelt alle papirer Ei farleg verd som måtte ordnes opp i, og der de sjekket hva hver enkelt av oss Paul Krugman, som fekk Nobelprisen i økonomi i 2008 trengte av oppfølging. Veldig nyttig! Dette kontoret har også faste var inne på dette i sitt «Nobel-foredrag» for American åpningstider for gjester som trenger administrativ støtte underveis, Economic Association i januar i fjor: «Despite the praise og de skriver epost til oss dersom de må stenge en dag på grunn being handed out to those who helped us avoid the worst, av møter eller reiser. UiB får nok ikke like mange tilreisende som we are not handling the crisis well: fiscal stimulus has UCSC, selv om halvparten av stipendiatene ved mange institutt been inadequate, financial support has contained the nå er utlendinger. Men vi har desto større behov for å reise ut. Min damage but not restored a healthy banking system. drøm er at Forskningsuniversitetet i Bergen oppretter et utreise- All indications are that we’re going to have seriously kontor som bistår alle som skal på forskningsopphold med hjelp, slik depressed output for years to come. Intellectually con- at hver enkelt av oss slipper å finne ut alt selv. sistent solutions [...] are likely to seem too radical to be Og nå i november står endelig sommerferien min for tur. I det implemented in practice. And partial measures are likely kysten av California grønnes reiser min datter og jeg inn i det tørre to fail. Maybe policymakers will become wiser in the sørvestre USA, til fantastiske nasjonalparker og spennende byer. future. Maybe financial reform will reduce the occur- Min datter gleder seg, men sørger over at vi forlater regnværet rence of crises [...] Meanwhile, however, the fact is that som nettopp har kommet. Hun trøster seg med at der det regner the economic world is a surprisingly dangerous place.» sjelden, kommer det ofte mye hver gang.

46 hubro. nr.1 ▶ 2011 Ludvig Holm-Olsen Tilbakeblikk

Skreiv med blyant, flytta nesten fjell

Hadde Ludvig Holm-Olsen fått det som han ville, hadde UiB halde til på Storetveit. Tekst Gudrun Urd Sylte

in venleg og omsorgsfull kol- og rettferdssans, som han kunne føre skriv Fredrik Thue i historiever- stille majestet: lega. Ein som delte raust med fram med stor styrke. Dette skriv ket Universitetet i Bergens historie. «Då han gjekk bort, kunnskapen sin. Eit danna og Magnus Rindal i Fagprofilar ved Bind II. forsvann også den siste representanten Ereflektert menneske. Ein ven, kollega Nordisk institutt. Så vart han også, for det beste i den og forelesar ein var glad i. trass sin stillfarande måte, både de- Norrønt i slekta gamle embetsmanns- Slik karakteriserer tidlegare stu- kanus og rektor ved UiB ikkje lenge Då Ludvig Holm-Olsen vart tilsett tradisjonen», skriv dentar og kollegaer norrønfilologen etter han vart tilsett ved det ferske som professor i norrøn filologi, var Magnus Rindal om Ludvig Holm-Olsen. I det ytre er han universitetet som professor i 1952. han også den første professoren i Ludvig Holm-Olsen. fleire stader skildra som ein stillfa- «I ham sikret Universitetet i Ber- faget ved Universitetet i Bergen. Det rande mann. Men han hadde klare gen seg en markant administrator, er han som får æra for å ha bygd standpunkt, baserte på fagleg innsikt miljøbygger og filologisk forsker», opp det norrøne fagmiljøet i Bergen.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 47 i gang, og det historisk-filologiske fagmiljøet var lite og spreidd utover Nygårdshøyden. Som rektor såg Holm-Olsen til Oslo med campus på Blindern. Pla- nane for ei liknande bygging av campus for UiB vart lagt, på Storetveit- markene ved Fantoft. Holm-Olsen hadde bypolitikarane med seg på laget når han ønskte å bygge campus på Storetveit. Byens politikarar var ikkje særleg interesserte i eit universitet på Høyden, som då var eit for- nemt bustadområde. Med Geofysisk institutt plassert på Florida og Bergen Museum midt på Nygårdshøyden, frykta ein at eit byuniversitet ville PROFESSORBYEN: – Han hadde ein enorm tyngde og markant person å slekte på, onkelen øydelegge bustadområdet. Kart over Campus integritet. Han var svært opptatt av hans var Magnus Olsen, ein fram- – På den tida var Allégaten eit slik det var planlagt faget sitt. Sjølv då han var dekanus ståande norrønfilolog. aristokratisk byområde med fine på Storetveit, eit og rektor, heldt han forelesingar i – Holm-Olsen var eit danna og villaer. Ein ser restane av dette i universitetsområde omkrinsa av vil- norrønt med nøye gjennomgangar reflektert menneske, utdanna fag- fasadane i Allégaten og Parkveien i lastrøk og ein eigen av Eddadikt. Detaljert var hans va- bibliotekar og hadde heile tida det dag. Det var bittesmå miljø på uni- «professorby». Kart remerke, fortel Ole-Jørgen Johan- enorme overblikket over faglittera- versitetet, ingen såg nok for seg at frå UiB sine arkiv, nessen, førsteamanuensis i namne- turen, seier Johannessen. universitetet skulle ekspandere så foto: Gudrun Urd gransking, som var student under mykje som det har gjort, seier Ole- Sylte Holm-Olsen og seinare kollega på Rektor med flytteplanar Jørgen Johannessen. dåverande Nordisk institutt. Holm-Olsen var rektor på UiB frå Diskusjonane gjekk heftige i kol- Holm-Olsen vart fødd på Tromøy 1960-1965. Som institusjon hadde legiet. Motstanden, som hovudsakleg utanfor Arendal i 1914, i ein sørlandsk universitetet knapt nådd myndig kom frå realistmiljøet, vart til slutt sjømannsfamilie. Men familien flyt- alder etter oppstarten i 1946. Dagens for stor. Holm-Olsen leid nederlag ta, og Ludvig Holm-Olsen voks opp juridiske og psykologiske fakultet i flytteplanane. Og etter kvart som CAMPUS: Skisse over campusområdet frå i Oslo der han studerte filologi ved eksisterte ikkje. Det samfunnsvit- universitetet vaks har nettopp uni- UiB sine arkiv. universitetet. Ved UiO hadde han ein skaplege miljøet var så vidt kome versitetet ete seg inn på Nygårdshøy-

48 hubro. nr.1 ▶ 2011 Ludvig Holm-Olsen Tilbakeblikk

den. UiB er blitt eit byuniversitet og På sin sedvanlege grundige måte, er ei omsetjing av gude- og heltedikta akkurat dét er nok mang ein student var ikkje korrekturlesing noko Holm- i den Eldre Edda. Holm-Olsen var glad for. Olsen kimsa av. Bondevik fortel om opptatt av å omsetje dikta tru mot – Heile Nygårdshøyden er endra. ein professor som var overmåte nøye den opphavlege norrøne teksten, Realfagsbygget til dømes sprengte i gjennomgangen av manuskripta men til eit moderne norsk språk utan vekk ein knaus og nokre villaer i sine: «Då han hadde lese korrektur arkaiske vendingar. Både Eddadikt Allegaten, fortel Johannessen. framanfrå mangfaldige gonger og og Håvamål. Vikingenes visdomsord kunne teksten altfor godt, byrja han har vorte utgjevne i fleire opplag, Varemerke: Detaljert å lesa teksten bakanfrå – linje for sist i 2002. Både Ole Jørgen Johannessen og linje. Det er rimeleg at tekstutgåvene Holm-Olsen var oppteken av his- Jarle Bondevik, professor emeritus vart pålitelege og mønstergyldige», torie, men vidsynt på vegner av ein i nordisk språkvitskap, som også skriv Bondevik i ein e-post til Hubro. moderne forskingsinstitusjon. Han var student og seinare kollega med var oppteken av at UiB skulle vere Holm-Olsen, fortel om ein forelesar Vikinganes visdomsord eit nasjonalt universitet, ikkje eit ein i dag ville kalle ekstremt grundig. Ludvig Holm-Olsen døydde i Bergen landsdelsuniversitet. Og han såg På ein dobbel førelesingstime kom i juni 1990, dagen etter sin 76-årsdag. tidleg potensialet i språkteknologi, og han berre gjennom tre-fire strofer Då hadde han som emeritus framleis nyvinningane ved databehandling av av dei 77 Håvamålstrofene. Då gjekk vore ein ressurs i faget etter han humanistisk forskingsmateriale. Han han gjennom metrum, ordforklarin- gjekk av for aldersgrensa. Dei siste var ei drivande kraft i etableringa av gar, litterære bilete, kva dei tydde åra arbeidde han med verket Med eit datafagleg miljø ved fakultetet. og kvar dei kunne kome frå. Han fjærpenn og pergament. Vår skrift- Men sjølv var han ikkje så nøye forklarte sterke og svake verb, og kultur i middelalderen (1990). Boka med å sikre seg den nye teknologien. korleis dei var blitt til. Sjølv om han skildrar mellomalderlitteraturen og Jarle Bondevik fortel at då det kom var ein akademikar av den gamle, er ei grundig, men lettlesen innføring nye skrivemaskinar med rettetast Kjelder: grundige sorten vil dei to tidlegare i den norrøne litteraturen. Heile til Nordisk institutt, vart det rift om Store norske leksikon, snl.no Universitetet i Bergens studentane karakterisere han som yrkeslivet var Holm-Olsen oppte- maskinane. Holm-Olsen melde seg historie. Bind II ein av dei fremste førelesarane. ken av dei gamle handskriftene og ut av kampen om nyvinninga. Han Fagprofilar ved Nordisk institutt, Universitetet i – Studentane hadde stor respekt manuskripta frå mellomalderen og trong ikkje rettetast, sa han, han Bergen 1946–1996 for han i førelesningane. Då han la å formidle den norrøne litteraturen. hadde jo viskelær. fram tekstane, følte ein at ein var I fagmiljøet er han mest kjend for med på forskinga innan faget. Det avhandlingane av Kongsspegelen var noko særskilt, ein var med å og Sverres saga. oppdage nye ting og nye konklusjo- For folk flest er han gjerne mest nar, seier Bondevik. lesen som omsetjar. Eddadikt (1975)

nr.1 ▶ 2011 hubro. 49 Ikkje offer, ikkje dum

«Traffickerte» og prostituerte kvinner er meir redd politiet enn å bli utnytta av ein hallik, viser prostitusjonsforsking. Dagens dramatiske traffickingbilde er eit uttrykk for moralsk panikk, meiner Kamala Kempadoo. Tekst Gudrun Urd Sylte

ilja 4-ever, Stockholm 2002: Lilja er arbeidsvisum for tre månader, før ein må seksten år, frå Litauen og fanga i ein forlate øya for eit år. leilighet i Stockholm. Halliken som Mange av kvinnene kjem att år etter år. Lheld ho innesperra, sel henne til hore- Det er vanlege kvinner med mann og barn kundar. Lilja har styrt etter draumen om heime. Å forsørge barn og familie er ein å reise til eit rikt land, få seg ein jobb og vanleg grunn til å reise. Felles for kvinnene bli lykkeleg. Men Lilja vart lurt. Inn i eit er at dei har blitt presentert for mulighe- miljø av internasjonal menneskehandel ten å selge sex på ei anna øy, for ein kort og prostitusjon. periode. Dette kan dei gjere gode pengar Det er kort fortalt innhaldet i Lucas på. På heimvegen bytter kvinnene pengane Moodysons film Lilja 4-ever frå 2002. Både i dei har tent i taxfree-varer, som dei igjen Sverige og Noreg sette filmen i gong ein de- sel i sitt heimland. Det er ein vanleg, og batt om menneskehandel og sex-trafficking. lite oppsiktsvekkande aktivitet. Dei som Men for dei som forskar på migrasjon, organiserer reisa, billettar, visum, opphald prostitusjon og menneskehandel, er dette og arbeidsplass er menneskehandlarane. eit vrengt bilete. – Mange av kvinnene står rett nok i – Det er eit dramatisk bilete som vert gjeld til den som organiserer reisa, men heldt oppe av media og populærkulturen det er ei gjeld dei klarer å betale tilbake. heile tida. Det er ganske få kvinner som vert Det er langt frå slaveri. Det hender også heldt som slavar. Det er ikkje det normale, at kvinnene klagar over dårlege og kum- men det er eit sensasjonelt og dramatisk merlege forhold, at bordellet er plassert ein bilete, seier Kamala Kempadoo til Hubro. stad langt utanfor allfarvei der dei må vere Kempadoo har i tjue år forska blant over lange tider, seier Kamala Kempadoo. anna på sex-handel, sex-arbeidarar og Kempadoo har nyleg avslutta eit for- trafficking. Ho er professor i sosiologi ved skingsarbeid om prostitusjon, traffick- York University i Ontario, Canada. I fjor ing og menneskestraumar i Karibia. Med sommar var ho gjesteforskar på Rokkan- innsyn i dei statsregulerte bordella på senteret og forskingsprosjektet Progemi, eit Curaçao, kan forskaren sjå kven som har forskingsprosjekt som undersøker prostitu- fått opphaldsløyve til å jobbe i bordella. sjon, migrasjon og kjønn. Vanlegvis er det vanskeleg å finne tal og statistikk over migrasjon, prostitusjon og Visum for bordelljobb trafficking, ettersom det føregår på gråsida Curaçao, Det karibiske hav: Frå andre øyer av samfunnet og den statistiske praksisen i Karibia søker kvinner visum hit, for å varierer frå land til land. jobbe i bordell. Fordi øya er ein del av dei nederlandske antillane, er det lovleg Draumen om eit betre liv å arbeide som prostituert her. Ein kan få Dømet frå Kempadoo si forsking i Karibia

50 hubro. nr.1 ▶ 2011 Fakta

Progemi • Prosjektet tar utgangspunkt i to forskings- – prostituert område: kvinneleg prostitusjon som ein type migrasjon, og prostitusjon som eit felt der politiske og akademiske konfliktar om kjønn og seksualitet vert spelt ut. er ekstremt og viser eit ganske anna bilete enn talande kvinner som sel sex i Noreg. Etter fire filmenLilja 4-ever. Men erfaringane frå Karibia år i prosjektet veit prosjektleiar Dag Stenvoll at • Gjennom prosjektet vil forskarane undersøke er erfaringar som går att i den internasjonale hovudbiletet av dei russisktalande prostituerte korleis dette fenomenet heng saman med større prosessar kring kvinneleg migra- prostitusjonsforskinga. Progemi-prosjektet på i Noreg er kvinner som vil komme seg avgarde, sjon og korleis ordskiftet kring kvinneleg Rokkansenteret har sidan 2006 fulgt russisk- tene pengar og oppnå ein betre levestandard prostitusjon og migrasjon kan gi innsikt om med vestlege forbruksvanar. dominerande oppfatningar og stereotypiar – Det er lite kidnapping og innelåsing. Dei om kjønn og seksualitet. veit vanlegvis kva dei går til, og dei ønsker • Dei empiriske undersøkingane er med rus- berre å gjere det for ein periode, seier Stenvoll. sisktalande kvinner som sel sex i Noreg. Før Lilja 4-ever-situasjonar er tragiske, men prosjektet tok til hadde ein liten kunnskap om kven desse kvinnene er, korleis dei kjem altså ikkje vanlege. Når dette noko vrengte inn i prostitusjon og korleis dei kjem seg bildet står så sterkt, har forskarane eit behov til Noreg. Ulike politiske tiltak vart likevel for å nyansere bildet av transnasjonal sex- innført for å møte trafficking og betre handel. Over heile verda er prostitusjon eit situasjonen deira. stigmatisert og ofte ulovleg arbeid på tvers • Prosjektet tok til i juli 2006 og vil gå til av samfunnets moral. Fellestrekk i forskinga oktober 2011. Prosjektet har midler fra viser at det er få kvinner identifiserer seg sjølve Norges forskningsråd og er lokalisert ved Uni som prostituerte. Å reise som sexarbeidar er Rokkansenteret. likevel eit val dei har gjort, som ein måte å komme seg inn i eit anna land på. Ein måte å tene pengar. Enkelt sagt handlar forflytting over lande- Ein restriktiv grensepolitikk gjer grensene om menneske som ønsker seg eit det lettare for migrantar å bli ut- betre liv. Migrantar følger ein draum om å nytta. Det gjeld uavhengig av kva bli lykkeleg og velståande i eit anna land, det for bransje det er, om migrantane er den samme drivkrafta som fekk nordmenn er bygningsarbeidarar, jordbærpluk- til å emigrere frå Noreg til Amerika i byrjinga karar eller prostituerte. Det både på 1900-talet. prostituerte og migrantar i andre Men det sterke bildet av traffickingofre som bransjar ofte klagar på, er at dei må moderne sexslavar ligg til grunn for mange arbeide meir enn dei var førespegla, politiske tiltak mot trafficking. Diverre viser i kummerlege og dårlege arbeidsfor- det seg at mange av tiltaka som er meint for å hold, og fæle bustader. hindre trafficking snarare gjer det vanskelegare for dei som tiltaka er meint å hjelpe. Moralsk panikk – Det sterke biletet av slaveri og kvinna i Kamala Kempadoo peiker på at prostitusjonen som eit offer, fører til at politik- trafficking teknisk sett handlar om ken øydelegg for kvinnene snarare enn å hjelpe folk som mot betaling hjelper andre dei kvinnene politikken er meint å hjelpe. Når med å komme seg frå ein stad til ein det vert strengare grensekontroll for å hindre annan. Det kan vere hjelp til å skaffe menneskehandel eller menneskesmugling, billettar, gjerne falske dokument, vert det i realiteten vanskelegare for kvinnene stad å bu i landet dei flyttar til, og å reise. Det gjer dei enno meir avhengige av til dårlege betalte og ufaglærte job- menneskesmuglarar, seier Stenvoll. bar. Ifølge Dag Stenvoll er det stor Illustrasjonsfoto: iStockphoto

nr.1 ▶ 2011 hubro. 51 mogleg for menneskesmuglarar å tene pengar på prostitusjon. Sam- stundes viser det seg frå forskinga i Progemi, at det dei utanlandske prostituerte i Noreg fryktar mest, er politiet, ikkje å bli utnytta av ein hallik. Sidan sexkjøp er forbode, opp- GÅ TIL KJERNEN AV variasjon i det som kan reknast som Mest redd politiet søker no politiet område der dei veit PROBLEMET: ein traffickingprosess, alt frå ven- Forskinga til både Kempadoo og prostitusjon går føre seg. Sjølv om det I staden for å stoppe prostitusjon netenester til tenester mot betaling frå Progemi-prosjektet viser altså etter lova berre er sexkunden som eller migrasjon må og grov utnytting. at kvinnene som regel veit kva dei er kriminell, sjekkar også politiet ein heller gå til – Slik omgrepet «trafficking» blir går til når dei sel sex i eit anna land. papira til den prostituerte. kjernen i problemet: nytta i dag, inneber det ein kollaps av Men i vesten vert kvinnene sett på – Det er pussig. Ein roper på po- fattigdom, meiner fleire omgrep. Det er mange omgrep som eit offer. Det er eit audmjukande litiet for å hjelpe dei stakkars traf- Kamala Kempadoo, gjesteforskar ved som blir blanda saman, hovudsakleg bilde, synest kvinnene sjølv. May- fikerte kvinnene i prostitusjon. Men Rokkansenteret og migrasjon, prostitusjon og moderne Len Skilbrei er forskar på Fafo og i staden for å hjelpe, vert dei sendt professor i sosiologi slaveri. Det er skadeleg for dei pro- deltakar i Progemi-prosjektet. I ein heim. Dei kan bli sendte heim før ved York University stituerte og sexarbeidarane, nettopp artikkel i St.Sunniva frå 2006, disku- dei har fått betalt ned gjelda si, eller i Canada. Ho meiner dei personane organisasjonane og terer ho offerrolla. Samstundes som har klart å tene dei pengane dei skal. traffickingtiltak i vesten handlar mest statane seier dei skal beskytte. Det kvinnene ikkje vil vere eit offer, er Samstundes som ein har kontroll av om å beskytte sine er ganske paradoksalt. Tiltak som denne rolla også rettsutløysande. kundar, driv ein også migrasjonskon- eigne velståande strengare grensekontrollar handlar Politiet behandlar utanlandske pro- troll. Kvinnene vert sendt heim ut frå landegrenser. Foto: mest om ein ny måte å beskytte stituerte ulikt dersom ho seier ja til at antagelsen om at dei har det betre Kim E. Andreassen velståande landegrenser, seier Kem- ho er eit offer for menneskehandel, heime. Det er ein lettvint politikk, padoo. og dersom ho seier at ho ikkje er seier Stenvoll. At ein i vesten ikkje klarer å sjå eit offer. kjernen i problemet, fattigdom, men I Prosenterets årsrapport for 2004 heller legg all tyngd på sexindustrien, står det: «Som offer blir hun enten kallar Kempadoo for ein «new moral behandlet som et barn, uansvarlig og panic»: I vesten reagerer ein med ikke i stand til å ta egne avgjørelser panikk på det faktum at kvinner eller hun blir utsatt for vår medliden- sel sex og flyttar seg kring kloden. het og forakt. Det å bli betraktet som – Det er ein ide om å redde kvin- offer er en tung bør å bære. Det er ner frå onde menn. Det er ein del av en rolle ribbet for verdighet». forteljinga i den vestlege verda, der Eit tiltak mot trafficking i Noreg ein skal redde kvinner frå fattige er å kriminalisere kunden. Dette vart land frå hallikar som held dei som innført ved lov frå årsskiftet 2009, et- GRANSKAR SEXKUNDEN: Dag Stenvoll, forskar sexslavar. Dette handlar også om ter modell frå Sverige. For å beskytte ved Rokkansenteret og leiar for Progemi, kva kvinner skal vere, det handlar kvinna, er det berre kunden som undersøker no konsekvensane av den nye om persepsjon av kulturen, iblanda er kriminalisert. Ved å undergrave lova som kriminaliserer sex-kjøp. Foto: Sindre ein del rasisme, seier Kempadoo. sexmarknaden skal det ikkje vere Holme

52 hubro. nr.1 ▶ 2011 Krigens kvardagspoetar

KRIGEN OG KVARDAGEN: – Familien min var ikkje særleg opptatt av politikk, men det var patruljer, soldatar og lyden av trommene om sommarkveldane, seier poeten Paul Muldoon om sin oppvekst i ein katolsk heim i Nord-Irland.

Mange av dei beste nolevande poetane i Vesten har vakse opp i Nord-Irland. Kriser er poesiens drivstoff, hevdar redaktørane av ei ny essaysamling om poesi og kriser.

Tekst Hilde K. Kvalvaag

oesien dukkar ofte opp der det brenn. mellom anna til W.H. Audens berømte teratur i 1995, og står i følge Wikipedia for Noko av det første dei 33 chilenske dikt «September 1, 1939» frå dagane rundt to tredelar av poesisalet i England. Paul mennene som var fanga i ei gruve i starten av andre verdskrigen. Diktet kunne Muldoon var mellom anna Oxford professor PNord-Chile gjorde var å peike ut ein poet ikkje stoppe krigen, men dei få orda seier of poetry frå 1999 til 2004 og har blitt omtalt i gruppa. I Noreg rasla nyleg Jan Erik Vold med eit sjeldant klarsyn kva krig er for noko. som den viktigaste engelskspråklege poet med rimstaven i Treholt-saka. Vold kler av sidan andre verdskrigen. dei som har makt med diktet, tar maktas Valde pennen framfor geværet – Eg trur at «The troubles» på ei pervers eige språk og vender på det, så det absurde Nord-Irland var i ein krigstilstand frå slut- måte var positivt for diktinga deira; det viser seg fram. Utallige er eksempla på at ten av 1960-talet til slutten av 1990-talet. verkar som om sjølve krisa utløyste poetisk dikt får betydning, som trøyst, skjønnhet, Nokre av dei som levde midt i infernoet av kraft, seier Charles Armstrong som er pro- åpenbaring eller som politisk våpen. I britiske soldatar, geriljakrigarar og mødre fessor i britisk litteratur ved Universitetet i innleinga til den nye essaysamlinga Crisis på valium valde pennen som våpen og i Bergen og ein av redaktørane for den nye and Contemporary Poetry blir det hevda at dette vesle landet er talet på internasjonalt essaysamlinga. poesien kan uttrykke krisa betre enn noko anerkjende poetar uproposjonalt høgt. Dei anna. Poesien kan bli «eit ikonisk uttrykk mest kjende er Seamus Heaney og Paul Det personlege vs krigen for kjenslene knytt til krisa». Dei peikar Muldoon. Heaney fekk Nobelprisen i lit- I sitt bidrag til samlinga, «The Mundane and

nr.1 ▶ 2011 hubro. 53 The Feast of the Epiphany

The Feast of the Epiphany. It’s been so mild the bell of millet the Monstrous», ut- strung up for the finches vanleg menneske. forskar Armstrong is all but dumb: a few inches Ein moderne kon- korleis krigstilstan- sument. Men kva er den poetane levde det eigentleg desse i kjem til uttrykk i of snow, one hard frost, poetane vil seie diktinga. Han skriv might draw the deer out of the forest oss når dei skildrar om Seamus Heaney, to prune the vines det kvardagslege? Paul Muldoon, Cia- from the picket fence Charles Armstrong ran Carson og den peikar på at når unge Belfast-poeten Muldoon (som er or vault the five-foot chicken-wire cordon Leontia Flynn. Arm- hans eigen favoritt strong disku- round our herb-garden. av utvalet) skriv om terer i kva In the meantime, my lemon-peel det kvardagslege, vil Han skriv om grad poetane han eigentleg vise skriv om vold and bacon-rind mobile oss «det monstrøse skittentøy og og terror, el- is losing something of its verve. bak det mundane». ler om dei I wait in vain for some small showing forth. sjølvmelding, hadde blikket Underliggande festa på den katastrofe om poeten kvardagen av Paul Muldoon – Noko av det mest som trass alt spesielle med den som reiser fantest. Arm- nord-irske krisa er Gjengjeve med samtykke frå forfattaren og forlaget strong ser den kvardagslege rundt i nær- særleg på «isolerte øyeblikk kar for framandgjering. Han er også utryggheita. Den blir ein slags skjør av innsikt» som dikterisk fe- ein estet, der språket blir til noko tilstand, der ein heile tida fornemmer området, der nomen og korleis dei nord- opphøgd. Han gjer oss usikre på, at katastrofen ligg og lurer rundt irske poetane handterer desse. skriv Armstrong, om poesien er eit hjørnet. Denne katastrofen blir sett han stadig Av dei fire poetane i essayet alternativ til, eller ei intensivering i scene av diktarane på ein måte er det hjå Seamus Heaney at av våre vanlege liv. som liknar den ein finn hjå til dømes møter venner kvardagen er minst til stades – Heaney er tvetydig, poesien Heaney når han skriv om openba- i si «uhandterlege, trivielle hans kan lesast både som uttrykk for ringar som ei kjensle av «heilag» og familie. form». Armstrong ser hos han virkelighetsflukt og noko som gjev tilhøyrsle, eit slags mystisk pek mot eit sterkt ønske om å løfte seg oss ei djupare form for tilhøyrsle og noko hinsides. Men hjå Muldoon og over det kvardagslege. Hea- innsikt i virkelegheita. Carson, er katastrofen sjølvsagt ikkje ney har blitt kritisert for å vere ein ei form for heilagdom; det er så og forutseieleg poet som mellom anna Skittentøyet seie det motsette, seier Armstrong. nyttar seg av gammaldagse teknik- Dei yngre poetane – Muldoon, Car- Eller sagt med andre ord: Medan son og Flynn – har derimot ei anna desse åpenbaringene hos Heaney tilnærming enn Heaney og trekker bringer med seg et løfte om å gjen- Fakta det personlege i større grad inn i skape ei form for heilagdom, i ein dikta. I diktet The Prince of the Quo- eksistens som ellers framstår som CRISIS AND CONTEMPORARY POETRY tidian gjer Paul Muldoon til dømes demystifisert eller objektivert, viser er ei essaysamling som kom ut på forlaget Palgrave Macmillan i 2010. Saman med Sean Crosson og Anne Karhio, begge fra National Univer- narr av Seamus Heaney som i sin det hos Muldoon heller fram den sity of Ireland-Galway, er Charles Armstrong redaktør av boka. poesi «started walking on air». Mul- underliggande katastrofen. Boka har bidrag frå USA, England, Irland, Østerrike og Norge og doon går på bakken. Han skildrar inneheld tolkingar av nolevande, engelskspråklige diktarar fra ein månad i livet sitt, i januar 1992. Nokon ser deg Nord-Amerika og dei britiske øyer. Fokus er ikkje berre på korleis Han skriv om skittentøy og sjølvmel- I Cieran Carson sine dikt kjem den samtidspoesien konfronterer store kulturelle og politiske kriser, men ding, om poeten som reiser rundt i underliggande katastrofen konkret også på korleis denne konfrontrasjonen resulterer i at poesiens egen nærområdet, der han stadig møter til uttrykk som øyeblikk av vold. sjølvforståing og sjølvlegitimering kjem i ein tilstand av krise. venner og familie, eller er på opp- Volden opptrer plutseleg. Men nokon lesingar av poesien sin. Han er eit veit at dette skal komme, for nokon

54 hubro. nr.1 ▶ 2011 held alltid auge med deg i denne hadde vore kritisk til at poeten skulle skjøre kvardagen. Men kvardagen ha ei rolle som «offentleg debattant», har endra seg i Nord-Irland. For hos kom med dette diktet inn i politikken den unge poeten Leontia Flynn, fødd og debatten. At ein poet frå katolsk i 1974 er det nesten berre kvardag og bakgrunn skriv eit forsoningsdikt er personlege kjensler att. Åpenbarin- heller ikkje overraskande. Nord-irske gane oppstår som ei plutseleg kjensle poetar har ofte kryssa grenser. Dei av estetisk harmoni. har vore ein slags mellommenn/ – Sjølv om Flynn utan tvil er ein kvinner som ikkje var forutsigbare sterk poet, er eg usikker på om ho i sine tolkingar av det nord-irske klarer å skrive seg ut frå det person- spørsmålet. lege til det politiske, seier Armstrong. – Vi treng poesi som hevar seg Han er redd for at post-troubles ge- over det personlege. Poesien i dag nerasjonen ikkje har same kraft i må respondere til økonomien, til diktinga si. miljøkrisa og krigen mot terror, slik holocaust tidlegare var bakteppe for Våpenkvile ei heil rad med poetar, seier Arm- For poesien har i si tid også påverka strong. politikken. Eitt døme: I 1994, sam- Det er nok av stader der det tidig med våpenkvila mellom IRA brenn. og Ulster Freedom Fighters (UFF), skreiv den katolske poeten Michael Longley seg inn i historia med diktet «Ceasefire». Diktet, som er inspirert TURBULENT POESI: – Medan kriser ofte føder god poesi, er poesien av Homers epos Iliaden, handlar om også i opprør mot den etablerte måten å skrive poesi på. Slik er død og tilgjeving, og er sagt å ha poesien konstant i krig på fleire frontar, seier Charles Armstrong, medverka til at det endeleg vart fred professor i britisk litteratur ved UiB. Sjølv er han aktuell med i Nord-Irland. Longley som inntil då gjendikting av Paul Farley: 11 dikt om Liverpool (Flamme forlag, 2010). Foto: Walter N. Wehus

Krisene i norsk poesi

Har Noreg for få kriser til å skape god ikkje modernismen like høgt i kurs som her. poesi? Mange meiner at lyrikken i Noreg I Nord-Irland finn ein t.d. ei større spenning Det engelske finst i diktet lever eit hemmeleg liv, men at den der, i mellom modernisme og det nye. Yeats, for skyggen, lever godt. Armstrong er i tvil. å ta eitt døme, gav opp autonomiestetik- I eitt anna essay i den nye samlinga blir det hevda at i – For å setje det litt på spissen er ken allereie i 1912. Det er ikkje det at dei England utspelar kampen om den nasjonale identiteten seg mangelen på åpenbare krigar berre er eitt nord-irske poetane gjev opp det autonome i poesien. Det er Eva Mueller-Zettelmann som forfektar at av problema for norsk poesi. I tillegg har prosjektet helt – dei balanserer imidlertid det tradisjonelle diktet med sin samlande nasjonale iden- modernistiske ideal og autonomiestetikk kunstnerisk integritet med eit uforutsigbart titet står i motsetning til den inkluderande, eller kanskje (d.v.s. at kunsten skal lesast uavhengig av og absolutt engasjement, seier Armstrong. heller oppløyste identiteten vi finn i den nye poesien. Char- forfattaren og øvrig kontekst red.mrk.) lagt Han meiner at norske poetar i for liten grad les Armstrong meiner på si side at dette er ein for bastant avgrensingar på lyrikken. Det autonome tør å skrive lange dikt som tar for seg sam- måte å tolke dikttradisjonane i England, men synest likevel gjev seg ut for å vere både tidlaust og funnsspørsmål. Men det finst gode unntak, at det er interessant å merke seg kor sterkt diktet trass historiens mål, men er i verkelegheita eit også i Noreg, mellom anna Øyvind Berg, alt står. historisk ideal knytt til ei allereie forgangen Jan-Erik Vold og Anne Bøe, som alle på for- – Poetane i England, og mange med dei, liker å rope tid, hevdar Armstrong. skjellig vis skriv politisk og henvendt, seier krise, men realiteten er at diktet lever godt i England i – Mitt inntrykk er at i mange andre land Armstrong. 2010. det er naturleg å samanlikne seg med, står

nr.1 ▶ 2011 hubro. 55 Ragnhild L. Muriaas KRONIKK Postdoktor, Institutt for sammenlignende politikk

Tilfellet Malawi

Vi står i dag fremfor en ny internasjonal matkrise. Mange fattige lands regjeringer kommer ikke til å gjøre noe. Folk vil sulte, folk vil rase, men få regjeringer vil straffes politisk.

Hungersnød forekommer aldri i demokrati. Denne hypo- Mat og styresett tesen ble fremsatt av nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sammenhengen mellom mat og styresett er ikke enkel. Sen, tidlig på åttitallet. Det er ikke det at demokratiske Sens hypotese om sammenheng mellom styresett og regjeringer er mer vennligstilte ovenfor sine innbyggere hungersnød er kritisert, men ingen har klart å forkaste enn autoritære. Det som skiller dem er at demokratiske hypotesen. Enten fordi forskerne har brukt eksempler fra regjeringer er avhengig av velgernes gunst. En sosial regimer som ikke kan klassifiseres som demokratiske, katastrofe som hungersnød vil snu befolkningen imot eller fordi de diskuterer fenomen som strengt tatt ikke den sittende regjering. Vissheten om dette får demo- er hungersnød. kratiske regjeringer til forsøke å forhindre hungersnød. Hvor demokratisk må et regime være for at Sens Malawi er et eksempel som er brukt for å kri- hypotese skal gjelde? Ytterst få regjeringsparti har tapt et tisere Sens hypotese fordi en hungersnød oppstod valg siden midten av 90-tallet i Afrika. Maktrotasjon er Hungersnøden under en folkevalgt, om enn ikke demokratisk, en sjeldenhet. Årsaken til dette at de fleste regjeringspar- regjering. Som vi skal se i denne kronikken hadde tier i regionen manipulerer valgprosessen, kontrollerer fikk et etter- hungersnøden politiske konsekvenser, selv om media og bruker statlige ressurser for å vedlikeholde samspillet mellom krise og regime utspilte seg personlige forhold til sentrale samfunnsmedlemmer. Om spill som har på en annen måte enn forventet. valgene ikke er rettferdige, er sjansen for at velgerne straffer regjeringer i valg lav. gjort Malawi Internasjonal matkrise Hvor prekær må matkrisen være før regjeringen I lengre tid ble Sens hypotese om sammenhengen straffes? Sen selv hevdet at underernæring og langvarig til en mirakel- mellom mat og styresett regnet som en parentes sult ikke hadde den samme politiske sprengkraften som i hans arbeid på hungersnød og fattigdom. Ved en hungersnød. Velgerne må oppfatte situasjonen som historie inngangen til det nye årtusen fikk hypotesen en ny en sosial krise. Demokratiforkjempere antar gjerne vitalitet. På nittitallet sank antallet underernærte at demokratiet har positive konsekvenser for sosial i verden jevnt. Mange trodde at hungersnød var historie velferd. I en langvarig krisesituasjon mister sosial nød med unntak av borgerkrigsrammede land i Afrika. Fra sitt mobiliseringspotensial og fører til apati heller enn 2003 til 2008 økte derimot andelen av underernærte men- engasjement. Det er først når krisen eskalerer til en nesker i verden fra 848 millioner til en milliard. I samme hungersnød at den har en sjokkeffekt som mobiliserer periode eskalerte de internasjonale matvareprisene på politisk. Krisen rammer da et bredt sjikt av samfunnet mais, hvete og ris. Faren for hungersnød var reell. og er en nyhet for media. I 2008 brøt det ut opptøyer i over 60 land. Blant annet i Mexico, Haiti, Thailand, Etiopia, Senegal, Mosambik Hungersnød i Malawi og på Filippinene tok folk til gatene og krevde lavere Malawi entret det nye årtusen med en hungersnød priser og ansvarlig matpolitikk. Selv om mange afrikan- i 2002. På det lokale språket chiChewa ble året kalt ske borgere engasjerte seg i matspørsmål, var det ingen chinkukuzi – året som ingen overlever. Det antas at tydelig sammenheng mellom kravet i gaten og velgernes mellom 47 000 og 85 000 mennesker av en befolkning preferanser på valgdagen. Illsinte demonstranter fylte på drøye 12 millioner mistet livet. Kun to år senere vant gatene i Johannesburg og Maputo. På valgdagen stemte kandidaten til regjeringspartiet presidentvalget. Demo- velgerne med overveldende flertall på regjeringspartiet. kratiske institusjoner forhindret ikke at krisen oppstod,

56 hubro. nr.1 ▶ 2011 gjenvalgt uansett: Malawis president Bingu Wa Mutharika ble gjenvalgt med overveldende flertall i 2009, etter at en ny jordbrukspolitikk gjorde suksess. Men selv i hungers- nødrammede land er matsikkerhet sjelden utslagsgivende på valgdagen. Foto: Felix Mponda/AFP

en paragraf i den malawiske konstitusjonen stilte ikke den sittende presidenten til gjenvalg. Han håndplukket en lettvekter innad i partiet, Bingu wa Mutharika, som presidentkandidat med den hensikt å styre landet fra kulissene. Mutharika vant valget med knapp margin, men ønsket ikke å være en nikkedukke. I 2005 brøt han med sitt moderparti og opprettet et nytt regjeringsparti – Det demokratiske folkeparti. men krisen fikk et etterspill som har gjort Malawi til President Mutharika hadde lav oppslutning i folket en mirakelhistorie. og liten støtte i parlamentet. Opposisjonen tvang frem Malawi er et jordbruksland der 77 prosent av arbeids- en ny jordbrukspolitikk. Universelle gjødselssubsidier styrken jobber i jordbruket. Etter frigjøringen på 60-tallet ble gjeninnført for at landet skulle bli selvforsynt med var statlig styring av økonomien brukt som middel av mat. Veiskillet fikk bred støtte innad i landet, mens diktatoren, President Hastings Kamuzu Banda, for å sentrale internasjonale aktører truet med boikott. Nye bygge opp eksportjordbruket og gjøre landet selvfor- allianser med Kina, bistandsbransjens nyorientering mot synt med mat. På syttitallet ble Malawi gjeldsslave. Det partnerskap og ønsket om en ny verdensomspennende internasjonale pengefondet og Verdensbanken krevde jordbruksrevolusjon gjorde den politiske kuvendingen nå liberalisering av økonomien for at landet skulle få mulig. Gjødselssubsidier ble en suksess. Malawi var netto gunstige nedbetalingsvilkår og nye lån. Regjeringspar- eksportør av mais i det internasjonale kriseåret 2008. tiet som tok over etter at ettpartistaten ble oppløst i I 2009 vant regjeringspartiet valget med overveldende 1994 la om den økonomiske politikken. Landet skulle flertall. De malawiske velgerne så ut til å elske den nye ikke lengre være selvforsynt med mais. Et kornlager jordbrukspolitikken - eller ville valget fått samme resultat til bruk i krisesituasjoner skulle være tilstrekkelig. All uavhengig av matpolitikken til regjeringen? subsidiering av jordbruket opphørte i 1996. Omleggingen av økonomien ble håndtert på en ek- Matkrise og regjeringskrise stremt kritikkverdig måte av den malawiske regjeringen. Selv om afrikanske land hjemsøkes av velferdskriser har Ekstern intervensjon fra bistandsbransjen og rådene nesten ingen regjeringsparti tatt hatten sin og gått som fra blant annet Det internasjonale pengefondet gjorde følge av lav valgoppslutning. Dette kan nærmest virke situasjonen enda verre. Hungersnød brøt ut uten at absurd dersom en tror at demokratiske institusjoner skal den lokale regjeringen eller internasjonale giverorga- ha konsekvenser for sosial velferd. Matsikkerhet er et nisasjoner reagerte. tema som opptar befolkningen i hungersnødsrammede land, men på valgdagen ser ikke dette temaet ut til å Ny gjødselspolitikk være utslagsgivende. Mange kan være uenig i regjerings Presidentvalget i 2004 var preget av manipulasjon, men matpolitikk, men velgerne kaster ikke regjeringen. År- den politiske kampen var åpen nok til at velgerne kunne saken til dette er både svak kvalitet på demokratiske ha straffet kandidaten fra regjeringspartiet. På grunn av institusjoner og for høy bistandsavhengighet.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 57 TEMA Vitenskapshistorie | Født forbryter

Født forbryter

Lenge før man fikk en vitenskapelig psykiatri i Norge, hadde man i rettsvesenet sakkyndige til å vurdere om de tiltalte var ved sine «fulle fem» i gjerningsøyeblikket. Men hva om formen på hodeskallen din forteller retten at du er en født forbryter?

Tekst Gudrun Urd Sylte

n dag i 1819 kastet en arbeider en psykiatri først fra 1855 da Gaustad Det kom- på et jernverk på Østlandet Asyl åpnet som første institusjon mer trolig en yngre kollega, en gutt, inn med en fast ansatt psykiater. Likevel fra vurde- Ei en smelteovn. Det var flere vitner ser man i rettspapirer fra tidlig 1800- ringen av til hendelsen, og ingen tvil om gjer- tall at man vurderer sinnstilstanden mannens ningsmann i drapet. Men var denne hos den anklagede når man skal tilstand, mannen strafferettslig tilregnelig? utmåle straff. mener På denne tiden fantes det ikke Smelteovnsmorderen fra 1819 ble Svein Atle noen psykiatriske institusjoner i ikke henrettet, selv om det på den Skålevåg, Norge. Man regner med at man har tiden var dødsstraff for drap i Norge. førsteama-

Det abnorme og det normale

Da psykologien som vitenskap vokste normale mennesket. logistudiet er sterkt bio- fram fra slutten av 1800-tallet av, kunne – På den andre siden har psykologi også logisk orientert, selv om forskjellen mellom psykologi og psykia- en rot i filosofihistorien. Hva er det å være psykologistudiet er langt bre- tri oppsummeres kort: Mens psykologien et menneske, et normalt menneske? Med dere enn psykiatristudiet. Mens handlet om det sunne sjelslivet, handlet dette spørsmålet har psykologi en lang his- psykiatri er en spesialisering innen psykiatrien om det abnorme sjelslivet. torie. Som profesjon er det likevel et etter- medisin, kan man i psykologistudiet På den ene siden har psykologien sine krigsfenomen i Norge, sier Svein Atle Skå- for eksempel bli utdannet i organisasjons- røtter i psykiatri. Psykiatrien begynner med levåg, førsteamanuensis i historie ved UiB. psykologi. Man retter seg mer mot hele å beskrive det avvikende mennesket, da I dag er det en glidende overgang mel- samfunnet. har man også et behov for å beskrive det lom klinisk psykologi og psykiatri. Psyko-

58 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Født forbryter

nuensis i mennesket hadde fri vilje og kunne skapelig. Dette er det man i dag kal- historie ved stå til ansvar for de handlingene ler den positivistiske tendensen som UiB. Skålevåg man gjorde. Men eksempelet over vokste fram på 1800-tallet. Denne har tidligere viser at det fantes unntak. Utover troen på vitenskapen gjennomsyret forsket på 1800-tallet ble de rettspsykiatriske mange områder i samfunnet, fra sykdomsbe- vurderingene gjort av personer med kunst og litteratur til medisin og grepet i psy- medisinsk kompetanse, likevel kan altså strafferett. kiatrihistorien vitenskapeligheten i vurderingene Italieneren Cesare Lombroso er og er nå i gang diskuteres. foregangsmannen for en retning med et for- – Det er pussig å lese rettspsy- innen den internasjonale strafferet- skingsprosjekt kiatriske vurderinger på 1800-tal- ten som tar vitenskapen opp i seg. I om straffens vi- let. Selv om man krevde medisinsk vitenskapens navn målte Lombroso tenskapeliggjøring. kompetanse fra dem som skulle hodeformer på kriminelle menn og Det vil si kravet foreta vurdering av tilregnelighet, kvinner. som vokste fram mot er det lite vitenskaplige begreper – Lombroso kom fram til at den slutten av 1800- tallet man vurderer de siktede ut fra. Det kriminelle er en bestemt biologisk om at strafferetten må er omtrentlige begrep man bruker, type, en form for rase. Dette mente ta vitenskaplige hensyn som for eksempel at tiltalte mangler han var et faktum som strafferetten innover seg når man skal «fornuftens brug», er «en underlig måtte ta hensyn til, sier Skålevåg. dømme en person til den kor- person» eller at forbrytelsen er utført Lombroso mente familieforhold rekte straff. under sinnsykdommens «tvingende var viktig. Men alle i familien behøv- makt», sier Skålevåg. de ikke å være av den kriminelle ty- Evolusjonsmessig tilbakeskritt Utover 1800-tallet var troen på pen .Han var darwinist, og så på den I strafferetten på begynnelsen av vitenskapen sterk. Det lå en prestisje kriminelle som et evolusjonsmessig 1800-tallet tok man utgangspunkt i at i det som kunne oppfattes som viten- tilbakeskritt. Lombroso skriver på

nr.1 ▶ 2011 hubro. 59 TEMA Vitenskapshistorie | Født forbryter

hodeskalle av William Miller, bilder av kriminelle i følge lomrosos l´homme criminel. begge hentet fra wikipedia commons.

den annen side også om geniet, som – Forvaring og sikringstraffer også var et utviklingsmessig anomali. ble oppfattet som noe progressivt Ibsen var for eksempel en slik, etter og nyskapende. Men de ubestemte hans oppfatning. straffene ble i liten grad brukt de første årene, i allefall til godt innpå Den fødte forbryter 1920-tallet, sier Skålevåg. I strafferetten fikk Lombrosos under- søkelser store konsekvenser. Det som Født sånn eller blitt sånn? følger av Lombrosos argument, er at Samtidig som Lombroso førte an den de som er biologisk bestemte til å bli positivistiske skolen i kriminologi forbrytere ikke kan bli bedre. Straf- som så på den kriminelle som en feretten måtte finne opp tiltak for bestemt biologisk type, utspilte det disse, det nyttet ikke med noen års seg også en debatt om arv og miljø i fengsel. Størrelsen på straffen måtte den europeiske kriminalvitenskapen. da tilpasses forbryteren i stedet for Det diskuteres om den kriminelle kriminelle hoder: Italieneren Cesare Lom- forbrytelsen. Forbryteren er en trus- handlingen var et utslag av sosiale broso ga i 1876 ut boken L´homme criminel/ Criminal man. Med boken begynner Lombroso sel mot samfunnet, en lommetyv forhold. Dette var et motsvar på en ny type forskning som ser på kriminelle kan da få livsvarig fengsel for det Lombrosos reduksjonistiske men- personer snarere enn den kriminelle handlin- han kan gjøre i fremtiden. neskesyn, som sier at noen er fødte gen. Foto: Wikipeidia Commons Dette resulterte i ubestemte straf- forbrytere og aldri kan bli bedre. fer og forvaring. I Norge ble sikring Ifølge Skålevåg er det imidlertid felles og forvaring innført i straffeloven for disse posisjonene en kritikk av av 1902. Dette var tidlig, men den strafferettens tidligere vekt på den praktiske betydningen av dette skal frie viljen. ikke overdrives, mener Skålevåg. Fra tidlig av i strafferetten anså Langt de fleste dømte fikk fortsatt man som sagt at mennesket hadde en tidsavgrenset straff. Lombroso og fri vilje. Men som historien fra jern- hans meningsfeller ønsket derimot verket på Østlandet vitner om, fan- at ubestemte straffer skulle være tes det unntak. Både i strafferetten regelen. og i psykiatrien hanskes man med

60 hubro. nr.1 ▶ 2011 Vitenskapshistorie | Født forbryter

Ulekker psykiatrihistorie

Da Gaustad Asyl åpnet dørene i Oslo i Det handler om sjokkbehandling, for innad i psykiatrien tar i stedet tak i psyko- 1855, fikk man det første statlige asylet for eksempel elektrosjokk og lobotomi, hvor logien og psykodynamikken i mennesket. sinnsyke. Dette tidspunktet er også regnet sistenevnte var i bruk i Norge frem til 1957. – Man får en polarisering mellom den som starttidspunktet for psykiatri som fag i I dag kan slik behandling virke uforståelig. somatiske psykiatrien og en retning med Norge. Etter Gaustad kom en ekspansjons- – Behandlinger med elektrosjokk og inspirasjon fra Freuds psykoanalyse. Denne periode i norsk psykiatri, der det fram til lignende har sine røtter i et dogme i psykia- antibevegelsen tar utgangspunkt i samta- Lier i 1926 ble bygget nye psykiatriske insi- trien fra 1800-tallet, der man mente at alle leterapi, og var delvis marxistisk inspirert. tusjoner rundt om i hele landet. psykiske lidelser har en forankring i krop- Det er ikke bare kroppen eller individet Men psykiatrihistorien har en eim av pen. Da må også virkemidlene rette seg som har et problem, men også samfunnet overgrep over seg. mot kroppen, sier Skålevåg. som har sosiale problem. Psykiatri kan med – Det er mye ulekkert i psykiatrihisto- Fra 1960-tallet ble denne type behand- dette forklares ut fra samfunnsforhold, sier rien. Man finner flere typer sjokkbehandlin- ling imidlertid sterkt kritisert innad i psy- Skålevåg. ger som er dramatiske inngrep i kroppen, kiatrien. Det var en type kritikk mot den sier Svein Atle Skålevåg, førsteamanuensis ortodokse psykiatrien om et reduksjonistisk i historie ved UiB. og materialistisk menneskesyn. Kritikerne

Fakta grunnleggende filosofiske problem som Hva er et menneske? Hva er en Psykiatrisk institusjonsoppbygging menneskelig handling? Og videre i • 1550: Dårekisten, et oppsamlingssted for utagerende hvilken grad er man ansvarlig for gale, gjerne i forbindelse med fengsler er kjent i norsk skrift fra ca. 1550, men kan være eldre. handlinger som blir gjort ved psykisk sykdom? • 1762: Første dollhus etablert i landet, i Bergen. Dollhuset Etterhvert som troen på viten- var gjerne en side- eller frittstående bygning tilknyttet en pleieanstalt, et hospitale, eller i tilknyting til et fattighus. skapen vinner fram utover 1800-tallet, med et syn der menneskelige • 1833: Bergen Bys sindsygehus (Mentalen), en mellomting mellom et dollhus og et moderne asyl. handlinger er forutbestemte, rokker man også ved spørsmålet om man er • 1848: Sinnsykeloven hever standarden i behandlingen av ansvarlig for de handlinger som er sinnsyke, skiller anstaltene tydelig fra fengslene og gav medisinerne enerett på intervensjon, diagnostosering og gjort. Det deterministiske mennes- behandling av mentalt avvik. kesynet fikk også konsekvenser for • 1855: Gaustad Asyl, Oslo (statsasyl), det første statlige hvordan man i samfunnet behandlet Pussig lesning: – 1800-tallets rettpsykiatri asylet for sinnsyke. Fra Gaustad i 1855 fram til 1926 får brukte begreper som at tiltalte «er en under- moralske problem som for eksempel man en ekspansjonsperiode der psykiatriske institusjoner lig person». Det er pussig å lese, sier første prostitusjon. Selv om det er moralsk blir bygd ut rundt om i landet. amanuensis Svein Atle Skålevåg. foto: uib galt, kan ikke de prostituerte noe • 1872: Rotvoll i Trondheim (statsasyl) for det. Hvordan skal man da møte • 1891: Neevengården, Bergen (fylkesregionalt). I dag: slike problem? Psykiatrisk divisjon ved Haukeland Universitetssjukehus, Særlig fra et religiøst ståsted ble fremdeles bli dømt til forvaring, som bedre kjent som Sandviken sykehus. et slikt forutbestemt menneskesyn en forsikring mot fremtidige forbry- • 1926: Lier i Buskerud vanskelig. I spørsmålet om frelse telser. I rettsaker i dagens Norge kan forutsetter man at mennesket selv psykiatere fremdeles få spørsmålet, Kilde: Svein Atle Skålevåg / Store norske leksikon / kan velge å bli kristen. hvor farlig er forbryteren om ti år? Wikipedia / Gunvald Hermundstad Psykiatriens historie I dag brukes både sosiale faktorer Dette er noe psykiatere naturlig nok og omkringliggende hendelser til vegrer seg for å svare på. å forklare en handling. I rettsalen finnes formildende omstendigheter. For alvorlige forbrytelser kan man

nr.1 ▶ 2011 hubro. 61 i mosen

Vakre og lokkende «Min elskede er som en rød, rød rose» skrev poeten Robert Burns. Men er det særlig smigrende å få vite at du ligner et insektlokkende kjønnsorgan?

Tekst Kjerstin Gjengedal illustrasjon TANK/jens

va er en blomst? Blomsten er snøen er smeltet om våren, mens som hos mange trær, blir som regel forplantningsorganet til plan- andre venter til seint på sesongen? vindbestøvet og trenger derfor ikke ten. De har gjerne både hunn- fargene. Men fargene vi ser, er ikke Hlige og hannlige kjønnsorganer. Det – To ting avgjør når plantene de samme som insektene ser. De muliggjør kryssbefruktning, det vil blomstrer. Det ene er biokjemi. Blom- ser for eksempel i det ultrafiolette si at det dannes frø med gener stringen er en reaksjon på daglengde området, og kan ofte se mønster i fra både morplanten og far- og temperatur, på samme måte som blomstene som ikke synes for oss. planten. Kryssbefruktning bjørkene blir gule om høsten fordi Fargestoffene i blomstene kan sikrer en genetisk spred- kortere daglengde og lavere tem- beskrives kjemisk, og grundige kje- ning som hjelper arten peratur setter i gang biokjemiske miske analyser av blomstenes far- å tilpasse seg forandrin- prosesser i trærne som forbereder gestoff kan være med på å karakte- ger, sier professor Dag Olav dem på vinteren. risere planten og hjelpe oss å forstå Øvstedal ved Bergen museum. Det andre er pollinering. Det å slektskapsforhold mellom planter. – Blomster har mange me- frakte pollen fra en blomst til en Duft har samme funksjon. In- kanismer for befrukt- annen gjøres som oftest av insekter. sekter reagerer på blomstenes duft, ning, men et Mange blomster kan bestøves av og duften er sammensatt av mange hoved- mange ulike insekter, men noen er kjemiske komponenter som igjen skille går avhengige av en bestemt bestøver, og kan beskrives utfra sin kjemiske mellom da må de blomstre når bestøveren struktur. Selv har jeg vært med på de som kan er aktiv. Her kan klimaendringene å studere en innvandret, forvillet befrukte seg får konsekvenser. Insekter våkner påskelilje her på Vestlandet, der vi selv, og de som tidligere når temperaturene stiger, oppdaget at hovedduftkomponenten trenger en an- mens blomstene, som også styres av var den samme som hos vår hjemlige nen, genetisk ulik daglengden, blomstrer til samme tid. liljekonvall. artsfrende for å bli Dermed kan insektene dø av mangel befruktet. Enkelte på næring før blomstene åpner seg, Hvordan påvirker menneskers kul- trenger ikke bestøv- og blomstene blir ikke bestøvet. tivering av blomster samspillet mel- ning i det hele tatt. lom plante og bestøver? Men ukjønnet formering har sin Hvorfor har mange blomster så flotte pris: De nye plantene blir genetiske farger? – Det kan ha stor påvirkning. kopier av morplanten, og det fører Kultiverte sorter har ikke villblom- til en utarming av den genetiske – Farger er en del av samspillet stenes tilpasning til bestøvere, og har variasjonen hos arten. mellom blomsten og bestøveren, de dessuten ofte en genetisk sammen- gir signal til insekter om at her er det setning som gjør formering vanske- Hvorfor blomstrer noen planter før nektar og pollen. Uanselige blomster, lig. Kultivarer må ofte formeres ved

62 hubro. nr.1 ▶ 2011 neste nummer:

Tema for neste nr.: Overbefolkning og naturen under press Avskoging under høge fjell I Nepal undersøker juristar, samfunnsvitarar og biologar effekten av ulike typar vern av skog i Himalayaområdet. Hubro har vore på reportasjereise. Foto: G Foto: udrun U udrun rd S rd ylte

stiklinger, eller de må håndpollineres. En kultivar som settes ut i naturen, vil sjelden klare seg til neste generasjon.

Det samme gjelder fruktsorter, og frukt Foto:Colourbox må derfor som regel podes.

Har vi mange villblomster på Vestlandet Lynnedslag i hodet sammenlignet med andre steder? Mange store idéer og tanker kommer som

– Det kommer an på hva en sam- aha-opplevelser. Men hvilke prosesser er i menlikner med, men Vestlandet er nok sving når noe plutselig går opp for oss? ikke så veldig artsrikt. Det har sammenheng med jordsmonnet, som består av

mye surt berg overdekket av myr og av G Foto:

lite næringsrik jord. Vi har en relativt U udrun kort geologisk historie, og etter siste istid rd S rd har plantene bare hatt omtrent 10 000 år ylte på seg til å vandre inn. De blomsterrike Fisk på skulebenken områdene er typisk tropiske områder, Åtferdsbiologane har både laks, kveite som Madagaskar, enkelte områder i og torsk i klasserommet. Sør-Amerika og i Asia. Områder som har vært uten nedising, er som regel veldig artsrike, og mange har et stort antall endemiske arter, altså arter som ikke finnes andre steder. Artsrikdommen påvirkes av to tren- der. Den ene er endringene i kulturlandskapet. Nå gror lyngheiene til, og Meld deg som abonnent slåtteengene ligger brakk, og de artene som hører med til kulturlandskapet, forsvinner. Samtidig innføres nye arter, du også! både med hensikt og ved tilfeldigheter. Få av disse klarer å etablere seg, men Send en epost til: [email protected] det er mulig at flere vil gjøre det etter hvert som klimaet blir varmere.

nr.1 ▶ 2011 hubro. 63 B-BLAD RETURADRESSE: Kommunikasjonsavdelingen Universitetet i Bergen Nygårdsgt. 5 N-5015 BERGEN f oto: i S to c kphoto Rasistisk vold på fremmarsj

Europa opplever stadig flere tilfeller av rasistisk motivert vold. Jussprofessor Gudrun Holgersen tror likevel ikke den gjennomsnittlige europeer har blitt

mer rasistisk. Tekst og Foto Walter N. Wehus

http://www.istockphoto.com/ Fakta yhetshøsten har – Det er tendenser til til muslimer. ECRI har ut- stock-photo-4848999-center- vært preget av flere økt vold i enkelte land, arbeidet en egen politisk of-attention.php Rasisme i Europa skyteepisoder mot men det dreier seg om anbefaling på hvordan • Motstand mot sigøynere og romfolk Ninnvandrere i Sverige. Like enkelte miljøer, ikke store man bekjemper rasisme er et akutt problem for flere før kom den årlige rap- deler av befolkningen, sier samtidig som man kjem- europeiske land, som fører både til porten fra Europarådets Holgersen. per mot terrorisme. sosial ekskludering og regelrette angrep og drap. kommisjon mot rasisme Hun forteller også at Holgersen er likevel og intoleranse (ECRI), som i tillegg til volden, er det klar på at dette ikke bare • Mange muslimer får livet påvirket av folks negative syn på dem, spe- Gudrun Holgersen. slo fast at den rasistiske også i mange land utbredt er en utvikling som går sielt i såkalte «verdidebatter». Et volden i Europa er på å uttale seg negativt om den ene veien. nytt problem er lover og lovforslag fremmarsj. etniske grupperinger. Ifølge – Det er mange tiltak spesielt rettet mot muslimer Professor Gudrun Hol- Holgersen er det en viss som har blitt satt i verk. • Konflikten i Gaza og finanskrisen gersen ved Juridisk fakultet sammenheng mellom det- Det er snakk om hva man har ført til en oppblussing av på Universitetet i Bergen te og oppblomstringen av kan gjøre for å fremme ev- jødehatet i Europa, med angrep er Norges representant i høyrepopulistiske partier. nen til å forstå og aksep- mot synagoger og jødiske gravplas- ECRI. Organet overvåker – Også krigen mot ter- tere hverandre. Da er det ser, fornektelse av Holocaust og konspirasjonsteorier. rasisme, diskriminering og ror bidrar til mer rasisme. informasjon, kampanjer, menneskerettigheter i Eu- Generelt i Europa ser vi åpne debatter og dialog roparådets medlemsland. at man tar større avstand som gjelder, sier hun. Kilde: ECRIs årsrapport