ERNST ORVIL En Bok Til 80-Årsdagen 12

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

ERNST ORVIL En bok til 80-årsdagen 12. april 1978 REDIGERT AV JOHAN FREDRIK GRØGAARD KJELL HEGGELUND JAN ERIK VOLD GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1978 Innhold TIL ERNST ORVIL Cecilie Løveid: Astrid Hjerternes Andersen: Hvor mye skal hun si? 38 Speilbilder 11 Hilsen fra Nationaltheatret 39 Eilif Armand: Arild Nyquist: Ord om Orvil 13 Ernesto, stadig svevende! 40 Johan Borgen: Arne Ruste: Om maur og menn 14 Det gamle hjertet er yngst i alt 41 Hans Breien: Simen Skjønsberg: Et dikt på veggen 16 En beretning. samt Liv Dommersnes: en reportasje. 43 Den sårbare 17 Odd Solumsmoen: Magli Elster: Hva skal vi gjøre med Orvil? 46 O Orvil Ernst 20 Eilif Straume: Kai Fjell: Ha det allikevel bra 48 Ernst Orvil og Fru Sylvia 22 Arild Stubhaug: Wenche Foss: Helsing til Ernst Orvil 50 Skriv mer! 24 Harald Sverdrup: Inger Hagerup: Jeg vil gjerne få gi deg en katt 51 «Mysende og uoppskaket» 25 Jan Erik Vold: Olav H. Hauge: Når svaret er gitt 53 Eg stoggar under lyktestolpen. 26 Einar Økland: Hans Heiberg: Som før 54 At vi ikke alle behøver være ens 27 Hans Henrik Holm: Kloder i barsel-vår 28 II Philip Houm: ERNST ORVIL Takk til en undringens mann 31 PÅ NÆRT HOLD Ellen Isefiær: Tre debutant-intervjuer 57 Uforglemmelig 33 Hjemme hos «Birgit»s forfatter 60 Rolf Jacobsen: Fra programheftet til Rødt lys, Poeten Ernst Orvil 34 Det Nye Teater, 1950 64 Per Olav Kaldestad: Jon Dørsjø: Alvorleg talt 36 Poesi og OrviFskap 66 Eldria Lunden: Rie Bistrup: Nesten, nølande dame 37 Alle paradokser passer på Orvil 69 Eilif Straume: IV Samtale med Ernst Orvil om et dikt 75 FIRE ESSAYS OM Jan Erik Vold:. ERNST ORVIL Med utsikt mot tusen graner 81 Johan Fredrik Grøgaard: Orvilismens triumf 141 Carl Fredrik Engelstad: III Dramatikeren Ernst Orvil 152 ARTIKLER OG Jan Erik Vold: ANMELDELSER Hva lenker seg til hva? 164 Eugenia Kielland: Kjell Heggelund: Birger 91 En slags ensomhet 180 Hans Heiberg: Geni? 92 V Johan Borgen: DIKT I DAGBLADET, 1950-77 Ernst Orvils nye roman 94 AV ERNST ORVIL Gunnar Larsen: Oslo-netter 195 Ernst Orvil som lyriker 97 Flicka 197 Aksel Sandemose: Jorden går omkring solen 198 Ernst Orvil 101 Piken i bilen , 199 Odd-Stein Anderssen: Vår .199 Lyrikeren Ernst Orvil 104 Gravemaskiner i Hegdehaugsveien 200 Niels Chr. Brøgger: Ikke nødvendig 202 Ernst Orvil: Rødt lys 108 Drøm 203 Finn Bø: Brød og ild 204 Ernst Orvil: Fru Sylvia 111 Havet 205 Ivan Malinovski: Tilbedelse 206 Frihedens forbandelse 115 Septemberfjell 207 Paal Brekke: Jonsokild 208 Nye dikt av Ernst Orvil 118 Augustdialog 210 Finn Carling: Sjokk 211 Faren stå i alle kvinner - 120 Pinsemorgen 212 Kjell Krogvig: Debatt , 213 Fra lek til storm 124 Muligheter 214 Paul Gjesdahl: Antistoffer 214 Ernst Orvils noveller 127 Bestrebelser 215 Philip Houm: Erkjennelse • 217 Den trofaste Orvil 129 Nei 218 Einar Økland: : Søppel 219 Ernst Orvil - poet 131 Natur og Kultur 220 Magli Elster: ... Hva så? 220 Menneskenes møtepunkt 134 Svindel 221 Simen Skjønsberg: Skjønsomhet i fjellet 222 Fordi dagene er hemmelige i oss 136 Status 223.

Copy Link

Recommended publications

Charlotte Barslund Has Translated Several Norwegian and Danish Writers, Including Jo Nesbø and Karin Fossum
Vigdis Hjorth (born 1959) is a Norwegian novelist whose work has been recognised by many prizes. She writes about the dilemmas of living in modern society; her characters struggle to come to terms with a rapidly changing world and to find a meaningful way to integrate with others and realise their own potential. In this novel she combines the political with the personal, as she also does in Snakk til meg (Talk To Me, 2010), about the problems of a long-distance intercultural relationship, and Leve Posthornet! (Long Live the Postal Service! 2012), which examines the clash between local, ‘people-friendly’ services and global corporations. Her latest novel, Arv og miljø (Inheritance and Environment, 2016), a searing account of sexual abuse, has aroused heated debate about the relationship between fiction and reality. Charlotte Barslund has translated several Norwegian and Danish writers, including Jo Nesbø and Karin Fossum. Her translation of Per Petterson’s I Curse the River of Time was shortlisted for the Independent 2011 Foreign Fiction award, and that of Carsten Jensen’s We, the Drowned was nominated for the 2016 International Dublin Literary Award. Some other books from Norvik Press Kjell Askildsen: A Sudden Liberating Thought (translated by Sverre Lyngstad) Jens Bjørneboe: Moment of Freedom (translated by Esther Greenleaf Mürer) Jens Bjørneboe: Powderhouse (translated by Esther Greenleaf Mürer) Jens Bjørneboe: The Silence (translated by Esther Greenleaf Mürer) Hans Børli: We Own the Forest and Other Poems (translated by Louis Muinzer)
[Show full text]
Lyrikk Boken • Norske Dikt Fra Bjerregaard Til Mehren • Utvalg Ved
lyrikk boken • norske dikt fra bjerregaard til mehre• n • i utvalg ved ivar havnevik den norske bokklubben INNHOLD Koll med Bilen 62 • Lokkende Toner 64 Henrik Anker Bjerregaard Andreas Munch Halfdan Svarte 13 Island 65 Aarstidernes Blomster 14 Paa Bibliotheket 65 Henrik Wergeland Jørgen Moe En Sommerqvel under Syringen . 16 • Fanitullen 67 Til Stella (II) 17 Den gamle Mester 68 • Eivindvig 19 Ungbirken 69 Til en ung Digter 19 Det befriede Europa 20 Ivar Aasen • Til en Gran 26 Haralds-Haugen 70 • Den graa Kappe 27 • Dan tyngste Sorg og Møda .... 71 Et gammelnorskt Herresæde .... 29 • Kunst og Skapnad 71 • Pigen paa Anatomikammeret ... 30 • Gamle Norig 72 Den norske Udvandrede i Brasilien 30 Dei gamle Fjelli 72 • Den første Sommerfugl 31 • Gamle Grendi 73 • Den første Gang 35 • Sumarkvelden 73 • Den første Omfavnelse 36 • Saknad 74 • Smukke Skyer 37 •Livet 74 • Efter Tidens Leilighed 38 Aasmund Olafsson Vinje •Mig Selv 38 • Den Særde 76 Dødningskallen 39 Tyteberet 76 Historikeren Munthes sorte Kat . 40 • Nationalitet 77 • Sandhedens Armée 41 •Vaaren 77 • Paa Sygelejet 42 • Gamle Moder 77 •FølgKaldet! 43 • Ved Rundarne 78 Paa Hospitalet, om Natten .... 47 • Langs ei Aa 78 • Anden Nat paa Hospitalet .... 47 • Hugbroten 78 Mulig Forvexling 48 • Atende til Antiken! 78 • Til Foraaret 48 Henrik Ibsen • Til min Gyldenlak 49 • Bergmanden 80 Den smukke Familie 49 • Borte! 81 Johan Sebastian Welhaven Påvidderne 81 • Bergens Stift 52 • Rimbrev til fru Heiberg ...... 86 Et rimbrev 89 Republikanerne 53 • Glaukos 54 Bjørnstjerne Bjørnson Den sidste Septemberdag 55 Træet 92 • En Vaarnat 56 •Havet 92 • Digtets Aand 56 Prinsessen 93 • Det omvendte Bæger 57 Stevnemødet 94 Asgaardsreien 58 • De norske studenters hilsen til • Den Salige 60 professor Welhaven 94 I Kivledal 60 • Mit Følge 95 DyreVaa 61 • Romsdalen 95 •Salme II 97 Per Sivle Kantate ved hundreårs-fæsten for •Vaar-V6n 133 «Norges Vel» 98 Haust 134 Tord Foleson 134 Arne Garborg • «Gøym meg, Mor!» 134 • Til deg, du Hei og bleike Myr ..
[Show full text]
Stjal Hansen Frå Nansen Bjørn Helland-Hansen Er Geofysens Far
2011 ● 18. årgang Magasin fra hubro. 1 Universitetet i Bergen Stjal Hansen frå Nansen BJØRN HELLAnd-HANSEN ER GEOFYSENS FAR. MEN DÅ HELLAnd-HANSEN VILLE FLYTTE TIL FRIDTJOF NANSEN I KRISTIANIA, SETTE STORTINGET EIN SToppAR FOR DET. VAKSINEN SOM DREPTE LÜBECKSKAndALEN: BERGENSKE KonRAD BIRkhAug STØTTET MAnnEN BAK TubERkuLOSEVAKSINEN VitskapLEG NYFreLst NÅR DEN VITSKAPLEGE GRunnvoLLEN RISTAR Når psykiateren selv blir syk s.28 Oppdrettsnæringen som kollapset s.36 Prostitusjon som arbeid s.50 Dobbel dose tran for økonomien s.44 forskeren skriver Ville flytte UiB ut av sentrum s.47 Tilbakeblikk Botanisk erotikk s.62 i mosen innhold nr.1 2011 Sjølv om UiB berre har ei 65 år lang historie som universitet, har forsking pågått mykje lengre ved for- løparen Bergen Museum. Ein tidleg rektor ved UiB, Ludvig Holm-Olsen, vart fornærma dersom storebror i Oslo vart omtala som landets einaste universitet. Bergen hadde jo store vitskapsmenn og kvinner. Av og til speler også flaks med. Kvifor flytta til dømes den allereie anerkjente vitskapsmannen Vilhelm Bjerknes til Bergen, ein by som ikkje ein gong hadde universitet? Då Vilhelm Bjerknes kom til Bergen Det var Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansen som saman henta den kommande meteorologistjerna til Bergen. side 15 Når den vitskaplege grunnvollen ristar side 22 Vaksineskandalen i Lübeck side Født forbryter 8 side 58 Skutt i filler Prostitusjon Legens kamp for Fotoreportasje: av poesien – eit medvite val egen diagnose Fioler på flyttefot side side side side 53 50 28 20 Palmettmotiv og Så kom joniske volutter sykdommen Torgalmenningen - en videre- For et par år siden var utvikling av europeisk arki- oppdrettsnæringen i tektur på 1930-tallet.
[Show full text]
Pensumlister Fordypningsemner I Litteratur, Nordisk 200- Og 300-Nivå, Våren 2005
Pensumlister fordypningsemner i litteratur, nordisk 200- og 300-nivå, våren 2005 På neste side følger pensumlister for de ulike fordypningsemnene i nordisk litteratur på 200- og 300-nivå. Våren 2005 tilbys kursene Biografi og Modernistisk lyrikk. Det er også mulig å bruke emnet ISL102 – Islandsk litteratur og samfunn (og ISL101 – Islandsk språk) som emner på 200-nivå i nordisk. Emnekoder som skal brukes ved oppmelding for 200-nivå: NOLI208: Eksamensformen er semesteroppgave + muntlig eksamen NOLI209: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NB: Studenter på 200-nivå må skrive minst én semesteroppgave. Eksamen i det ene emnet må skrives på bokmål, eksamen i det andre må skrives på nynorsk. Emnekoder som skal brukes ved oppmelding for 300-nivå: NOLI308: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NOLI309: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NB: Studenter på 300-nivå må ta minst én skriftlig eksamen på motsatt målform av den målformen som skal brukes i masteroppgaven. NOLI208/209/308/309 - Biografi Fordypningsemne i nordisk litteratur våren 2005 Faglærere: Jan Inge Sørbø og Per Meldahl. Foreløpig pensumliste: 1.Teori og klassiske eksempler: Marianne Egeland: Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre, Oslo 2000. Klassisk teori/eksempler: Gresk: Aristoteles, Menander Rhetor, Xenophon, Plutarchos, Romersk: Cicero, Svetonius,
[Show full text]
Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
[Show full text]
AASTA MARIE BJORVAND BJØRKØY and STÅLE DINGSTAD: Litterære Kretsløp
Scandinavica Vol 57 No 2 2018 AASTA MARIE BJORVAND BJØRKØY AND STÅLE DINGSTAD: Litterære kretsløp. Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo. Dreyers forlag, Oslo 2017. Pp. 583. ISBN: 978-82-8265-177-6. The aim of this substantial volume, as the authors claim on the back cover, is to examine canonical works of Norwegian literature from an unusual perspective; whilst traditional literary histories have concentrated on the stories in books, they are focusing on the stories about books. Attention will be devoted to the writing, publishing, distribution, readership and critical reception of the works, and their subsequent evolution through revisions, cuts, additions, censorship, translation and adaptation. This is an ambitious undertaking, and might indeed be called something of an overstatement, for this is not a literary history, but a series of case studies of individual authors. It does not trace the broad outlines of literary development and the position of each writer within that framework. What it does very effectively, on the other hand, is to present illuminating analyses of the ways in which central writers have been involved with all the machinery of book production. Ståle Dingstad is the author of the first half of the volume, which deals with the nineteenth century and has chapters on Maurits Hansen, Asbjørnsen and Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne 94 Scandinavica Vol 57 No 2 2018 Garborg, Amalie Skram and Knut Hamsun; Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy has written the second half about the twentieth century, with case studies of Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Thorbjørn Egner, Olav H.
[Show full text]
Program 2017
ILLUSTRASJON: KIM HIORTØY • DESIGN: BLÆST DESIGN • TRYKK GRØSET • STEMNINGSBILDER: FESTIVALENS FOTOGRUPPE INNHOLD Høydepunkter 2 t irsdag 30. mai 14 Onsdag 31. mai 20 To rsdag 1. juni 42 Fredag 2. juni 66 Lørdag 3. juni 86 s øndag 4. juni 100 s eminar 108 u tstiLLinger 111 praktisk inFO 115 FOtOkreditering 116 samarbeidspartnere 117 medvirkende 118 kart 120 HØYDEPUNKTER NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 30. MAI 31. MAI 1. JUNI 2. JUNI 3. JUNI 4. JUNI DIN FESTIVAL Norsk Litteraturfestival er Nordens største og Penguin kåret oss nylig til en av de 20 beste litteraturfestivalene i verden! Festivalen gir et unikt overblikk over hva som rører seg i litteraturen akkurat nå. Mer enn 300 SAMFUNNSENGA- forfattere står på scenen. Om du er interessert i SJERT KRIM samfunnsdebatt, poesi eller krim, romaner eller litterær sakprosa; på Lillehammer møter du Den nordiske kriminallittera- et bredt utvalg norske og nordiske forfattere, turen holder høy kvalitet og er sammen med noen av de beste forfatterne fra populær som aldri før. Hvordan hele verden. Vi har invitert forfattere som kan kan det ha seg at vår trygge del bidra til akkurat de samtalene, debattene, av verden, med lav kriminalsta- refleksjonene og kunstopplevelsene vi ønsker tistikk, har blitt et så vellykket at festivalen skal romme. utgangspunkt for å beskrive menneskesinnets irrganger og Noe av det vi har valgt å fokusere på i årets fes- miljøer som bringer svake sjeler tival er indisk litteratur, nasjonalisme, den nor- inn på kriminelle løpebaner? diske litteraturen og såkalt «nature writing». Svenske Johan Theorin og de Vi gleder oss også til å feire Pegasus, festivalens norske krimforfatterne Torkil barne- og ungdomsprogram, som er 10 år i år.
[Show full text]
Frå Tørkhuset Til Stekkstad
Fra Tørkhuset til Stiklestad. Skrevet av Fredrik Okkenhaug, 72 år i 2013 1 Tankekors til å fundere over. Hvordan oppstår et tankekors? Når helt uventa og nye tanker slår inn med stor tyngde, kanskje? Annerledes enn vanlige, konvergente tankerekker. Tenk forma av et kors! Jeg funderer over hvordan tilfeldigheter i enkelte saker kan påvirke og til dels styre ei utvikling: Hvordan kan ekstrem fattigdom til slutt resultere i noe helt annet, uventa og noe fundamentalt nytt? Noe som kan kalles en rikdom? Bare gjennom en fantasi og ei tankerekke, kanskje? Nei, ikke bare det. Det er min erfaring og mitt resonnement i så måte jeg vil skrive om: Brødrene Louis og Elliot Kvalstad Louis og Elliot Kvalstad var tvillinger. De kom til Tørkhuset og fikk se det i 1933, altså for 80 år siden, nå i 2013. Pappa Paul ble kjent med dem i bygdeungdomsmiljøet omkring Bondeheimen da han gikk på musikkonservatoriet i Oslo og inviterte dem til besøk på Okkenhaug. Louis og Elliot var svært fattige unge kunstnere med bakgrunn i små og enkle kår i Skage i Overhalla. Den ene, Louis, var primært lyriker, den andre, Elliot, var maler. De var kunststudenter og søkte lykke i Oslo på Kunstakademiet. Fornavna deres har sannsynligvis sammenheng med at far deres hadde vært farmer i USA i en del år. Elliot og Luis var husløse. Et hus til tørking av korn lå et par hundre meter fra gården. Kornet ble tørka her før maling og kverning. Huset var helt falleferdig og oppråtna, etter at det i lang tid ikke hadde vært i bruk.
[Show full text]
32525 Norsk Litteratur Bak Muren
Norsk litteratur bak muren Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951–1990) Benedikt Jager Norsk litteratur bak muren Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951–1990) Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-321-0226-6 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving: Type-it AS, Trondheim 2014 Omslagsdesign ved forlaget Utgivelsen er støttet av Fritt Ord og Norges forskningsråd. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Innhold Forord............................................................................................................ 7 1. Innledning................................................................................................. 11 2. Rammebetingelser.................................................................................... 17 2.1. Sensuren – overvunnet eller altomfattende?.................................................. 17 2.2. En føydalstat i det 20. århundre? ................................................................ 26 2.3. Kort riss av den østtyske kulturpolitikken fra 1949 til 1990 ............................. 31 2.4. Rammebetingelser for bokproduksjon i DDR fra 1963.................................... 45 3. Norsk litteratur i DDR ............................................................................
[Show full text]
MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
[Show full text]
'Profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'i4-I5 Za.Åna.-NR.4-1966
NILS TRESCHOWS HUS TLF 466aOO 'profi UNIVERSITETET I OSLO LINJE 92O I BLINDERN ONSDAG'I4-I5 za.Åna.-NR.4-1966 t UTKOMMER 2 GANGER I Høsr- oc 3 cANGER r vÅnsEMESTRET. ABONNEMENTSPRIS KR. lO.OO POSTGIROKONTO A5O7 - BANKGIRO NR.4407 151 163. FORRETNINGSFØRER: I REDAKSJONEN: CHRISTIAN BØRS LIND TOR OBRESTAD (ANSV. RED.) ESPEN HAI\VARDSHOLM PAAL-HELGE HAUGEN (RED. aIøøI OTTO HOMLUNG DAG SOLSTAD JAN ERIK VOLD EINAR ØKLAND DEN FARLEGE POETEN (N. c.) OLAV H. HAUGE EINAR ØKLAND SIDE EIT MØTE MED OLAV H. HAUGE JoHAN TUFTELAND SIDE 7 FIRE DIKT OLAV H. HAUGE SIDE OLAV H. HAUGES DIKTING TOR OBRESTAD SIDE 1I JAN ERIK VOLD HANS BOIJ DIKT ELDRID LUNDEN EINAR ØKLAND CARL FREDERIK PRYTZ SIDE 1A DIKT OG VIETNAM JAN ERIK VOLD stDE 24 IRENE LE HEGARAT DI KT EVA GUNDERSEN SIDE 32 ET OPPGJØR MED FREMMEDGJØRELSE TRE KORTE DIKT NOEL COBB SIDE 34 JAN LrNDrncÅno INGVAR MOE SIDE 38 FINN STRØMSTED BOKMELDINGER SIDE 41 Dette nummeret er for ein stor del vigd lyrikken. Bokmeldingone er sentrert om hqustens nye norske diktsomlingor, somstundes med ot vi prentor ein del nye, dikt ov yngre nordiske lyrikoror. Vi kiem også i delte nummeret med ein breid preseniosion ov ein norsk dikior som synest å vere mykie mindre påokto enn hon fortener, nemleg Olov H. Houge. I ei årrekkie hor hon stdtt for eit diupt originolt og olltid uroqnde forfottorskop som hittil nddde sitt høgdepunkt i diktsomlingo «På ørnetuvq» il96l, ei bok som hon elles fekk Norsk kritikerlogs pris for. John Tuftelond skriv om sine inntrykk frå eit møte med Houge, og i ein giennomgongsortikkel tek Tor Obrestod opp sentrole motivkrinsor og utviklings- liner i Houges forfottorskop.
[Show full text]
1111111111111111111 • Lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 Øø 11101111 111101Iøø • 1111110
II 11110111 1111111 111111111• 111Ull 1111111016111111 øøøøø • 1111111111111111111 ø ø#0111 ij øøøø 1~111 ø• • •øIIIIOWOIO 5 111111• 11101 • lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 øø 11101111 111101Iøø • 1111110 ••• I •• •101 øøø Ofi • øø ÅRSMELDING 01~10 I 10 NORSK KULTURRÅD INNLEIING ET KULTURELT KORTBANENETT - AV JON BING INNKJØPSORDNINGENE - AV OLE JACOB BULL LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 ARKITEKTUR 20 KULTURBYGG 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIUM OG NY TEKNOLOGI 26 KULTUR GIR HELSE 28 MOSAIKK 30 ANDRE FORMÅL 33 UTGREIING 34 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGÅVER 36 FRÅSEGNER 38 KONFERANSAR 39 PRISAR 40 KONTAKT MED ANDRE ORGAN 41 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 42 RÅD, UTVAL OG ADMINISTRASJON 43 DISPONERING AV FONDET 46 LISTE OVER INNKJØP OG LØYVINGAR 47 PUBLIKASJONER 65 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kul- turvernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet forvaltar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål, og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei nær 3 000 søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv meiner det er behov for innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget. Rådet består ho- vudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som leier rådet. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, musikk, biletkunst og kunsthandverk, scene- kunst, barne- og ungdomskultur, kulturvern, arkitektur og kulturbygg.
[Show full text]